Skjøtselsplan for Sykehusskogen

Transkript

1 Skjøtselsplan for Sykehusskogen Sykehusskogen en fremtidig kilde til glede, livskvalitet og bedre folkehelse. Foto: Karen-Anne Noer

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Områdebeskrivelse Kulturminner Brukerinteresser Bevaringsmål og skjøtsel Overordnet mål Beskrivelse av delområder Stisystemet i Sykehusskogen Platform med universel utforming Oppfølging av sykehusskogen Bekjempelse av fremmede arter Søppel Hugge svekkede trær Budsjett Kart over Sykehusskogen... 8

3 1. Innledning Teknisk forvaltning, KKEiendom og Kultur og fritid har fått i oppdrag av politikerne i Kongsvinger kommune å lage en plan for skjøtsel og vedlikehold av Sykehusskogen. Hensikten med planen er å få en oversikt over hva som må gjøres i Sykehusskogen for at denne skal bli mer attraktiv som rekreasjonsområde for innbyggerne i Kongsvinger. Man ser ofte at grønne lunger som Sykehusskogen blir nedbygget bitt for bitt, for til slutt helt å forsvinne eller miste sin funksjon. Vi ønsker med denne skjøtselsplanen å gjøre politikerne oppmerksomme på mulighetene og verdiene som finnes i Sykehusskogen, når det gjelder rekreasjon og ikke minst folkehelse. Verdier som vil forsvinne for evig om skogen bygges ned. For at Sykehusskogen skal bli mer brukervennlig og attraktiv for innbyggerne i Kongsvinger kommune må det investeres en del penger. Med denne planen følger en økonomisk oversikt som viser hvor mye som må investeres i Sykehusskogen, som en engangsinvestering, samt hvor mye det vil koste i fremtiden å ta vare på Sykehusskogen. 2. Områdebeskrivelse Sykehusskogen ligger i sentrum av Kongsvinger by og dekker over ca. 50 dekar med skog. Skogen varierer fra gammel storvokst granskog til yngre blandet lauvskog. Sykehusskogen grenser mot nord inntil Langeland skole, mot sør inntil Brugata (Riksveg 2), mot vest inntil boligblokkene på Langeland og mot øst inntil Langeland barnehage, Sykehuset Innlandet og Distriktspsykiatrisk Senter (DPS). I øst/vestlig retning deles Sykehusskogen, på midten, av en asfaltert sti som går gjennom skogen (rød strek på kartet). I tillegg til den asfalterte stien er det et nettverk av mindre stier som går på kryss og tvers av Sykehusskogen. 3. Kulturminner De fleste kulturminnene som er registrert i området «Sykehusskogen», kan gå under definisjonen eller beskrivelsen steinrøys/rydningsrøys (k1 på kartet representerer en rydningsrøys). Slike typer kulturminner er ofte automatisk fredet fordi de ofte stammer fra perioder før Som en ekstra beskyttelse har alle automatisk fredede kulturminner en sikringssone på minimum 5 meter i alle retninger rundt det fredede objektet. Det er forbudt å sette i gang tiltak som kan skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredete kulturminner. En rydningsrøys er en steinrøys, et menneskeskapt element i jordbrukslandskap, eller kulturlandskap. Den dyrkbare marka er ryddet for stein, og steinen er samlet i ei røys, en haug. Rydningsrøyser er kulturminner som er vanskelige å tidfeste, men som en hovedregel er de små rydningsrøysene eldre enn midten av 1700-tallet. Fra midten av 1700-tallet ble det mer vanlig med færre og større røyser, som vanligvis ligger i utkanten av jordet, som regel nedenfor. Rydningsrøysene i sykehusskogen gir en unik mulighet til å formidle lokalhistorie, i nærmiljøet, gjennom skilting av lokale kulturminner. 1

