Veiledning av «Godt fungerende» tjenestemottakere Hvordan komme i posisjon for samhandling og tjenesteyting?

Transkript

1 Veiledning av «Godt fungerende» tjenestemottakere Hvordan komme i posisjon for samhandling og tjenesteyting? Svelvik, Nedre Eiker & Drammen kommune Anders Johansen

2 I dag: Fokus på «Godt fungerende» tjenestemottakere Motiverende intervju Psykoedukasjon Hindringer og barrierer for å yte tjenester

3 Aller først...må DERE hjelpe meg Hva legger vi i begrepet «Godt fungerende»? Hvilke tjenestemottakere snakker vi egentlig om? Kan motstand være et synonym for god fungering?

4 Vi er privilegerte Vi velger oss inn i andres liv Vi er avgjørende for andres liv Vi vurderer hva som er bra for andres liv Vi bestemmer i andres liv Vi er ønsket i andres liv

5 Strategier og metoder

6 Motiverende intervju (MI) En samtalemetode som kan være aktuell i endringsarbeid med «godt fungerende» tjenestemottakere..?

7 Motiverende Intervju Motivational Interviewing MI Endringsfokusert rådgiving Motiverende samtale

8 Definisjon av MI (2013) Motivational interviewing is a collaborative, goal-oriented style of communication with particular attention to the language of change. It is designed to strengthen personal motivation for and commitment to a specific goal by eliciting and exploring the person s own reasons for change within an atmosphere of acceptance and compassion.

9 Motiverende Intervju - tre perspektiver En behandling for forandring av atferd. En samtalemetode for å utforske hva som utløser og opprettholder uhensiktsmessig atferd og hvordan en forandring skulle kunne se ut. En måte å forholde seg på i kommunikasjon med klienter.

10 Å finne personen der den er og hjelpe vedkommende videre

11 Opphavet til MI Bill Miller drev forskning innenfor feltet motivasjon og atferdsendring dette var bakgrunnen for MI, i Bergen MI ble utviklet av Miller (og snart sammen med Stephen Rollnick). Første publikasjon var en artikel i 1983 «Motivational Interviewing with Problem Drinkers» Grunnboken ble utgitt i 2002 «Motivational Interviewing preparing people for change». I 2013 kom den seneste versjonen.

12 Motivasjon: Mennesker overbevises generelt sterkere av argument som de har oppdaget selv enn av argument som har kommet fra andre (Pascal, 1600-tallet)

13 Noen likhetstrekk med andre metoder PMTO (styrke fokus forpliktende samarbeidsrelasjon) LØFT (skaleringsspørsmål) KOR (skala for endringsvurdering) ACT (Forpliktelses-delen egne argumenter/verdier for atferdsendring verdsettes) - Forutsetter et indre ønske om endring

14 Hensikten med MI: Bidra til at personen selv kan kjenne behov og ønske om endring samtidig som rådgiveren skal bidra til å øke motivasjon og øke mestringstilliten, slik at personen lykkes med endringene.

15 The Spirit of MI Mi-ånd inneholder helst følgende begreper: Samarbeid å engasjere seg i likeverdig samarbeid rundt målet Aksept - som består av de fire delene: empati, absolutt verdi, bekreftelse og autonomi. Lokke frem (evocation) En kjernefilosofi i MI er at klienten har det som trengs (for forandring) i seg. Medfølelse (compassion, the welfare of others ) en ny kjernekomponent I den siste utgaven av hovedboken (2013).

16 Fire prosesser i MI Fire hierarkiske og samtidige prosesser er tenkt å gjennomsyre arbeidet for en MI-terapeut/trener: Engasjere Fokusere Lokke frem (evocate) Planlegging fremover Disse prosessene er tenkt å pågå samtidig, og bygger på hverandre som en trapp.

17 Fire prinsipper i MI Uttrykke empati Evne til innlevelse å anstrenge seg for å forstå Aksept og respekt - men ikke samme mening Utvikle diskrepanse (opplevet forskjell/misforhold) Øke bevisstheten rundt konsekvenser På veien mot å løse ambivalens (dobbel gyldighet) Håndtere motstand Motstand er et signal til fagpersonen om å endre strategi Motstand kan være en drivkraft Støtte tiltro til egen evne Ville kunne være beredt

18 Samtaleteknikk Åpne spørsmål spørsmål som har et ubegrenset sett av svar, fremfor lukkede spørsmål. Hva? På vilken måte? Hvordan? Fortel! er et underutnyttet grep for å invitere til dialog. Personsentrering - Hvis du skulle bruke dine ord, hvordan vil du... beskrive det som skjedde / sette ord på hva du tenkte / beskrive din situasjon i dag?. Bekreftelser med hensikt å styrke et positive selvbilde hos klienten. Komplimenter tillitsskapende. Bekrefte personen, og at vi hører på (ibland rare) utsagn.

