MØTEINNKALLING SAKSLISTE 51/17 17/1154 OPPRETTELSE NY STILLINGSHJEMMEL SOM DRIFTSTEKNIKER TEKNISK ANLEGG

Transkript

1 DØNNA KOMMUNE Utvalg: KOMMUNESTYRE Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 09:30 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. I møtet; Etter møtet; Informasjon folkehelsearbeidet Budsjettinnspill fra lege/helse SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 50/17 17/1145 KJØP AV BRUKT VAKTMESTERBIL TEKNISK DRIFT 51/17 17/1154 OPPRETTELSE NY STILLINGSHJEMMEL SOM DRIFTSTEKNIKER TEKNISK ANLEGG 52/17 17/65 REGULERINGSPLAN - SKUDNESET MARITIME NÆRINGSPARK 53/17 17/420 LOKALISERING UTENDØRS MØTEPLASS PÅ SOLFJELLSJØEN 54/17 17/813 MAKEBYTTE MELLOM GNR 35/5 OG 37/9 55/17 17/1227 TILSKUDD IKKE-KOMMUNAL BARNEHAGE /17 17/1243 INVESTERINGSBUDSJETT BUDSJETTREGULERING 1 57/17 17/1194 KOMMUNAL VIGSEL 58/17 17/124 ÅRETS ILDSJEL - KRITERIER OG KOMITÉ

2 59/17 17/218 HELGELAND REGIONRÅD - VEDTEKSTENDRING 60/17 17/76 EIERSTRATEGI HELGELAND KRAFT AS - OMDANNING TIL KONSERN 61/17 17/1262 KONTROLLUTVALGETS SAK 20/17 (RAPPORT 1/2017) 62/17 17/1016 VALG AV REVISJONSORDNING 63/17 17/661 HELGELANDSSYKEHUSET HØRINGSUTTALELSE PLANPROGRAM 64/17 17/1159 BUDSJETTREGULERING AV DRIFTSBUDSJETTET - NR Dønna, John-Erik S. Johansen Ordfører Tor Henning Jørgensen Rådmann

3 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: - Utvalg: KST Kommunestyre Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Gradering Løpenr Navn Innhold 17/ DK//TOJO S /17 Helgeland Kraft INSTRUKS FOR VALGKOMITEEN FOR MEDLEMMER AV STYRENE I HELGELAND KRAFT HOLDING AS MED DATTERSELSKAPER 17/ DK//TOJO Q /17 Helgeland Veiutvikling AS REFERAT GENERALFORSAMLING HELGELAND VEIUTVIKLING AS, / DK//TOJO /17 Berit Pauline Pedersen 15/ REFERAT FRA MØTE MED KOMMUNENE MANDAG 4.SEPTEMBER / DK/STAB/PABL /17 SAKSPROTOKOLL - OPPNEVNING AV TELLEKORPS - STORTINGSVALG / DK/STAB/PABL /17 SAKSPROTOKOLL - OPPTELLING OG PRØVING AV FORHÅNDSSTEMMER 17/ DK/STAB/MEAN /17 SAKSPROTOKOLL - BRUK AV OVERTID FØRSTE HALVÅR 2017

4 17/ DK//TOJO /17 SAKSPROTOKOLL - DRIFTSORIENTERING - SEPTEMBER / DK/STAB/PABL /17 SAKSPROTOKOLL - ØKONOMIVURDERING - DØNNA BARNE- OG UNGDOMSSKOLE 17/ DK//TOJO /17 Research FORSKER-ADVARSELEN MOT 5G PÅ NORSK 17/ DK//TOJO S /17 Nesna Kommune MELDING OG POLITISK VEDTAK - HELGELAND KRAFT AS - EIERSTRATEGI 17/ DK/STAB/ROEM /17 SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM PERMISJON FRA DØNNA UNGDOMSRÅD 17/ DK/STAB/ROEM /17 SAKSPROTOKOLL - SUPPLERINGSVALG DØNNA UNGDOMSRÅD 17/ DK/STAB/ROEM N /17 SAKSPROTOKOLL - FREMTIDIG FERGE - HURTIGBÅT TILBUD 17/ DK/STAB/ROEM /17 SAKSPROTOKOLL - PRESENTASJON FOR FORMANNSKAP OG KOMMUNESTYRE 17/ DK/TEK/DAAN Q /17 SAKSPROTOKOLL - ASFALTERING AV KOMMUNALE GRUSVEIER 17/ DK/TEK/KJKI GNR 44/2 5049/17 SAKSPROTOKOLL - KLAGE PÅ DELEGERT VEDTAK - FRADELING AV TOMT TIL FRITIDSBOLIG - GNR 44/2

5 17/ DK/TEK/JIHA GNR gnr. 50/ /17 SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK - BOLIG GNR. 50/118 - K FEMTEN AS 17/ DK/STAB/PABL /17 SAKSPROTOKOLL - ØKONOMIRAPPORTERING 2. TERTIAL / DK/STAB/MEAN 461 & /17 SAKSPROTOKOLL - SYKEFRAVÆR 2.TERTIAL 2017

6 Sak 50/17 KJØP AV BRUKT VAKTMESTERBIL TEKNISK DRIFT Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 17/1145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 81/17 Formannskap /17 Kommunestyre Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner kjøp av brukt varebil til bruk innenfor vaktmestertjenesten ved teknisk drift. Rådmannen gis fullmakt til å forestå innkjøpet innenfor gjeldende praksis og regler for slike innkjøp. 2. Brukt vaktmesterbil finansieres ved salg/innbytte av tidligere feierbil Toyota Hi-Lux 2010 modell. Rammen for kjøp av brukt vaktmesterbil settes til salgs-/innbyttesum Toyota Hi-Lux, stipulert til kr. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 81/17 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner kjøp av brukt varebil til bruk innenfor vaktmestertjenesten ved teknisk drift. Rådmannen gis fullmakt til å forestå innkjøpet innenfor gjeldende praksis og regler for slike innkjøp. 2. Brukt vaktmesterbil finansieres ved salg/innbytte av tidligere feierbil Toyota Hi-Lux 2010 modell. Rammen for kjøp av brukt vaktmesterbil settes til salgs-/innbyttesum Toyota Hi-Lux, stipulert til kr. Bakgrunn: En av bilene som brukes av vaktmester ved Dønna omsorgssenter, en 15 år gammel Renault Kangoo er utslitt. Bilen er den siste som er i bruk av tre biler som ble kjøpt som «utrangerte biler» av Posten i Bodø for ca. 10 år siden. Det planlegges å avskilte bilen i oktober (før siste frist EU-kontroll) etter at det nå er konstatert feil med både motor og forstilling/styring. Bilen vil etter avskilting bli brukt som øvingsobjekt for Dønna brannvesen og etter dette levert til opphugging på biloppsamlingsplass i Sandnessjøen Saksutredning: Som erstatning for nevnte Renault ønskes kjøpt en brukt varebil som er litt større enn dagens bil (størrelse som VW Caddy), der denne finansieres gjennom salg/innbytte av tidligere Side 6 av 57

