Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen 2017: TAR TINGENE I HENDA OG GJØR NOE MED DET!

Transkript

1 cbydel Gamle Oslo, Oslo kommune Kontaktperson: Tor Helge Tjelta E-post: Telefon: Bakgrunn for søknaden Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen 2017: TAR TINGENE I HENDA OG GJØR NOE MED DET! Gjennom målrettet kunnskapsbasert arbeid over tid har vi fått til mye godt innovasjonsarbeid innen psykisk helse- og rusarbeid i Bydel Gamle Oslo. Vi er først i Norge på en rekke områder og satser videre for å bli enda bedre fremover. Vi får anerkjennelse både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Men viktigst er at vi bli anerkjent av de vi er til for - brukerne og deres familier/pårørende. Bydel Gamle Oslo betegnes som en unik og spennende sentrumsbydel i Norge og har over innbyggere. Mange har utfordringer med psykisk helse og rus, og iflg BrukerPlan (nasjonalt kartleggingsverktøy) har vi noen av de største utfordringene i landet. Ekstra viktig er det da at vi er innovative og arbeider målrettet med kunnskapsbasert praksis (KBP) som består av de tre delene; brukerkunnskap og brukermedvirkning, erfaringsbasert kunnskap og forskningsbasert kunnskap sett opp mot den konteksten vi er i. HelseOmsorg21 skriver at "... Kommunen har et sterkt fokus på produksjon og leveranse av tjenester til borgerne. Det er lite ressurser i sektoren til å reflektere over hvordan man ønsker å utvikle tjenestene i fremtiden. Følgen er gjerne at hele verdikjeden som kan bidra til å innovere tjenestene, ikke benyttes. Kommunenes planer fremstår i for stor grad som en fremskrivning av dagens situasjon.". Det vil si mer av det samme. I Bydel Gamle Oslo har vi brukt ressurser til å reflektere og utvikle nye innovative tjenester og sentra: FACT Gamle Oslo (landets første fleksible aktiv oppsøkende behandlingsteam) UPR Gamle Oslo (landets første lokale Utviklingssenter for psykisk helse- og rusarbeid) Ung Arena Oslo (landets første senter inspirert av den australske headspace-modellen) Det er har vært en god del interesse for satsingene nasjonalt og internasjonalt, og helseminister Bent Høie har besøkt to av tiltakene. Han valgte også Ung Arena Oslo for å å lansere Regjeringens nye strategi for god psykisk helse "Mestre helse livet". Nå blir det også flere Ung Arena sentere i Norge og bydelen satser videre i arbeidet med å skape mer ungdomsvennlige velferdstjenester. Utviklingsarbeid er krevende og vi er ofte pilot i mange sammenhenger. Alle tre fagavdelingene i bydelen arbeider for at satsingene skal bli gode. Når Oslo kommune vil ha noen som skal snakke om kunnskapsbasert praksis er det som oftes oss de spør. Vi var også den eneste bydelen som var med i læringsnettverkene til KS for barn og unge, og voksne innen psykisk helse og rus. Der arbeidet vi med de innovative tiltakene som er nevnt. Vi har også opparbeidet stor tillit hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus og får gode tilbakemeldinger på våre prosjekter. Nytt er også at i år veileder vi alle nye og etablerte ACT/FACT-team i Oslos 15 bydeler. Vi får også ros av Helsedirektoratet og KS for vårt arbeid

2 og blir fra tid og annen innkalt til å orientere om våre satsinger. Vi har stor nytte av å være med i forskjellige nettverk, bla.: STORK - Storkommunenettverket innen psykisk helse (14 av landets største kommuner med NAPHA). KRON - Kommunalt recoveryorientert nettverk (kommunene Asker, Bærum, Bergen, Sandnes, Oslo kommune ved Helseetaten og Bydel Gamle Oslo, og Høgskolen i Sørøst- Norge). ACT/FACT-nettverk (både lokalt og nasjonalt sammen med NAPHA og NK-ROP). EUCOMS - The European Community Mental Health Service providers network (20 land foreløpig). Vi har med målrettet arbeid over flere år fått bedret vår brukerkunnskap og brukermedvirkning. Den viktigste faktoren her er ansettelsen av erfaringskonsulenter (medarbeidere med brukererfaring innen psykisk helse og/eller rus) i tjenestene. Vi har over ti erfaringskonsulenter nå og flere skal ansettes. Vårt forbedringspotensiale er under forskningsbasert kunnskap, men det er under kontinuerlig forbedring og vi ser at vår innsats høster gevinster. Beskriv kort hvordan dere jobber systematisk med innovasjon i kommunen: Som nevnt arbeider vi kunnskapsbasert og har fått til en god del forbedring på området brukerkunnskap og brukermedvirkning. Tradisjonelt har det vært fagfolk som har prøvd å innovere tjenestene uten kanskje å innvolvere så mange andre, og uten å lene seg så mye til forskning. Kommunene har ikke et særskilt ansvar når det gjelder FoU-arbeid (som spesialisthelsetjenesten) men vi i Bydel Gamle Oslo har allikevel satset på det vi kaller FUI - forskning, utvikling og innovasjon. Vi har også vært pilot på en rekke satsinger, bla.a. Oslo kommunes nye elektroniske prosjektstyringsverktøy Prosjektportalen som bygger på DIFIs Prosjektveiviseren. Nå skal alle nye prosjekter inn i Prosjektportalen