Avtaler og særavtaler for lærere og skoleledere ved de statlige samiske skolene. September 2014, revidert september 2018

Transkript

1 Sámi joatkkaskuvlii ja boazodoalloskuvlii Sámi joatkkaskuvlii Gaske Nøørjen Saemienskovle Avtaler og særavtaler for lærere og skoleledere ved de statlige samiske skolene September 2014, revidert september 2018 Utarbeidet av Utdanningsforbundet Finnmark

2 Innhold 1. Innledning 2. Hovedavtalen 3. Hovedtariffavtalen 4. Statens personalhåndbok 5. Pensjonsordning 6. Seniorpolitikk 7. Arbeidstid for undervisningspersonale 8. Arbeidstid for skoleledere 9. Leirskoleavtalen 10. Særavtaler 11. Lønnspolitisk plan for SVS og SVSRS 12. Ytterligere vedlegg Sámi joatkkaskuvlii ja boazodoalloskuvlii Sámi joatkkaskuvlii Gaske Nøørjen Saemienskovle 1. Innledning Sámi joatkkaskuvla/samisk videregående skole, Karasjok, og Sámi joatkkaskuvla ja boazodoalloskuvla /Samisk videregående skole og reindriftsskole, Kautokeino, er statlige videregående skoler, direkte underlagt Kunnskapsdepartementet. Det er eget styre for de samiske videregående skolene. Skolene er unike, både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det er skoler opprettet spesielt for samer, med utgangspunkt i tradisjonelle næringer og samisk kultur. Skolene gir et variert opplæringstilbud for at samisk ungdom fra hele landet skal få kompetanse til å velge yrke eller studier i både det samiske, det norske og det internasjonale samfunnet. Opplæring på samisk gis ved de statlige samiske videregående skolene i Kautokeino og Karasjok og opplæring gis etter Læreplanverket Kunnskapsløftet Samisk. Gaske Nøørjen Saemienskovle, Sameskolen for Midt-Norge på Hattfjelldal har vært nedleggingstruet i en årrekke, sist nå i Driften ved skolen er nå bare godkjent for ett år av gangen. Siden 1978 har det vært et eget styre for skolen. Dette heftet er ment som et bidrag til å samle det avtaleverket som er gjeldende for skolene. En stor del av avtaleverket er generell som for øvrige statlige arbeidsplasser, men en del er også spesielt for skolene. Heftet er utarbeidet av Utdanningsforbundet Finnmark/Finnárkku Oahppolihttu i samarbeid med Utdanningsdirektoratet.

3 2. Hovedavtalen i staten Staten og hovedsammenslutningene for de statstilsatte har inngått hovedavtale med det formål å skape et best mulig samarbeidsgrunnlag mellom partene på alle nivåer. Hovedavtalen for arbeidstakere i staten skal i tillegg ha som formål å: være grunnlaget for arbeidstakernes rett til medbestemmelse ved siden av bl.a. tjenestetvistloven, tjenestemannsloven og arbeidsmiljøloven gi arbeidstakerne en reell innflytelse på hvordan deres arbeidsplass skal organiseres og hvordan arbeidsmetodene skal utvikles være et redskap for å utvikle ledelse, medbestemmelse og arbeidsmiljø gi den enkelte arbeidstaker mulighet for faglig og personlig utvikling. Arbeidet må derfor organiseres og tilrettelegges slik at man drar nytte av arbeidstakernes kunnskaper utvikle samarbeidet slik at dette kan bidra til fleksibel og brukervennlig tjenesteyting med et godt arbeidsmiljø, god ledelse, bedre resultatoppnåelse og et godt forhold til innbyggerne. Hovedavtalen i staten kan lastes ned her: Avtalen gjelder fra fra 1. januar 2017 til og med 31. desember Hovedtariffavtalen i staten Hovedtariffavtalen er inngått mellom staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet på den ene side og LO Stat, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Stat og Unio på den annen side. Hovedtariffavtalen omfatter enhver arbeidstaker som går inn under tjenestetvistloven dersom ikke annet er avtalt. Hovedtariffavtalen regulerer blant annet lønn, ansettelser, arbeidstid, overtid, ferie og utdanning utover minstekravet i lovverket. En tariffavtale kan ikke ha betingelser som er dårligere enn i lovverket. Hovedtariffavtalen i staten med vedlegg for perioden 1. mai 2018 til og med 30. april 2020: lostat_unio_ysstat.pdf 4. Statens personalhåndbok Staten er avhengig av kompetente og motiverte medarbeidere og ledere som viser vei og fører en aktiv arbeidsgiverpolitikk. God kjennskap til lov og avtaleverk er viktig for å utvikle og fornye virksomhetene. Personalhåndboka er et oppslagsverk for alle som er opptatt av og interessert i lønns- og personalspørsmål i staten. Ledere, medarbeidere og ansatte i personalavdelingene finner her oppdatert informasjon om lov, avtaler, administrative bestemmelser og annet regelverk som setter rammer for og regulerer rettigheter og plikter for alle som er ansatt, eller søker stilling i staten.