7 Sak 50/17 feierbil Toyota Hi-Lux 2010 modell. Leasing kontrakten på denne bilen er utgått og bilen eies av Dønna kommune. Dette er en bil med kasse og kapell, og er dårlig egnet som vaktmesterbil. Bilen er heller ikke egnet til feierbil - etter at det nå er kommet krav om at feier skal disponere kjøretøy som er delt i skitten og ren sone. For å finansiere kjøp av brukt vaktmesterbil brukes salg/innbytte av brukt Toyota Hi-Lux som finansiering stipulert salgssum satt til kr. Blir salgssum noe mindre eller større justeres pris for innkjøp av brukt vaktmesterbil tilsvarende. For leasing/bytte av feierbil se egen sak budsjettregulering driftsbudsjett innenfor selvkostområde/ansvarsområde 6019 Feiing. Vurdering: Vaktmester på DOS har behov for ny/brukt vaktmesterbil og dette finansieres ved at Toyota Hi-Lux 2010 mod. selges/byttes inn og man går til innkjøp av tjenlig varebil for samme sum som salgssum Toyota Hi-Lux. Vedlegg: Side 7 av 57

8 Sak 51/17 OPPRETTELSE NY STILLINGSHJEMMEL SOM DRIFTSTEKNIKER TEKNISK ANLEGG Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 17/1154 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/17 Administrasjonsutvalg /17 Formannskap /17 Kommunestyre Rådmannens innstilling: 1) Kommunestyret vedtar opprettelse av en ny stillingshjemmel som driftstekniker teknisk anlegg i 100 % stilling fra ) Utgiftene innarbeides i konsekvensjustert budsjett 2018 Behandling/vedtak i Administrasjonsutvalg den sak 8/17 Behandling: Det ble stilt spørsmål ved habiliteten til Stina Helen Hermansen med bakgrunn i at hun har en mann som jobber ved den aktuelle enheten. Dette på bakgrunn i at det ble diskutert om lønnsnivået ved enheten blir påvirket at dette. Stina Helen Hermansen ble kjent inhabil med 3 mot 1 stemme. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1) Kommunestyret vedtar opprettelse av en ny stillingshjemmel som driftstekniker teknisk anlegg i 100 % stilling fra ) Utgiftene innarbeides i konsekvensjustert budsjett Behandling/vedtak i Formannskap den sak 82/17 Behandling: Ordføreren orienterte om habilitetsvurderingen av Stina Helen Hermansen i administrasjonsutvalget (andre særegne forhold). Bakgrunnen er at hun er gift med en som jobber på avdelingen som berøres, og at det i adm.utvalget ble signalisert at det vil komme lønnskrav fra andre ansatte ved enheten som en direkte følge av vedtaket. Stina Helen Hermansen ble enstemmig kjent inhabil til å delta i behandlingen. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Side 8 av 57

9 Sak 51/17 Vedtak: 1) Kommunestyret vedtar opprettelse av en ny stillingshjemmel som driftstekniker teknisk anlegg i 100 % stilling fra ) Utgiftene innarbeides i konsekvensjustert budsjett Bakgrunn: På grunn av flere sykevikariat ved teknisk drift ble det lyst ut et vikariat som driftstekniker ved uteseksjonen Stillingen ble lyst ut som et vikariat med mulighet for fast ansettelse. I tillegg til at en hadde behov for vikar i forbindelse med sykefravær, hadde enheten også behov for ny kompetanse. Dette da en har fått nye moderne bygg med tekniske installasjoner som krever en helt annen teknisk innsikt. Vikariatet går nå ut den Får å sikre kontinuitet og beholde den kompetansen enheten trenger, er det behov for å opprette en ny fast stilling som driftstekniker teknisk anlegg. Saksutredning: I notat fra teknisk sjef datert står det følgende: Dønna kommune har etterhvert mange og kompliserte anlegg for ventilasjon, avfukting og varmestyring med tilhørende driftskontrollanlegg. Disse anleggene krever daglig tilsyn/kontroll med etterfølgende service og reparasjon. Problemet er ofte å få tak i servicefolk når man trenger det, noe som dessverre har ført til problemer for driften og stengte rom og stengt basseng i kortere perioder. I 2017 er det ansatt en elektriker i et sykevikariat (til ), og dette har fungert svært godt både for Teknisk Drift og for bygningseiere/brukere. Den ansatte er godkjent av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Helgeland Kraft AS for drift og vedlikehold av kommunens egne elektriske lavspenningsanlegg godkjenningsbrev datert Vi har to vaktmestere som nærmer seg pensjonsalderen, og en overlapping i en periode er fornuftig. Det er gitt innspill til budsjett/økonomiplan (levert mai 2017) på forslag til en midlertidig stillingsutvidelse ved Teknisk Drift gjeldende for 2-3 år og med en ekstra utgift stipulert til kr pr. år i denne perioden. Øvrige utgifter finansieres ved mindre innleie av firma og noe ved refusjon sykepenger. Meningen er å gå tilbake til opprinnelig antall stillinger ved uteseksjonen når det blir aktuelt med pensjonering. Side 9 av 57

10 Sak 51/17 Opprettelse av 100 % stilling vil utgjøre på helårsbasis: Lønn ,- Pensjon ,- Arbeidsgiveravgift ,- Sum: ,- Det legges inn som en forutsetning at deler av lønnsutgiftene dekkes av sykepengerefusjoner og mindre innleie av firma. Dette stipuleres av teknisk sjef til kr ,-. Det vil si at en legger inn kr ,- i økte lønnsutgifter i konsekvensjustert budsjett Vurdering: Teknisk etat har de siste årene hatt høyt sykefravær. Dette er utfordrende i forhold til produksjon og kontinuitet i tjenesten. Det en også kan oppleve i den forbindelse er slitasje på den gjenværende arbeidstokken. Dette har vært varslet fra teknisk sjef gjennom tertialrapporteringen de siste årene. Den kommunale bygningsmassen byr på utfordringer. Nye bygg har moderne og mer avansert styring av blant annet ventilasjon og brannvarsling, noe som krever en egen kompetanse. I tillegg til at vi har gamle bygg som krever annen type opplæring og nesten lokalkunnskap for å kunne betjene. Det er derfor stort behov for overlapping i en periode. Stillingen ble lyst ut som et vikariat med mulighet for fast ansettelse. Det er viktig å videreføre stillingen slik at en sikrer den nødvendige kompetanse for en videre forsvarlig drift av kommunens bygningsmasse. Det vil bli gjennomført drøfting med fagforbundet i forkant av den politiske behandlingen. Vedlegg: Drøftingsprotokoll (elektronisk vedlegg) Side 10 av 57

