MØTEINNKALLING Tysnes kommune

Transkript

1 Utval : FORMANNSKAPET Møtestad : Rådhuset Møtedato : Tid : 09:00 MØTEINNKALLING Tysnes kommune SAKLISTE: Utvalsaknr. Arkivsaknr. Tittel PS 35/14 14/223 ÅRSMELDING 2013 PS 36/14 14/288 REKNESKAP FOR TYSNES KOMMUNE 2013 PS 37/14 14/384 BUDSJETTREGULERING 2014 PS 38/14 14/364 KOMMUNEREFORM I SUNNHORDLAND PS 39/14 14/365 UTVIKLINGSPROGRAM FOR BYREGIONAR PS 40/14 14/334 STATLEG GODKJENNING AV KOMMUNALE LÅNEOPPTAK M.M. FØR IVERKSETJING AV KOMMUNEREFORMA - HØYRING PS 41/14 14/374 BOMPENGERING - TYSNES PS 42/14 14/380 FONDET TIL TYSNES HERREDS VEL - STYRESAMANSETJING OG VAL PS 43/14 14/367 SANSKJONAR OG OPPFØLGING AV ULOVLEGE TILTAK ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVA. PS 44/14 14/314 SØKNADER OM SKJENKELØYVE - RØDNE & SØNNER AS- Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: UGGDAL UGGDAL Telefaks:

2 RYGERCRUISE PS 45/14 14/319 SØKNADER OM SKJENKELØYVE - DET GAMLE REKKJETUNET PS 46/14 14/330 SØKNAD OM SKJENKELØYVE - L.RØDNE & SØNNER AS - MS WHITE LADY PS 47/14 14/306 TV-AKSJONEN NRK KIRKENS NØDHJELP - ANMODNING OM Å OPPRETTA KOMMUNEKOMITÈ PS 48/14 14/197 KULTURMIDLAR TIL ALLMENT KULTURARBEID 2014 PS 49/14 14/237 KULTURMIDLAR TIL UNGDOMSLAGA 2014 PS 50/14 13/989 YMSE Drøftingssaknummer: 1. KOMMUNAL PLANSTRATEGI 2. STATUS NY NETTSTAD 3. VASSVERK/VASSDRIFT 4. TYSNESFEST YMSE Tysnes ordførarkontor, 30. mai 2014 Kjetil Hestad Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: UGGDAL UGGDAL Telefaks:

3 SAKSFRAMLEGG Tysnes kommune ÅRSMELDING 2013 Sakshandsamar: Steinar Dalland Arkivsak : Arkivkode: 14/ Vedlegg: 1. Årsmeldingsdokumentet 2013

4 SAKSPROTOKOLL HANDSAMING I FORMANNSKAPET : Tore Atle Humlevik gjorde merksam på ei aktisk endring ved at Sunnhordland Industri har endra namn til Opero. Meldinga vert retta i samsvar med dette. FRAMLEGG TIL VEDTAK FRÅ FORMANNSKAPET : Årsmelding for 2013 vert teke til orientering.

5 SAKSFRAMLEGG Tysnes kommune REKNESKAP FOR TYSNES KOMMUNE 2013 Sakshandsamar: Steinar Dalland Arkivsak : Arkivkode: 14/ Vedlegg: 1. Rekneskapsdokumentet Kontrollutvalet saksprotokoll sak 24/14 3. Uttale frå kontrollutvalet 4. Fråsegn om årsrekneskapen Revisjonsrapport 2013 SAKSUTGREIING: INNSTILLING FRÅ RÅDMANNEN:

6 SAKSPROTOKOLL FRAMLEGG TIL VEDTAK FRÅ FORMANNSKAPET : Rekneskap for 2013 vert vedteken slik den ligg føre.

7 SAKSFRAMLEGG Tysnes kommune BUDSJETTREGULERING 2014 Sakshandsamar: Rolf Johan Lunde Arkivsak : Arkivkode: 14/ Vedlegg: 1. Budsjettreguleringar pr. juni

8 SAKSPROTOKOLL FRAMLEGG TIL VEDTAK FRÅ FORMANNSKAPET : Regulering av budsjett 2014 vert gjort i samsvar med føreliggjande dokument.

9 SAKSFRAMLEGG Tysnes kommune KOMMUNEREFORM I SUNNHORDLAND Sakshandsamar: Steinar Dalland Arkivsak : Arkivkode: 14/ Vedlegg: 1. Notat Felles formannskapsmøte i Sunnhordland, fredag 7. mars Delrapport frå ekspertuval «Kriterier for god kommunestruktur» mars kap. 8 SAKSUTGREIING: Bakgrunn; Det har vore eit stort fokus på behov for strukturelle reformar i kommunesektoren sidan regjering i Sundvollen erklæring uttrykte fylgjande: Regjeringen vil gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden, jamf samarbeidsavtalen (Venstre og KrF). Regjeringen vil ha gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner. Denne ambisjonen har regjeringa sett seg under målet om å fornya, forenkla og forbetra offentleg sektor. Temaet om kommunestruktur har naturleg vore eit viktig tema også for Samarbeidsrådet for Sunnhordland og kommunane i regionen. Dette gav mellom anna grunnlag for eit historisk felles formannskapsmøte 7. mars d.å. Etter det felles formannskapsmøte har det vorte litt justeringar i høve den opphavlege tanken om organisering av prosjektet, rådmennene i regionen fekk ansvar for å utarbeida eit felles saksframlegg, dette vart handsama i Samarbeidsrådet sitt møte 23. mai og vart etter handsaming her sendt over til kommunane for handsaming. Status overordna styringssignal I kommuneproposisjonen som vart lagt fram i mai går regjeringa nærare inn på spørsmålet om kvifor det er behov for ei reform, måla for reforma og det vert lagt ein plan for gjennomføring av reforma, jf. nedanståande figur:

10 Det vert lagt opp til at regionale prosessar startar opp hausten 2014 og vert avslutta seint i Det er allereie no kommunar som drøftar samanslåing. Regjeringa stimulerer til at kommunar som tidleg i prosessen gjer vedtak om samanslåing skal sleppa å oppleva at prosessen vert sett på vent. Med bakgrunn i dette er det lagt opp til to ulike løp i prosessen: 1. Kommunar som vedtek samanslåing seinast hausten 2015 (ekspress løp) Kongen i statsråd har mynde til å vedta samanslåingar der kommunane er samde. For kommunar som gjer vedtak i kommunestyre i løpet av hausten 2015, vil departementet leggja til rette for at samanslåings skal kunne vedtakast på nasjonalt nivå i løpet av våret Kommunar som vedtek samanslåing innan sumaren 2016 (normal løp) I reforma vert det lagt opp til at kommunane gjer vedtak innan sumaren Regjeringa ser då føre seg å fremja ein nasjonal proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren Ny struktur vil då kunna tre i kraft frå 1 januar 2020, etter søknad frå kommunane kan dette framskundast til 1. januar Ut frå status i arbeidet vil ei eventuell samanslåing i Sunnhordland følgja normalløpet. Frå regjeringa si side har det ved mange høve vorte understreka at det er særs viktig med lokal forankring for at ein skal lukkast med reforma, i tillegg vert det understreka at reforma skal vera basert på kunnskap og fakta. Som ei yting til den faktabaserte arbeidsprosessen sette kommunal- og moderniseringsminister, Jan Tore Sanner, 3. januar d.å. ned eit ekspertutval. Utvalet skal verka til å fremja ein kunnskapsbasert detbatt og på eit fagleg grunnlag arbeida ut framlegg til kriterium for ei god kommuneinndeling. Ifølge ministeren vil innspel frå dette utvalet få stor innverknad på regjeringa sitt vidare arbeid, og skal vera til nytte i lokale diskusjonar. 31. mars la ekspertutvalet fram sin delrapport Kriterier for god kommunestruktur. (Utvalet sine tilrådingar er lagt ved som vedlegg 2). I sitt arbeid har utvalet sett på kva kriterium som må vera på plass for at kommunane skal løysa kvar av dei rollane kommunane skal ta seg av; tenesteyting, mynde, samfunnsutvikling og demokrati. Kriterium for kommunane; 1. Nok kapasitet