4 Personalhåndboka inneholder: en oversikt over og en fortolkning av sentrale lover, avtaler og administrative bestemmelser som gjelder for rekruttering, utvikling, belønning og avvikling m.v. av arbeidstakere i staten departementets prinsippavgjørelser og retningslinjer som er trukket opp på grunnlag av praksis maler og veiledninger (kun elektronisk utgave). Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) ivaretar statens sentrale arbeidsgiverfunksjon. FAD har ansvaret for å utforme den overordnete personalpolitikken i staten, og skal legge til rette for at de personalpolitiske tiltakene blir iverksatt. Sentrale elementer i denne personalpolitikken er god og effektiv personalforvaltning, kompetanseutvikling og en karriere- og ledelsespolitikk som bidrar til at staten kan løse sine oppgaver til beste for innbyggerne. Elektronisk utgave av personalhåndboka finner du elektronisk på Lovdata (denne oppdateres løpende); 5. Pensjonsordning Opplysninger om rettigheter knyttet til folketrygden, kan hver enkelt få ved å henvende seg til sitt lokale NAV-kontor, eller ved å gå inn på Tilsatte i staten, skoleverket, forskningssektoren og andre virksomheter med tilknytning til det offentlige, er omfattet av den lovfestede tjenestepensjonsordningen i Statens pensjonskasse (SPK). Statens pensjonskasse utbetaler følgende pensjonsytelser: alderspensjon, uførepensjon, enke- og enkemannspensjon og barnepensjon. Født før 1954? Er du født i 1953 eller tidligere får du full alderspensjon fra Statens pensjonskasse hvis du har 30 års opptjening i 100 prosent stilling. Full alderspensjon betyr 66 prosent av pensjonsgrunnlaget før levealdersjustering. Født i ? Er du født mellom 1954 og 1958, har du en individuell garanti som innebærer at du får 66 prosent av sluttlønnen i alderspensjon, gitt at du har full opptjening og tar ut tjenestepensjonen og alderspensjon fra folketrygden samtidig. Har du mindre opptjening enn 30 år har du en forholdsmessig garanti. Født i ? I avtalen om ny offentlig tjenestepensjon, som ble inngått mellom partene i arbeidslivet i mars 2018, foreslås det at medlemmer født mellom 1959 og 1962 garanteres en viss prosent av pensjonsgrunnlaget i alderspensjon. Men for denne gruppen trappes garantitillegget gradvis ned, slik at du ikke nødvendigvis er garantert 66 prosent av pensjonsgrunnlaget i pensjon. Forslaget legger opp til 10 prosent reduksjon per årskull. Det betyr at 1959-kullet får 90 prosent og 1962-kullet får 60 prosent av garantitillegget. Født i 1963 og senere Hvis du er født i 1963 og senere vil du fra og med 2020 begynne å tjene pensjon i en helt ny pensjonsordning. Ny tjenestepensjon - kort fortalt; Offentlig tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte legges om til livsvarige påslagsordninger, som kommer på toppen av folketrygden. Alle år i arbeid skal gi pensjonsopptjening. Pensjonen skal som hovedregel tas ut helt eller delvis fra 62 år, og kan kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen reduseres. Den nye ordningene gjelder fra de som er født i 1963 eller senere. De eldre årskullene beholder dagens AFP-ordning og fortsetter å tjene opp i dagens ordning. Ordningen innføres fra «Betinget tjenestepensjon» innføres, som skal gi en sikkerhet for pensjonen for de som ikke kvalifiserer til AFP. Alle år fram til 75 år skal gi pensjonsopptjening. Opptjeningssatsen er på 5,7 prosent for inntekter fra 0 til 12 G og med en tilleggssats på 18,1 prosent for inntekter fra 7,1 til 12 G. Opptjeningen samles i en beholdning, som reguleres med lønnsveksten i samfunnet. Kvalifikasjonsreglene for ny AFP fases gradvis inn for kullene For ansatte født i 1967 eller senere er det vanlige kvalifikasjonsregler for AFP, altså innenfor ordningen sju av de siste ni år. Det innføres et overgangstillegg (også kalt slitertillegg) for årskullene 1963 til 1970 i alderen 62 til 67. Det krever 40 års tjenestetid for fullt tillegg. Tillegges trappes også ned kull for kull. Den gis individuell garanti til kullene som er en andel av garantitillegget som allerede gjelder for kullene til og med Dette trappes ned fra 90 prosent av tillegget for 59-kullet til 60 prosent for 62-kullet. Kullene 1963 til 1967 får også et tillegg dersom de har opptjening før Sentrale prinsipper av samordningsregelene videreføres, og det innføres et tillegg som skal sikre at ingen blir nullpensjonister (altså har betalt inn til tjenestepensjonsordningen i yrkeslivet uten å få utbetaling fra den som pensjonist)