11 Sak 52/17 REGULERINGSPLAN - SKUDNESET MARITIME NÆRINGSPARK Saksbehandler: John-Erik S. Johansen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 17/65 Saksnr.: Utvalg Møtedato 84/17 Formannskap /17 Kommunestyre Rådmannens innstilling: 1. I henhold til plan og bygningslovens godkjenner kommunestyret i Dønna kommune detaljregulering for Skudneset maritime næringspark. Planen gis Plan-Id , og består av følgende dokumenter: Reguleringsbestemmelser Plankart ROS-analyse Planbeskrivelse 2. Kommunestyrets endelige vedtak kan påklages etter Plan- og bygningslovens Konklusjon og tiltaksdel vedrørende mulige risiko og sårbarhetsvurderinger (ROSanalysen) anses som ivaretatt og godkjent, og gjelder som en del av planvedtaket. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 84/17 Behandling: Det ble fremmet følgende forslag fra Dønna SV/v Yngve Skei: Planen avvises, med bakgrunn i de betydelige konsekvensene den får for miljø og friluftsliv. Kommunestyret ser det ikke som godtgjort at sjøsiden og landsiden i tiltaket er tilstrekkelig knyttet opp til hverandre til å forsvare et så stort inngrep i strandsonen, spesielt med tanke på lokalsamfunnets bruk i rekreasjonsøyemed. Virksomheten i næringsbygget er ikke tilstrekkelig knyttet opp til anlegget på sjøsiden. Dette kommer tydelig fram i avtalen som er inngått med LetSea vedrørende «Begrensninger for bruk av næringspark til oppdrettsvirksomhet og båttrafikk». Kommunestyret ser imidlertid positivt på tiltaket og vil bidra til at det kan finnes egnede erstatningsområder. For næringsbygget kan det være en løsning å tillate omregulering av noe av tiltakshavers boligområde avsatt til formålet småbåtanlegg i sjø. Alternativt vil en tomt på et av kommunens industriareal andre steder i kommunen kunne tilbys, og løsning for båthavn kan løses gjennom tilknytning til lokal båtforening som nylig har fordoblet sitt anlegg. Fordelen med en slik løsning er at de negative konsekvensene av å flytte anlegget noen hundre meter er langt mindre enn gevinsten man får ved å bevare et mye brukt rekreasjonsområde. Et område som allerede i dag er belastet med en stor utvidelse av næringsvirksomheten til LetSea. Innstillingen ble satt opp mot det innkomne forslaget. Side 11 av 57

12 Sak 52/17 Innstillingen ble vedtatt med 5 stemmer, mot 2 stemmer avgitt for forslaget fra Dønna SV v/yngve Skei. Vedtak: 1. I henhold til plan og bygningslovens godkjenner kommunestyret i Dønna kommune detaljregulering for Skudneset maritime næringspark. Planen gis Plan-Id , og består av følgende dokumenter: Reguleringsbestemmelser Plankart ROS-analyse Planbeskrivelse 2. Kommunestyrets endelige vedtak kan påklages etter Plan- og bygningslovens Konklusjon og tiltaksdel vedrørende mulige risiko og sårbarhetsvurderinger (ROSanalysen) anses som ivaretatt og godkjent, og gjelder som en del av planvedtaket. Bakgrunn: Tiltakshaver ønsker å legge til rette for utbygging av næringsbebyggelse med småbåtanlegg ved Kulvika, i område satt av til bebyggelse og anlegg, samt småbåthavn. Det kom sent inn i kommunedelplanprosessen, slik at naboer ikke har fått med seg at denne arealdisponeringen fant sted. Derfor er nå motstanden stor bland beboere i det omkringliggende området. Tiltaket innebærer sprenging av en knaus, for å gi byggegrunn. Massene fra sprengingen skal nyttes til utfylling av molo i sjøen, og området innenfor mudres. Saksutredning: Planprosessen har vært vanskelig å følge, da den har generert mange merknader, særlig fra naboer og velforeninger i området. Vefsn kommune har heller ikke vært direktemottaker for henvendelsene, og oversendingene av dokumenter har vært mangelfulle. De fleste merknadene som kom inn ved varslet planoppstart kan i stor grad avvises, da de argumenterer omkamp av gjeldende kommuneplan, i stedet for å være innspill til planlegging av det konkrete tiltaket. Disse merknadene burde derfor vært fremmet før overordnet plan ble vedtatt. Gjennom vedtak av kommunedelplanen har Dønna kommune gitt aksept for etablering av næringsvirksomhet i området. Vefsn kommune har gjort sin vurdering opp mot dette. Det var likevel noen momenter som var mangelfullt utredet i kommuneplanen, som vi påpekte før første gangs behandling av planen. Dette var vurdering av tiltakenes konsekvens for biologisk mangfold, konsekvenser knyttet til mudring av sjøbunn, samt konsekvenser for friluftslivet. Dette ble i stor grad supplert før offentlig ettersyn av planforslaget. Sett i sammenheng med at et naustområde er fjernet, og dette nå er avsatt til naturområde, samt at gang-/sykkelveg er gjort om til turveg, gjør at tiltakets omfang og nødvendige inngrep i stor grad er redusert. Planforslaget fremstår ved sluttbehandling som langt bedre belyst. Side 12 av 57

13 Sak 52/17 Ved høring og offentlig ettersyn kom det også inn flere merknader. De fleste av merknadene er som ved forhåndshøringen også fra naboer og velforening, på tema som skulle vært avklart før vedtak av overordnet plan. Uttalelse fra Nordland Fylkes fiskarlag: Har ingen merknader til saken Statens Vegvesen: Har ingen merknader til planforslaget Midt Helgeland Fiskarlag: Ingen merknader til saken Fylkesmannen i Nordland: Fylkesmannen skal samordne uttalelser fra statlige organer i plansaker. Det er i denne saken ikke kommet uttalelser fra etater som hører inn under samordningsforsøket. Fylkesmannen har ingen egne merknader til planforslaget. Synøve Åkerøy Hågensen og Arild Hågensen: Nærmeste nabo til planlagt industripark. Familien bruker området som tenkes disponert til industripark mye. Området vil bli ødelagt og det vil bli økt trafikk. Kulvika er et av de siste friområdene i strandsone på Solfjellsjøen. Ber om at politikerne stopper planene for utbygging av Skudneset Maritime Næringspark. Sametinget: Ber om at aktsomhetsparagrafen tas inn i bestemmelsene jfr. kulturminneloven 8 annet ledd. Ellers ingen merknader til saken. Kystverket Nordland: Ingen merknader Dønna barne- og ungdomsskole: Skolen bruker Kulvikafjærene i undervisning. Kort avstand fra skolen, jfr. vedlagte uttalelse. Det foreslås fra naturfaglærer at hele den store Kulvikfjæra samt en del av det sørligste berget ikke berøres av utbygging. Edel Solfjeld: Uttaler seg på vegne av sin mor, og eier av gnr 27/52 som det visstnok er sådd tvil om eierforholdet til. Ønsker å bevare området som et friluftsområde. Sår i tillegg tvil om prosessen rundt planarbeidet i området og etterlyser en bredere konsekvensutredning. Kommentarer Tatt til orientering Tatt til orientering Tatt til orientering Tatt til orientering Dønna kommune har avsatt området til utbyggingsområde i kommunedelplan. Det må avklares politisk hvorvidt planen ikke skal godkjennes. Aktsomhetsparagrafen kan tas inn som del av bestemmelsene, eller inkluderes som standard i alle godkjenninger av tiltak etter PBL 20-1, dvs. på tiltaksnivå. Tatt til orientering Må vurderes av politisk nivå ved behandling av saken. En av flere som uttaler seg negativt til utbygging av området og må vurderes ved politisk behandling av planen. Eventuelle uklare eiendomsforhold må avklares og aktuell grunn må innløses for å klargjøre for en eventuell utbygging. Side 13 av 57