19 Samtaleteknikk Reflekterende lytting som kan være bekreftende eller spørrende (hypotestestende), og enkle eller komplekse. Enkel refleksjon speiler det som ble sagt. Kompleks refleksjon speiler/tester det som kunne ha blitt sagt Husk på toneleie. Hensikt er å øke innsikt Oppsummeringer for å samle en diskusjon/et tema og rette inn fokuset på nytt. Viser at terapeuten lytter og forstår muliggjør korrigering, og muliggjør understreking av klientens egne uttaleleser om utfordringene Informere og veilede Ha tillatelse (eksplisit eller implisitt) og følge opp anbefalingene. Den aktive bruken av refleksjoner er det som helst skiller MI fra andre samtalemetoder.

20 Utvikle diskrepanse (å skape en indre konflikt) Terapeut: «Du sier du vil spare penger for å bedre økonomien» «I forrige uke kjøpte du 5 par sko» Terapeut: «For deg er det viktig å være en god far og samtidig drikker du alkohol daglig?»

21 Motsats til MI - Instruksjoner for overtalelse Driv på... om at forandring er nødvendig. Stell personen mot veggen - Forklar deg!. Forklar tydelig hvorfor det er viktig å gjennomføre forandringen. Advare for konsekvensene hvis ikke forandringen blir noe av. Sympatisere - Uff da, Stakkars deg. Gi råd om hva personen bør gjøre, før du har blitt spurt om det. Gi råd om hvordan personen bør gå frem, før du har blitt spurt om det. Berolige personen med forsikringer. Vise tydelig att du har en annen mening hvis personen argumenterar mot forandring - konfrontere benektelse. Oppsummere med å fortelle personen hva vedkommende bør gjøre. Referere til individet som medlem av en gruppe Dere med ADHD vill jo alltid at...

22 «Rulle med» motstand Unngå korrigerings-/omsorgs-refleksen. Aksepter klientens utsagn/tanker. Uttal forståelse, men ikke nødvendigvis enighet. Spør om tillatelse, på en enkel måte. Erstatte ordet «men» med ordet «og».

23 Stadieforandringsmodellen: Tilbakefall Varig forandrig Før begrunnelse (ingen refleksjon) Opprettholdelse Begrunnelse (av og til problem) Handling Forberedelse Beslutning Proschaska & DiClemente (1983, 1986)

24 Status Quo; Røyke hasj Ambivalenskors: Forandring; Være rusfri Positive konsekvenser (kort og lang sikt) Positive konsekvenser (kort og lang sikt) Negative konsekvenser (kort og lang sikt) Negative konsekvenser (kort og lang sikt)

25 To dimensjoner for å prate om forandring Vilje og mestringstro Hvor viktigt er det for deg å få til å være i arbeid? Hvordan bedømmer du mulighetene for å lykkes? Diskusjonene viktigere enn verdien Hvorfor 8 og ikke 1? Hva skal til for at du skulle si 9?

26 Selvmotiverende uttalelser kan lokkes frem ved at fagpersonen benytter seg av: Vekkende spørsmål På hvilke(n) måte(r) er hasjrøyking et problem for deg? For- og imot (ambivalensutforskning) Avklaringer Hva er det som lokker med å røyke hasj, hvilke ulemper har hasjrøyking for deg? Hva mener du, mer konkret, med At du skal skjerpe deg? Ekstreme situasjoner Hva er det værste som kan skje hvis du fortsetter å røyke hasj? Tenke fremover Hvis det fortsetter slik som dette, hvordan kommer du til å ha det om 5 år? Tenke tilbake Hvordan hadde du det før disse problemene startet?

27 UTU Utforske Tilføre Utforske

28 Forandringsplan Forandringsplan i seks punkter hvis man har kommet så langt ikke før: 1. Hvilken forandring? 2. Grunner til forandring? 3. Viktige trinn i forandringen? 4. Støtte i forandringsarbeidet? 5. Hindringer/problemer som vi kan se allerede? 6. Hvordan følge opp planen og eventuelt endre på innholdet? - Tiltro til planen? (På en skala)

29 Det er også noen forskjeller fra andre metoder. Vitenskapelig metode for å vite hva vi gjør. Vitenskapelig metode for å vite om det fungerer. Vitenskapelig metode for å skjønne mekanismene mellom hva vi gjør og den endring som skjer.

