Cecilie H. von Quillfeldt. Seminar om særlig verdifulle og sårbare områder 26. september 2018

Transkript

1 Cecilie H. von Quillfeldt Seminar om særlig verdifulle og sårbare områder 26. september 2018

2 Marine verdier Sårbarhet Kriterier Utfordringer Veien videre Bilder: C. von Quillfeldt

3 MARINE VERDIER

4 Art Arter som gjennomfører hele livssyklusen i havet og arter som kan ha tilhold i kortere eller lenger tid på land/sjøis, men som er avhengig av havet i forbindelse med fødeopptak, migrasjon osv. Alle trofiske nivåer Encellete og flercellete organismer Foto: HI Foto: C. von Quillfeldt Foto: NP

5 Spesielle naturtyper, f.eks. Spesielt artsrike Spesielle fysiske eller kjemiske forhold særegne biologiske samfunn Spesielt hensynskrevende arter Spesielle bestander (populasjoner) Spesielt utsatt for menneskelig aktivitet og påvirkning C. von Quillfeldt B. Gulliksen Underissamfunn C. von Quillfeldt C. von Quillfeldt

6 Asteroidea Scyphozoa Malacostraca Anthozoa Amphipod Paramphithoe hystrix Crossaster papposus Gastropoda Haliclystus auricola Andre grupper Osteichthyes Clione limacina Demospongia Gymnelus retrodorsalis Ophiuroidea Arctic lumpsucker (Eumicrotremus spinosus) Hormanthia nodosa Crinoidea Haliclona sp. Ophiura sp., Ophiocten sp. Gorgonocephalus sp. Family Axinellidae Bilder: B. Gulliksen & E. Svensen Heliometra glacialis

7 Representasjon Biologisk mangfold Biologisk produksjon Kobling: marint terrestrisk Uberørthet Særegenhet og/eller sjeldenhet Økonomisk betydning Sosial betydning Vitenskapelig verdi Pedagogisk verdi Tilgjengelighet Internasjonal og/eller nasjonal verdi

8 Transport av energi fra sjø til land Hekkeområder Produksjon i innsjøer Fuglefjell: Tilhold for fjellrev Kadavre og ringselunger: ernæring for fjellrev i enkelte områder Næringskrevende plantesamfunn Gjess Foto: H. Strøm Ungekasting Hårfelling Hiområder Foto: E. Fuglei Kilde: Born & Böcher (2001)

9 Område med åpent vann omgitt av is Viktige faktorer Strøm, tidevannsfluktuasjoner, vind, oppvelling osv. Åpne hele eller deler av året Beite- og overvintringsområde Satellittbilde som viser den store kystpolynien i Storfjorden og flere mindre semipermanente polynier langs kysten og i fjorder på Svalbard, våren 2002 (Kilde: J. Descloitres, MODIS Rapid Response Team, NASA/GSFC).

10 Livshistorisk viktige områder Gyte-/føde-/rugeområder Oppvekstområder Beiteområder Overvintringsområder Myteområder Strøm Kilde: Strøm et al et al. (2010)

11 Fysisk miljø kan forårsake egenskaper i verdifulle områder, f.eks. Oseanografiske/topografiske spesielle områder Frontsystemer Strømsterke områder Fjorder og poller Retensjonsområder Fjæresonen Fronter og vannmassefordeling i Barentshavet. Fra: Ozhigin et al Omtalt nærmere i Polarfrontrapporten.

12 Internasjonale prosesser, f.eks.: IUCN Arktisk Råd OSPAR

13 The Arctic Ice habitat - multiyear ice, seasonal ice and- marginal ice zone (North-East Atlantic) Uniqueness or rarity (High) Special importance for life-history stages of species (High) Importance for threatened, endangered or declining species and/or habitats (Some) Vulnerability, fragility, sensitivity, or slow recovery (High) Biological productivity (not evaluated) Biological diversity (not evaluated) Arctic Regional Workshop March 2014

14 CBD EBSA-kriterier 6 (Productivity) 7 (Vulnerability, productivity) 8 (Productivty, Diversity) 9 (Vulnerability, Productivity) 10 (Productivity, Diversity) 17 (Productivity, Diversity) Kilde: Speer & Laughlin (2011 )