14 Sak 52/17 Solfjellsjøen og omegn lokalutvalg: Oppsummering fra debatten fra folkemøte i regi av lokalutvalget. Uttrykker motstand mot utbygging slik planene foreligger. Kan prosjektet flyttes til annet sted. Påpekes mangler i planen (jfr. Vefsn kommunes vurdering av saken). Fremkommer også argumenter for utbygging og tilrettelegging for næringsliv. Kulvika Velforening: Motstand mot planene i en lang uttalelse. Oppsummering sier at høring bygger på en for generell beskrivelse og at konsekvensene ikke har kommet frem før prosjektet ble kjent. Høringen hensynstar og kartlegger ikke områdets verdi for bl.a. friluftsliv. Krever planforslaget avvist. Mener at det er tvilsomt om reguleringsplanen er i tråd med vedtatt kommunedelplan. LetSea AS Går mot planforslaget og motsetter seg de disponeringene som planforslaget angir, og i særdeleshet arealformålene som angir utbygging i strandsone/sjø. Mener det ikke er tatt hensyn til tidligere innspill etter at LetSea ble satt opp som høringspart. Ordførerens kommentar: Det er i ettertid kommet en ny høringsuttalelse fra LetSea (vedlagt), hvor uenigheten er skrinlagt og det er avtalt hvordan utbyggingen av området kan skje uten negative konsekvenser for LetSea. Nordland Fylkeskommune: Påpeker at friluftsinteressene ikke var kartlagt da NFK ga sin første uttalelse. Viser til at området benyttes mye i friluftssammenheng. NFK ber om at friluftsinteressene i størst mulig grad tas hensyn til og at det vurderes avbøtende tiltak ved utforming av planbestemmelser. Ber også om at aktsomhetsparagrafen tas inn, jfr. innspill fra Sametinget. Gjenstand for politisk vurdering ved behandling av planen. Vefsn kommune som settekommune har ikke kompetanse til å vurdere de uttalelsene som framkommer. Det må gjøres en politisk vurdering av innspillet og om reguleringsplanen er i tråd med vedtatt kommunedelplan. Politisk behandling må avklare hvorvidt planen er godt nok utredet. Ordførerens kommentar: Knyttet til dette forholdet anses planen som godt nok utredet. Må vurderes av Dønna kommune ved behandling av planen. Side 14 av 57

15 Sak 52/17 Vurdering: Tiltaket vil svekke verdien av omkringliggende friluftsområder i noen grad. Det aktuelle området fremstår som urørt, men det er utbygginger i omkringliggende område, med boligområde på to kanter, og LetSeas virksomhet ute i sjøen, kun 180 meter fra land. Sett i lys av at området er planavklart avklart som utbyggingsområde (kommunedelplan) er planforslaget et godt kompromiss. Det ivaretar noen viktige naturverdier i området på en god måte, selv om det åpnes for utbygging. Tiltaket har også positive konsekvenser gjennom å tilby lokalsamfunnet nye arbeidsplasser, samt at adkomsten til strandområdet vil bli enklere. Et ankepunkt har vært usikkerhet knyttet til om tiltaket kan få negative konsekvenser for LetSeas forskningsstasjon. I siste del av planprosessen har det vært en god dialog mellom LetSea og tiltakshaver, og det er kommet fram til avbøtende tiltak som ivaretar begge parters interesser. Som settekommune er det vanskelig å gi gode anbefalinger for Dønna kommunes strandsoneforvaltning. Vefsn kommune har ikke inngående kunnskap om eksisterende praksis, og ei heller egne erfaringer for å skille hva som er reelt av de til dels sprikende beskrivelsene av dagens bruk av området. Normalt ville vi ikke anbefalt dette som utbyggingsområde uten at det foreligger konkrete vurderinger opp mot alternative lokaliseringer, gjerne samlokalisert med eksisterende utbygginger i strandsonen. Dersom området er så viktig som beskrevet av beboerne i nærområdet, ikke minst for bruk av skolen, ville det vært krav om tungtveiende argumenter for ikke å kreve tiltaket lokalisert andre steder. Om tiltaket bør tillates er en politisk beslutning, som allerede burde være avklart, siden arealdisponering er satt i en kommunedelplan. Det fremgår likevel av merknadene at den bakenforliggende kommunedelplanprosessen kanskje ikke har vært så god som den burde vært. I referat fra folkemøte skrives det at både enkelte beboere og politikere ikke fikk med seg at byggeområdet kom inn i planprosessen. Det kan likevel være at kommunestyret ville landet på samme vedtak selv om de nå beskrevne beskrivelser av bruk av området hadde ligget på bordet. Dersom Dønna kommune velger å forkaste planen for å ivareta området, kan det ikke utelukkes at tiltakshaver vil kreve erstatning fra kommunen for påløpte kostnader med planprosessen. Dersom dette er en aktuell problemstilling bør Dønna kommune få gjort en juridisk vurdering av et eventuelt erstatningsansvar. Dersom planen forkastes bør Dønna kommune i såfall også revidere overordnet plan, med en bedre spesifisering av ønsket bruk for området. Vefsn kommunes forslag til vedtak: I henhold til plan og bygningslovens vedtar Dønna kommune detaljregulering for Skudneset maritime næringspark. Planen gis planid (fylles ut av Dønna kommune) og består av følgende dokumenter: Reguleringsbestemmelser Plankart ROS-analyse Planbeskrivelse Side 15 av 57

16 Sak 52/17 Begrunnelse av vedtaket: Planforslaget legger opp til næringsbebyggelse i henhold til overordnet plan. Negative konsekvenser med tiltaket er belyst, og avbøtende tiltak er på plass for å sikre allmenhetens tilgang til gjenværende strandsone og drift av nærliggende forskningsstasjon på sjøen. Ordførerens kommentar: Ordfører har i all hovedsak latt Vefsn kommune sitt forslag til saksfremlegg bli stående. Noen små endringer er det. Derfor er også hele innspillet fra Vefsn lagt med som vedlegg til saken. Det er lenger frem i saksfremlegget skrevet inn en kommentar om forholdet mellom utbygger og LetSea. Forholdene mellom partene er nå regulert i en avtale, som gjør at det vil bli iverksatt avbøtende tiltak for tidligere beskrevne ulemper/farer. I forhold kommunedelplanen, så mener ordfører at arealbruken er avklart på dette nivået. Saken nå handler om å behandle reguleringsplan, i tråd med planformålet i kommunedelplanen. Det er de formelle sidene som da er avgjørende, ikke hva det er planlagt til. I forhold til tidligere behandlinger, og krav til ytterlige utredninger og avklaringer, så finner ordfører at det er løst av tiltakshaver. Når det gjelder oversending av dokumenter til Vefsn kommune, så oppstod det en misforståelse (tekstmessig) ved første oversendelse. Dette ble korrigert, og Vefsn kommune har fått tilgang på alt av høringsinnspill i saken. Vedlegg: Plankart Reguleringsbestemmelser Planbeskrivelse ROS-analyse Saksprotokoll fra formannskapet Oversendelsen fra Vefsn kommune Referat fra dialogmøte vedrørende oppstart av privat reguleringsplan for området Skudneset maritime næringspark. LetSea Side 16 av 57