30

31 Status i dag: MI er en evidensbasert metode som anvendes i forhold til mange psykiske lidelser, avhengighetsatferd og ulike livs-stilsutfordringer Spiseforstyrrelser, angstlidelser, alkoholisme, rusavhengighet, spillavhengighet, endring av fysisk aktivitet og kosthold, håndtering av kroniske lidelser, etterlevelse av behandlingstilbud og i forbindelse med endring av risikofylt atferd IS-1948

32 MI utdanning: Tilbys ved mange ulike høgskoler, som videreutdanning. Er del av ulike sammensatte utdanningsprogram. Private aktører tilbyr kurs/opplæring i MI. Det finnes en internasjonal forening for MI (MINT), som godkjenner MI-trenere i egne utdanningsprogram. Ikke sertifisering «strukturert grasrotbevegelse?».

33 Noen linker:

34 Hva sier forskningen om effekten av MI? (Hettema, Steele & Miller, 2005) - Review av meta-analyse av 72 kliniske forsøk konkluderer med: The evidence base for motivational interviewing is strong in the areas of addictive and health behaviors. Useful as a brief intervention in itself, MI also appears to improve outcomes when added to other treatment approaches. New research is clarifying the causal processes underlying the efficacy of motivational interviewing, and exploring optimal methods for helping practitioners to develop proficiency in this clinical method. (Rubak, Sandbæk, Lauritzen & Christensen, 2005) Results :Meta-analysis showed a significant effect (95% confidence interval) for motivational interviewing for combined effect estimates for body mass index, total blood cholesterol, systolic blood pressure, blood alcohol concentration and standard ethanol content, while combined effect estimates for cigarettes per day and for HbA 1c were not significant. Motivational interviewing had a significant and clinically relevant effect in approximately three out of four studies, with an equal effect on physiological (72%) and psychological (75%) diseases. Psychologists and physicians obtained an effect in approximately 80% of the studies, while other healthcare providers obtained an effect in 46% of the studies. When using motivational interviewing in brief encounters of 15 minutes, 64% of the studies showed an effect. More than one encounter with the patient ensures the effectiveness of motivational interviewing. Conclusion: Motivational interviewing in a scientific setting outperforms traditional advice giving in the treatment of a broad range of behavioural problems and diseases. Large-scale studies are now needed to prove that motivational interviewing can be implemented into daily clinical work in primary and secondary health care.

35 Case film; Håndtere motstand

36 Ambivalensutreding med utgangspunkt i kartlegging: a= &type=single

37 Case-film; Endringssnakk

38 Du er noe helt spesielt la oss snakke om det! Psykoedukasjon som tilnærming for å øke selvinnsikt, selvaksept og løsningsfokus hos mennesker med autismespekterforstyrrelser (ASF)

39 Psykoedukasjon Definisjon; Ulike edukative eller pedagogiske intervensjoner med den hensikt å gi mennesker redskaper eller ferdigheter til å kunne ta livet i sine egne hender (Vermeulen, 1985)

40 Psykoedukasjon hva er hensikten? Særlig meningsfylt for mennesker som sliter med en eller annen kronisk sykdom eller utviklingsforstyrrelse. Sykdommens eller funksjonsforstyrrelsens kroniske og altså varige karakter krever, ved siden av behandling, også tilbud som hjelper pasienten med å takle de begrensningene og vanskene som følger med. For å kunne forholde seg til vanskene, og oppleve færrest mulige hindringer, er det viktig at personen har kunnskap om egen sykdom, funksjonsforstyrrelse eller funksjonshemming, vet hvilke begrensninger den medfører, og lærer noe om hvordan han eller hun skal takle den. Har som mål at mennesker skal møte så få hindringer som mulig på grunn av sykdom eller funksjonshemming. Psykoedukasjon omfatter ikke bare å informere om selve sykdommen eller forstyrrelsen, men vil også omfatte de psykiske og sosiale følgene av den og hvordan man forholder seg til sykdommen eller funksjonshemmingen.

41 Mer om hensikt De viktigste punktene i temaet psykoedukasjon inneholder altså både de biologiske, de psykologiske og de sosiale aspektene ved funksjonshemmingen. Å få de konkrete fakta om en funksjonshemming er ikke nok. Målsettingen for psykoedukasjon er ikke bare å kjenne igjen, å kjenne til og å forstå en funksjonshemming, men også å akseptere den. Ikke en total og ubetinget aksept; det er det kanskje ingen som kan ha, det er alltid litt sinne, utilfredshet eller sorg igjen. Mer en grad av aksept som bidrar til sinnsro og spesielt til et positivt selvbilde. I psykoedukasjon vier vi selvbildet og selvforståelsen til personer med ASF ekstra oppmerksomhet. Vi streber etter å gi personen større selvinnsikt. I psykoedukasjon er målet ikke kunnskap i seg selv, men erfart kunnskap. Hovedvekten ligger på læring og altså mer på kognitive evner enn på følelser.

