JUS121 NORSKE OG INTERNASJONALE RETTSLIGE INSTITUSJONER

Transkript

1 BOKMÅL UNIVERSITETET I BERGEN MASTERSTUDIET I RETTSVITENSKAP JUS121 NORSKE OG INTERNASJONALE RETTSLIGE INSTITUSJONER Torsdag 15. mars 2012 kl Oppgaven består av 3 ark inkludert denne forsiden. Oppgaveteksten er fordelt på 4 sider. Sensur faller tirsdag 24. april, og blir offentliggjort på StudentWeb. Opplysninger om sensors trefftid og telefonnummer blir kunngjort i Mi Side.

2 Både Del I og Del II skal besvares. Tidsbruk på delene bør fordeles ca. 50/50, slik at like mye tid settes av til å besvare begge delene. DEL I Legg følgende faktum til grunn: I 2008 sluttet Stortinget seg til en proposisjon fra Regjeringen om å erstatte dagens F-16 kampfly med det amerikanske kampflyet F-35 «Joint Strike Fighter». Kjøpet vil utgjøre Forsvarets største investering noensinne, og norgeshistoriens største fastlandsinvestering. Det har i flere år vært betydelig strid rundt prisen for selve flyene, driften, levetidskostnader og valg av base(r). Den endelige bestillingskontrakten skal undertegnes med den amerikanske kampflyprodusenten Lockheed Martin i 2014, og inneholde inntil 56 fly. Regjeringen har hele tiden fastholdt i tråd med Stortingsproposisjonen at det beste anslaget for drifts- og vedlikeholdskostnadene er 145 milliarder kroner for 51 fly over en periode på 30 år. Det var denne summen daværende forsvarsminister Grete Faremo (Ap) oppga i en debatt i Stortinget i juni Dagens forsvarsminister, Espen Bård Pedersen, antydet også noe av det samme senest i oktober 2011, under en høring i Stortingets Utenriks- og Forsvarskomité om eksport av forsvarsmateriell og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid. Tirsdag 13. desember 2011 blir det slått opp i media at totalkostnadene for F-35 for Norge sin del vil kunne komme på svimlende 234 milliarder kroner. Opplysningene kom frem på en høring i den kanadiske nasjonalforsamlingen noen dager før, hvor en norsk embetsmann fra Forsvarsdepartementet svarte på spørsmål om totalkostnadene knyttet til det norske anskaffelsesprosjektet (såkalte «life cycle costs»): This is not public yet, so I have to be careful, but I think the life cycle costs, all included, will be about $ 40 billion U.S. over 30 years. Avsløringen blir møtt med sterk kritikk fra flere fremtredende opposisjonspolitikere. «Stortinget er ført bak lyset, og vil ha ny drøfting i jagerfly-saken», sier Jan Arild Ellingsen (FrP) til TV2. «Det er snakk om en kostnadssprekk på omtrent 90 milliarder kroner, noe som tilsvarer mer enn to forsvarsbudsjett. Jeg undrer meg veldig over at dette tallet ikke har blitt gjort kjent av Forsvarsministeren tidligere, eller da Regjeringen la frem 2

3 budsjettproposisjonen sin i oktober Dette er ikke særlig betryggende eller tillitvekkende, når Regjeringen roter så kraftig med beslutningsgrunnlaget». I budsjettdebatten i Stortinget påfølgende dag holder Forsvarsministeren likevel på sitt, og fremhever at: «Disse tallene har vi vært kjent med noen måneder. Men anslaget på 234 milliarder kroner medfører ikke noen reell kostnadsøkning. Det er snakk om en overordnet teknisk justering, som skyldes omregning fra 2008-kroner til reelle 2011-kroner og diskontering 1.» Ine Marie Søreide Eriksen (H), leder for Stortingets Utenriks- og forsvarskomité, tar deretter ordet i salen: «Uavhengig av om dette er en teknisk justering er det uakseptabelt at et tall som er ukjent for Stortinget først kommer frem i det kanadiske parlamentet. Når man i tillegg eksplisitt uttrykker at dette ikke er et offentlig tall, blir inntrykket enda mer uryddig. Det er helt avgjørende at Regjeringen er uhyre presis i sin kommunikasjon med offentlighet og Stortinget i denne saken det har de ikke vært så langt, og opplysningene i saken fremstår som både uriktige og villedende.» Spørsmål 1: Har Espen Bård Pedersen krenket sine konstitutionelle Pligter, jfr. Grunnloven 86? Et hett tema de påfølgende ukene er spørsmålet om hvordan man eventuelt skal kunne dekke de 90 milliardene som mangler ved kampflykjøpet. Det viser seg nemlig å være stor uenighet både i Regjeringen og på Stortinget om dette skal tas innenfor dagens forsvarsbudsjett, eller finansieres gjennom det såkalte «økonomiske handlingsrommet» - en «ekstrapott» på flere milliarder kroner, som fordeles til forskjellige satsninger etter at allerede lovpålagte tiltak er dekket inn av budsjettet. Den kostbare anskaffelsen av nye kampfly har skapt stor debatt også i en rekke andre europeiske land som har vedtatt innkjøp av F-35-fly. Nye avsløringer i media i februar 2012 viser at Nederland tidlig i 2011 skal ha bedt Norge, Danmark, Italia og Storbritannia om å inngå et samarbeid om innkjøp av F-35. Tanken som ble luftet på uoffisielle møter har vært å innføre et internasjonalt samarbeid mellom de ikke-amerikanske partnerne om innkjøp og vedlikehold av flyene fra Lockheed Martin, med den målsetting å skape positive synergieffekter og fellesløsninger som vil kunne bidra til å senke totalutgiftene for alle avtalepartene. Det ble likevel bare med diskusjonene den gang, og temaet har ikke blitt reist igjen i ettertid. 1 Å diskontere vil si å omregne en eller flere betalingers verdi til et annet tidspunkt enn betalingstidspunktet. 3