5 6. Seniorpolitikk for de statlige samiske videregående skolene Hovedtariffavtalens bestemmelser: Arbeidsgiverne i staten må legge til rette for at arbeidstakerne kan stå lenger i arbeid. Seniorpolitiske tiltak er viktig for å få arbeidstakerne til å utsette sin fratreden. For de statlige samiske videregående skolene er det tre forhold som ligger under seniorpolitiske tiltak: 1. Hovedtariffavtalens generelle bestemmelser, tjenestefri 2. Hovedtariffavtalens særskilte bestemmelser knyttet til redusert leseplikt ved statlige skoler 3. Særavtale av redusert leseplikt fra 58 år. Arbeidsgiverne i staten må legge til rette for at arbeidstakerne kan stå lenger i arbeid. Seniorpolitiske tiltak er viktig for å få arbeidstakerne til å utsette sin fratreden. Tjenestefri: For å motivere eldre arbeidstakere til å stå lenger i arbeid, gis tjenestefri med lønn tilsvarende: Fra 62 år: a) åtte dager pr. år fra det kalenderåret man fyller 62 år, b) de lokale partene kan i tillegg avtale inntil seks dager pr. år. Kommer de lokale partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da gjelde. Deltidstilsatte arbeidstakere får rett til fridager forholdsmessig. Uttak av tjenestefri med lønn foretas enten som hele dager eller som redusert arbeidstid etter avtale med arbeidsgiver. Alternativt kan det avtales at dagene godtgjøres med lønn, jf. 2, nr. 1. Reduksjon av leseplikt: For undervisningspersonale over 60 år reduseres den ukentlige gjennomsnittlige leseplikten i grunnskole og videregående skole med en basisprosent lik 7 %. Reduksjonen gjennomføres fra skoleårets begynnelse det kalenderår læreren fyller 60 år. Leseplikten vil innebære en omfordeling av arbeidsoppgaver innenfor det totale årsverk. Den frigjorte tiden benyttes til oppgaver tilknyttet tilrettelegging og oppfølging av undervisning. Arbeidsgiver fastsetter hvilke arbeidsoppgaver som kan løses innenfor den omfordelte arbeidstid. I tillegg særavtale (forhandlingsprotokoll av ), som gir 6 % reduksjon av leseplikt ved 58 år, og 6 % redusjon ved fylte 60 år, slik at den samlede avtalen for de statlige samiske videregående skolene blir: Fra 58 år, 6 % reduksjon av leseplikt (bundet arbeidstid) av stillingsprosent. Fra 60 år, 6 % + 7 % = 13 % reduksjon av leseplikt (bundet arbeidstid) av stillingsprosent. Den frigjorte tiden skal benyttes til oppgaver tilknyttet tilrettelegging og oppfølging av undervisning. Leseplikten vil innebære en omfordeling av arbeidsoppgaver innenfor det totale årsverk. Den frigjorte tiden benyttes til oppgaver tilknyttet tilrettelegging og oppfølging av undervisning. Arbeidsgiverfastsetter hvilke arbeidsoppgaver som kan løses innenfor den omfordelte arbeidstid. 7. Særavtale om arbeidstid for undervisningspersonale Særavtalen a) Årsverket Undervisningspersonalets samlede arbeidsoppgaver skal løses innenfor et årsverk på 1687,5 timer. Av årsverket er 38 uker sammenfallende med elevenes skoleår.

