MAGASINET Nr Folket JA Stortinget NEI til FNs atomvåpenforbud. Oslo og 13 andre kommuner støtter Støtter din kommune?

Transkript

1 MAGASINET Nr Folket JA Stortinget NEI til FNs atomvåpenforbud Oslo og 13 andre kommuner støtter Støtter din kommune? Atomopprustningen i Asia øker Fare for konflikt høyst reell US B-52 med atomvåpen Patruljerer Norskehavet Verdens atomvåpen Pris pr år: USD 100 milliarder Atomsopp på kino Per Haddal

2 MAGASINET For miljø mot atomvåpen Amerikanske krigsskip med det svære hangarskipet «USS Abraham Lincoln» i front fosser fram mot oss på nyhetssendingene. Jagerflyene står klare tett i tett på hangarskipet. Armadaen er på vei opp Persiabukta mot Iran. Jeg kjenner angsten i mellomgulvet. Så kommer President Donald Trumps twittermelding; «Dersom Iran ønsker å sloss, vil det bli den offisielle slutt for Iran. Aldri true USA igjen!» Språkbruken er som om det var to guttunger nede i veien. Det er det ikke. Det er verdens mektigste mann og en litt mindre mektig. Bevæpnet til tennene med dirrende pekefingre. Det meldes at B-52-fly med atomvåpen har landet i Qatar og er klare. FN mener risikoen for at atomvåpen vil bli brukt i krig nå, er den høyeste siden andre verdenskrig. Samtidig vet vi at amerikanske B-52 bombefly bevæpnet med atomvåpen patruljerer i våre nære nordområder. Russiske og amerikanske atomubåter leker katt og mus under vann i de samme områdene. I dette Magasinet skriver Henrik Stålhane Hiim om atomopprustningen i Asia og om konflikter og spenninger i den delen av verden. Kanskje det farligste området i verden akkurat nå. Eirik Volds beskrivelser av amerikanske aktiviteter utenfor vår egen kyst er dypt foruroligende. De norske F-35-jagerflyene som er atomvåpenkapable som det heter på militærspråket, spiller en viktig rolle i moderniseringen av det amerikanske atomvåpenprogrammet. Vår pris for å være en lojal alliert er en eller annen sum rundt 270 milliarder kroner. Nøyaktig hvor mye, blir nok en sak for kommende generasjoner. Amerikanerne bygger ny spionradar i Vardø. Globussystemet sender data direkte til US Strategic Command, for bruk av amerikanske atomvåpen. Den norske basepolitikken til Gerhardsen og Bratteli er bare blitt borte. Hvordan snu rustningsspiralen ned og ikke opp når reglene om hvordan atomvåpenmaktene skal forholde seg til hverandre er fjernet? Det ligger ett tiltak på bordet. Et skritt i riktig retning; FNs atomvåpenforbud. Atomvåpenmaktene forbanner det, allianseland kryper under atomparaplyen og applauderer motstanden lojalt. Regjeringen og et flertall på Stortinget er imot FNs atomvåpenforbud. Et stort flertall av Norges befolkning støtter det. De største byene og stadig flere kommunestyrer ber regjeringen slutte seg til FN-forbudet. Hvorfor lytter ikke regjering og Storting til folket? Det er lett å la angsten ta overhånd eller lukke øynene hjelpeløst for det hele. Vi kan ikke la angsten eller likegyldigheten få ramme oss. Vi må hente mot og kraft av Greta Thunberg og de tusener av unge som står opp mot maktarrogansen, for miljø. La oss gå sammen. Vi kjemper den samme kampen. Nei til Atomvåpen og flere andre fredsorganisasjoner jobber iherdig for å få hele befolkningen og flere kommuner med for FNs atomvåpenforbud og atomnedrustning. Vi kjemper for miljøet, framtiden og livet. Bli med på laget. Vi trenger hverandre. Bitte Vatvedt 2 Kontakt oss Innhold Postadresse: c/o Sentralen, postboks 183, 0102 Oslo Side 4 & 5: Mot et nytt atomvåpenkappløp i Asia Side 6 & 7: Atomvåpen for USD 100 milliarder pr år Side 8 & 9: US B-52 med atomvåpen patruljerer Norskehavet Side 10: Er en global INF-avtale mulig? Side 11: Verken vi eller Iran blir tryggere med atomvåpen Besøksadresse: SoCentral, Sentralen 5. etg, Øvre Slottsgate 3, o157 Oslo Daglig leder: Akari Izumi Kvamme tlf: Nettside: e-post: post@neitilatomvapen.org Magasinet Utgiver: Nei til Atomvåpen Ansvarlig redaktør: Anne Skranefjell styreleder Redaktør: Bitte Vatvedt Redaksjon: Akari Izumi Kvamme Per Botolf Maurseth Erling J. Pettersen Fredrik Walløe Stine-Marie Vørner Sophia Adampour Utforming: Ørjan Laxaa Trykk: Konsis Utgavens forside er illustrert av Mélanie Sourriseau Facebook: Nei til Atomvåpen Instagram: neitilatomvapen Org.nr.: Kontaktinfo lokallag Bergen NTA: Sara Nes sara.k.s.nes@gmail.com tlf: Side 12 & 13: Kommune-Norge støtter atomvåpenforbudet Side 14: Målet for AUF: Ny AP-regjering som støtter FN-forbudet Side 15: Huitfeldt villeder om atomvåpenforbudet Side 16: Flere gode innspill under NPT i vår Side 17: Store motsetninger under NPT Side 18: - Å skape fred er heilagt arbeid Side 19: Per Haddal: Atomsopp på kino Side 20: Drapsroboter under veis Side 21: Felles kamp mot atomvåpen med Fagbevegelsen Side 22: We want to grow up, not blow ut! Side 23: Helge Fiskaa i Trondheim NtA takkes av Grenland NTA: Kari Bolstad kabols@online.no tlf: Hamar/Stange NTA: Gunnar A. Steen gunnaras@online.no tlf: Oslo NTA: Andreas Alexander Fosby neitilatomvapen.oslo@gmail.com tlf: Trondheim NTA: Hagbart Vebostad hvebo@online.no tlf: Akari Izumi Kvamme er nå fast ansatt som daglig leder i Nei til Atomvåpen Vestfold NTA: Kjellmar Emhjellen emhjellen.kjellmar@gmail.com tlf:

3 Mot et nytt atomvåpenkappløp i Asia Flere stater i Asia ruster opp sine atomvåpen. Opprustningen bidrar til økte spenninger, og væpnede konflikter kan i verste fall eskalere til kjernefysisk konfrontasjon. Motsetningene mellom de asiatiske statene som har kjernevåpen bygger seg opp i skyggen av oppmerksomheten om konflikten mellom USA og Russland. I tiden framover blir det avgjørende å få asiatiske stater med på internasjonal våpenkontroll. Kinas DF-31-missil er en sentral del av landets kjernevåpenstyrke. Kina utvikler nå flere nye våpentyper. Foto: Wikimedia Commons Henrik Stålhane Hiim Seniorforsker, NUPI E tter flere år preget av relativ optimisme, ser framtiden for internasjonal nedrustning og våpenkontroll dystrere ut enn på lenge. INF-avtalen, som var en hjørnestein i Henrik det internasjonale våpen- Stålhane Hiim kontrollregimet, er etter alt Foto: NUPI å dømme historie. Den såkalte «Nye START»-avtalen, som utløper i 2021, står også i fare. Samtidig ruster både USA og Russland opp sine kjernevåpenarsenal med nye våpen, og gir kjernevåpen en større rolle i sine forsvarsstrategier. Selv om mye av oppmerksomheten i Europa har rettet seg mot USA og Russland, er det imidlertid opprustningen i Asia det er aller størst grunn til å bekymre seg over. Det er mer sannsynlig at en væpnet konflikt som i verste fall kan ende med bruk av kjernevåpen skal bryte ut i Asia enn mellom Russland og USA. Dessuten har alle de fire asiatiske statene med atomvåpen Kina, India, Pakistan, og Nord-Korea satt i gang en betydelig kvalitatitiv og kvantitativ opprustning som i seg selv kan virke destabiliserende, og øke faren for konflikt. Dersom det internasjonale våpenkontroll- og nedrustningsarbeidet skal komme tilbake på fote, er det umulig å se bort fra særlig Kina, men også de andre asiatiske kjernevåpenstatene. 4 reell evne til å true både Japan og Sør-Korea. Særlig i Sør-Korea er uroen voksende, og det er forholdsvis sterk støtte i befolkningen for å utvikle egne kjernevåpen. Dersom samtalene mellom USA og NordKorea ikke leder fram eller dersom USA inngår en avtale som ikke tar Sør-Koreas interesser med i betraktning er det ikke helt usannsynlig at Sør-Korea vil sette i gang et våpenprogram. koste millioner av menneskeliv. Konsekvensene av en konflikt mellom Kina og USA som eskalerer kan bli enda verre. Illustrasjon: Stine Marie Vørner Økende fare for konflikt Blant alle de asiatiske kjernevåpenstatene er faren for at væpnet konflikt skal bryte ut høyst reell, og i flere tilfeller økende. I verste fall kan det føre til kjernefysisk konflikt. Når det gjelder Kina, er det først og fremst en konflikt med USA som kan lede til bruk av kjernevåpen. Selv om et slikt utfall ikke er sannsynlig både USA og Kina har i utgangspunktet en sterk interesse av at en væpnet konflikt holder seg begrenset kan det likevel ikke utelukkes at en konflikt kan eskalere, eller at misforståelser leder til bruk av atomvåpen. På grunn av de sterkere spenningene og den økende rivaliseringen mellom de to stormaktene, er faren for at en konflikt skal bryte ut i for eksempel Sør-Kinahavet større enn tidligere. Sør-Asia er trolig det området i verden der faren for bruk av kjernevåpen er aller størst. Forholdet mellom India og Pakistan er svært anstrengt. Kashmir-krisen tidligere i år, der landene gjennomførte flere flyangrep mot hverandre, demonstrerte hvordan spenningene raskt kan lede til bruk av militærmakt. På grunn av Indias store og økende militære overtak, har Pakistan en strategi som går ut på at landet truer med å ta i bruk kjernevåpen ved et større indisk konvensjonelt angrep. Denne strategien bidrar til å øke faren for bruk av kjernevåpen betydelig. Også i Nord-Korea er det fare for at en konflikt skal bryte ut, og i verste fall lede til bruk av atomvåpen. Selv om situasjonen er roligere nå enn den var i 2017 da USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver gikk langt i å true med et begrenset angrep mot Nord-Korea skal det likevel lite til før situasjonen endrer seg til det verre. NordKorea er dessuten i ferd med å bygge opp en reell kjernevåpenkapasitet. I en krise der landets ledere tror et angrep fra USA og/eller Sør-Korea er nært forestående, er det langt fra utenkelig at de i desperasjon vil bruke kjernevåpen for å forsøke å stanse angrepet. Nord-Korea har allerede gått langt i å signalisere at slik trussel om førstebruk er landets kjernevåpenpolitikk. I likhet med Pakistan bidrar denne politikken til å øke faren for bruk. Konsekvensene av en kjernefysisk konflikt i Asia vil bli katastrofale. Både SørAsia og den koreanske halvøya er svært tett befolket, og selv om ikke land utenfor disse områdene rammes, kan en konflikt tikk kan stå overfor vesentlige endringer. Stormaktsrivaliseringen mellom USA og Kina har blitt sterkere de siste årene. Dette kan i seg selv føre til at Kinas tenkning Opprustning med ringvirkninger om kjernevåpen vil endre seg, og at Kina Den kjernefysiske opprustningen i Asia gir slike våpen en utvidet rolle i sin forer med på å skjerpe frontene, og kan i seg svarspolitikk. I tillegg skaper USAs oppselv bidra til å øke faren for at konflikt rustning og utvikling av nye atomvåpen, bryter ut. Selv om det i samt amerikansk satsing utgangspunktet er uli- Blant alle de asiapå missilforsvar, en klar ke årsaker til at de asi- tiske kjernevåpenuro i Kina. Denne uroen atiske atommaktene statene er faren for kan bidra til at Kinas satruster opp, kan oppsing på kjernevåpen skyrustningen virke gjen- at væpnet konflikt ter ytterligere fart. sidig forsterkende, og skal bryte ut høyst Kinas opprustning kan i tillegg føre til at flere reell, og i flere tilfelskape ringvirkninger og stater i Asia ønsker å påvirke dynamikken i Sørler økende. I verste utvikle atomvåpen. Asia. De siste årene har Kina, som er den fall kan det føre til både India og Pakistan eldste og mest eta- kjernefysisk konflikt. utviklet nye våpen, og økt blerte atommakten i størrelsen på sine arsenal. Asia, ruster i all hovedsak opp som et svar Selv om India og Pakistans atomvåpenpopå amerikansk kjernevåpenpolitikk. Samlitikk er drevet av konflikten mellom de to menliknet med Russland og USA har Kina landene, spiller også kinesisk politikk en fortsatt et relativt lite atomvåpenarsenal viktig rolle: India har et anstrengt forhold trolig i underkant av 300 våpen og en til Kina, og utvikler derfor nye våpen for uttalt politikk om å ikke bruke kjernevåå avskrekke sin store nabo. Indias opppen først i en konflikt. På sett og vis har rustning overfor Kina kan igjen forsterke Kinas atomvåpenpolitikk derfor vært mer kappløpsdynamikken med Pakistan. ansvarlig enn både den amerikanske og Nord-Koreas satsing på kjernevåpen den russiske. er først og fremst et resultat av regimets De siste årene har Kina likevel satt i uro for sin egen sikkerhet, og ønsket om verk et betydelig program for å forbedre å kunne avskrekke særlig USA. Likevel sine kjernevåpen, og størrelsen på arsekan også Nord-Koreas opprustning skape nalet vil trolig øke framover. Det er heller ringvirkninger. I motsetning til tidligere ikke utenkelig at landets kjernevåpenpolihar Nord-Korea nå høyst sannsynlig en Sterkt behov for våpenkontroll Dersom det internasjonale våpenkontrollog nedrustningsarbeidet skal gå framover, er det derfor stadig viktigere å se til Asia. Det er i Asia spenningene er sterkest, og hvor muligheten for at kjernevåpen faktisk vil bli brukt er aller størst. I tillegg vil det bli stadig mer krevende framover og på sikt trolig umulig å få i stand våpenkontroll mellom USA og Russland dersom ikke særlig Kina er med. Samtidig vil det bli krevende å få de asiatiske landene med i forhandlinger. Når USA har uttrykt ønsker om å få Kina med i trilaterale samtaler med Russland, har kinesiske myndigheter takket nei, vist til at landene med størst arsenaler må gå foran. I og med at USA fortsatt har fem ganger så mange utplasserte kjernevåpen som Kina om mange tusen flere våpen i reserve har kineserne unektelig et poeng. Til tross for utfordringene, er det likevel svært viktig å tenke videre på hvordan man kan begrense, og på sikt forhåpentligvis stanse det gryende atomvåpenkappløpet i Asia. Det er trolig nødvendig å begynne i det små med tillitsskapende tiltak. På noe lengre sikt bør det være et mål å få i stand avtaler som kan begrense utplassering av enkelte våpentyper, og å forhindre at stater utvikler risikable strategier som øker faren for bruk av kjernevåpen. Større nedrustningstiltak vil høyst sannsynlig ta lengre tid, og kreve at de politiske konfliktene som er med på å drive opprustningen i det minste demper seg kraftig. For øyeblikket ser utsiktene til å få i stand internasjonal våpenkontroll og nedrustning i Asia krevende ut. Samtidig er det nettopp i en tid med sterkere spenninger det er aller viktigst å forsøke å styrke dette arbeidet, og å begrense opprustningen. Alternativet er et nytt våpenkappløp og en farligere verden. Henrik S. Hiim har sin doktorgrad fra UiO i Hans bok Strategic Assistance: China and International Nuclear Weapons Proliferation (Routledge 2018) analyseres Kinas politikk overfor atomprogrammene til Pakistan, Iran og Nord-Korea. 5

4 NTA-Magasinet 01/ /2019 NTA-Magasinet Atomvåpen for 100 milliarder dollar hvert år Verden bruker store ressurser på våpen. Rustningsutgiftene øker, og for verden samlet er de totale forsvarsutgiftene nå større enn under den kalde krigen. Beregninger antyder at verdens totale utgifter til atomvåpen er mer enn 100 milliarder amerikanske dollar i året, men flere av atomvåpen-landene holder kostnadene skjult. Eksisterende planer om videre opprustning, både med konvensjonelle våpen og med atomvåpen, betyr ytterligere økning i årene som kommer. Å nå NATOs 2 prosent av BNP-mål innebærer en kraftig økning. Figur 1. Verdens utgifter til forsvar. Kilde: SIPRI (2019) Figur 2. Forsvarsbudsjettene til de 20 landene som bruker mest på forsvar. Kilde: SIPRI (2019) Per Botolf Maurseth Forsvarsutgifter SIPRI (Stockholm International Peace Research Institute) publiserer data for utgifter til forsvar for nesten alle land i verden. Tallene for 2018 ble publisert i april (i 2019). De totale utgiftene til militære formål i 2018 ble beregnet å være 1822 milliarder amerikanske dollar. Utgiftene har vokst hvert år etter Verden samlet bruker nå mer på militære formål enn under den kalde krigen. Figur 2 viser de 20 landene som bruker mest på forsvar. USA har i særklasse verdens største militærbudsjett. Kina er nummer to. Blant de 20 landene som bruker mest på forsvar, er alle de åtte etablerte atomvåpenlandene. Blant de syv som rangerer høyest, er seks land som har atomvåpen. SIPRI har ikke tall for Nord- Korea. NATO har en målsetting om at alle medlemslandene skal bruke minst to prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar innen En enkel beregning er å øke forsvarsutgiftene til de NATOlandene som ligger under to prosent, men holde forsvarsutgiftene til øvrige NATOland konstant. En slik beregning på tallene for 2018 gir en økning i totale forsvarsutgifter i NATO på 38 milliarder kroner. NATOs totale rustningsutgifter vil dermed overstige 1000 milliarder amerikanske dollar. Som nevnt var verdens totale rustningsutgifter 1822 milliarder dollar i Atomvåpen De ni atomvåpenlandene har forskjellig praksis med å offentliggjøre informasjon om atomvåpnene. Uavhengige forskere lager beregninger og oversikter. En slik oversikt er publisert i SIPRIs årbok for Antallet atomvåpen i de ulike atomvåpenlandene er som i figur 3. Tallene gjelder det totale antallet atomvåpen. Antall atomvåpen USA 6450 Russland 6850 Storbritannia 215 Frankrike 300 Kina 280 India Pakistan Israel 80 Nord Korea Totalt Kilde: SIPRI (2018) Omtrent SIPRIs database oppfattes å være en pålitelig og god kilde for utgifter til militære formål. Den inneholder likevel ikke spesifiserte tall for utgifter til atomvåpen. For flere av atomvåpenstatene er det ingen offisielle tall for utgiftene til slike våpen. Verdens utgifter til atomvåpen er derfor ikke enkelt tilgjengelig. En studie fra Global Zero fra 2011 beregnet utgiftene til atomvåpen i 2010 og De årlige kostnadene til atomvåpenprogrammene ble da beregnet til omtrent 100 milliarder amerikanske dollar. Dyr modernisering Det er velkjent at atomvåpenstatene er i gang med modernisering og opprustning av sine atomvåpen-arsenaler. I SIPRIs årbok for 2018 gis en oversikt (SIPRI, 2018). USA har et omfattende program for å modernisere sine atomvåpen (programmet er kjent som Program of record). En beregning fra US Congressional Office fra 2017 viser at kostnadene for USAs atomvåpen kan være 400 milliarder dollar for perioden Det innebærer en årlig utgift på 44 milliarder dollar. Russiske utgifter til atomvåpen er ikke kjent. Forskeren Julian Cooper (Cooper, 2018) har likevel forsøkt å beregne mulige utgiftene. Beregningene antyder at utgifter til atomvåpen i Russland økte fra 15 prosent av forsvarsutgiftene i 2010 til 17.9 prosent i Utgiftene til det russiske atomvåpenprogrammet kan dermed anslås til å være 10 milliarder amerikanske dollar i året. Storbritannia har atomvåpen om bord i sine ubåter. Storbritannia har bestemt at antallet atomvåpen skal reduseres fra 215 til 180 fram til midten av 2020-tallet. Men Storbritannia Figur 4 Forsvar og bistand, prosent av BNP. Kilde: SIPRI (2018) og World Bank skal erstatte sine atomubåter med nye. Dette vil innebære store utgifter. De totale kostnadene er beregnet å være 47 milliarder amerikanske dollar. I 2017 ble det bevilget 5.5 milliarder dollar til programmet. Frankrike er som Storbritannia i gang med modernisering av sine atomvåpen. For perioden fra 2019 til 2025 er det satt av 37 milliarder euro. Dette var en økning i forhold til perioden da det ble bevilget 23 milliarder euro. Utgiftene i perioden tilsvarer om lag 40 milliarder dollar. Det tilsvarer årlige utgifter på 6.7 milliarder dollar. Kina har omtrent 280 atomvåpen. Tallet har vært stabilt i de siste årene. Men Kina har som andre atomvåpenstater et program for modernisering av sine våpen. Kostnadene for det kinesiske programmet er ukjent. For 2011 ble det beregnet at Kinas utgifter til atomvåpen var 7.6 milliarder 2011-USD. Det tilsvarer 8.3 milliarder amerikanske dollar i India har atomvåpen. Observatører mener at India øker antallet over tid. Også for India er kostnadene ved atomvåpenprogrammet ukjente. Kostnadene ble beregnet til 5.4 milliarder amerikanske dollar (2018 USD). Tilsvarende mener observatører at Pakistan utvider sitt atomvåpenarsenal. Pakistan har i dag atomvåpen. I 2011 ble kostnadene for Pakistan beregnet til 2.4 milliarder amerikanske dollar (2018 USD). Israel har som politikk verken å bekrefte eller avkrefte at landet har atomvåpen. SIPRI har beregnet at Israel har 80 atomvåpen. Kostnadene ble beregnet til 2 milliarder amerikanske dollar i 2011 (2018 USD). Tilsvarende er det mye hemmelighold om Nord Koreas atomvåpen. Kostnadene er vanskelig å beregne. De ble anslått til mindre enn 1 milliard amerikanske dollar i 2011 (2018 USD). Et forsiktig anslag på utgiftene til atomvåpen i verden er 100 milliarder dollar per år. Utgiftene vil øke i tida som kommer. Tusenårsmålene I 2000 vedtok FN tusenårsmålene. Det var en ganske detaljert plan om å bedre levekårene for de fattigste i verden innen Planen hadde åttedelmål (og mange konkretiseringer av disse). Målene var Å halvere andelen som lever i ekstrem fattigdom. Å sikre grunnskoleutdanning til alle barn. Å fremme likestilling mellom kjønnene. Å redusere barnedødelighet. Å forbedre mødrehelse. Å bekjempe HIV/AIDS, malaria og andre sykdommer. Å sikre en bærekraftig utvikling. Å utvikle et globalt partnerskap for utvikling. Planen ble også fulgt opp med forpliktende erklæringer om økt bistand. Bistanden fra rike land (OECD-landene) skulle økes til 0.7 prosent av BNP. Da planen ble vedtatt av FN ga OECD-landene 0.2 prosent i bistand. Forskjellen mellom 0.2 prosent og 0.7 prosent utgjorde 189 milliarder amerikanske dollar. De årlige utgiftene til atomvåpen er altså mer enn halvparten av kostnadene ved FNs milleniumsmål. Økningen i bistand fra rike land ble mye mindre enn det som var lovet. Figur 4 viser forsvarsutgifter (2017) og bistandsbudsjettene for ODA-landene (2015) sammen med ambisjonene til NATO og løftene som ble gitt fattige land. Det er store forskjeller i de rike landenes prioritering av våpen i forhold til prioriteringene om å hjelpe fattige land. Per Botolf Maurseth er medlem av Nei til Atomvåpens styre ODA( Official development assistance) Land OECD har godkjent som bistandsland. Kilder: Cooper, J. (2018) The funding of nuclear weapons in the Russian Federation, Oxford University. Global Zero (2011) Global Zero Report on Nuclear Weapons Spending www. globalzero.org Harrison, T. og E. B. Montgomery (2015) The Cost of US Nuclear Forces from BCA to Bow Wave and Beyond, CSBA. Sachs, J. (2005) The End of Poverty How we can make it happen in our lifetime. Penguin book. Amerikansk milliardsatsing på raketter etter INF-exit USA har inngått nye rakettkontrakter verdt over ni milliarder kroner på tre måneder etter at landet kunngjorde at det trekker seg fra INF-avtalen, ifølge ICAN. Utmeldingen fra INF-avtalen er startskuddet på en ny kald krig, sier Beatrice Fihn, som leder Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN). Organisasjonen fikk Nobels fredspris i Etter at President Donald Trump trakk USA fra INFavtalen, ser vi nå en storsatsing på nye, moderne mellomdistanseraketter, uttaler Fihn. Ifølge en studie fra ICAN og en annen gruppe atomvåpenmotstandere, PAX, har amerikanske myndigheter i de tre månedene etter Trumps kunngjøring, inngått avtaler for ikke mindre enn en milliard dollar i nye missilkontrakter. Raytheon, Lockheed Martin og Boeing har fått størstedelen av kontraktene. I studien fra ICAN og PAX går det fram at det er noe uklart om de nye kontraktene som er inngått mellom 22. oktober 2018 og 21. januar i år dreier seg om produksjon av en ny type atomvåpen. Schwartz, S. I. (1995) Atomic Audit: What the US Nuclear Arsenal Has Cost, The Brookings Review, 13 (4), s SIPRI (2019) SIPRI Military Expenditure Database SIPRI (2018) SIPRI Yearbook 2018: Armaments, Disarmament and International Security, World Bank (2019) World Development Indicators. org/data/source/world-developmentindicators 6 7

5 «USAs atomvåpen beskytter Europa», uttaler NATO US B-52 bevæpnet med atomvåpen patruljerer Norskehavet 21. mars i år annonserte det amerikanske luftvåpenet at seks amerikanske bombefly av typen B-52 gjennomførte treningstokt i Europa. For mange gir det strategiske bombeflyet B-52 assosiasjoner til Vietnamkrigen, der terrorbombing av sivile områder var en viktig del av USAs strategi. Siden har flyet blitt brukt i USAs to kriger mot Irak i 1991 og Eirik Vold Forfatter M til å glede seg over at amerikanerne trener på angrep mot Russland med atomvåpenbærende våpenplattformer. ed treningstoknorges rolle tene over Europa i mars i år er «Beskjeden» til Russland fra amerikanerb-52 tilbake - denne gangen ne inneholder også et kapittel om Norge væpnet med atombomber, rolles i konflikten, skrevet i Washington og i våre nærområder. uten at det norske folk har blitt konsulb-52 bombefly kan bære Eirik Vold. tert: at norske nærområder, i dette tilfellet 31,5 tonn av den dødelige Norskehavet, vil være et naturlig utgangslasten og har blitt kraftig oppgradert med punkt for et eventuelt amerikansk atompresisjonsstyrte raketter, høyteknologiske angrep mot Russland. sensorer og annen elektronikk. For russerne har dette åpenbare konseinternasjonale medier kunne rapporkvenser for hvordan de vurderer Norges tere at bombeflyene gjennomførte flere rolle. Gjennom hele etterkrigstiden har treningstokt i Norskehavet, utenfor nornorske politikere, både fra venstre- og skekysten. «Dette vihøyresiden, forstått at ser at den amerikanske Dette viser at den norsk trygghet er avkjernefysiske paraplyen amerikanske kjerhengig av at russerne beskytter Europa, og ikke ser på Norge som nefysiske paraplyen demonstrerer de unike oppmarsjangrep for et egenskapene USA kan beskytter Europa, angrep mot Russland. tilføre Europa i en krise. og demonstrerer Derfor har våre regjeutplasseringen av B-52 de unike egenskaringer gjennom hele er et tegn på at USA den kalde krigen lagt pene USA kan tilføre er sterkt forpliktet til viktige begrensninger Europa i en krise. NATO» uttalte NATO. på amerikansk militær Men er egentlig økt tilstedeværelse i Norge. tilstedeværelse av USAs offensive atomdet gjenspeiles i det som har vært Norges krigssystemer i våre nærområder en «beatomvåpenpolitikk siden 1957, bygget på skyttelse» som øker vår trygghet? Einar Gerhardsens erklæring på NATOmøtet i Paris samme år, om at Norge ikke En beskjed til Russland ville tillate atomvåpen på norsk jord, og Svaret er dessverre nei. Som CNN meldte baseerklæringen, som fastslo at bare det da nyheten ble kjent var dette «en beskjed norske forsvaret kan ha militære baser på til Russland». Og det er ingen tvil om at norsk jord i fredstid. russerne oppfattet budskapet: USA oppforutsigbar nabo graderer nå sin kapasitet til å angripe Russland med atomvåpen via alle tilgjendenne politikken har gjort at russerne, til gelige våpenplattformer - fly, u-båter og tross for Norges NATO-medlemskap og missiler. Mens USA og NATO fremstilallianse med USA, har sett på Norge som ler det som om det å overvinne Russland en fredelig og forutsigbar nabo. Det igjen gjennom atomangrep ville vært en seier, har betydd at vi i Norge har kunnet koner det åpenbare faktum at et atomansentrere oss om å bygge opp vår velferdsgrep mot Russland for Norges del, først stat i trygg forvisning om at den store, og og fremst ville lagt mesteparten av landet til tider skremmende nabostormakten i vårt øde og tatt livet av en betydelig del av øst, ikke utgjør en trussel. befolkningen. Det er dermed liten grunn Solberg-regjeringen har imidlertid tatt 8 littprosjektet hadde trolig kommet svært dårlig ut av en offentlig debatt, der regjeringen spilte med åpne kort, i tråd med Grunnloven og grunnleggende demokratiske spilleregler. USAs myndigheter innrømmer åpent at poenget å bruke utenlandske satellitter til å guide amerikanske atomvåpensystemer, er å skyve risiko over på andre. Ifølge amerikanske militære kilder vil land som føler seg truet når USAs atomubåter nærmer seg deres kystlinjer og viktigste forsvarsinstallasjoner, være tilbøyelig til å angripe satellittene som ubåtene er avhengige av. Styrke USAs evne Både flyvningene med B-52 utenfor norskekysten og økt amerikansk atomubåtaktivitet koblet til norske satellitter handler blant annet om å styrke USAs evne til å slå til mot Russlands viktigste baser på Kolahalvøya like øst for Norge. Det er først og fremst herfra russerne vil slå tilbake om de blir angrepet med atomvåpen. Og det er denne kapasiteten til å slå tilbake russerne anser som sitt viktigste middel for å avskrekke USA fra å benytte sin såkalte førsteslagsdoktrine altså det å bruke atomvåpen mot en fiende uten å ha blitt angrepet med atomvåpen først. US Air Force B-52 Bomber. Foto: Wilson Hui mange og drastiske steg bort fra denne kloke politikken som ga landet vårt trygghet gjennom 70 år. I tillegg til bombefly med atomvåpenkapasitet, har USA den siste tiden fokusert på å nærme seg Russland med atomubåter, også det via norsk territorium og med aksept fra norske myndigheter. Stortinget lurt I fjor sommer ble Stortinget regelrett lurt av regjeringa til å gi tilsagn på over en milliard kroner til et prosjekt de folkevalgte ble fortalt handlet om satellittbasert bredbånd i Nordområdene. I realiteten handlet prosjektet om å la USA kople militært kommunikasjonsutstyr til norske sivile satellitter, som skal brukes til amerikanske atomubåter som seiler i Nordområdene nær Norge og grensa til Russland. Dette ble ikke nevnt med ett ord i det lange dokumentet, der regjeringen ba Stortinget om 1,1 milliard til satellittprosjektet. Professor i statsvitenskap Trond Nordby var krystallklar på at regjeringen med dette hadde brutt grunnlovens paragraf 82 som pålegger regjeringen å gi Stortinget all relevant informasjon i saker som legges fram for de folkevalgte. At regjeringen sendte saken av enorm militær, sikkerhets- og utenrikspolitisk betydning, til næringskomiteen er nok et bevis på at den ikke handlet i god tro, men gikk bevisst inn for å lure Stortinget. Skyve risiko på andre Det overrasker kanskje ikke. For satel- Russisk evne til å gjengjelde Russerne har, i motsetning til USA, ingen politisk åpning for førsteslag med atomvåpen. Men er det en ting som er forutsigbart med russisk forsvarspolitikk, så er det at russerne vil gjøre alt for å bevare sin evne til å gjengjelde et eventuelt angrep fra USA. Og det er ingen grunn til å ha illusjoner om russerne. I en situasjon der den russiske overkommandoen med eller uten grunn - frykter at USA er i ferd med å gjennomføre et angrep mot basene på Kola-halvøya fra norsk territorium, vil det å spare den norske sivilbefolkningen stå langt ned på listen av prioriteringer. Norge har altså alt å tape på å fortsette det sikkerhetspolitiske eksperimentet med økt militær spenning i våre nærområder, som Solberg-regjeringen har satt i gang bak folkets og Stortingets rygg, for å glede sine allierte i Washington. Eirik Vold er samfunnsgeograf og som forfatter arbeider han innenfor det geopolitiske området. 9

6 sa han at mitt håp er at vi kan få alle inn i et stort, flott rom, å gjøre en ny avtale som vil være mye bedre. Blant de alle er det her underforstått at Kina inngår. Kanskje også de øvrige ovennevnte statene. Om en skal ta Trumps egne ord på alvor, kan altså en utvidelse av INF være en mulig løsning. Er det mulig med en global utgave av INF-avtalen? Foto: Vladislav Klapin Med Trumpadministrasjonens oppsigelse av INF-avtalen ser verden ut til å miste et viktig rammeverk for våpenkontroll og atomnedrustning. Faren for ny opprustning er umiddelbar. Men hva om avtalen kan videreføres i en ny og mer ambisiøs utgave? Alexander Harang Statsviter og fredsaktivist K ort oppsummert er Trumps hovedbegrunnelse for å forlate INF at Russland over de siste årene har forbrutt seg mot avtalen ved å utvikle SSC 8-raketten og Aleksander 9M729-systemet. Bevisene Harang Trump hevder å ha for denne påstanden er ikke offentliggjort. Putin avviser beskyldningene. De angivelige bevisene for Russlands avtalebrudd er fremlagt internt i NATO, med det resultat at en samlet allianse stiller seg bak USAs anklager, og på dette grunnlaget støtter opp om USAs tilbaketrekningen fra INF avtalen. Samtidig anklager russerne USA for selv å bryte INF-avtalen, blant annet ved å utvikle nye mellomdistansevåpen i Nevada og å utplassere Tomahawkramper i Øst-Europa. Russerne har også fremholdt at USAs utplassering av rakettskjold i Europa er i strid med 10 INF. Anklagene har vært fremsatt over mange år. Både USA og Russland trakk seg Trump annonserte i oktober 2018 at han ønsket å trekke USA fra avtalen. Russland svarte med å be FNs generalforsamling om å anmode Moskva og Washington om å bevare og styrke INF-avtalen. Generalforsamlingen stemte ned dette forslaget. Da det ikke ble oppnådd enighet om videreføring av INF-avtalen i et møte mellom Russland og USA 30. januar 2019, meddelte USA så at de ville suspendere INF avtalen fra og med 2. februar. Putin svarte umiddelbart med samme mynt. Dagen etter annonserte Russland også at de nå starter utviklingen av nye landbaserte mellomdistanse- og hypersoniske atomvåpen. Begge supermaktenes interesse INF-avtalen er en bilateral avtale mellom USA og Russland om nedrustning av landbaserte raketter med rekkevidde mellom 500 og 5500 km. Avtalen avsluttet i sin tid en destabiliserende atomopprustning, og gjorde mange viktige nedrustningsinitiativ mulig de neste tretti årene. Etter tre år hadde INF-avtalen fjernet av Sovjetunionen og USAs raketter, og ti år med gjensidig inspeksjon og verifikasjon av nedrustningen ble igangsatt. Avtalen var i begge supermakters egeninteresse, og gjorde særlig Europa langt tryggere. Kinas atomvåpenarsenal Den reelle beveggrunnen for at Trump administrasjonen tok initiativet til å skrote INF-avtalen synes uansett å ha langt mer med Kina enn med Russland å gjøre. Både Trump selv, og flere sentrale aktører i både Obama- og Trump-administrasjonen, har i en årrekke indikert at det er utviklingen i Kina som gjør at INF-avtalen ikke lenger er i USAs sikkerhetspolitiske egeninteresse. Dette fordi Kina over tid har utviklet sitt atomvåpenarsenal innen mellomdistansevåpen og kryssermissiler betydelig, også på plattformer INF ikke tillater USA selv å utvikle. 95 prosent av Kinas raketter er i dag innenfor rekkevidden INF forbyr. I tillegg til Kina har også Pakistan, Iran, Nord Korea, Sør Korea og Saudi Arabia i senere tid anskaffet seg mellomdistanseraketter med evne til å bære atomstridshoder. INFs redning Om frykten for denne utviklingen er den reelle beveggrunnen for USAs nye INFpolitikk, er det verdt å spørre seg om INFs redning faktisk kan være en utvidelse av avtalen, hvor alle stater som besitter slike leveringsmidler for atomvåpen kan få inngå. Da Trump svarte på spørsmål om hvorfor han ønsker USAs fratredelse fra INF 1. februar, fremholdt han at en ny og bedre avtale ville være ønskelig. Trump sa at INF er en gammel avtale, hvor først og fremst nye stater må inkluderes. Videre Utvidelse av INF En utvidelse av INF synes heller ikke helt fremmed for Russland. I 2007 erklærte Putin at INF ikke lenger er i deres nasjonale interesse. Året etter fremmet Russland forslag om en ny og global INF-avtale, som ville erstatte den gjeldende INF-avtalen. Dette forslaget fikk ikke den nødvendige tilslutningen i FNs nedrustningsmaskineri. Kina var klart imot forslaget. Etter at Trump annonserte at han ville forlate INF i oktober, har også ønsket om å heller forhandle fram en ny global INF-avtale enn å skrote den vi har, blitt uttalt fra både NATO hold, Tyskland og altså USAs president. Dessverre foreligger ikke dette ønsket i form av noe konkret forslag, eller i reelle konsultasjoner mellom de ni statene som i dag besitter atomvåpen. Tanken bør allikevel ikke avskrives. Norge: Undertegn atomvåpenforbudet! Verken vi eller Iran blir tryggere med atomvåpen USA må stanse truslene mot Iran og trekke den amerikanske krigsmaskinen ut av området. Verden må garantere Irans sikkerhet uten atomvåpen og Iran må følge atomavtalen. EU, Russland og Kina må øke presset på at USA går inn i Iran-avtalen igjen, samtidig må land som Norge underskrive atomvåpenforbudet for å stigmatisere atomvåpnene. Lars Egeland Nestleder i Nei til Atomvåpen E t år etter at president Trump sa opp den såkalte atomavtalen med Iran, har Irans president Hassan Rouhani nå kommet med et motsvar. I et brev til lederne i Storbritannia, Kina, EU, Frankrike, Russland og Tyskland sier han at Iran trekker seg delvis fra avtalen som alle mottakerne av brevet har skrevet under. Det betyr at disse landene har kort tid på seg til å innfri løftene som ble gitt til Iran om lettelser i sanksjonene innenfor særlig olje og banksektoren. Russland underlegen USA I 2021 går også Nye START-avtalen ut på dato. Det er nå den eneste atomnedrustningsavtalen mellom USA og Russland som fortsatt gjelder. Avtalen kan i teorien forlenges for fem nye år, men i lys av INF-avtalens nåværende status er dette usannsynlig. Innad i Trumpadministrasjonen finnes også en rekke stemmer som er motstandere av våpenkontroll og nedrustning rent prinsipielt, slik som sikkerhetsrådgiver John Bolton. Men selv Bolton uttalte i 2011 at han var åpen for å globalisere INF. Russland er på sin side strategisk underlegne USA i konvensjonell militærmakt, og opplever dermed å være enda mer avhengig av sine atomvåpen enn USA. At Russland skulle pålegge seg selv begrensninger i utformingen av sin atomvåpenpolitikk og inngå i atomnedrustning uten gjensidighet med USA, synes dermed urealistisk. Om en derimot skulle klare å redde INF, mot alle odds, da i en utvidet global utgave, vil dette kunne ha vidtrekkende positive virkninger. Iran har holdt avtalen til nå Iran-avtalen skulle sørge for at Iran ikke utviklet atomvåpen. I avtalen som ble inngått i 2015 forplikter Iran seg til en kraftig reduksjon i sine lagre av beriket uran og til å tillate at inspektører besøker ethvert anlegg i landet som de anser som mistenkelige. Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har konkludert med at Iran til nå har fulgt avtalen, seinest ved inspeksjoner i februar i år. Men nå sier altså Iran at de vil øke berikelsen av uran, og beholde større lagre av uran og tungtvann i landet. Harang er statsviter, fredsaktivist og jobber som konsulent innen nedrusting og våpenkontroll. USA truer avtalepartene Det er lett å forstå at Iran er oppgitt over at USA har trukket seg fra avtalen og US krigsskip på vei Samtidig kunngjør Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton, at USA vil sende krigsskip til Persiabukta. Dette bidrar selvfølgelig til ytterligere spenning. Iran var aktiv under FN-forhandlingene om et internasjonalt forbud mot atomvåpen, men har dessverre ikke signert avtalen. Om landet hadde gjort det, ville de vært forpliktet til å følge alle tiltakene fra Det internasjonale atomenergibyrået som de ellers har forpliktet seg til i Iranavtalen. Foto: Wikimedia Commons at EU, Kina og Russland ikke ser ut til å kunne innfri avtalen på grunn av tiltak fra USA som vil straffe firmaer fra disse landene om de handler med Iran. Det er mye som tyder på at USA bare har et mål for øyet, nemlig å tvinge fram et regimeskifte i Iran, enten gjennom sanksjonene eller ved å framprovosere en krig med landet. Likevel: De katastrofale humanitære konsekvensene av bruk av atomvåpen burde tilsi at Iran og alle andre land uten atomvåpen aldri bør skaffe seg slike våpen. Garanter Irans sikkerhet Den beste måten å unngå at Iran skaffer seg atomvåpen på, er å ytterligere styrke oppslutningen om det internasjonale atomvåpenforbudet. Å utvikle atomvåpen vil ikke gi Iran økt sikkerhet, landet kan bare få sikkerhet gjennom garantier fra deltakerne i forbudet mot atomvåpen. EU-landene - både de uten og de med atomvåpen må sammen med Kina og Russland garantere Irans sikkerhet uten atomvåpen. De må øke presset for at USA skal gå inn i Iran-avtalen igjen. Norge kan bidra gjennom å undertegne atomvåpenforbudet og dermed bidra til en stigmatisering og kriminalisering av land som truer andre fordi de selv har atomvåpen. 11

7 Flere store byer har gått foran, vi jobber videre til alle Norges kommuner er med: Kommune-Norge støtter atomvåpenforbudet Jubel i Oslo Rådhus 15. mai! ( fra v.) Henriette Westrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Marianne Borgen, ordfører, Raymond Johansen, byrådsleder, Andreas A. Fosby, leder Oslo NtA, Akari Izumi Kvamme, daglig leder i Nei til Atomvåpen. Foto: Kristoffer Archetti - Kjære Erna Solberg, jeg kan love deg at Oslo gir seg ikke før du og Norge har undertegnet FN-traktaten som forbyr atomvåpen. Det var utfordringen Osloordfører Marianne Borgen (SV) kom med i sin 1.mai-tale på Youngstorget. Fredrik Walløe og Bitte Vatvedt B yer er et hovedmål for bruk av atomvåpen. Derfor har lokale myndigheter et ansvar for å markere motstand mot sikkerhetspolitikk som baserer seg på slike masseødeleggelsesvåpen. ICAN Cities Appeal gir norske byer en mulighet til å øke presset på regjeringen til å signere atomvåpenforbudet som ble vedtatt av et stort flertall av FNs medlemsland i 2017, sa ordfører Marianne Borgen. En stor dag for Oslo Under behandlingen av støtten til ICANs Cities Appeal 15. mai i Oslo bystyre, åpnet ordfører Marianne Borgen med at det var en stor dag at Oslo skal slutte seg til FNs atomvåpenforbud og be regjeringen undertegne avtalen. Vi gjør dette 12 for alle folk som bor i denne byen og for kommende generasjoner. Kampen mot atomvåpen er i høyeste grad en miljøsak. Vi vil gå foran å utøve et folkelig press, sa ordføreren og avsluttet med å takke Nei til Atomvåpen for kampen mot atomvåpen og miljø i Norge. - Vi kan spille en positiv rolle i riktig retning i en viktig sak som forbud mot atomvåpen, sa byrådsleder Raymond Johansen (Ap). Han avviste Høyres kritikk om at Bystyret skulle behandle en utenrikspolitisk sak. Vi har jobbet mye med å følge opp for eksempel Parisavtalen, sa han. Regjeringen har sagt at de vil være en pådriver mot atomvåpen. Da er det ikke drastisk at Bystyret gjør det samme. Nei til Atomvåpen takket med kake Et solid flertall i Oslo Bystyre vedtok støtte til FNs atomvåpenforbud. Arbeiderpartiet, SV, Miljøpartiet de Grønne, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti gikk sammen og Oslo ble den 14. kommunen i Norge som støtter forbudet. Oslo Nei til Atomvåpen tok med kake til Rådhuset for å feire det brede politiske flertallet for forbudstraktaten i hovedstaden, sammen med ordfører Marianne Borgen og byrådsleder Raymond Johansen. Generalsekretær Henriette Westhrin kom i spissen for en delegasjon fra Norsk Folkehjelp og ledelsen i ICAN-Norge jublet sammen med frammøtte og fornøyde NtA-støttespillere. Støtten blomstrer Trondheim ble allerede i februar landets første by som sluttet seg til atomvåpenforbudet, men siden har støtten blomstret i ytterligere 13 kommuner: Tromsø, Bergen, Levanger, Bodø, Kristiansund, Hammerfest, Mo i Rana, Sunndal, Horten, Ålesund, Karlsøy, Oslo og Aurskog-Høland har alle støttet forbudet mot atomvåpen. Over hele landet har aktivister, ungdomspartier og politikere fremmet forslag og argumentert for at kommunestyrene skulle gjøre som åtte av ti nordmenn ønsker: forby atomvåpen. Mange sto på i Bergen I Bergen begynte arbeidet tidlig. Allerede 13. mars sto saken på sakskartet til Bergen bystyre, foreslått av Oddny Miljeteig og Mikkel Grüner fra SV. Dessverre rakk ikke bystyret å behandle forslaget i mars. Saken ble utsatt til 10. april. Før det hadde Nei til Atomvåpen lokallagsleder, Sara Nes hatt møte med MDG. Til aprilmøtet hadde også Øystein Bønes fra MDG lagt inn tilsvarende forslag at Bergen skulle støtte FNs atomvåpenforbud. Forslaget fikk solid flertall. Arbeiderpartiet, SV, MDG, Kristelig Folkeparti, Venstre, Rødt, Senterpartiet og de Uavhengige stemte for. Arbeidet med å få til dette flertallet var en dugnad hvor mange var involvert: partigruppene som var for atomvåpenforbudet arbeidet iherdig med å få til bred støtte i både byrådet og bystyret, og tok kontakt med media. NRK lokalt meldte om vedtaket. - I forkant av selve vedtaket 10. april fikk vi oppdatering fra politikerne om at det høyst sannsynlig ville bli vedtatt denne dagen, forteller Nes. Derfor stilte Bergen Nei til Atomvåpen med fredsmuffins og løpesedler da bypolitikerne hadde pause i forkant av avstemmingen, og fulgte med i salen da forslaget ble vedtatt. Ta kontakt med dine lokalpolitikere Nes anbefaler andre som vil at sitt kommunestyre skal vedta støtte til FNs atom- våpenforbud, om å ta kontakt med flere partigrupper, gi dem forslag til vedtakstekst, argumentere og be dem fremme forslag sammen. Saima Naz Akhtar fra Norske leger mot atomvåpen, som sto bak både ideen om fredsmuffins og et leserinnlegg om atomvåpenforbudet i Bergens Tidende dagen før avstemmingen, legger vekt på at det var viktig å få forslaget til å bli så tverrpolitisk og bredt som mulig. Med knappe marginer Voteringen i både Oslo, Bergen og i flere andre kommuner, viser at det finnes støtte for atomvåpenforbudet i flere av de politiske partiene som i Stortinget stemte mot at Norge skulle signere atomvåpenforbudet. Det pågår fortsatt et arbeid i flere kommuner for å få politikere til å stemme med sin samvittighet. Hvis din kommune ennå ikke har vedtatt støtte til forbundet, ta kontakt med politikere du antar vil støtte det og push på. Det er mange kommuner igjen. Vi kan ikke gi oss før alle er med. Det kan være knappe marginer som avgjør hvorvidt en by gir sin støtte til appellen. Changemaker-kampanje En av organisasjonene som har bidratt til dette arbeidet er Changemaker, som i februar arrangerte en aksjon i Ålesund. De rundt 20 deltakerne var internasjonale og norske studenter fra Communication for Change, den kristne barne- og ungdomsorganisasjonen KFUK-KFUMs utvekslingsprogram for ungdom. Leder i Changemaker Embla Regine Mathisen forteller at gruppen hadde fått en innføring i kampen for en atomfri verden, aktivisme, aksjonisme og tips om Hovedsteder og byer som støtter FNs atomvåpenforbud Canberra (Australia), Paris (Frankrike), Berlin (Tyskland), Washington DC (USA), Oslo + 52 andre byer. Se hele listen på Disse norske kommunene har vedtatt å støtte FNs atomvåpenforbud: Oslo Aurskog-Høland Bergen Bodø Hammerfest Horten Karlsøy Kristiansund Levanger Mo i Rana Sunndal Tromsø Trondheim Ålesund Har din kommune støttet FNs atomvåpenforbud, men står ikke på lista? Da må du melde fra til oss! post@neitilatomvåpen.no Vil du at DIN KOMMUNE skal vedta støtte til FNs atomvåpenforbud? Finn noen som mener det samme (meld dere inn i Nei til Atomvåpen om dere ikke allerede er medlemmer) La et forslag til tekst. Dere finner et forslag på Ta kontakt med noen politikere dere tror vil støtte forslaget. Gi dem tekstforslag og jobb videre med dem om de vil. Vis dere i lokalsamfunnet stå på stand skriv leserinnlegg Inviter dere inn til lokalradio og andre steder som kan bidra til å påvirke. Vær aktive rundt den tiden forslaget skal opp i kommunestyret. NB: Meld fra til oss når kommunen din har fattet vedtak! Lykke til i kampen mot atomvåpen! Unge aktivister i Ålesund. Foto: Changemaker 13

8 hvordan man går fram for å lage en kampanje. Studentene, som denne våren gikk på Sunnmøre Folkehøyskole i Ulsteinvik, ble delt opp i grupper med ulike ansvarsområder. Noen fikk ansvar for media og kom seg på den lokale radioen, noen lagde sang og dans, mens andre lagde plakater, forteller Mathisen. Deltakerne holdt appeller ved rådhuset og utfordret lokale politikere, som ga uttrykk for at de var positive til forbudet mot atomvåpen. I Ålesund gikk Anders Lindbeck (SV) og Anne Berit Støyva Emblem (AP) sammen om en interpellasjon til bystyret, hvor de argumenterte blant annet for at byen måtte ta avstand fra de skadelige konsekvensene atomvåpen kan føre til, og oppfordre andre norske byer til å følge etter. - Et stort ønske om å støtte Den gamle Krf-nestoren, Johan Grytten levnet ingen tvil om sitt syn på saken. - Jeg er så gammel at jeg har opplevd den dagen atombomba falt over Hiroshima. Vi må ikke snakke som om atombomba er en velsignelse, sa Grytten fra talerstolen i bystyresalen i Ålesund. Vi kan ikke si noe galt med støtte fra grasrota i hele verden ved å slutte oss til dette atomvåpenforbudet. Det er et stort ønske for meg å være med på dette. Han sto rakt under voteringen som ble gjennomført to ganger da Ålesund bystyre sluttet seg til atomvåpenforbudet 9. mai. Opptelling viste begge ganger at bystyret var delt på midten, 24 mot 24 stemmer. Arbeiderpartiets ordfører, Eva Vinje Aurdal skar igjennom med sin dobbeltstemme, slik at det ble flertall for støtte til FNs atomvåpenforbud i Ålesund kommunestyre. - Vi har hatt store ambisjoner i Ålesund bystyre i kveld, og det bør vi også, oppsummerte ordfører Eva Vinje Aurdal i en video på sin Facebook-side. Målet for AUF: En ny AP-regjering som støtter FN-forbudet AUFs forslag om å støtte FNs atomvåpenforbud fikk ikke flertall på Aps landsmøte. J eg bruker ikke mye tid på å være skuffa over Aps landsmøte som ikke støttet FNs atomvåpenforbud. Vi i AUF bruker tid på å få gjennomslag og forandre verden, sier en offensiv leder av AUF, Ina Rangønes Libak til Magasinet. Litt tenksom fortsetter hun; - Vi får se hvordan debatten utvikler seg videre. Vi skal bidra til mer debatt og flere argumenter sammen med aktivister, og flertallet i befolkningen. Ti av Aps fylkeslag står sammen med oss, flere kommer nok. Hvilken betydning for utfallet hadde den motstanden dere fikk fra Aps utenrikspolitiske talsperson, Anniken Huitfeldt under debatten og særlig like før avstemning? - Det er klart at det hadde stor betydning. Folk i Arbeiderpartiet lytter og tar sine standpunkter, men vi er veldig fornøyd med at vi også klarte å flytte saken i en retning vi synes er veldig viktig. Libak avviser at FN-traktaten legger opp til en ensidig nedrustning. - Vi synes det er viktig at Norge har et eget standpunkt i NATO. Jo flere land som ikke selv har atomvåpen og som Ina Libak og Akari Izumi Kvamme. Foto: Helge Mikalsen / VG legger press på atomvåpenstatene til å ruste ned, jo før når vi vårt felles mål om en verden uten atomvåpen. På spørsmål om hvordan AUF skal jobbe videre med sitt mål understreker hun at nå har Arbeiderpartiet et vedtak, men vi jobber mot et nytt landsmøte om to år og en ny Ap-regjering etter stortingsvalget. - En ny regjering som vil jobbe internasjonalt offensivt og underskrive FNs atomvåpenforbud. Arbeiderpartiets landsmøte april 2019 vedtok: «I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det politisk umulig for NATO-land som Norge å undertegne uten å redusere vår mulighet for innflytelse og beskyttelse. Det bør være et mål for Norge og andre NATO-land å underskrive atomvåpenforbudet. Norge bør invitere likesinnede land i å utenfor NATO til å samarbeide om nedrustning.» 14 Anniken Huitfeldt (A) Villeder om Atomvåpenforbudet Ikke ensidig nedrustning! Leder av Stortingets Utenriks- og forsvarskomite Anniken Huitfeldt (A) har under våren gjentatt at Arbeiderpartiet ikke kan støtte FNs atomvåpenforbud fordi det vil innebære en ensidig nedrustning for NATOs atomstater, USA, Frankrike og Storbritannia. Hun la et sterkt press på Aps landsmøte om å ikke støtte FNs atomvåpenforbud. Hun møter klar motstand fra fagekspertisen. det rapporten om FN-traktaten. - For vår del innebærer ratifisering at vi forplikter oss til ikke å utvikle eller oppfordre til bruk eller besittelse av atomvåpen. Ensidig/gjensidig nedrustning er et spørsmål for atomvåpenstatene. Forbudstraktaten åpner for alle tenkelige alternativer: Bitte Vatvedt N orge er ikke tjent med at NATOland skal ruste ensidig ned, sa hun i Politisk Kvarter i NRK, 2. April. Ensidig nedrustning vil føre til ustabilitet. Signerer vi forbudet får vi mindre trykk, internasjonalt sa hun. Under landsmøtet i Arbeiderpartiets landsmøte sa hun at Norge har alltid gjort veldig mye for atomnedrustning. Kombinert med pådriverrollen sammen med solidariteten innad i NATO. NATO har vedtatt at forbudet er ensidig og da kan vi ikke støtte det, sa Arbeiderpartiets utenrikspolitiske talsperson. Beskytter oss med atomvåpen Da hun på vegne av redaksjonskomiteen på landsmøtet la fra innstillingen sa hun: - Det står svart på hvitt i avtaleteksten at de som skriver under må kvitte seg med atomvåpen. Når vi ligger der vi ligger ved den russiske grensen, kan vi ikke vi vedta at våre allierte som beskytter oss med atomvåpen ensidig skal kvitte seg med sine atomvåpen. Det er ingen forskjell på å signere og ratifisere. Hun avsluttet: Kjernen i vår sikkerhetspolitikk er solidaritet innenfor NATO. Vi kan ikke rokke ved det nå. Vi kan ikke ensidig undertegne traktaten, i strid med våre NATO-forpliktelser. Hun er a blitt imøtegått på påstanden om ensidig nedrustning av mange. Påstanden stemmer ikke - Vi tror at mange på landsmøtet ikke ville støtte AUFs forslag om støtte til FNs atomvåpenforbud fordi partiledelsen gikk så hardt ut og sa at det ville føre til en ensidig nedrustning for USA. En påstand som ikke stemmer, sa generalsekretær i Norsk Folkehjelp; Henriette Westrin til Dagsavi- Anniken Huitfeldt. Foto: Bernt Sønvisen sen etter Aps landsmøte. Utfordrer de fem vetomaktene Seniorforsker og nedrustningsekspert Sverre Lodgaard fra Norsk utenrikspolitisk Institutt (NUPI) sa til Norsk Telegrambyrå (NTB): - For Norge vil en tilslutning til avtalen komme i konflikt med våre NATO-forpliktelser. Avtalen forbyr for eksempel enhver bruk av atomvåpen, mens vi i NATO er med på en doktrine som innebærer mulig førstebruk av atomvåpen. Men Lodgaard er tydelig på at det ikke foreligger noen oppfordring om ensidig nedrustning i atomavtalen slik den foreligger. - Den henvender seg til alle atommaktene på lik linje, og utfordrer dermed særstillingen som de fem vetomaktene påberoper seg. Men i dette ligger det altså ingen oppfordring til ensidig nedrustning, påpeker han. Alle tenkelige alternativer Norge har ikke atomvåpen, så norske beslutninger om signering og/eller ratifisering innebærer hverken ensidig eller gjensidig nedrustning, skriver Kjølv Egeland, drphil. Han er en av dem som har utarbei- to eller flere atomvåpenstater kan bestemme seg for å slutte seg til (altså ratifisere) forbudet noenlunde samtidig, og så forhandle hver sin nedrustningsavtale med forbudsavtalens statsparter en gruppe atomvåpenstater kan signere avtalen, og så, innenfor forbudsavtalens rammeverk, forhandle en felles tilleggsprotokoll med bestemmelser for hvordan ratifisering og nedrustning skal foregå i praksis en gruppe atomvåpenstater kan forhandle gjensidige nedrustningsavtaler utenfor forbudsavtalen, ruste ned, og så slutte seg til forbudsavtalen etterpå. Og selvsagt kan en atomvåpen ruste ned ensidig og så slutte seg til avtalen, legger eksperten på internasjonal rett til. Få med Kina og Russland Det er heller ikke slik at Norge, dersom vi skulle slutte oss til forbudstraktaten, juridisk sett (eller politisk) blir tvunget til å oppfordre USA, Storbritannia og Frankrike til å ruste ned ensidig. Vi vil tvert imot kunne insistere på at de får med seg Kina og Russland. Hva Norge sier til sine allierte er opp til norske myndigheter. Mer generelt er påstandene om at norsk tilslutning på et eller annet magisk vis vil tvinge Frankrike, USA og Storbritannia til å ruste ned ensidig etter mitt syn helt feil, uttaler Kjølv Egeland 15

9 Forhandlinger om NPT (ikkespredningsavtalen) i vår: Flere gode norske innspill -Norge stemte selv imot Norge er på noen måter en pådriver for atomvåpenstatenes forpliktelser til å ruste ned. Under årets konferanse i FN la Norge fram flere forslag. Men under avstemningen stemte Norge ned forslagene sammen med atomvåpenstatene som ikke ønsker å avskaffe atomvåpen. Blir det ikke gjennomslag for Norges forslag under tilsynskonferansen neste år, gjenstår kun FNs avtale om atomvåpenforbud som virkemiddel for nedrustning i verden. om fullstendig avskaffelse av atomvåpen. Tror vi på det? Bjørn Hilt Tiltak for å redusere mulighet for uhell Faren for at atomvåpen kan bli brukt ved uhell er dessverre overhengende. Norge annonserte nye tiltak for å hindre bruk ved uhell. Tre effektive tiltak som Norge kan kreve at atomvåpenstatene umiddelbart iverksetter er: Å ta alle atomvåpen bort fra alarmberedskap som gir en responstid på bare noen minutter ved indikasjoner på at atomvåpen skal avfyres. Å avstå fra å være den første til å bruke atomvåpen dersom man selv anser det som nødvendig. NATO har i dag en slik farlig førstebruksdoktrine. Å få slutt på at ett eneste statsoverhode i en atomvåpenstat enten han heter Donald Trump, Kim Jong Un eller Vladimir Putin, alene kan bestemme at atomvåpen skal avfyres. Ja til prøvestansavtalen Et annet positivt innspill fra Norge var at Norge nærmest forlangte at de landene som ennå ikke har ratifisert den fullstendige prøvestansavtalen (CTBT) som ble vedtatt i 1996 nå gjør det uten ytterligere opphold. Blant de landene som ikke har ratifisert avtalen er USA og Kina. Hvilket press vil Norge legge på de landene som etter 23 år fortsatt blokkerer for en så livsviktig avtale? I 2020 er det 50 år siden FNs Ikkespredningsavtale for atomvåpen (NPT) trådte i kraft. Selv om antallet stater som nå er væpnet med atomvåpen er nær doblet siden den gangen, har den vært et brukbart verktøy for å hindre enda større spredning. Avtalen inneholder også bestemmelser om sivil bruk av kjernefysisk teknologi og forplikter i artikkel VI for atomvåpenstatene til å forhandle om å avskaffe alle atomvåpen. Alle de 190 landene som er med i NPT møtes hvert femte år til en såkalt tilsynskonferanse. I år møttes landene for forberedende samtaler for tilsynskonferansen neste år. Norge hadde ordet flere ganger og kom med en del positive innspill. Det var imidlertid påfallende at Norge ikke nevnte FNs forbudsavtale mot atomvåpen (TPNW) med et eneste ord. At den nåværende norske regjeringen ikke vil slutte seg til TPNW får være deres sak, men å late som om avtalen ikke finnes var åpenbart provoserende for flere som støtter den. Den norske regjeringen anser NPT som en hjørnestein i arbeidet for en verden fri for atomvåpen. Da må NPT styrkes. Kan Norge bidra til det? En verden fri for atomvåpen Norge bedyrer fra FNs talerstol at vår regjering vil arbeide for målet om en verden fri for atomvåpen. Spørsmålet blir hvordan vår regjering skal oppnå det når atomvåpenstatene ikke bryr seg om sine 16 FNs hovedkvarter i New York. Foto: Eric Ortner forpliktelser og ikke viser vilje til reell nedrustning. I 2000 vedtok tilsynskonferansen 14 tiltak på veien mot en verden fri for atomvåpen. Da ingen av disse var gjennomført ved neste tilsynskonferanse, klarte de deltakende landene i 2005 ikke å bli enige om noe som helst. Det samme gjentok seg i 2015 da tilsynskonferansen ikke engang klarte å bli enige om en dagsorden. Skal NPT være en hjørnestein i arbeidet for avskaffelse av alle atomvåpen så må sannelig tilsynskonferansen i 2020 komme med noe bedre. Hvordan kan Norge bidra til det? Artikkel VI i NPT må etterleves At atomvåpenstatene ikke følger sine nedrustningsforpliktelser svekker NPT. Mange land er dessverre, eller naturlig nok, i ferd med å miste tålmodigheten. Derfor er det positivt at Norge under de forberedende samtalene i år understreker at forpliktelsene i artikkel VI må etterleves. Norge oppfordret sågar USA og Russland til å gå foran ved å starte forhandlinger Negative sikkerhetsgarantier Negative sikkerhetsgarantier betyr at de landene som er væpnet med atomvåpen ikke kan bruke atomvåpen mot land som selv ikke har slike våpen. Det er behov for en bindende internasjonal avtale om dette. Det har flere ganger vært tatt opp i NPT-sammenheng, og Norge gjør rett i å ta dette opp på ny. Atomvåpenfrie soner Nesten hele den sørlige halvkulen består i dag av atomvåpenfrie soner der landene avstår fra produksjon, testing og besittelse av atomvåpen. Norge erklærer at vi ønsker flere slike soner og nevner Midt- østen spesielt. Hva med Norden eller hele Europa som atomvåpenfrie soner? Verifikasjon av atomvåpennedrustning Regjeringen skryter med en viss rett av at Norge har vært med på å fremforhandle en nylig lansert konsensusrapport om verifikasjonsregimer for atomvåpennedrustning. Det er viktig at verden nå er enige og har systemer for dette på plass. Da kan ingen lenger hevde at verifikasjon av atomvåpennedrustning er umulig å få til. Hvor går NPT Et uheldig forhold var at Norge på slutten av forhandlingene i New York nå i vår bidro til splittelse mellom landene. Atomvåpenstatene ville i det foreslåtte sluttdokumentet ikke ha styrket uttalelsen om de katastrofale humanitære virkningene av atomvåpen, eller at TPNW skulle nevnes som et brukbart verktøy som er helt i samsvar med NPT. Norge støttet atomvåpenstatene og det ble ikke oppnådd noen enighet. Men, på tross av de uheldige forholdene under sluttforhandlingene, kan man si at regjeringen har noen gode innspill til neste års tilsynskonferanse for den 50 år gamle NPT- avtalen. Hvis de norske forslagene blir innfridd, kan det være et visst håp om at NPT kan bringe oss videre på veien mot en verden fri for atomvåpen. De landene som alt for lenge ensidig har tatt seg retten til å være væpnet med atomvåpen, må presses til å etterleve sine forpliktelser om reell atomnedrustning. Dersom Norge fortsetter å støtte atomvåpenstatene i deres syn, så vil Norge bidra til at tilsynskonferansen neste år ender opp like begredelig som de foregående. Det vil i tilfelle gi stor grunn til skuffelse. Da kan NPT ikke på noen måte lenger sies å være en hjørnestein på veien mot en verden fri for atomvåpen. FNs atomvåpenforbud (TPNW) står da igjen som eneste brukbare verktøy. Dersom Norge da fortsatt vil hevde at de arbeider for en verden fri for atomvåpen, må de tilslutte seg FNs avtale om forbud mot atomvåpen. Bjørn Hilt er styremedlem i Nei til atomvåpen og Norske leger mot atomvåpen og Styreleder for International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW) Vi henviser til en lengre utgave av denne artikkelen på Nei til Atomvåpens hjemmeside: lofterikt-fra-norge-i-forhold-til-ikkespredningsavtalen/ Deltakere i den internasjonale kampanjen mot atomvåpen var på plass under årets Ikkespredningskonferanse i New York. Foto: ICAN Store motsetninger under NPT Forslaget til sluttdokument ble møtt med begeistring fra landene som støtter FNs atomvåpenforbud og sterk avvist av landene som har atomvåpen. Det ble ingen enighet om et sluttdokument, forteller Sara Nes, leder i Bergen Nei til Atomvåpen som var tilstede i FN i New York under forhandlingene. Sara Nes S ivilsamfunnsorganisasjoenene og ICAN hadde håpet at årets NPT-konferanse hadde lagt vekt på de humanitære konsekvensene ved bruk av atomvåpen og FNs atomvåpenforbud som nå er signert av 70 stater og ratifisert av 23. Flere land tok temaene opp i sine innledende innlegg. Ved avslutningen av konferansen ble det lagt fram et revidert utkast til anbefalinger. Avsnittet om humanitære konsekvenser var blitt mye sterkere og mer omfattende og det var lagt til et nytt avsnitt som sa at et forbud mot atomvåpen er et skritt på veien mot en verden uten atomvåpen. Dokumentet inneholdt flere konkrete forslag for nedrustning. Et punkt om den internasjonale sikkerhetssituasjonen var fjernet. Atomvåpenstatene i mot Atomvåpenlandene ble rasende over de nye forslagene. USA uttrykte overraskelse og sjokk, sa det var dramatisk verre. De kalte det en fiasko og lovte at det garantert ikke ville bli vedtatt med konsensus. Frankrike sa at andreutkastet inneholdt skadelige elementer som truer hele NPT, mens Storbritannia sa at vi må fokusere på det vi er enige om, og dette utkastet gjør ikke det. Den alliansefrie bevegelsen (NAM) med 120 medlemsland fra det globale Sør, den afrikanske gruppen samt initiativtakerne til atomvåpenforbudet var positive til forslaget til sluttdokument. Sør-Afrika uttalte: -NPT tilhører oss alle. En liten gruppe land kan ikke bestemme hva som er akseptabelt og uakseptabelt. - Hva er vitsen med forhandlinger hvis noen land ser på det som et nullsumspill, som baseball?, var Costa Ricas kommentar. Iran la ingenting imellom: - Det er atomvåpenlandenes manglende etterlevelse av sine forpliktelser som skaper splittelse. Ingen enighet Atomvåpenlandene, Norge inkludert, fremmet krav om å gå tilbake til førsteutkastet. Hele NPT-seansen ble avsluttet med sedvanlig verbale angrep mellom USA, Russland, og denne gangen også Syria. Årets NPT-konferanse ble avsluttet uten at landene var blitt enige om noe sluttdokument, kun at dokumentene for årets konferanse ville bli lagt ved til NPT 2020 som et arbeidsdokument. 17

10 Atomsopp på kino - mer før, mindre nå Kirkens ja til forbud mot atomvåpen - Å skape fred er heilagt arbeid - Norge kan spille en avgjørende rolle i den internasjonale bevegelsen for å gjøre verden til et tryggere sted, uttalte Fykse Tveit da det ennå var håp om at Norge ville signere forbudstraktaten. Generalsekretær i Kirkenes Verdensråd (KV), den norske teologen Olav Fykse Tveit, har lenge hatt en aktiv rolle i arbeidet for å få et internasjonalt forbud mot atomvåpen. Han er kritisk til Norges manglende støtte til arbeidet med å forby og avskaffe atomvåpen. E n bred allianse av verdens kirker har i en årrekke deltatt aktivt i arbeidet for en reell nedrustning, og Kirkenes Verdensråd var en viktig tilrettelegger for kampanjen. I forbindelse med Nobelprisutdelingen til ICAN i 2017, sa KVs generalsekretær i sin preken i Trefoldighetskirken i Oslo: - Å samle verdas folk og nasjonar om ein traktat som seier at det ikkje er lov å bruke atomvåpen, eller truge med dei, og difor heller ikkje ha atomvåpen, er ei stor fredsgjerning. Prekenes overskrift var «Å skape fred er heilagt arbeid.» Moralsk forpliktelse Uttalelsen fra 2010 bygger på erkjennel- 18 Under den kalde krigen kunne kinogjengere oppleve verdens undergang og slippe unna med grøssene. Angstlysten. På kino så vi spektakulære bilder av atomskyer og ødelagt sivilisasjoner i bredformat, med tordnende lyd. Altså det vi ikke riktig turde tenke på til hverdags. Og derfor fortrengte vi, spesielt atomfrykten. Per Haddal Filmkritiker M Erling Pettersen Teolog og tidligere biskop Ikke forenlig med kirkens verdier Før han tok fatt som generalsekretær for Kirkenes Verdensråd, som han ble utnevnt til i 2009, hadde Fykse Tveit samme tittel i Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke. Rådet har engasjert seg sterkt for å få på plass et juridisk bindende forbud mot atomvåpen. Det er påfallende at norske politikere som også har kristennavnet som partimarkør, er så tause i møtet med kirkenes klare tale. Som denne, fra en uttalelse som Mellomkirkelig råd kom med i 2010: «Forestillingen om at vår sikkerhet er avhengig av en beredskap til å ødelegge verden Gud har gitt oss å ta vare på, er ikke forenlig med kirkens grunnleggende verdier og overbevisning. Ut fra et kristent syn er mennesket sårbart. Derfor trenger vi å verne om hverandre ved å bygge tillit og fellesskap. Vår menneskelige sikkerhet sikres ikke av våpen som kan utslette oss. Bruk og utvikling av atomvåpen står på denne måten i strid med helt grunnleggende prinsipper om menneskets ukrenkelighet og skaperverkets integritet.» Den som overlever får se Foto: Albin Hillert - The Church must become active and engaged to be peacebuilders in their contexts. Frigjøringsteologen fra Chile i LVF sier: - Vi må jage etter den fred som vi aldri kan ta for gitt, men som trenger vår bønn, vår forpliktelse og vår handling. Olav Tveit Fyske. Kilde: DNK, Kirkerådet. sen av at Norge har en moralsk forpliktelse til å arbeide for et folkerettslig forbud mot atomvåpen. Generalsekretæren i Kirkenes Verdensråd har så langt talt for døve ører ihvertfall når det gjelder flertallet av norske stortingspolitikere. Det samme gjelder Fykse Tveits latinamerikanske kollega i Det lutherske Verdensforbund (LVF), som deler hus med KV i Geneve, generalsekretær Martin Junge. I sin nyttårshilsen til de lutherske kirker verden over sier han: Pilegrimer for rettferd og fred Kan vi håpe at den norske regjering vil lytte til de to stemmene? I beste fall at statsminister Erna Solberg kunne lese det Olav Fykse Tveit sa i fredsgudstjenesten sammen med ICAN den 9. desember 2017 som ord for dagen når atomvåpenforbudet kommer på dagsorden igjen? Og at det kunne føre til en ny og modig handling som brøt med atommaktene og NATO? Her er generalsekretærens ord: - Det er ikkje berre Nobelprisvinnarar som kan skape fred. Vi kan alle vere med på å bere visjonen og håpet om fred fram, og gjere den til noko konkret. Vi kan alle vere pilegrimer for rettferd og fred, menneske som er villige til forandring og som søkjer etter nye vegar til vår felles framtid. ed Trump, Putin og Kim er atomfrykten tilbake. Men på kinolerretet har klimakrisen overtatt hovedfokuset. Film er som en seismo- Per Haddal. graf med en egen evne til å registrere hva vi innerst inne kan være opptatt av. Selv Ingmar Bergmans middelalderlegende «Det syvende segl» fra 1957 har atomfrykten som en av mange undertekster. MEN: Det er mildest talt foruroligende å møte skjebner på kinoduken etter at bomben er falt. De er etterlatte i ødelagte landskaper, fortapte. Uten håp og fremtid. Romanen og filmen «Den siste bredd» (1959) er med sin dempede tone desperat virkningsfull. Og karakteristisk for genren. Failsafe Hva om atomkrigen ble utløst via en feil? Hva om en gal general eller generalsekretær eller president trykket på atomknappen, samme hvor stor eller liten den er? Er det noen angrefrist? I bestselgeren og filmen «Failsafe»(1964) lot amerikanske B52 bombefly på vei mot Sovjetunionen seg kalle tilbake? Det ble intenst i kinosalen. Nå for tiden er ikke en eventuell angrefrist så lang engang. Dr Strangelove Eneren Stanley Kubrick sørget med «Dr Strangelove eller Hvordan jeg sluttet å bekymre meg og lærte å elske bomben» (1963) for en nattsvart og ellevill satire. Her spiller komikeren Peter Sellers tre roller: Amerikansk president, britisk oberst og geniet Dr Strangelove. Geniet heter egentlig Dr Merkwürdigerliebe og har besvær med å holde høyrearmen i ro. Av og til fyker den opp i hitlerhilsen. Men den blir beskjemmet inndratt, øyeblikkelig. Vi får et fysisk slagsmål mellom generalene i hovedkvarteret for bombestyrkene. Filmen ender med at en pilot iført cowboydrakt setter seg på en atom- Illustrasjon: Stine Marie Vørner og Akari Izumi Kvamme sjer i vesten. I 1983 var TV-filmen «The Day After» den man snakket om. Overlevende løper rundt som forvirrede rotter i de sørgelige restene av sivilisasjon. Noen av filmene, som «Offeret»(1985) av russeren Andrej Tarkovskij og «Rapsodi i august» (1991) av japaneren Akira Kurosawa - to av filmhistoriens største - kartla uten klisjeer frykten som fulgte bomben. Sjele-smertene, de eksistensielle kvalene. Men populærfilmene nådde lengst og bredest. Kilde: US Government bombe og rir den ned mot Sovjetunionen mens han hojer på sørstatsdialekt. Som en riktig cowboy. Og i bakgrunnen hører vi Vera Lynn synge «We ll Meet Again» mens røyksoppene fra atombombenedslagene brer seg. 13 dager Andre former for selvkritikk hører også med til Vestens arsenal. Men den halvdokumentariske «13 dager» (2000) er heroiserende i forsøket på å rekonstruere hva som skjedde i Det hvite hus under Cubakrisen i 1962 da verdens undergang var nær nok. The Day After Atomfrykten var kanskje størst på 1980-tallet, med mengder av protestmar- The War Game Aller mest skakende i genren var briten Peter Watkins. Hans sitrende og kvartdokumentariske «The War Game»/«Krigsspillet» i reportasjestil fra 1965 vant Oscar, men ble forbudt sendt av produsenten BBC. Den ble vist på kinoene og skaffet ikke atomkrigen nye tilhengere, for å si det særdeles mildt. Katastrofefilm uten dundrende effekter i storformat kan være inntrengende nok. Kommer det en ny bølge med atomangst på kino? Aldri har mulighetene til maleriske undergangsvisjoner vært så teknologisk store. Den som overlever får se. Per Haddal er journalist og tidligere hovedfilmkritiker i Aftenposte 19

11 En tredje revolusjon innen krigføring Drapsroboter under veis Nyvalgt leder i LO-Oslo, Ingunn Gjerstad (til v.). Avgått leder i LO-Oslo, Roy Pedersen og Forbundsleder Jan Olav Andersen, EL og IT. Foto: Tri Nguyen Dinh/LO media og Akari Izumi Kvamme Foto: Ralf Schlesener/Campaign to Stop Killer Robots Et selvstyrt våpensystem med kunstig intelligens som kan føre både konvensjonelle og kjernefysiske våpen, er under rask utvikling. Atomstatene satser stort på utviklingen. Norge kan og bør ta internasjonalt initiativ for å stanse utviklingen ingen aner konsekvensene av. Lene Grimstad og Alexander Harang E t dødelig autonomt våpensystem er et ubemannet våpen, styrt av kunstig intelligens, som identifiserer og angriper mål uten videre menneskelig innblanding. Dødelige autonome våpensystemer har derfor fått kallenavnet drapsroboter. Lene Grimstad En ny krigsdynamikk Vi mener at beslutningen om å ta menneskeliv aldri Aleksander bør overlates til en maskin. Harang Om vi lar autonome våpen få bli virkelighet, vil dette innebære en «tredje revolusjon innen krigføring», på linje med introduksjonen av krutt og kjernevåpen. I tillegg til de juridiske og etiske utfordringene dette vil fremtvinge, vil det også etablere en helt ny sikkerhetspolitisk dynamikk. Helautonome våpen vil kunne operere langt raskere enn ethvert menneskestyrt våpensystem. Dermed kan den som først besitter denne typen krigsmiddel bli militært overlegen alle andre, på linje med den første atommakten. Fremveksten av et nytt våpenkappløp synes dermed uunngåelig, om forskningen på denne typen våpen får fortsette. 20 Felles kamp mot atomvåpen med Fagbevegelsen Fagmilitære bekymret Med helautonome våpen vil både humanitærretten og menneskerettighetene undergraves helt fundamentalt. Hvem skal eksempelvis stilles til ansvar for krigsforbrytelser utført av en maskin som selv har valgt å utføre udåden? Er det programmereren bak maskinens kunstige intelligens, eller generalen som beordret maskinen ut på slagmarken, som har ansvaret? Og hvordan vil en militær kommandokjede kunne opprettholdes med fullt autonome våpen på slagmarken? Dette siste er en hovedgrunn til at mange militære er dypt bekymret for utviklingen. Bruk av helautonome våpen vil kunne endre krigens natur helt grunnleggende, med helt uforutsigbare konsekvenser, selv for de fagmilitære. Og hva om terrorister får benytte seg av slike våpen? Hvordan bekjemper man et våpen satt ut for å terrorisere myke mål, selvforsynt med energi, i stand til å lade sine våpen til evig tid, og stadig resonnere seg frem til nye måter å terrorisere på, helt uavhengig av menneskelig instruks? Hvordan stopper man noe slikt? Kampanjen Stop Killer Robots Slike bekymringer fikk forskere innen robotikk og kunstig intelligens sammen med en gruppe organisasjoner med bakgrunn innen nedrustning og våpenkontroll til å finne sammen i Sammen etablerte de kampanjen for å forby drapsroboter, Campaign to Stop Killer Robots, som i dag omfatter over hundre organisasjoner i mer enn femti land. I Norge er Amnesty, Norges Fredslag, Changemaker og Norsk Folkehjelp medlemmer av kampanjen, som jobber for å etablere et preventivt forbud mot utvikling og bruk av autonome våpen. Etter seks år med samtaler om autonome våpen i FNs konvensjon om inhumane våpen, ser det ikke ut til at statspartene der vil klare å oppnå enighet om et forbud. Samtidig som man ikke evner å få på plass et mandat for forbudsforhandlinger, satser land som Kina, USA, Russland, Israel og Sør-Korea stort på utvikling av den samme drapsteknologien flertallet av stater ønsker å forby. Norge bør ta lederskap Om et forbud ikke kan etableres innen FNs våpenkonvensjon må arbeidet tas videre i et alternativt forum. Norge har relevant erfaring i denne sammenhengen, fra arbeidet med å forby landminer og klasevåpen. Mange stater står i øyeblikket og venter på at noen skal ta lederskap i en slik forbudsprosess. Om Norge nå kommer på banen, kan det dermed få store internasjonale konsekvenser. Vi oppfordrer derfor regjering og Stortinget til å adressere sine bekymringer og gi råd i saken. Jo raskere Norge klart og tydelig støtter et forbud mot utvikling og bruk av autonome våpen, jo større forskjell kan vi gjøre. Grimstad og Harang er begge aktive i temagruppen autonomisering av krig i Norges Fredslag. Nei til Atomvåpen har i alle våre 40 år hatt et godt og nært samarbeid med fagbevegelsen i Norge. Vi står sammen i det norske samfunn i kampen mot atomvåpen og miljø. Nei til atomvåpen er svært takknemlig for det, både politisk og økonomisk! L eder i LO-Oslo, Roy Pedersen gikk av som leder for LO-Oslo i april i år. Vi retter en stor takk for et godt og et betydelig samarbeid med Roy alle år han har leder LO-Oslo. Han har alltid stilt opp når vi har bedt om hans bistand og mange ganger uten at vi har bedt om det. Hver 1. mai har han gitt Oslo Nei til Atomvåpen plass for appell på Youngstorget. Han var en sentral pådriver for å få opp en minneplate over Nei til Atomvåpens nestor Ole Kopereitan på fredsmonumentet på Youngstorget. Han har vært en viktig døråpner inn i de faglige miljøene i Oslo og det var aldri et nei om vi ba han holde en appell ved en demonstrasjon eller markering. Takk for samarbeidet for felles sak, Roy! Nei til Atomvåpen vil gratulere Ingunn Gjerstad som nyvalgt leder av LO-Oslo. Alt tyder på at Ingunn vil fortsette vårt gode samarbeide med LO-Oslo. Vi er godt i gang! Vi ser fram til videre samarbeide med deg, Ingunn og hele LO i Oslo. Vi vil gjerne også får takke LO og LOs fagforbund for godt samarbeide og viktig støtte. Som et godt eksempel vil vi trekke fram vedtaket EL og IT Forbundet fattet på sitt landsmøte i 2019: Arbeidet for en generell nedrustning har ikke gitt resultater. USA og Russland har trukket seg fra nedrustningsavtalen INF, som forbyr landbaserte mellomdistanseraketter. Dette skaper frykt for et nytt atomvåpenkappløp. Bare ett av verdens atomvåpen har kraft nok til å drepe millioner av mennesker. I tillegg vil det gi store miljømessige konsekvenser. Det er uakseptabelt at arbeidet for nedrustning og ikkespredning nærmest har stoppet opp. I juli 2017 vedtok FNs generalforsamling en avtale som forbyr stater både å utvikle, prøvesprenge, produsere og skaffe atomvåpen. Norge må signere avtalen og bli en pådriver for at flere land også gjør det. EL og IT Forbundet vil også jobbe for at internasjonal fagbevegelse arbeider for at flere land også signer avtalen. Vi oppfordrer andre fagforbund og fagforeninger å fatte tilsvarende vedtak. Slik blir norsk fagbevegelse en pådriver for at Norge også signerer og ratifiserer avtalen. Se vår ramme her i Magasinet om hvordan dere kan går fram. Husk og meld fra til oss når dere har fattet vedtak om støtte til FNs atomvåpenforbud! I en svært vanskelig økonomisk tid for Nei til Atomvåpen vil vi takke for all økonomisk støtte vi så raust har mottatt: EL & IT Arbeidsmansforbundet Industri & Energi Fagforbundet Handel & Kontor Oslo Få din fagforening/ditt fagforbund til å støtte FNs atomvåpenforbud Det er viktig at din fagforening/fagforbund støtter FNs atomvåpenforbud Slik kan du gå fram: Finn noen som mener det samme (meld dere inn i Nei til Atomvåpen om dere ikke allerede er medlemmer) Lag et forslag til tekst. Dere finner et forslag og mer info på www. neitilatomvåpen.no Ta kontakt med noen tillitsvalgte dere tror vil støtte forslaget. Gi dem tekstforslag og jobb videre med dem om de vil. Ta kontakt med Nei til Atomvåpen om dere trenger bistand; post@neitilatomvapen.no Snakk med folk på arbeidsplassen eller i andre faglige sammenheng. Vis fram at dere jobber for støtte til FNs atomvåpenforbud. Ikke la dere avfeie med at utenrikspolitikk ikke har noe i jobbsammenheng å gjøre! Vi har alle rett til å leve trygt uten angst for atomvåpen! NB: Meld fra til Nei til Atomvåpen når dere har fattet vedtak! 21

