Kartlegging av naturmangfold langs fv. 170 Heia Mork

Transkript

1 RAPPORT Kartlegging av naturmangfold langs fv. 170 Heia Mork OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen Region øst EMNE Naturmangfold DATO: 27. juni 2017 DOKUMENTKODE: RIM-RAP-001

2 Forsidebilde: Krokstadåa. Foto: BioFokus Foto: BioFokus ved Ole J. Lønnve RIM-RAP juni 2017 Side 2 av 24

3 RAPPORT OPPDRAG Kartlegging av naturmangfold langs fv. 170 Heia Mork DOKUMENTKODE EMNE Naturmangfold TILGJENGELIGHET Åpen RIM-RAP-001 OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen Region øst OPPDRAGSLEDER Ingrid Elnan KONTAKTPERSON Håkon Håversen UTARBEIDET AV Finn Gregersen (Multiconsult) og Ole J. Lønnve (BioFokus) STED Fet og Sørum kommuner ANSVARLIG ENHET Oslo Samferdsel og infrastruktur SAMMENDRAG Statens vegvesen planlegger å bygge midtrekkeverk på fv. 170 mellom Heia og Mork i Fet og Sørum kommuner. Det er utarbeidet reguleringsplan for tiltaket som har ligget ute til offentlig ettersyn. Fylkesmannen i Oslo og Akershus kommentert da at det var behov for ytterligere kunnskap vedrørende naturmiljø. Det er derfor utført supplerende undersøkelser. Planområdet omfatter fv. 170 samt noe areal på begge sider. Det er satt en kartleggingsavstand fra veien på 500 meter. Det er beskrevet tre nye naturtyper, to dammer og Krokstadåa. I tillegg ble tre allerede registrerte naturtyper på Mork undersøkt på nytt. Småsalamander ble observert i fire av dammene. Ellers er det knyttet verdier til vassdragssystemene i området. Edelkreps er registret både i Heia og Varsjøen. Både Varåavassdraget og Fossåavassdraget har naturmiljøverdier knyttet til vannfugl, vilt og frodig, stedvis verdifull, kantvegetasjon Rapport Finn Gregersen og Ole J. Lønnve Vegard Meland Ingrid Elnan REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf NO MVA

4 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Metode Områdebeskrivelse og foreliggende informasjon om naturverdier Generelt om naturmiljøet Landareal... 6 Vassdrag Tidligere registreringer av naturmiljø... 9 Svartelistearter Naturtyper Viltbiotoper Vannmiljø Elvemusling Edelkreps Akvatiske insekter Amfibielokaliteter - fisketomme tjern og dammer Fuglesjøer/tjern Vassdrag Rødlistearter Oppsummeringer av naturverdier Referanser Figur 1: Planområdet fv. 170 Heia Mork... 5 Figur 2: Utdrag fra SAT SKOG. Mørkegrønn farge indikerer gammelskog som er naturforrynget /6/... 7 Figur 3: Flyfoto fra området... 7 Figur 4: Kart over nedbørfeltet til Varåavassdraget... 8 Figur 5: Kart over Fossåavassdraget... 9 Figur 6. Utsnitt fra Artskart (19. mai 2017). Røde sirkler er rødlistearter, mens svarte firkanter er svartelistede arter. 10 Figur 7: Vilttrekk over fv. 170 mellom fv. 22 og Aursmoen. Utarbeidet av Statens vegvesen /7/ Figur 8: Naturtyper og funksjonsområder for arter. Hentet fra Naturbasen og egne registreringer Figur 9: Grønn figur viser lokaliteten Langtjenn vest Figur 10: Lokaliteten Klopptjenn skogsdam er vist med grønn avgrensning Figur 11: Åregrønnnever og rødrandkjuke Figur 12: Fra Krokstadåa Figur 13. Grønn figur viser avgrensningen av lokaliteten Krokstadåa Figur 14: Mork åkerdam Figur 15: Grønne figurer viser avgrensningen av lokalitetene Mork gårdsdam (til venstre) og Mork åkerkantdam (til høyre) Figur 16: Gul figur viser lokaliteten Mork vestre Figur 17: To salamanderdammer og to fuglesjøer nær fv. 170 på Krokstad RIM-RAP juni 2017 Side 4 av 24