42 ( årsskiftet 2010/2011) Prosjekt; Oppfølging og kontinuitet i tjenester til barn og ungdom med Asperger syndrom.

43 Konklusjon fra klinisk utprøving Prosjektet gir derfor belegg for å tilbakevise påstandene om at samtalebehandling generelt sett er kontraindisert for barn og unge med Asperger syndrom, og at disse personene generelt sett bør skånes for å måtte forholde seg til egne vansker. Spesielle hensyn må imidlertid tas når det gjelder tilpasning av samtaleintervensjon til personer med ASF.

44 En bok om og et program for psykoedukasjon Peter Vermeulen

45 Hva er selvforståelse? Selvforståelse innebærer kunnskap om seg selv og forståelse og aksept av egen diagnose. Å forklare hva det vil si å ha autisme eller Asperger syndrom til mennesker som, i tråd med sin diagnose, har store problemer både når det gjelder å forstå seg selv og andre mennesker, er imidlertid en stor pedagogisk utfordring. Peter Vermeulen har tatt denne utfordringen; I am Special - Introducing Children and Young People to their Autistic Spectrum Disorder (1999). Jeg er noe helt spesielt er både en bok og et program for psykoedukasjon, spesielt utviklet for mennesker med en diagnose innen autismespekteret.

46 Empowerment Selvforståelse er en viktig forutsetning for å kunne ta kontroll over eget liv. De som kjenner seg selv, sine egne styrker og begrensninger, kan lettere tale sin egen sak og foreta egne valg Når dette kombineres med konkrete øvelser i møtene og i klientens naturlige omgivelser, kan pasienten bli bedre rustet til å mestre sine sosiale utfordringer og bedre sin livskvalitet.

47 Jeg er noe helt spesielt anvendbar på ulike arenaer: Veiledning i hjemmet Spesialundervisning Samtaleterapi Støttesamtaler Jobbveiledning Kurs Innen rammene for vanlig undervisning (unikheten, generelt om funksjonshemminger, ASF spesielt) Jeg er noe helt spesielt blir aldri ferdig, mer en prosess enn et ferdig produkt. Nye unike versjoner oppstår hele tiden, som et resultat av interaksjonen mellom veileder og personen med ASF

48 Den sokrautiske metode Er et av de metodiske fundamentene til Jeg er noe helt spesielt På grunn av sin autistiske tenkemåte er mennesker med ASF noen ganger blinde for sammenhenger eller mening, som igjen gjør det vanskelig for dem å ta den riktige avgjørelsen. Ved å stille spørsmål selve kjennetegnet på den sokratiske metode- ledes de inn til riktig innsikt, slik at de selv kan ta avgjørelser autonomt og selvstendig. Sokrautisk metode: strukturere spørsmålene i samtalen mye mer, slik at den blir maksimalt forutsigbar og tydelig. Ved å lære en person med ASF å stille spørsmål, øker vi ikke bare selvstendigheten, men også fleksibiliteten. Å kunne stille spørsmål til seg selv er en viktig ferdighet for self-monitoring eller selvkontroll.

49 Selvinnsikt I følge forskere har kun 10% av mennesker med ASF en nøyaktig oppfatning av hva andre tenker om dem, og omtrent halvparten har ingen ide om hvordan andre ser på dem. 15% hadde realistisk syn på sin funksjonshemming, det som synes å være vanskeligst er bevisstheten og kunnskapen om egen diagnose og om hvilke følger ASF har i konkrete dagligdagse situasjoner. Ofte flinke i det teoretiske, men mangler erfaring i det praktiske i forhold til det sosiale. Ikke nok å gi internettadresser eller litteraturreferanse; kan øke det teoretiske men nødvendigvis ikke selvbildet og selvinnsikt. (Vermeulen, 1985)

50 Har mennesker med ASF et realistisk selvbilde? NEI! Selvbildet hos mennesker med ASF har pr. definisjon et «autistisk» selvbilde. De har også rett til et «autistisk selvbilde.» Spørsmålet er vel heller om mennesker med ASF har problemer med sitt selvbilde, sett i forhold til hvordan man overlever hverdagen og hvor tilfreds man er med seg selv. En av de 5 målsettingene med programmet er å øke selvbildet. NB! Vårt bilde av ASF har ikke bare innflytelse på det mennesket med ASF forteller om seg selv, men også på hvordan vi opptrer overfor dem. Det holder ikke at vi forteller dem at de er ok. For å øke selvtillitt, må suksess overstige forventningene. De som ikke når målsettingene sine, har ikke høye tanker om seg selv. 2 måter å øke en persons selvvurdering; Flere suksesserfaringer Forventninger som er tilpasset personens muligheter og begrensninger (Vermeulen, 1985)