11 2. Relevant kompetanse 3. Nok distanse 4. Effektiv tenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valfridom 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høg politisk deltaking 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet På bakgrunn av gjennomgongen av desse kriteria rår utvalet til at; 1. For å sikra god oppgåveløysing bør kommunane i utgangspunktet ha minst innbyggjarar. 2. Kommunestrukturen bør i større grad nærma seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. 3. Staten bør redusera detaljstyringa og ordningar for politisk deltaking bør vidareutviklast for å sikra gode og slagkraftige demokratiske arenaer. Innhaldet i ovannemnde rapport har vorte lagt til grunn for ein eigen meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015, kalla «Kommunereform». Sluttrapport frå ekspertutvalet skal leggjast fram innan I denne rapporten skal utvalet gå nærare inn på kriterium som skal liggja til grunn for at kommunane skal kunne få nye oppgåver og meir sjølvstyre. Aktuelle kriterium kan t.d. vera knytt til økonomi, bu- og arbeidsmarknadsregionar og andre føresetnader for god oppgåveløysing, som kapasitet, effektivitet, kompetanse og storleik på fagmiljø.utvalet skal også vurdera geografiske og lokale tilhøve, som avstandar, busetjing og kultur. 3. februar 2014 oppnemnde kommunal- og moderniseringsministeren ei referansegruppe for ekspertutvalet. Referansegruppa skal gje innspel til ekspertutvalet, som m.a. kan vera å formidla synspunkt på om forslag til kriterium vert opplevd som relevante og om dei kan brukast av kommunar i sitt arbeid med kommunereforma. Gruppa er sett saman av ordførarar frå alle parti og med representasjon frå alle delar av landet. Status arbeid i regionen I løpet av 2013 hadde Samarbeidsrådet for Sunnhordland ved fleire høve kommunestruktur på sakskartet, der det mellom anna har vorte informert om andre regionar og kommunar si tilnærming til temaet. Prosessen i Samarbeidsrådet for Sunnhordland førte til følgjande vedtak ; *Samarbeidsrådet for Sunnhordland går inn for at det vert gjennomført eit scenarioarbeid med fokus på ein eventuell ny kommunestruktur i Sunnhordland. *Det vert sett ned ei arbeidsgruppe med representantar frå Bømlo, Stord og Fitjar, som skal utarbeida eit mandat for det vidare arbeidet. *Finansiering av arbeidet kjem opp som ny sak når mandatet for arbeidet er vedteke.

12 Kommunane peika ut følgjande medlemmer til arbeidsgruppa; Ordførar Odd Harald Hovland, Bømlo Ordførar Wenche Tislevoll, Fitjar Formannskapsmedlem Harry Herstad, Stord Arbeidet til denne gruppa enda opp i eit dokument, Ny kommunestruktur Demokratireform eller meir sentralstyring. Kritisk gjennomgang av Ekspertutvalget sitt mandat, som blei lagt til grunn for eit felles møte mellom formannskapa i dei 8 kommunane i Sunnhordland 7. mars I dette møte blei formannskapa einige om å senda følgjande framlegg til mandat til godkjenning i kommunane; 1. Kommunane i Sunnhordland er positive til at det i regi av Samarbeidsrådet vert henta inn kompetanse som kan gjennomføra eit scenario som skal vera vedtaksgrunnlag for val av vidare prosess knytt til kommunestruktur. 2. Arbeidet må ta for seg ulike sider ved ny kommunestruktur slik at det gjev eit grunnlag til å gå vidare med ei utgreiing av ei eller fleire kommunesamanslåingar, eller å fortsetje som sjølvstendige kommunar med auka interkommunalt samarbeid. 3. Det må takast kontakt med kompetansemiljø som kan gjennomføra dette arbeidet. 4. Samarbeidsrådet vil venda seg til fylkesmann, KS og andre instansar for å be om tilskot til å gjennomføra ei slik utgreiing. I tillegg til eigne midlar vil ein be om at kvar kommune skyter inn kr ,- til utgreiinga. Som eit ledd i det å få organisert arbeidet med å utarbeidd eit felles saksframlegg for dei 8 kommunane i Sunnhordland fatta Samarbeidsrådet for Sunnhordland følgjande vedtak i sitt møte 14. mars 2014; 1. Samarbeidsrådet for Sunnhordland ber rådmennene laga eit felles saksframlegg som går til kommunane for endeleg godkjenning. 2. Administrasjonen vert sekretariat. 3. Saksframlegget vert å leggja fram for politisk handsaming ultimo september. Felles saksframlegg vart lagt fram for Samarbeidstrådet i møte 23. mai og er lagt til grunn i denne saka. Drøfting: Den kommunestruktur me har i dag er i hovudsak eit resultat av Schei-komiteen sitt arbeid, eit arbeid som hadde noko av sin bakgrunn i innføringa av ni-årig skule. Debatten om ny kommunestruktur gjekk føre seg på 50-talet og samanslåingane blei gjennomførte på 60-talet. Etter den tid er mange reformar gjennomførte i kommunane, reformar som; - nedlegging av spesialskular og integrering av desse elevane i vanleg skule. - lov om sosial omsorg frå sjukeheimsreforma i 1988

13 - HVPU-reforma i Samhandlingsreforma - eldrereforma I tillegg har me hatt ei utvikling i retning av eit stadig meir avansert helsevesen, fleire brukarar med behov for ressurskrevjande tenester, særlover og rettar for den einskilde innbyggjar har vokse fram. Det meste av den velferd som vert produsert i dag er det kommunane som står for. Slik Stortinget er sett saman no, er det stor tverrpolitisk semje om at det og i framtida bør vera slik at velferdstenestene i hovudsak vert produsert i kommunane. Sett i lys av denne ambisjonen er det då kanskje ikkje så merkeleg at det i debatten rundt kommunereform er eit hovudfokus på robuste kommunar. Argumentasjonen i retning av å få etablert enno meir robuste kommunar knytter seg til dei krav til kompetanse og kapasitet som ligg i pågåande reformar. Mange meiner på generelt grunnlag at oppgåvefordeling mellom forvaltningsnivå og kommunestruktur må sjåast i samanheng. Fordeling av oppgåver og mynde i eit samfunn vert påverka av mange faktorar, som kan vera både situasjonsbestemte og representera meir varige verdiar. Av dei meir situasjonsbestemte drivarane, gjerne knytt til aktuelle utviklingstrekk og situasjonsoppfatningar, kan nemnast; - auka spesialisering og kompetansekrav - store velferdsstatlege reformar - nedlegging av fylkeskommunen - lovfesta rettar og rettsleggjering - økonomiske rammer - demografiske endringar (endra flyttemønster, eldrebølgen ) Meir varige prinsipp og verdiar kan vera; - dei tradisjonelle verdiane i det lokale sjølvstyre - dei omsyn som legitimerer nasjonal, statleg styring over kommunenivå - prinsipp som til ein viss grad regulerer balansen mellom verdiane ovanfor (rammestyring, fullfinansieringsprinsippet, nærleiksprinsippet) - den norske modellen (partssamarbeidet) Etter rådmannen si vurdering bør ein prosess, også i vår region, starta med ei politisk drøfting av dei drivarane som verkar inn på plassering av oppgåver og mynde i det offentlege Noreg. Er det berekraftig å ha den oppgåvefordelinga ein har i dag eller bør ein fordela oppgåver og mynde på ein annan måte? Med bakgrunn i desse vurderingane vil ein eventuelt sjå behov for å endre talet/storleik på kommunar. I tillegg til å få fram eit mest mogeleg faktabasert vurderingsgrunnlag for ei avgjerd om endring av kommunestruktur, ligg det og i ein slik framgangsmåte at det vert skapt eit sterkt lokalt eigarskap til vurderingsgrunnlaget. Dette er hevda, både av regjeringa og av dei med erfaring frå kommunestruktur-utgreiingar, å vera særs viktig i slike prosessar.