17 Sak 53/17 LOKALISERING UTENDØRS MØTEPLASS PÅ SOLFJELLSJØEN Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: G19 Arkivsaksnr.: 17/420 Saksnr.: Utvalg Møtedato 86/17 Formannskap /17 Kommunestyre Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at lokalisering av utendørs møteplass skal skje på del av eiendom Gnr/Bnr 29/74 på Solfjellsjøen. Eiendommen eies av Dønna kommune. Plan for utforming av møteplassen og budsjett for realisering av tiltaket kommer til politisk behandling senere. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 86/17 Behandling: Dønna SV v/yngve Skei fremmet forslag om at saken utsettes og at lokalutvalgene først får saken til høring. Utsettelsesforslaget fikk 1 stemme. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtar at lokalisering av utendørs møteplass skal skje på del av eiendom Gnr/Bnr 29/74 på Solfjellsjøen. Eiendommen eies av Dønna kommune. Plan for utforming av møteplassen og budsjett for realisering av tiltaket kommer til politisk behandling senere. Bakgrunn: Helsedirektoratet inviterte i 2015 fylkeskommunene til å delta i utviklingsarbeidet «Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse». I dette prosjektet deltar et utvalg kommuner i åtte fylker, med formål å legge til rette for medvirkning fra befolkningen i kartlegging og identifisering av nærmiljø og lokalsamfunnskvaliteter. Dette skal inngå i kommunens oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer ( 5) som kunnskapsgrunnlag for kommunale planprosesser og tiltak etter plan og bygningsloven. Dønna kommune er én av 10 deltakende kommuner i Nordland fylke. Side 17 av 57

18 Sak 53/17 Prosjektgruppa i Dønna kommune: Christine Dahl, folkehelsekoordinator Tor Henning Jørgensen, rådmann Mette Anfindsen, kommunalsjef 2 Ros-Mari Emilsen, frivillighetskoordinator Prosjektleder Prosjektgruppemedlem Prosjektgruppemedlem Prosjektgruppemedlem Saksutredning: I utviklingsarbeidet er økt kunnskap om kvalitativ informasjon, herunder metoder for medvirkning viktig for det pågående prosjektet. Som et resultat av alle medvirkningsprosesser som er utviklet og gjennomført, har prosjektgruppa fått mange gode innspill fra befolkingen om hva møteplassen bør inneholde og hvor den bør være lokalisert. Kort oppsummert ønsker Dønnas befolking en sentralt beliggende møteplass, med utforming som legger til rette for naturopplevelser samtidig som den er en attraksjon i seg selv. Den skal være en sosial møteplass med utgangspunkt for uorganisert aktivitet og møte mellom mennesker på tvers av kulturell og sosial tilhørighet. Videre bør den være enkel å drifte og tilgjengelig for alle. Vurdering: Det har kommet mange gode innspill når det gjelder møteplassens lokalisering. På bakgrunn av disse innspillene anbefaler prosjektgruppa å bruke området mellom fotballbanen og Fv809 til å etablere en utendørs møteplass. Området ved fotballbanen framstår som sentralt lokalisert, med potensial for etablering av en møteplass. Området ligger rett ved veg og gangbane, og ligger vis á vis fotballbanen. I tillegg er det umiddelbar nærhet til fasiliteter slik som Åssletta, barnehage, skole, Dønnahallen og dagligvarebutikk. Området med Gnr/Bnr 29/74 er i kommunedelplan for Solfjellsjøen regulert til formål friområde. Et av hovedmålene gitt i denne planen er å øke den visuelle opplevelsen av Solfjellsjøen, markere stedet, samt styrke stedstilhørigheten. Prosjektgruppa vurderer i denne sammenheng at en møteplass vil være et viktig bidrag for å oppnå dette målet. Saken omfatter kun lokalisering, og eventuell disponering av kommunal grunn. Gitt en positiv politisk behandling, så vil det bli utviklet tegninger og budsjett for tiltaket. Budsjettet vil også innehold forslag til finansiering. Tegninger og budsjett vil komme til politisk behandling når den delen av prosessen er ferdigstilt. Side 18 av 57

19 Sak 53/17 Vedlegg: Tildelingsbrev 2017 Prosjektgruppemøte , referat Prosjektgruppemøte , referat Oppsummering av arbeidsmøte , referat Kartskisse, lokalisering av møteplass Prosjektbeskrivelse pr. oktober 2017 Budsjett 2018 Side 19 av 57

20 Sak 54/17 MAKEBYTTE MELLOM GNR 35/5 OG 37/9 Saksbehandler: Kjetil Kibsgaard Arkiv: GNR 37/9 Arkivsaksnr.: 17/813 Saksnr.: Utvalg Møtedato 87/17 Formannskap /17 Kommunestyre Rådmannens innstilling: Formannskapet i Dønna kommune godkjenner makebytte mellom kommunen og Hans Aksel Graarud, der kommunen avstår ca. 25 dekar til Gnr 35 Bnr 5, og mottar tilbake ca. 2,5 dekar mellom fylkesvegen og bru over elva. Arealene anses like i verdi slik at det ikke skal betales noe mellomlegg for differanse i arealstørrelse. Kommunen skal dekke alle omkostninger med hensyn til fradeling, oppmåling og overskjøting. Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 20-1 underpunkt m), og 21-2 og 4 godkjennes det omsøkte makebytte og fradelingen av de 2 involverte parseller. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 87/17 Behandling: Dønna SP/KP v/nils Jenssen fremmet følgende forslag: Første avsnitt i «Bakgrunn» i saksutredningen tas inn som første avsnitt i vedtaket. Rådmannens innstilling, med tilleggsforslag fra Dønna SP/KP v/nils Jenssen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Dønna kommune er eier og forvalter av Dønna kommunale vannverk og drikkevannskilden som ligger i Straumamarka. Adkomstvegen til dette anlegget ligger for det meste på kommunens egen grunn, men de første 100 m. av vegen, fra Fylkesveg 183; Sandstrakveien, ligger på Gnr 35 Bnr 5 som eies av Hans Aksel Graarud. Formannskapet i Dønna kommune godkjenner makebytte mellom kommunen og Hans Aksel Graarud, der kommunen avstår ca. 25 dekar til Gnr 35 Bnr 5, og mottar tilbake ca. 2,5 dekar mellom fylkesvegen og bru over elva. Arealene anses like i verdi slik at det ikke skal betales noe mellomlegg for differanse i arealstørrelse. Kommunen skal dekke alle omkostninger med hensyn til fradeling, oppmåling og overskjøting. Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 20-1 underpunkt m), og 21-2 og 4 godkjennes det omsøkte makebytte og fradelingen av de 2 involverte parseller. Side 20 av 57