15 Sensitive areas to oil spill and disturbances Critical habitat, spawning/breeding area, naturalness, fragility IMO(International Maritime Organization) s PSSA (Particularly Sensitive Sea Areas)Criteria Barentshavet LME (Large Marine Ecosystem) Kilde: Skjoldal et al. (2013)

16 OSPAR Kriterier, bl.a. truete habitater, arter som trenger spesiell beskyttelse av andre årsaker, biologisk diversitet, representativitet, sårbarhet, grad av naturtilstand 17. februar 2016 OSPAR: 444 MPA totalt enkeltland + internasjonalt farvann Norge:15 MPA totalt km2 Innenfor 3 nm: , innenfor 12 nm: Andel av areal i norske farvann: 4.03 %, andel areal av MPA i OSPAR 25, 2% Kart: Miljødirektoratet, 2011

17 Nasjonale prosesser, f.eks.: Rødliste for arter Rødliste for naturtyper Natur i Norge Marin verneplan

18 Rødlistearter Arter som på en eller annen måte er truet av utryddelse eller utsatt for betydelig reduksjon Norsk Rødliste: oppdatert Ansvarsarter Arter som bare forekommer i Norge eller Norden, eller minst 25 % av den europeiske bestanden forekommer i Norge, eller de står på europeiske eller globale rødlister Stellerand er en ansvarsart. Foto: Jan Ove Bustnes

19 Utgangspunkt: Definisjonen av naturtype i naturmangfoldloven (vedtatt i 2009) Naturtype: Defineres på grunnlag av plante- og dyreliv + miljøfaktorer Rettesnor: Skal fange opp variasjon i artssammensetning for flest mulig organismegrupper og variasjonen langs miljøfaktorene som bestemmer variasjonen i artssammensetning Dekker: alle områder under norsk suverenitet, inkludert havområdene og Svalbard og Jan Mayen Dyphav (Kilde: MAREANO)

20 NiN nivå MAREANO kartleggingsområder LANDSKAP NATURSYSTEM EGGAKANTEN TROMSØFLAKET TROMS II NORDLAND VII Kontinentalskråning Fjord- og dallandskap Korallskogsbunn Fast afotisk saltvannsbunn Mellomfast afotisk saltvannsbunn Løs afotisk saltvannsbunn Kald havkildebunn Løs afotisk saltvannsbunn Hardbunnskorallskog Bløtbunnskorallskog Konsoliderte sedimenter Grusbunn med blomkålkoraller Jevn dyphavsleireskråning Hardbunnskorallskog Hardbunnskorallskog Konsoliderte sedimenter Jevn dyphavsleireskråning Konsoliderte sedimenter Grusbunn med blomkålkoraller Jevn dyphavsleireskråning Sjøfjærbunn Sjøfjærbunn Sjøfjærbunn Kald havkildebunn Sjøfjærbunn Sjøfjærbunn Sjøfjærbunn Dypt sokkelbasseng med leire Korallrevbunn Korallrev Korallrev Korallskogsbunn Hardbunnskorallskog Hardbunnskorallskog Fast afotisk Morenerygger Morenerygger Morenerygger Morenerygger Slettelandskap saltvannsbunn Morene blokkbunn Morene blokkbunn Mellomfast afotisk saltvannsbunn Løs afotisk saltvannsbunn Grusig sand Grusig sand Grusig sand Grusig sand Steinete bunn Steinete bunn Steinete bunn Steinete bunn Svampspikelbunn Svampspikelbunn Svampspikelbunn Svampspikelbunn Sand på slett bunn Sand på slett bunn Sand på slett bunn Sand på slett bunn Annen fast eufotisk saltvannsbunn Morene blokkbunn Morene blokkbunn Steinområder med medusahode (Gorgonocephalus sp.)