for å kvalitetssikres. Vår innovasjonssatsing hadde ikke lykkes like godt uten gode samarbeidspartnere som for eksempel Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS) med Lovisenberg DPS og Nic Waals Institutt. Deres verdigrunnlag om nestekjærlighet og kvalitet passer godt med arbeidet vårt. LDS har vært positive til våre satsinger og er en samarbeidspartner i flere av våre prosjekter (og alle eksemplene i denne søknaden). I FACT (Flexible assertive community treatment) er mottoet aktiv oppsøkende, og det samme mottoet følger vi nå når det gjelder forskning og innovasjon. Vi er alltid i søken på nye og bedre løsninger. Her er stikkord både velferdsteknologi, digitale løsninger, organisering, fokus (jf. tillitsmodellen), m.m. Vi har blant annet god kontakt og samarbeid på en rekke områder med de siste to års vinnere av Innovasjonsprisen; Bærum og Asker kommune. To av eksemplene på Bydel Gamle Oslo sin innovasjonssatsing blir betegnet som paradigmeskifter. Vi har på mange måter lyktes med å skifte fokus fra "Hva er i veien med deg?" til "Hva er viktig for deg?". Dette er et kultur- og holdningsarbeid som tar tid og som har høy prioritet i bydelen. God ledelse er essensielt i dette og fremtiden virker lys med tanke på mer innovativt arbeid ved ny bydelsdirektør som satser friskt på dette fremover. Bydelsdirektøren har bestemt at alle nye prosjekter skal inn i Prosjektportalen og det er ikke alle prosjekter som skal gjennomføres. Vi i kommunene har nok hatt en tilbøyelighet til å "løpe etter pengene" (tilskuddsmidler), og satsingene kan sprike og gå i forskjellige retninger. Vi skal nå spisse våre satsinger og prioritere mer hvilke innovative satsinger vi vil gå videre med. Satsingen på brukerkunnskap og brukermedvirkning er kanskje mest tydelig i satsingen Ung Arena Oslo som er et nytt tilbud til ungdom mellom år. Her har mantra vært at vi vil lage tjenester på de unges premisser. Det er noe annet å gi tjenester til barn og voksne enn ungdom. Ungdommen har vært med helt fra begynnelsen og utformingen av lokaler og innhold i tjenestene. Ansettelse av ungdom

3 med egenerfaring har medført at vi klarer å fange opp langt fler og andre enn ordinære tjenester, og her du får mange tjenester fra ett sted. Vi var også en av de første i Norge til å tilby Rask Psykisk Helsehjelp til ungdom (da på Ung Arena Oslo). I FACT Gamle Oslo har vi satset bevisst på å være modelltro og få i gang en forskningsbasert evaluering. Vi startet som første team i Norge i 2013 og nå anbefales ACT/FACT av både Stortinget, helsedirektoratet og kompetansemiljøene. Det er nå 19 FACT-team i Norge og mange nye er under planlegging. Det er også FACT Rus og FACT Ung i Oslo. Tiltaket er også sertifisert av sertifiseringsenteret i Nederland (hvor modellen er laget) FACT Gamle Oslo vant også prisen for årets nyvinning i 2013 og årets eksempel i I 2017 fikk prosjektlederen forskningspris på Schizofrenidagene. Mange pasienter/brukere har lurt på hvorfor ikke dette tilbudet kom før, men nå kommer det flere steder. Bydelen fikk også hederlig omtale for sitt rusarbeid under utdeling av Kommunerusprisen 2015, etter en forskningsbasert evaluering av vårt arbeid med recovery. Forskerne oppsummerte tiltaket med et sitat fra en av brukerne: «Tar tingene i henda og gjør noe med det» Løsning 1: FACT Gamle Oslo Beskriv løsningen med to setninger: Fleksibel aktiv oppsøkende behandling for voksne med alvorlig psykisk lidelse og eventuell rusproblematikk. Bakgrunn Hvorfor gikk dere i gang?: Bakgrunnen var at Lovisenberg DPS hadde sammen med nabobydelen Grünerløkka et ACT-team, og ville at vi skulle etablere det samme. Det var vi ikke sikre på og laget et forprosjekt i 2012 hvor vi brukte kunnskapsbasert praksis (sett opp mot den konteksten vi er i her i Bydel Gamle Oslo). Vi så klart at vi hadde et forbedringspotensial når det gjaldt oppfølgingen av denne målgruppen, men forprosjektet foreslo ikke ACT, men: 1) FACT eller 2) Samhandlingsteam ala Bærum Valget falt på FACT. Dette er en nederlandsk videreutvikling av den amerikanske evidensbaserte ACT-modellen. I Nederland betegnes satsingen som en suksess og det er rundt 350 sertififiserte FACT-team der. I Sverige er det over 10 og i Danmark er det fem. Det var svært lite forskning internasjonalt når vi startet og intet nasjonalt. Vi lente oss til en studie fra England (Firn, 2012) som viste at FACT var vel så bra som ACT og mer kostnadseffektiv. Formålet med innovasjonsprosjektet er: Implementering, utvikling og evaluering av FACT (Flexible assertive community treatment) i en norsk kontekst. Dette fordi vi antok at selv om dette i utgangspunktet ser ut til å være en dyrere modell enn ordinær praksis, så gir den langt bedre resultater. Hva består løsningen av - hva er nytt?: Løsningen består av at vi har etablert et tverrfaglig samhandlingsteam med medlemmer fra bydel og spesialisthelsetjenesten. Teamet har