5 1 Innledning 1 Innledning I forbindelse med offentlig ettersyn av reguleringsplan for fv. 170 Heia Mork ble det etterspurt mer informasjon om naturmangfoldet i planområdet. Det er derfor utført en kartlegging. Denne rapporten oppsummere dette arbeidet. 2 Metode Det ble gjennomført befaring under gode værforhold , , 19., 22. og 23. mai Det hadde i forkant vært kaldt vær og snø, så blomstring var satt noe på vent. Naturtypekartleggingen ble gjennomført av BioFokus basert på metodikken i DN-håndbok 13 Kartlegging av naturtyper, verdisetting av biologisk mangfold /5/. De kartlagte lokalitetene er verdsatt etter Miljødirektoratets system som deler lokalitetene i: svært viktige (A) viktige (B) områder med lokal betydning (C) Viltbiotoper ble kartlagt av Multiconsult. De er avgrenset og beskrevet i denne rapport. Artsfunn fra undersøkelsen er tilgjengeliggjort for Artskart gjennom BioFokus ArtsfunnBase (BAB) eller lagt inn i Artsobservasjoner. Oversiktskart over området er vist i figur 1. Figur 1: Planområdet fv. 170 Heia Mork For alle rødlistete arter som er omtalt er rødlistekategori tatt med i parentes etter artsnavnet. Rødlistekategoriene er vist i tabell RIM-RAP juni 2017 Side 5 av 24

6 3 Områdebeskrivelse og foreliggende informasjon om naturverdier Tabell 1: Rødlistekategorier. Fra Rødlista /2/ Rødlistekategorier Beskrivelse EX Utdødd (Extinct) En art er utdødd når det er svært liten tvil om at arten er globalt utdødd. EW RE CR EN VU NT DD Utdødd i vill tilstand (Extinct in the Wild) Lokalt utryddet (Regionally extinct) Kritisk truet (Critically endangered) Sterkt truet (Endangered) Sårbar (Vulnerable) Nær truet (Near threatened) Datamangel (Data deficient) Arter som ikke lenger finnes frittlevende, men der det fortsatt finnes individ i dyrehager, botaniske hager og lignende. En art er regionalt utdødd når det er svært liten tvil om at arten er utdødd fra aktuell region (her Norge). For at arten skal inkluderes må den ha vært etablert reproduserende i Norge etter år En art er kritisk truet når best tilgjengelig informasjon indikerer at ett av kriteriene A-E for kritisk truet er oppfylt. Arten har da ekstremt høy risiko for utdøing. En art er sterkt truet når best tilgjengelig informasjon indikerer at ett av kriteriene A-E for sterkt truet er oppfylt. Arten har da svært høy risiko for utdøing. En art er sårbar når best tilgjengelig informasjon indikerer at ett av kriteriene A-E for sårbar er oppfylt. Arten har da høy risiko for utdøing En art er nær truet når den ikke tilfredsstiller noen av kriteriene for CR, EN eller VU, men er nære ved å tilfredsstille noen av disse kriteriene nå, eller i nær framtid. En art settes til kategori datamangel når usikkerhet om artens korrekte kategoriplassering er svært stor, og klart inkluderer hele spekteret av mulige kategorier fra og med CR til og med livskraftig (LC). Kriteriene som benyttes er: A-populasjonsreduksjon, B-utbredelsesområde, C-liten populasjon og pågående bestandsreduksjon, D-svært liten eller arealmessig meget begrenset populasjon og E-kvantitativ analyse 3 Områdebeskrivelse og foreliggende informasjon om naturverdier 3.1 Generelt om naturmiljøet Landareal Landarealet bærer preg av kulturmark, bestandskogbruk og fulldyrket mark og har ingen særskilt kvalitet for biologisk mangfold utover å være grøntstruktur på landskapsnivå. Unntaket er skogen som ligger ved fv. 170 mellom Krokstad og Mork. Her virker skogen eldre og mer naturlig utformet. På SAT SKOG ser er at denne skogen skiller seg ut i alder, se figur 2. Denne mer naturlige eldre skogen ligger rundt fisketomme tjern, skogsvatn og bekker i dette områder. Dette fremgår også av flyfoto i figur 3, men gammelskogen nær Mork ser ut til å være hogd. Dette ble bekreftet ved befaring RIM-RAP juni 2017 Side 6 av 24