21 Kategoriene som benyttes for å indikere sannsynlighet for at en naturtype forsvinner fra Norge er i utgangspunkt de samme som for arter (EX, RE, CR, EN, VU, NT, DD) Oppdatert rødliste for naturtyper forventes i november Nordsjøen/Skagerrak Dypvannsområder: Korallrev (VU), Kald havkildebunn (DD), Korallskogbunn (NT) Grunne områder: Fjord (DD), Kalkalgebunn (DD), Kil (DD), sukkertareskog Nordsjøen (VU), Sukkertareskog Skagerrak (EN) Norskehavet Dypvannsområder: Korallrev (VU), Kald havkildebunn (DD), Muddervulkan-bunn (VU), Varm havkildebunn (NT), Korallskogbunn (NT) Grunne områder: Fjord (DD), Kil (DD), Tareskogbunn (NT), Kalkalgebunn (DD) Barentshavet Dypvannsområder: Korallrev (VU), Kald havkildebunn (DD), Korallskogbunn (NT), Grisehalekorallbunn (VU) Grunne områder: Fjord (DD), Kil (DD), Tareskogbunn (NT), Kalkalgebunn (DD) Polhavet Dypvannsområder: Kald havkildebunn (DD), Varm havkildebunn (NT)

22 Kilde: MAREANO

23 Et rådgivende utvalg har levert tilrådninger hvor det er anbefalt 36 områder langs kysten som i første omgang vurderes i arbeidet med marint vern. Noen av områdene er vernet, mens det for andre områder pågår en planprosess.

24 SÅRBARHET

25 Fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper varierer fra område til område Et område er sjeldent like sårbart gjennom hele året Et område er sjeldent like sårbart overfor alle typer av påvirkning Bambuskorallen Isidella lofotensis kandidat til ansvarsart i Norge (Kilde: MAREANO/HI) Ulike arter i et område har ulik sårbarhet Når man skal identifisere sårbare områder, er det derfor viktig å definere hva området er sårbart i forhold til. Effekt av påvirkning Hornkorallen grisehalekorall (Radicipes sp.) kandidat til ansvarsart i Norge (Kilde: MAREANO/HI)

26 Stor konsentrasjon av individer Antall individer innenfor et område påvirker sårbarhet Nærings-, hvile-, myteområder Kaste- og hårfellingsområder H. Strøm Atferd og populasjonsdynamikk Arter som kan unnvike ugunstige betingelser minst berørt Tid på sjøen i forb. med beiting og myting Fastsittende/bevegelige dyr Fastsittende dyr spesielt sårbare i forhold til klimaendringer, forurensning og enkelte typer av fiskeredskap Isolasjon Fjær og pels mer sårbart i forh. til olje enn Spekk hos hval B. Gulliksen & E. Svensen (2004) C.H. von Quillfeldt Diett Variert kontra spesialisering Nøkkelarter Betydelig påvirket kan berøre hele økosystemet H. Hop H. Strøm

27 Alder Sårbarhet varierer med alder Generelt: unge stadier mest sårbare Immune, nerve- og ensymsystemene utvikles Livshistorie Livslengde Kjønnsalder Reproduksjonsrate Migrasjon Stedbunden/inn og ut av omr. Grense for utbredelse Ofte mer sårbar nær grensen Særegen artssammensetning og/eller spesielt høy diversitet E.N. Hegseth Kit & Christian, NP H. Hop Kit & Christian, NP D. Vongraven Kit & Christian, NP Rødlistearter Arter m. spesielt krav til beskyttelse E. Svensen J. O. Bustnes

28 Utfordringer

29 Faglig grunnlag med lignende tilnærming og de samme kriteriene, men informasjonen er brukt noe ulikt i forvaltningsplanene Barentshavet: ikke alle verdifulle områder, men kun de særlig verdifulle Totalt 18 områder som er særlig viktige ut fra hele kriteriesettet. Fire områder de viktigste for biologisk produksjon og biologisk mangfold. Eventuelle negative påvirkninger på disse områdene vil kunne ha en betydelig og langvarig negativ effekt på hele området Lofoten Barentshavet. Norskehavet, Nordsjøen/Skagerak: samme områder som i faglig grunnlag

30 Økologiske interaksjoner byttedyr, predatorer og konkurrenter,nedbrytere og energiomsetterne lavt i de trofiske nivå Fødeopptak/energioverføring Utbredelse Sårbarhet effekt av påvirkning Enkel og samlet påvirkning Motstandsdyktig ift til endringer Miljøforholdenes betydning Variasjoner: naturlige og menneskeskapte