14 I møtet i Samarbeidsrådet for Sunnhordland 14. mars 2014 blei det frå fleire hald og poengtert at det var ønskjeleg med prosjektleiing rekruttert internt frå dei kommunane som deltek i prosjektet. Gjennom eit slikt grep vil ein vera tryggare på at kompetanse tileigna gjennom prosjektet blir verande att i regionen etter at prosjektet er avslutta. Med bakgrunn i semje i felles møte med formannskapa i samarbeidsrådskommunane 7. mars 2014 vert det rådd til at alle 8 kommunar i Sunnhordland går saman i eit prosjekt for å få utarbeidd eit faktabasert grunnlag, som i neste omgang skal gjera interesserte kommunar i stand til å vedta framtidig kommunestruktur i Sunnhordland. Prosjektorganisering Styringsgruppe Samarbeidsrådet Prosjektgruppe 1 repr frå kvar kommune Prosjektleiar Internt rekruttert Referansegrupper Ei gruppe for kvar kommune (samansetting og storleik avgjer kommunen) Mandat Få utarbeidd eit faktabasert grunnlag, som i neste omgang skal gjera interesserte kommunar i stand til å vedta framtidig kommunestruktur i Sunnhordland. Tentativ framdriftsplan 2014 Juni Rekruttering av prosjektleiar Ansv;Styringsgr. Sept/okt Oppstartsmøte for prosjektgruppe Utarbeiding av detaljert framdriftsplan og budsjett Ansv;Prosjektleiar 2015 Januar Felles møte styringsgruppe og prosjektgruppe Febr mai Kommunevise prosessar Ansv;Prosjektleiar Juni sept Prosjektgruppa utarbeider rapport Ansv;Prosjektleiar Budsjett: Prosjektleiar/prosessleiar Kr Møter/reiser Kr Eigeninnsats kommunar * Kr Administrasjon Kr Totalt Kr Finansiering: Fylkesmannen i Hordaland Kr Eigeninnsats kommunar Kr

15 Totalt Kr møter i prosjektgruppa (8 pers x 6 møter x 500,- x 8 kommunar) Kr. 192 `` - 1 felles formannskapsmøte (70 pers x 5 t. x 500,-) Kr. 175 `` - 3 møter i referansegruppa (5 pers x 3 møter. x 500,- x 8 kommunar) Kr. 60 `` SUM Kr. 427`` I møte 23 mai vart saksframlegget frå rådmennene lagt fram for Samarbeidsrådet og det vart fatta følgjande vedtak: 1. Samarbeidsrådet for Sunnhordland er positiv til saksframlegget med forslag til nytt budsjett. 2. Frist for kommunane er sett til ultimo september 3. Arbeidet med å engasjere prosjektleiar og sende søknad til fylkesmannen om finansiering vert sett i gong umiddelbart. Vurderingar: Rådmannen vil rå til at Tysnes kommune deltek i prosjektet Kommunereform i Sunnhordland slik det er presentert i saksutgreiinga. Dersom det skulle vise seg å verta vesentlege endringar i premissa som er lagt til grunn i denne saka skal saka takast opp til ny førehaving. Vesentlege endringar er i første rekkje knytt til talet på deltakande kommunar. I saka her vert dette skildra som eit felles prosjekt mellom dei 8 kommunane som i dag er med i Samarbeidsrådet for Sunnhordland, dersom det vert mindre enn halvedelen av desse som deltek i utgreiinga føreset rådmannen at saka vert teke opp av kommunestyre til ny vurdering. Når det gjeld økonomi i prosjektet er det noko uvisse knytt til Fylkesmannen si finansiering, dersom Fylkesmannen ikkje deltek i prosjektet føreset rådmannen at Tysnes kommune likevel vil delta og at vår del av desse kostnadene i så tilfelle vert dekka gjennom formannskapet sine tilleggsløyvingar. I saksframlegget er det lagt opp til at det skal opprettast ei prosjektgruppe med ein deltakar frå kvar av kommunane. Dette kjem då i tillegg til den lokale representasjonen gjennom vår deltaking i Samarbeidsrådet. Rådmannen rår til at kommunestyre allereie no utnemner ein representant til prosjektgruppa. Det er vidare lagt opp til at det skal vera lokale referansegrupper for arbeidet, ei slik referansegruppe vert oppnemnt av den einskilde kommune og har ingen direkte rolle i prosjektet. Det er likevel svært viktig med omsyn til å sikra prosjektet god forankring i den einskilde kommune. Rådmannen rår til at kommunestyre allereie no peiker ut ei slik gruppe. Med omsyn til breidda i engasjementet vil rådmannen rå til at formannskapet går inn i rolla som lokal referansegruppe. Når Tysnes kommune går inn i dette arbeidet er det viktig at det vert gjeve tilstrekkeleg fokus og oppfølging. Å få kasta ljos over dei effektar ein samanslåing vil ha også for Tysnes samfunnet er svært viktig også for å sikra prosessen brei forankring hjå alle innbyggjarane i kommunen vår!

16 Arbeidet som Tysnes kommune går inn i her er ikkje til hinder for at kommunen også kan delta i parallelle prosessar. INNSTILLING FRÅ RÅDMANNEN: 1. Tysnes kommune vedtek å delta i prosjektet «Kommunereform i Sunnhordland» 2. Prosjektet vert vedteke med mandat, organisering, framdriftsplan og budsjett som det går fram av saksutgreiinga.