4 4. Brukerinteresser Sykehusskogen er med sin sentrumsnære lokalisering viktig som rekreasjonsområde for byens beboere. Den asfalterte stien som går gjennom sykehusskogen blir aktivt brukt av innbyggerne på Langeland for å ta seg til og fra sentrum. Elevene fra Langeland skole og barna i Langeland barnehage bruker skogen mye. Pleierne på DPS går ofte turer med pasienter i skogen som en del av behandlingen. Kongsvinger kommune ønsker å øke bevisstheten om kvalitetene i Sykehusskogen så innbyggerne vil bli inspirert til å bruke området enda mer enn i dag. Kommunen er oppmerksom på at grønne, bynære områder kan komme til å spille en viktig rolle for folkehelsen til kommunens innbyggere i fremtiden. 5. Bevaringsmål og skjøtsel 5.1 Overordnet mål Det overordnede målet med å lage en skjøtselsplan for Sykehusskogen er å bevare selve skogen mest mulig som den er i dag. Dominert av store trær, mange ulike treslag og ganske stor variasjon i skogbildet generelt. Dette vil ikke bare bidra til å bevare det biologiske mangfoldet i skogen, det vil i tillegg også være med på å øke naturopplevelsene som innbyggerne i Kongsvinger kommune får, når de ferdes i Sykehusskogen. Kommunen ønsker å gjøre Sykehusskogen enda mer tilgjengelig og attraktiv som rekreasjonsområde for kommunens innbyggere enn det den er i dag. For eksempel vil deler av stisystemet som finnes i skogen bli utbedret. Det vil bli satt opp informasjonstavler som gir informasjon til skogens gjester om biologisk mangfold og kulturminner. Det vil bli bygget en naturklatrejungel som kan benyttes av alle, og det planlegges å bygge en platform med universel utforming midt i skogen, så folk i rullestol kan få en enda større naturopplevelse midt i sentrum av Kongsvinger. 5.2 Beskrivelse av delområder Sykehusskogen kan deles inn i flere delområder. En beskrivelse av de enkelte delområdene og hvilke hensyn som bør tas i de enkelte delområdene følger under. Delområder A: I et område på ca. 5 dekar (markert med gult polygon på kartet) har Langeland skole inngått en avtale med Kongsvinger kommune om etablering av en naturklatrejungel. En naturklatrejungel er en type hinderløype hvor hindrene/redskapene er laget av naturmaterialer eks. tre, stein, tau m.m. Ofte tar man i bruk eksisterende trær som deler av hindrene. Når arbeidet med etablering av naturklatrejungelen begynner er usikkert. Langeland skole har ansvaret for vedlikehold av naturklatrejungelen etter at denne er etablert. Om økt bruk av områder, som følge av bruk av naturklatrejungelen, fører til slitasje på skogbunnen må skolen legge ut eks. barkflis under og mellom hindrene. Om eksisterende trær skal tas i bruk, og det eksempelvis er nødvendig å bore bolte gjennom trærne, er det viktig at kommunen kontaktes. Her er det ansatte ved KKE park og idrett som har best kompetanse. Området hvor naturklatrejungelen skal etableres er dominert av store grantrær uten noe særlig bakkevegetasjon. Biologisk sett har ikke dette område spesielle verdier som bør ivaretas. I tilknytning til naturklatrejungelen har skolen også fått lov å sette opp en lavvo og etablere en permanent bålplass. 2