31 Fysiske faktorer Volumvarmetransport Isforhold Vind Skyer Lys Næringssalter Biologiske faktorer Primærproduksjon Byttedyr Predatorer Betydning for å skille naturlige og menneskeskapte variasjoner Utbredelse av lodde varmt/kaldt år Dyreplankton horisontal fordeling Kilde: HI

32 Egg Larver Yngel 0-gruppe Voksen Føyn et al. (2002)

33 Fiskebestand variabel størrelse i konstant forandring som følge av påvirkning av ulike faktorer (Born & Böcher 2001)

34 1. kvartal kvartal kvartal kvartal 2001

35 Ulike komponenter Typer av utslipp Spredningsveier Utvinning/skipstrafikk Uhell Regulære utslipp

36 Kunnskapsinnhenting

37 Oversikt over områder der data er innsamlet i felt Produkter, bl.a. Biotopkart Sårbare naturtyper Miljøgifter Trålspor Søppel på havbunnen Prioritering: Særlig verdifulle og sårbare områder Effekt av fiskeri Klimapåvirkning Utfordring: Umulig å ha full flatedekning Lys grønn farge: data fra multistråleekkolodd, røde og svarte prikker: prøvetaking for biologi, geologi og kjemi. Kilde: MAREANO

38 Resultater fra MAREANOs analyser av sammenhenger mellom landskap og fauna utgjør et viktig grunnlag i videre utvikling av typeinndeling Også bidrag til økt kunnskap om økologiske funksjoner og modellering Ulike dybdesoner med tilhørende miljø og fauna. Forekomsten av sjøliljer, sjøfjær og hydroider er potensielt gode indikatorer for bunnsamfunnene i ulike dybdesoner og landskap (Kilde: MAREANO/HFB fellesrapport (2010))

39 Nøkkellokaliteter i SEAPOP Seapop Er et helhetlig og langsiktig overvåkings- og kartleggingsprogram for norske sjøfugler. Seatrack Kartlegging av sjøfuglenes arealbruk utenfor hekkesesong. Symbolfargene viser hvordan lokalitetene representerer ulike havområder; det nordlige Barentshavet (mørkeblå), det sørlige Barentshavet (lyseblå), Norskehavet (grønne), Nordsjøen (oransje) og Skagerrak (røde).

40 Viktig Sikre info fra alle relevante aktører (nasjonale og internasjonale) Utfordring Sikre finansiering for aktører som ikke er pålagt ansvar i forb. med forvaltning Sikre økt støtte for forvaltningsrettet forskning og overvåking i bl.a. Forskningsrådet Øremerkede midler fra departementene?

41 Må synliggjøre hvordan kunnskapshull påvirker vurderinger som gjøres Hva kreves for å tette hullet? Prioritering: kort sikt/lang sikt Foto: R. Barrett

42 STATUS OG VEIEN VIDERE

43 Verdi og sårbarhet i opprinnelig beskrivelse Verdi og sårbarhet i forb. med oppdateringer Fokus på endring En del på verdi per 2018 Fokus på endring Noe på sårbarhet per 2018 Fokus på endring Særskilte utredninger på iskantsonen (2017) og polarfronten (2018) på oppdrag fra Faglig forum

44 Verdi 2005 Endring verdi 2010 Endring verdi 2018 Benthos Plankton Fisk Sjøfugl Sjøpattedyr Påvirkning/trusler/sårbarhet 2005 Endring påvirkning/trusler/sårbarhet 2010 Endring påvirkning/trusler/sårbarhet 2018 Benthos Plankton Fisk Sjøfugl Sjøpattedyr Tilleggsinformasjon Vernestatus Kunnskapskull

45 Diskusjon av overlappende SVOer, særlig i Svalbardområdet hvor tre SVOer overlapper, men også overlapp mellom havområdene. Behov/ikke behov og grunnlag for å endre eventuelle grenser. Behov for å foreslå nye områder i ett eller flere av havområdene.

46 Takk for oppmerksomheten! Foto: C.H. von Quillfeldt