17 SAKSPROTOKOLL HANDSAMING I FORMANNSKAPET : Ordføraren sette fram slikt framlegg til tilegg til innstilling: «Tore Atle Humlevik vert oppnemnt som prosjektdeltakar frå Tysnes kommune. Kommunestyre utnemner formannskapet til lokal referansegruppe for prosjektet.» FRAMLEGG TIL VEDTAK FRÅ FORMANNSKAPET : 1. Tysnes kommune vedtek å delta i prosjektet «Kommunereform i Sunnhordland» 2. Prosjektet vert vedteke med mandat, organisering, framdriftsplan og budsjett som det går fram av saksutgreiinga. Tore Atle Humlevik vert oppnemnt som prosjektdeltakar frå Tysnes kommune. Kommunestyre utnemner formannskapet til lokal referansegruppe for prosjektet

18 SAKSFRAMLEGG Tysnes kommune UTVIKLINGSPROGRAM FOR BYREGIONAR Sakshandsamar: Steinar Dalland Arkivsak : Arkivkode: 14/ SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) sitt utviklingsprogram for byregionar har som målsetting å medverka til auka samspel mellom by og omland; å styrka desse områda sin regionale vekstkraft, med sikte på utvikling i heile regionen. På bakgrunn av drøfting/vedtak i Arbeidsutvalet i Samarbeidsrådet søkte og fekk Stord kommune og Sunnhordland opptak i programmet. Vedtaket i Samarbeidsrådet lydde slik: «Samarbeidsrådet for Sunnhordland meiner at Stord kommune må vera A-eigar til prosjektet. Samarbeidsrådet si rolle i prosjektet skal avklarast i søknadsprosessen.» Stord kommune har vidare gjort følgjande vedtak: 1. Formannskapet løyver kr til prosjektet «Stord lokomotiv for vekst og utvikling?». Løyvinga vert finansiert over formannskapet sin løyvingskonto. 2. Samarbeidsrådet for Sunnhordland får som styringsgruppe fullmakt til å gjennomføra prosjektet. 3. Formannskapet ber om å verta helde orientert om framdrifta i prosjektet. Føremålet med denne saka er å få tilslutnad til/forankra prosjektet i kommunane i Sunnhordland. Om prosjektet: Departementet skildrar prosjektet slik på sine nettsider: «Bakgrunn Departementet ønsker å legge til rette for positiv utvikling i byregioner i hele landet. Ingen byer og byregioner er like, og hver region må analyseres for seg. En måte å bedre rekrutteringen av arbeidskraft til virksomhetene på, og samtidig spre veksten i et større omland, er å koble sammen byene og områdene omkring. Utviklingsprogrammet for byregioner skal gi økt kunnskap om byenes funksjon for omlandet og regionens næringsmessige potensial. Kunnskapen skal danne grunnlag for regionalt forankrete strategier og tiltak som kan bidra til å styrke rollen som byregioner har for regional utvikling.

19 Formål Målet for tilskuddsordningen er at tilskuddsmottakerne skal komme fram til lokalt forankrete strategier og tiltak med utgangpunkt i samhandling mellom byen og omlandet. En helhetlig samfunnsanalyse skal ligge til grunn for strategier og tiltak. Hvem kan søke? Byer (kommuner) kan søke i samarbeid med én eller flere omlandskommuner. Samarbeid med omlandskommuner er en forutsetning for at søknaden vil bli vurdert. Formell bystatus er ingen forutsetning, men største senter/tettsted må ha karakter av å være et regionsenter og/eller tilby tjenester til omlandet som gir det en bymessig rolle. Programmets oppbygging Programmet er delt inn i to faser, og nettverksarbeid står sentralt i begge. Det tas sikte på at fase 1 skal være ettårig og hovedsakelig gjennomføres i 2014, mens fase 2 går over tre år, og gjennomføres i perioden I denne omgang lyses det kun ut midler til prosjekter i fase 1. Formålet med fase 1 er etablering og konsolidering av samarbeidet internt i søkerregionen, og valg av tema/saksområde som søkerregionen ønsker å jobbe videre med. Involvering av for eksempel næringsliv, utdanningsinstitusjoner, andre offentlige institusjoner, fylkeskommune og frivillige organisasjoner må konkretiseres og gjennomføres i løpet av fase 1. Valg av tema skal blant annet gjøres på grunnlag av en helhetlig analyse av samhandling i regionen. Analysen kan gjøres langs parametre som for eksempel arbeidsmarked, boligmarked, arealdisponering, infrastruktur, næringsliv, og kompetanse. Formålet med analysen er å finne flaskehalser i samspillet mellom byen og omlandet som kan hindre regional utvikling. Arbeidet skal foregå i tilknytning til et nettverk med andre byregioner som deltar i utviklingsprogrammet. Nettverk mellom søkerregionene vil bli etablert og drevet av Kompetansesenter for distriktsutvikling, og starter opp etter at søknadsbehandlingen er avsluttet i departementet. Formålet med fase 2 er at regionene utarbeider konkrete strategier og gjennomfører tiltak innenfor områder/tema som regionen har prioritert. Utviklingsarbeidet skal foregå i tilknytning til et nettverk med andre deltakende regioner, og må forankres i kommunens ordinære planarbeid. Nærmere opplysninger blir gitt ved utlysningen av fase 2. Departementet legger opp til å lyse ut midler til denne fasen tidlig i Det forutsettes ikke at byregionene har deltatt i programmets fase 1 for å søke om deltakelse i fase 2, men det vil bli stilt forventninger til at byregionen har utviklet et samarbeid som tilsvarer fase 1.» Stord kommune er tildelt kr til prosjektet «Stord lokomotiv for vekst og utvikling?», fase 1. I søknaden heiter det m.a.: «Regionen Sunnhordland vil framstå som samla. Prosjektet vil sjå på forholdet mellom regionsenteret byen Stord og omlandet.

20 Gjennom ein målepunktsanalyse og ein arbeidsplassanalyse kartlegga samhandlinga mellom Stord og nabokommunane, både nærings-/yrkesrelatert og privat/fritid. Dette skal gje faktabasert grunnlag for strategiar og tiltak innanfor dei områda regionen vil prioritera i ein regional utviklingsplan.» «Føremålet med prosjektet er å medverka til ein robust senterstruktur i Sunnhordland, som gir grunnlag for- og legg til rette for handel, gode og tilgjengelege offentlege og private tenester, rikt kultur- og fritidstilbod, miljøvenleg transport og attraktive og trygge lokalsamfunn. Det overordna målet med prosjektet er å medverka til å utvikla eit attraktivt bysenter med eit livskraftig omland. Forprosjektet skal danna eit faktabasert grunnlag for å nå målet. Dette vil seia noko om korleis Stord fungerer som regionsenter og avdekka flaskehalsar og haldningar.» Prosjektet vil bli organisert slikt: - Prosjekteigar, Stord kommune - Prosjektansvarleg, rådmannen i Stord kommune - Styringsgruppe, Samarbeidsrådet for Sunnhordland - Prosjektleiar, dagleg leiar i Samarbeidsrådet Ein ser føre seg at det ev. kan verta sett ned ad-hoc-/prosjektgrupper med t.d. næringsrepresentasjon. Aktivitetane i fase 1 er først og fremst knytt til kunnskapsinnhenting. Det er lagt opp til ei målepunktsanalyse som skal kartleggja reisemønsteret i regionen og ei arbeidsplass-analyse, med føremål m.a. å kartleggja kompetansebehov. Vurdering Dette er eit prosjekt der Tysnes kommune vert involvert gjennom arbeidet i Samarbeidsrådet. Det kan ikkje vera særleg tvil om at Stord er ein viktig faktor i utvikling av heile Sunnhordlandsregionen, og også viktig som arbeids- og servicemarknad for Tysnes. Søknaden gjev regionen høve til å henta inn nyttig kunnskap, som i sin tur kan leggja grunnlag for plan- og utviklingsarbeid. Kunnskap om Stord si rolle som regionmotor er også svært viktig opp mot det føreståande arbeidet knytt til ei kommunereform. Rådmannen meiner det er ein styrke for prosjektet at søknaden er initiert av Samarbeidsrådet for Sunnhordland. Stord kommune er mottakar av tilskotet. Samarbeid med nabokommunane er likevel ein premiss for prosjektet, og rådmannen meiner at Samarbeidsrådet som styringsgruppe bør få fullmakt til å stå for gjennomføringa av prosjektet. Rådmannen meiner det er positivt at regionen har fått plass i prosjektet. Rådmannen er positiv til at prosjektet vert drive med Samarbeidsrådet som styringsgruppe, ei gjennomføring i regi av Samarbeidsrådet vil sikra ei brei og god regional forankring av prosjektet.. Ein legg opp til at formannskapa i kommunane vert helde orientert om utviklinga i prosjektet. Økonomiske konsekvensar

21 Det er lagt opp til at Stord kommune skal bidra med kr til prosjektet og Samarbeidsrådet med kr ,-. Tysnes kommune vil ikkje ha kostnader ut over det arbeidet rådmann og ordførar utfører i samband med prosjektet. INNSTILLING FRÅ RÅDMANNEN: 1. Tysnes kommune støttar opp om prosjektet «Utviklingsprogram for byregionar Stord lokomotiv for vekst og utvikling?» 2. Formannskapet vert halde orientert om framdrifta i prosjektet.

22 SAKSPROTOKOLL FRAMLEGG TIL VEDTAK FRÅ FORMANNSKAPET : 1. Tysnes kommune støttar opp om prosjektet «Utviklingsprogram for byregionar Stord lokomotiv for vekst og utvikling?» 2. Formannskapet vert halde orientert om framdrifta i prosjektet.

23 SAKSFRAMLEGG Tysnes kommune STATLEG GODKJENNING AV KOMMUNALE LÅNEOPPTAK M.M. FØR IVERKSETJING AV KOMMUNEREFORMA - HØYRING Sakshandsamar: Audun Hovland Arkivsak : Arkivkode: 14/ Vedlegg: 1. Skriv frå kommunal- og moderniseringsdepartementet SAKSUTGREIING: Kommunal- og moderniseringsdepartementet oversende ved e-post ekspedisjon 14. mai i år blant anna vedlagde høyringsnotat. I oversendingsskrivet om lovframlegget om statleg godkjenning av kommunale låneopptak og leigeavtalar før iverksetjing av kommunereforma, informerer dei i korte trekk om at departementet har utarbeidd eit framlegg til lovendring som styrker den statlege kontrollen med økonomien i kommunane før den planlagde kommunereforma. Lovframlegget går i korte trekk ut på at kommunale låneopptak og langsiktige leigeavtalar for budsjettåra ikkje er gyldige før dei er godkjende av fylkesmannen. Bakgrunnen for lovframlegget er den føreståande kommunereforma. Føremålet med framlegget er å sikra at kommunane ikkje gjennomfører uheldige økonomiske disposisjonar og strategiske tilpassingar i forkant av kommunereforma Høyringsfristen på dette lovframlegget er sett til 25. juni Framlegget til lovendring i kommunelova er føresett å gjelda for åra 2015, 2016 og Og «Departementet tek sikte på at lovendringa skal gjelde for vedtak om budsjettet for 2015 som blir gjort etter dagen då høyringsnotatet blei sendt ut.» I klartekst tyder dette at framlegget omfattar kommunale budsjettvedtak som vert gjorde f.o.m. 15. mai i år. Gjennom ei slik mellombels lovjustering vert det kommunale sjølvstyret svekka på dei her nemnde områda. For kommunar som Tysnes som aldri har vore i ROBEK, vil ei slik styrking av den statlege økonomiske kontrollen kunna følast urettvis. For åra 2015, 2016 og 2017 vert på sett og vis alle kommunar sett under statleg administrasjon a la ROBEK kommunar. Gjeldande økonomiplan legg ein del føringar. Kommunelova 44 nr 1 og 2 seier noko om at kommunestyret ein gong i året skal vedta ein rullerande økonomiplan som omfattar minst dei fire neste budsjettåra. Nr 3 i 44 har reglar

24 om at økonomiplanen skal femna heile den kommunale verksemda og han skal gje ei realistisk oversikt over sannsynlege inntekter, venta utgifter og prioriterte oppgåver i planperioden. Første året i ein økonomiplan er identisk med årsbudsjettet til vedkomande kommune. Og kommunelova 46 nr 1 seier mellom anna at årsbudsjettet er ein bindande plan for «kommunens eller fylkeskommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret.» Går me så attende til 44 i lova ser me at denne paragrafen pålegg kommunane å vedta ein minst fireårig plan for økonomiforvaltinga ja, me kan kalla det eit obligatorisk langtidsbudsjett. Slik den «nye» kommunelova vart vedteken i 1992 var økonomiplanen meint som eit overordna planleggingsinstrument med bindande verknad i forhold til dei enkelte budsjettdisposisjonane. Dette vart likevel endra ved lov nr 71. Grunngjevinga for denne endringa speglar klart at ambisjonen om å gjera økonomiplanen til det primære styringsinstrumentet vart oppgjeven. I Ot.prp. nr vart det likevel presisert at det framleis vart oppfatta «som vesentlig for den kommunaløkonomiske styring at planen gir uttrykk for valg som virker forpliktende på kommuneorganisasjonen». Men kravet som ein gong var om fortløpande oppdatering av økonomiplanen i takt med seinare endringar i årsbudsjettet, vart oppgjeve som «uttrykk for et unødig formalistisk syn på økonomiplanleggingen». Når det nye årsbudsjettet skal vedtakast, må det likevel følgja av god og forsvarleg sakshandsaming å oppdatera økonomiplanen i samsvar med dette. Sjølv om økonomiplanen formelt sett kun er bindande det første året - og då berre så lenge det ikkje er gjort vedtaksendringar i dette budsjettåret, vil likevel planen følast forpliktande for kommunestyret og resten av kommuneorganisasjonen. Målsettingane og ambisjonane som er nedfelte i gjeldande plan for Tysnes kommune bør vanskeleg kunna svekkast gjennom ein strengare statleg økonomisk kontroll. Me har her også med oss at planvedtaket vart gjort i desember 2013 ganske nøyaktig 5 månader før prop. 95 S( )Kommuneproposisjonen 2015 vart «sett ut i livet». Rådmannen kan heller ikkje sjå at Tysnes kommunestyre gjennom gjeldande økonomiplan har føreteke strategiske tilpassingar som kan svekka planen opp mot den komande kommunereforma. Historia har vist at lovframlegget kan ha sin «berettigelse» «av skade blir man klok», osv sjå nærare under punkt 3 i «Departementets vurderingar». Departementet prøver gjennom denne mellombelse åtgjerda å rydda plass for framtidsretta kommunesamanslåingar som ikkje skal verta hindra av strategiske tilpassingar i forkant av kommunereforma. Me kan sjå det uheldige i at for eksempel handlingsfridomen vert sterkt hemma i ein ny storkommune som følgje av ulike disposisjonar frå ein eller fleire av dei involverte kommunane i forkant av ei slik samanslåing. Det vil som det går fram også vera fine balansar å ta omsyn til mellom det kommunale sjølvstyret og det statlege behovet for kontroll. For Tysnes kommune er det dei formelle låneopptaka i budsjetta for 2015, 2016 og 2017 som vil ha størst relevans. Langsiktige leigeavtalar vil under elles like forhold vera mindre aktuelle i ein kommune som vår. INNSTILLING FRÅ RÅDMANNEN:

25 Tysnes kommunestyre finn, med tilvising til vedlagde høyringsutkast frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet og ovanståande premissar, å gje følgjande høyringsuttale i høve mellombels skjerpa statleg kontroll for kommunale låneopptak m.m. i forkant av den føreståande kommunereforma: 1. Kommunestyret kan sjå at det ved slike store reformer kan gjerast forsøk på tilpassingar og strategiske vurderingar frå einskildkommunar som i sum kan slå uheldig ut etter gjennomføringa av reforma. 2. Dei tiltaka som måtte verta sette inn frå statleg hald må tilpassast og balanserast på ein slik måte at overordna prinsipp som det kommunale sjølvstyret ikkje vert sett på for store prøver. 3. Kommunestyret er innstilt på å følgja opp hovudinnretningane i gjeldande økonomiplan slik dei ligg føre. 4. Kommunestyret føreset at det ved utøving av statleg skjønn vert lagt avgjerande vekt på rammene i sist vedtekne økonomiplan.

26 SAKSPROTOKOLL FRAMLEGG TIL VEDTAK FRÅI FORMANNSKAPET : Tysnes kommunestyre finn, med tilvising til vedlagde høyringsutkast frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet og ovanståande premissar, å gje følgjande høyringsuttale i høve mellombels skjerpa statleg kontroll for kommunale låneopptak m.m. i forkant av den føreståande kommunereforma: 1. Kommunestyret kan sjå at det ved slike store reformer kan gjerast forsøk på tilpassingar og strategiske vurderingar frå einskildkommunar som i sum kan slå uheldig ut etter gjennomføringa av reforma. 2. Dei tiltaka som måtte verta sette inn frå statleg hald må tilpassast og balanserast på ein slik måte at overordna prinsipp som det kommunale sjølvstyret ikkje vert sett på for store prøver. 3. Kommunestyret er innstilt på å følgja opp hovudinnretningane i gjeldande økonomiplan slik dei ligg føre. Kommunestyret føreset at det ved utøving av statleg skjønn vert lagt avgjerande vekt på rammene i sist vedtekne økonomiplan.

27 SAKSFRAMLEGG Tysnes kommune BOMPENGERING - TYSNES Sakshandsamar: Steinar Dalland Arkivsak : Arkivkode: 14/ SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Gjennom det politiske ordskifte i kommunestyre har det ved fleire høve vorte teke opp utfordringar med vegane på Tysnes og ikkje minst utfordringar med å finna finansiering til å rusta opp vegnettet på øya. Med denne bakgrunn er det gjennomført samtaler mellom Tysnes kommune, ved ordførar og Hordaland Fylkeskommune og Statens Vegvesen. Føremålet med samtalane har vore å vurdera moglege løysingar knytt til ei delvis bompengefinansiering av vegane på Tysnes. I den grad kommunen ønskjer å gå vidare med dette vert det kravd eit prinsippvedtak i kommunestyre om etablering av ein bompengeløysing for Tysnes. Det skal merkjast at eit slikt vedtak kan gje startskot for planlegging, men det er likevel langt fram til ein endeleg søknad om bompengar. I den grad kommunestyre gjer eit prinsippvedtak om innføring av bompengar no har Statens Vegvesen og Hordaland Fylkeskommune sagt seg viljuge til å starta planlegging av utbetringar på prioriterte vegstrekningar. Om det no vert gjort eit prinsippvedtak så er det uansett langt fram til eit ferdig prosjekt, det er heller ikkje slik at me gjennom vedtaket har bunde opp den vidare sakshandsaminga, men vedtaket er ein føresetnad for vidare planlegging og utgreiing. Figuren under viser den samla prosessen frå prinsippvedtak i kommunestyre til endeleg proposisjon og sentralt vedtak. Når kommunen har gjort sitt prinsippvedtak er det sagt at planlegginga i regi Statens Vegvesen og Hordaland Fylkeskommune kan ta til utan vidare opphald.

28 Prioriteringar: Tysnes kommune ser føre seg følgjande prioriterte vegstrekningar: Nedrevåge til Skorpekrysset Lunde via Våge til Uggdal Desse to vegstrekningane er viktige og kan sjåast uavhengig av trasear for ny E39, samstundes vil vegstrekningane også vera viktige når E39 endeleg vert realisert. Strekninga frå Nedrevåge til Skorpekrysset vert prioritert då område er særskilt viktig med omsyn til framtidig næringsutvikling. Me legg til grunn at det største tilrettelagde næringsområde på Tysnes ligg på Nedrevåge og at realisering av område vil gje ei monaleg auke i trafikken. Ikkje minst må det ventast ei monaleg auke i tungtrafikk. Dei vegane som per i dag er i område er ikkje eigna til å ivareta behov for industriell transport, og knappast privat transport. Ved å auka vegstandarden i dette område vil me få eit tenleg vegsystem frå Nedrevåge og fram til Hodnanes og vidare frå Hodnanes til Flatråker. Når det gjeld område frå Lunde via Våge til Uggdal er det i dette området det bur mest folk på Tysnes i dag, me ser elles føre oss at det også i fortsetjinga vil vera viktige bustadområder for Tysnes. Det er behov for ei samla vurdering av utbetringar på dette strekket. Ei oppgradering av vegstandarden her vil også gje betre trafikktryggleik for både mjuke og harde trafikantar. Ei god samanbinding av desse bygdene kan også sjåast i ljos av at det i dag mellom

29 anna er felles skule for dei tre bygdene. Vegen har nytte uavhengig av etablering av ny E39, ved etablering av E39 vil vegen også vera ein viktig tilføringsveg for denne delen av kommunen. Begge strekningane er relevante for reisande på dei to ferjesambanda. Plassering av innkrevingsstasjonar: Innkrevjing av bompengar kan gjerast gjennom ferjesambanda Våge-Halhjem og Hodnanes- Jektavik, det vil ikkje vera rekningssvarande å etablera fleire stasjoner. Etablering av stasjoner på ferjene kan vera noko umusikalsk når me tar omsyn til kor viktig pendling er for ein fungerande arbeidsmarknad på Tysnes. Det skal i den samanheng nemnast at det er gode instrument for tilpassing av bompengar til ulike grupper, det vil til dømes kunna vurderast eit passeringstak for innkrevjing. Innkrevjing via ferjene er elles ein kostnadseffektiv måte å henta inn passeringsgebyr på. Hordaland fylkeskommune har sagt seg viljug til å stå som vegselskap, på dette viset vert kostander til administrasjon av ordninga halde på eit lågt nivå. Økonomi: Det er ikkje gjort berekningar knytt til kor mykje det er mogleg og ønskjeleg å henta inn i bompengar. Her må det gjerast nærare vurderingar knytt til passeringskostnad, trafikkgrunnlag, ulike tilpassingar knytt til passeringstak med vidare. INNSTILLING FRÅ RÅDMANNEN: Tysnes kommune gjer prinsippvedtak om at det kan etablerast ei bompengeinnkrevjing på ferjesambanda Våge- Halhjem og Hodnanes Jektevik med sikte på å realisera ei vegpakke for Tysnes. Følgjande strekningar skal prioriterast i ei slik vegpakke: Nedrevåge til Skorpekrysset Lunde Våge - Uggdal Hordaland fylkeskommune vert nytta som bomselskap.