51 Beskriver ASF Vermeulen 5 primære målsettinger Beskriver hvilke følger ASF har for egen funksjon og eget liv Operasjonaliserer vanskelige situasjoner som ASF bidrar til Identifiserer og benytter mestringsstrategier, (til takling av vanskelige situasjoner - endre atferd sannsynlighet for konstruktiv atferd) Endrer/justerer selvvurderingen

52 Vermeulen Spesielle betingelser Et ikke altfor negativt selvbilde Planlagt oppfølging av øktene (obs! Enkelte deler av arbeidsboken kan virke konfronterende avslørende/vanskelige) Samarbeid med støttepersoner i omgivelser (oppfølging av øvelser, kollaborativ informasjonsinhenting)

53 Vermeulen Generelle betingelser som bør være tilstede Arbeider konsentrert i fra en halv time til en time Leser og skriver (men mulig også, at veilederen hjelper til, eller skriver i stedet for personen) Kan beskrive sin egen kropp

54 Programmets fysiske oppbygging Er beskrevet i en manual Trinnvis oppbygning Målformuleringer (interaktivt - personlig selvbestemt)

55 Metoder Empowerment Myndiggjørende tilnærming Konkret og visuell Individuell tilpasning (mestringsopplevelser) Praktiske øvelser i møte og hjemme, selvregistrering

56 Pedagogisk utforming (tilrettelegging) Behov for å billedliggjøre tematikken, eks; hjernen er som en valnøtt eller en blomkål Selve oppbyggingen i metoden oppleves god i forhold til struktur, forutsigbarhet, og håndterbart. Ikke abstrakt, ved at tematikk visualiseres med illustrasjoner/bilder Flere pasienter opplever at det er vanskelig å skrive, så mye av oppgavene går muntlig/billedlig, og heller avkrysse eller skrive ok i kolonne nederst på arket. Metoden god på å systematisere også hva de andre rundt mener om /hvordan de opplever pasienten i forhold til kommunikasjon, det å omgås andre og fleksibilitet i forhold til tanker og atferd.

57 Hvordan komme i posisjon? Avklaringsmøte Hvordan er pas. motivasjon Når og hvor skal samtaler gjennomføres? Hvem skal delta? Hvor mange samtaler? Oppsummeringsmøte m/nettverk/familie/venner skisseres allerede ved oppstart av programmet Viser frem stimulusmateriale/samtalemanual/arbeidsark og oppbygning av programmet (Huset) i avklaringsmøtet. Arbeidsarket Å bli kjent -arket kan være hensiktsmessig Erkjenner at noen av temaene/arbeidsarkene kan være upassende i fht. alder Før intevensjons skjema gir terapeuten et innblikk i pas. selvvurdering/selvforståelse (både pas. og foreldre) Vær undrende og interessert i pas. særinteresser Kan man prøve JEHNS-spillet?

58 Mer om å komme i posisjon Hva sier henvisningen? Finnes det dokumentasjon fra tidligere kontakt Kan telefon være et aktuelt kommunikasjonsverktøy Hvor lenge bør første møte vare? OBS varierende dagsform/funksjonsprofil Ønsker pas. å ha med en trygghetsperson? Programmets oppbygning er i seg selv et virkemiddel for å komme i posisjon.

59 Bokens oppbygging Introduksjonsdel/Teoridel Kap. 1. Selvbilde Kap. 2 Psykoedukasjon Kap.3 Den sokrautiske metode Kap.4. Å bli kjent med autismespekteret Kap.5. Å begynne med; Jeg er noe helt spesielt Praktisk veiledning Kap.6. Jeg er noe helt spesielt Kap. 7. Den store jeg-boken Kap. 8. Dette er meg!? Kap. 9. Jeg er noe helt spesielt for søsken Kap.10. Jeg er noe helt spesielt for jevnaldrende Kap. 11. Diverse arbeidsark Kap. 12. Jeg er noe helt spesielt spill Kap. 13. Jeg er noe helt spesielt for voksne Kap. 14. Verden i fragmenter

60 Jeg er UNIK! Innhold Mine personlige opplysninger Mitt utseende Mine ytre kjennetegn Jeg ser annerledes ut enn andre mennesker, men det er også likheter Utseendet mitt er noe helt spesielt Mitt indre Mine interesser og det jeg liker best Min personlighet Mine sterke sider Hva andre mener er mine sterke sider Mine svake sider Hva andre mener er mine svake sider Min personlighet: Mitt indre er noe helt spesielt!