sykepleiere, vernepleier, ergoterapeut og sosionom (alle med videreutdanninger), psykolog, merkantil, to overleger/psykiatere, jobbspesialist og erfaringskonsulent. Teamet er nå på 12 medlemmer og har over 130 pasienter/brukere. Modellen betegnes som et paradigmeskifte i oppfølgingen av voksne med alvorlig psykisk lidelse og rusproblematikk. F'en står for å flekse mellom to nivåer for oppfølging: Intensiv koordinert oppfølging/behandling (hele teamet på - ACT) Case Management (CM) - en behandler følger opp sin pasient/bruker. Som nevnte Firn hadde vi en hypotese om at selv personer med alvorlig psykisk lidelse og eventuell rusproblematikk har gode og dårlige dager som alle andre. Derfor er det ikke behov for at hele teamet er på hele tiden (ACT). Dette legger også bedre til rette for pasientens/brukerens egen

4 personlige recoveryprosess. I FACT slipper du også å bli skrevet ut når du har gode perioder/er bedre. Her får du kontinuitet og evidensbasert oppfølging av både primær- og spesialisthelsetjenester og velferdstjenester. De ansatte har beholdt sine respektive ansettelsesforhold i de tre enhetene i bydelen og bistår pasientene/brukerne på en meget god måte sammen med sine kollegaer fra spesialisthelsetjenesten. Fra teamet får pasientene/brukerne samtidige effektive og gode tjenester over tid. Systemet tidligere har blitt betegnet som organisert diskontinuitet. FACT hjelper de dårligste; også de som i utgangspunktet ikke klarer å ta i mot hjelp tilbys hjelp over lang tid før vi gir oss. En del pasienter/brukere har dårlige erfaringer med helsetjenesten med bruk av makt/tvang og medisinering. Fokuset er her også flyttet fra "Hva er i veien med deg?" til "Hva er viktig for deg?" og vi ser at bruk av erfaringskonsulent og jobbspesialist er essensielle faktorer i pasienten egen recoveryprosess (bedringsprosess). Fremgangsmåte Hvordan har dere jobbet og hvem har vært involvert?: Vi hadde som nevnt et forprosjekt og arbeidet kunnskapsbasert. Det vil si at vi hadde Mental Helse med helt fra starten og siden vi ikke har spesialister i bydelen brukte vi forskningsdirektør/professor Terje Ogden både i forprosjektet og nå i hovedprosjektet som mentor og veileder. De som har vært involvert er blant annet: Lovisenberg Diakonale Sykehus ved Lovisenberg DPS ved klinikksjef Andreas Joner. m.fl. Mental Helse Oslo ved Kornelius Wesøe og Lars Poverud, m.fl. KORFOR/NK-ROP ved psykologspesialist Amund Aakerholt. Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) ved spesialrådgiverne Irene Wormdahl, Gaute Strand og Trond Hatling. FACT i Nederland ved begge grunnleggerne psykiater Remmers van Veldhuizen og psykolog Michiel Bähler, m.fl. SEPREP ved flere faglige rådgivere. Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (N-ROP) ved forskningssjef/professor Anne Landheim og leder/professor Lars Lien, m.fl. FoU-avdelingen på Ahus ved professor emeritus Torleif Ruud, m.fl. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse ved de nasjonale samlingene for erfaringskonsulenter. Universitetet i Lund ved forsker/phd Annika Lexen. Samhandlingsteamet i Bærum ved følgeforsker Bror Just Andersen, m.fl. Universitetet i København ved professor Merete Nordentoft. NUBU (tidl. Atferdssenteret)/Universitetet i Oslo ved forskningsdirektør/professor Terje Ogden. Andre FACTteam i Norge, Sverige og Danmark. Alle relevante instanser i bydelen og i Oslo kommune. Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Helsedirektoratet kan også sies å være samarbeidspartnere. Vi har hele tiden vært opptatt av å være modelltro siden det er lite forskning på FACT og vi ved en forskningsbasert evaluering ville kunne si at det er selve modellen som sannsynligvis har god effekt. Det er utarbeidet en fidelityskala (modelltrofasthetsskala) med 60 punkter hvor det skåres på en skala fra 1 til 5 (hvor fem er det beste). Vi startet opp 1. oktober 2013 og etter kort tid fikk vi utført en såkalt Quickscan ved en veileder fra Nederland for å se om vi var på rett vei. Det var vi. Vi satte også opp veiledning fra Nederland siden det var ingen andre tilsvarende team i Norge. I 2015 fikk vi også opp to fra sertifiseringssenteret i Nederland for å se om vi kunne bli sertifisert som et FACTteam. Det klarte vi fint og skårte rett under graden EXCELLENT. Det har også vært noen delprosjekter (som kan sies å være innovative i seg selv) i FACT Gamle Oslo: Somatikkprosjektet (målgruppen lever opp til 25 år kortere enn normalbefolkningen, og ROPpasientene har 12 ganger høyere dødelighet). Vi engasjerte en fastlege og en fysioterapeut og flere regner dette tiltaket som et av de viktigste vi har for tiden. Pårørendeprosjektet. Vi hadde som mål å bedre vårt nettverks-/pårørendearbeid i det vi antok at vi ikke var så gode på det. Vi fikk bekreftet det og lage sammen med PIO-senteret en modell for videre arbeid på dette ormådet som ble betegnet som nybrottsarbeid i norsk sammenheng.