30 SAKSPROTOKOLL HANDSAMING I FORMANNSKAPET : Bjørn Lande sette fram framlegg om at saka vert utsett neste møte Formannskapet slutta seg samrøystes til at saka vert utsett til neste møte. VEDTAK I FORMANNSKAPET : Saka vert utsett til neste møte i formannskapet.

31 SAKSFRAMLEGG Tysnes kommune FONDET TIL TYSNES HERREDS VEL - STYRESAMANSETJING OG VAL Sakshandsamar: Audun Hovland Arkivsak : Arkivkode: 14/ SAKSUTGREIING: Fondet Til Tysnes Herreds vel vart stifta Fondet si organisasjonsform er ein stiftelse som har organisasjonsnummer: Det vart oppretta allehelgenssøndag 1939 til minne om mor til søskenparet Nilsen. Fondet vart «aktivt» etter at desse døydde for ca 40 år sidan. Bjørn Inge Sætre ANS er rekneskapsførar for fondet og KPMG v/harald Sylta er revisor. Fondet skal etter statuttane «forvaltes av en komite bestående av Tysnes kommune ordfører og sogneprest, samt en finanskyndig person------««dersom noen av disse tre er uvillig til å overta vervet, oppnevner Tysnes kommunestyre i vedkommendes sted en annen mann eller kvinne.» I mange år låg tilsynet med denne type fond til dei respektive fylkesmenn. Dei seinare åra har dette vorte endra slik at det no er Lotteri- og Stiftelsestilsynet og Enhetsregisteret i Brønnøysundregistrene som har det statlege tilsynet, kontrollen og registreringane med stiftinga. Lotteri- og Stiftelsestilsynet er stasjonert i Førde og Enhetsregisteret er lokalisert i Brønnøysund. Etter at fondet/stiftinga vart «aktiv» har det heile tida vore slik at at komiteen eller styret har vore samansett av den til ei kvar tid sitjande ordførar og ditto sitjande sokneprest. Som «finanskyndig person» i styret, har i alle år den som til ei kvar tid har vore rådmann i kommunen vore nytta. Det første styret var med andre ord samansett av Leif Andersland, Alv Askeland og Torbjørn Reiso. I dag sit desse tre personane i styret: Kjetil Hestad, Marit Isaksen Espedalen og Steinar Dalland. Styreleiar i fondet har alltid vore den sitjande ordføraren. Gjennom dei åra stiftinga har vore «aktiv» har det ikkje vore trong for å be kommunestyret oppnemna «en annen mann eller kvinne.» Med Lotteri- og Stiftelsestilsynet m.fl. som statleg tilsyns- og kontrollmynde, føl og mindre nærleik og såleis ofte gjerne meir formalisme i høve rapportar og andre registreringar. I skriv bed dei blant anna om: «Det må legges ved dokumentasjon som viser valget/utnevnelsen av styrets medlemer.»

32 For å halda ei rein line i dette, og med tilvising til føringa i statuttane til stiftinga, ser administrasjonen det rettast at kommunestyret formelt sett vel det sitjande styret. I vedtaket må det også gå fram kven som er styreleiar. Me ser valet som ei konfirmering av den praksis som har vore lagt til grunn for styresamansetjinga i fondet sine «aktive» år.

33 SAKSPROTOKOLL HANDSAMING I FORMANNSKAPET : Det vert sett fram slikt framlegg til vedtak for inneverande kommunestyreperiode: «Det vert gjort slikt val til styret i Fondet for Tysnes Ordførar, Kjetil Hestad styreleiar Sokneprest, Marit Isaksen Espedalen styremedlem Rådmann, Steinar Dalland styremedlem» Formannskapet slutta seg samrøystes til framlegget. FRAMLEGG TIL VEDTAK FRÅ FORMANNSKAPET : Det vert gjort slikt val til styret i Fondet for Tysnes Ordførar, Kjetil Hestad styreleiar Sokneprest, Marit Isaksen Espedalen styremedlem Rådmann, Steinar Dalland styremedlem

34 SAKSPROTOKOLL TILRÅDING FRÅ LANDBRUK/TEKNISK : Tysnes kommunestyre godkjenner bruk av sanksjonar i samsvar med 32-1 til og med 32-7 i plan- og bygningslova om ulovlighetsoppfølging. Rådmannen får fullmakt til å ta i bruk sanksjonane der det vert avdekka utført ulovlege tiltak etter plan- og bygningslova. Følgjande satsar for tvangsmulkt skal nyttast i Tysnes kommune: Ulovlege tiltak som ikkje er omsøkt, jfr og 20-2 i plan- og bygningslova (pbl.) 1. Mindre tiltak som ikkje har ansvarsrett etter 20-2 i pbl.: kr ,- med tilleggsgebyr på kr.500,- pr. dag inntil pålegget er gjennomført. 2. Tiltak med ansvarsrett etter 20-1 i pbl.: kr ,- med tilleggsgebyr på kr.1.000,- pr. dag inntil pålegget er gjennomført. 3. Ulovleg bygging i LNF-område, innanfor 100 metersbeltet langs sjø og verneverdige område: kr ,- med tilleggsgebyr på kr.1.000,- pr. dag inntil pålegget er gjennomført. 4. Ulovleg bygging som utgjer fare for helse, miljø og tryggleik: kr ,- med tilleggsgebyr på kr.1.000,- pr. dag inntil pålegget er gjennomført. Tiltak som avvik frå godkjent løyve. 1. Bygd i strid med samtykke, ref i pbl: kr ,- med tilleggsgebyr på kr.500,- pr. dag inntil pålegget er gjennomført. 2. Bygd i strid med godkjent løyve, ref i pbl.: kr ,- med tilleggsgebyr på kr.500,- pr. dag inntil pålegget er gjennomført. Tysnes kommune skal vidare ta i bruk reglane om lovbrotsgebyr i samsvar med 32-8 i planog bygningslova og Byggjesaksforskrifta kapittel 16.