4 På Stortinget er det flere som ser an utviklingen med bekymring. Dersom kostnadene ikke kuttes ned, står man i fare for å måtte gjøre store innhugg i det stadig minkende økonomiske handlingsrommet de neste 30 årene midler som ellers kunne brukes til å dekke andre viktige områder, som for eksempel velferd og helse. Kort tid etter medias oppslag om den mulige samarbeidsavtalen enes derfor flere Stortingsrepresentanter fra forskjellige partier om å fremme et representantforslag (såkalt «Dokument 8 forslag») for Stortinget, med følgende forslag til vedtak: «Stortinget ber Regjeringen om å åpne samtaler og eventuelt formelle forhandlinger med andre europeiske stater som skal kjøpe F-35 Joint Strike Fighter om en avtale som vil sikre et bredt internasjonalt samarbeid om innkjøp og vedlikehold av de nye kampflyene.» Under Stortingsdebatten i tilknytning til representantforslaget forklarer Forsvarsminister Pedersen at en slik avtale var blitt vurdert «på høyeste hold». Tidligere erfaringer fra 1970-tallet, da Norge inngikk en lignende traktat med andre europeiske land om kjøp av dagens F-16-kampfly, viste likevel at det ikke var så mange millioner å spare inn på et slikt samarbeid. Videre ville nok neppe amerikanske myndigheter se lyst på en slik avtale, noe som også eventuelt kunne slå uheldig ut på Regjeringens arbeid med å få det norske våpensystemet «Joint Strike Missile» integrert i kampflyene. Etter hans syn måtte slike spørsmål uansett anses å utgjøre et rent Regjeringsanliggende etter grl. 26. Spørsmål 2: Har Stortinget kompetanse til å gi Regjeringen pålegg slik som foreslått i representantforslaget? Pedersens forklaring under Stortingsdebatten om at en mulig avtale med andre europeiske land om innkjøp og vedlikehold av F-35-flyene var blitt vurdert «på høyeste hold» fører til enda flere spørsmål i debatten. Av regjeringsprotokollene fra det aktuelle tidsrommet så det nemlig ikke ut til at temaet var blitt tatt opp til drøfting i Regjeringen i det hele tatt. Forsvarsministeren tar raskt til ordet igjen, og beklager forsnakkelsen inngåelsen av mer formelle forhandlinger var blitt drøftet «på høyeste hold i Forsvarsdepartementet». Han forklarer videre at avgjørelsen om å ikke følge opp Nederlands tentative forslag til nærmere samarbeid faktisk var blitt vurdert kort på en regjeringskonferanse, men hadde ikke vært gjenstand for formell behandling i Statsråd etter grl. 28, da man mente at saken ikke var presserende nok. Spørsmål 3: Burde avgjørelsen vært gjenstand for behandling i statsråd? 4

5 *** DEL II Spørsmål 4: Forklar og sammenlign de ulike effektiviseringsmekanismene som private individer kan påberope seg etter folkeretten, EU- og EØSretten, der en stat ikke har overholdt sine forpliktelser til å gjøre en traktat eller et EU- eller EØS-direktiv til en del av sin nasjonale rett. *** Som nevnt i innledningen: Både Del I og II skal besvares, og tidsbruken bør fordeles ca. 50/50, slik at omtrent like mye tid settes av til begge delene! Lykke til! Bergen, 8. mars 2012 Christian Franklin Kursansvarlig JUS 121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner 5