7 3 Områdebeskrivelse og foreliggende informasjon om naturverdier Figur 2: Utdrag fra SAT SKOG. Mørkegrønn farge indikerer gammelskog som er naturforrynget /6/ Figur 3: Flyfoto fra området Vassdrag Det er to større vassdrag som drenerer planområdet, Varåavassdraget mot vest og Fossåavassdraget mot øst (figur 4 og 5). Varåavassdraget renner ut i Glomma ved Varåa mølle (figur 4). Det er et vandringshinder ved Varåa mølle som hindrer oppgang av fisk fra Glomma. Det er flere store vann i vassdraget. Dette er et krepsevassdrag der kreps trolig forekommer i mange vannforekomster. Her finnes også mange fiskearter, deriblant ørret. Amfibier forventes i små og særlig fisketomme vannforekomster. I følge RIM-RAP juni 2017 Side 7 av 24

8 3 Områdebeskrivelse og foreliggende informasjon om naturverdier Artskart /3/ forekommer andemusling i Øyerndeltaet, samt noen andre registreringer i regionen. Elvemusling er knapt registrert. Vassdraget har et potensial for andemusling, mens elvemusling er mindre sannsynlig. Figur 4: Kart over nedbørfeltet til Varåavassdraget Fossåvassdraget er svært stort og et velutformet og komplekst ravinevassdrag (figur 5). I en av de øverste grenene starter i Langtjern/Klopptjernområdet ved Krokstad. Klopptjernområdet I disse tjernene er det potensiale for salamandere og rødlistede akvatiske insekter. I følge Artskart /3/ er både ørret, abbor og ørekyte registrert i Langtjern RIM-RAP juni 2017 Side 8 av 24

9 3 Områdebeskrivelse og foreliggende informasjon om naturverdier Figur 5: Kart over Fossåavassdraget Tidligere registreringer av naturmiljø Naturtyper Naturbasen /1/ viser få naturtyper innenfor planområdet (figur 8). Dette trenger ikke å bety at det ikke er noen verdier, men at området er mangelfullt kartlagt. Arter av forvaltningsmessig interesse Under arter av forvaltningsmessig interesse har Naturbasen følgende registreringer /1/ : Heia (innsjøen): gråtrost, fiskemåke (NT) og taksvale (NT) Varsjøen: fiskemåke (NT) Krokstad: dvergspett, tyrihjelm, bjørkefink, liten bloddråpesvermer (VU) og gulspurv (NT) Mork: musvåk, gulspurv (NT) og åkerrikse (CR) RIM-RAP juni 2017 Side 9 av 24

10 3 Områdebeskrivelse og foreliggende informasjon om naturverdier Funksjonsområder for arter og vilttrekk Funksjonsområder for arter er ikke tilgjengelig via innsynsløsningen til Naturbase, men dataene er nedlastbare. Disse er vist i figur 8. I nærheten av planområdet er den sørøstlige bukta av Varsjøen registret som et yngleområde for fiskemåke (NT) og myte/hårfellingsområde for kvinand (markert som V1). Verdien er satt til B. Langtjenn er vist som yngleområde for stokkand, kvinand og duetrost (markert som V2). Verdi C. Mork åkerdam er registrert som yngleområde for kvinand (naturtype nr. 500). Statens vegvesen har utarbeidet oversikt over vilttrekk. Dette er basert på fallvilt (påkjørt hjortevilt) og tidligere kommunale viltkartlegginger. Trekkene med antall påkjørte dyr er vist i figur 7. Rødlistearter I en buffer på 500 meter fra fv. 170 er det registrert rundt 5000 artsregistreringer i Artskart /3/. Av disse er 108 rødlisteartsregistreringer fordelt på 34 rødlistede arter. Det er få rødlistearter i nærheten av fv. 170, se figur 6. Av de som ikke er nevnt tidligere er følgende listet opp: Heia: makrellterne (EN), stjertand (VU), dverglo (NT), gjøk (NT), gulspurv (NT), sivspurv (NT), fiskeørn (NT) og edelkreps (EN). Varsjøen: sivspurv (NT) og edelkreps (EN). Krokstad: svartflekksmyger (NT). Mork: ask (VU), nikkebrønsle (VU), gulspurv (NT), vipe (EN), åkerrikse (CR), storspove (VU), hare (NT) og ilder (VU). Figur 6. Utsnitt fra Artskart (19. mai 2017). Røde sirkler er rødlistearter, mens svarte firkanter er svartelistede arter RIM-RAP juni 2017 Side 10 av 24

11 3 Områdebeskrivelse og foreliggende informasjon om naturverdier Figur 7: Vilttrekk over fv. 170 mellom fv. 22 og Aursmoen. Utarbeidet av Statens vegvesen /7/ RIM-RAP juni 2017 Side 11 av 24

