MAGASINET Nr Alle kommuner: Støtt FNs atomvåpenforbud! Norske satelitter: Inn i stormaktskrig

Transkript

1 MAGASINET Nr Alle kommuner: Støtt FNs atomvåpenforbud! Norske satelitter: Inn i stormaktskrig En verdensorden forvitrer: Folkeretten settes til side Trident Juncture: Demonstrasjoner mot økt atomfare

2 Leder Hvis du ikke er imot atomvåpen, så er du for atomvåpen. Våpnene er her. De truer oss hver dag. Hver dag til det ikke finnes ett våpen igjen i hele verden. Noen land har atomvåpen for å trygge vår sikkerhet med avskrekking. Hva betyr avskrekking? Det betyr å true. Det ene landet truer det andre. De er begge bevæpnet for masseutslettelse. Sikrer det freden? Vi må avsløre språket som tilslører virkeligheten. Vi må tørre å spørre, avsløre sannheten. Tørre å se. Ikke la oss forlede til å se bort i avmakt og ignoranse. Vi skal ikke finne oss i at ansvarlige politikere ikke forteller hele sannheten. Derfor forteller vi i dette nummeret av Magasinet at regjeringen kanskje ikke har fortalt hele sannheten om de norske satellittene som kan komme til å bli et farlig militært mål i en stormaktskrig. Risikoen for atomkrig er blitt større enn noen gang. Du har rett til å leve et fredelig liv uten atomtrussel, sa ICAN-sjefen Beatrice Fihn på sin snarvisitt i Oslo i høst for å dytte framover støtten til FNs Forbudstraktat. Det trengs mye dytting og opplysningsarbeid. Leder for Stortingets Utenriks- og forsvarskomite, Anniken Huitfeldt (Ap) sier til Klassekampen at hun ikke kan støtte FNs atomvåpenforbud «i sin nåværende form» som eneste NATO-land. Hun vil heller finne en måte å slutte seg til på med «forbehold om for eksempel bare å bruke atomvåpen ved gjengjeldelse, ikke førstebruk.» - Debatten om FN-forbudet har polarisert debatten, sa Utenriksministeren i Stortinget. Hva mente hun? Mente hun at debatt og ulike meninger om atomforbudet ikke er bra? Er det derfor regjeringen har kutta ut bevilgninger til opplysningsarbeid for fred, men foreslår å bevilge 59.5 millioner kroner til opplysningsarbeid for forsvar? I skrivende stund ser det ut til at Krf i budsjettforliket med regjeringen har fått til en særskilt støtte til noen fredsorganisasjoner, deriblant Nei til Atomvåpen på 6 millioner på deling. Opposisjonspartiene har lagt inn større støtteforslag. Vi tar imot med stor takk og håper at støtte til fredsarbeid vil stå seg i drakampen om regjeringsmakt. Med atomvåpen i høy beredskap, kun et tastetrykk unna og nok sprengkraft til å utslette alt liv på jorda, - og mangel på kontrollerende avtaler, er faren for en atomkrig overhengende. Sverre Lodgaard trekker i sin artikkel fram sitatet fra Palmekommisjonen fra «At i den kjernefysiske tidsalder er sikkerhet noe vi må bygge sammen med våre motparter. Det er ikke noe vi kan bygge for oss selv ved å ruste opp.» Takk for den påminningen. Vi håper du finner mye nyttig lesing i dette nye NtA- Magasinet. Bruk gjerne en del av den stille juletid til å tenke over hvordan vi sammen skal forsterke laget for å fremme fred og nedrustning i verden, med eller uten statlig økonomisk støtte. Vi ønsker deg en god jul og fred på jorden. Nytt på nytt i NTA: Nytt kontor: Vi har flyttet kontor til Sentralen i Øvre Slottsgate 3. (SoCentral 5etg.) Nytt Oslo-NTA styre: Nye krefter er på plass i Oslos lokallag (se side 26) Ny rådgiver: Akari Izumi Kvamme ble nylig ansatt i NTA (se side 27). Ny hjemmeside: I januar 2019 lanseres den nye, flotte NTA hjemmesiden! Utgiver: Nei til Atomvåpen Postadresse: Postboks 8838 Youngstorget 0028 Oslo Besøksadresse: SoCentral, Sentralen 5. etg, Øvre Slottsgate 3, o157 Oslo Daglig leder: Sara Nes, tlf: Rådgiver: Akari Izumi Kvamme, tlf: Nettside: e-post: org@neitilatomvapen.org Facebook: Nei til Atomvåpen Instagram: neitilatomvapen Org.nr.: Nytt lokallag: Neste år re-aktiveres Bergen- NTA. Dette er en gledelig nyhet og vi håper flere vil ta initiativ til å etablere lokallag rundt omkring i landet. Neste Magasin-utgave: Forventes i juni MAGASINET NTA flyttet nylig kontoret sitt til Sentralen i Øvre Slottsgate 3. Foto: Akari Izumi Kvamme Bankkonto for støtte: Vipps nr.: Ansvarlig redaktør: Anne Skranefjell styreleder Redaktør: Redaksjon: Akari Izumi Per Botolf Maurseth Gunn Haglund Erling J. Pettersen Sophia Adampour Redaksjonen avsluttet 22. november 2018 Utforming: Ørjan Laxaa Trykk: Konsis Utgavens forside er illustrert av Mélanie Sourriseau Nesten alle verdens land avviser atomvåpen! Av verdens 197 stater er det 157 stater som ikke har og ikke vil ha atomvåpen. Norge er ikke en av disse statene, men gjemmer seg under den amerikanske atomparaplyen. Kilde: Nuclear Weapons Ban Monitor 2018 ( Fred er den beste gaven: Verv en julevenn! Nye medlemmer gir økt styrke. Vi må alle verve noen. Verv medlemmer på to måter: 1. Overbevis en venn som vil høre på deg. Gå til nettsiden til Nei til Atomvåpen (NTA), og trykk på «Bli medlem»- knappen som du finner på forsiden. Legg inn navn, adresse, telefon og epost på det nye medlemmet, og ditt navn i feltet «Vervet av». Da kan du vinne en vervepremie, og i alle fall ha gleden av å styrke kampen mot atomvåpen. 2. Gi en JULEGAVE til en venn som har alt, unntatt medlemskap i Nei til Atomvåpen! Gå til nettsiden til NTA og fyll inn info om din gode venn, og skriv «Julegave + ditt navn» i feltet «Vervet av». Klipp så ut julekortet og legg under treet. Vi sender faktura til deg, og når vi mottar betaling fra deg, sender vi en velkomsthilsen til vennen din. DETTE ER ENKELT SETT I GANG! Gi en gave! Styrket motstand mot atomvåpen er nødvendig økonomien til NTA må også styrkes. Vår bank-konto for gaver er VIPPS et beløp til Innhold Side 4: Side 7: Side 8: Norske satellitter inn i stormaktskrig FN-forbudet og implikasjoner for Norge/K. Egeland Kjølv Egeland: Ingen juridiske hinder for Norge å støtte FNs atomvåpenforbud Side 10: Prøv igjen, UD K.Egeland om UDs rapport til Stortinget om FN-forbudet Side 11: Forbudstraktaten hindrer nedrustning Audun Lysbakken (SV) spørsmål til Utenriksminister Ine Eriksen Søreide Side 12: ICANs Beatrice Fihn: Rett til å leve uten atomvåpentrussel Side 13: Kampanje om at alle kommuner skal støtte FN-atomvåpenforbud Side 14: Uttalelse fra NtAs styre: Støtt FNs atomvåpenforbud Side 15: Europa dårligst i verden til å støtte FN-forbudet Side 16: Sverre Lodgaard: «En verden forvitrer» om internasjonal nedrustning Side 18: Norsk atomavfall etter stengningen av Halden-reaktoren Side 21: Religion et verktøy mot atomvåpen Side 22: Tidl. biskop Erling J. Pettersen: «Før livet har tapt» Side 26: Marsjerte mot «Trident Juncture» Side 28: Norge stemte med atomstatene under høstens nedrustningssesjon i FN Side 29: Tiril Barland: Unge Venstre tar kampen mot atomvåpen Side 30: Nytt styre i Oslo NtA Side 31: Ansatte i NtA: Sara slutter og Akari kommer 2 3

3 Norske satellitter kan bli dratt inn i stormaktskrig i rommet Militært satellittsamarbeid med USA og amerikansk atomstrategi i strid med norsk atomvåpenpolitikk. Norge kan bli dratt inn i en stormakts atomkrig gjennom satellittsamarbeid med USA. Stortinget sa 4. juni enstemmig ja til to nye sivile satellitter for å gi bedre bredbåndsdekning i nordområdene. Representantene visste ikke da at Regjeringen var godt i gang med å inngå et nært samarbeid med det amerikanske forsvaret om bruk av de norske satellittene. NRK avslørte få dager senere at den amerikanske Kongressen hadde blitt orientert om det norske samarbeidet allerede i vinter. Internasjonale eksperter på tema, russiske myndigheter og norsk etterretning uttrykte bekymring for samarbeidet. Først etter et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til forsvarsminister Frank Bakke- Jensen bekreftet forsvarsministeren i sitt svar 8. november at i en konflikt mellom USA og et annet land, så vel mellom Norge og et annet land, vil satellittene kunne ses på som et militært mål. Når begynte samarbeidet med USA? I et oppfølgingsspørsmål fra Audun Lysbakken (SV) en uke senere om når Regjeringen begynte samarbeide med USA om militær bruk av satellittene, svarte forsvarsminister Bakke-Jensen 20. november at satellittenes formål er å dekke både sivile og militære behov. Det gikk frem av grunnlaget for behandlingen i Stortinget 4. juni at kapasiteten på satellittene vil benyttes av det norske forsvaret, allierte og internasjonale kommersielle aktører, skrev Forsvarsministeren i sitt svar. - Vi er ikke fornøyd med svaret fra Forsvarsministeren, sier Audun Lysbakken i en kommentar til NtA-Magasinet straks etter svaret fra Forsvarsministeren forelå. - Siden han ikke svarer på det vi spør om, nemlig når de i forbindelse med beslutningen om satellittsamarbeidet mellom Norge og USA ble klar over at prosjektet ville gjøre norskeide satellitter til militære mål, og hvorfor Stortinget ikke har blitt orientert om det. Vi må nå vurdere hvordan vi følger opp saken videre, kommenterer SV-lederen. Vi i Nei til Atomvåpen og andre som er opptatt av økningen av den militære aktiviteten i nordområdene, får bare følge med i hva som skjer videre. At noe skjer, er ganske sikkert. Bør forberede riksrett I forbindelse med avsløringer om at nor- Foto: US Navy ske satellitter kan bli brukt av amerikanske atomubåter uttalte professor i statsvitenskap Trond Nordby til nrk.no: - Regjeringen har gitt Stortinget uholdbar og mangelfull informasjon. Det er helt klart at denne saken skulle vært behandlet i utenriks- og forsvarskomiteen, og ikke i næringskomiteen. Saken bør forberedes for riksrett, kommenterte professor Nordby. Norge et militært mål - Satellittsamarbeidet med USA kan føre til at Norge blir dratt inn i en krig mellom stormaktene, sa seniorforsker og tidligere nedrustningsekspert i FN, Theresa Hitchens fra Senter for internasjonale- og sikkerhetsstudier ved Universitetet i Maryland i USA til NRK. Hun tror årsaken til at USA bruker allierte partnere er for å få de andre stormaktene til å tenke seg om to ganger før de angriper. En av verdens fremste eksperter på krigføring i verdensrommet, seniorforsker Laura Grego ved den amerikanske forskerorganisasjonen UCS i Washington sier til NRK at i en konflikt mellom USA og et annet land, kan Norges satellitter og tilhørende bakkestasjoner bli mål og dratt inn i konflikten. Det bekrefter også forsvarsminister Bakke-Jensen i sitt svar til Stortinget. Likevel informerte ikke regjeringen Stortinget om at de utsetter Norge for en slik trussel. Saken ble lagt fram i Stortinget av Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen som et sivilt prosjekt for å bedre bredbåndsdekningen i nordområdene. Villedet Stortinget Stortingsrepresentant Knag Fylkesnes er opprørt over at regjeringen har villedet Stortinget. De har plikt til å gi Stortinget et best mulig grunnlag for beslutning. Dette bør også bli en sak for Kontroll- og konstitusjonskomiteen. - Norge må ta regninga, vi gjør oss sjøl sårbare og øker spenningen i nordområdet, sier han til NtA-Magasinet. - Forsvarsministeren bekrefter at Norge med dette satellitt-samarbeidet blir utsatt som militært mål, men han sier ingenting om hvor utsatt Norge blir og særlig Troms hvor trolig basen blir plassert. Dette skulle være et rent sivilt og kommersielt prosjekt. Vår sivile virksomhet i nordområdene hadde trengt bedre bredbånd. Nå spørs det hva det blir til, sier SVs stortingsrepresentant fra Troms. - Det er skremmende å tenke på muligheten for en atomkrig i rommet. Det er nå Torgeir Knag Fylkesnes godt dokumentert at vi kan bli Foto: SV dratt inn i en stormaktskrig på grunn av de nye, norske sivile satellittene, og Tromsø by vil også bli et angrepsmål som trolig base for de nye satellittene, sier journalist Bård Wormdal fra NRK som har jobbet med denne saken fra NRKs Finnmarkskontor. Han har skrevet elleve artikler i år om satellitt saken. Alle ligger ute på NRK. Framtidas krig i rommet Hvordan fant du ut at Norge og USA forhandlet om et militært samarbeid om denne saken? - Jeg har vært opptatt av militær utnytting av verdensrommet i noen tid. Soldater på bakken er ikke lenger så viktig som det var før den våpenteknologiske utviklingen vi nå har. Hva som skjer i rommet og i datasystemene er viktigere og er framtidas krigføring. President Trump i USA har allerede opprettet en egen forsvarsgren for rommet, Space Force. Jeg har etter hvert man- 4 5