21 Sak 54/17 Bakgrunn: Dønna kommune er eier og forvalter av Dønna kommunale vannverk og drikkevannskilden som ligger i Straumamarka. Adkomstvegen til dette anlegget ligger for det meste på kommunens egen grunn, men de første 100 m. av vegen, fra Fylkesveg 183; Sandstrakveien, ligger på Gnr 35 Bnr 5 som eies av Hans Aksel Graarud. Dønna kommune ønsker å eie også denne del av veien til vannverket for å kunne drifte og vedlikeholde denne vegen og brua over elva - uten å måtte forhandle om dette med eier av grunnen veien ligger på. Saksutredning: Med dette som bakgrunn har kommunen, ved saksbehandler, vært i dialog med Hans Aksel Graarud for å drøfte mulighetene for en avtale om makebytte. Kommunen foreslo at Hans Aksel Graarud avstår nødvendig areal til veggrunn og grunn til bru og brukar. Som motytelse avstår kommunen areal sørvest for dagens bru over elva. Fra Hans Aksel Graarud sin side var det ikke interessant å bytte areal kvadratmeter mot kvadratmeter. Skulle dette være aktuelt for ham, så ville han ha arealet mellom elvas østside og en rett linje trukket på vestsiden av vegen på sørsiden av brua, og forsetter i samme retning til den treffer elva. Dette arealet utgjør ca. 25 dekar. Arealet som kommunen får som motytelse utgjør ca. 2,5 dekar. I forhold til både den arealforvaltningsmessige side og til plan og bygningslov, betraktes dette ikke som ett nytt tiltak. Arealene som berøres ikke skal benyttes til annet enn det er benyttet til i dag. Tiltaket trenger derfor ingen dispensasjon i forhold til plan eller lov, men skal behandles og avgjøres i forhold til plan og bygningslovens 20-1 underbokstav m) og 21-2 og 4. Vurdering: Rent arealmessig kan denne byttehandelen umiddelbart synes ugunstig fra kommunens side. Imidlertid vil kommunen få eierskap og grunnbokhjemmel til veggrunnen som vegen ligger på. Man vil derved kunne drifte og vedlikeholde veg og bru mellom fylkesveg og kommunens hoved vannverk og drikkevannskilde på egen grunn, uten å måtte innhente annen grunneiers tillatelse eller samtykke. Sett fra Graaruds side er det arealet han mottar lite egnet til landbruksformål. Arealet består delvis av åpen fastmark og grunnlendt delvis lauvskogbevokst impediment, og delvis av grunnlendt, ikke trebevokst myr. Imidlertid vil arealet som søkes tilført eiendommen være med på å styrke grunnlaget for tildeling av dyr i forbindelse med storvilt- og småviltjakt. Fra kommunens side vil man ved denne byttehandel sikre juridisk og forvaltningsmessig råderett over hele veggrunnen fra fylkesvegen fram til kommunens hoved- og reservevannkilde og kommunens vannverk. En samlet vurdering er at dette bytte av areal kan være fordelaktig for begge parter. Det omsøkte makebytte kan derfor anbefales og også tillates i forhold plan og bygningsloven. Side 21 av 57

22 Sak 54/17 Rådmannens kommentar: Som saksbehandler skriver så ser makebyttet umiddelbart ufordelaktig ut for Dønna kommune. Arealmessig er det tigangen mellom hva kommunen overtar og hva de gir i bytte. I dette må det imidlertid legges inn ett par andre moment: Sikring av eiendomsretten til veigrunnen skulle ha vært gjort den gangen vannverket ble etablert, slik at kommunen eide hele veistrekningen fra krysset til vannverket. Ett slikt arealerverv kunne ha blitt gjort da Dønna kommune og Graarud gjennomførte ett makebytte i forhold til vannreservoaret. Eiendommen 37/26 (se vedlagt kart) var med i denne forretningen, og ble overført til Graarud. Historisk bakgrunn Sett i ett historisk perspektiv, så er det makebyttet som skjer nå den endelige avslutningen av utbyggingen av Dønna kommune sitt vannverk. Følgelig blir også de verdiene som det er snakk om en del av det totale utbyggingsprosjektet, og makebyttet en del av det samlede grunnervervet. Ved at det ble liggende igjen ett mindre areal, som ikke var med i det tidligere makebyttet, så blir også forholdene mellom avgitt og mottatt areal tatt noe ut av sin sammenheng. Samlet kostnad/verdi Veien til vannverket, inkludert broen over elven, må rustes opp før arbeidet med å etablere nytt renseanlegg påbegynnes. Eier kommunen veigrunnen, så går det ikke med arbeidstid til forhandlinger og avtaler. Må kommunen forhandle med en grunneier, så skal det ikke mye uenighet til før det blir brukt flere arbeidsdager i en slik prosess. Verdien på arealene, som er involvert i dette makebyttet, er lav. I en økonomisk vurdering så vil verdien av arbeidstid veie opp for forskjellen i areal i makebyttet. Dette er, for rådmannen, hovedargumentet for å anbefale saksbehandlers forslag til vedtak. For fremtidige eiendomstransaksjoner, hvor kommunen er part, er det viktig at man er tydelig på hva som er argumentet for å godta en så stor forskjell mellom arealene som i dette tilfellet. Det innføres ikke ett nytt prinsipp i den kommunale eiendomsforvaltningen om å gi fra seg tigangen større areal enn hva kommunen får tilbake. Vedlegg: Kartvedlegg Side 22 av 57

23 Sak 55/17 TILSKUDD IKKE-KOMMUNAL BARNEHAGE 2018 Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 17/1227 Saksnr.: Utvalg Møtedato 91/17 Formannskap /17 Kommunestyre Rådmannens innstilling(korrigert etter formannskapsmøtet): 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til drift og nasjonal tilskuddssats for kapitaltilskudd som tilskuddssatser for ikke-kommunal barnehage for Kommunestyret vedtar at tilskuddssatsen i 2018 for heltidsbarn med en oppholdstid på 5 dager per uke skal være: a) For hvert barn i alderen 0 2 år: Kr i perioden Dette utgjør 100 % av beregnet tilskuddssats for b) For hvert barn i alderen 3-6 år: Kr i perioden Dette utgjør 100 % av beregnet tilskuddssats for c) I hht rundskriv U-dir regnes barn som fyller 3 år i løpet av regnskapsåret som over 3 år fra nytt barnehageår i august. 3. Ikke-kommunal barnehage innvilges kommunalt tilskudd ut fra antall barn, alder og oppholdstid per uke. Dokumentasjon vedlegges refusjonskravet. Telledatoer er 1.januar, 1.april, 1. august (nytt barnehageår) og 1.oktober. Tilskuddet utbetales forskuddsvis per telleperiode. 4. Før kommunalt tilskudd utbetales må barnehageeier dokumentere at bemanningen er i tråd med barnehagelovens bestemmelser, 17 og Tilskudd til ikke kommunal barnehage dekkes fra ansvarsområde 1300 barnehage felles. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 91/17 Behandling: Dønna SP/KP v/nils Jenssen fremmet følgende forslag: Punkt 1: Som rådmannens innstilling. Punkt 2 Tallene i rådmannens innstilling punkt 2 a) og b) kvalitetssikres før kommunestyrets sluttbehandling. Side 23 av 57