12 3.1.4 Svartelistearter Det er registrert svartelistearter innenfor kategorien SE-svært høy risiko i området /4/. Artskart /3/ har flere registreringer av hagelupin (SE) spredt langs hele veistrekningen. Kjempebjørnekjeks (SE) er registret i Krokstadbakkene og ved Krokstadåa. Her er også kanadagullris (SE) registrert. Den arten finnes også på Mork. 4.1 Naturtyper Innenfor influensområdet er det tidligere registrert tre naturtyper, alle dammer. Gjennom dette arbeidet ble det registrerte tre nye naturtyper. I tillegg ble tidligere naturtypeavgrensninger kartlagt på nytt, og beskrivelse, verdisetting og avgrensning er justert. Figur 8 viser alle kartlagte og nyregistrerte naturtyper i området. Nr er nyregistrerte naturtyper, mens er tidligere registrerte. Disse er undersøkt på nytt som en del av dette arbeidet. Nr. V1 og V2 er funksjonsområder for arter RIM-RAP juni 2017 Side 12 av 24

13 Figur 8: Naturtyper og funksjonsområder for arter. Hentet fra Naturbasen og egne registreringer RIM-RAP juni 2017 Side 13 av 24

14 Langtjenn vest (nr. 504) Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av Multiconsult v/finn Gregersen den 16. mai og BioFokus v/ole J. Lønnve den 22. mai Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vest for Langtjenn, ca. 600 m øst for innsjøen Varsjøen i Sørum kommune, og omfatter en naturlig antatt fisketomt lite tjern. Lokaliteten er omkranset av bardominert skog og små myrpartier. Flytetorv utgjør i stor grad breddene langs tjernet. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen naturlig fisketomme innsjøer og tjern med utforming små myrtjern og myrputer. Vegetasjonen må karakteriseres som fattig, med flaskestarr og torvmoser langs bredden. Noe nøkkerose (kun blader på befaringstidspunktet) ble sparsomt registrert i tjernet. Artsmangfold: Småsalamander ble registrert i tjernet den 16. mai. Ingen rødlistearter ble registrert, men dammen kan ha storsalamander (NT). Tidspunktet for undersøkelsen var for tidlig til eventuelt å fange opp denne arten. Lokaliteten har også potensial for interessante forekomster av virvelløse dyr, spesielt øyenstikkere. F.eks. kan den mindre vanlige liten blålibelle Orthetrum coerulescens forekomme i tjernet. Bruk, tilstand og påvirkning: Det ble ikke registrert noen negative påvirkninger på tjernet. Fremmede arter: Ingen registrert. Verdi: Lokaliteten ligger i en generelt artsrik del av Norge. Funn av småsalamander indikerer at tjernet også har potensial for andre interessante artsforekomster, spesielt av virvelløse dyr. Samlet sett vurderes lokaliteten til en viktig (B) naturtype. Funn av småsalamander trekker klart i positiv retning RIM-RAP juni 2017 Side 14 av 24

15 Figur 9: Grønn figur viser lokaliteten Langtjenn vest Klopptjern skogsdam (nr. 505) Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av BioFokus v/ole J. Lønnve den 19. mai Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett nord for Klopptjern i nedkant av fv. 170, ca. 700 meter øst for innsjøen Varsjøen, og omfatter en antatt naturlig fisketom dam. Lokaliteten er omkranset av bardominert skog og små myr- og sumppartier. Lokaliteten grenser mot en bergvegg i øst. Dammen er ikke totalt avsondret fra Klopptjern, i hvert fall ikke ved høy vannstand. Lokaliteten ligger under marin grense. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen dam. Vegetasjonen må karakteriseres som sparsom. I den ene enden er det overgang mot et parti med takrør. Langs bredden står noe gråor, gran og bjørk samt pors. Artsmangfold: Antatt småsalamander ble observert i dammen den 19. mai. Ingen rødlistearter er påvist, men potensielt kan dammen ha funksjon for storsalamander (NT). Tidspunktet for undersøkelsen var for tidlig til eventuelt å fange opp denne arten. Lokaliteten har også potensial for interessante forekomster av virvelløse dyr (insekter, bløtdyr etc.). Bruk, tilstand og påvirkning: Det ble ikke registrert noen negative påvirkninger på dammen. Fremmede arter: Ingen registrert. Verdi: Lokaliteten ligger under marin grense i en generelt artsrik del av Norge. Funn av småsalamander indikerer at dammen også har potensial for andre interessante artsforekomster, RIM-RAP juni 2017 Side 15 av 24