6 b) Arbeidsenheten, undervisning m.m. Lærernes undervisningsplikt er 45 minutter ( 50/55 minutter ) av en arbeidsenhet på 60 minutter inklusive pausetid for elever og lærere. Rektor kan organisere skoledagen i undervisningsblokker av ulik lengde. En slik organisering må ta hensyn til behovet for pausetid. Pausetiden skal også dekke behovet for praktisk tilrettelegging før og opprydding etter undervisningen. Den undervisningsfrie delen av arbeidsenheten kan nyttes fleksibelt innenfor den enkelte dag, men ikke slik at den overføres fra en dag til en annen. Dersom arbeidsenheter konverteres til andre oppgaver, har lærerne tilstedeværelsesplikt i denne tiden. c) Seniortiltak Se punkt 6 i dette dokument. d) Andre oppgaver, timersrammen m.m. I tillegg til arbeidsenheten har lærerne en tilstedeværelsesplikt på 150 timer i skoleåret som fordeles iht. arbeidsplan.. Tilstedeværelsesplikten for lærere i 1. klasse/førskolen i grunnskolen er 160 timer. Lærerne skal også være tilstede 5 dager utenom elevenes skoleår til felles planlegging/evaluering, kompetanseutvikling m.v. Arbeidstiden disse dager er 7,5 timer netto og er ikke avgrenset av grensen for den ukentlige tilstedeværelse, jf. pkt. 6 om arbeidsplaner. e) Samarbeid om for- og etterarbeid Arbeidet med å forberede og evaluere undervisningen kan med fordel skje innenfor rammene av et organisert samarbeid mellom skolens lærere i team, avdelinger, grupper el. lign. Lærerne har ansvar for å delta i dette samarbeidet slik at målsetningene i lov, fag- og læreplaner kan bli realisert. Skolens ledelse har et ansvar for å legge forholdene til rette for samarbeidet. Det er imidlertid en forutsetning at den enkelte lærer har tilstrekkelig skjermet tid til for- og etterarbeid i forbindelse med sin undervisning og til faglig ajourføring. Ved skoler der organisering av undervisningen er lagt til team, kan teamet avgjøre at hele eller deler av tiden til for- og etterarbeid og faglig ajourføring m.m. skal nyttes på arbeidsplassen sammen med hele eller deler av teamet. En slik tidsbruk forutsetter enighet mellom dem det angår. Slik tidsbruk inngår ikke i skolens eller den individuelle arbeidsplan og avgrenses ikke av grensen for den daglige eller ukentlige tilstedeværelse, jf. pkt. 6 om arbeidsplaner. f) Kompetanseutvikling Fastsetting av tid til kompetanseutvikling inngår i en opplæringsplan som settes opp av skolen og kommunen/ fylkeskommunen i fellesskap for hvert skoleår. Opplæringsplanen innarbeides i arbeidsplanene, jf. pkt. 6 om arbeidsplaner. Lærernes kompetanseutvikling organiseres i størst mulig utstrekning utenfor elevenes undervisningstid slik at vikarbehovet blir minst mulig. g) Arbeidsplaner Det utarbeides individuelle arbeidsplaner for hvert skolehalvår. Arbeidsplanen skal omfatte den del av undervisningspersonalets årlige arbeidstid som omfattes av tilstedeværelsesplikten, - dvs. arbeidsenhetene, timersrammen og de 5 dager til planlegging/evaluering, kompetanseutvikling m.v. Av arbeidsplanene skal det fremgå hvordan den omtalte del av lærernes arbeidstid er disponert. Årsrammen for leseplikt er utgangspunkt og avgrensning for de individuelle arbeidsplaner, mens den gjennomsnittlige ukentlige leseplikten er veiledende. Ved utarbeidelse og ved endring av arbeidsplaner skal det legges særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og sikkerhet. Arbeidsplanene skal ikke overstige 9 timer den enkelte dag eller 35 timer den enkelte uke. Pålagt arbeid ut over oppsatt arbeidsplan, eller arbeidsplaner som overstiger grensene for maksimal tilstedeværelse, utløser overtidsgodtgjøring. Fast årlig overtid kan avtales ved at årsrammen for leseplikt økes, og overtidsbetaling gis for det antall timer årsrammen er økt med. Denne godtgjøringen kommer i tillegg til rettigheter fastsatt i foregående avsnitt. Organi-

7 seringen av skoledagen, oppsetting av arbeidsplaner m.v. skjer etter drøftinger på driftsenhetsnivå i samsvar med reglene i Hovedavtalen med tilpasningsavtale til skoleverket. Arbeidsplaner kan i særskilte tilfelle endres med 2 ukers varsel med mindre man på den enkelte skole blir enige om kortere frist. Ved uenighet mellom rektor og lærer om oppsett av individuell arbeidsplan, kan arbeidstakerens tillitsvalgte kreve drøfting på driftsenhetsnivå før planen endelig fastlegges. 8. Arbeidstid for skoleledere Særavtalen Skoleledere: - Rektorer, inspektører, avdelingsledere Skoleleder er ansatt i 100 % stilling som skoleleder, uansett om deler av årsverket er undervisning. Motsatt for lærere med delt stilling, eks. deltidsstilling som lærer + deltidsstilling i annen jobb. Arbeidstid: Skoleledere har et normalarbeidsår på 37,5 timer pr. uke i 45 uker hvert år = 1687, 5 timer pr. år. Skoleledere har ikke krav på fri når skolen har høstferie, juleferie, vinterferie, sommerferie. Skoleledere har 5 ukers ferie pr. år. Skoleledere kan etter avtale med arbeidsgiver, avspasere inntil 6 dager pr. arbeidsår, som kompensasjon for møtevirksomhet utenom ordinær arbeidstid i tilknytning til skolens virksomhet. Skoleledere har en vikarplikt tilsvarende 25 arbeidsenheter pr. år beregnet forholdsmessig ut fra den enkeltes ledelsesressurs. Uttak av vikartimer kan fordeles mellom skoleledere ved skolen. Skoleledere kan etter avtale med arbeidsgiver, avspasere inntil 6 dager pr. arbeidsår, som kompensasjon for møtevirksomhet utenom ordinær arbeidstid i tilknytning til skolens virksomhet. 9. Leirskoleavtalen Planlegging/halvårsplan (eks. leirskoleuken skal legges inn i lærerens arbeidplan, slik at lærerens arbeidstid er avtalt på forhånd). I planleggingen må man påse følgende: Legge idrettsdager/skidager/turdager/ekskusjoner på dager da læreren har full arbeidsdag. Planlegge heldagsprøver, tentamener, eksamener og leirskoleopphold og tilsvarende. Hvis skidagen legges til en dag da læreren bare har 2 undervisningstimer, får læreren betalt for 4 timer i tillegg. Avklare hvilke lærere som skal gjøre hva under leirskoleoppholdet. Avklare hvor mye den enkelte skal jobbe. Avvikle fritid under leirskoleoppholdet. Arbeidstiden under leirskoleoppholdet: Leseplikt 20 timer x 90 : 60 = antall timer arbeidstid samt tidsbruk til faste møter på skolen som læreren ellers ville vært til stede på (om vedkommende ikke var på leirskole). Differansen mellom arbeidstid på leirskole og ordinær arbeidstid = overtid Godtgjøring: - Lærere som har ansvar for elever til, fra og under opphold ved ubemannet leirskole, tilstås følgende godtgjøring pr.

8 døgn/del av døgn på 3 timer eller mer, regnet fra fremreisens start til hjemreisens slutt, som kompensasjon for ansvar, ekstraarbeid, ulemper m.m. som følger reise og oppholdet: - Daggodtgjøring (godtgjøring pr. døgn kl ): - Ordinære hverdager (man fre) kr. 257,-. - Lørdager kr. 386,-. - Søndager, helligdager, offentlige fridager; kr. 514,50. Kommentar: Satsene har ikke vært regulert på mange år. Både tillitsvalgte og skoleeier er derfor enige om at man ved hvert enkelt leirskoleopphold, drøfter en oppjustering av satsene. I tillegg gjelder kost og reisegodtgjøring i hht til statens satser, j.fr. Særavtale for reiser innenlands for statens regning med satser gjeldende fra 1. januar Særavtaler (klikk på den enkelte lenke for åpning av særavtale) Statens reiseregulativ Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands, kjennelse 22. juni 2018: SPH/sph-2018/KAPITTEL_9-2#KAPITTEL_9-2 Særavtale for reiser utenlands for statens regning Statens satser for reiser utland, satser for nattillegg og kostgodtgjørelse 2016 Særavtale om kostgodtgjørelse ved rutinemessige faste tjenesteoppdrag uten overnatting Særavtale om økonomiske vilkår ved endret tjenestested Husleie for tjenesteboliger mv. Særavtale om trekk i lønn for medlemskontingent Særavtale om bruk av virkemidler ved omstilling i staten Særavtale om adgang til å fravike tjenestemannslovens 2 Særavtale om fleksibel arbeidstid i staten Særavtale om godtgjørelse ved opphold i polare strøk Særavtale om forsikrings- og erstatningsordninger for statsansatte på tjenestereise og ved stasjonering i utlandet Særavtale om godtgjørelse mv. på tokt Særavtale om lønns- og arbeidsvilkår for lærlinger og lærekandidater i staten

9 11. Lokal lønnspolitikk Lønnspolitisk dokument for alle tilsatte ved Sámi joatkkaskuvla/ Samisk videregående skole, Karasjok, og Sámi joatkkaskuvla ja boazodoalloskuvla/samisk videregående skole og reindriftsskole, Kautokeino (vedtatt ) Lønnspolitikken for de samiske videregående skolene er en del av virksomhetens personalpolitikk. Andre elementer i personalpolitikken er rekruttering, kompetanseutvikling, arbeidsmiljø, livsfaser og mangfold. a) Visjoner og verdier De samiske videregående skolene skal være skoler der elevene får god opplæring faglig og samiskspråklig og hvor lærere og andre tilsatte er gode forbilder i samisk språk og kultur. Skolene skal: Være nasjonale ressurssentra Gi høy kompetanse og engasjement Ha varierte og kreative arbeidsformer Ha fleksible organisatoriske løsninger Ha spennende teknologi og toppmoderne utstyr b) Mål Styret og skolene skal sørge for at elevene far god opplæring i samisk og øke andelen av opplæring på samisk. - Styret og skolene skal bidra til at samiske elever får et helhetlig 13-årig løp forankret i samisk kultur. - Styret skal sørge for etterutdanning av personalet i forhold til skolenes behov. - Styret har ansvar for at det foregår god skoleutvikling og organisatorisk læring på skolene. - Styret skal tilrettelegge for rekruttering av størst mulig andel av gruppen ungdom år med samisk som første - eller andrespråk og ungdom som er interessert i å tilegne seg samisk språk, kultur og fag. - Styret skal legge til rette for at skolene kan fungere som ressurssentra for fjernundervisning i samisk fag for ungdom og voksne. - De samiske videregående skolene skal være en ressurs for andre skoler i det norske skoleverket når det gjelder kunnskap om samisk språk og kultur, jf Kunnskapsløftet. - De samiske videregående skolene skal ha høy fagkompetanse og høy samiskspråklig kompetanse (formalkompetanse og/eller realkompetanse). Mål for SVS og SVSRS fremgår av Den samiske læringsplakaten, st. prp, nr. 1 (Statsbudsjettet) og Stortingets behandling av budsjettproposisjonen, samt årlige tildelingsbrev til SVS 09 SVSRS. SVS og SVSRS skal i sitt arbeid ta utgangspunkt i urfolksperspektivet og urfolks rettigheter som er nedfelt i ILO-konvensjon 169 og i Grunnloven. c) Mål for lønnspolitikken Lønnspolitikken skal gjenspeile visjoner og verdier ved de samiske videregående skolene. Den skal oppleves som rettferdig og forutsigbar av medarbeiderne. Den viktigste ressurs ved De samiske videregående skolene er medarbeiderne. Det er viktig at det sikres et konkurransedyktig lønnsnivå, relatert til sammenlignbare stillingsgrupper, både for medarbeidere og ledere. Lønnspolitikken ved De samiske videregående skolene skal: Bidra til å rekruttere, utvikle og beholde godt kvalifiserte og motiverte medarbeidere, herunder å sørge for ivaretakelse av seniorpolitiske målsettinger og at disse blir minst like gode eller bedre enn i øvrige videregående skoler. Bidra til a gjøre skolen til en attraktiv arbeidsplass. Bidra til at skolen styrker sin evne til omstilling og rasjonell ressursbruk. Bidra til et godt læringsutbytte og læringsmiljø for elevene.

10 Stimulere til kompetanseoppbygging og- utvikling - vedrørende samisk språk og kultur. Sikre de tilsatte et konkurransedyktig lønnsnivå og lønnsutvikling over tid, hvor det er tatt hensyn til likestilling. Kriteriene som inngår i lønnsplasseringen skal ikke endres, men vekting av de ulike kriterier vil kunne variere over tid avhengig av endringer i virksomhetens målsetting og behov. Planen skal revideres etter behov når en av partene krever det. d) Grunnlaget for den lokale lønnspolitikken Hovedtariffavtalen gir rammene for hvordan lønnspolitikken skal gjennomføres gjennom bestemmelser for lønnsplassering i forbindelse med tilsettinger, bestemmelser om årlige forhandlinger og forhandlinger på særlig grunnlag med videre. Av avgjørende betydning er at: Målene for lønnspolitikken skal være kjent. Kriterier for lønnsplassering og lønnsendring skal være klart utformet. Samtlige medarbeidere på skolen og i virksomheten skal være kjent med kriteriene Stillingsvurdering Stillingsvurdering er arbeidet som ligger forut for å fastsette innholdet i en stillingsbeskrivelse. Det vil si å sette en standard for de ulike stillinger som finnes i virksomheten (normering av stillinger) ut fra følgende variabler: a) arbeidsoppgaver som kan ligge til stillingen, inkl. selvstendighet, grad av faglig ansvar og/eller leder ansvar. b) Minimumskrav til utdanning og ønsket kompetanse. c) Krav til arbeidserfaring/realkompetanse kan oppveie for manglende formell utdanning. d) Krav til personlig egnethet (utredes nærmere vedrørende objektive og målbare kriterier). e) Aktuelle stillingskoder. Stillingsbeskrivelse Stillingsbeskrivelsen bygger på stillingsvurderingen og følgende skal klargjøres: a) stillingskategori b) arbeidsoppgaver c) kompetansekrav (formal- og realkompetanse og egnethet) d) stillingens plassering i virksomhetens organisasjon, inkl. hvem som er nærmeste overordnede e) hvilket tilsettingsråd som tilsetter, jf. Tildelingsbrev fra Utdanningsdirektoratet Stillingsvurdering og stillingsbeskrivelse for stillingene utarbeides i den enkelte virksomhet. Likestilling Lønnspolitikken må bidra til å nå målet om likestilling mellom menn og kvinner, jf. bestemmelser i Hovedtariffavtalen pkt 2.3.3, Hovedavtalen 21 og Tilpasningsavtale til Hovedavtalen for De samiske videregående skolene som forventes gjort ferdig i løpet av e) Lønnsplassering Stillingsbeskrivelsen legges til grunn for lønnsnivå og lønnsalternativer ved utlysing av stillingen. Lønnsplasseringen for lærere følger av kompetanselønnssystem ved statlige skoler. For andre stillinger legges vekt på sammenlignbare grupper i og utenfor skolen. Det bør tas hensyn til relevant utdanning og arbeidserfaring.