12 We want to grow up, not blow up! - Ungdommen tar oppgjør med atomvåpen Hagbart Vebostad Leder i Trondheim Nei til Atomvåpen H Akari Izumi Kvamme S Atombombenes vrede Det gjorde sterkt inntrykk på 10. klassingene fra Nordberg skole i Oslo at de japanske fredsbudbringerne alle var barnebarn av en eller flere Hibakusha - overlevende etter angrepene i Nagasaki og Hiroshima i 1945 som krevde over menneskeliv. -Min bestefar overlevde bomben, fortalte Yukino Yamaguchi. -Han befant han seg 1,8 kilometer fra bombens episenter. Yukinos bestefar og broren ble forbrent og familien mistet hjemmet sitt, men de slapp unna med livet i behold. Den traumatiske opplevelsen og diskrimineringen som mange av de overlevende ble utsatt for i ettertid, har preget deres etterkommere. Nå som de gjenlevende besteforeldrene nærmer seg nittiårene, føler jentene at de har arvet et 74 år gammelt samfunnsansvar: Hibakushaenes bønn må ikke bli glemt og atomvåpenets vrede må aldri gjentas. 22 En stor tillitsvalgt for Nei til Atomvåpen takkes av Helge Fiskaa gikk i 2018 av som kasserer i Trondheim Nei til Atomvåpen på grunn av dårlig helse. Han kom med i arbeidet mot atomvåpen fra starten av laget i Trondheim. Helge blei født i Byglandsfjord i Aust-Agder i 1942, kom til Trondheim som student og blei i Trondheim en aktiv person i Nei til atomvåpen, men også i partipolitikken. Både i Norge og i utlandet er det ungdommer som håper og tror at en verden fri for atomvåpen er et etterlengtet og et oppnåelig mål. I vår fikk Oslo besøk av en gruppe unge ildsjeler som f engasjerer seg i atomvåpensaken gjennom den japanske fredsorganisasjonen Hiroshima og Nagasaki Peace Messengers. De møtte ungdomsskoleelever fra Nordberg skole i Oslo. iden slutten av nittitallet har japanske ungdomsdelegasjoner fra Hiroshima og Nagasaki deltatt på møter ved FNs hovedkvarter i New York og Genève, nedrustningskonferanser og grasrotarrangementer i til sammen 18 land. Under det beskjedne slagordet, our efforts are humble but not powerless - vår innsats er ydmyk, men ikke maktesløs, minnes de unge aktivistene bombeangrepene som utslettet hjembyene deres. Samtidig fremmer de drømmen om en fredelig og atomfri verden og oppfordrer verdens ledere til å ta grep. Da de i mars besøkte Oslo for tredje året på rad, inviterte Nei til Atomvåpen til et ungdomstreff hvor japanske og norske skoleelever utvekslet kunnskap, refleksjoner og spørsmål om atomvåpen. Etter 37 år i storm og stille Elevene fra Nordberg skole synes det var spennende og lærerikt å få møte jevnaldrende ungdommer fra Hiroshima og Nagasaki. Fra venstre: Guro Trygsland (lærer), Vilde Baardseth, Mathea Alten-Ronæss, Birk Eidså Tjetland, Tobias Mattson og Hans Magnus Bukholm. Foran fra venstre de japanske elevene Konami Funai, Yukino Yamaguchi, Suzuka Nakamura og Nei til Atomvåpens daglige leder Akari Izumi Kvamme. Lær om atomvåpen De norske elevene var lydhøre og lot seg raskt engasjere og inspirere. -Hva kan norske ungdommer gjøre? spurte de. -Det første skrittet er å lære om atomvåpen, forstå situasjonen og faren de utgjør, svarer Suzuka Nakamura. Nordberg-elev Tobias Mattson uttrykte overraskelse over de enorme skadene på byene og befolkningen. - Jeg tenker på hvor mye sterkere dagens atombomber er og at muligheten for skadene er enda mye større nå, sa han. Stans politikerne Et annet viktig tema ble tatt opp: - Norge vil ikke signere FNs atomvåpenforbud, sa Hans Magnus Bukholm. - Vi må prøve å få verdens ledere til å snakke om det, sa Vilde Baardseth. - Japan er i samme situasjon, svarer Suzuka Nakamura, - til tross for at det er et land som har opplevd atombomben på nært hold har de ikke signert avtalen. Japan er også nær atomvåpnene i Nord Korea, Russland og Kina, legger hun til. - Vi må stoppe utviklingen før de blir brukt og jobbe kontinuerlig med å få gjennomslag hos politikerne. Underskriftskampanje De japanske ungdommene hadde også tatt med seg elevers underskriftskampanje. Den ble startet i 2001 med mål om å samle inn signaturer til støtte for å avskaffe atomvåpene. Allerede første året hadde de nådd underskrifter og per i dag har de samlet inn opp mot 1,8 millioner. En av de norske elevene kom med et forslag om å ta ungdomsoppropet med tilbake til 10.klasse på Nordberg skole. Det ble fort til et mer ambisiøst mål om å samle inn signaturer fra alle på skolen. -Vi er den kommende generasjonen som skal påvirke de som styrer landet. Særlig når den generasjonen som har opplevd atombomben ikke lenger er her, er det viktig å ha nok kunnskap og passe på at det ikke skjer igjen, sier Birk Eidså Tjetland. Vilde Baardseth nikker: - Selvfølgelig tror jeg at ungdom kan forandre noe. Vi skal begynne med å gå rundt på skolen vår for å samle inn underskrifter og fortelle om atomvåpenes grusomheter. elge blei med i Venstre fra studentdagene, var leder i Trondheim Venstre fra , satt i avdelingsstyret for teknisk avdeling i Trondheim kommune fra 1976 til 1984 og var varamedlem til bystyret i Helge meldte seg ut av Venstre på grunn av samarbeidet med Fremskrittspartiet lokalt. Nei til Atomvåpen i Trondheim blei starta i 1981 blant annet som en protest mot USA sine planer om å utplassere nye mellomdistanseraketter og Sovjetunionens utplassering av SS20 rakettene i Europa. Nei til Atomvåpen hadde tre hovedparoler: Nedbygging av atomvåpnene i øst og vest, ingen atomvåpen i Norge i krig eller fred og Norden som atomvåpenfri sone. Nei til atomvåpen, JA til flere engasjerte ungdommer! Kjeft og liv i gata Helge var medlem av det lokale Nei til Atomvåpenstyret til rundt 2012; i 1985 og 1986 som leder. Han blei kasserer på slutten av åttitallet etter en tidligere aktivist og leder i laget, nemlig Ivar Hundvin. Utover på åttitallet kom medlemstallet raskt opp i mange hundre medlemmer. Det blei etablert kontor i byen med en ansatt. På den tida var det artig å drive med motstandsarbeid mot kald krig og alt dets vesen. Men det vanket også masse kjeft på gata. Spesielt blei Kvinner for fred - som da var en viktig faktor i bybildet - kjeftet på fra svært mange på gata i Trondheim. Ungdomsdemokratigruppa i Skedsmo kommune jobber i år med temaet miljø. 22. mars besøkte Nei til Atomvåpen ungdommene på Skjetten fritidssenter til samtale om atomvåpen, atomkraft og miljø. Nå drømmer flere av ungdommene om Japan som høstens reisemål for å fordype seg i tema. Norden som atomvåpenfri sone og overvåking Kampen for Norden som atomvåpenfri sone på begynnelsen av åttitallet skapte stor aktivitet. Helge ledet organisering av underskriftskampanje i hele byen i 1982, og det blei samlet inn vel underskrifter på stand og ved husbesøk. Mange gjorde en stor innsats; blant annet samlet Trond Giske som sekstenåring inn 1000 underskrifter. Det var mange og store debattmøter med fulle hus og stort engasjement. Helge blei overvåka og har fått «mappa» si. Der Helge Fiksaa mottar blomster fra leder i Nei til Atomvåpen i Trondheim, Hagbart Vebostad. Foto: Privat står det mye rart fra tull og tøys til registrering av harmløs aktivitet i Trondheim. Dette var i den kalde krigs tid hvor overvåkinga dreiv et nitid arbeid i hele landet. Agenter fantes det nok av overalt og det var også slike tilstede på møtene. Klikk i telefonen på Venstres kontor var tegn på at telefonen var overvåket. I disse årene ble Helge kontaktet av en franskmann som var svært interessert i Nei til Atomvåpen. Han inviterte seg til et styremøte og skulle holde innlegg på et Nei til Atomvåpen-møte seinere. Helge blei deretter oppringt av overvåkingspolitiet som var interessert i franskmannen. Han dukket ikke opp på møtet, men bak i salen satt fem dresskledde personer. De var nok fra overvåkingspolitiet og var ute etter den samme personen. Ja, slik var det den gangen - det var interessant å både bli overvåket og deretter bli bedt om å hjelpe overvåkerne. Ei framtid uten håp, eller skal vi håpe på nye opprør? Men hvor er engasjementet for freden og kampen mot atomvåpen i dag? Mens det på seksti- og syttitallet var både unge og eldre som engasjerte seg i kampen for freden, kan det se ut som det nå er de eldre som ønsker å engasjere ungdom, men som hittil ikke har lykkes. Men kanskje kan miljøsaka skape større engasjement framover, og da må kampen mot atomvåpen bli en sjølvsagt del av dette. Norsk presse, med noen få unntak, er dessverre ikke interessert i å skaffe fram kunnskaper om den alvorlige situasjonen vi er oppe i. Her i Trondheim har Adresseavisen monopol på pressedekninga og er totalt uinteressert, og nekter å ta inn innlegg fra Nei til Atomvåpen. Det er trist og uvirkelig, når vi ser hvor mange uviktige ting som ellers tas inn på debattsida i avisen. Orden på økonomi og medlemsliste Helge Fiskaa har gjort en stor innsats for å holde økonomien i godt gjenge og holde orden på medlemslista i Trondheimslaget, mens det har skrantet på god økonomistyring sentralt. Nå er NTA sentralt i gang med oppbygging av et helhetlig og godt medlemsregister med sentral kontingentinnkreving. Vi i Trondheim har forbeholdt oss retten til siste oppfølging i forhold til medlemmene om ikke medlemspengene kommer inn. Arvid Dalehaug har overtatt regnskapsansvaret foreløpig ut Vi skylder Helge Fiskaa stor takk for et solid og godt arbeid med regnskapet og medlemsregisteret uten fem øre i betaling! 23

13 DISSE NORSKE KOMMUNENE STØTTER FNs ATOMVÅPENFORBUD: Aurskog-Høland Bergen Bodø Hammerfest Horten Karlsøy Kristiansund Levanger Mo i Rana Oslo Sunndal Tromsø Trondheim Ålesund Er din kommune med? se midtsiden.