Overhalla formannskap

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Overhalla formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Adm.bygg Dato: Tidspunkt: 12:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Per Olav Tyldum Ordfører Torunn Grønnesby Formannskapssekretær -1-

2 Sakliste PS 17/16 PS 18/16 PS 19/16 PS 20/16 PS 21/16 PS 22/16 Innhold Kommunereformen - rådgivende folkeavstemming Høring om framtidig eierskap til NTE Planleggingstilskudd til gårdbrukere i Overhalla Finansiering renovering Vanebo bru Finansiering asfaltering Skage kirke Nye veg- og adressenavn i Overhalla kommune. Lukket PS 23/16 Søknad om fritak fra verv X Utvalgssaksnr -2-

3 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg Kommunereformen - rådgivende folkeavstemning Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 17/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling Under forutsetning av at det foreligger intensjonsavtale med andre kommuner om kommunesammenslåing, gjennomføres det i Overhalla kommune en rådgivende folkeavstemning. Hensikten med folkeavstemningen er at innbyggernes oppfatning om eksisterende alternativer blir hørt før kommunestyrets endelige beslutning i juni. 1. Den rådgivende folkeavstemningen finner sted mandag 23. mai. 2. Valgstyret tillegges ansvaret for den praktiske gjennomføringen av folkeavstemningen. 3. Det fastsettes samme regler for stemmerett som til kommunestyrevalg (valglovens 2-2), dog med den endring at nedre grense for stemmerett settes til 16 år (født i 2000). 4. Skjæringsdato for manntallsføring settes til 15. mars 2016 dvs. at de som er manntallsført i Overhalla pr 15. mars 2016 kan avgi stemme ved folkeavstemningen. 5. Det produseres ikke valgkort til folkeavstemningen. 6. Manntallet legges ut til ettersyn på tilsvarende steder som ved ordinære valg (dvs. servicesenteret i administrasjonsbygget og på Spar Skage), så snart det er tilgjengelig. 7. Valgstyret delegeres fullmakt til å bestemme den endelige utformingen av stemmesedler. 8. Ordinær forhåndsstemming på servicesenteret i perioden 2. mai til og med 20. mai. Valgstyret oppnevner stemmemottakere og legger til rette for forhåndsstemmegivning i tråd med valglovens 8-2 til 8-5 så langt det er relevant. 9. Det brukes brevstemmegivning i stedet for normal tidligstemming, utenriksstemming og stemmegivning innenriks for de som ikke har mulighet til å avgi ordinær forhåndsstemme eller være til stede på valgdagen. 10. Brevstemmer mottas fra 2. mai t.o.m. valgdagen kl På grunn av manglende legitimasjonskontroll, behandles og telles disse stemmene tilsvarende regler for mottatte stemmer på valgdagen, d.v.s. etter at avkryssingsmanntallene er mottatt fra kretsene 11. Valgstyret får fullmakt til å fastsette tidspunkt for forhåndsstemmegivning på institusjon og hjemmestemming. Stemmegivning på valgdagen foregår på de samme stedene som ved kommunestyrevalget 2015, dvs. ved Gimle, Øysletta grendehus og Solvoll. Valgstyret fastsetter tid for stemmegivningen. 12. Bestemmelsene i kapittel 10 i valgloven om godkjenning av stemmesedler, opptelling og protokollering legges til grunn så langt det er relevant. -3-

4 13. Det gis fullmakt til valgstyrets leder i samarbeid med administrasjonen å ta evt. avgjørelser som ikke er av prinsipiell betydning, herunder oppnevning av valgmedarbeidere, annonsering, frister ol. 14. Kostnadene for gjennomføring av rådgivende folkeavstemming regnskapsføres som politisk virksomhet og antas finansiert i form av innvilgede skjønnsmidler til formålet. 15. Det gjennomføres et folkemøte med informasjon om valgalternativene i løpet av april. Saksopplysninger Kommunestyret vedtok den i sak 4/16 at Overhalla kommune opprettholder tidligere vedtak om å utrede videre selvstendighetsalternativet (overhalla som egen kommune) og at en i tillegg vil utrede alternativet med en sammenslåing med kommunene Namsos, Namdalseid, Fosnes og Flatanger. Utredningen kan også inkludere kombinasjoner hvor ikke alle disse kommunene deltar, samt kombinasjoner hvor Høylandet og/eller Grong også deltar. I vedtaket ble det bestemt at Overhalla kommune ønsker å starte dialog og forhandlinger om innholdet i en intensjonsavtale med de øvrige kommunene nevnt foran. I etterkant av møtet er det blitt avklart at også Høylandet kommune vil delta i forhandlinger med de nevnte kommunene om en intensjonsavtale for mulig sammenslåing av de ovenfor nevnte kommunene. Et felles forhandlingsutvalg med representanter for de 6 berørte kommunene hadde sitt første forhandlingsmøte 8. februar. Forhandlingsutvalget har lagt en tidsplan for møter hvor en tar sikte på å ferdigstille en intensjonsavtale 18. mars, slik at en mulig fremforhandlet avtale kan være klar før påske. Det forhandles om å slå sammen til en ny kommune som har foreløpig arbeidstittel Midtre Namdal + (MN+). I kommunestyrets vedtak i saken den står følgende i punkt 7: Overhalla kommune tar sikte på å gjennomføre folkemøte(r) og en rådgivende folkeavstemming basert på utarbeidet intensjonsavtale og egen utredning om selvstendighetsalternativet i løpet av april/mai, i forkant av endelig vedtak i kommunestyret i juni. Kommunestyret tar stilling til konkret prosess forutsatt at intensjonsavtale foreligger. En oppfatter at alle de berørte kommunene, med unntak av Namsos, planlegger å gjennomføre en rådgivende folkeavstemning. En folkeavstemning vil i tråd med kommuneloven være rådgivende, slik at det er kommunestyret som skal ta den endelige beslutningen om kommunen skal gjennomføre en sammenslåing eller ikke. En folkeavstemning vil bare være relevant om det blir fremforhandlet en intensjonsavtale om kommunesammenslåing, som et alternativ til å bestå som egen kommune. Det innebærer at dersom forhandlingene for Overhallas del ikke munner ut i en enighet om intensjonsavtale med andre kommuner, gjennomføres ikke en folkeavstemning. -4-

5 Gjennomføring av lokale rådgivende folkeavstemninger er innarbeidet praksis i det norske lokaldemokratiet, selv om slike folkeavstemninger ikke er lovregulerte. Det er etablert en prinsippbestemmelse for lokale folkeavstemninger i kommuneloven 39 b. Lovhjemmelen er generell, slik at den ikke skal oppfattes som begrensende for kommunene. Kommunelovens 39 b om lokale folkeavstemninger sier: 1. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv bestemme at det skal avholdes rådgivende lokale folkeavstemninger. 2. Kommunene og fylkeskommunene plikter å rapportere de opplysninger som departementet finner er nødvendig for å offentliggjøre informasjon om lokale folkeavstemninger. Videre sier Inndelingslova 10 at innbyggerne bør høres før kommunestyrene gjør vedtak om en eventuell sammenslåing. Slike høringer kan gjøres på mange ulike måter, som ved rådgivende folkeavstemning, opinionsundersøkelser, innbyggerundersøkelser, møte eller lignende. Valgloven har ingen bestemmelser som regulerer gjennomføringen av lokale folkeavstemninger. Valgmyndighetene i den enkelte kommune er selv ansvarlige for gjennomføringen. Det kan være naturlig å ta utgangspunkt i valglovens bestemmelser og gjøre disse gjeldende så langt de passer. Kommunestyret må selv fastsette regelverket for en folkeavstemning etter kommuneloven 39 b, herunder regler for hvem som har stemmerett og adgangen til å klage. Det vil være naturlig å legge til grunn prinsippene valglovgivningen er basert på, både nasjonalt og internasjonalt. Venezia-kommisjonen vedtok i mars 2007 "Code of good practice on referendums". Disse er basert på internasjonale prinsipper for valggjennomføring, og gjelder ved valg både på nasjonalt og lokalt nivå. Dette innebærer blant annet at kommunen bør sikre at prinsippet for allmenn stemmerett og hemmelig stemmegivning etterleves også ved folkeavstemninger, slik kravet er ved ordinære politiske valg. Det er etter kommunelovens 39 b rapporteringsplikt for kommunene som gjennomfører lokale folkeavstemninger. Statistisk sentralbyrå står for innsamling av data. Det skjer i forbindelse med den årlige KOSTRA-rapporteringen (Kommune-Stat-Rapporteringen), som har svarfrist i februar året etter at avstemmingen er avholdt. Hvis man legger til grunn valglovens bestemmelser, bør følgende spørsmål avgjøres av kommunestyret: At det skal være folkeavstemning (jfr. kommunestyrets vedtak 2. februar 2016) Spørsmålet det skal stemmes over Valgdag (er) Valgstyre Stemmerett Forhåndsstemmegivning Brevstemming Valgets gyldighet Følgende spørsmål kan kommunestyret velge å delegere: Manntall Stemmesedler -5-

6 Stemmestyrer og valgfunksjonærer Stemmegivning på valgdagen Prøving av stemmegivning og stemmesedler, opptelling, protokollering m.v. Klage Overhalla kommune er etter søknad innvilget skjønnsmidler fra Fylkesmannen med kr til arbeidet i sluttfasen med kommunereformen. Vurdering Overhalla kommune skal lande prosessen med en endelig avgjørelse i kommunestyrets møte den 20. juni. Formannskapets behandling og forslag vedtas 6. juni. Saksfremlegget må dermed være ferdig for utsending den 30. mai. Valgdag En folkeavstemning må være så sent som mulig i prosessen, slik at mulighetene for informasjon til innbyggerne er så gode som mulige, men samtidig så tidlig at resultater kan bearbeides og tas med som en del av den endelige beslutningsprosessen. KS Nord-Trøndelag tilrår at 23. mai 2016 brukes som felles dag for gjennomføring av rådgivende folkeavstemning i de berørte kommunene i fylket. Alle kommunene som planlegger folkeavstemning synes å velge denne datoen. Rådmannen tilrår at også Overhalla kommune bruker denne datoen som dag for rådgivende folkeavstemning. Valgstyre Rådmannen foreslår at valgt valgstyre (utvidet formannskap) får ansvaret for å gjennomføre folkeavstemningen. Stemmerett Valgloven opererer med to sett av kriterier for å ha stemmerett som gjelder for henholdsvis stortingsvalg og valg til kommunestyre/fylkesting. Ved stortingsvalg har norske statsborgere som vil ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret og som er eller har vært ført i folkeregisteret som bosatt i Norge, stemmerett. Ved valg til kommunestyre og fylkesting har i tillegg personer som ikke er norske statsborgere, men for øvrig fyller vilkårene, stemmerett dersom de har stått innført i folkeregisteret som bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen eller er statsborger i et annet nordisk land og er blitt folkeregisterført som bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret. For å utøve stemmeretten må velgeren være innført i manntallet. Det foreslås å legge kriteriene for stemmerett til kommunestyre/fylkesting til grunn for hvem som skal ha stemmerett ved folkeavstemningen. Det er brukt ressurser på å engasjere og ikke minst involvere ungdom i kommunereformen og den fremtidige kommunestruktur, noe som en mener har vært viktig og riktig. Rådmannen foreslår at det ved en folkeavstemning gis stemmerett til de som i løpet av valgåret fyller 16 år (født i 2000). De andre berørte kommunene i vårt sammenslåingsalternativ legger også opp til dette i sin folkeavstemning. -6-

7 Skjæringsdato for nordiske statsborgere settes til 15. mars Samme dato brukes som skjæringsdato for manntallsføring. Det vil si at for å ha stemmerett ved folkeavstemningen i Overhalla må velgeren være registrert bosatt den 15. mars. Manntall Det er skatteetaten som er folkeregistermyndighet i Norge og som har de opplysninger som er nødvendige for å lage et manntall (oversikt over stemmeberettigede personer pr. en gitt dato). Ved en eventuell folkeavstemning må manntall bestilles fra Skattedirektoratet direkte fra den enkelte kommune. Det foreslås å følge valglovens bestemmelser når det gjelder utlegging av manntallet til offentlig ettersyn ( 2-6), og rådmannen tilrår at manntallet legges ut til offentlig ettersyn på Servicesenteret i administrasjonsbygget (for hele kommunen/alle stemmekretser). I tillegg legges manntallet for Skage krets ut på Spar Skage (slik som ved andre valg). Det vil ikke være mulig å produsere og sende ut valgkort. Krav om retting, innføring av stemmeberettigede bosatt i utlandet og underretning om endringer i manntallet anbefales å foregå i tråd med valglovens 2-7 og 2-8 og behandles av valgstyret. Bestilling av manntall skjer ved skriftlig søknad til Skatt Midt med opplysninger om hvilke opplysninger vi skal ha. Vi må påregne 3-4 ukers behandlingstid. Til kommuner som skal avholde rådgivende folkeavstemning består leveransen av: - Uttrekk av stemmeberettigede - Utleggingsmanntall i PDF-format - Avkryssingsmanntall (i flere alternativ hele kommune og kretsvis) Stemmesedler Stemmesedler ved folkeavstemninger kan utformes på to måter: a) En stemmeseddel der det krysses av for ønsket alternativ (f.eks. Ja eller Nei, eventuelt Overhalla som fortsatt egen kommune eller Sammenslåing med ). Å la være å sette kryss = blank stemme. b) En stemmeseddel for hvert svaralternativ (f.eks. en Ja, en med Nei og en blank). Fordelen med alternativ a) er at man trenger færre stemmesedler (en pr. stemmeberettiget innbygger i stedet for en for hvert svaralternativ), noe som er billigere og mer praktisk. Den endelige utformingen av stemmesedlene og om de skal utformes i henhold til pkt. A eller pkt. B og tilpasset det foreliggende forhandlingsresultat foreslås delegert til valgstyret. Etter rådmannens syn vil det være tydeligere for innbyggerne om svaralternativene beskrives direkte (f.eks. Jeg ønsker at Overhalla slås sammen med kommunene og Jeg ønsker at Overhalla fortsetter som egen kommune ) enn om en bruker svaralternativene Ja/Nei ut fra et gitt spørsmål om sammenslåing. Man unngår da også en mulig diskusjon om hvilket alternativ velgerne kan si Ja til og hvilket alternativ de kan si Nei til. Dersom kommunestyret vil gi noen føringer for utforming av stemmesedlene, må dette skje i denne saken, etter som planlagt kommunestyremøte i april vil være etter fristen for bestilling/levering av stemmesedler til forhåndsstemmegivninga. Tidsmessig kan det bli en viss utfordring å endelig bestemme ordlyd på stemmeseddelen. For å ferdigstille opptrykking av stemmesedlene i tide til forhåndsstemmegivninga begynner 2. mai, bør ordlyd på stemmesedlene besluttes senest i formannskapets/valgstyrets møte 19. april. -7-

8 Ordlyden vil da være basert på de kommunene som da eventuelt har blitt enige om en intensjonsavtale. Dersom en eller flere av disse kommunene i sitt kommunestyremøte senere i april hypotetisk sett skulle komme til den beslutningen at sammenslåing likevel legges bort, vil det kunne få konsekvenser for ordlyden på stemmeseddelen. Skulle dette skje, må vi håndtere det på best mulige måte slik at folkeavstemningen likevel kan gjennomføres på ordnet vis. Forhåndsstemmegivning Kapittel 8 i valgloven gir detaljerte bestemmelser om forhåndsstemmegivningen ved ordinære valg. Dette omfatter blant annet perioden for forhåndsstemmegivning, hvem som kan motta forhåndsstemmer, på hvilke steder det kan mottas forhåndsstemmer og framgangsmåten ved stemmegivning. Det anses å være hensiktsmessig å følge disse bestemmelsene så langt det er relevant. Den viktigste forskjellen mellom forhåndsstemmegivning ved ordinære valg og en folkeavstemning er at man ved ordinære valg har en lovbestemt periode for forhåndsstemmegivning og at det er valglokaler tilgjengelig i hele landet. Ved en lokal folkeavstemning må kommunestyret beslutte 1) om det skal være anledning til å stemme på forhånd og 2) når forhåndsstemmingen skal starte. Det vil heller ikke være praktisk mulig å ha valglokaler andre steder enn i egen kommune. Ved ordinære valg åpner forhåndsstemmegivningen 10. august, dvs. om lag en måned før valgdagen, og slutter fredagen før valgdagen. Selve grunnlaget for folkeavstemningen må være godt kjent før avstemmingen tar til. Intensjonsavtalen skal etter planen foreligge medio mars, men det må påregnes noe tid til klargjøring og publisering. Det er også viktig at det settes av tid til informasjon og utdyping av innholdet i avtalen, folkemøter o.l. Det anbefales derfor å ha forhåndsstemming på hverdager fra og med 2. mai til og med 20. mai (Servicesenteret). Det foreslås at det legges til rette for forhåndsstemming på Overhalla helsesenter den 12. mai og at syke/uføre kan få stemme hjemme etter avtale, jfr. valgloven 8-3 (6). I valglovens 8-1 (4) åpnes det for at velgere som ikke kan avgi stemme i perioden for forhåndsstemmegivning eller på valgdagen, kan henvende seg til kommunen og avgi stemme tidligere. Det foreslås at man ikke åpner for denne muligheten ved den vedtatte folkeavstemningen, blant annet fordi det vil være forholdsvis kort tid fra beslutningsgrunnlaget (ferdig intensjonsavtale m.v.) og forhåndsstemmegivningen starter. Brevstemming Valglovens 8-2 (4) åpner for at velgere som oppholder seg i utlandet og som ikke har mulighet til å oppsøke en stemmemottaker kan avgi stemme pr. post. Andre kommuner (blant annet Bjugn) som har avholdt folkeavstemning utenom ordinært valg, har åpnet for bruk av poststemme for velgere som oppholder seg i utlandet eller andre deler av landet, og som ikke har anledning til å «komme hjem» i løpet av den perioden forhåndsstemmegivningen pågår. Det anbefales å åpne for brevstemming, og at valgstyret utarbeider nødvendige prosedyrer for dette. Stemmegivning på valgdagen Kapittel 9 i valgloven gir detaljerte bestemmelser om stemmegivning på valgdagen ved ordinære valg. Dette omfatter blant annet tid og sted for stemmegivning, organisering, ordensregler og prosedyrer for stemmegivning. Det anses å være hensiktsmessig å følge disse -8-

9 bestemmelsene så langt det er relevant. Rådmannen tilrår å bruke de stemmekretsene som ble brukt under kommunestyrevalget 2015, dvs: - Gimle forsamlingshus for Ranem/Skogmo krets - Øysletta grendehus for Øysletta krets - Solvoll forsamlingshus for Skage krets Siden det er snakk om en folkeavstemning og ikke et listevalg, kommer valglovens 9-3 (4) ikke til anvendelse, slik at kommunestyremedlemmer også kan være valgfunksjonærer. Prøving av stemmegivning og stemmesedler, opptelling, protokollering m.v. Kapittel 10 i valgloven gir detaljerte bestemmelser om godkjenning av stemmesedler, opptelling og protokollering. Det anbefales å følge disse bestemmelsene så langt det er relevant. Klage Ved ordinære valg har alle som har stemmerett klagerett. Dersom klagen gjelder spørsmål om stemmerett eller adgangen til å avgi stemme, har også den som ikke er blitt manntallsført klagerett. Klagen skal være skriftlig og fremsettes senest 7 dager etter valgdagen til valgstyret. Departementet er øverste klageinstans. Det bør gis klageadgang også ved en folkeavstemning og av troverdighetshensyn bør det også legges opp til at dette kan skje til en instans utenfor aktuelle kommuner. Dette spørsmålet tas opp med fylkesmannen med sikte på finne en tilfredsstillende ordning. Prøving av valgets gyldighet Ettersom det her er snakk om en rådgivende folkeavstemning der selve vedtaket i saken som høres skal gjøres av kommunestyret, anses det som unødvendig å etablere egen prosedyre for å prøve valgets gyldighet. -9-

10 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Rådmann i Overhalla Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Trond Stenvik Saksframlegg Høring om framtidig eierskap til NTE Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 18/ Rådmannens innstilling Overhalla kommune er fornøyd med at Nord-Trøndelag Fylkeskommune legger til grunn flere kriterier ved fordelingen av eierskapet i NTE Holding AS, og støtter bruken av de kriterier som er foreslått. Samtidig mener Overhalla kommune at vektingen av innbyggertallet i fordelingen er foreslått for høyt på bekostning av de øvrige kriteriene. Overhalla kommune stiller seg bak høringsuttalelsen som er utarbeidet av Region Namdal og foreslår derfor følgende kriterier og vekting som grunnlag til fordeling av eierskapet: prosent flatt/likt fordelt på kommunene prosent fordelt etter naturkapital/konsesjonskraft prosent fordelt etter kommunenes folketall. Ut over dette vil Overhalla kommune henvise til tidligere oversendt innspill i sakens anledning. Hjemmel for vedtaket er: Av hensyn til høringsfristen behandler formannskapet saken etter hasteparagrafen ( 13) i kommuneloven. Vedlegg: 1 Fylkesrådsnotat - Foreløpige vurderinger omkring framtidig eierskap i NTE Holding AS. 2 Region Namdal uttalelse til NTFK datert Saksopplysninger Formannskapet behandlet uttalelse til Nord-Trøndelag fylkeskommune om framtidig eierskap til NTE i forbindelse med planene om sammenslåing av Nord- og Sør-Trøndelag. Formannskapet avga følgende uttalelse da: I forbindelse med sak om fremtidig eierskap i NTE vil Overhalla kommune komme med følgende innspill: Overhalla kommune støtter fylkeskommunens vurderinger om å overføre eierskapet til kommunene dersom Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune skal slås sammen. -10-

11 Overhalla kommune er i den sammenhengen opptatt av å bidra til videreutvikling av NTE og vil være en aktiv, ansvarlig og krevende eier. Overhalla kommune mener at NTE fortsatt bør være et 100 % heleid nordtrøndersk selskap og hele eierskapet (inkludert verdien av det ansvarlige lånet) bør som følge overføres til kommunene. For å sikre at eierskapet også for fremtiden forblir et selskap med lokal offentlig eierskap støttes forslaget om en viss innlåsing av aksjene som vilkår til overføringen. På prinsipielt grunnlag bør en overføring av eierskapet i NTE til kommunene ha minst mulig begrensinger. Kommunene bør selv kunne prioritere hvordan et eventuelt utbytte skal disponeres til innbyggernes beste. Det legges til grunn av størrelsene på eventuelle utbytter til enhver tid vil være i tråd med en omforent utbyttepolitikk hvor selskapets finansieringsbehov vil være et sentralt moment. Overhalla kommune er usikker på nødvendigheten, og om man rent faktisk vil oppnå den ønskede effekten, med å opprette et mellomliggende eierselskap slik det er skissert i den foreslåtte eierskapsmodellen. Overhalla kommune mener eierstyring fortrinnsvis bør skje gjennom selskapets styre og ordinær generalforsamling etter prinsipper nedfelt i aksjelovgivningen og som er svært godt innarbeidet og praktiseres med hell i samfunnet forøvrig. For å sikre en god utvikling av selskapet vil det være av svært stor betydning at det over tid opprettholdes et kompetent og kvalifisert styre for NTE. Nøkkelen til god eierdialog og eierstyring ligger også her. Overhalla kommune har derfor som utgangspunkt at en bør, fremfor å forsøke å omgå de utfordringer kommunalt eierskap kan medføre, heller fokusere på å sikre god prosesser hvor riktig styresammensetning blir sikret også i årene som kommer. I spørsmålet om fordeling av eierskap mellom kommunene bør følgende kriterier vektes: a) Lik fordeling mellom kommunene b) Folketall c) Konsesjonskraft (naturkapital). Fylkesrådet i Nord-Trøndelag foretok en foreløpig vurdering av saken og sendte ut et notat på høring til kommunene i Nord-Trøndelag. Kommunene utfordres i høringsrunden til å gi innspill på følgende forhold: - Eiermodell - Føringer for framtidig eierskap - Fordeling av eierposter - Forhold som behøver en nærmere utredning - Hvilke utviklingstiltak ser kommunene for seg kan skje i regi av fellesskapet knyttet til eierskapet - Prosess fram mot overdragelse Høringsfrist er 16.mars. Høringsnotatet inneholder følgende vurderinger/føringer: a) Eiermodell: Det er full oppslutning om 100% kommunalt eierskap. Ordningen med et mellomliggende eierorgan bør utredes nærmere. b) Føringer for framtidig eierskap: En foreløpig oppsummering viser at en klausul om begrenset omsettbarhet av aksjene, er både rimelig og fornuftig. Dette innebærer at det må utarbeides en juridisk bindende avtale mellom de 23 kommunene og NTFK. Hva angår ytterligere juridiske bindinger knyttet til gaveoverføringen, ser det mindre aktuelt ut. Dette er ikke til hinder for at -11-

12 fylkestinget anbefaler overfor de nye eierne at utbyttet bør brukes til utviklingsoppgaver og ikke driftsoppgaver. Dette er noe som må være gjenstand for en nærmere utredning kommunene imellom. Det må for øvrig være et mål å få kommunene til å slutte opp omkring den nye utbyttemodellen som behandles i fylkestinget i mars. c) Fordeling av eierposter: Det foreslås følgende fordeling av eierskapet: - 75% på innbyggertall - 15% på naturkapital - 10% på antall kommuner (tilnærmet lik fordeling) En slik fordeling vil imidlertid innebære at kommuner med få innbyggere uten nevneverdig kompensasjon for naturkapital, vil oppnå en svært liten eierandel. Det foreslås derfor å justere eierandelen til de to kommunene (Fosnes og Leka) som oppnår minst, opp til en eierandel tilsvarende 1 prosent. Det foreslås på bakgrunn av dette å foreta en justering innenfor kriteriet «lik fordeling», for å justere eierandelene til Fosnes og Leka opp til 1%. d) Forhold som behøver en nærmere utredning: Diverse juridiske forhold, se vedlagte høringsnotat. e) Prosess fram mot overdragelse: Fylkestinget bør kreve at kommunene så snart som mulig oppretter et organ som kan ivareta og samordne kommunenes interesser. f) Fylkestingets vedtak; bestemmelser eller anbefalinger? Fylkestinget bør bestemme følgende: - Fordeling av eierskapet i NTE Holding på kommuner. - At det utarbeides en juridisk bindende avtale som begrenser aksjenes omsettelighet. - At kommunene snarest mulig etablerer et foreløpig eierorgan. Fylkestinget bør anbefale følgende: - At det utredes og etableres et framtidig eierorgan. - At kommunene viderefører nylig vedtatte vekststrategi. - At kommunene forholder seg til ny utbyttestrategi. - At kommunene organiserer seg slik at utbytte fra selskapet brukes til utviklingstiltak. Vurdering Rådmannen ser det som positivt at fylkesrådet har lagt de ovenfor nevnte kriteriene til grunn. Dette gir et utgangspunkt for en fordeling av eierskapet som ivaretar særskilte trekk ved kommunene i Nord-Trøndelag. Etter rådmannens syn er imidlertid tyngden i for stor grad lagt på kriteriet innbyggertall i kommunene. Region Namdal har også behandlet notatet og forslaget til fordeling av eierskap, og har fremmet en omforent høringsuttalelse på vegne av regionen. I stort baserer denne uttalelsen seg på utgangspunktet til fylkeskommunen, men har vektet fordelingskriteriene noe annerledes. Uttalelsen fra Region Namdal er vedlagt saken. Forslaget til fordeling fra Region Namdal er følgende: - 60 % på innbyggertall - 25 % på naturkapital - 15 % flatt/likt på antallet kommuner. Denne fordelingen innebærer en noe jevnere fordeling av eierskapet mellom store og små -12-

13 kommuner, og noe mer til kommuner som har bidratt med naturressurser som grunnlag for kraftproduksjonen. Det er viktig at Namdalen framstår mest mulig samlet i denne saken og rådmannen tilrår at Overhalla kommune slutter seg til uttalelsen fra Region Namdal -13-

14 F y l k e s r å d s n o t a t Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Dato: Even Ystgård 14/ Foreløpige vurderinger omkring framtidig eierskap i NTE Holding AS Dette notatet skal gi fylkesrådet et grunnlag for å utarbeide en foreløpig modell for framtidig eierskap til NTE Holding AS. Den foreløpige eierskapsmodellen vil deretter bli oversendt kommunene, som gis mulighet for å komme med sine innspill i forkant av at fylkesrådet fremmer vedtakssak for fylkestinget i april. En overdragelse av eierskapet til NTE fra fylkeskommunen til kommunene i Nord- Trøndelag, forutsetter en sammenslåing av fylkeskommunene i Trøndelag. Argumentasjonen i denne saken bygger på at dette skjer. Bakgrunn Ved behandling av eiermeldingen for NTE i juni 2015, vedtok fylkestinget blant annet følgende: Dersom fylkeskommunen opphører som egen enhet overføres hovedeierskapet av NTE til kommunene i Nord-Trøndelag. På bakgrunn av dette ble det i juli 2015 rettet en henvendelse til alle fylkets kommuner, med tilbud om et besøk fra NTE og NTFK. Tema i denne besøksrunden har vært todelt: - NTE har orientert om selskapet i dag og om framtidige strategier - NTFK har orientert om framtidige eierskapsmodeller basert på fylkestingets vedtak. Kommunene var i starten noe tilbakeholdne med å respondere på utsendte invitasjon. Dette skyldes trolig at oppmerksomheten i stor grad var knyttet til valg med påfølgende konstituering og folkevalgtopplæring. Alle kommunene var imidlertid positive til å få besøk. Det er derfor i perioden november januar gjennomført 20 møter med til sammen 23 kommuner. Det har tidvis vært et godt engasjement i møtene. Vi har fått mange nyttige innspill, samtidig som kommunene har satt stor pris på å få møte både selskapsledelsen og fylkeskommunen samtidig. I tillegg til disse møtene fikk også kommunene tilbud om å sende skriftlige innspill til saken. Som grunnlag for eventuelle innspill fra kommunene, ble fylkesrådets innstilling i orienteringssak til fylkestinget i desember benyttet. Så langt har vi mottatt skriftlige innspill fra 20 kommuner. I tillegg har vi mottatt skriftlige innspill fra Region Namdal, LVK-kommunene i Nord-Trøndelag og Levanger SV. I dette notatet vil følgende forhold bli nærmere vurdert: a) Eiermodell b) Føringer for framtidig eierskap Side 1 av 7-14-

15 c) Fordeling av eierposter d) Forhold som behøver en nærmere utredning e) Prosess fram mot overdragelse f) Fylkestingets vedtak; bestemmelser eller anbefalinger? Vurdering a) Eiermodell Både i møtene med kommunene og som grunnlag for skriftlige innspill, har vi operert med en eiermodell som vi har benevnt «Tilpasset kommunemodell». Denne har hatt to sentrale elementer i seg. Det nye regionnivået har hatt et eierskap på minst 10%, samtidig som vi har operert med et mellomliggende eierselskap organisert som et aksjeselskap. Alle kommunene går for at selskapet skal være 100% eid av kommunene i Nord- Trøndelag. Når det gjelder nytten av å ha et mellomliggende eierselskap er kommunene svært delte i sin oppfatning. Noen kommuner mener det er fornuftig med et mellomliggende eierselskap, mens andre mener at eierstyringen kan skje direkte mellom den enkelte kommune og selskapet. Flere anbefaler imidlertid en nærmere utredning av behovet for et eierselskap. Vi har i løpet av prosessen fått klarhet i hvilke forhold som vil bli lagt til grunn ved en konsesjonsbehandling som følge av at kommunene overtar eierskapet. Det å gå for et delt eierskap mellom regionen og kommunene, vil etter all sannsynlighet ikke påvirke spørsmålet om konsesjonsfritak. Det vil på bakgrunn av dette ikke være noen begrunnelse knyttet til konsesjonslovgivningen, for at regionen skal ha noe deleierskap i NTE. Hva angår behovet for eierselskap, mener både vi og selskapets ledelse, å ha gode argumenter for dette. Dette gjelder spesielt med tanke på at eierne kan uttrykke styringssignaler med en stemme, samt at et eierselskap kan koordinere eierinteressene, samtidig som holdingselskapet har fullt fokus på forretningsmessig drift. De kommunene som ikke ønsker å etablere eierselskap mener at et slikt selskap kan bidra til at eiermakten flyttes, samtidig som det vil utgjøre et ekstra administrativt nivå. Dette tilsier at et mellomliggende eierselskap ikke høster den nødvendige oppslutning. På bakgrunn av dette bør forholdet utredes nærmere. I en slik utredning vil det trolig være fornuftig å ha vel så stort fokus på behovet for samordning av eierskapet, som på at dette skal skje gjennom et selskap. En foreløpig oppsummering viser at det er full oppslutning om 100% kommunalt eierskap. Ordningen med et mellomliggende eierorgan bør utredes nærmere. b) Føringer for framtidig eierskap Som grunnlag for innspill fra kommunene har vi her foreslått aktuelle føringer ved overføring av eierskapet. Disse har vært knyttet til omsettelighet av aksjer, utbyttestrategi og øvrig eierstyring. Med bakgrunn i den brede enigheten om at NTE skal være et selskap eid og styrt av det offentlige Nord-Trøndelag, er så godt som alle kommunene innforstått med, og synes det er fornuftig, at det legges begrensninger for videresalg av aksjer. Ettersom kommunene nå får en gave av fylkestinget, er det rimelig at denne gaven ikke kan Side 2 av 7-15-

16 omsettes fritt i ettertid. Når det gjelder eventuelle øvrige føringer, er kommunene mer splittet. Flere kommuner bruker begrepet «minst mulig begrensninger» utover at aksjene ikke kan omsettes fritt. Dette gjelder spesielt bruk av utbytte. Når det gjelder utbyttenivå, er ikke kommunene veldig presise. Imidlertid støtter så godt som alle opp omkring en vekststrategi for selskapet, noe som indikerer at de er villige til å tilpasse utbyttenivået. De av kommunene som omtaler det, mener det er åpenbart at selskapet bør ha et kompetent styre. Behovet for et eget utviklingsselskap er lite kommentert fra kommunene. På bakgrunn av dette ser det ut til å være stor forståelse for at fylkestinget legger klare begrensninger for omsettelighet av aksjene. Omsetning av aksjer mellom kommunene i Nord-Trøndelag bør det likevel være åpning for. Å legge sterke begrensninger på de nye eierne ut over dette, synes det ikke å være spesielt stor oppslutning omkring. Dette behøver slett ikke å bety at fylkestinget som gavegiver må rette seg etter dette. Det vil nok likevel ikke være fornuftig å legge sterke bindinger, som nye eiere vil endre så snart de er i posisjon til det. Videre må fylkestinget også ta hensyn til at selskapets framtidige eiere må ha muligheter for å tilpasse seg nye rammebetingelser. Når det gjelder behovet for å opprette et eget utviklingsselskap, er dette tonet ned fra vår side, da et mellomliggende eierselskap vil kunne fylle en slik funksjon. Det ser heller ikke veldig sannsynlig ut at nye eiere vil være interessert i å rigge en slik konstruksjon, da dette ville legge sterke føringer for bruk av utbytte. Samtidig nevnes at kommunene i svært liten grad har vært opptatt av hvordan et utbytte fra selskapet skal forvaltes. Innspillene til oss, og diskusjonen i media, har i veldig stor grad gått på fordeling av eierskap. Bruk av utbytte er derfor noe som må utredes nærmere. Utbyttenivået er et område som også kan være aktuelt for fylkestinget å mene noe om overfor kommunene. Fylkestinget vil vedta en ny utbyttemodell i fylkestinget i mars. Det må være et mål at denne gjøres uavhengig av hvem som er eiere, slik at også kommunene kan slutte seg til denne. Kommunenes støtte til selskapets utviklingsstrategi skulle tilsi at dette er mulig. En foreløpig oppsummering viser at en klausul om begrenset omsettbarhet av aksjene, er både rimelig og fornuftig. Dette innebærer at det må utarbeides en juridisk bindende avtale mellom de 23 kommunene og NTFK. Hva angår ytterligere juridiske bindinger knyttet til gaveoverføringen, ser det mindre aktuelt ut. Dette er ikke til hinder for at fylkestinget anbefaler overfor de nye eierne at utbyttet bør brukes til utviklingsoppgaver og ikke driftsoppgaver. Dette er noe som må være gjenstand for en nærmere utredning kommunene imellom. Det må for øvrig være et mål å få kommunene til å slutte opp omkring den nye utbyttemodellen som behandles i fylkestinget i mars. c) Fordeling av eierposter I dialog med kommunene har vi brukt følgende mulige kriterier som grunnlag for fordeling av eierposter i NTE: innbyggertall, kraftproduksjon, omsetning, soliditet og lik fordeling. Disse har ikke vært vektet, men brukt for å illustrere hvordan hvert enkelt kriterium ville gitt utslag for den enkelte kommune. Som forventet er kommunene noe delt i synet på hvilke kriterier som bør legges til grunn. Så godt som alle er imidlertid enig om at hverken kommunevis omsetning eller den enkelte kommune sin soliditet, er egnede fordelingskriterier. De aller fleste Side 3 av 7-16-

17 kommunene mener at en deling basert på innbyggertall, kraftproduksjon og antall kommuner, er å foretrekke. Et mindretall av kommunene har imidlertid foreslått en vekting de ulike kriteriene. De fire største kommunene i fylket foreslår/krever at det eneste riktige fordelingskriteriet er innbyggertall. Det har i løpet av høringsrunden kommet opp forslag om å legge inn en bredere forståelse av begrepet kraftproduksjon. Region Namdal har foreslått å heller bruke begrepet «Naturkapital». Dette begrepet bruker også LVK-kommunene. Andre mener at et slikt kriterium bør baseres på fordelingen av konsesjonskraft. Gjennom å bruke konsesjonskraftrettighetene som grunnlag, vil en være i stand til å fange opp verdien som magasin- og fallkommunene utgjør. Såfremt et bærende argument for dette er å tilgodese de kommunene som har avgitt naturverdier, synes dette å være en fornuftig inngang. Det er helt umulig å finne en fordelingsnøkkel som vil kunne sies å være riktig. Fylkestinget vil måtte basere sitt endelige vedtak på sine egne avveininger. De 23 kommunene i Nord-Trøndelag er ulike både med tanke på naturressurser og demografi. De vil derfor ha ulike meninger om hva som er «riktig» fordeling av aksjene i NTE Holding AS. Det finnes gode argumenter for å bruke både innbyggertall, naturkapital og flat fordeling som grunnlag for fordeling av eierskapet. Med bakgrunn i at NTE er nordtrønderens eiendom, synes innbyggertall å være et logisk fordelingskriterium. Dette kan også underbygges med at det er innbyggerne som i stor grad har bidratt til verdiskapingen i selskapet gjennom historien. Både i kraft av at de har vært kunder i selskapet og gjennom at disse kundene sitt kraftkjøp har vært med på å finansiere utbyggingen av ny kraftproduksjon. Før 1992 betalte kundene tidvis også «overpris» for å sikre finansiering av investeringer. Kriteriet «innbyggertall» bør derfor vektes relativt tungt. For et distriktsfylke som Nord-Trøndelag, med ambisjon om en balansert utvikling også innen fylket, er ensidig vekt på innbyggertall imidlertid et for snevert kriterium. I alle andre sammenhenger ønsker vi utjevning. Dette bør også gjenspeiles i denne saken. Det synes også å være riktig at kommunene i fylket får en andel av eierskapet som følge av at de har avstått store naturverdier. Det er naturressursene i disse kommunene som har gitt grunnlag for etablering og utvikling av selskapet. Dette er samtidig noe som godtgjøres årlig gjennom ordninger som konsesjonskraft og konsesjonsavgifter. Det er derfor ikke logisk at vannkraftkommunene skal ha en veldig stor kompensasjon knyttet til dette. Dersom båndlegging og forringelse av naturverdier er begrunnelsen for en ytterligere kompensasjon, bør dette også gjelde for vindkraftanlegg, fiberanlegg, linjenett og øvrige installasjoner. Det vil dermed være naturlig at beregningsgrunnlaget for dette kriteriet er den relative fordelingen mellom kommunene av hhv konsesjonskraft, konsesjonsavgifter, naturressursskatt og eiendomsskatt. Når det blir foreslått at kriteriet skal være med som en andel, kan dette også knyttes til at kommunene på utbyggingstidspunktet ble stilt i utsikt en større andel lokal sysselsetting knyttet til virksomheten, enn det som er tilfelle i dag. I tillegg har verdien av enkelte kompensesasjonelement blitt redusert for noen kommuner. En del av konsesjonskraftmidlene tilfaller fylkeskommunen (uavhengig av Side 4 av 7-17-