61 Kjennetegn ved mitt utseende: Høyde: m cm Hode: cm Vekt: kg Nakke: cm Skostørrelse: Hårfarge: Øyenfarge: Favorittklær: Bryst: Midje: cm cm Spesielle kjennetegn: Hofter: cm Lår: cm

62 Jeg ser annerledes ut enn andre mennesker: Lavere enn meg Høyde Høyere enn meg MEG Lettere enn meg Vekt Tyngre enn meg MEG Mindre enn meg Skostørrelse Større enn meg MEG Lysere enn meg Hårfarge Mørkere enn meg MEG

63 Mine fingeravtrykk: Man kan si at fingeravtrykkene mine er en slags underskrift for mitt utseende. Ingen andre har de samme fingeravtrykkene som meg.

64 Mitt indre: Mennesker har ikke bare en side som vender ut og som andre kan se. De har også et indre, som andre ikke kan se. Det indre kan ligne andres menneskers indre, men det kan også være veldig forskjellig fra andre menneskers indre. Mitt indre består av mine indre kjennetegn. Indre kjennetegn er: Mine interesser og det jeg liker å ha eller å gjøre. Mine egenskaper eller min personlighet. Det er måten jeg oppfører meg på når jeg er sammen med andre mennesker, hvordan jeg bruker forskjellige ting eller hva jeg gjør i ulike situasjoner. Mine kunnskaper og ferdigheter. Det er ting jeg vet godt eller mindre godt, det jeg er flink til å gjøre og det jeg er mindre flink til å gjøre.

65 Hva liker jeg best? TV-Program/Film: Mat: Land: Bok: Musikk: Sport:

66 Egenskaper Rolig Sta Morsom JEG Ærlig Pliktoppfyllende

67 Hjelpeark Åpen Reservert Ærlig Trist Glad Utholdende Morsom Alvorlig Forfengelig Pratsom Stille Nysgjerrig Aktiv Rolig Vennlig Pessimistisk Optimistisk Hjelpsom Sorgløs Bekymret Følsom Selvsikker Usikker Mistroisk Føyelig Sta Sjenert Kjølig Varmhjertet Sosial

68 Utseendet mitt er noe helt spesielt! Personligheten min er noe helt spesielt! Jeg er noe helt spesielt!!

69 Kroppen min Kroppen min har også en utside og en innside. Jeg kan ikke se innsiden. Men der er det noen veldig viktige kroppsdeler som for eksempel hjernen. Hjernen min gjør mye. Den mottar, bearbeider og sender informasjon. Det er grunnlaget for min intelligens. For å utføre vanlige aktiviteter hver dag, trenger vi kroppen vår. Som ordspråket sier: En sunn sjel i en sunn kropp.

70 Konkret tenkning hvordan møter vi det? (navn) Jeg har... Hjerte Lunge Ryggrad (funksjon eller oppgave) for å... Visste du at det er hjerneceller i hjertet? Hjertet kan brukes til å tenke! Vi har en lunge for på andre siden sitter hjertet Der hvor stamceller bor

71 Hjernen min En spesiell del av mitt indre Hjernen min ser ut som en blomkål eller en stor, saftig valnøtt. Den er omtrent like stor som de to knyttenevene mine til sammen. Og den veier omtrent halvannet kilo.

72 Hjernen er kroppens harddisc Akkurat som en datamaskin, bearbeider hjernen informasjon. Hjernen mottar informasjon. Dette betyr at informasjon kommer inn i hjernen, for eksempel noe vi ser eller noe vi oppfatter med de andre sansene våre. Hjernen bearbeider informasjon. Det kaller vi å tenke. Hjernen sender også informasjon. For eksempel sender den signaler til musklene våre slik at vi kan bevege oss, ta tak i noe eller gå. Signalene til og fra hjernen vår sendes gjennom nervebanene våre.

73 Hva gjør hjernen?

74 Intelligens Tall-intelligens Å være flink med tall Eksempler: Addere, dividere, multiplisere og subtrahere veldig raskt og uten å gjør noe feil. Huske telefonnumre. Regne med valuta (bv. Nkr. > Euro). Verbal intelligens Å være flink med språk Eksempler: Forstå andre språk. Forstå hva ord betyr. Være god til å forklare ting. Faktaintelligens Å være flink til å samle og huske fakta Eksempler: En god hukommelse for navn, datoer og fakta. Vite mye om et emne, for eksempel tog, været eller romfart.

75 Annerledeshet

76 Annerledeshet Måten en person aksepterer eller ikke aksepterer sin funksjonshemming på, er avhengig av personens syn på funksjonshemmingen og på seg selv. Mange ideer kan, særlig når det gjelder mennesker med ASF, være ganske irrasjonelle og føre til vonde følelser som angst, depresjon og usikkerhet. Den som jobber med Jeg er noe helt spesielt, må derfor være spesielt oppmerksomme på irrasjonelle tanker som barnet, ungdommen eller den voksne har om seg selv når det gjelder sykdom, funksjonshemming, autisme/asperger syndrom og egne framtidsplaner. Har du sett en person med ASF har du sett en person med ASF!