11 f) Årlige forhandlinger jf. HTA pkt Det skal føres årlige lokale forhandlinger i virksomheten dersom en av nedenfor nevnte betingelser er oppfylt: a) Det sentralt er avsatt midler fra den økonomiske rammen til lokale forhandlinger. b) Arbeidsgiversiden skyter inn midler/inntekter fra virksomheten. c) Lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere viser overskudd. Lønnsopprykk ved forhandlinger skal bygge på gode data om lønnsplassering i virksomheten. Ved de lokale lønnsforhandlingene legger partene normalt følgende ikke prioriterte kriterier til grunn: Realkompetanse, kulturkompetanse, språkkompetanse, arbeidserfaring i forhold til samisk språk, kultur, tradisjon f.eks. samisk grunnfag/kulturkunnskap. Samisk erfaringsbakgrunn. Utjevning av lønnsmessige relasjoner/utilsiktede skjevheter (innad på skolene, mellom skolene og i forhold til eksterne virksomheter). Etter-/videreutdanning og ny utdanning som er relevant for stillingen og skolen/internatet/andre funksjoner, jf. CV for hver tilsatt ved skolene, realkompetanse vedrørende samisk språk og kultur. Endringer i arbeidsoppgaver. Ansiennitet. Generell realkompetanse. Likestilling/likelønn. Å påta seg ansvar på ulike måter for fellesskapet: funksjoner som ellers ikke gir uttelling på lønn, verv osv. Ivaretakelse av offensive seniorpolitiske målsettinger. Virksomhetskritisk kompetanse. Kompetanseheving som det ellers ikke gis kompensasjon for gjennom sentrale forhandlinger. Spesielt byrdefull undervisning eller arbeidsoppgaver som ikke gir noen kompensasjon. Når forhan- g) Forhandlingsregler Krav om forhandlinger skal fremsettes skriftlig til det enkelte forhandlingssted (Utdanningsdirektoratet) dlinger kreves opptatt skal arbeidsgiver skriftlig varsle alle forhandlingsberettigede organisasjoner jfr. HTA pkt , h) Forhandlinger på særlig grunnlag jf. HTA pkt Partene lokalt kan føre forhandlinger dersom det: a) Har skjedd vesentlige endringer i de forhold som er lagt til grunn ved fastsetting av stillingenes/arbeidstakernes lønn. I rimelig utstrekning tas også hensyn til endringer som har skjedd gradvis over lengre tid. b) Er gjennomført effektiviseringstiltak uten produktivitetsavtale, men som har gitt gevinster som tilfredsstiller de krav som er satt for inngåelse av en slik avtale. 2. Etter avtale med tillitsvalgte kan det tilstås tidsavgrenset eller varig lønnsendring når det er særlige vansker med a rekruttere eller beholde spesielt kvalifisert arbeidskraft, eller til arbeidstakere som har gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats. Kommer partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da gjelde. Det skal settes opp protokoll fra møtet. h. Der dokumenterte lønnsforskjeller ikke kan forklares med annet enn kjønn, skal arbeidsgiver i samråd med de tillitsvalgte rette opp lønnsforskjellene i henhold til likestillingsloven 5.

12 i) Produktivitetsavtale/effektivitetstiltak jf. HTA pkt Når det gjelder produktivitetsavtale/effektivitetstiltak, vises til avtaleteksten i hovedtariffavtalen. j) Gjennomføring av forhandlinger på forhandlingsstedet (for tiden Utdanningsdirektoratet) Arbeidsgiver og tillitsvalgte har taushetsplikt om forhandlingene. Forhandlingsprotokollen er offentlig etter at den er underskrevet på forhandlingsstedet. Det tas hensyn til erfaringer fra tidligere drøftinger/forhandlinger, og forhandlingsprosessen evalueres etter forhandlingene. For øvrig henvises til HTA pkt Arbeidsgiver innkaller til et forberedende møte der man gjennomgår: 1. Forhandlingstema Årlige forhandlinger for staten - Minne om regler for taushetsplikt og habilitet 2. Forhandlingsgrunnlaget - Hvem er forhandlingsparter, hvilke organisasjoner har forhandlingsrett. - Sentrale føringer. - Referat fra lønnspolitiske drøftingsmøte på direktoratsnivå. - Lønnspolitikken ved lokale føringer etter lønnspolitisk drøftingsmøte. - Forhandlingspottens størrelse - resirkulerte midler, dvs at lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere viser overskudd. - Økonomisk ramme/evt. tilskudd fra virksomheten som er godkjent av partene på forhandlingsstedet. - Tallmateriale/lønnsstatistikk. 3. Hensynet til likestilling m.v, 4. Avtaler møteplan for gjennomføringen - Kravfrist. - Tidspunkt for arbeidsgivers første tilbud. - Forhandlingene - når og hvor. 5. Saksbehandling - Krav fremmes på avtalt skjema med bruk av dataprogram, som også kostnadsberegner kravene. - Behandling av krav fra rektor. - Informasjon om forhandlingsresultatet (protokollen) først etter at forhandlinger på Forhandlingsstedet er gjennomført og protokollen underskrevet av samtlige parter. - Arbeidsgiver skriver referat/protokoll k) Tilbud alternativ - 1. tilbud fra arbeidsgiver. alternativ - utveksling av krav før 1. tilbud fra arbeidsgiver. l) Protokoll fra forhandlinger fra forhandlingssted (Utdanningsdirektoratet) Ved enighet