16 spesielt av virvelløse dyr (insekter, bløtdyr etc.). Samlet sett vurderes lokaliteten til en viktig (B) naturtype. Figur 10: Lokaliteten Klopptjenn skogsdam er vist med grønn avgrensning Krokstadåa (nr. 503) Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av Multiconsult v/finn Gregersen den 15. mai og BioFokus v/ole J. Lønnve den 19. og 22. mai Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjør en strekning av elva Krokstadåa med tilhørende kantvegetasjon fra Krogstad til Mork i Sørum kommune. Lokaliteten er for det meste omgitt av skog, men grenser også mot fv. 170 og fulldyrket mark enkelte steder. Lokaliteten ligger på marine finsedimenter. Enkelte mindre bekker drenerer ut i Krokstadåa på strekningen. Krokstadåa er en del av et omfattende vassdragssystem (Fossåavassdraget) som drener ut i Glomma i Sørum. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen viktig bekkedrag med utforming ravinebekk og bekk i bekkekløft. Lokaliteten kan til enn viss grad også henføres til utformingen bekk i intensivt drevet kulturlandskap. Langs bekkestrengen forekommer stedvis partier med forholdsvis godt utviklet relativt rik kantvegetasjon bestående av gråor-heggskog. Stedvis også til dels fuktig granskog og partier med kildepregete utforminger. Bl.a. mjødurt, vendelrot, humleblom, stornesle, springfrø, hestehov, skog- og engsnelle, maigull, strutseving samt leddved inngår i feltsjiktet. Spesielt i øvre deler går bekken gjennom blokkmark. I partier ligger mye død ved på kryss og tvers i og over bekken. Elvesnelle forekommer i grunnere partier. Bekken er relativt stilleflytende, men stedvis variert med dypere kulper og mindre strykpartier. Bunnsubstratet er RIM-RAP juni 2017 Side 16 av 24

17 relativt homogent med finkornete sedimenter, men stedvis forekommer mindre partier med noe grus og større steinblokker. Artsmangfold: Det ble inventert etter elvemuslig og edelkreps langs større deler av elvestrekningen, uten positivt resultat. Ørret ble ikke observert, og sannsynligvis forekommer ikke ørret i denne delen av vassdraget. Gyteforholdene er for dårlige. Potensialet for elvemusling regnes derfor som svært lavt siden ørret neppe forekommer her (elvemusling er avhengig av ørret). Karpefisken ørekyte ble derimot observert flere steder i bekken. Bekken vurderes derimot til å ha et relativt stort potensial for forekomster av øyenstikkere knyttet til rennende vann. Spesielt klubbe-elveøyenstikker Gomphus vulgatissimus (NT) kan ha forekomster i tilknytning til Krokstadåa. Denne arten foretrekker stilleflytende elver og bekker på sand- og leirbunn. Tidspunktet for å fange opp denne arten er derimot senere på sommeren, og larvene er vanskelige og tidkrevende og finne. Bekken vurderes også til å ha potensial for andre interessante artsforekomster av virvelløse dyr knyttet til denne type bekker. I kantsonene ble blåveis og åregrønnever registrert i de øvre delene av avgrensningen. Blåveis er en relativt krevende art som er heller uvanlig i disse områdene øst for Øyeren/Glomma. Åregrønnever forekommer der det er forholdsvist kalkrikt. Arten er uvanlig i denne regionen, og den er ifølge Artskart ikke kjent fra Sørum kommune tidligere. Den svake signalarten viftelærsopp ble sparsomt registrert på gråorgadd. Kantsonene har dessuten noe potensial for interessante artsforekomster av spesielt insekter. Sommerfuglen springfrøbåndmåler Xanthorhoe biriviata ble observert i antall langs store deler av elvestrekningen. Denne forholdsvis krevende og lokalt forekommende arten er i liten grad registrert i denne regionen tidligere. Sommerfuglen finnes i tilknytning til relativt rike områder der vertsplanten springfrø forekommer (f.eks. i raviner og rike sumpskoger). Bever forekommer i vassdraget. Beverfelte trær ble observert, riktignok av noe eldre dato. Figur 11: Åregrønnnever og rødrandkjuke Bruk, tilstand og påvirkning: En gammel vei går langs deler av elvestrekningen i nedkant av Mork. Skogen langs elevstrekningen er dessuten stedvis hogstpåvirket. Det kan tidligere ha vært utført kanalisering av bekkeløpet i enkelte partier, men dette er litt uklart, og har neppe noen effekt på artsmangfoldet i dag. Siden bekken enkelte steder ligger nær fv. 170, forekommer stedvis en del skrot og søppel, spesielt der det er mulig å parkere biler. En traktorvei krysser elva ved Sollia. Fremmede arter: Ingen registrert. Verdi: Lokaliteten ligger under marin grense i en generelt artsrik del av Norge. Bekkestrekningen er forholdsvis intakt med stedvis godt utviklete kantsoner. Bekken vurderes til å ha potensial for flere interessante artsforekomster spesielt arter knyttet til rennende vann på leire- eller sandbunn. Kantsonene har dessuten, i hvert fall stedvis, noe potensial for interessante artsforekomster. Bekken RIM-RAP juni 2017 Side 17 av 24

18 har også en viktig funksjon som korridor og bindeledd mellom forskjellig skogspartier tilknyttet vassdraget. Samlet sett vurderes lokaliteten til en viktig (B) naturtype. Figur 12: Fra Krokstadåa Figur 13. Grønn avgrensningen viser lokaliteten Krokstadåa RIM-RAP juni 2017 Side 18 av 24

19 Mork åkerdam, (nr. 500) Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av Multiconsult v/finn Gregersen den mai og BioFokus v/ole J. Lønnve den 15. og 22. mai 2017 i forbindelse kartlegging av biologiske kvaliteter langs fv. 170 (Kompvegen), strekningen Heia-Mork. Lokaliteten er tidligere kartlagt av Bjørn Harald Larsen i 2003, og avgrenset som dam med utforming gårdsdam, og er gitt verdi som lokalt viktig (C). Avgrensning og verdi er justert og beskrivelsen er oppdatert Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i tilknytning til Mork gård i Sørum kommune, og omfatter en opparbeidet gårdsdam. Dammen ble anlagt rundt år 2000 og er forholdsvis dyp. Lokaliteten grenser mot skogsmark i vest. Ellers grenser den for det meste mot fulldyrket mark. Lokaliteten ligger under marin grense og løsmassene utgjøres av marine finsedimenter. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen dam med utforming gårdsdam. En tett bestand av bred dunkjevle omkranser bredden. Noe mannasøtgras, paddesiv, skogsivaks og andemat er også registrert. Muligens forekommer tjønnaks i dammen, men befaringen ble gjort på et for tidlig tidspunkt til å kartlegge floraen godt. Langs kantene forekommer noe trær og busker, spesielt bjørk, gråor og selje og enkelte andre vierarter (Salix). Artsmangfold: Småsalamander, rumpetroll av padde og egg av frosk, sannsynligvis av både buttsnute- og spissnutefrosk, ble registrert. Fisk ble ikke observert, og dammen er sannsynligvis fisketom. Ingen rødlistearter er påvist, men potensielt kan dammen har funksjon for storsalamander (NT). Tidspunktet for undersøkelsen var for derimot tidlig til eventuelt å fange opp denne arten. Videre vurderes det som svært sannsynlig at dammen kan ha forekomster av interessante virvelløse dyr knyttet til denne type miljø. Bl.a. kan dunkjevleglansmøll (NT) forekomme her. Denne arten er kjent fra regionen. Kantsonen har noe potensial for interessante insektarter. En bedre oversikt over faunaen krever derimot en noe mer omfattende undersøkelse. Bruk, tilstand og påvirkning: Dammen er relativt ny, og det ble ikke registrert noen negative påvirkninger på dammen av betydning. Fremmede arter: Ingen registrert. Verdi: Lokaliteten ligger under marin grense i en generelt artsrik del av Norge. Funn av flere amfibiearter indikerer at dammen også har et relativt høyt potensial for andre interessante artsforekomster, spesielt av virvelløse dyr (insekter, bløtdyr etc.). Samlet sett vurderes lokaliteten til en viktig (B) naturtype. Funn av amfibier trekker klart i positiv retning. Figur 14: Mork åkerdam RIM-RAP juni 2017 Side 19 av 24

20 Mork åkerkantdam (nr. 501) Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av Multiconsult v/finn Gregersen den 16. mai og BioFokus v/ole J. Lønnve den 22. mai Lokaliteten er tidligere kartlagt av Bjørn Harald Larsen i 2003, og avgrenset som dam med utforming eldre fisketom dam, og er gitt verdi som lokalt viktig (C). Avgrensning og verdi er justert og beskrivelsen er oppdatert Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i tilknytning til Mork gård i Sørum kommune, og omfatter en gammel trolig opparbeidet liten gårdsdam. Lokaliteten ligger inne i et lite skogholt dominert av gråor-heggskog. Lokaliteten grenser ellers mot fulldyrket mark og fv Lokaliteten ligger under marin grense og løsmassene utgjøres av marine finsedimenter. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen dam med utforming gårdsdam. Andemat og nøstepiggknopp forekommer i tette bestander i dammen. I tillegg forekommer mannasøtgras, skogsivaks og knereverumpe. Sverdlilje er registrert i Artsmangfold: Småsalamander ble observert den 16. mai. Rumpetroll av padde og egg av buttsnutefrosk ble registrert i betydelige mengder den 22. mai Ingen rødlistearter er påvist, men potensielt kan dammen ha funksjon for storsalamander (NT). Tidspunktet for undersøkelsen var for tidlig til eventuelt å fange opp denne arten. Videre vurderes det som svært sannsynlig at dammen kan ha forekomster av interessante virvelløse dyr knyttet til denne type miljø. En bedre oversikt over faunaen krever derimot en noe mer omfattende undersøkelse. Bruk, tilstand og påvirkning: Det ble ikke registrert noen negative påvirkninger på dammen. Fremmede arter: Ingen registrert. Verdi: Lokaliteten ligger under marin grense i en generelt artsrik del av Norge. Funn av flere amfibiearter indikerer at dammen også har et relativt høyt potensial for andre interessante artsforekomster, spesielt av virvelløse dyr (insekter, bløtdyr etc.). Samlet sett vurderes lokaliteten til en viktig (B) naturtype. Funn av amfibier trekker klart i positiv retning. Figur 15: Grønne omriss viser avgrensningen av lokalitetene Mork gårdsdam (til venstre) og Mork åkerkantdam (til høyre) RIM-RAP juni 2017 Side 20 av 24

21 Mork vestre (nr. 502) Innledning: Lokaliteten ble befart av BioFokus v/ole J. Lønnve den 22. mai Lokaliteten er tidligere kartlagt av Bjørn Harald Larsen i 2003, og avgrenset som dam og er gitt verdi som lokalt viktig (C). Avgrensning og verdi justert og beskrivelsen er oppdatert Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i tilknytning til Vestre Mork gård i Sørum kommune, og omfatter opparbeidet gårdsdam. Lokaliteten ligger i tilknytning til gården. Dammen er gjerdet inn, og det er lite trær og busker langs bredden. Lokaliteten grenser derimot til skog i bakkant. Lokaliteten ligger under marin grense. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen dam med utforming gårdsdam. Dammen er så godt som vegetasjonsløs, men forholdsvis dyp. Artsmangfold: Artsmangfoldet er mangelfullt kartlagt. Ingen rødlistearter er registrert, men lokaliteten har noe potensial for amfibier (frosk, padde og salamandere) samt interessante virvelløse dyr knyttet til denne type miljø. Bruk, tilstand og påvirkning: Dammen benyttes pr til oppdrett av ender. En benk står langs bredden. Fremmede arter: Ingen registrert. Verdi: Lokaliteten ligger under marin grense i en generelt artsrik del av Norge. Dammen er så godt som vegetasjonsløs, hvilket er mindre optimalt for fauna knyttet til dammer, selv om enkelte arter også trives i vegetasjonsløse dammer. I tillegg benyttes dammen til oppdrett av ender. Dette kan være negativt, spesielt mhp. gjødslingseffekt. Ender spiser dessuten mindre dyr, bl.a. insekter, men trolig også amfibier (egg og larver). Samlet sett vurderes lokaliteten til en lokalt viktig (C) naturtype. Figur 16: Gult omriss viser lokaliteten Mork vestre RIM-RAP juni 2017 Side 21 av 24