5 Delområde B: Dette delområdet omfatter en stor del av det skogarealet som ligger mellom Langeland skole og den asfalterte gangstien som går gjennom sykehusskogen. Området kan igjen deles opp i to ulike underområder b1 og b2. Underområde b2 domineres av storvokste grantrær og løvtrær. Dette området skal få stå mest mulig urørt. Verdien av dette området er de store trærne, her kan publikum få et lite inntrykk av hvordan gammel storvokst granskog kan se ut. Her finnes også store ospetrær og spesielt mange store rognetrær, som det ellers ikke er vanlig å se i skogene rundt om i kommunen. Underområde b1 skiller seg ut fra resten av Sykehusskogen da det her finnes en god del forskjellige plantearter, bregner og mose. Området er litt fuktig, noe som bidrar til å øke mangfoldet. Selv om vegetasjonen her er tett skal det ikke tynnes eller gjøres andre inngrep i dette området. Dette området skal få stå uberørt. Felles for hele delområde B er at det er viktig at kommunen jevnlig ser etter svekkede trær som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for folk som ferdes i Sykehusskogen. Av hensyn til det biologiske mangfoldet skal svekkede trær hugges så det står igjen en høgstubbe. Høyden på disse kan variere. Resten av stammen kan med fordel etterlates i skogen for å øke mengden av liggende død ved, igjen med tanke på det biologiske mangfoldet og naturopplevelsen. I hele delområde B er platanlønn (Acer pseudoplatanus) begynt å etablere seg. Platanlønn er oppført på den norske svartelisten. En liste over de fremmede artene som utgjør høyest økologisk risiko på naturmangfoldet i Norge. Om ikke platanlønn bekjempes gjennom luking og/eller hugst vil den i løpet av noen ganske få tiår kunne bli det dominerende treslaget i Sykehusskogen. Det er derfor viktig å gjøre en aktiv innsats for å bli kvitt/redusere forekomsten av platanlønn. Langeland skole er interessert i et samarbeid med kommunen om bekjempelse av platanlønn. Noen av lærene vil av kommunens ansatte, enten vedkommende som representerer kommuneskogen eller folk fra parkavdelingen ved KKE, bli vist de typiske kjennetegnene for platanlønn. Lærene vil da selv kunne kjenne igjen platanlønn når de skal i skogen med elevene. Bekjempelsen vil bestå i at elevene luker bort småplanter og sager ned mindre trær. Delområde C (grønt polygon på kartet): Dette området ligger som en ca. 8 meter bred sone mellom Sykehusskogen og Langeland barnehage. Eidsiva fikk vinteren 2016 tillatelse til å avskoge dette området da det skulle legges ned ett nytt fjernvarmekabel. Etter avtale med Eidsiva skal det på dette arealet anlegges en opp gruset sti som vil forbinde W. Faye Hansens veg og Parkvegen. Eidsiva vil stå for omkostningene med etablering av denne stien og den vil bli anlagt så den snor seg ned igjennom området. Langs med stien vil det bli lagt ut store steiner som kan brukes til å raste/leke på. Det vil i tillegg bli plantet noen ospetrær langs stien. På sikt vil ansatte fra KKE park og idrett tynne ut i den vegetasjonen som naturlig vil komme langs med stien, å velge ut enkelt trær av ulike arter, som skal få bli stående å vokse seg til store trær. Delområde D (blått polygon på kartet): Sykehusskogen er kjent for blomstring av blåveis (Anemone hepatica). Det er i delområde D at man finner blåveisen. Dette området er veldig unikt på grunn av blåveisen og her bør man unngå inngrep og bevare området som det ser ut i dag med to unntagelser: 1) Den svartelistede arten kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) er ved å etablere seg i dette området og bør bekjempes. Luking er i dette området det enkleste og mest effektive tiltak for å bli kvitt kjempespringfrøen. Bekjempelse må til for å hindre at planten sprer seg så mye at den til sist vil kunne utkonkurrere blåveisen. Her er det igjen aktuelt med et samarbeid med Langeland skole om 3

6 bekjempelse av denne arten. 2) De små grantrærne som er ved å etablere seg i området skal tas bort så de ikke kommer til å dominere i området å dermed utkonkurrere/skygge ut blåveisen. Delområde E: Dette er et område som er dominert av storvokst gran med forholdsvis mye løvtrær i busksjiktet. Her finner man spredt liggende død ved i store dimensjoner. Området ønskes bevart som det er. Området tilbyr gode vekst vilkår for kjempespringfrø og den er allerede ved å spre seg inn i dette området. Kjempespringfrø vil om den ikke bekjempes på et tidlig stadie, etablere seg i området og på sikt bli vanskelig å bekjempe pga. tett bunn- og busksjikt og til dels mye liggende død ved. Det er derfor viktig, også i dette delområdet, å få inn elevene fra Langeland skole for å luke bort de individene av kjempespringfrø som allerede har klart å spre seg hit. Delområde F: De store granene som sto her falt i en storm for ca. 6 år siden og ble den gang fjernet. Området har i dag ingen særlige kvaliteter og er dominert av lauvtrær som har vokst opp etter hugsten. Også her må kjempespringfrø lukes bort. Delområde G: I dette området finnes en stor veletablert populasjon av kjempespringfrø. Det er fra denne populasjonen at kjempespringfrøen sprer seg ut til delområde D, E og F. Kjempespringfrøen i dette området må bekjempes vha. ryddesag og/eller bruk av gift over flere år og flere ganger i løpet av vekstsesongen. Dette er en jobb som må prioriteres av KKE park og idrett i mange år fremover. Områdene nord for den asfalterte stien er tørre vegetasjonstyper og er derfor ikke så egnet som levested for kjempespringfrø. Underområde b1 kunne være et sted hvor kjempespringfrø kunne etablere seg men det er ikke sett planter av den der enda Stisystemet i Sykehusskogen Stisystemet som går på kryss og tvers av Sykehusskogen bør enkelte steder oppgraderes. I forbindelse med noen av stiene vil det bli satt opp benker og søppeldunker. Langs med den asfalterte stien som går gjennom Sykehusskogen vil det årlig bli utført kantslått. Hvis døde trær hindre ferdsel på stiene vil disse bli fjernet. Stien som går inn i Sykehusskogen fra Brugata er mye brukt. Det første partiet, ca. 70 meter, av denne stien ligger på grunn som eies av Sykehuset Innlandet. Første del av stien går over vanlig gressplen og blir etter hvert til en sti som går inn i skogen. Nord for denne stien, etter at den har gått inn i skogen, renner det en liten bekk og området er i perioder veldig fuktig. Vann fra dette området løper ned over stien og skader denne. Det er derfor viktig at oppgradering av denne stien får høy prioritet. Det bør vurderes om det er mulig å få samlet vannet så det renner ned mot stien i samme løp. Om dette er mulig kunne det vært fint om man kunne bygge en liten bru over «bekken». Plassering av brua er markert med en orange stjerne på kartet. Det er ønskelig å få satt opp infotavler om biologisk mangfold og historie knyttet til Sykehusskogen langs med noen av stiene. Stisystemet i Sykehusskogen er ganske langt. Om man er ute å springe og turen går gjennom Sykehusskogen så er det enkelt å legge til en ekstra kilometer eller halvannen bare ved å springe en tur rundt på alle stiene i skogen. En strekning tilsvarende det å løpe fra Sykehusskogen ned til rådhuset og retur. 4

7 6. Platform med universel utforming I arbeidet med å gjøre Sykehusskogen mer attraktiv og tilgjengelig for innbyggerne i Kongsvinger ble det diskutert muligheten for å lage en platform med universel utforming i Sykehusskogen (denne er tegnet inn på kartet med et rødt polygon inne i delområde D, i kartet står det kjørestolsrampe og ikke platform), så også folk med nedsatt bevegelighet, kan få seg en fin naturopplevelse i Sykehusskogen. I delområde D er det litt nivå forskjell fra den asfalterte stien og ned til skogbunnen. Her ville det vært ideelt å anlegge en platform med universel utforming. Tanken er at turgåere skal kunne komme inn på platformen fra to sider. Platformen skal det være så stor at det er plass nok til flere benker på denne. Det er som nevnt tidligere i delområde D at forekomsten av blåveis finnes. Platformen skal selvsagt lages på et vis så vegetasjonen generelt og blåveisens leveområde spesielt ikke ødelegges. 7. Oppfølging av sykehusskogen 7.1 Bekjempelse av fremmede arter Bekjempelse av de to svartelistede artene kjempespringfrø og platanlønn vil være en kontinuerlig jobb som må gjøres hvert år. Hvordan disse bør bekjempes og hvor er beskrevet under de ulike delområdene i punkt Beskrivelse av delområder. Samarbeidet med Langeland skole vil bli veldig viktig i dette arbeidet. 7.2 Søppel Det skal lages en ordning med tømming av søppelstativene som blir plassert i og rundt sykehusskogen. Dette er en jobb som parkavdelingen ved KKE må påta seg. 7.3 Hugge svekkede trær Parkavdelingen ved KKE har også ansvaret for med jevne mellomrom å hugge svekkede trær i Sykehusskogen. Trærne hugges så det står igjen en høgstubbe og restene av treet kan med fordel etterlates i skogen med tanke på biologiskmangfold. 8. Budsjett Omkostningene som er satt opp her er anslagsvise. For hvert punkt er det gikk en kort beskrivelse av hva pengene skal brukes til. Nederst er det sammenfattet en tabell med oppsummering av kostnadene. 8.1 Stisystem Stinettet i Sykehusskogen er i generelt god stand. Det vil dog komme en stor utgiftspost i forbindelse med restaurering av stien som går inn i Sykehusskogen fra Brugata. Her er det behov for å oppgradering av stien, samt å samle vannet i et løp og bygge en liten bru som går over «bekken». For å gjøre denne jobben må det leies inn gravemaskin, i tillegg til at folkene fra KKE park og idrett må avlønnes. Det beregnes 2 personer fra KKE park og idrett i to dager samt innleie av gravemaskin. Ansatte fra KKE park og idrett koster 350 kr/t. gange 30 timer = kr. Innleie av gravemaskin ca kr. Nytt grusdekke: ca kr. Kostnader med bygging av bru settes til kr. Totalt ca kr. 5