13 - forhandlingsprotokoll er ikke unntatt fra offentlighet når den er underskrevet - når protokollen er underskrevet av alle parter, kan resultatet iverksettes. Ved uenighet: - skal tvisten behandles i Statens lønnsutvalg. - protokollen er ikke offentlig før etter at det foreligger kjennelse i Statens lønnsutvalg. m) Gjennomføring av lokale forhandlinger jf HTA pkt Det vises til forhandlingsreglene i HTA pkt. 2.2 fig. På forhandlingsstedet for tiden Utdanningsdirektoratet kan det gjøres avtale om tidfesting av fomandlinger. Organisasjonskrav: - Organisasjoner fremmer krav overfor Utdanningsdirektoratet gjennom sin sentrale tillitsvalgte - innen fastsatt frist Administrative krav: - Administrative krav fremmes av Utdanningsdirektoratet etter forslag fra rektor ved De samiske videregående skolene Forhandlinger gjennomføres i plenum. Når særlige grunner taler for det, kan det gjennomføres særmøter. n) God forhandlingsskikk - Forhandlingene skat være reelle og med gjensidig respekt og forståelse for hverandres behov for de løsninger som søkes nådd. - Arbeidsgiver utarbeider forslag til tidsplan så tidlig som mulig. Planen er først endelig etter at den er lagt frem og drøftet med organisasjonene. - Organisasjonene velger hver sin forhandlingsdelegasjon bestående av 2-3 tillitsvalgte, som har fullmakt til å forberede, gjennomføre og avslutte forhandlingene. - Det gjennomføres et forberedende lønnspolitisk drøftingsmøte. - Krav utformes i skriftlig form. På De samiske videregående skolene skal lønnskrav fremmes gjennom tjenestemannsorganisasjonene, eventuelt utveksling av krav. - Første tilbud fra arbeidsgiver legges fram for organisasjonene i plenum og bør gjenspeile krav både fra organisasjonene og arbeidsgiver. Partene kan bli enige om at man før første tilbud gis, kan man gjennomføre utveksling av krav mellom arbeidsgiver og organisasjonene, jf forberedende lønnspolitisk drøftingsmøte. - En samlet oversikt skal vise hver enkelt organisasjons andel av tilbudet. - Første tilbud bør ikke omfatte for stor del av den samlede pott, maksimum 50-70%. - Organisasjonene argumenterer for sine gjenstående krav før det gis ytterligere tilbud. - Organisasjonene gis mulighet til å være oppdatert om tilbud som gis underveis, ved at også påfølgende tilbud presenteres i plenum. - Det anses ikke som god tone at en organisasjon blander seg inn i forhandlinger som gjelder krav fra en annen organisasjon. - Underskriving av referat/protokoll utstår til hele potten er fordelt og organisasjonene har fått oversikt over samlet bruk av potten. - Minne om regler for taushetsplikt og habilitet. - Minne om regler for tvistebehandling.

14 o) Gjennomføring av forberedende forhandlinger Hovedtariffavtalen pkt gir hjemmel for å gjennomføre forberedende forhandlinger i virksomheter som ikke er egne forhandlingssteder. Under forberedende lønnspolitisk drøftingsmøte i Utdanningsdirektoratet kan partene bli enige am at det skal føres forberedende forhandlinger etter HTA pkt på SVS og SVSRS. Disse forhandlinger har status som drøftinger. Det skal føres foreløpig protokoll fra de forberedende forhandlingene. Forut for forberedende forhandlinger ved De samiske videregående skolene skal det gjennomføres lønnspotitisk drøftingsmøte. Føringer som partene blir enige om, legges til grunn for de forberedende forhandlingene. Forhandlingene sluttføres i Utdanningsdirektoretat. Forhandlingene skal gjennomføres i plenum. Når særlige grunner taler for det, kan det gjennomføres særmøter. Arbeidsgiverpart og arbeidstakerparter oppnevner forhandlingsdelegasjoner som har fullmakter til å forberede, gjennomføre og avslutte de forberedende forhandlingene. 1. Partene blir enige om hvordan skolering i lokal1ønnspolitikk og lokale forhandlinger skal foregå. 2. For forhandlingsprotokoll gjelder følgende tillegg: a) ved enighet på skolen: protokollen sendes til Utdanningsdirektoratet for endelige forhandlinger. Når protokollen er undertegnet på direktoratsnivå, kan resultatet iverksettes. b) ved uenighet på skolen: - ved fare for uenighet tas det kontakt med høyere organisasjonsnivå/arbeidsgivernivå. - det skrives en uenighetsprotokoll, og det forhandles videre på direktoratsnivå inkludert arbeidsgivers siste tilbud og organisasjonenes krav. 3. Potten for lokale forhandlinger beregnes på sentralt nivå. 4. Erfaringene med lokale forberedende forhandlinger på SVS og SVSRS oppsummeres etter hver forhandling og sendes til partene på direktoratsnivå. 5. Både krav fra arbeidsgiver og organisasjoner skal begrunnes. p) Referat fra forberedende forhandlinger/foreløpig forhandlingsprotokoll Ved enighet på skolene: - referat fra forberedende forhandlinger/foreløpig protokoll er unntatt fra offentlighet til endelig forhandlingsresultat på forhandlingsstedet foreligger. - referat fra forberedende forhandlinger/foreløpig forhandlingsprotokoll oversendes til forhandlingsstedet (Utdanningsdirektoratet) Ved uenighet på skolene: - Det skrives en uenighetsprotokoll, og det forhandles videre på direktoratsnivå.

15 12. Ytterligere lenker er lagt ut på nettsidene til Utdanningsforbundet Finnmark; AVTALESAMLING PÅ NETT (oppdatert september 2018):