35 SAKSFRAMLEGG Tysnes kommune SANSKJONAR OG OPPFØLGING AV ULOVLEGE TILTAK ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVA. Sakshandsamar: Nils Eivind Hansen Arkivsak : Arkivkode: 14/ Vedlegg: 1. Kapittel 32 i plan- og bygningslova om Ulovlighetsoppfølging 2. Kapittel 16 i Byggesaksforskriften SAK 10 om Overtredelsesgebyr SAKSUTGREIING: Det følgjer av 25-1 i plan- og bygningslova at «kommunen har plikt til å føre tilsyn i byggesaker med at tiltaket gjennomføres i samsvar med gitte tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov». Vidare heiter det at kommunen skal føra tilsyn i slikt omfang at den kan avdekka regelbrot. Kommunen skal føra tilsyn med vedtekne pålegg og når ein blir merksam på ulovlege tiltak utover «bagatellmessige forhold». I Tysnes kommune som i andre kommunar, er det frå tid til annan nokon som tek seg til rette utan løyve. I mange tilfelle der det vert oppdaga ulovlege tiltak, kan det opnast for søknad i ettertid. Ei evt. godkjenning av søknad i ettertid må gjerast etter grundig vurdering slik at det ikkje vert opplevd at det er lettare å få godkjenning etter først å ha oppført eit ulovleg tiltak. Kommunen skal legga opp til ei rettvis sakshandsaming for alle. Ulovlege tiltak som vert søkt om i ettertid, skal vurderast som om tiltaket ikkje allereie er utført/oppført. Konsekvensen av eit avslag må vera at tiltaket skal tilbakeførast til lovleg tilstand. Dersom det ikkje blir stilt krav om tilbakeføring, vil dei som byggjer ulovleg kunna oppnå ein fordel i høve til dei som søkjer på førehand, som i slike tilfelle kan medføra store økonomiske verdiar. Dersom ulovlege tiltak ikkje blir tilbakeført til lovleg tilstand, mister folk respekten for lova. Fagetaten meiner difor det er viktig at kommunen nyttar seg av dei virkemiddel som framgår av kap.32 i plan- og bygningslova om «ulovlighetsoppfølging». I saker der pålegg om retting/tilbakeføring ikkje vert etterkome, kan ein gje tvangsmulkt for å få gjennomført pålegget. Ei tvangsmulkt vert fastsett som ein eingongssum, ei løpande mulkt eller ein kombinasjon av eingongssum og løpande mulkt. Storleik på ei tvangsmulkt vert fastsett utifrå kor alvorleg lovbrotet vert vurdert til å vera. Fagetaten har i denne samanheng laga til eit framlegg til ulike satsar som kan nyttast dersom retting/tilbakeføring innan ein gjeve frist ikkje vert etterfølgt. Ein har her teke utgangspunkt i tilsvarande malar og satsar som er gjort i kommunane Fusa, Austevoll og Bømlo. Ulovlege tiltak som ikkje er omsøkt, jfr og 20-2 i plan- og bygningslova (pbl.)

36 1. Mindre tiltak som ikkje har ansvarsrett etter 20-2 i pbl.: kr ,- med tilleggsgebyr på kr.500,- pr. dag inntil pålegget er gjennomført. 2. Tiltak med ansvarsrett etter 20-1 i pbl.: kr ,- med tilleggsgebyr på kr.1.000,- pr. dag inntil pålegget er gjennomført. 3. Ulovleg bygging i LNF-område, innanfor 100 metersbeltet langs sjø og verneverdige område: kr ,- med tilleggsgebyr på kr.1.000,- pr. dag inntil pålegget er gjennomført. 4. Ulovleg bygging som utgjer fare for helse, miljø og tryggleik: kr ,- med tilleggsgebyr på kr.1.000,- pr. dag inntil pålegget er gjennomført. Tiltak som avvik frå godkjent løyve. 1. Bygd i strid med samtykke, ref i pbl: kr ,- med tilleggsgebyr på kr.500,- pr. dag inntil pålegget er gjennomført. 2. Bygd i strid med godkjent løyve, ref i pbl.: kr ,- med tilleggsgebyr på kr.500,- pr. dag inntil pålegget er gjennomført. Etter fagetaten si vurdering er det viktig at auka fokus på ulovlege tiltak er politisk forankra. Det bør difor føreligga eit prinsippvedtak i kommunestyret som er styrande for kommunen si framtidige oppfølging av ulovlege tiltak. Fylkesmannen i Hordaland har utarbeidd malar som viser prosessen frå varsel og fram til tilbakeføring etter avdekking av ulovlege tiltak. Desse malane kan nyttast som utgangspunkt for å oppnå dei formelle krav som er stilt til slike prosessar og for å gjera sakshandsamingstida så kort som mogleg. Også på Direktoratet for Byggkvalitet (tidlegare Statens byggtekniske etat) ligg det malar som hjelpemiddel for oppfølging etter tilsyn. Lovbrotsgebyr etter plan- og bygningslova. I samband med evt. avdekking av ulovlege tiltak har kommunen i plan- og bygningslova av 2008 fått heimel til å gje lovbrotsgebyr (overtredelsesgebyr), jfr Dette er eit straffeliknande gebyr som tilfell kommunen. Byggjesaksforskrifta kap. 16 har reglar om utmåling av lovbrotsgebyret. Maksimalt lovbrotsgebyr er kr ,-. Lovbrotsgebyr er i utgangspunktet ein administrativ sanksjon som plan- og bygningsmynde kan ilegga ansvarlege for brot på plan- og bygningslova. Fagetaten ser det imidlertid naturleg at saka vert lagt fram for politisk handsaming og forankring. Lovbrotsgebyret skal kunna gjevast den som med forsett eller aktlaust har prosjektert eller utført eit tiltak i strid med 20-1 og 20-2 i pbl. Gebyret skal utferdigast dersom tiltaket ikkje blir retta etter pålegg. Gebyret sin storleik er regulert av Byggjesaksforskrifta kapittel 16. Lovbrotsgebyr kan kun ileggast ulovlege tiltak som er utført etter Det er særs viktig at kommunen går rett fram når ein gjev lovbrotsgebyr. Nærare om framgangsmåte er å finna i rettleiar frå Kommunal- og regionaldepartementet. Eit klart råd frå fylkesmannen er at kommunen gjer seg heilt ferdig med saka i høve til pålegg om retting og tvangsmulkt før ein vurderer saka i høve til lovbrotsgebyr. Dette av omsyn til reglane i EMK (Europeiske Menneskerettskonvensjonen) om forholdet mot sjølvinkriminering.

37 I den grad Tysnes kommune skal ivareta plan- og bygningslova sine reglar og krav når det gjeld ulovlege tiltak, vurderer fagetaten at også reglane knytt til lovbrotsgebyr vert nytta og teke i bruk. INNSTILLING FRÅ RÅDMANNEN: Tysnes kommunestyre godkjenner bruk av sanksjonar i samsvar med 32-1 til og med 32-7 i plan- og bygningslova om ulovlighetsoppfølging. Rådmannen får fullmakt til å ta i bruk sanksjonane der det vert avdekka utført ulovlege tiltak etter plan- og bygningslova. Følgjande satsar for tvangsmulkt skal nyttast i Tysnes kommune: Ulovlege tiltak som ikkje er omsøkt, jfr og 20-2 i plan- og bygningslova (pbl.) 1. Mindre tiltak som ikkje har ansvarsrett etter 20-2 i pbl.: kr ,- med tilleggsgebyr på kr.500,- pr. dag inntil pålegget er gjennomført. 2. Tiltak med ansvarsrett etter 20-1 i pbl.: kr ,- med tilleggsgebyr på kr.1.000,- pr. dag inntil pålegget er gjennomført. 3. Ulovleg bygging i LNF-område, innanfor 100 metersbeltet langs sjø og verneverdige område: kr ,- med tilleggsgebyr på kr.1.000,- pr. dag inntil pålegget er gjennomført. 4. Ulovleg bygging som utgjer fare for helse, miljø og tryggleik: kr ,- med tilleggsgebyr på kr.1.000,- pr. dag inntil pålegget er gjennomført. Tiltak som avvik frå godkjent løyve. 1. Bygd i strid med samtykke, ref i pbl: kr ,- med tilleggsgebyr på kr.500,- pr. dag inntil pålegget er gjennomført. 2. Bygd i strid med godkjent løyve, ref i pbl.: kr ,- med tilleggsgebyr på kr.500,- pr. dag inntil pålegget er gjennomført. Tysnes kommune skal vidare ta i bruk reglane om lovbrotsgebyr i samsvar med 32-8 i planog bygningslova og Byggjesaksforskrifta kapittel 16.