24 Sak 55/17 Rådmannens innstilling, med tilleggsforslag fra Dønna SP/KP v/nils Jenssen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til drift og nasjonal tilskuddssats for kapitaltilskudd som tilskuddssatser for ikke-kommunal barnehage for Kommunestyret vedtar at tilskuddssatsen i 2018 for heltidsbarn med en oppholdstid på 5 dager per uke skal være: a) For hvert barn i alderen 0 2 år: Kr i perioden Dette utgjør 100 % av beregnet tilskuddssats for b) For hvert barn i alderen 3-6 år: Kr i perioden Dette utgjør 100 % av beregnet tilskuddssats for c) I hht. rundskriv U-dir regnes barn som fyller 3 år i løpet av regnskapsåret som over 3 år fra nytt barnehageår i august. 3. Ikke-kommunal barnehage innvilges kommunalt tilskudd ut fra antall barn, alder og oppholdstid per uke. Dokumentasjon vedlegges refusjonskravet. Telledatoer er 1.januar, 1.april, 1. august (nytt barnehageår) og 1.oktober. Tilskuddet utbetales forskuddsvis per telleperiode. 4. Før kommunalt tilskudd utbetales må barnehageeier dokumentere at bemanningen er i tråd med barnehagelovens bestemmelser, 17 og Tilskudd til ikke kommunal barnehage dekkes fra ansvarsområde 1300 barnehage felles. 6. Tallene i punkt 2 a) og b) kvalitetssikres til kommunestyrets sluttbehandling. Bakgrunn: Stortinget vedtok 16.juni 2009 endringer i barnehageloven 8 og 14 med sikte på innlemming av statstilskuddene til barnehager i rammetilskuddet til kommunene. Da kommunene fra 2011 har fått ansvaret for å finansiere barnehagene, må de følge de nasjonale forskrifter for tilskudd til private barnehager. Dette saksframlegget er utarbeidet med basis i «Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager» av med ikrafttredelse med retting Beregning for 2018: Kommunen har gjort beregninger av kommunalt tilskudd til ikke-kommunal barnehage i Dønna kommune for Side 24 av 57

25 Sak 55/17 Tilskuddet er beregnet i henhold til forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. Tilskuddet utbetales fire ganger per år - for det antall barn som har plass i barnehagen ved telletidspunktet. Tilskuddet er basert på kommunal selvkost på kr pr. barn 0 2 år og kr pr. barn over 3 år. Kapitaltilskudd er etter statens satser. Tilskuddet beregnes på grunnlag av kommunens regnskap for 2016, justert for lønns- og prisvekst i to år. Tilskudd utbetales forskuddsvis per telledato. Tilskuddet skal utbetales på grunnlag av fire tellinger av barn pr. år. Antall barn over og under 3 år skal telles på nytt 1. august i tilskuddsåret. Dette kan føre til endret tilskudd for høstmånedene. Regelverket for beregning av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager er gitt i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager, se Regelverket er i hovedsak slik: Ikke-kommunale barnehager skal få tilskudd tilsvarende det kommunale barnehageplasser koster kommunen, korrigert for ulik sats for pensjon. Det må altså lages en kommunal selvkostkalkyle. Denne beregning framgår av vedlagte regneark. Faktiske kostnader i de ikke-kommunale barnehagene har ikke betydning. Satser for tilskudd skal beregnes innen 31.10, året før tilskuddsåret, på grunnlag av regnskapsførte kommunale kostnader to år tilbake, justert for lønns- og prisvekst i to år. Tilskuddet består av et driftstilskudd (lønns- og driftsmidler) og et kapitaltilskudd (avskrivning og renter på bygninger og andre anleggsmidler). Det skal beregnes driftstilskudd separat for store barn og små barn (under 3 år). Kapitaltilskudd skal utbetales med samme sats for alle barn. For å beregne tilskudd er det nødvendig med følgende regnestykker: Kommunal selvkost, som er driftskostnader til barnehagetilbud og drift av lokaler. Selvkost skal inkludere 4,3 % påslag for ytelser til kommunale barnehager (andel av kostnader i sentraladministrasjonen) Antall heltidsbarn i kommunale barnehager fordelt i grupper over og under 3 år Av dette kan man beregne kostnader pr. barn over og under 3 år i kommunale barnehager Driftstilskudd beregnet slik: Antall barn over og under 3 år ganget med satsene for tilskudd som er beregnet Kapitaltilskudd beregnes med satser pr. barn etter barnehagens alder Beregning av kommunal selvkost 2018: Det skal beregnes driftskostnader til ordinære barnehageplasser. Det vil si KOSTRAfunksjonene 201 Ordinært barnehagetilbud og 221 Barnehagelokaler. Dønna kommune har to kommunale heldagsbarnehager Dønna barnehage og Løkta oppvekstsenter avdeling barnehagen. Kommunale driftskostnader for barnehagedriften i 2018 skal prisjusteres. Side 25 av 57

26 Sak 55/17 Kostnader til barn med spesielle behov på funksjon 211 Styrket tilbud skal ikke regnes med i tilskuddsgrunnlaget. Kommunens kostnader til drift av barnehager: Lønnspostene i kalkylen er barnehagenes lønnsutgifter utenom pensjonskostnad og sosiale avgifter. Ordinære barnehagers lønnskostnad inkludert sosiale kostnader skal være med i beregningen. Nøkkeltallene er beregnet i vedlagt regneark - fane 4. Driftspostene er barnehagenes driftsmidler (leker, rekvisita, kontorutgifter osv.). Selvkostberegningen i fane 4 viser hvilke korreksjoner som er gjort i regnskapet for å etterleve kravene i forskriften om likebehandling. Kostnader til oppgaven som barnehagemyndighet (opptak, tilsyn og veiledning av alle barnehager) skal ikke tas med. På den andre siden må man ta med barnehageutgifter- og inntekter som ikke er fordelt ut til hver barnehage. Etter tilskuddsforskriften skal man plusse på 4,3 % for å dekke inn barnehagenes andel av sentraladministrasjonen. Det gjelder revisjon, sentraladministrasjon, eiendomsforvaltning og administrasjonslokaler. Regnskapet i 2016 skal prisjusteres til 2018-nivå. Lønns- og prisveksten var 2,5 % fra 2016 til 2017 og beregnes til å bli 2,5 % fra 2017 til Antall barn i kommunale barnehager: Kommunen hadde 2 ordinære barnehager i drift i hele Det var 40 heltidsbarn i de kommunale barnehagene ved årets start og 43 heltidsbarn ved årets slutt, se fane 1a og 1b i regnearket. Foreldrebetaling og matpenger: Det er nettokostnaden for kommunen som danner grunnlaget for tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Foreldrebetaling og inntekt fra matpenger må trekkes fra. Rabatter skal holdes utenom beregningen (søskenmoderasjon og rabatt til familier med små inntekter). Beregnede inntekter i 2018 utgjør kr. Det beregnes full foreldrebetaling med makspris på 2910 kr i 11 måneder for alle plasser i barnehagene. Det utgjør kr pr. heltidsbarn. I tillegg har barnehagene inntekter fra matpenger for barna. Satser for tilskudd til ikke-kommunale barnehager 2018: Satsene fremkommer ved å dele netto driftsutgifter på antall heltidsbarn i de kommunale barnehagene. Netto driftsutgifter utgjør kr. Omtrent 18 % av dette gjelder barn under 3 år. Dette gir følgende satser for tilskudd pr. heltidsbarn i ikke-kommunale heltidsbarnehager: Satser for driftstilskudd per plass (100 %) Barn 0-2 år kr Barn 3-6 år kr Satsene for tilskudd til ikke-kommunale barnehager i Dønna i 2018 er høye. Statens standardsatser for driftstilskudd til ordinære ikke-kommunale barnehager er kr for små barn og kr for store barn. Side 26 av 57