5 FUI i FACT. Ingangsette og bistå i forskningsbasert evaluering av FACT og utvikling av modellen i en norsk kontekst. DigiFACT. I FACT er morgenmøtene med bruk av elektronisk tavle en av suksesskriteriene. Vi har kjøpt en tavle fra Nederland, men ønsker å utvikle en norsk. Sammen med SINTEF har vi fått midler til forskningsbasert innovasjon (FORKOMMUNE) fra Forskningsrådet (NFR). Psykoedukasjon - dette er også et evidensbasert tiltak som viser å ha god effekt også hos oss. Bruk av en applikasjon (Monsenso) til oppfølging av pasienter/brukere med bipolar lidelse. I tillegg bruker vi også medisindispensere (velferdsteknologi). Prosess Hvor langt har dere kommet?: Vi er fortsatt et prosjekt og arbeider for at tiltaket skal inn som ordinær drift. Noe som virker veldig sannsynlig. Vi er i gjennomføringsfasen (i Prosjektportalen). Verdi Hvilken verdi har løsningen skapt og hvordan er denne dokumentert?: Vi har fra før vi startet prøvd å få i gang en forskningsbasert evaluering, men det viste seg vanskelig siden vi var det eneste tiltaket når vi startet. Men nå har Helsedirektoratet satt i gang denne og det er NK-ROP (Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse) som har fått oppdraget. Vi er med i den forskningsbaserte evalueringen, men den er ikke ferdig før i Foreløpige resultater tyder på at det er reduksjon i bruk av tvang, medisinering, økning av livskvalitet og færre/kortere innleggelser. Vi har som motto at vi deler alt av dokumentasjon og har egen hjemmeside Vi har skapt en tjeneste som er langt bedre for pasientene/brukerne det gjelder og vi får meget gode tilbakemeldinger fra våre samarbeidspartnere internt og utenfor bydelen. Viktigst av alt er de gode tilbakemeldinge vi får pasientene/brukerne og deres pårørende/nettverk. Det har vært mer enn 30 % reduksjon i bruk av tvang og noen som har vært underlagt tvang siden nittitallet er nå tatt av tvangen og fungerer bra og kan være en del av samfunnet på en trygg måte. Medisinbruken har avtatt og er mer riktig og innleggelse på sykehus har blitt færre og kortere. Vi har også fått flere ut i aktivitet og arbeid og flere har fått bedret sin somatiske helse. Livskvaliteten har økt for mange som fåt tilbudet, men det ser ut til at det kan ta opp til over to år før effekten slår inn for fullt. En annen effekt som vi ikke så helt i starten er noe som også er bekreftet i en studie fra Sverige om at det også er bra for de ansatte. Forskere på CEPI (Centrum för Evidensbaserade Psykosociale Insatser) ved Lunds Universitet i Sverige har sett på modellen, og finner at den av teammedlemmer anses som 1) å dekke behovet for en systematisk tilnærming ved kriseintervensjon, 2) å ha fordeler med tanke på det psykososiale arbeidsmiljø og 3) å øke kvaliteten på oppfølgingen. Målgruppen er noen av de dårligste vi har og det kan være krevende og belastende arbeid over tid. Men her har behandlerne mindre belastning mtp ferie, permisjon eller sykdom. De er ikke alene om å følge opp. Hele teamet kjenner litt til hver pasient og dekker opp for hverandre. Det er såkalt delt caseload og de ansatte tar vare på hverandre og sine pasienter/brukere på en god måte. Spredning Er løsningen spredt internt i kommunen og/eller utover kommunegrensene (hvordan kan andre bruke det)?: Løsningen/Modellen er nå spredt til hele Oslo og resten av landet kan sies å være året hvor det skjedde en veldig økning i antall FACT-team. Oslo kommune har også i sine to siste budsjettforslag foreslått at alle bydelene etablerer FACT eller FACT-liknende team. En ny rapport bestilt av myndighetene beskriver at slike team kan dekke 90 % av Norge (NAPHA, 2018). Myndighetene har også dette som høyeste prioritet i flere av tilskuddsordningene de har. Vi har gjennom årene hatt mange som har hospitert hos oss både fra inn- og utland. Og som nevnt var også helseministeren på besøk hos oss. Helse- og sosialkomiteen i Oslo kommune har også vært innom, og en større

6 delegasjon fra Helsedirektoratet har også vært på besøk hos oss. Det er laget et nettverk for ACT/FACT nasjonalt og lokalt i Oslo hvor vi bidrar tungt. Bydelen har i år også ansvar for metodeveiledning til nye og etablerte ACT/FACT-team i Oslo. I Oslo er det også forsøk med FACT Rus og FACT Ung hvor vi bidrar inn i innovasjonsprosessen med vårt nettverk og gode kontakter i inn- /utland. Hvor forankret dere arbeidet?: Kommunestyret Ordfører Rådmann Brukere/innbyggere Egen virksomhet Annen virksomhet Frivillighet Pårørende (PIO-senteret), Mental Helse, RIO, myndighetene. Hvordan inngår løsningen som en del av kommunens innovasjonsarbeid (synliggjør strategiske grep, planer og systematikk)?: FACT Gamle Oslo brukes ofte som et godt eksempel på hva god samhandling kan gi av effekter. Vi ser en rekke tiltak som kommer nå som har mange trekk av grunnprinsippene i FACT-modellen. I Oslo har de allerede begynt å prøve ut modellen når det gjelder rus- og ungdomsarbeid. I Nederland har de også prøvd Forensic FACT, FACT for personer med utviklingshemning, m.m. Dette er en løsning som mange liker og ser nytten av. Flere fordeller med modellen kan du finne her: Kan dere beskrive noe som gikk feil (gjerne noe dere ønsket å gjøre, men som dere ikke fikk gjort, noe som havarerte eller som stoppet opp)?: Vi hadde en hypotese om at vi ikke var så gode på pårørende-/nettverksarbeid og det viste seg å være riktig. Vi har fremdeles en vei å gå før vi er der vi skal være på dette området. En av grunnleggerne av modellen, Remmers van Veldhuizen, var med og sertifiserte oss. Han mener at det tenderer å være for mye psykiatri i tiltaket og anbefalte at det ansettes en erfaringskonsulent til (i tillegg til den andre vi har), men det har vi til nå ikke fått til. Utenom det ser det ut som om vi lykkes godt og ble nettopp evaluert av forskningsteamet til en skår på 4,4. Så nå er vi et EXCELLENT FACTteam. Løsning 2: Ung Arena Oslo Beskriv løsningen med to setninger: Et nytt innovativt tilbud til ungdom mellom år Bakgrunn Hvorfor gikk dere i gang?: Bakgrunnen var at forskningsjef/professor Jan Olav Johannessen (SUS/UiS) i 2011 anbefalte oss å se til australia når det gjelder samhandling. Der har de laget et nytt tilbud til ungdom mellom år som heter headspace Året etter fikk vi høre mer fra en professor fra Australia om tilbudet. Der er det nå over 100 sentra og det blit betegnet som en suksess. I 2014 åpnet myndighetene opp for at vi også kunne søke om tilskuddsmidler til modellutprøving når det gjelder barn og unge (tidligere bare voksne). Vi søkte og fikk innvilget midler. I tillegg fikk vi midler fra Samarbeidsutvalget i Oslo (Oslo kommune og alle helseforetakene i Oslo). Selv om noen av tjenestene i starten ikke så helt behovet for en ny tjeneste var blant annet Mental Helse Ungdom

7 tydelige på at ordinær praksis var langt fra godt nok. Mental Helse ved fagsjef Rune Helland har sett på modellen siden 2010 og de laget en sentralstyrevedtak om at de ville arbeide for at modellen ble prøvd ut i Norge. Vi innledet samarbeid og Mental Helse fikk mandat av Mental Helse Ungdom for å arbeide videre med bydelen etter at Mental Helse Ungdom hadde vært med i perioden med læringsnettverket til KS for barn og unge. Nåværende landsleder i Mental Helse, Kristian Haugland, var med som en del av bydelens forbedringsteam. Vi mener at det er noe annet å gi tjenester til ungdom enn barn og voksne og ønsket å prøve ut noe nytt på dette området på den unges premisser. Det samme prøver de på i Danmark og i Irland og nå også to steder i Nederland. Vi ser også at det er et kunstig skille i tjenestene både i primær- og spesialisthelsetjenesten med tanke på over og under 18 år. Her har vi et tilbud som favner hele ungdomstiden år. Hva består løsningen av - hva er nytt?: Et eget ungdomstilbud i form av et senter for de mellom år. Ingen problemer er for små eller for store. Det er laget på den unges premisser. Ung-til-ung metodikk. Bruk av frivillige. Ansettelse av erfaringskonsulenter. Flere tjenester på ett sted. Rask Psykisk Helsehjelp ned til 16 år. God om sømløs overgang til spesialisthelsetjenesten. Ung Arena har et tverrfaglig team med bakgrunn i erfaringskompetanse, psykologi, sosialfag, pedagogikk, helsefag og familieterapi. Som team har vi opplevd det spennende og meningsfylt å få bruke ulik type kunnskap, og få åpne et nytt sted hvor vi kan tenke med hjerne og hjerte. Til grunn for alt arbeidet vårt ligger kunnskapsbasert praksis, hvor vi kombinerer forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og ønskene og behovene til barnet eller ungdommen som kommer til oss. Vi benytter en rekke metoder, som narrativ terapi, kognitiv terapi, styrkebaserte samtaler, og motiverende intervju. Ung Arena bruker også Ung-til-ung-metodikk, hvor erfaringskonsulentene har egne samtaler og oppfølging, og hvor fagpersonene veileder. Det bærende prinsippet er at vi lytter til det ungdom selv kommer med. Vi legger vekt på å være lett tilgjengelig, være uformelle, treffe målgruppen uten å stille krav, å være tilstede for dem uten å stresse dem og vise at vi bry oss om dem, uten at det skal oppleves plagsomt. Det har siden oppstart vært 10 aktive frivillige på Ung Arena. Rekruttering av frivillige foregår i samarbeid med Mental Helse, som gir et kursprogram før oppstart som frivillig. I løpet av det første året har det blitt gjennomført to kurs i samarbeid med Mental Helse. Fra etter sommeren har flere av de frivillige blitt travle med andre ting, og vi er i september 2017 i gang med å rekruttere og lære opp nye frivillige. De frivillige bidrar på alle områder av Ung Arena: som samtalepartnere for ungdom, med utarbeidelse av plakater og annet informasjonsarbeid, de passer resepsjonen, lager mat og sørger for god og trygg stemning i fellesarealet. Se mer på Fremgangsmåte Hvordan har dere jobbet og hvem har vært involvert?: I november 2015 ble det samlet et ungdomspanel bestående av ungdommer fra ungdomsrådet i Bydel Gamle Oslo og ungdommer rekruttert inn av fylkesmannen i Oslo og Akershus. Mange av ungdommene tilstede var erfaringskonsulenter med tidligere erfaringer fra ulike institusjoner og barnevern. Dette var ungdom som selv hadde vært kasteball i systemet. Det ble arrangert et arbeidsverksted hvor ungdommene sammen skulle bestemme hva Ung Arena skulle være og hvordan

8 det skulle se ut. Ungdommene kom med gode innspill og spesifike bestillinger. Man gikk sammen på befaring i lokalene på familiehuset og så på møbler, farger, gjenstander og tekstiler som ville passe inn. Alle ønskene ble skrevet ned og inkludert i planen. Mange av ungdommene hadde tidligere erfaringer med saksbehandlere som skrev for harde livet på datamaskinene sine under en samtale. Dette oppleves skremmende når man er en usikker ugdom som deler en personlig historie. Datamaskinen ble også en barriere mellom fagperson og ungdom, og dette var noe ungdommene mente man ikke skulle ha på Ung Arena. Derfor finnes det kun bærbare maskiner som legges vekk under samtaler med ungdom. Ungdommene ønsket også et varmt og godt fellesareale hvor man bare kunne slappe av og føle seg hjemme. De var lei det sterile institusjons utseendet, og ønsket er sted med parkett, sofa, tepper, farger og varme lys. Også samtalerommene skulle være utstyrt med sofaer, tepper og mye farger. De ønsket også å installere et vindu mellom resepsjonen og kjøkkenet som gir full oversikt over fellesarealet fra resepsjonen. På denne måten kan ungdommene kartlegge stedet før de går inn og føle de har ting under kontroll. Ungdommene ønsket et kjøkken hvor man sammen med unge kunne lage mat. Dette er en fin aktivitet som gjør det lettere for unge å bli kjent med Ung Arena på i en annen setting. Det er denne ideen som Torsdagskos er basert på. Det er en dag i uken man sammen med ungdom lager mat. Et annet veldig spesifik bestilling var ønsket om resepsjonen. Ungdommen ønsket å bli møtt med et smil når de kommer inn døren. De ønsket å bli møtt som medmennesker og som likeverdige. Mange kan være veldig redde og sårbare når de kommer til Ung Arena og da vil det være fint med en smilende person som tar deg godt i mot og gjør opplevelsen mindre skummel. Det viktigste punktet var at ungdommene skulle føle seg trygge og ivaretatt hos Ung Arena. De skulle aldri føle seg presset til å snakke. Alt skulle skje på deres premisser. Panelet mente ungdommene selv skulle få bestemme hva Ung Arena skulle være for dem, og at tilbudet skulle tilpasses deres behov. De mente også at ungdommen selv skulle bestemme hvor lenge de ville være i oppfølging, og at alle alltid skulle være velkomne tilbake. Utenom Mental Helse og Mental Helse Ungdom har det vært en god del andre som har vært involvert til nå satsingen: Lovisenberg Diakonale Sykehus ved både Lovisenberg DPS og Nic Waals Institutt. NUBU/UiO ved forskningsdirektør/professor Terje Ogden. SUS/UiS ved forskningssjef/professor Jan Olav Johannessen. RBUP ved to forskere. Oslo Universitetssykehus ved tidligere BUP-leder og fagutvikler (bistod blant annet i kunnskapsoppsummering fra Kunnskapssenteret). KS ved seniorrådgiver Gerd Andreassen. Høgskolen i Sørøst-Norge ved professor Bengt Karlsson. Prospera ved leder og tre probono konsulenter. Fylkesmannen i Oslo og Akershus ved seniorrådgiver Stig Hermann Nygård. Alle tre fagavdlingene i bydelen. De er også inne i selve tiltaket ved blant annet NAV og Rask Psykisk Helsehjelp (RPH) og helsesøster. Prosess Hvor langt har dere kommet?: Dette er fremdeles et prosjekt som er planlagt å legges inn som ordinær drift ved suksess (noe det er). Vi er i gjennomføringsfasen (i Prosjektportalen). Verdi Hvilken verdi har løsningen skapt og hvordan er denne dokumentert?: Vi har skapt et eget ungdomstilbud hvor ingen problemer er for store og ingen er for små på de unges premisser som de opplever som godt og nyttig. Vi favner også flere og andre enn det som er vanlig i andre tiltak. Særlig er vi fornøyd med at vi klarer å komme i posisjon til å hjelpe gutter og unge menn. Nå har vi også klart å få forskere med på en forskningsbasert evaluering hvor vi kan dokumentere effekten bedre.

9 Spredning Er løsningen spredt internt i kommunen og/eller utover kommunegrensene (hvordan kan andre bruke det)?: Vi har også samme motto her om at vi deler all dokumentasjon og det er laget egen hjemmeside. Siden ungdommen bruker mye sosiale medier er det også en stor vellykket satsing på dette området. Det har vært en god del interesse lokalt og nasjonalt på satsingen og vi er oftere og oftere på konferanser/seminarer for å fortelle om erfaringene vi har med innovasjonsarbeidet. Helseminister Bent Høie var på besøk i sommer og etter det valgte han nettopp Ung Arena Oslo for å lansere Regjeringens nye strategi for god psykisk helse "Mestre hele livet". Fra Stavanger kom de med hele 25 personer på studiebesøk. Andre kommuner som har sett/ser på modellen er Skien, Porsgrunn, Horten, Ski, Bergen, Sandnes og Kristiansand. Det er dem vi vet om og det kommer stadig nye interessenter. Hvor forankret dere arbeidet?: Kommunestyret Ordfører Rådmann Brukere/innbyggere Egen virksomhet Annen virksomhet Frivillighet Mental Helse, Mental Helse Ungdom, kompetansemiljøer, m.fl. Hvordan inngår løsningen som en del av kommunens innovasjonsarbeid (synliggjør strategiske grep, planer og systematikk)?: Ung Area-modellen har slått godt an i Oslo kommune og flere av topplederne/politikerne har vært på besøk. Noen opptil flere ganger. Det er ikke bare ungdommen som synes det er godt å komme til Ung Arena Oslo. Nå etableres det Ung Arena to andre steder i Oslo; på Frogner og i Søndre Nordstrand. En rekke kommuner i Norge ser om de skal starte med det samme og vi forventer at det skjer nå. Dette er noe ungdommen vil ha og ber om. Prosjektet er en del av bydelens satsing på mer ungdomsvennlige velferdstjenester og inngår som en del av planverket vi har og det systemet vi har for å bistå våre innbyggere på en best mulig måte. Vi har også fra dag en gitt åpning for at ungdommer fra andre bydeler får bruke tilbudet (bydelsomfattende). Kan dere beskrive noe som gikk feil (gjerne noe dere ønsket å gjøre, men som dere ikke fikk gjort, noe som havarerte eller som stoppet opp)?: Hovedutfordringen vår har vært å sørge for en stabil finansiering. Ung Arena Oslo er et prosjekt, og vi er derfor avhengige av prosjektmidler. I løpet av det siste året har vi jevnt arbeidet med søknader om prosjektmidler, men vi har fått avslag fra flere viktige instanser. Søknadsprosesser er omfattende arbeid, og vi ser at dette kan komme i konflikt med tiden til arbeid med ungdommene. Vi anser dette som hovedutfordringen vår også i det videre arbeidet. Vi ser også at vi kunne ha prioritert bedre og tatt ut en baseline slik at forskerne fra RBUP hadde noe mer de kunne gripe tak i for å gå videre med en forskningsbasert evaluering av tiltaket. Men vi har fått en rapport fra SINTEF og er i gang med en forksningsbasert evaluering i regi av Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN). Løsning 3: UPR Gamle Oslo Beskriv løsningen med to setninger: Lokalt Utviklingssenter for psykisk helse- og rusarbeid i Bydel Gamle Oslo.

10 Bakgrunn Hvorfor gikk dere i gang?: Vi så behovet for en styrking av satsingen på mer kunnskapsbasert praksis i psykisk helse- og rusarbeidet i bydelen. Etater og regionale kompetansemiljøer oppleves av flere som for langt unna den lokale praksis og det er utfordrende å få med forskere ut og se på praksisen i bydelen (og kommuner). Hva består løsningen av - hva er nytt?: Vi tok inspirasjon fra den nasjonale satsingen på Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester og tenkte at også målgruppen innen psykisk helse- og rusarbeid fortjente en satsing på FUI-arbeid (forskning, utvikling og innovasjon). Så da etablerte vi landets første Utviklingssenter for psykisk helse- og rusarbeid: UPR Gamle Oslo. Fremgangsmåte Hvordan har dere jobbet og hvem har vært involvert?: De som har vært involvert er blant annet: Mental Helse Norge ved fagsjef Rune Helland. Rusmisbrukernes interesseorganisasjon RIO ved Fredrik Nilsson. PIO-senteret (Pårørendesenteret i Oslo) ved leder Inger Hagen. Lovisenberg DPS ved klinikksjef Andreas Joner. Nic Waals Institutt ved klinikksjef Anne-Stine Meltzer (BUP i Lovisenberg sektor). NUBU/UiO ved forskningsdirektør/professor Terje Ogden. NK-ROP ved leder/professor Lars Lien og forskningsleder/professor Anne Landheim. NAPHA ved ledelsen og faglig rådgiver/phd Stian Reinertsen. Høgskolen i Oslo og Akershus ved studieleder Liv Hovelsrud. Atferdssenteret/UiO ved forskningsdirektør/professor Terje Ogden. Velferdsetaten, Uteseksjonen ved spesialkonsulent Pål Grav. KS ved Olav Elvemo og Gerd Andreassen. STORK - Storkommunenettverket ved faglig rådgiver Arve Almvik. RBUP ved forsker Solveig Holen. Alle aktuelle avdelinger og enheter i bydelen. Høgskolen i Sørøst-Norge ved professor Bengt Karlsson. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse følger også opp erfaringskonsulentene i Norge. Fylkesmannen i Oslo og Akershus ved spesialrådgiver Stig Hermann Nygård. Vi arbeider kunnskapsbasert og er innvolvert i en rekke prosjekter i og utenfor bydelen. Vi har medvirket sterkt til at våre to andre innovative eksempler er suksessfulle og at ideene dokumeteres og spres. Det er er krevende å gå foran og være først og utviklingssenteret støtter opp om satsingene. Prosess Hvor langt har dere kommet?: Vi har kommet langt i å støtte andre og er i gjennomføringsfasen av prosjektet (jf. Prosjektportalen). Verdi Hvilken verdi har løsningen skapt og hvordan er denne dokumentert?: Vi har fått til mer kunnskapsbasert praksis i bydelen (og utenfor) og ergo at innbyggerne får bedre og mer effektive tjenester. Vi har klart å få en økt anerkjennelse av verdien av brukerkunnskap og brukermedvirkning og fått forskere mer nysgjerrig på praksis i bydeler og kommuner.

11 Spredning Er løsningen spredt internt i kommunen og/eller utover kommunegrensene (hvordan kan andre bruke det)?: Alle fagavdelingene i bydelen er involvert i satsingen og vi deler alt av kunnskap og erfaringer vi tilegner oss. Som nevnt er det som oftest vi som blir bedt om å bidra når temaet kunnskapsbasert praksis kommer opp. Vi arbeider også målrettet opp mot høyskoler og universiteter for å vise at bydelen/kommunen kan fære en god forsknings- og innovasjonsarena. Som nevnt er vi også med i en rekke nettverk og leder av UPR Gamle Oslo har blitt tatt inn i styret til et relativt nytt europeisk nettverk: EUCOMS (European Community Mental Health Service providers network) etter at tidligere styremedlem professor emeritus Torleif Ruud ba styreleder dr. Rene Keet om å spørre ham om å ta over. Senterleder har også fått en forskningspris for sitt innovative arbeid med FACT i Norge i I de siste årene har vi vanligvis vært en fast bidragsyter på forskningsdagene til Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helserbeid (NAPHA) i Trondheim. Hvor forankret dere arbeidet?: Rådmann Brukere/innbyggere Egen virksomhet Annen virksomhet Frivillighet RIO, Mental Helse, kompetansemiljøer i inn- og utland. Hvordan inngår løsningen som en del av kommunens innovasjonsarbeid (synliggjør strategiske grep, planer og systematikk)?: UPR Gamle Oslo er en viktig bidragsyter i bydelens innovasjonsarbeid og satser tungt på FUI i og utenfor bydelen. Vi bidrar også til større satsinger, piloter og prosjekter sammen med eller for andre bydeler. Nå satser vi mye på erfaringer med bruk av erfaringskonsulenter, velferdsteknologi (tester, utprøvinger, m.m.) og ROPIT (et ny forskningsbasert evaluering i regi av Høgskolen i Østfold - de har fått 15 mill. til å se mer på oppfølgingen av ROP-pasienter/brukere og de ville ha oss med). Vi følger også opp BrukerPlan (nasjonalt kartleggingsprogram) og bydelens satsing på Prosjektportalen hvor vi også var pilot. Vi inngår som en del av bydelens systematiske kvalitetssikring av tiltak og prosjekter. Kan dere beskrive noe som gikk feil (gjerne noe dere ønsket å gjøre, men som dere ikke fikk gjort, noe som havarerte eller som stoppet opp)?: Vi satset på at vi ville få mye forespørsel om bistand når det gjelder samhandling og ansatte to samhandlingskonsulenter i tillegg til senterleder og erfaringskonsulent. Men der tok vi feil. Det har vært lite fokus på dette, men vi ser signaler på at dette vil endre seg fremover og regner med at vi har hatt innvirkning i så henseende.