4 ge gode kilder i USA, og det var en av dem som fortalte at Kongressen var informert om saken. For amerikanerne skal satellittene gi en lukket og kryptert dekning til alle militære enheter nord for Polarsirkelen. Til de store strategiske atomubåtene, til fly, skip og droner. Det skal være et robust system som skal virke også under en atomkrig. Systemet knytter Norge ikke bare sterkere til det amerikansk forsvaret, men også til amerikansk atomstrategi. Dette er i forlengelsen av samarbeidet mellom USA og Norge helt fra Loran C og Omega på 1970-tallet. Statsviter og tidligere kaptein Anders Hellebust er i ferd med å avslutte sin doktoravhandling om løgn i ømtålelige sikkerhetspolitiske saker. - Det er rart at de tør å fortsette på denne måten, med dobbelt bokholderi fra Loran C og framover, sier Hellebust. Etterretningstjenesten urolig Etterretningstjenesten i Norge frykter også romkrig. På konferansen «En dag uten satellitter» i Oslo Militære Samfund i høst sa nestsjef i Etterretningstjenesten Tom Rykkinn at de er kjent med utfordringene og at det er en fare for krig mellom stormaktene i verdensrommet. - Stormaktene mener verdensrommet vil bli avgjørende i fremtidige konflikter. Etterretningstjenesten er kjent med at flere nasjoner har eller utvikler kapasiteter som kan anvendes mot andre lands satellitter eller støttepunkter på bakken. Det er slik vi ser det foruroligende, sa Rykkinn. Risiko polarsirkelen rundt Amerikanske hensikter med romsamarbeidet er å bli sterkere militært i verdensrommet og spre risikoen. - Vi tar på oss en risiko, ikke bare fra et norsk perspektiv, men hele polarsirkelen rundt. Husk at halvparten av arktisk område er russisk. Forholdet mellom Russland og USA i dette området er veldig sensitivt, forklarer Wormdal. Samarbeidet med Norge vil være første gang det amerikanske forsvaret har eget militært utstyr på en kommersiell satellitt for operasjonell bruk. Det statseide selskapet Space Norway skal opprette aksjeselskapet HEO. Det skal stå for driften av de to selskapene. Stortinget har gitt tilsagn på vel en milliard kroner i garanti. Bakkestasjon skal være et nytt anlegg, trolig i Tromsø. Etter planen skal oppskyting skje i Wormdal forteller om professor Sa id Mosteshar ved London Institute of Space Policy and Law ved London University som sier at den største faren for de norske satellittene er dataangrep. Den amerikanske holdningen er at også et dataangrep er å betrakte som en krigshandling. Han mener at faren for et ordinært angrep mot de norske satellittene er reell. Selv om Norge bare er en plattform for amerikansk militært utstyr, kan Norge bli utsatt for en krigserklæring som en del av en motstanders valg om å gjennomføre et fysisk angrep for å ødelegge den amerikanske kapasiteten. Mosteshar frykter at de nye satellittene kan øke den militære spenningen i nord. Russisk bekymring NRK har via den russiske ambassaden i Oslo fått et notat fra russiske myndigheter som uttrykker bekymringer om satellittene som skal gi det amerikanske forsvaret lukket og sikret kommunikasjon for amerikanske ubåter, krigsskip, droner og fly nord for polarsirkelen også i krig. Russland mener satellittsamarbeidet mellom Norge og USA Bård Wormdal holder seg innafor internasjonale Foto: Knut-Sverre Horn, NRK avtaler, men avtalen skaper likevel bekymringer i Russland. Russland mener at i en eventuell konflikt, vil de norske satellittene automatisk bli sett på som lovlige militære mål. Verken Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet eller Næringsdepartementet vil kommentere det russiske notatet. Økning av atomubåter med atomvåpen Som et resultat av økt spenning i nordområdene er det nå en betydelig økning av atomubåter i området. I følge Statens strålevern var det for åtte år siden bare mellom ti og femten anløp av allierte atomubåter i Norge for mannskapsbytte og forsyninger. I fjor var det mellom 30 og 40 anløp av utenlandske ubåter med atomreaktorer, kommer det fram av en fersk rapport. Det er både amerikanske, franske og britiske angrepsubåter som opererer i nordlige farvann. De er ute på langvarige tokt alene. Det er ingen grunn til å tro at ikke disse ubåtene har atommissiler om bord. Også når de anløper norske havner. Å knytte Norge ytterligere til amerikansk atomvåpenstrategi gjennom satellittsamarbeidet vil være i strid med norsk atomvåpenpolitikk fra 1957 og dra Norge dypere inn i den farlige atomvåpenstrategien og inn i rivaliseringen med Russland. Amerikanske ubåter med atomvåpen som bruker norske satellitter, er i strid med norsk atomvåpenpolitikk. Samarbeidet med Norge skal gjøre USA mindre sårbart mot angrep, kommer det fram i en rapport til den amerikanske Kongressen. FN-forbudet mot atomvåpen implikasjoner for Norge Kan NATO-land slutte seg til forbudet mot atomvåpen? Hva blir konsekvensene dersom Norge ratifiserer avtalen? Kjølv Egeland DPhil. I «The TPNW and its implications for Norway», en rapport bestilt av Norske leger mot atomvåpen, diskuterer Gro Nystuen, Torbjørn Graff Hugo og jeg muligheten og de sannsynlige konsekvensene av norsk tilslutning til FN-traktaten om forbud mot atomvåpen (TPNW). Rapporten er delt inn i fire hoveddeler. I den første delen diskuterer vi eksisterende folkerett og nedrustningsforpliktelser. Vi konkluderer med at Forbudstraktaten befester og presiserer eksisterende regler. Fra et folkerettslig perspektiv er traktatens viktigste bidrag at den etablerer et ubetinget forbud mot bruk og besittelse av atomvåpen. Eksisterende folkerett gir lite rom for lovlig bruk av atomvåpen, men det har vært mulig å argumentere for at bruk av kjernevåpen ville kunne være lovlig i bestemte tilfeller, f.eks. mot ubåter langt ute til havs. I del to diskuterer vi norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Regjeringen har trukket frem Norges NATO-medlemskap som et hinder for tilslutning til Forbudstraktaten. Vi argumenterer derimot for at NATO-medlemskapet ikke formelt eller juridisk sett er til hinder for signering og ratifisering av Forbudstraktaten. Norge er ikke juridisk forpliktet til å støtte kjernefysisk avskrekking eller atommaktenes politikk. Det er heller ikke åpenbart at tilslutning til forbudet bryter med vedtatte politiske NATO-forpliktelser. Samtidig er det liten tvil om at norsk tilslutning til Forbudstraktaten i sentrale NATO-kretser, vil bli oppfattet som et alvorlig brudd med alliansesolidariteten. Slik vi ser det, er Norges nåværende politikk uforenlig med Forbudstraktaten på bare ett punkt. Norges uforbeholdne støtte til NATO-dokumenter som tar til orde for besittelse og bruk av kjernevåpen strider mot Forbudstraktatens artikkel 1(1)(e), som forbyr avtalepartnerne fra «på noen måte å bistå, avlokke eller oppfordre noen til å utføre handlinger forbudt for statspartene». 1 Norges støtte til NATOdokumenter til støtte for kjernefysisk avskrekking, må leses som en form for oppfordring av atommaktenes fortsatte besittelse og mulige bruk av atomvåpen. I den tredje hoveddelen forsøker vi å forutse mulige konsekvenser av Norges politikk. Vi mener at både tilslutning og ikke-tilslutning til Forbudstraktaten er politiske handlinger. Å unnlate å ratifisere Forbudstraktaten vil spare Norge for potensielle negative reaksjoner fra allierte. Det vil også holde Norges nåværende avksrekkingspolitikk ved lag. Samtidig vil en kald skulder til Forbudstraktaten bidra til å skjerme atomvåpenstatene fra diplomatisk press, og gi Norges rykte som fredsnasjon et kraftig skudd for baugen. Det er ikke umulig at forbudsspørsmålet vil være en faktor når verdens stater om kort tid skal ta stilling til Norges kandidatur til FNs Sikkerhetsråd. Å ratifisere Forbudstraktaten vil derimot kunne bidra til å styrke normen mot atomvåpen og legge grunnlaget for kjernefysisk nedrustning over tid. På den annen side vil ratifisering av forbudet kunne provosere frem negative reaksjoner fra Norges allierte. Hvor sterke disse reaksjonene blir, vil trolig avhenge delvis av måten Norge slutter seg til avtalen på om det skjer over natten eller over tid, om Norge legger seg på ekspansive eller konservative tolkninger, og om Norge er det eneste NATO-landet som slutter seg til. I den siste av de fire delene kommer vi med forslag til hva Norge kan gjøre for å støtte målet om en verden uten atomvåpen utover eller i stedet for støtte til Forbudstraktaten. Vi kommer med tre konkrete forslag. For det første kan den norske stat øke støtten til fredsbevegelsen og relevante forskningsmiljøer. For det andre kan Norge arbeide for nedrustning på bakrommet i NATO. Og for det tredje kan Norge støtte utviklingen av nye og bedre mekanismer for verifisering av nedrustning og ikkespredning. 1) Min oversettelse. Artikkel 1(1)(e) lyder: «Each State Party undertakes never under any circumstances to [ ] Assist, encourage or induce, in any way, anyone to engage in any activity prohibited to a State Party under this Treaty». Foto: Ari Beser 6 7

5 Atomtrusselen krever internasjonalt mot og handling - Ingen juridiske hinder for Norge å signere Forbudstraktaten, men vanskelig å forutse konsekvensene Det er juridisk ikke noe i veien for at Norge slutter seg til Forbudstraktaten (TPNW), sier Kjølv Egeland fra Folkerettsinstituttet. Han er en av de tre forfatterne av rapporten som har vurdert hvilke følger det vil få for Norge å slutte seg til Forbudstraktaten. Egeland mener at traktaten, som stadig flere land slutter seg til, er egnet til å svekke legitimiteten av kjernefysiske våpen og avskrekking. Å tufte sin og andres sikkerhet på atomvåpen er umoralsk, sier han lavmælt og overbevisende. Etter at Stortinget ba regjeringen å «gjennomføre en utredning av konsekvensene av den nylig vedtatte traktaten om atomvåpenforbud for Norge», ba Norske Leger mot Atomvåpen (NLA) og Nei til Atomvåpen Folkerettsinstituttet om å lage en alternativ utredning til den Stortinget ba Utenriksdepartementet om. Rapporten fra Folkerettsinstituttet er utarbeidet av Gro Nystuen (dr. Juris), Kjølv Egeland (DPhil) og Torbjørn Graff Hugo. (Se sammendrag av rapporten i egen ramme. Hele rapporten på engelsk www. intlaw.no) Rapporten fra Folkerettsinituttet (NAIL) «The TPNW and its implications for Norway» gir en grundig gjennomgang av de juridiske følgene det vil ha for Norge å slutte seg til Forbudstraktaten, særlig sett i lys av at Norge er medlem i NATO. Rapporten gjennomgår traktaten punkt for punkt og vurderer dem opp mot våre forpliktelser overfor NATO og andre internasjonale forpliktelser. Initiativet bak traktaten bygger på den stadig økende trussel med atomvåpen samtidig som arbeidet med forpliktende nedrustning er nesten fraværende. - Hva vil skje om Norge slutter seg til Forbudstraktaten? Vil vi bli kasta ut av NATO? - Det er ikke noe juridisk grunnlag for å kaste Norge ut av NATO. Grunnlaget for vårt medlemskap i NATO i 1949 handlet ikke om atomvåpen eller andre våpentyper. At Norge betingelsesløst i ettertid har sluttet seg til NATOs atomstrategier, er kanskje noe vi må forholde oss til, men det berører ikke grunnlaget for medlemskapet, våre plikter og rettigheter. Om vi underskriver forbudet nå vil det enten kunne bli møtt med utfrysing og i verste fall trussel om at atomstatene i NATO ikke vil forplikte seg til å forsvare oss i en krisesituasjon (artikkel 5), eller det kan bli «oversett» og ingenting skjer. Vi kan velge en taktikk der vi underskriver traktaten, tar oss god tid før vi ratifiserer, og bruke mellomtiden til å forholde oss til reaksjonene fra de andre medlemslandene. Der er jo mulig at vi kan sette i gang en prosess som kan føre til at flere NATOland undertegner. Kjølv Egeland, Folkerettsinstituttet. Foto: Et flertall av verdens land ser på Atomvåpenforbudet som en prosess for å svekke kraften og legitimiteten av atomvåpen og dermed den makten som de fem atomstatene tok etter 2. verdenskrig gjennom vetoretten i FN-pakten. Atomvåpen gir dem makt fordi de kan true alle oss andre med å utslette oss. Avskrekkingseffekten svekkes dersom våpnene bli illegitime. Når 50 stater har undertegnet og ratifisert traktaten, vil den tre i kraft og gjelde som internasjonal rett. - Det virker litt enkelt av vi bare kan undertegne og se hva som skjer. Det er stort press på medlemslandene i NATO for å holde sammen, ikke rokke ved konsensusen, som det heter. - Det var viktig for USA at de fikk inn i NA- TOs strategiske konsept at NATO anser atomvåpen som nødvendige og legitime. I tillegg til vetoretten i Sikkerhetsrådet, er den konsensusen en grunnleggende forutsetning for den globale maktposisjonen atomstatene har. Også Tyskland presset ikke-atomstatene i NATO hardt for ikke å delta i forhandlingene om Forbudstraktaten. De var redde for å komme i et dårlig lys hos andre land som ikke er med i NATO. -Er det ikke naivt å tro, for ikke å si utenkelig at USA skal ruste ned hvis ikke Russland og Kina også ruster ned? - Atomstatene er folkerettslig forpliktet til å arbeide for nedrustning, men nå planlegger de som om de har tenkt å beholde våpnene på ubestemt tid. Forhandlingene om ikke-spredningsavtalen (NPT) står i stampe, ingen ting skjer. Siden 2010 har det ikke vært noen forhandlinger. Mange tidligere avtaler har gått i oppløsning. Nå sist USA som trekker seg fra INF, avtalen om landbaserte mellomdistanseraketter. Isteden konkurrerer Russland og USA om å lage mindre atomvåpen som kan styrke troverdigheten og legitimiteten til atomvåpnene. Dette er svært uheldig når verden vil fjerne atomvåpnene gjennom globalt å skape en holdning om at atomvåpen er uakseptabelt, skittent, moralsk forkastelig og illegitimt. - Trøste og bære! Hva kan vi atomvåpenmotstandere gjøre da, i et lite land med en regjering som trykker oss stadig sterkere inn under USAs atomvåpenstrategi? - Press på for å styrke Norge som fredsnasjon. Press på for at Norge signerer Forbudstraktaten. Press politikere, utøv folkelig makt og misnøye. Gå inn i debattene, krev en alternativ nedrustningsstrategi og framhev de enorme klimakonsekvensene en fortsatt opprustning av atomvåpen har. Regjeringen leverte sin utredning til Stortinget som et vedlegg til Utenriksdepartementets forslag til statsbudsjett. På neste side finner du Kjølv Egelands kommentarer til UDs utredning om Traktaten om forbud mot kjernevåpen (Forbudstraktaten) Regjeringens utredning om TPNW står i Utenriksdepartementets statsbudsjettproposisjon, fra side 176: no/pdfs/prp _uddddpdfs.pdf 8 9