27 Sak 55/17 Tilskudd til ikke-kommunale barnehager 2018: Beregningen av tilskudd til ikke-kommunal barnehage fremgår av vedlagte regneark. Regnearket viser beregnet tilskudd gjennom fire terminer utfra telledatoer per 1.januar, 1.april, 1. august og 1.oktover. Ekstra tilskudd til pensjonsutgifter: Det er mulig å søke om ekstra tilskudd til pensjonsutgifter for private barnehager med vesentlig høyere pensjonsutgifter enn det tilskuddet fra kommunen dekker. Man kan ikke få dekket høyere pensjonsutgifter pr. årsverk enn de utgiftene kommunen har til pensjon. Det skal være samsvar mellom antall årsverk i årsmeldingen og hvem som dekkes av pensjonsforsikringen. Vurdering: Dette saksframlegget er utarbeidet med basis i «Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager» av med ikrafttredelse med retting Det er kommunens regnskap i 2016-kroner, korrigert med kommunal deflator for 2017 og 2018, slik at det tas hensyn til pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren frem til og med tilskuddsåret, jf. forskriften 4. Kommunal deflator for årene 2017 og 2018 er 2,5 prosent, som er lagt til grunn. Beregningen viser at tilskuddssatsen for drift i 2018 for heltidsbarn med en oppholdstid på 5 dager per uke skal være: a) For hvert barn i alderen 0 2 år: Kr i perioden Dette utgjør 100 % av beregnet tilskuddssats for b) For hvert barn i alderen 3-6 år: Kr i perioden Dette utgjør 100 % av beregnet tilskuddssats for Saksbehandler anbefaler at de beregnede tilskuddssatser legges til grunn for tildeling av driftstilskudd i Av KUF-rundskriv F-05/2011 framgår det at offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager skal utbetales forskuddsvis per kvartal. Det står fritt opp til kommunen selv å avgjøre hvor mange telledatoer en ønsker. Med bakgrunn i at tilskuddet skal utbetales forskuddsvis per kvartal, mener saksbehandler det vil være riktig at telledato settes til 1.dato i måneden ved starten av ny telleperiode altså fire telledatoer per år. Telledato settes til da det er nytt barnehageår. Korrigert punkt 2 i sak 17/1227: Ved kontroll av regneark fane 1a og fane 1b viste det seg at innlagte barnetall hadde forskjøvet seg ved endring av årstall slik at alle barn ble ett år eldre enn de skulle ha vært. Dette førte til at det ble for få barn < 3 år og for mange barn > 3 år noe som gav klart utslag i tilskuddssatsene. Det fremmes derfor forslag til utskifting av punkt 2 i den opprinnelige innstillingen. Vedlegg: Beregningsmodell tilskudd 2018 til private barnehager (kun elektronisk vedlegg) Side 27 av 57

28 Sak 56/17 INVESTERINGSBUDSJETT BUDSJETTREGULERING 1 Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 17/1243 Saksnr.: Utvalg Møtedato 92/17 Formannskap /17 Kommunestyre Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar å regulere kommunens investeringsbudsjett for 2017 i tråd med det vedlagte budsjettreguleringsskjema. Kommunestyret vedtar å gjøre et nytt låneopptak på kr til følgende investeringer: Andel av investeringer Hald IKT Ny barnehage Kjøp av datautstyr DBU DBU - bygging av helsesøsterkontor og grupperom DBU - oppgradering av uteområde del Løkta oppv.senter akutt oppgradering av drenering Investering i utstyr Dønna VO Kjøp av bil helse/legetjenesten Bygge utelager DOS Investering i kjøkken DOS DOS-prosjektering av renovering somatisk avd Vannverket - nytt renseanlegg Asfaltering av sti rundt DOS Nytt nødstrømsaggregat på DOS Asfaltering av grusveier Kjøp av bil til hjemmetjenesten Renovering og ombygging av Bjørn skole Sum låneopptak Lånet tas opp som et serielån med løpetid på 28 år. Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre låneopptaket. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 92/17 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Side 28 av 57

29 Sak 56/17 Vedtak: Kommunestyret vedtar å regulere kommunens investeringsbudsjett for 2017 i tråd med det vedlagte budsjettreguleringsskjema. Kommunestyret vedtar å gjøre et nytt låneopptak på kr til følgende investeringer: Andel av investeringer Hald IKT Ny barnehage Kjøp av datautstyr DBU DBU - bygging av helsesøsterkontor og grupperom DBU - oppgradering av uteområde del Løkta oppv.senter akutt oppgradering av drenering Investering i utstyr Dønna VO Kjøp av bil helse/legetjenesten Bygge utelager DOS Investering i kjøkken DOS DOS-prosjektering av renovering somatisk avd Vannverket - nytt renseanlegg Asfaltering av sti rundt DOS Nytt nødstrømsaggregat på DOS Asfaltering av grusveier Kjøp av bil til hjemmetjenesten Renovering og ombygging av Bjørn skole Sum låneopptak Lånet tas opp som et serielån med løpetid på 28 år. Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre låneopptaket. Bakgrunn: Investeringsbudsjettet er gjennomgått med tanke på regulering og ytterligere låneopptak for å finansiere prosjekter som ikke har finansiering. Planlagte låneopptak til prosjekter som ikke vil trenge finansiering i 2017 er regulert ned med tanke på å tilpasse låneopptaket. Vurdering: Investeringsregnskapet er gjennomgått for å avklare behovene for regulering på de enkelte prosjekter. Følgende prosjekter foreslås regulert: Bygging av ny barnehage Anbud er kommet inn. Bygging vil ikke starte i år. Budsjettet reguleres med tanke på det som kommer til å bli brukt i Side 29 av 57