77 Mennesker som er annerledes Innhold Sykdom Funksjonsvansker Funksjonshemming - Forskjellige funksjonsvansker - Strategier og hjelpemidler - Spesialundervisning og støtte - Et tilpasset miljø - Mennesker med en funksjonsvanske har også sterke sider

78 Funksjonshemming Sykdom Kan ikke behandles. Kan behandles. Kan ikke helbredes. Blir som oftest frisk. Vanligvis har du det hele livet. De fleste sykdommer varer i en kortere eller lengre periode, en sykdom er sjelden livsvarig. Er aldri smittsomt. Kan være smittsomt. Ikke alle har en funksjonshemming. Alle blir syke en gang i mellom.

79 Funksjonsvansker Begge bena er lammet Funksjonshemming Ingen funksjonshemming

80 Usynlige funksjonsvansker Asperger syndrom er ikke synlig utenpå Ta en titt på et bilde av deg selv. Kan du se på bildet at du har Asperger? Nei! Fordel: Mennesker behandler deg på samme måte som andre. De gir deg de samme sjansene, men stiller også de samme krav som til andre. Ulempe: Andre mennesker kan ikke se hva som er vanskelig for deg og du får derfor ikke nødvendig hjelp.

81 Autisme/Asperger syndrom Innhold Autisme Viktigste spørsmål om autisme. Autisme er konsekvensen av at hjernen fungerer annerledes. Hva er mer vanskelig når du har autisme 1. Omgås andre mennesker. 2. Kommunisere med andre mennesker. 3. Være fleksibel i tanker og atferd. Alle mennesker er forskjellige og noe helt spesielt Mennesker med autisme er også forskjellige fra hverandre. Et spekter av autistiske tilstander. Autisme er hele tiden annerledes, også hos meg. Autisme er en usynlig funksjonshemming. Men ikke helt usynlig. Autisme kan ikke helbredes. Men vi kan gjøre noe med den! Mennesker med autisme har også sterke sider!

82 Autisme Det er mange mennesker som er annerledes. Det er fordi det finnes mange vansker og funksjonshemminger. En spesiell funksjonshemming er autisme. Omtrent én av 100 mennesker har autisme. Autisme skyldes at hjernen til mennesker med autisme fungerer annerledes. Mennesker med autisme tenker på en annen måte. Det gjør dem annerledes. På grunn av sin autisme opplever de begrensninger og vansker i hverdagen. Men mennesker med autisme har sterke sider også. Mennesker med autisme er ikke mindre verdt, men de er annerledes.

83 Hjernen til mennesker med autisme fungerer annerledes Mennesker med autisme - akkurat som andre mennesker er vanligvis i stand til å se, høre, lukte, føle og smake bra. Å motta informasjon er vanligvis ikke noe problem.men informasjonen som kommer til hjernen gjennom sansene blir ikke bearbeidet på sammen måte som hos andre mennesker. Nå kan dere ta opp mattebøkene Kan eller skal vi?. Eksempel: I klasserommet sier læreren: Nå kan dere ta opp mattebøkene. En elev med autisme rekker opp hånden og spør Skal vi ta opp mattebøkene? Han hører godt hva læreren sier (mottar informasjon), men han oppfatter informasjonen bokstavelig (bearbeider) og lurer på om læreren mener at elevene kan velge om de vil ta opp mattebøkene eller ikke.

84 Asperger-hjernen «Aspergerprogram» «Standardprogram» Flink til å se detaljer (vanskelig å få oversikt) Flink til å få oversikt (går glipp ev mange detaljer) Legger merke til det meste/ alt, lagrer mye informasjon Tar ofte inn alle inntrykk like sterkt, (ingen sosial utvelgelse ) Ingen «filter» mot forstyrrelser, blir fort sliten Medfødt fokus på atferd, objekter og det folk sier direkte... Legger ikke merke til alt, lagrer mindre informasjon Tar inn få inntrykk, velger ut «sosial informasjon» «Filter» mot forstyrrelser Medfødt fokus på blikk og sosiale tegn/koder og «innforstått» snakk