6 Spørsmål i Stortinget om Forbudstraktaten Forbudstraktaten hindrer nedrustning - Diskusjonen om Forbudstraktaten har bare ført til betydelig polarisering i nedrustningsarbeidet, sa utenriksminister Eriksen Søreide (H) i Stortinget 14. november Prøv igjen, UD Kjølv Egeland DPhil. I 2017 ba et flertall på Stortinget regjeringen utarbeide en utredning om FN-forbudet mot atomvåpen. I oktober 2018 ble utredningen publisert med minst mulig bravur. Utredningen ble ikke lagt frem som et selvstendig dokument, men pakket inn utenriksdepartementets kapittel i statsbudsjettet. Regjeringen konkluderer ikke overraskende med at det er uaktuelt å ratifisere forbudet. Men argumentene som legges til grunn for beslutningen er i beste fall vaklende. Regjeringens første hovedargument mot signering er at «Norge ikke kan slutte seg til Forbudstraktaten uten å komme i konflikt med våre NATO-forpliktelser». Problemet er at regjeringen ikke nevner én enste spesifikk allianseforpliktelse signering av forbudet skulle stride mot trolig fordi slike forpliktelser ikke eksister. Det er nokså åpenbart at regjeringen med «NA- TO-forpliktelser» mener «atommaktenes forventninger». Og for all del, USAs ønsker og forventninger kan absolutt være viktige å ta i betraktning. Men det hadde vært rimelig å skrive dette rett ut, heller enn å gjemme seg bak formelle «forpliktelser». Det andre hovedargumentet mot tilslutning at forbudet svekker ikkespredningsregimet er om mulig enda dårligere begrunnet enn det første. Regjeringen henviser i to omganger til et ubegrunnet utspill fra NATOs råd om at Forbudstraktaten vil undergrave Ikkespredningsavtalen (NPT). Men ikke bare mangler denne påstanden en reell begrunnelse, den motsies også eksplisitt i utredningens første del. I utredningenes del om «Forbudstraktaten innhold», som sannsynligvis er ført i pennen av rettsavdelingen i UD, konkluderes det med at Forbudstraktaten styrker og understøtter det eksisterende regelverket for ikkespredning og nedrustning. Gitt ordlyden i Forbudstraktaten, som pålegger tilsvarende eller sterkere nedrustings-, verifiserings- og ikkespredningsforpliktelser enn NPT, ville en annen konklusjon vært forbausende. Regjeringen anfører riktignok at man kan «se for seg en situasjon der stater av politiske eller ressursmessige årsaker nedprioriterer aktiv deltakelse i og tilslutning til NPT til fordel for Forbudstraktaten og dens prosedyrer. Det er en grunnleggende utfordring». Men dersom utredningsforfatterne hadde vært oppriktig interessert i å finne svar på dette spørsmålet, og ikke bare å slenge ut løse insinuasjoner, hadde det tatt dem få minutter å sjekke antallet aktivt deltakende stater og delegater på NPT-møtene i 2017 og 2018 (møtene som har funnet sted etter at forbudsforhandlingene begynte). Da ville de funnet ut at deltakelsen på NPT-møter faktisk har økt etter at forbudsforhandlingene kom i gang. Foto: US Government Den rimelige tolkningen av dette er at forbudet og det humanitære initiativet har økt kunnskap og interesse for kjernefysisk nedrustning og ikkespredning blant stater som tidligere ikke var spesielt involvert. Utredningen bærer tydelig preg av å ha blitt skrevet av folk med grunnleggende forskjellige oppfatninger om forbudet, atomnedrustning og, ikke minst, formålet med utredningen. Deler av utredningen er etterrettelig og redelig, men helheten fremstår som en nokså ensidig apologi for regjeringens politikk. Når regjeringen gir inntrykk av at Norge har atomvåpen og til og med at Norge er NATOs eneste atomvåpenstat sklir utredningen over i det absurde. Et av regjeringens favorittargumenter mot forbudet har nemlig vært at tilslutning til forbudet nødvendigvis medfører ensidig nedrustning. Men ettersom Norge ikke har kjernevåpen, er det vanskelig å la seg overbevise av dette. Norsk tilslutning til Forbudstraktaten vil ikke på magisk vis tvinge verken USA eller andre atomvåpenstater til å kvitte seg med sine atomvåpen. Det er derimot mulig å tenke seg at en sterkere norm mot atomvåpen over tid vil kunne presse atomvåpenstatene til å forhandle seriøst om gjensidig, verifiserbar eliminering. Regjeringens utredning vil neppe tilfredsstille stortingsflertallet som bestilte den. Regjeringen vil antakelig bli bedt om å prøve igjen. Kan det forståes slik at hun mener at mer enn et synspunkt på nedrustning ødelegger for hennes oppfatning og arbeid med nedrustning? Eller hva mener hun med ordet polarisering? Det er åpenbart at hun mener at det er noe negativt. Stortingets utenriks- og forsvarskomite er blitt enige om å behandle regjeringens utredning om FNs forbudstraktat som egen sak en gang på nyåret 2019, ikke som en del av finansdebatten som regjeringen hadde lagt opp til. SV-leder Audun Lysbakken stilte spørsmål i den muntlige spørretimen i Stortinget 14. november om Norges manglende tilslutning til Forbudstraktaten. - I dag er det slik at alle konkrete nedrustningsinitiativer ser ut til å mislykkes. Det er bare én prosess som det virkelig er mulig å tro på nå, og det er den forbudsprosessen det er tatt initiativ til i FN, sa han. De som er mot forbudsprosessen, ender i praksis opp med å være for atomvåpen. Tragisk nok har Norge stilt seg på feil side, mente Lysbakken. Da Stortinget ba regjeringen om en grundig utredning om konsekvensene av at Norge sluttet seg til Forbudstraktaten, kom regjeringen med en Audun Lysbakken. Foto: SV ti sider lang utredning i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for Lysbakken mener utredningen er «overfladisk og ensidig». Han ville vite om utenriksministeren mener hun har levert et «godt og grundig grunnlag» for bred debatt om et atomvåpenforbud. Foto: Stortinget Hun mente regjeringens utredning er et godt og solid grunnlag og er uenig med Lysbakken i at alle andre initiativer mislykkes. - Det er snarere tvert imot. Forbudstraktaten har ført til en betydelig polarisering i nedrustningsarbeidet. Mens det konkrete arbeidet som Norge har en lederrolle i, nemlig verifikasjon av nedrustning, er det som faktisk lykkes, sa hun. Hun sa at det er ikke flertall i Stortinget for å slutte seg til traktaten. - Det kommer Utenriksminister Ine ikke til å fjerne Eriksen Søreide Foto: Torbjørn Kjosvold/ et eneste atomstridshode at de- Forsvaret batten om traktaten fortsetter. Våre forpliktelser til NATO er hovedårsaken til at ikke Norge vil slutte seg til, sa hun. Det var SV som la fram forslaget i Stortinget som en samlet opposisjon støttet, der de ba regjeringen gjennomføre en utredning av konsekvensene av FNs Atomvåpenforbudstraktat 8. februar i år. Utredningen på 10 sider kom som et vedlegg til Utenriksdepartementets forslag til statsbudsjett i høst. Stortingets Utenriks- og forsvarskomite har drøftet hvordan Stortinget skal behandle utredningen fra regjeringen og blitt enige om at den skal tas ut av finansdebatten og behandles som egen sak med egen saksordfører en gang på nyåret Saksordfører er Michael Tetzschner (H)

7 ICAN-sjef og nobelprisvinner Beatrice Fihn på Oslo-visitt: - Du har rett til å leve fredelig uten atomtrussel! Foto: - Det har skjedd så mye på dette året! Folks bevissthet om hva atomtrussel handler om har økt enormt. Det har blitt en positiv bevegelse. NATO-landenes utredninger har betydd en hel del. FNs atomvåpenforbud kan tre i kraft kanskje allerede neste år! Samtidig, dette året har risikoen for atomkrig blitt større enn noen gang i historien. En atomkrig er ikke lenger hypotetisk. Hvis vi ikke får fjernet atomvåpnene vil de bli brukt! ICAN-sjef og Nobelprisvinneren fra i fjor, Beatrice Fihn er innom Oslo på snarvisitt i novembermørket og snakker på inn- og utpust. Hun har dårlig tid. Hun har kommet langt på veien med å fjerne verdens atomvåpen, men hun og vi har en lang vei igjen. Det vet hun bedre enn noen annen. Avskrekking er å true - Avskrekking er å true, hota hele verdens sivilbefolkning med masseutslettelsesvåpen. Det er umoralskt og inhumant. Å ikke gjøre noe er også å gjøre noe i denne saken. Når den norske regjering ikke vil støtte FN atomvåpenforbud, så gjør de noe. De støtter dem som har atomvåpen og truer oss alle med atomvåpen. Ingen kan forsvares med atomvåpen. Bruk av atomvåpen er angrep på sivile, på miljø og vår jord, understreker hun. Med sitt svensk språk gjør hun innholdet av ordene litt tydeligere. Nye veier mot atomvåpen - Derfor må vi agere mot atomvåpen. Vi må finne nye veier for å redde vår jord. FNs atomvåpenforbud er en slik ny vei. Vi må begynne lokalt, du og jeg. Det er «jobbigt» når vi har en regjering som sier nei, men da må vi ta jobben med å få til et vedtak der vi bor. Vi må ikke lenger i avmakt si at det kan ikke jeg gjøre noe med. Jo, vi kan begynne med kommunepolitikerne. Løp av sted og overbevis lokalpolitikerne om at atomforbudet må inn i lokalvalgsprogrammer, inn i valgkampen, opp i kommunestyrene og fram til vedtak med støtte til FNs Forbudstraktat. Slik støtte triller inn nå fra store byer i hele verden til ICANs hovedkontor i Genève. Nå venter vi på vedtak i fredsbyen Oslo og fra alle andre byer og kommuner i Norge. Jobb fram bevisstheten om at jeg har rett til å leve her jeg bor uten redsel og trussel om atomangrep. Vi må få til en ny kultur og holdningsendring. Tenk bare hvor raskt vi endret vaner og holdning til å røyke inne! Antidemokratiske våpen Nobelprisvinneren er rask og kraftfull. Det handler om å stå opp mot de store og sterke. Våger man å stå opp mot en nær alliert, eller legger man seg ned? Hele vårt internasjonale avtaleverk for å begrense og ruste ned atomvåpnene er i ferd med å smuldre opp. Det er uttrykk for en farlig nasjonalistisk og politisk autoritær trend i verden. Atomvåpen er et autoritært, antidemokratisk våpen. Våpnene bygger på redsel for andre i stedet for vilje til samarbeide. Det er naivt å tro at vi får en felles avtale med atomstatene. Men vi må endre holdningene i samfunnet slik at det ikke blir attraktivt å ha atomvåpen. At det ikke er attraktivt å true sivile med masseutslettelse. Foto: Thomas Fabian Ny verdensomspennende kampanje Alle byer og kommuner i Norge; vedta støtte til atomvåpenforbudet! Sett i gang med underskriftslister og overbevis dine lokalpolitikere om dere har rett til å leve i en kommune, i et land og i en verden uten atomtrussel. Ta forslaget opp i din fagforening og videre til ditt fagforbund! Dette er oppfordringen ICANsjefen Beatrice Fihn hadde med til Oslo nå i høst. Toronto, Los Angeles, Baltimore, Sydney og Melbourne har allerede vedtatt dette. I skrivende stund er Milan, Madrid, Barcelona, Hiroshima, Nagasaki i ferd med å slutte seg til. New York og Paris er i gang. Fredshovedstaten Oslo må forte seg å komme med, sammen med alle andre norske byer og kommuner. ICAN Cities Appeal har formulert dette forslaget til vedtakstekst: «Min by (navn på by eller kommune) er dypt bekymret for den alvorlige trusselen atomvåpen utgjør overfor byer og land i hele verden. Vi i ( by/kommune) mener at vi har rett til å leve i en verden uten atomtrussel. Enhver bruk av atomvåpen, enten med hensikt eller ved uhell, vil være katastrofalt, ufattelig og vedvarende ødeleggende for mennesker og miljø. Derfor ønsker vi varmt velkommen tilslutning til FNs Atomvåpenforbudstraktat, og oppfordrer Stortinget å gjøre det samme.» Dette er bare et forslag. Formuler dere akkurat som dere vil bare dere vedtar støtte til FNs Atomvåpenforbudstraktat. Stå på stand i byer og tettsteder, snakk med folk og inviter dem til å skrive på underskriftslister og send dem til alle landes ordførere. Ordførere for fred har et særskilt ansvar for å ta initiativ i sin kommune. DU har ansvar for å få støtte fra politikere og partilag i din kommune. Når dere har klart å få igjennom vedtak i din kommune, send oss en melding til post@neitilatomvapen.org så sender vi den videre til ICAN i Genève. Vi vet at flertallet av folk i Norge er imot atomvåpen. Vi har en regjering og et Storting som ikke vil slutte seg til atomvåpenforbudet. Vi, folk i Norge må fortelle dem at vi har rett til å leve i vår kommune, i vår by uten å være redd for atomvåpenangrep

8 Uttalelse fra styret i Nei til Atomvåpen: Støtt FNs forbud mot atomvåpen 1. Den 7. juli 2017 vedtok FN et forbud mot atomvåpen (NWPT). 122 land stemte for forbudet. Dette var et historisk vedtak. Atomvåpen er masseødeleggelsesvåpen. Enhver bruk av atomvåpen vil være en humanitær katastrofe. Det er bare ni land i verden som har atomvåpen. Flere av dem, med USA og Russland i spissen, utvider og moderniserer sine atomvåpenarsenal. Det er bekymring for ny kjernefysisk kapprustning. Norge boikottet forhandlingene i FN om forbudet mot atomvåpen sammen med de ni atomvåpenstatene og de fleste NATO-landene. Norge stemte heller ikke for forbudet. Men Stortinget ba regjeringen om å utrede mulighetene for norsk tilslutning til forbudet. Utredningen ble lagt fram for Stortinget som en del av budsjettforslaget for Utenriksdepartementet for Utredningen er kort (10 sider), overflatisk og mangelfull. Regjeringen konkluderer med at den ikke støtter tilslutning til forbudet. Hovedargumentet til regjeringen er at norsk tilslutning vil være i strid med norske forpliktelser i NATO. Regjeringen hevder også at forbudet mot atomvåpen kan svekke avtalen om ikkespredning av atomvåpen (NPT). Regjeringens utredning viser likevel at det ikke er noen juridiske argumenter mot at Norge kan slutte seg til forbudet mot atomvåpen. NATO har ikke atomvåpen. Det er enkelte medlemsland i NATO som har egne atomvåpen (USA, Frankrike og Storbritannia). Noen NATO-land har reservert seg mot utplassering av atomvåpen (som Norge og Danmark). Atlanterhavspakten er det folkerettslige grunnlaget for etableringen av NATO. Den omtaler ikke atomvåpen. Regjeringen skriver derfor at «Forbudstraktakten står derfor ikke folkerettslig i motstrid til Atlanterhavspakten». Det er derfor kun politiske forpliktelser i NATO som kunne være i strid med at NATO-medlemmer slutter seg til forbudet mot atomvåpen. Dette er en viktig avklaring. Som NATO-medlem har Norge folkerettslige forpliktelser og rettigheter. Foto: Tim Wright Politiske forpliktelser er felles forståelse for å utforme politikk. Brudd med politiske forpliktelser gir ikke legale konsekvenser. Nei til Atomvåpen vil bryte med atomvåpen-politikken. Vi mener at atomvåpen, som andre masseødeleggelsesvåpen (kjemiske og biologiske våpen), ikke kan brukes til forsvar. Slike våpen er i strid med folkeretten, umoralske og forkastelige. Regjeringen er bekymret for om forbud mot atomvåpen kan svekke avtalen om ikke-spredning av atomvåpen. De skriver at «Man kan se for seg en situasjon der stater av politiske eller ressursmessige årsaker nedprioriterer aktive deltakelse i og tilslutning til NPT til fordel for forbudstraktaten.». Dette er et argument som er vanskelig å forstå. Forbud mot atomvåpen vil derimot styrke og støtte opp under NPT og berede grunnen for reelle nedrustningsforhandlinger slik artikkel 6 i NPT legger opp til. Regjeringen skriver at det er et problem at forbudet mot atomvåpen er etablert «uten deltakelse av kjernevåpenstatene». Nei til Atomvåpen mener at dette ikke kan være noe hinder for at andre land slutter seg til forbudet. Avtalene om forbud mot andre våpen, som kjemiske- og biologiske våpen og landminer og klaseammunisjon, fikk først tilslutning fra enkeltland. Regjeringen skriver at «Vårt felles mål er en verden uten kjernevåpen». Den burde derfor støtte opp om forbudet mot atomvåpen. Et flertall av landene i verden har vedtatt forbudet. De trenger støtte fra fredsnasjonen Norge. Nei til Atomvåpen vil fortsette arbeidet med å samle støtte for forbud mot atomvåpen. QUIZ: Test dine kunnskaper med 10 «atom-nøtter» Av de ca atomvåpnene som finnes i verden, hvor mange atomvåpen tilhører USA? a. cirka 3500 b. cirka 5700 c. cirka Hva er «Bratteli-doktrinen»? 3. Ikke-spredningsavtalen (NPT) skal forhindre spredning av atomvåpen. Ett afrikansk land hadde tidligere atomvåpen, men har kvittet seg med dem. Hvilket land er det? 4. Hvilket land har i dag den kraftigste veksten i antall kjernefysiske stridshoder (atomvåpen)? 5. Har Det internasjonale Røde Kors (ICRC) oppfordret den norske regjeringen om å slutte seg til forbudet mot atomvåpen (TPNW) 6. Er Erna Solberg villig til å være den første som bruker atomvåpen i en konflikt? 7. Hvor mange penger har USA vedtatt å bruke på å såkalt modernisere sine atomvåpen? 8. Hva kaller vi den såkalte styrkebalansen mellom de statene som er væpnet med atomvåpen? 9. Hvilke(t) av disse landene har verifisert den fullstendige prøvestansavtalen for atomvåpen (CTBT)? a. Kina og Russland b. Bare Russland c. USA og Kina 10. Hvor mange sykehussenger for avansert brannskadebehandling finnes det i Norge og hvor er de lokalisert? Se fasit på side 27 Foto: ICAN FNs atomvåpenforbud kan tre i kraft allerede neste år Europa er dårligst i klassen Akari Izumi Kvamme Fem europeiske land har signert FNs atomvåpentraktat, og ytterligere fem stemte for å vedta avtaleteksten. Av 49 europeiske land, har hele 39 stater ( 80 prosent) valgt å stå utenfor avtalen (fig.1). Dette gjør Europa til den dårligste verdensdelen i klassen og den regionen i verden med færrest land som vil slutte seg til traktaten. Nyhetsbildet det siste året har vært preget av utallige mørke skyer hengende over atomhorisonten. Den politiske spenningen er forverret, risikoen for bruk av atomvåpen er høyere enn noensinne. Den ene hendelsen etter den andre, i utland og på hjemmebane, har gitt ytterligere grunn til bekymring. Da er det spesielt viktig å trekke frem noen lyspunkter fra det pågående nedrustningsarbeidet internasjonalt. Ett år etter den historiske milepælen da atomvåpenforbudet ble vedtatt av 122 medlemsland i FN og åpnet for signaturer, har traktaten blitt signert av 69 stater og ratifisert av 19. Ifølge den første rapporten fra det nylanserte forskningsprogrammet Nuclear Weapons Ban Monitor, er ratifikasjonsraten til atomvåpenforbudet bedre enn for tidligere traktater om forbud mot andre typer masseødeleggelsesvåpen (fig. 1.1). Til tross for at antallet stater som har signert atomvåpenforbudet foreløpig er lavt sammenlignet med de tidligere traktatene og avtalene om masseødeleggelsesvåpen, indikerer rapporten at det er muligheter for at avtalen kan tre i kraft tidligere enn antatt. ICANs direktør Beatrice Fihn mener det er grunn til å tro at atomvåpenforbudet kan tre i kraft innen Det gjenstår fortsatt 31 ratifikasjoner før forbudet kan tre i kraft og blir gjeldende folkerett. Fig 1: Hele 39 av 49 europeiske støtter ikke FNs atomvåpenforbud. Fig. 2: Så langt har atomvåpenforbudet hatt raskere oppslutning enn både forbudet mot kjemiske våpen (CWC), forbudet mot biologiske våpen (BWC), prøvestansavtalen (CTBT) og ikkespredningsavtalen (NPT)

9 En verdensorden forvitrer Illustrasjon: Akari Izumi Kvamme Sverre Lodgaard Seniorforsker, NUPI Vi befinner oss i en overgangsperiode fra én verdensorden til en annen. Vi vet hvor vi kommer fra, men ikke hvor det bærer hen. USA står ikke lenger i spissen for en liberal verdensorden, men fremmer sine nasjonale interesser liksom andre stormakter. Multilaterale avtaler og internasjonale institusjoner sprekker opp til fordel for bilaterale overenskomster og proteksjonistisk politikk. Folkeretten settes til side. Null-sum tenkning den enes gevinst er den andres tap vinner fram. Uvisshet og uforutsigbarhet grensende til kaos er den nye normalen. Avviklingen av de internasjonale avtalene om rustningskontroll og nedrustning føyer seg inn i dette mønsteret. Mye har forsvunnet allerede, og nå har USA annonsert at de vil trekke seg fra INFavtalen også. Hvis ikke Nye START om strategiske våpen - som løper ut i blir forlenget, er vi tilbake til tida like etter andre verdenskrig da det ikke eksisterte noen regler for hvordan stormaktene skulle forholde seg til hverandre i den nye atomalderen. Det som gjenstår er i så fall NPT og Forbudsavtalen. Det er for tidlig å bedømme betydningen av den sistnevnte. NPT har stått seg bra mot tidens tann, men også denne avtalen er under sterkere press enn noen gang før. I en rådgivende uttalelse fra 1996 sa den Internasjonale Domstolen i Haag at atommaktene er forpliktet til å forhandle om atomnedrustning og å bringe dem til en snarlig avslutning. Siden 2010 har de ikke engang forhandlet. INF-avtalen To beslektede trusselsforestillinger forklarer hvorfor INF-avtalen har kommet i spill. Vestlige land er bekymret for russisk revansjisme, mens Russland frykter at USA og allierte stater satser på militære overlegenhet ved å forbedre rakettforsvaret og utplassere nye offensive våpen. På den andre siden av Eurasia har Kina bygd et massivt land-basert arsenal av kort- og mellomdistanseraketter som utfordrer amerikanske og allierte styrker i regionen. Nitti prosent av den kinesiske styrken har rekkevidde mellom 500 og 5500 km, og det er landbaserte missiler Sverre Lodgaard. Foto: NUPI med slik rekkevidde INF-avtalen forbyr. Problemet for USA og Russland er at INF-avtalen er en bilateral avtale som båndlegger dem mens de asiatiske landene står fritt. Russerne har følt på dette hele tiden. Da avtalen ble forhandlet ville de holde Sibir utenfor, men bøyde av under amerikansk press. I 2007 sa Putin at avtalen ikke var i Russlands nasjonale interesse lenger. Amerikanerne, på sin side, konsentrerer seg mer og mer om den kinesiske rivalen som utfordrer deres hegemoni og utvikler sitt rakettvåpen for å drive USA lenger vekk fra sine kyster. Vi hører mye om avtalebrudd fra begge sider, men den virkelige årsaken til at INF-avtalen antagelig bryter sammen har derfor mest med Kina å gjøre. Dette var også budskapet fra Trumps sikkerhetsrådgiver John Bolton under samtaler i Moskva nylig. I tillegg kommer det amerikanske ideologiske angrepet på alt som heter rustningskontroll, anført av den samme sikkerhetsrådgiveren. På INF-avtalens ruiner I Europa vil nye INF-missiler vekke 1980-tallets konflikter til live og skape sterke spenninger i alliansen. Men denne gangen vil ikke Tyskland og andre europeiske land være vertskap for nye utplasseringer. Japanerne heller ikke, men de er kanskje mer sårbare for press. Nye generasjoner kjernefysiske kryssermissiler, i første omgang for utplassering på fly og til sjøs, er særlig urovekkende. De er vanskelig å oppdage, rekkevidden er stor, nøyaktigheten høy, og konvensjonelle og kjernefysiske varianter ser likedan ut. En fiende kan derfor ikke vite hva som er i ferd med å treffe ham. Slike våpen er særlig destabiliserende. Derfor er et globalt forbud ønskelig. At Kina ikke har kjernefysiske kryssermissiler så langt gjør det lettere å arbeide for et slikt forbud. Når rustningskontroll-arkitekturen forvitrer, mener noen at Forbudsavtalen - nykommeren på feltet - blir viktigere. Kanskje det. Politikerne har i hvert fall ikke tatt inn over seg ny forskning om de humanitære og miljømessige konsekvensene av atomkrig. Ny dialog om de katastrofale virkningene er derfor ønskelig. I 1985 sa Reagan og Gorbatsjov at en atomkrig ikke kan vinnes og aldri må utkjempes. Dagens ledere burde gjenta den uttalelsen. Nå går utviklingen i motsatt retning: Skillet mellom konvensjonelle og kjernefysiske våpen blir mer uklart og kjernefysisk krigføring mer tenkbart. Null-sum tenkningen vinner fram på bekostning av vinn-vinn løsninger. Rivalisering er «the name of the game» mens samarbeid er blitt en bisak. Dette er dypt beklagelig, for det ligger en fundamental sannhet i Palme-kommisjonens budskap om felles sikkerhet fra Kommisjonen sa at i den kjernefysiske tidsalder er sikkerhet noe vi må bygge sammen med våre motparter. Det er ikke noe vi kan bygge for oss selv ved å ruste opp. I dag er dette budskapet viktigere enn noen gang siden den kalde krigens slutt. Da INF-avtalen ble forhandlet ville Sovjetunionen unnta Sibir. Avtalen var en bilateral overenskomst med USA, så de asiatiske naboene ble ikke berørt. I 2007 sa Putin at den ikke var i Russlands nasjonale interesse lenger. Også USA har sine øyne rettet mot Kina, som har bygd en massiv mellomdistansestyrke for å drive USA lenger vekk fra sine kyster. Sverre Lodgaard er statsviter med fred-, utenriks- og sikkerhetspolitikk som sitt spesialområde. Han er seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), der han tidligere har vært direktør, styreleder i Oslosenteret for fred og menneskerettigheter. Lodgaard har også jobbet ved Institutt for fredsforskning (PRIO)

10 NtA på besøk i Månefjellet i Halden hos Institutt for energiteknikk: En kjempeinnsats må til for en forsvarlig lagring av atomavfallet Nesten 60 år med atomenerigforskning er over. Nå står de overfor en formidabel ryddejobb. Kun en stor innsats nå de neste fem årene vil kunne gjøre det mulig å lagre atomavfallet forsvarlig for framtida. Det må legges en langsiktig finansieringsplan slik at de kan holde på nåværende kompetanse og styrke med ny kompetanse framover. Det er et svært komplisert arbeid med en foreløpig tidsplan fram til På neste års statsbudsjett er det foreslått bevilget 280,4 millioner. En sped oppstart sier de ansvarlige i Norsk Nuklær Dekommisjonering (NND), som skal gjennomføre prosjektet sammen med Institutt for energiteknikk. - Det er en vanskelig prosess fra riving til deponi. Vi kan ikke begynne å rive før vi har planen for deponi trygt på plass. Det er en farlig jobb, og det er spesielt krevende for dem som skal stå for dette kompliserte arbeidet, sier direktør for NND, Pål Mikkelsen. - Vi må vel si det slik at manglende politiske beslutninger er grunnen til at det har tatt så lang tid å komme i gang med dette arbeidet. Nå må politikerne ta langsiktige beslutninger. Vi må vite at de enorme planene vi legger kan bli gjennomført. At denne generasjonen rydder trygt opp etter seg. Jeg har erfaring med avfallshåndtering. Det er krevende og ansvarsfullt, sier Mikkelsen. Norsk atomavfall Då den norske regjeringa bestemde seg for å bygge ein atomreaktor, og JEEP 1 starta på Kjeller i 1961, var Norge det sjette land i verda, etter Canada og dei fire atommaktene USA, Storbritannia, Russland og Frankrike som satsa på denne teknologien. Institutt for atomenergi (IFE) var oppretta alt i Eva Fidjestøl Vi hadde ei gruppe atomfysikarar og ingeniørar med gode internasjonale kontaktar og stor kunnskap, og startkapital frå Forsvarsdepartementet på fem millionar kroner. Norsk Hydro leverte tungtvatn og den første uran fekk dei kjøpe frå Frankrike i byte mot tungtvatn. I alt vart det bygd fire forskingsreaktorar og eit uranreinseanlegg/reprosesseringsanlegg i Norge. I dag er det berre JEEP II på Kjeller som er i drift kjernekraftsaka død I starten var det store planar om kva atomenergien kunne brukast til. Det var mellom anna snakk om atomdrivne bilar og skip, men trass i store forskingsmidlar over mange år, klarde ikkje IFA å realisere desse draumane. På 1970 talet voks atomenergimotstanden og etter energimeldinga av 1979 var kjernekraftsaka lagt død i Norge. I 1980 vedtok Regjeringa nye retningslinjer for IFA som også fekk nytt Foto: Kristoffer Archetti namn, Institutt for energiteknikk (IFE). Forskinga vart utvida til å gjelde mange andre energiformer, som sol og olje, men atomforskinga ved Halden-reaktoren heldt fram i form av samarbeid med 20 land gjennom det internasjonale Halden OECD-prosjektet. Dei siste åra har IFE hatt 650 tilsette og 130 av desse har ar- Foto: Halden Kommune beidd ved Halden reaktoren. IFE har hatt ansvar for drift av reaktoren i Halden som starta i 1959, for JEEP II på Kjeller som starta i 1966 og for Lager og deponi for låg- og mellomradioaktivt avfall, KLDRA i Himdalen i Aurskog Høland, ferdig i Dette anlegget tek i mot avfall frå norsk industri, helsevesen, forsvaret og frå IFE. Atomsikkerheit Atomforskinga i Halden har segla under flagget atomsikkerheit og det blei påpeikt at forskinga der skulle styrke den norske atomberedskapen. Føresetnaden for at Stortinget støtta IFE økonomisk i alle år, var også at prosjektet skulle styrke atomsikkerheit i Øst-Europa. IFE har forska på ulike typar reaktorbrensel, også MOX og thorium, og på ulike typar reaktorkomponentar. Målet var å få til høgare utbrenning på brenselet, forbetre økonomi og tryggleik og forlenge levetida til reaktorane. Kritikken IFE har møtt frå freds- og miljøorganisasjonane og Bellona gjennom fleire tiår har peika på at det har gått meir forskingsmidlar til atomenergi, som Norge ikkje har planlagt å satse på, enn til alternativ-fornybar energi. Denne forskinga har og ført til livsforlenging av gamle russiske atomreaktorar, som er med på å auke faren for ulukker nær Norge. Det eksisterte forskingssamarbeid mellom Sellafield og miljøet i Halden på same tid som store folkedemonstrasjonar i Norge protesterte mot dei radioaktive utsleppa frå reprosesseringsanlegga i Sellafield. Gjennom forskinga i Halden og på Kjeller har Norge støtta den internasjonale atomindustrien, og det brukte atombrenselet frå så mange års drift har blitt eit problemavfall som ligg uforsvarleg lagra. Det har lenge blitt stilt krav om at dette langliva radioaktive avfallet må lagrast trygt. Norsk nukleær dekommisjonering (NND) Dei par siste åra har situasjonen endra seg fort. I 2015 fekk Nærings- og fiskeridepartementet utarbeidd to rapportar som handla om nedbygging av dei norske reaktorane og trygg oppbevaring av det norske radioaktive avfallet. I 2016 vart det oppretta ein statleg etat, Norsk nukleær dekommisjonering (NND), som fekk som oppgåve å planlegge nedbygging av dei norske reaktorane på Kjeller og i Halden og behandling og lagring av det radioaktive avfallet. KLDRA i Himdalen er snart fullt og Statsbygg har fått i oppgåve å lage ein fagleg analyse for eit nytt anlegg av denne type avfall, som bør stå ferdig i Ved nedbygging kan også deler av reaktorane i Halden og Kjeller lagrast der. Statsbygg kan foreslå seks stader og vil ha dialog med dei aktuelle kommunane. Kostnaden til bygging er rekna til å bli 480 millionar kroner og både bygging og drift kjem frå statsbudsjettet, ved Nærings- og fiskeridepartementet. Stortinget gjer det endelege vedtaket. Marknaden endra etter Fukushima I mars 2018 blei reaktoren i Halden stansa etter eit uhell og IFE vedtok å ikkje starte han opp igjen. Dei vedtok også at dei ikkje ville søke om ny driftskonsesjon etter På IFE si heimeside opplyser dei om at det er økonomiske problem som er bakgrunn for stenginga. Etter Fukushima ulukka i 2011 endra marknaden for forsking på atombrensel seg sidan mange nasjonar reduserte sine atomprogram. Å dekommisjonere ein atomreaktor er eit langvarig, dyrt og komplisert arbeid

11 Det vil ta mange tiår og koste fleire milliardar kroner. Det farlegaste avfallet, det brukte brenselet, må lagrast i eit deponi der det ligg isolert frå miljøet i fleire hundretusen år. Resten av bygningen må sorterast i låg- og mellomradioaktivt avfall og lagrast for seg. IFE reknar med at dei ikkje treng å sei opp tilsette. Dei forhandlar no med International Atomic Energy Agency (IAEA) om å starte forsking på dekommisjonering. Talet på atomanlegg som er modne for å byggast ned i nær framtid, aukar i landa omkring oss. Kanskje kan Norge bli eit føregangsland på dette området? Langliva radioaktivt avfall Eit stort problem er dei omkring 17 tonn med brukt atombrensel. Det er langliva radioaktivt avfall som må lagrast, helst i eit geologisk djupdeponi, i mange hundretusen år. Problemet er at 3/4 av dette er ustabilt og må reprosesserast før lagring. NND er i kontakt med det franske selskapet ORANO (tidlegare AREVA) om å sende dette avfallet til deira anlegg i La Hague. I tilfellet må vi ta det tilbake etter reprosesseringa og bygge eit eigna deponi for det i Norge. Det er positivt at Nærings- og fiskeridepartementet og IFE i denne fasen inviterer representantar frå miljø- og antiatomorganisasjonane til orienteringsmøte. Dette er ei nedbygging og opprydding som må gjerast. Det er vi skattebetalarane som må ta utgiftene og vi vil gjerne vite at dette blir gjort på beste måte med tanke på miljø, økonomi og tryggleik. Litteratur: Olav Njølstad: Strålende forskning. Institutt for energiteknikk , Tano Aschehoug 1999 Erik Martiniussen og Nils Bøhmer: Haldenreaktoren, Bellona Arbeidsnotat Nils Bøhmer, fag- og utviklingssjef i Norsk Nuklær Dekommisjonering (NND): Tidligere Bellonakritiker, nå utviklingssjef Jeg skal prøve å lage en helhetlig plan for historien for atomavfall i Norge og sørge for en sikker behandling av det radioaktive avfallet og høyaktivt atombrensel. Det er en svær oppgave, men jeg ønsker å bidra og jeg har alltid vært løsningsorientert, sier Nils Bøhmer med lang fartstid i Bellona bak seg. Han har vært en av de tydeligste kritikerne av virksomheten ved Haldenreaktoren og manglende avfallshåndtering. Har du gått over bordet til «fienden»? -Haldenreaktoren er stengt. Da jeg fikk muligheten til å være med å rydde opp, synes jeg det er en viktig utfordring å få ta del i. Jeg skal gjøre det jeg kan for en best mulig løsning. Haldenreaktoren skulle aldri blitt stengt, sier ordføreren i Halden, Thor Edquist til NtA-Magasinet. Det har vært en unik industri her i Halden, 270 ansatte fra 20 land. Byen har hatt stor glede av et slikt internasjonalt høykompetent miljø og vi har eksportert teknologi til store deler av verden. Den atomsikkerheten som er utviklet her er viktig for hele verden. Vi er stolte av alt vi har bidratt med til oljeindustrien og farmasøytindustrien. Og jeg kan med hånda på hjerte si at de innbyggerne her i byen er stolte av «Atomen». Folk har aldri vært redde eller urolige for atomenergivirksomheten her inne i Månefjellet, sier en stolt og ivrig Høyreordfører. Nils Bøhmer. Foto: - Atomen skulle aldri vært stengt Ordfører i Halden, Thor Edquist (H). Foto: Hvordan kan religion fungere som et forenede verktøy i kampen for nedrustning? Her er det blitt satt sammen noen spørsmål og svar. Målet er å vise til et felles verdigrunnlag i veien mot en verden fri for atomvåpen - uavhengig av religionstilhørighet. Hvem er du? Ingrid Strålberg, 31, ateist Jeg jobber som lærer på videregående hvor jeg underviser i psykologi og spansk. Har verdens beste jobb! Ellers er jeg sosial, aktiv og nysgjerrig. Er ditt ståsted når det gjelder atomvåpen, religiøst betinget? Nei. Jeg er ikke religiøs og mener at verdier, moral og etikk ikke trenger å være avhengig av religion da jeg tror på at dette ligger i menneskets natur. Jeg er selvfølgelig sterkt imot atomvåpen, som de aller fleste vil jeg tro. Spørsmålet rundt atomkraftverk synes jeg derimot er noe mer komplekst, dersom dette kan være del av en mulig løsning på klimakrisen. Her trengs det mer forskning, hvor man veier mulige goder og onder opp mot hverandre. Er din religiøse tilhørighet forenlig med et forbud av atomvåpen? Om ikke religiøs tilhørighet, så i hvert fall etiske verdier, ja. Jeg har ikke nødvendigvis reflektert så mye over problemstillingen før nå heller! Spennende spørsmål, og kanskje flere er religiøse enn de som bryr seg om nedrustning, så det kunne vært en inngang for diskusjon! Religion et verktøy mot atomvåpen Foto: Privat Sophia Adampour Foto: Privat Hvem er du? Mina Adampour, 31, muslim Voksen som er omgitt av svært engasjerte mennesker både i privatlivet og utenfor. Jobber som lege. Er ditt ståsted når det gjelder atomvåpen, religiøst betinget? Godt mulig, min religion er ikke kun en tro, men er definert som et levesett, som flere kanskje forbinder mer med buddhisme enn islam. Dette levesettet setter respekt overfor natur, dyr og mennesker veldig høyt. Tenker man over store eksistensielle spørsmål, kommer man innom situasjoner som f.eks. atomvåpen. Fordi det er et våpen som fordrer tap av sivile. Er din religiøse tilhørighet forenlig med et forbud av atomvåpen? Atomvåpen er våpen. De er laget for å skade, og ikke nødvendigvis for å forsvare. Innenfor islam er angrepskrig ikke tillatt. Forsvarskrig er tillatt forutsatt at man blir angrepet. Jeg kan ikke se at det skal være våpen av dette omfanget i et forsvar, da man vanskelig kan forsvare seg som individ om noen retter et atomvåpen mot deg. Da er du kake relativt fort. Atomvåpen er angrep, og dermed, er min tolkning, at det nei, det er ikke forenlig. Foto: Privat Hvem er du? Susanne Trinh, 20, buddhist Student ved Norges musikkhøgskole. Engasjerer meg i samfunnet, spesielt det psykologiske og sosiale samspillet mellom mennesker. Er ditt ståsted når det gjelder atomvåpen, religiøst betinget? Nei, alt foregår i en symbiose. Jeg har dannet et ståsted ved å møte mennesker i ulike miljø. Spesielt gjennom frivillig arbeid oppleves et fungerende atomvåpenforbud som et viktig tiltak for verdensfred. Et møte mellom mennesker skaper forståelse og bro mellom ulike kulturer og tankesett. I de øyeblikkene innser jeg hvor mye kjærlighet mennesker kan gi hverandre. Jeg tror selv de mest komplekse verdenskonfliktene kunne blitt løst av å være et medmenneske.. Er din religiøse tilhørighet forenlig med et forbud av atomvåpen? Buddhisme er kjent for å ha en ikke-voldelig filosofi. Et buddhistisk perspektiv vil se på atomvåpen som voldelig på alle måter, og som et speilbilde av en «frykt og skremsel»-taktikk som spiller på splittelse

12 Hvordan kan vi snakke sant om atomtrusselen? Jeg stiller spørsmålet i en tid hvor stormaktene på ny rasler med ut-slettelsesvåpen, og hvor USAs president har fjernet seg langt fra sine forgjengere i et aggressivt språk om hvem som har den største knappen å trykke på. Kontrasten er stor om vi går tilbake førti år i tid. I sluttdokumentet for FNs spesialsesjon om nedrustning av 1978 heter det : «Menneskeheten står overfor et valg : Vi må stanse våpen-kappløpet og gå over til nedrustning eller stå ansikt til an-sikt med tilintetgjørelsen.» 40 år er gått. Fremdeles står stormaktene mot hverandre med våpen som er mer enn tilstrekkelige til å ødelegge alt liv på jorden. Ødeleggelseskraften har apokalyptiske di-mensjoner. Hvor henter vi språket fra om vi ønsker å sette dette på dagsorden med ny tyngde? Poesiens språk Kanskje må vi ta frem språket fra Det gamle testamente. Salme 85, 11 bruker poesiens språk: Miskunn og sannhet skal møte hverandre, rettferd og fred skal kysse hverandre. Shalom, hebraisk for fred, er et rikt ord. Fred kan ikke ten-kes uten frihet og rettferdighet, uten miskunn, barmhjertig-het og sannhet. Shalom er mer enn fravær av krig. Fredsfyrstens program-erklæring er radikal, og da går vi til det nye testamente, Lukas 4,18 : «Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren.» Før livet har tapt Erling J. Pettersen Tidligere biskop Fred i bibelsk forstand er skapende arbeid for rettferdighet, mot fattigdom. Fredsarbeid handler om å bruke hode, hjerte og hender til å skape nye modeller for en nedrustet verden. Hvor finner vi språket for et fornyet fredsengasjement? Humanisten Nordahl Griegs ord i «Til ungdommen» ble sunget ekstra sterkt etter 22. Juli 2011 Her er ditt vern mot vold, Her er ditt sverd: troen på livet vårt, Menneskets verd Og : Krig er forakt for liv. Fred er å skape. Kast dine krefter inn: Døden skal tape! Vi sang den samme sangen på Nei til atomvåpens som-merleir på Tromøya på tidlig åttitall, og for meg som nybakt far dengang, med eldste datter på tre år på skulderen på vei inn til torgmøte i Arendal var det et vers som spesielt berørte : Vi vil ta vare på Skjønnheten, varmen- Som om vi bar et barn Varsomt på armen Jeg husker ennå frykten for fremtiden som var en del av livsfølelsen dengang. Og vi vet idag at frykten ikke var ubegrunnet: verden var nær bruken av atomvåpen. Da jeg skrev et temahefte om fred og nedrustning for Kir-kens U-landsinformasjon i 1984, ga jeg det tittelen «Før livet har tapt», som jeg har hentet fra salmedikteren Svein Ellingsen: Du bød oss, o Gud å ta vare på Det liv dine hender har skapt. Men mennesket smidde sin truende ljå. Kom redd oss, før livet har tapt! Og kanskje er det dikterne som er de eneste som kan gi oss det språket som fanger opp galskapen i atomtrusselen fra verdens ledere. I heftet tok jeg med et kapitel kalt «Ord for fred», som innledes av Til ungdommen, og der Grieg er i godt selskap med Tarjei Vesaas, Haldis Moren Vesaas, Arild Nyquist, Rolf Jacobsen, Frans av Assisi, Ernesto Car-denal,Bjørn Eidsvåg og Jens Bjørneboe med «Vise om byen Hiroshima» Det var en vakker morgen i Hiroshima by, En sommermorgen nittenfemogførti Og solen, ja den lyste Fra en himmel uten sky, En sommermorgen nittenfemogførti. Småpikene de lekte Udi have og blant trær Og gjorde allting slik de store gjorde. De pyntet sine dukker Og de vasket dukkeklær Og kvinnene skar brød på kjøkkenbordet Og mange småbarn var det Som stadig lå i seng For dette var en tidlig morgentime Mens solen strålte deilig Og mens duggen lå på eng Og blomster nettopp åpnet sine kroner Det var en vakker morgen Udi Hiroshima by En sommermorgen nittenfemogførti. Og solen ja den lyste Fra en himmel uten sky En sommermorgen nittenfemogførti. Jenta fra Hiroshima En av disse jentene i Hiroshima by var Setsuko Thurlow, 13 år gammel denne sommermorgenen. Setsuko Nakamura, som hun het dengang, fortalte sin his-torie under fredsprisutdelingen i Oslo Rådhus 10.desember 2017:» Jeg husker et blåhvitt lys. Kroppen min ble slengt i lufta., og jeg husker en følelse av å flyte» En fremmed dro henne ut av en sammenrast bygning. «Byen jeg så,var nesten ubeskrivelig. Det var som om morgenen var blitt til natt. Alt var stille. «Setsuko Nakamuras/ Thurlows fortelling ga støtet til at jeg skrev et nytt kapitel i boken «Gud sett nedenfra», der det heter: «Setsuko Thurlow var 13 år gammel da USA slapp den første atombomben over Hiroshima 6. August Over-flatetemperaturen fra «Little Boy» kom opp i 4000 Illustrasjon: Cecilia Velasco grader. Kjøretøyer og bygninger smeltet, og trykkbølgen gjorde bå-de dyr og mennesker til støv. En kvart million mennesker ble drept. Trettenåringen overlevde sammen med de to andre jentene hun var sammen med. Hun fortalte med enkle og malende ord om hvordan hun så mennesker som ikke lenger så ut som mennesker. De var forbrente, og de-ler av kroppen deres manglet. Hud og kjøtt hang fra beina. Det verste hun så, var mennesker som bar øyeeplene sine i hendene. Lukten av svidd menneskehud var overalt.» Alle var elsket Selv lå h u n fastklemt i en bygning som hadde kollapset. Stillheten og mørket var totalt. Jeg sa til meg selv: «Jeg kommer til å dø,» forteller Setsuko. Men hun fikk hjelp til å komme seg ut, som en av tre overlevende jenter av en klasse på 30. Hun mistet 351 av sine medelever, og mange i egen familie. I Oslo Rådhus ble det helt stille da Setsuko sa. «Today, I want you to feel in this hall the presence of all those who perished in Hiroshima and Nagasaki. I want you to feel, above us and around us, a great cloud of a quarter of a million souls Each person had a name. Each person was loved by someone. «Hver person av den kvarte millionen hadde et navn. Hver og en var elsket av noen. Og så det som forplikter oss som tør å ta inn over oss fortellingen. Hun sa: «La oss forsikre oss om at de ikke døde forgjeves.» Setsuko gjentok et enkelt budskap i alle intervjuene og ta-lene disse desemberdagene i 2017 : «Humanity and nu-clear weapons cannot coexist.» Kirkens kamp mot atomvåpen Da er jeg tilbake til et debattmøte om kirken og atomopp-rustningen i Kampen menighetshus i Oslo den 26. mars 1984, to år etter at Bispemøtet kom med sin uttalelse om Kirken og Freden, som uten tvil fremdeles står som Den norske kirkes offisielle syn på atomvåpen. Det var et de-battmøte med forsvarsminister Anders C. Sjaastad, Magne Barth fra Nei til Atomvåpen og biskop Aarflot. Jeg var til-stede, og var glad for biskopens klare oppfordring til den norske regjering om å ta initiativ for å få endret NATOS doktrine om førstegangsbruk av atomvåpen. Fjerning av al-le atomvåpen i verden og stans i produksjonen av nye atomvåpen satte biskopen opp som et av hovedmålene for fredsarbeidet, uten å få noen positiv respons fra for-svarsministeren. Aftenposten dekket debattmøtet, og refe-rerer Aarflots uttalelse om at atomvåpnene truer Guds skaperverk og at produksjon og utplassering av slike våpen er misbruk av ressurser som skulle stå i det godes tjeneste. Og noe av det som jeg tror kan være på sin 22 23

13 plass å ta frem igjen i møte med dagens politikere som beskylder kirken for å være politisk, er Aftenpostens gjengivelse av et ho-vedpunkt i debatten i «Aarflot sa at Kirken ikke skal være nøytral i fredsarbeidet, men at den har ansvar for hele menneskeheten og et ansvar for at Guds vilje skal bli forkynt og relatert til konkrete samfunnsspørsmål. «-Kirken har et sosialetisk oppdrag som veileder for samvit-tigheten. Dette oppdrag har den ofte flyktet fra, inn i en re-ligiøs sfære. Men også slik ble Kirkens holdning egentlig et politisk budskap - som regel til støtte for det bestående.» ( Aftenposten 27. mars 1984 ). Dette prinsipielle hovedsynspunkt, kirkens sosialetiske oppdrag, ligger til grunn for Den norske kirkes engasjement i flyktninge-og asyldebatten, i miljø-og klimaspørsmål, i dia-logen mellom ulike tros- og livssynssamfunn, og i det kirkelige fredsengasjement. Ti år før dette debattmøtet i Kampen menighetshus stod jeg i Oslo byrett og argumenterte på samme måte i min sak om fritak for militærtjeneste, der hovedpunktet i min argumentasjon ble formulert slik: «Atomvåpen er etisk uakseptable fordi de har en total ødeleggelsesevne. De kan utslette alt liv., med uante virk-ninger for etterslekten. Det er meningsløst å tale om rett-ferdig krig hvis disse våpen tas i bruk. Forholdet mellom det som skal forsvares og de midler som brukes, er idag absolutt og prinsipielt forrykket. Det synes meningsløst å stille opp en rettferdig og menneskeverdig fred som krigens mål, og massedrap og forstyrrelse av den økologiske ba-lanse som midlet.» Ordene må ha gjort et visst inntrykk på byretten, som men-te at overbevisningsgrunnene holdt til fritak. Men staten anket, og fikk medhold i Lagmannsretten, til tross for den glimrende jobben min forsvarsadvokat Ole Jacob Bae gjorde. Han hadde ingen Bispemøteuttalelser å legge på bordet, det var for tidlig, men vi jobbet sammen for å få gjenhør for at det ikke er legitimt selvforsvar å gripe til et våpen som har som konsekvens at vår klode utslettes. Fra behandlingen i Lagmannsretten husker jeg spesielt dis-se ordene: «Frem til vår egen tid har fantasien alltid hatt et forsprang på virkeligheten. Fantasien har overtruffet det vi kunne få til i virkeligheten. I dag er dette forhold endret. Det vi kan makte å stelle istand overtreffer det vi i vår villeste fantasi kan forestille oss. Fantasien er henvist til annenplass i atomvåpnenes epoke» Da jeg ti år etter rettssaken ga ut heftet «Før livet har tapt», et temahefte om fred og nedrustning, til bruk i den kirkelige undervisning, tok jeg frem disse ordene fra rettssalen i for-ordet, og føyde til: «Fredsspørsmålet kan ikke lenger plasseres i teologiens periferi. Den hører hjemme i troens eget sentrum. Derfor fortjener det en sentral plass i den kirkelige undervisning.» Og det fikk en plass i kirkens undervisning på åttitallet, godt hjulpet av Bispemøteuttalelsen og de økumeniske ut-talelsene. Jeg tror vi må fornye dette engasjementet. Ikke bare i den kirkelige undervisning, men også i den politiske debatten. Setsuko Thurlows vitnesbyrd er et godt utgangspunkt for et fornyet engasjement. Og vi gjør klokt i å lytte til stemmene fra den verdensvide kirke, som har hatt kamp mot atom-våpen på sin agenda fra tidlig 60-tall. Fem punkter Et av de sentrale dokumentene fra den økumeniske familie er uten tvil uttalelsen om fred og rettferdighet fra Vancou-vermøtet i Kirkenes Verdensråd i 1983, der det heter: «Et øyeblikks galskap, et feilberegnet strategisk vågestyk-ke, en misoppfattelse av andres hensikter, hva som helst av dette kan utløse et kjernefysisk ragnarok.» Og vi må spørre når vi ser på verdens ledere, en Donald Trump, med John Bolton, en Kim Jong-un, en Putin, ordkrigerne, er vi nærmere øyeblikkets galskap idag enn i 1983? Jeg trekker frem fem hovedpunkter fra Kirkenes Verdens-råd dengang, og tenker at de går rett inn i dagens situasjon: Punkt 1: «Kirkene kalles idag til å bekjenne sin tro på ny, og til å gjøre bot for tider da kristne har vært tause i møte med urettferdighet eller trusler mot freden. Det bibelske bildet av en fred med rettferdighet for alle er ikke ett av fle-re alternativ for Kristi etterfølgere. Det er en ordre i vår tid.» Punkt 2: «Den grove misbruken av begrepet nasjonal sik-kerhet for å rettferdiggjøre undertrykkelse og økende for-svarsbudsjetter gir grunn til bekymring..» Punkt 3: «Virkelig sikkerhet krever respekt for menneskeret-tighetene, (retten til selvbestemmelse/sosial og økonomisk rettferdighet). Erling J. Pettersen. Foto: Privat Punkt 4: «Det er usannsynlig at en atomkrig vil kunne be-grenses, derfor må enhver tanke på begrenset bruk av atomvåpen avvises som farlig» Punkt 5: «Produksjon og utplassering av atomvåpen, såvel som bruken av dem, utgjør en forbrytelse mot menneske-heten» Brede allianser Det er slike formuleringer vi må ta eierskap til på nytt. Vi må skape brede allianser med ett enkelt budskap : atom-våpen er en forbrytelse mot menneskeheten,og må fordømmes på etisk og teologisk grunnlag. Kirkenes Verdensråds ord fra 1983 er like aktuelle etter Nobelprisen til ICAN og regjeringens manglende vilje til å lytte til dem: «Vi ber kirkene innstendig om å presse sine regjeringer til å utarbeide og ratifisere en internasjonal av-tale som forbyr både besittelse og bruk av atomvåpen som en forbrytelse mot menneskeheten.» Jeg mener at Erna Solberg må få høre dette tydeligere enn Den norske kirke har klart å gjøre det til idag. Regjeringen må stilles til ansvar for den tafatte holdningen til FN- trakta-ten. Setsuko Thurlow hadde tenkt at den norske regjering ville være blant dem som ville underskrive FNtraktaten: «Jeg tenkte at Norge var et fremadskuende og progressivt land. Men så snudde den nye regjeringen. Jeg er så skuffet, ja, helt sønderknust «(intervju i Dagbladet 6.desember 2017). Hun sier at regje-ringen snudde, siden den forrige regjeringen (Stoltenberg) stemte for å etablere en arbeidsgruppe for traktaten i FNs generalforsamling Traktaten innebærer et folkeretts-lig bindende forbud mot atomvåpen og at eksisterende våpen skal avskaffes. Den ble åpnet for undertegning 20. September Erna Solberg sa dette i Dagbladet samme dag som Set-suko Thurlow ga sitt sterke vitnesbyrd som «hibakusha», overlevende etter Hiroshima/Nagasaki: «Norge deler ambisjonen og ønsket om en verden fri for atomvåpen. Men det er også sånn at Norge ikke kommer til å undertegne avtalen gjort i FN. Vi kommer ikke til å støtte forslag som svekker NATO» Klar tale I år er det 35 år siden «Liv og Fred»-møtet i Uppsala, der kirker fra 60 land var samlet april Initiativtaker var den svenske erkebiskop Olof Sundby, støttet av biskop Andreas Aarflot og de andre kirkelige lederne i Norden. Og budskapet fra konferansen er det samme som på KVmøtet i Vancouver og på det norske bispemøtet i Fred-rikstad like før, 29.mars til 3. April, der biskop Aarflot også var sentral i utarbeidelsen av «Kirken og Freden». De norske biskopene sa: «Sammen med de kristne og kirkene verden over appelle-rer vi til verdens statsmenn om at de bevisst og uten opphold setter seg til forhandlingsbordet for å bringe alle lagre av kjernefysiske våpen til opphør. Det ligger ingen løsning i en maktbalanse som hviler på trusler om gjensidig utslettelse. Vi oppfordrer alle kristne i alle land til å be og arbeide for at de kjernefysiske våpen-lagre må ødelegges og at all framtidig produksjon av slike våpen må bli stanset». Ordene står fremdeles som Den norske kirkes offisielle syn. Og det er med samme klare tale vi må utfordre vår egen regjering idag 35 år etter «Kirken og Freden» En god venn sendte meg denne meldingen nylig : «Både besteforeldre, barn og barnebarn kjenner uro for kri-gens mest truande utfall. Byggjer vi opp ei synbar freds-rørsle, kan den gi samhold og skjerme mot angst. Dei ned-rustningssamlingane du og eg kunne søkje oss inn i, gav von og kraft til innsats.» Det er kloke ord. Det ga oss håp om at det nytter å si fra. Til slutt I heftet som jeg skrev for konfirmanter, «Før livet har tapt», samlet jeg dikt og fortellinger fra skjønnlitteraturen, ut fra erkjennelsen av at mye av den faktapregete fredslitteratu-ren savner den dimensjon vi finner i god skjønnlitteratur : den inspirerer, provoserer og spiller på både følelse og in-tellekt. I beste fall flytter den erkjennelsen så mange hakk at den også kan lede til konkret politisk engasjement. Jens Bjørneboes Vise om Hiroshima var hentet fra «Vi kan- sanger for fred», mens diktet jeg avslutter med, av Tarjei Vesaas, er hentet fra antologien «Ord mot våpen», utgitt av Tiden i Regn i Hiroshima I det ho lyfte handa for å ta tekanna kom eit blindande ljos- Var ikkje meir alt var borte dei var borte omlaga til damp og sky, gåtefullt, oppstigende og stumt. Rop var ikkje rop i dette. Men jorda slo høgt og vilt ein knyttneve mot himmelen ved mishandling, -ved det attlevande veit verda rundt Men ikkje orkar fatte: Hiroshima (Utdrag av diktet Regn i Hiroshima, av Tarjei Vesaas.) Og det er sånn : vi vet, men orker ikke fatte det som skjed-de da det tunge regnet falt over Hiroshima. Jeg tror vi må bygge allianser på tvers av partier, på tvers av tros- og livssyn. Setsuko Thurlows tale på Nobelprisutdelingen gjør det en-kelt for arrangørene å finne stemmer som kan kommunise-re. Hennes budskap er enkelt. Hun tror på en fremtid uten kjernefysiske våpen. Som hun sa da hun besøkte Norge : «Pessimisme produserer bare elendighet. Jeg har alltid tenkt at vi kommer til å oppnå dette dersom flere mennes-ker engasjerer seg.» Dersom Norge skal bli en tydelig stemme for å få et total-forbud mot atomvåpen på plass, må alle som opplever at dette er en moralsk forpliktelse, finne sammen. Vi trenger ikke nye kirkelige eller politiske utredninger. Det vi trenger, er handlin. Erling J Pettersen var biskop i Stavanger til Han er tidligere direktør i Kirkerådet, har arbeidet fem år i slum-men i Brasil og har vært leder i Mellomkirkelig Råd for den Norske kirke, som er med i ICAN. Artikkelen bygger på hans bok «Gud sett nedenfra», Hertervig Forlag, 2.reviderte utgave

14 Marsjerte mot NATO-øvelsen «Trident Juncture» Flere hundre viste sin motstand mot NATOs største øvelse i Norge etter den kalde krigen i Trondheim og i Oslo. I Trondheim møtte over 500 fram i Tordenskioldsparken lørdag 20. oktober for appeller og marsjerte gjennom sentrum med allsang, faner, plakater og flagg. Det var en sterk markering med blant andre slagordene «Nei til krigshissing og aggresjon», «Stopp NATOs krigsøvelse Trident Juncture» og «Nei til utenlandske tropper og baser i Norge». Bak demonstrasjonen sto Nei til Atomvåpen i Trondheim, Stopp NATO, Aktivisten, Bestemødre for fred, LO i Trondheim, SV, Rødt og NKP. Demonstrasjonen i sentrum av byen som tett på fikk oppleve at øvelsen trakk soldater fra 30 land til regionen. Frakt av utstyr og personell har preget området under øvelsen. Dagen etter demonstrasjonen var 70 skip i Trondheim havn sammen med over hundre luftfartøy. Hovedtaler på arrangementet var Erling Borgen, fredsaktivist, forfatter og journalist. Borgen uttrykte misnøye med regjeringen som nekter å underskrive FNs atomforbudstraktat og han var kritisk til styrende politikere som verken svarer på eller har avklart om hangarskipet SS Harry S. Truman, som deltar i øvelsen, har atomvåpen om bord. Marit Voldsund Fjeldvær, styremedlem i Nei til Atomvåpen i Trondheim og styremedlem i Sosialistisk Ungdom, som møtte kraftfullt opp med SU-flagg og bannere, holdt ungdomsappellen. Den har vi trykt i sin helhet er i NtA- Magasinet. I Oslo marsjerte nesten tusen mennesker lørdagen etter, 27. oktober i gatene i sentrum fra Østbanehallen til Stortinget. Toget uttrykte massiv motstand mot NATO og krigsøvelsen. Marsjen hadde samlet bred støtte fra 27 organisasjoner, fra partiene på venstresida, LO i Oslo og Nei til Atomvåpen. - Det ble en kraftfull markering, sa Geir Hem, talsperson for «Aksjon mot Trident Juncture» som var en av initiativtakerne til demonstrasjonen. - Det foregår et opprustningsspill med NATO på den ene sida og Russland på den andre. Vi må bygge en større folkelig freds- og antikrigsbevegelse, sånn at Erna Solbergs bekymringsløse våpengalskap kan stanses, uttalte Hem til Klassekampen etter markeringen. Mediene har daglig fortalt oss om nytten av øvelsen. Men de har knapt omtalt noen av protestene. Statsminister Erna Solberg avfeier all kritikk mot øvelsen, både fra demonstranter og Russland. - Kritikken fra Russland er som forventet, men NATO følger alle spilleregler, uttalte hun. - Det er fortsatt noen nordmenn som ikke ønsker et NA- TO-medlemskap, men de er ekstremt få, sa statsministeren til VG. Foto: Akari Izumi Kvamme Foto: Heidi Larsen (Trondheim) og Kristoffer Archetti (Oslo) Krigsøvingar bryt med vår tradisjon for fred og nedrusting Hei alle saman. Det er fint å sjå at so mange tar turen til Tordenskioldparken i dag, for å protestere og for å seie NEI til at NATO skal ha krigsøving i Noreg. For å protestere mot at soldatar frå 30 land skal ska ha ei gigantisk krigsøving i fredsnasjonen Noreg. Det er inga tvil om at ei NA- TO-øving av denne størrelsen aukar spenninga til Russland. Appell av Marit Voldsund Fjeldvær i Tordenskioldparken, Trondheim 21. oktober Styremedlem i Trondheim Nei til Atomvåpen og SU. Ei aukande spenning er det siste vi treng i ei tid der både NATO og Russland er rusta med ekstremt øydeleggjande våpen. Atomvåpen, som FN har vedtatt forbod mot. Bryt det ut i atomkrig, vil det kunne innebere øydelegging av alt biologisk liv. Det er nedrusting vi bør ha fokus på i ei slik tid, ikkje å ha digre krigsøvingar i den såkalla fredsnasjonen vår. For det er det nemleg ikkje sikkert vi kan kalle oss det lenger. Noreg deler ut Nobels fredspris kvart år. I fjor fekk ICAN denne prisen. Har Noreg verkeleg rett til å dele ut ein fredspris til ein organisasjon som jobbar aktivt for eit atomvåpenforbod, og for nedrusting, når vi har store triggande krigsøvingar på norsk jord, og ikkje ein gong vil vere med på atomvåpenforbodet, fordi vi er for opptekne av å vere ein god alliert for USA? Det bør heller ikkje vere slik i Noreg at foreldre skal vere nøydde til å forklare borna sine kva dei store militærkøyretøya gjer i gatene. Det skal ikkje vere slik at Helsedirektoratet skal vere nøydde til å sende varselbrev til kommunar om at born som har opplevd krig kan oppleve dei neste vekene som utfordrande. For desse borna er det ikkje tvil om at det vil vere utfordrande med synlege soldatar og mykje militærtrafikk. Viss du har opplevd krig og traumatiske hendingar tidlegare i livet, skal Noreg vere eit trygt land å kome til. Her skal det vere fred og fridom, og fokus på nedrusting. Det skal ikkje vere slik at du flyktar frå krig, og kjem hit og vert minna på den. Det er heller ikkje berre born som har utfordringar med den her valdsame øvinga. Det er gamle folk. Dei som har opplevd krig på norsk jord før. For nokre dagar sidan fortalde ei dame på 83 år meg at alle militærkøyretøya langs vegane ikkje akkurat vekte hyggjelege minne. Marit V. Fjeldvær (17) Det er på ingen måte greitt at det å vere ein god alliert for USA vert prioritert over befolkninga sine behov. Kvifor skal vi verte so god kompis med eitt land som for under eit år sidan opna for ein friare bruk av atomvåpen, eit land som har ein president som bruker Twitter til å spreie truslar og frykt om kor stor den raude atombombeknappen hans er, og som meir enn gjerne startar eit opprustingskappløp med Russland? Det bryt med sentrale norske tankar om fred og fridom. I Noreg har vi tradisjon for å drive fredsbevarande arbeid, jobbe for fred og avspenning, og vi bør ha fokus på nedrusting. Det er ikkje utan grunn at det var vi som vart bedde om å dele ut Nobels fredspris. Det her er tankar, tradisjonar og verdiar vi må bevare, og vere stolte av, og ikkje kaste frå oss berre for å vere ein god alliert for USA. Til slutt må eg igjen få poengtere kor fint det er å sjå at folk har dukka opp her i dag. Dei siste vekene har det vore skikkeleg hurra-stemning rundt denne øvinga. Difor er det so utruleg viktig at vi samlar oss og viser at vi er mange som meiner at NATO sine store krigsøvingar ikkje har noko å gjere på norsk jord! Takk for meg! 26 27

15 Atomstatene og Norge stemte mot atomnedrustning i FN i høst Unge Venstre tar opp kampen mot atomvåpen Nedrustningskomiteen i FNs generalforsamling i år var preget av en økt uro over hvor vi er på vei. Et stort flertall av delegasjoner uttrykte bekymring for økt spenning og hvordan det påvirker bestrebelsene for atomnedrustning. Mange kritiserte atomvåpenlandenes modernisering av atomvåpen og bruk av atomvåpen i sikkerhetsdoktriner. Et stort flertall av FNs medlemsland uttrykte glede over at atomvåpenforbudet ble vedtatt og at stadig flere land signerer og ratifiserer. Tidligere i år besøkte representanter fra ungdomspartiene Japan og deltok i fredsseremonier for å minnes Hiroshima og Nagasaki. Tiril Barland fra Unge Venstre fikk kjenne katastrofen på nært hold når de overlevende fortalte om sine opplevelser, en erfaring som har ført til at nedrustning blir hennes fanesak fremover. Gunn Haglund Foto: Ralf Schlesener Sara Nes Daglig leder i Nei til Atomvåpen Det var ingen positive endringer å spore fra atomvåpenlandene og deres allierte til atomvåpentraktaten. De mente den internasjonale sikkerhetssituasjonen er slik at atomnedrustning kun kan skje gjennom en pragmatisk skritt-for-skritt tilnærming, basert på Ikkespredningsavtalen (NPT), eller slik Norge uttrykte det; «gjensidig støttende byggesteiner». Disse initiativene til atomnedrustning har stagnert gjennom flere tiår. Det er ingen bevegelse med arbeidet gjennom Ikkespredningsavtalen (NPT) og å få den fullstendige prøvestansavtalen til å tre i kraft. Atomvåpenlandene uenige... Kritikken haglet fra atomvåpenlandene om USAs tilbaketrekning fra INF-avtalen. Avtalen om modernisering og nye leveransemetoder for mellomdistanseatomvåpen, om hvem som har skylden for den forhøyede spenningen, men de kunne være enige om en ting: motstand mot atomvåpenforbudet....men enige mot Atomvåpenforbudet USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike samlet seg om en felles uttalelse der de kritiserte forbudet. De gjentok argumentene om at forbudet er i strid med Ikkespredningsavtalen, at den ikke kommer til å bidra til atomnedrustning, og at det fører til splittelse. Og tilslutt slo de fast: «Vi vil ikke støtte, signere eller ratifisere denne avtalen. Den vil ikke bli bindende for oss, og vi aksepterer ikke at den bidrar til utviklingen av internasjonal rett eller setter noen ny standard». Også Israel, India og Pakistan kom med lignende uttalelser. Ni nye land signerte Resten av verden lot seg ikke diktere og tar nå saken i egne hender. Den 26. og 27. september signerte ni nye land konvensjonen og fire nye ratifiserte atomvåpenforbudet. Enda flere land har signalisert at de snart kommer til å signere eller ratifisere forbudet. ICANs representanter registrerte uttalelser fra 70 land som nevnte atomvåpenforbudet i positivt ordelag i løpet av FNs generalforsamling. Av disse var det 22 uttalelser fra land som sa høyt, tydelig og uredd i FN at de er på god vei til å signere forbudet, eller ratifisere hvis de allerede har signert. En østerriksk resolusjon til støtte for atomvåpenforbudet fikk hele 69 medforslagsstillere og 122 positive stemmer. - Norge vil ikke signere I den norske uttalelsen den 9. oktober sa avdelingsdirektør i norske UD, Atle Midttun: «Norges Regjering har nettopp rapportert til Stortinget om konsekvensene for Norge hvis vi skulle signere og ratifisere traktaten om et forbud mot atomvåpen. Vår konklusjon er uendret: Norge vil ikke signere eller ratifisere traktaten». Norge stemte dessuten nei til den østerrikske resolusjonen om atomvåpenforbudet. Spørsmålet om hvordan få atomvåpenlandene og deres støttespillere til å tilslutte seg atomvåpenforbudet ble intenst drøftet blandt landene some er positive til atomvåpenforbudet. Men vi må huske på at internasjonal rett utvikler seg over tid. Ikkespredningsavtalen var lenge anerkjent som hjørnesteinen i avtalebyggverket om atomnedrustning. Kina og Frankrike ventet i 22 år med å slutte seg til etter at avtalen var trådt i kraft. Tiril Barland venter på meg utenfor det ruvende universitetsbygget på Blindern, halve ansiktet trukket ned i skjerf og en lun kåpe som en flykt fra den fuktige, grå november morgenen. Før Tiril gikk av som nestleder i Unge Venstre for en måned siden, sørget hun for å inkludere kampen mot atomvåpen i partiets politiske plattform. I august i år reiste Tiril til Japan sammen med en delegasjon fra Nei til Atomvåpen for å besøke museet etter atombombeangrepet på Hiroshima i 1945 samt å være med på en fredsseremoni for å minnes ofrene etter atombombene i Hiroshima og Nagasaki. Dette var en opplevelse som gjorde sterkt inntrykk på Tiril. Tiril foran Hiroshimadomen, et minnesmerke og en av de få bygningene som ble stående igjen etter angrepet. Foto: Privat Fatale følger - Når vi lærer om atomvåpen på skolen i dag, virker bombingen av de japanske byene så utrolig fjernt. Etter å ha vært i Japan, og hørt de overlevende synge i kor på fredsseremonien, har jeg fått en dypere forståelse for de fatale følgene av dette våpenet og et personlig engasjement i kampen mot atomvåpen. Tiril forteller videre at hun brenner for mye annet, blant annet klimaødeleggelser, men etter besøket i Japan kjenner hun at nedrustning er en av hennes viktigste kampsaker fremover. Under fredsseremonien i Nagasaki holdt ordføreren, Tomihisa Taue, og en av de overlevende en rørende tale om nødvendigheten for nedrustning og forbud mot atomvåpen. Japans statsminister, Shinzo Abe, talte også under seremonien. Men han deler ikke synet på atomvåpenforbud, og det ser ikke ut til at Japan kommer til å ratifisere FN-traktaten. FNs Generalsekretær Antonio Guterres var også tilstede på markeringen og understreket nødvendigheten for at verdens ledere forbyr atomvåpen da dette er et så farlig våpen at det truer menneskets eksistens på jorden. Politisk valg Hva mener Tiril om at Norge velger å ikke underskrive FN s forbud mot atomvåpen? - En del norske politikere viser til at det er juridisk umulig som medlem av NATO å skrive under på denne avtalen, men ifølge en rapport fra Folkerettsinstituttet, er ikke dette tilfelle. Norges valg er politisk, ikke juridisk. Tiril mener Norge bør engasjere seg i kampen mot atomvåpen, og at i NATO kan vi ta avstand fra atomvåpen gjennom fotnoter og på andre måter som ikke provoserer våre allierte unødig. - Vi er nødt til å ta til motmæle mot argumentet om at verden er tryggere med atomvåpen, sier Barland. Hun viser til at når både biologiske og kjemiske våpen, samt klasebomber er forbudt, hvorfor ikke forby atomvåpen, det desidert mest ødeleggende av alle våpen. Snakk om atomvåpen Hvordan vil Unge Venstre påvirke prosessen videre? - Det er viktig for oss å samarbeide med organisasjoner som jobber med å forby atomvåpen. Vi skal selvfølgelig også snakke med Venstrepolitikere, det blir viktig fremover at partiet sier tydelig ifra hva vi mener. Barland understreker at Unge Venstre har et godt samarbeide med de andre ungdomspartiene, og at de fleste er imot atomvåpen. Tiril velger å være optimistisk for fremtiden og en verden uten atomvåpen. Hun kjenner sterkt at med FNs forbud i 2017 og 122 land som har underskrevet, samt med en rekke organisasjoner verden rundt som kjemper for fred, så ser det lyst ut for de neste generasjonene

16 Nye krefter i Oslo Nei til Atomvåpen Ny rådgiver i Nei til Atomvåpen Sara takker for seg Akari O. Izumi Kvamme (30) er nyansatt som rådgiver på NtAkontoret. Akari har tverrkulturell bakgrunn med japansk mor, norsk far og vokst opp på fire kontinenter. Hun snakker mange språk og har bakgrunn i statsvitenskap og internasjonale relasjoner. Hun har erfaring fra grasrot-prosjekter i Zimbabwe, internasjonalt organisasjonsarbeid og anti-atomkraftbevegelsen som oppsto etter Fukushima-Daiichi-ulykken i Hun har bidratt i flere år til festivalen Oslo World, løfteprosjektet Ezinne Athletics i Groruddalen og er styremedlem i Fellesrådet for Afrika. - Nå er jeg klar for innsats for antiatomvåpenbevegelsen og håper erfaringene jeg har samlet gjennom studier, jobb og frivillighet kan bidra til et sterkere og mer aktivt Nei til Atomvåpen, både i Norge og internasjonalt, sier hun med sitt vinnende smil. - Det blir veldig spennende å bygge opp Takk til Sara! Foto: Stine Marie Vørner organisasjonen i Norge, stein for stein, kommune etter kommune. Vi skal samle støtte for atomvåpenforbudet i mange, mange norske kommuner. Jeg er klar! Slår hun fast. Vi er veldig glade for at Akari vil jobbe med oss og vi ønsker henne hjertelig velkommen! Vil du ha kontakt med Akari så send e- post til post@neitilatomvapen.org eller til henne akarizumi@gmail.com. Tlf: NTAs arbeidsgrupper: Hovedstyret: Anne Skranefjell, Sigrid Heiberg, Lars Egeland, Tor Berger Jørgensen, Per Botolf Maurseth, Stine Marie Vørner, Mats Monsen, Ingeborg Moa, Bjørn Hilt,, Brit Håland. Sekretariatet: Sara Nes, Akari Izumi, Stine Marie Vørner. Arbeidsutvalget (AU): Anne Skranefjell, Sigrid Heiberg, Lars Egeland. Politisk-gruppe: Sigrid Heiberg, Lars Egeland, Per Botolf Maurseth. Medie-gruppe: Lars Egeland, Sara Nes, Sigrid Heiberg, Akari Izumi. Økonomi-gruppe: Bent Fjelddalen, Sara Nes, Anne Skranefjell, Brit Håland. Redaksjonen:, Akari Izumi, Erling J. Pettersen, Per Botolf Maurseth, Sophia Adampour, Gunn Haglund. Det nye flotte styret i Oslo NTA. Fra venstre, rad 1: Andreas Alexander Fosby, Thea Katrin Mjelstad, Maja Fjellvær Thompson. Rad 2: Ann Helen Evertsen, Bent Fjelddalen, Anne Brinch Skaara, Sophia Adampour. (Ikke er tilstede på bilde: Bror Huseklepp, Tor Berger Jørgensen, Mika Mayumi og Maja Fjellvær Thompson). Foto: Oslo NTA Mandag 24. september var det årsmøte i Oslo Nei til Atomvåpen. Om lag 50 var møtt fram. Entusiasmen var stor og et stort nytt styre ble enstemmig valgt. Andreas Alexsander Fosby (29) ble valgt til ny leder. Han er ny i Nei til Atomvåpensammenheng, men har vært aktiv i Changemaker i flere år og styreleder i en lokal studentorganisasjon i Oslo. Han er nyordinert prest i Østerås kirke. - Vi er en god gjeng med mye erfaring og lang fartstid i fredsbevegelsen som ivrer etter å ta i et tak for en viktig sak. Vi har tenkt å arrangere tradisjonelle åpne møter og forhåpentligvis store demonstrasjoner. I tillegg vil vi kjøre filmkvelder og frokostmøter. Vi vil gjerne ha kontakt og jobbe sammen med medlemmene. Ta kontakt med oss. Send oss din e-postadresse, så når vi raskt ut til hver og en, ber han. Vi ønsker å engasjere og aktivisere folk her i Oslo, uansett bakgrunn, livssituasjon og alder. Sammen kan vi løfte Oslo fram som en fredshovedstad. Vi skal jobbe for at Oslo støtter atomvåpenforbudet. Vi skal verve mange nye medlemmer. Vi vet det er mange rundt oss som støtter kampen mot atomvåpen. Trusselsituasjonen i verden krever handling og engasjement. Hvorfor ville du engasjere deg i Nei til Atomvåpen? - Jeg begynte å reflektere over om Norge fortsatt er en fredsnasjon. Er vi the good guys eller the bad? Konklusjon ble at vi ikke lenger er the good guys. Norge er ikke lenger en pådriver for fred i verden. Vi støtter og er den del av alliansen som holder resten av verden som gissel med atomvåpen. De fleste land i verden vil ikke ha atomvåpen og ber om å slippe å bli truet med utslettelse av atomvåpen. Likevel står Norge bak de få som ikke bryr seg om flertallet. Har egentlig atomvåpen skapt fred? spør Oslo Nei til Atomvåpens nye leder. Svaret ligger i hans engasjement mot atomvåpen. Her er det nye styret i Oslo: Andreas Aleksander Fosby Thea Katrin Mjelstad Bent Fjelddalen Maja Thompson Ann Helen Evertsen Sophia Adampour Ada Menne Mika Mayumi Anne Brinch Skaara Bror Huseklepp Tor Berget Jørgensen Sara Nes (31) har lagt ned et betydelig arbeid i Nei til Atomvåpen både som frivillig og som ansatt. - Jeg ble med i NtA i Frivillig i to år før jeg ble ansatt som daglig leder for et år siden. Det var utrolig spennende å være med på internasjonale konferanser. Med lobbing og annet arbeid. Fint å jobbe i sammen i flat struktur og bidra med det man var best på og det man kunne. Jeg lærte mye av å være med i ICAN-teamet i FN, forteller hun ivrig. myndigheter for å oppnå et forbud mot atomvåpen 6. Ja, det er Natos atomvåpenstrategi. 7. USA har vedtatt å bruke svimlende 1,24 trillioner dollar for å såkalt modernisering av sine atomvåpen (USD ). 8. Terrorbalansen er begrepet brukt om situasjonen under den kalde krigen, der både USA og Sovjetunionen hadde masseødeleggelsesvåpen nok til å utslette hverandre flere ganger. 9. Svar B: Russland er det eneste av de tre mektige landene som har verifisert den fullstendige prøvestansavtalen for atomvåpen (CTBT). Kina har sagt at de skal gjøre det så snart USA verifiserer. 10. Det finnes bare 8 sykehussenger for avansert brannskadebehandling og de er i Bergen. Som ansatt liker jeg godt å jobbe både med politikk og med organisasjonen. Det er herlig at det er flere frivillige enn på lenge, stort engasjement i Oslo, Trondheim og Skien. Og snart i Bergen, legger hun til. - Jeg skal starte opp NtA-lag i Bergen, så alle Bergensere, kom igjen! Vi skal bli store og sterke. Litt leit å slutte i Oslo, men vi skal få et fint lag i Bergen. Bare ta kontakt! Vi kan bare sende med en varm takk over fjellet og ønske Sara og et nytt Bergen-lag lykke til! 1. Svar C: USA besitter cirka 6900 atomvåpen, over halvparten av det som eksisterer i verden. 2. Bratteli-doktrinen ble etablert i 1975 og forutsetter at fremmede krigsskip som anløper norske havner ikke har atomvåpen ombord. 3. Sør-Afrika avsluttet sitt atomvåpenprogram i 1989 etter valget av President F. W. de Klerk. Nedrustningen var nært knyttet til slutten på den kalde krigen og demonteringen av apartheid-regimet. 4. Pakistan. 5. Ja, den internasjonale Røde Kors-bevegelsen vedtok i 2011 en historisk resolusjon som forplikter 187 nasjonale Røde Kors og Røde Halvmåne foreninger til å arbeide opp mot sine Fasit fra quiz på side 25 Hvis du ønsker å komme i kontakt med NTAs arbeidsgrupper, send e-post til post@neitilatomvapen.org Kontaktinformasjon til NTAs lokallag: Oslo NTA: Andreas Alexander Fosby neitilatomvapen.oslo@gmail.com Grenland NTA: Kari Bolstad kabols@online.no Larvik NTA: Tore Vassdal tore-v@frisurf.no Trondheim NTA: Hagbart Vebostad hvebo@online.no Hamar/Stange NTA: Gunnar A. Steen gunnaras@online.no

17 Nei til Atomvåpen SoCentral, Sentralen 5. etg, Øvre Slottsgate 3, 0157 Oslo