18 eierskap) fordi kommunene ikke har stort nok kraftforbruk knyttet til alminnelig forsyning til at de kan nyttiggjøre seg hele rettigheten. Gitt den brede enigheten om at NTE skal være eid og styrt fra Nord-Trøndelag, og at selskapet er nordtrøndernes eiendom er det et selvstendig moment å sikre et bredt reelt eierskap. Det tredje kriteriet baserer seg derfor på en flat fordeling. I utgangspunktet er ikke dette et naturlig fordelingskriterium. Samtidig er det riktig å sikre at de minste kommunene uten nevneverdig produksjon og anlegg, også får et eierforhold til selskapet. Videre kan det argumenteres for at dette kriteriet vil fange opp det faktum at innbyggertallet ikke har vært statisk gjennom NTE sin historie. Et kriterium med flat fordeling vil derfor kunne virke som en liten utjevning av innbyggerkriteriet, som baserer seg på folketallet pr En fordeling av eierskapet med stor vekt på innbyggertall, noe mindre på naturkapital og en enda mindre andel likt fordelt, vil være en balansert modell. Den vil sannsynligvis ikke bli oppfattet som «riktig», men det er en fordeling som ivaretar flere motstridende hensyn. Det foreslås på bakgrunn av dette en fordeling av eierskapet med følgende fordeling: - 75% på innbyggertall - 15% på naturkapital - 10% på antall kommuner (tilnærmet lik fordeling) En slik fordeling vil imidlertid innebære at kommuner med få innbyggere uten nevneverdig kompensasjon for naturkapital, vil oppnå en svært liten eierandel. Det foreslås derfor å justere eierandelen til de to kommunene (Fosnes og Leka) som oppnår minst, opp til en eierandel tilsvarende 1 prosent. Det foreslås på bakgrunn av dette å foreta en justering innenfor kriteriet «lik fordeling», for å justere eierandelene til Fosnes og Leka opp til 1%. Dette vil gi følgende eierskap fordelt på kommunene i Nord-Trøndelag: Folketall Andel Skatter/ Andel Likt fordelt Justering Eierandel avg 75 % 15 % 9,54 % 0,46 % 1702 Steinkjer ,95 % ,28 % 4,35 % 12,72 % 1703 Namsos ,60 % ,08 % 4,35 % 7,77 % 1711 Meråker ,88 % ,90 % 4,35 % 4,66 % 1714 Stjørdal ,91 % ,18 % 4,35 % 13,13 % 1717 Frosta ,93 % 0 0,00 % 4,35 % 1,86 % 1718 Leksvik ,58 % ,58 % 4,35 % 2,44 % 1719 Levanger ,35 % ,97 % 4,35 % 11,32 % 1721 Verdal ,91 % ,33 % 4,35 % 8,80 % 1724 Verran ,88 % ,19 % 4,35 % 3,05 % 1725 Namdalseid ,21 % ,51 % 4,35 % 1,40 % 1736 Snåase Snåsa ,59 % ,63 % 4,35 % 2,15 % 1738 Lierne ,03 % ,19 % 4,35 % 2,11 % 1739 Raarvihke Røyrvik 475 0,35 % ,64 % 4,35 % 2,42 % 1740 Namsskogan 892 0,66 % ,57 % 4,35 % 4,44 % 1742 Grong ,83 % ,58 % 4,35 % 3,98 % Side 5 av 7-18-

19 1743 Høylandet ,92 % ,21 % 4,35 % 1,14 % 1744 Overhalla ,76 % ,63 % 4,35 % 2,58 % 1748 Fosnes 630 0,46 % ,26 % 4,35 % 0,20 % 1,00 % 1749 Flatanger ,82 % ,11 % 4,35 % 1,05 % 1750 Vikna ,21 % ,21 % 4,35 % 2,86 % 1751 Nærøy ,74 % ,09 % 4,35 % 3,54 % 1755 Leka 574 0,42 % ,07 % 4,35 % 0,26 % 1,00 % 1756 Inderøy ,99 % ,78 % 4,35 % 4,57 % Sum ,00 % ,00 % 100,00 % 100,00 % d) Forhold som behøver en nærmere utredning Når denne saken fremmes for fylkestinget i april, vil en framtidig utbyttemodell allerede være vedtatt i fylkestinget i mars. Det sentrale i eierskapssaken vil da være fordeling av eierposter mellom kommunene og føringer som skal følge med aksjeoverdragelsen. Det må utarbeides en juridisk bindende avtale som begrenser omsetteligheten av aksjene. Denne behøver ikke å være klar til apriltinget, men må være på plass før aksjeoverdragelsen. Straks i etterkant av fylkestinget i april må det også sendes en søknad om konsesjonsfritak knyttet til overdragelsen til Olje- og energidepartementet. Det vil være avgjørende at kommunene som nye eiere, så snart som mulig organiserer seg på en måte som gjør at de kan ta aktivt del i de forberedelser som må gjøres før overtakelsen. Dette gjelder spesielt forhold omkring framtidig eierstyring, hvor fylkestinget ikke legger absolutte føringer. Her kan eksempelvis nevnes aksjonæravtale, nye vedtekter og nødvendige styringsorganer. Ut over dette er det en del juridiske forhold som krever en avklaring, men som NTFK har hovedansvaret for. Dette vil for eksempel være avklaringer knyttet til konsesjonskraftrettigheter, skattemessig virkninger, eiendomsforhold med mer. e) Prosess fram mot overdragelse Det kan være en reell fare for at eierstyringen i NTE Holding AS, kan bli både svakere og mer uklar i perioden mellom fylkestingets vedtak om overdragelse i april 2016 og frem til overdragelsen 1. januar Det må derfor være helt tydelig at NTFK fortsatt er eneeier av selskapet og vil utøve nødvendig eierstyring. Dette må ikke være til hinder for at kommunene tar del i nødvendige prosesser knyttet til overdragelsen som nevnt ovenfor. Fylkestinget bør kreve at kommunene så snart som mulig oppretter et organ som kan ivareta og samordne kommunenes interesser. Det er ikke naturlig at fylkeskommunen har noen framtredende rolle i et slikt organ, men fylkeskommunen bør kunne stille seg til disposisjon hvis kommunene skulle ønske dette. f) Fylkestingets vedtak; bestemmelser eller anbefalinger? Som beskrevet under pkt b) ønsker kommunene minst mulig begrensninger knyttet til eierskapet, utover det som går på omsettelighet av aksjer. Med tanke på forutsigbarhet for selskapet, vil det være formålstjenlig å ta hensyn til hva framtidige eiere måtte mene omkring dette. Det synes derfor naturlig at fylkestinget fatter et vedtak i to hovedpunkter; ett hvor fylkestinget bestemmer og ett hvor fylkestinget Side 6 av 7-19-

20 anbefaler. Et naturlig punkt i tillegg vil selvfølgelig være en forutsetning om at juridiske utfordringer lar seg håndtere. Fylkestinget bør bestemme følgende: - Fordeling av eierskapet i NTE Holding på kommuner. - At det utarbeides en juridisk bindende avtale som begrenser omsetteligheten av aksjene. - At kommunene snarest mulig etablerer et foreløpig eierorgan. Fylkestinget bør anbefale følgende: - At det utredes og etableres et framtidig eierorgan. - At kommunene viderefører nylig vedtatte vekststrategi. - At kommunene forholder seg til ny utbyttestrategi. - At kommunene organiserer seg slik at utbytte fra selskapet brukes til utviklingstiltak. Konklusjon På bakgrunn av dette sender fylkesrådet notatet på høring til kommunene, hvor siste frist for innspill settes til 16. mars Kommunene utfordres på følgende forhold: - Eiermodell - Føringer for framtidig eierskap - Fordeling av eierposter - Forhold som behøver en nærmere utredning - Hvilke utviklingstiltak ser kommunene for seg kan skje i regi av fellesskapet knyttet til eierskapet - Prosess fram mot overdragelse Side 7 av 7-20-

21 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Steinkjer HØRINGSUTTALELSE OM NTE-EIERSKAPET Region Namdal, ordførerne i de 13 kommunene i Namdalen, har følgende forslag til fordeling av eierandeler i et eventuelt framtidig NTE eid av kommunene: prosent flatt/likt fordelt på kommunene prosent fordelt etter naturkapital/konsesjonskraft prosent fordelt etter kommunenes folketall. Begrunnelse: 1. Hjemfall Hvis fylkeskommunen hadde blitt lagt ned, hadde hjemfallet gått tilbake til Staten. Staten hadde da vært pliktig via en lovbestemt rett til å gi vertskommunene en andel av verdiskapinga med inntil 1/3 av fordelinga. Det er en 100 års praksis om at vertskommunene som har stilt sine naturressurser til rådighet for fellesskapet, skal få en andel av verdiskapinga. Selv om vi ikke har en situasjon som er direkte sammenliknbart med hjemfall, er det en riktig tanke som ligger bak bestemmelsen om hjemfall at fordelinga ikke utelukkende skal fordeles etter folketall, men også ut fra ressursgrunnlaget hvor vannfalls- og reguleringskommuner står i en særlig stilling. Bestemmelsene om hjemfall synliggjør at lovgiver ikke har ment at inntekter fra konsesjonskraft og konsesjonsavgifter skal likestilles med en andel av formuesverdiene. Hjemfall betyr at vannfall, vassdragsregulering og tilhørende kraftanlegg tilfaller staten vederlagsfritt etter utløpet av konsesjonsperioden. Prinsippene i industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven tilsier at kommunene som har stilt sin naturkapital til disposisjon, har en særskilt rettsstilling når det gjelder fordeling av vannkraftformuen som vannkraftproduksjonen har gitt opphav til. Det understrekes at hjemfallsandelen kommer i tillegg til konsesjonskraft og konsesjonsavgifter. Fordeling mellom kommunene bestemmes etter mengden kraft som er innvunnet i hver kommune, ut fra blant annet fallhøyde, magasinstørrelse og skader kommunen er påført under utbygginga. Langvarig praksis er å følge fordeling av konsesjonsavgifter. -21-

22 2. Eierskap, avståelser og naturinngrep NTE er helt avhengig av at de har vertskommuner som er positive til naturinngrep og eventuelle nye prosjekter for utvinning av fornybar energi. Med 75 prosent av eierskapet til folkerike kommuner, og bare 15 prosent til naturkapital, vil ikke kraftkommuner få den nødvendige følelsen av at det er verd å avgi så mye natur til fellesskapet. I begrepet naturkapital legger vi verdien av de naturressurser som den enkelte kommune har stilt til rådighet for vannkraftutbygging. Dette kriteriet kan uttrykkes som kraftproduksjon eller kraftgrunnlaget som ligger til grunn for beregning av konsesjonsavgifter og konsesjonskraft som vertskommunene har krav på. De kommuner som har stilt de mest omfattende naturressursene til disposisjon for vannkraftutbygginga, har måttet tåle de største naturinngrepene, samtidig som disse kommunene har gitt grunnlaget for den verdiskapning som kraftutbygginga har bidratt til i regionen. Disse forholdene må komme i betraktning når eierandelene skal fordeles på primærkommunene. 75 prosent til folkerike kommuner vil i praksis bety et verdivalg som i verste fall kan medføre null framtidig utbygging i Nord-Trøndelag. Kommuner med tilgjengelige naturressurser vil neppe være like positive til NTE sine prosjekter framover. Det er svært få prosjekter i Norge som er bygd ut uten vertskommunens tilslutning. Med så høy eierprosent til folkerike kommuner kan det oppstå et større mistillitsforhold mellom innbyggerne og NTE i framtida. 3. Aksjemajoritet Fylkesrådet har lagt seg på høyeste nivå når det gjelder «de fire stores» andel mot aksjemajoritet. Dette er svært uheldig, for med bare støtte fra en kommune, vil de kunne styre viktige beslutninger i kommuner med tilgjengelige naturressurser og liten eierprosent. Dette vil skape dårlig eierskapsforhold som til syvende og sist vil gå utover NTE. 4. Konsesjonskraft En del kommuner klarer ikke å utnytte den rettigheten som konsesjonskrafta gir. Region Namdal mener det ved en eventuell overdragelse av eierskapet av NTE til kommunene bør avtales ei ordning som gir mulighet for full utnyttelse, for eksempel ved å opprette utviklingsfond som øremerker disse verdiene til verdiskaping i de aktuelle kommunene som avgir naturressurser. Med bakgrunn i dette ser Region Namdal det slik at folketallet ikke bør vektlegges høyere enn maksimalt 60 prosent. Dette gir «de fire store» en makt på nesten 40 prosent, kommuner med naturkapital betydelig mindre, og alle må søke betydelig støtte for å styre forvaltninga av selskapet til sin interesse. Dette vil skape den beste forvaltninga av NTE, og vil være viktig for å utvikle NTE til Nord-Trøndelags viktigste selskap også inn i framtida. Uansett hvordan kriteriene vektes, bør det tas hensyn til følgende: Ingen kommuner bør eie mindre enn en prosent av selskapet. Ingen åpenbare konstellasjoner av kommuner bør ha rent flertall til sammen i selskapet. Kommuner med vindkraft bør til sammen tilgodeses med tre prosent av kriteriet konsesjonskraft/naturkapital (vindkraftproduksjonen i NTE utgjør ca. tre prosent av total produksjon) -22-

23 Region Namdal vil understreke at vårt forslag vil «ramme» også de mest folkerike kommunene i Namdalen til fordel for de kommunene som allerede er vertskommuner for energiproduksjon og har tatt belastninga med naturinngrep. Vi anser at disse kommunene er mest nærliggende å bidra med nye energiprosjekter også i framtida. Namsos, 22. februar 2016 Region Namdal v/ Arnhild Holstad Leder/ordfører i Namsos Olav Jørgen Bjørkås Steinar Lyngstad Trygve J Sandvik Per Olav Tyldum Flatanger Namdalseid Fosnes Overhalla Hege Nordheim Viken Skjalg Åkerøy Hans Oskar Devik Stian Brekkvassmo Høylandet Grong Røyrvik Namsskogan Bente Estil Amund Hellesø Steinar Aspli Per Helge Johansen Lierne Vikna Nærøy Leka -23-

24 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Rådmann i Overhalla Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Miljø/landbruk/Trond Stenvik Saksframlegg Planleggingstilskudd til gårdbrukere i Overhalla Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 19/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Overhalla kommune iverksetter fra og med 2016 en tilskuddsordning for utarbeidelse av driftsplaner for veivalg på egen gård. 2. Ordningen etableres i tråd med retningslinjer utarbeidet av MNS Miljø- og landbruksforvaltningen, som beskrevet i saksfremlegget. 3. Ordningen har i økonomiplanperioden en årlig budsjettramme på kr Hjemmel for vedtaket er: Saksopplysninger Bakgrunn Det ble i økonomiplanen 2015 avsatt kr for å oppfylle ENØK-mål for kyllingfjøs, i kommunens klima- og miljøplan. Tilskuddsordning var for gårdbrukere som ønsket å etablere anlegg for gjenvinning av ventilasjonsluft fra kyllingfjøs kr pr anlegg og tilskudd til maks 2 anlegg pr år. Dette tilskuddet er ikke aktuelt lenger. Kyllingproduksjonen i Overhalla vil bli avviklet, da Nortura har sagt opp leveringsavtalen med sine produsenter i Namdalen. Den vedtok Overhalla kommunestyre følgende angående bruk av disse midlene : «Tilskuddsramme avsatt til oppfylling av målene vedrørende ENØK-tiltak i kyllingfjøs, omdisponeres til tilskuddsordning for utarbeidelse av driftsplaner for veivalg på egen gård. Landbrukskontoret får ansvar for utarbeidelse av tildelingskriterier.» Miljø- og landbruksforvaltninga i MNS har deretter utarbeidet følgende forslag: Målsetting med tilskuddet: Gi beslutningsstøtte til gårdbrukere som står ovenfor viktige veivalg med hensyn til drifta av gården. Tilskuddet skal gi gode bakgrunnstall /budsjett for ulike alternative valg av drifta på gården. Tilskuddet skal være med å sikre at gårdbrukerne tar godt -24-

25 funderte valg for seg og sin familie vedrørende drifta av gården framover, og være med å sikre fortsatt god utvikling av landbruksnæringa i kommunen. a) Forslag til retningslinjer for planleggingstilskudd til gårdbrukere: Hvem kan få tilskudd: Tilskuddet skal gjelde for eiere av gårdsbruk både for å utvikle tradisjonelt landbruk og «tilleggsnæringer på gårdsbruk». Hva gis det tilskudd til: Tilskuddet skal gis til å utarbeide driftsplaner (5-årige budsjett) ved veivalg. Med veivalg forstås ikke bare beslutninger foran store utbygginger i eksisterende næringer, men også i forhold til eiendomsoverdragelser, vurdering av omlegging av produksjonen, utvikling av nye næringer basert på gårdens ressurser, etablering av samdrifter mv. En driftsplan er et omfattende arbeid, der det tas inn regnskapstall, produksjonsresultat på bruket, framtidige investeringer i bygninger og maskiner for ulike alternativer, avskrivninger, skattemessige forhold mv. Planen utarbeides i nær dialog mellom gårdbruker og veileder. Ordningen støtter ikke: Utarbeidelse av detaljtegninger, prosessen rundt selve eiendomsoverdragelsen,» vegvalgssamtaler» mv. Ordningen administreres av MNS miljø- og landbruk. Søknadsprosess: Et enkelt søknadsskjema fylles ut og underskrives av søker, vedlagt et tilbud om driftsplanlegging fra en kommersiell rådgivningsaktør. Når driftsplanen er ferdig leveres den til MNS miljø- og landbruk sammen med dokumentasjon for betalt rådgivning og tilskuddet utbetales. Maksimalt tilskudd: Ordningen dekker kostnader til driftsplanleggings på inntil kr. Tidsbegrensning: Tilbudet bortfaller hvis det ikke er mottatt anmodning om utbetaling innen et år etter at søknaden er innvilget. Innvilgede midler går da tilbake til «tilskuddspotten» Prioriteringer: Søknader innenfor tildelingskriteriene behandles fortløpende. Maksimum 1 tilskudd pr søker over en 5 årsperiode. Klima- og miljøhensyn: I planleggingsprosessen skal ivaretakelse av klima- og miljøhensyn være et vesentlig moment. Det bør eksempelvis tas hensyn til gode logistikkløsninger for transport av grovfôr og husdyrgjødsel og legges vekt på bruk av klima- og energitiltak der dette er teknisk mulig. Tiltaket bør baseres mest mulig på brukets eget ressursgrunnlag. Nye tiltak må planlegges slik at forurensing hindres og naturmangfoldet bevares. Vurdering Miljø- og landbruksforvaltninga i MNS har i tråd med kommunestyrets vedtak kommet med retningslinjer for praktisk gjennomføring av ordningen. Rådmannen oppfatter at det dermed er klart for iverksetting av ordningen fra og med

26 Miljømessig vurdering Forslaget til retningslinjer for ordningen inneholder også miljømessige momenter som bygger opp under kommunen miljø- og klimaprofil. -26-

27 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2016/529-2 Saksbehandler: Johan Grongstad Saksframlegg Finansiering renovering Vannebo bru Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 20/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Overhalla Kommune vedtar å gjennomføre renovering av Vannebo bru innenfor en kostnadsramme på eks. mva. 2. Følgende finansiering foretas: Post Art Ansvar Tjeneste Prosjekt Beløp Utgift Mva Lån Mva Hjemmel for vedtaket er: Saksopplysninger Under brukontrollen som ble utført av Safe Control ble det avdekket skader på Vannebo bru. Det er noen skader som er anbefalt gjennomført umiddelbart og noen skader som er anbefalt å ta innen rimelig tid. De skadene som må tas umiddelbart er rekkverket. Det har nå bare noen få stolper som er hele eller uten skader. Det må også påberegnes at rekkverket både før og etter broen må byttes/repareres da også disse er skadet eller fraværende. -27-

28 De skadene som bør tas innen rimelig tid er: Armeringskorrosjon som sprenger på betongen. Slitasje, hull og avskalling i slitelaget. Begroing på hver side. Drenshull i dekket mangler rør og det bør da støpes inn nye. Vedlikehold av kommunale bruer inngår i vegplanen som kommunestyret behandlet Tiltak på Vannebo bru var der kostnadsberegnet til kr og er i vedtatt vegplan oppført som prioritert til gjennomføring i 2016 innenfor tilgjengelig budsjettramme. Det er i investeringsbudsjettet for 2016 bevilget kr til tiltak i vegplanen. Vurdering Ut ifra et trafikksikkerhetshensyn bør rekkverkene utbedres umiddelbart. De andre skadene som er avdekket vil være naturlig å ta i samme operasjon. Når man først skal bygge opp stillaser og rigge seg til med utstyr vil det være både naturlig og besparende å gjøre hele vedlikeholdsjobben samtidig. For å anslå kostnadene på de forskjellige operasjonene vil rekkverksjobben stå for ca. 60 % av kostnadene. Miljømessig vurdering Det ligger helt klare føringer i hvordan man utfører bruvedlikehold med tanke på å unngå utslipp til vassdragene som ligger under. Dette er noe som det vil være fokus på og som vil bli fulgt opp både i prosjekteringsfasen og under utførelsen. Defekt rekkverk. Armerings korrosjon -28-

29 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Johan Grongstad Saksframlegg Finansiering asfaltering Skage kirke Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 21/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Overhalla Kommune vedtar å gjennomføre asfaltering, og lyssetting av parkeringsplass PP2 ved Skage kirke. Dette gjøres innenfor en kostnadsramme på eks mva (kr inkl mva) 2. Følgende finansiering foretas: Post Art Ansvar Tjeneste Prosjekt Beløp Utgift Mva Lån Mva Hjemmel for vedtaket er: Vedlegg: 1 Prinsippskisse parkeringsplass Saksopplysninger Finansiering av «parkering Skage kirke» har vært tema en tid. I møte K-sak 109/15 ble det vedtatt i punkt 13 å framskynde denne fra 2017 til I økonomiplanen ligger tiltaket inne med 1,0 mill kroner inkl mva. I vår kartlegging har vi kommet frem til at å asfaltere området merket pp2 med tilhørende kumsystem, belysning og merking harmonerer omtrentlig med angitt sum. Det er derfor innstilt på pp2 som den som gjennomføres. I kartleggingen vår har vi også sett på inntilliggende arealer (se vedlegg) som er egnet og -29-

30 regulert som parkeringsareal, dette for å danne oss et helhetlig bilde av saken. I tabell under vises tallene fra den kartleggingen. Andre potensielle viste arealer er ikke tatt med i anskaffelsen basert på økonomisk ramme. Behovet for oppgraderingen er knyttet til dårlige masser og vannansamling ved parkeringsplass PP2 ved Skage kirke. Det som er lagt inn i kalkylene for oppgraderingen er: Masseutskifting og oppfylling med nytt bærelag. Etablering av ny overvannsledning med to stk. sandfang/kummer. Utvidelse av eksisterende lysanlegg til å tilfredsstille dagens krav. Oppmerking og skilting av HC plasser iht. UU krav. Med bakgrunn i reguleringsplan fra 2013 der det er tre parkeringsplasser som er beskrevet, samt veien mellom to av disse, er det valgt å ta med en kostnadskalkyle også for disse. Se tabell under. Område Masseutskifting og Belysning Sum forsterking PP1 Kr Kr Kr PP2 Kr Kr Kr PP3 Kr Kr Kr Vei 08 mellom PP1 og PP2 Kr Kr Sum Kr Kr Kr Alle priser eks mva. Vurdering Ut ifra vedtatt prioritering av de midlene som ligger i økonomiplanen, tilrår rådmannen at tiltaket begrenses til å omfatte oppgradering av området PP2, som er hovedområdet for parkering ved kirka. Man vil ved god merking og planlegging kunne øke kapasiteten noe i forhold til det som er i dag. Parkeringsplassen ved Ranem kirke er for øvrig i økonomiplanen vedtatt tilsvarende oppgradert i

31 -31-