8 Det årlige vedlikehold av stiene vil bla. Inkludere rydding langs den asfalterte stien som går gjennom Sykehusskogen. Det beregnes 2 personer i 2 dager til dette. Utgiftene i forbindelse med dette blir da satt til 5250 kr. 8.2 Søppeltømming Det skal kjøpes inn fire nye søppelstativer. Disse settes opp i hver ende av den asfalterte stien samt ved inngangen til Sykehusskogen fra Brugata og fra Langeland skole. Pris kr. Medarbeidere fra KKE park og idrett sjekker om det er behov for tømming av søppel i Sykehusskogen, når det tømmes søppel i kommunale søppelbokser i nærheten. Utgiftene for søppeltømming vil være relativt små. Søppelet bør tømmes 1 gang i uken. Dette vil ta ca. 1 time per måned. Pris 4200 kr. 8.3 Platform med universel utforming Dette er det største og dyreste prosjektet i Sykehusskogen. Den anslagsvise prisen for å bygge en platform med universel utforming er på 2 millioner kroner. 8.4 bekjempelse av fremmede arter Kjempespringfrø I delområde G skal ansatte fra KKE park og idrett gjøre en stor innsats for å bli kvitt den etablerte populasjonen av kjempespringfrø. Det er en vanskelig jobb å bekjempe kjempespringfrø i dette området, da den vokser mellom masse hogstavfall. Første steg i bekjempelsen vil bli å rydde bort mesteparten av hogstavfallet så man kommet inn til kjempespringfrøplantene. Til dette arbeidet vil man trenge 2 personer i en dag med ryddesag og 2 personer i 2 dager til opprydding og fliskutting med traktor. Pris: kr for arbeidskraft samt 4500 kr for traktor. Totalt kr. Deretter vil man måtte inn med ryddesag og luke flere ganger gjennom en vekstsesong. Arbeidet med bekjempelsen må følges opp, i flere år, inntil planten er utryddet fra området. Det antas at det må brukes ca. 30 timer a 350 kr i året. Pris kr. per år. Platanlønn Folk fra KKE part og idrett vil måtte gå igjennom skogen for å fjerne større platanlønn trær som har etablert seg. Disse må sages ned med motorsag og krever 2 personer i 2 dager til en kostnad på kr. Det kjøpes inn sager og greinsakser som Langeland skole kan bruke når de i årene som kommer skal være med å hjelpe med bekjempelsen av platanlønn. Det avsettes 5000 kr til innkjøp av dette. Pris totalt kr. 8.5 Hugst av svekkede trær Ansatte ved KKE park og idrett vil fortløpende holde øye med om det trengs å felles noen trær i Sykehusskogen som er blitt svekket og dermed utgjør en sikkerhetsrisiko. Det avsettes to dager per år til dette arbeidet. 15 timer a 350 kr. Pris 5250 kr. 8.6 Skilt. Det er enda usikkert hvor mange skilt som skal settes opp i Sykehusskogen, men skilt er dyre og det må derfor avsetten en og del penger til dette. Pris kr. 6

9 8.7 Benker. Det skal plasseres benker ulike plasser i Sykehusskogen. I utgangspunktet er det tenkt 5 benker til ca kr per stykk. Pris kr Generelle reperasjoner og vedlikehold Det skal også settes opp en sum til utgifter i forbindelse med vedlikehold av benker og platformen. Her vil det etter hvert bli behov for utskifting av planker, overflatebehandling og muligens reparasjoner etter hærverk. Det avsettes kr hvert 5.år Tabell som viser anslagsvise priser for de ulike tiltakene i Sykehusskogen Engangs- Årlige Reparasjon/ utgifter/investeringer utgifter vedlikehold 8.1 Stisystem Søppeltømming Platform med universel utforming Bekjempelse av fremmedarter Hugst av svekkede trær Skilt Benker Generelle reperasjoner og vedlikehold Totalt Tilskudd fra nærmiljøanleggsordningen ifm. Spillemidler((årlige renteutgifter ved 3% rente) Alternativ total ved tilsagn på spillemidler

10 9. Kart over Sykehusskogen 8