22 4.1.1 Viltbiotoper Funksjonsområder for arter som er registret er vist i figur 8. Dette er ikke basert på en fullstendig kartlegging. Vilttrekk er tidligere vist av Statens vegvesen, se figur 7. Ellers er det opplagte trekkorridorer langs Fossåa og Varåavassdraget. 4.2 Vannmiljø Planområdet drenerer til to svært viktige vassdrag, Fossåa østover og Varåa vestover. Det er ulike naturmiljøverdier knyttet til disse vassdragene. Disse verdiene inngår for øvrig i naturtyper og viltområder og beskrives også der Elvemusling Arten er ifølge Artskart ikke påvist i noen av vassdragene. Det ble heller ikke observert eller funnet noen potensielle habitater for denne arten ved befaringene Edelkreps Det er edelkreps i Varåavassdraget og vi regner med at den finnes overalt i vann og bekker i vassdraget der de miljømessige betingelsene for kreps er tilstede. Tettheter og faktisk utbredelse er ukjent. Kreps er høyt rødlistet (kritisk truet - CR). Den er truet av krepsepest og har hatt en kraftig bestandsnedgang. Det sies at det var kreps tidligere i Fossåavassdraget. Dette er ikke dokumentert av oss, men det er kun vært fokusert på de øvre deler av en sidegren i dette svært store vassdraget Akvatiske insekter Det er et stort potensiale for akvatiske insekter. Se under rødlistearter Amfibielokaliteter - fisketomme tjern og dammer Det er funnet og allerede registrert 5 slike lokaliteter der det også er bekreftet eller er potensiale for salamandere (naturtype 1,2,4,5 og 6). Hele Varåa-Heiavassdragets innsjøer og rolige partier har potensiale for spissnutefrosk Fuglesjøer/tjern Alle sjøene i Varåa-Heiavassdraget og Klopptjern og Langtjern ved Krokstad (figur 17) anses for å være viltområder i form av «fuglesjøer». Det er eller har vært registrert flere arter av hekkende vannfugl, eller er vurdert som å inneha et opplagt potensiale for dette Vassdrag Varåa-Heiavassdraget og Fossåavassdraget har større naturverdier innen sitt nedbørfelt og er i seg selv viktige blågrønne strukturer i landskapet RIM-RAP juni 2017 Side 22 av 24

23 Figur 17: To salamanderdammer og to fuglesjøer nær fv. 170 på Krokstad 4.3 Rødlistearter Av arter som kan tenkes å bli påvirket av tiltaket er: Fugl: åkerrikse, diverse vannfugl (hettemåke, fiskemåke, rikser, sothøne, sivhøne, gressender osv.). Krepsdyr: kreps Amfibier: storsalamander Akvatiske insekter en rekke potensielle arter som har en østlig utbredelse kan påtreffes her, blant annet mange øyenstikkere. Spesielt klubbe-elveøyenstikker (NT) er forventet i disse leirvassdragene. Det er svært sannsynlig at den forekommer i tilknytning til vassdragene, kanskje spesielt Fossåvassdraget (foretrekker stilleflytende elver på leirbunn). Det kan også nevnes at det forekommer minst tre rødlistede sommerfugler i området: kløverblåvinge (NT), svartflekksmyger (NT) og liten bloddråpesvermer (VU). Liten bloddråpesvermer ble funnet ved Krokstad i Undersøkelsene våre ble gjort for tidlig på året for å finne disse artene. Spesielt hadde det vært interessant om liten bloddråpesvermer fremdeles har forekomster i området. Det kan antas at i hvert fall svartflekksmyger forekommer mer eller mindre langs store deler av veistrekningen, spesielt enkelte steder langs Krokstadåa hvor det er friske frodige fuktengpartier. I et av kantområdene mot veien ved Heiavann ble det funnet en vepseflueart, Conops vesiculari, som er sjelden og ikke kjent fra denne regionen tidligere. Det er trolig også det østligste funnet av arten i Norge. Her ble det også funnet en bladveps, Amauronematus longiserra, som kun er tvilsomt kjent fra Norge gjennom gamle funn fra 1800-tallet RIM-RAP juni 2017 Side 23 av 24

24 5 Oppsummeringer av naturverdier 5 Oppsummeringer av naturverdier Dette arbeidet har resultert i tre nye naturtyper, alle knyttet til vassdrag (bekk og dammer). I tillegg er det verdier knyttet til vassdragssystemene. Datagrunnlaget omfatter informasjon i offentlige databaser supplert med egen kartlegging i området. Naturtyper, viltbiotoper, ferskvannslokaliteter og rødlistearter var middels godt kjent fra før, og det er gjort en sammenstilling av dette. Etter kartleggingen og en gjennomgang av tilgjengelig kunnskap mener utreder at kunnskapsgrunnlaget er godt til å vurdere om tiltaket kan gjennomføres. 6 Referanser /1/ Miljødirektoratet Naturbase: /2/ Henriksen S. og Hilmo O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. /3/ Artsdatabanken Artskart. /4/ Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. /5/ Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologiske mangfold. DN-håndbok utgave /6/ Nibio Kart og statistikk. SAT SKOG. /7/ Statens vegvesen Vurdering av naturverdier ved fv170 Kringen Finstad. Notat RIM-RAP juni 2017 Side 24 av 24