85 Hva er vanskelig når man har autisme? 1. Å omgås andre mennesker Jeg synes det er vanskelig å få venner. Jeg synes det er ubehagelig når andre mennesker tar på meg eller kommer for nær meg. Jeg vet ikke alltid hvordan jeg skal reagere på andre mennesker. Jeg forstår ikke alltid hvorfor andre oppfører seg slik de gjør. Jeg foretrekker å være alene: Å gjøre ting sammen med andre er vanskelig for meg. Når det er mange mennesker rundt meg blir jeg rastløs, nervøs eller engstelig. Noen ganger irriterer jeg andre (uten at jeg mener å gjøre det). Noen ganger tar jeg kontakt med andre på en merkelig eller uvanlig måte. Ofte forstår jeg ikke så godt hvorfor eller når andre mennesker blir sinte Utfylt av pasient

86 Hva er vanskelig når man har autisme: 2. Å kommunisere med andre mennesker Selv mennesker med autisme som kan mange ord og som kan snakke flytende, synes noen ganger det er vanskelig å forstå hva andre mener. Det er ikke ordene i seg selv som er vanskelige, men meningen med det som sies. Mennesker med autisme forstår ikke alltid hva andre mennesker mener. Eksempel: Noen kan si Fint vær i dag! og egentlig mener at været er skikkelig dårlig siden det styrtregner. Måten mennesker ser ut på og måten de sier ting på (dvs. tonefallet) kan gi en helt annen mening til det de sier. Noen ganger mener folk akkurat det motsatte av det de sier, som i dette eksempelet. Jeg synes det er vanskelig å starte en samtale med andre. Noen ganger er det vanskelig å uttrykke hva jeg mener. Ofte kan jeg snakke for høyt eller for lavt. Jeg forstår ikke alltid hva andre mennesker mener. Noen ganger tar jeg det andre sier bokstavelig. Jeg blir forvirret eller irritert når det er for mye prat. Jeg er ikke særlig god til å lytte. Ofte snakker jeg lenge om samme tema eller jeg gjentar de samme spørsmålene.

87 Også folk med autisme kan lykkes Gro Dahle Bill Gates Satoshi Tajiri

88

89 Hva er vanskelig når man har Autisme kan noen ganger føre til at ting blir vanskelig Jeg vet at noen situasjoner er vanskelige for meg på grunn av min autisme, særlig når det gjelder - Å omgås andre mennesker - Å kommunisere med andre mennesker - Å være fleksibel i tanker og atferd autisme? På de neste arbeidsarkene skal jeg sette kryss ved det som kan være vanskelig for meg på disse tre områdene

90 Hva er vanskelig ved det å være fleksibel i tanker og atferd? Jeg Liker ikke plutselige forandringer Jeg holder meg til visse vaner og rutiner Jeg har en eller to spesielle interesser som jeg bruker mye tid på Jeg plages av visse lyder eller andre ting i omgivelsene Ofte vet jeg ikke hva jeg skal velge Jeg blir sint når det er noe jeg ikke får til

91 Verden i fragmenter Verden i fragmenter

92

93 Det å sikre seg påminnelser, gjerne visuelt

94 Våre erfaringer Metodens oppbygging har vært styrkende for alliansebygging med pasient. (konkret, mestringsskapende) Forutsigbarhet og rød tråd for både pasient og veileder. Fått spontan tilbakemelding på økt selvinnsikt/ selvhevdelse hos pasienter Atferdsendring Fleksibel - Følge motivasjon/interesse hos pasienten Kapitlene Jeg er noe helt spesielt og Verden i fragmenter mest benyttet for dette utvalget. Avdekket basale mangler i kunnskap og begreper Redskap til overføring, opprettholdelse og videreføring i lokalt hjelpeapparat Et redskap til varig selvhjelp Èn ting å lære, og èn ting å sette seg i hodet

95 Rom for forbedring? Viktig å omrokkere/ tilpasse til hver enkelt person Mangelfull/liten grad av nyansering i svaralternativer; havner i alt eller intet -dilemmaer for pasient Obs! Setter i gang tankeprosesser viktig å sikre oppfang av dette ( nærpersoner etc.) Korttidshukommelsen Ikke dele ut alle arbeidsarkene med en gang kan få fatale konsekver! Kan være med på å fylle faglige hull, eks: èn som trodde at han hadde bare en lunge for på den andre siden var jo hjertet.. Kan være mestrings-underbyggende, - tilpassede oppgaver - mestringsfølelse i selve oppgaven, til de som fullfører prosessen som får redskap til å håndtere seg selv bedre enn tidligere / tilpasset livssituasjon = bedre livskvalitet.

96 Samhandling med kommunale tjenesteytere Tett samarbeid med personens omgivelser på ulike arenaer: familie, skole, arbeid. Personens Prosjekt Overlappsarbeid mot kommuner

97 Mine sirkler

98 Linker Diverse artikler og materiell Sosiale historier NAV s veileder, samt ASWI (kartlegging vedr. arbeid)

99 TAKK for i dag! Anders.johansen@siv.no Mob: