Klubbavisa NAF Gardermoen Vakt 7. Utgave Hjemmeside:

Transkript

1 Klubbavisa NAF Gardermoen Vakt Sammen er vi sterke!!! Innhold Klubbavisa NAF Gardermoen Vakt 7. Utgave Hjemmeside: Forord Lederen har ordet Grunnkurs HMS Holdninger Holdninger forts. Månedens bilde Styret Informasjonsutvalget Aviation info Klasse og demokrati S.2 S.3 S.4 S.5 S.6 S.7 S.8 og 9 S.10 S.11 og 12 S.13 og 14 S.01

2 Forord Hei alle sammen:) Da var 2011 snart omme, og håper alle er klare for Vi i informasjonsutvalget håper dere har vært fornøyd med avisen i året som har gått. Avisen fortsetter å komme i 2012 så bare å komme med innspill på ting som engasjerer dere som lesere. I denne utgaven får dere høre litt om Arbeidsmiljøkurs som en del av oss i foreningen var på. Kan anbefales på det sterkeste, med en flott foreleser! Lederen og redaktøren har nok også noen ord de vil dele med dere på slutten av året. Vi vil få ønske alle sammen en riktig god jul, og et godt nytt år!! Thor Arne Lotsbø - Informasjonsutvalget S.02

3 Lederen har ordet Kjære kamerater og kolleger! Marius HTV NAF Gardermoen Vakt Da var julestria i gang og håper de av dere som feirer jul føler at dere er vel i gang og nærmer dere mål. Det er da ekstra gledelig å høre at bedriften har valgt å godkjenne 95% av søknader om permisjon i julehelgen. Derfor håper jeg at dere som ønsker å feire høytiden sammen med familie eller gode venner får gjort det. Resten av oss skal holde fortet på Gardermoen. Dette er også tiden av året for oppsummering og ferdigstille prosjekter. I NAF har vi gjort store endringer med klubben på Gardermoen. I februar valgte dere et nytt styre og en hovedtillitsvalgt. Et verv jeg fortsatt påtar meg ydmykt på vegne av dere. Og det er nettopp det vi tillitsvalgte i NAF skal være for dere. Vi er der for dere og på vegne av dere. Derfor har vi gjort endringer slik at det uansett skal være en tillitsvalgt på plass når dere er på jobb. Dette har vi gjort for at vi skal være mer synlige og tilstede for dere. Vi håper at dere er fornøyd med disse endringene. Dialogen med bedriften har blitt mye bedre og det har gjort at vi har fått gjennomslag for saker vi har kjempet for i mange år, blant annet et eget AMU på Gardermoen, objektleder på Cargo, en ferieprotokoll vi kan leve med og ikke minst et økt samarbeid med vernetjenesten og Parat. En stor sak står igjen på dagsorden for 2011 og det er å få på plass et nytt og forbedret lønnssystem der vi trekkes for de dagene vi faktisk har ferie. Her vi allerede i en god dialog med bedriften og vi må ha en løsning i havn innen Dette er et stort løft og krever mye tid, men vil være et gode som kommer oss alle til gode. Av mindre hyggelig ting på slutten er kanskje de noe varierende resultatene på kontroller som har vært i den siste tiden, men det virker som om at med felles innsats og fokus på kvalitet så ser vi en bedring. Dette er godt jobbet av dere alle sammen og jeg blir igjen stolt over å være hovedtillitsvalgt for dere. Stå på, så kommer vi i mål. Da vil jeg til slutt få ønske de av oss som feirer en eller annen form for høytid i det nærliggende en velsignet høytid og at alle sammen får et godt nytt år! Marius HTV Naf Gardermoen Vakt S.03

4 Grunnkurs HMS Nå har flere av oss tillitsvalgte i NAF vært på 40t grunnkurs i hms. Dette var et veldig spennende kurs, hvor vi gikk igjennom arbeidsmiljøet, hvordan vi har det og hva man kan gjøre for å få et godt arbeidsmiljø på arbeidsplassen vår. Arbeidsmiljøloven sammen med forskriftene forteller oss hvilke plikter og rettigheter vi har. Den sier at det er arbeidsgiver som har det hele og fulle ansvaret for hms-arbeidet i virksomheten. Det betyr å ha ansvaret for at alle øvrige paragrafene i aml er juridisk forsvarlig ivaretatt. Foreksempel betyr det at verneombudets rettigheter og plikter skal være gjennomførbare i praksis. Men det må aldri bety at den enkelte av oss ikke tar ansvar innenfor vårt eget felt, vår arbeidsplass. Vi gikk også igjennom sykefraværsarbeid. Litt om hva noen av årsakene til at det er så mye sykefravær i Norge kan være. Om det er noe hver enkelt kan gjøre for at sykefraværet kanskje kan bli mindre. I dette kurset får man litt perspektiv på om hvordan man ønsker å ha det på en arbeidsplass.. Hva er for deg en meningsfyllt arbeisdag? Det er viktig å kunne trives og at du og dine arbeidskolleger tar vare på hverandre og respekterer hverandre, dette og mer vil kunne gi trivsel og glede på arbeidsplassen Elisabeth Larsen - Ungdomsutvalget S.04

5 Holdninger Et sentralt tema i sosialpsykologien har vært undersøkelsen av menneskers holdninger. Hva er egentlig en holdning? På den ene side er vi ikke i tvil om det. Det er de holdninger, vi har til ting og tang i vår omverden. Det er våre holdninger til tv-reklame, økologisk mat, dødsstraff, osv. Likevel har psykologer lenge diskutert den mest optimale definisjon på HOLDNINGER. Den såkalte trekomponent-modellen sier at våre holdninger består av de relativt stabile følelser og tanker, vi har i forhold til ting og tang, samt den måten vi handler på i forhold til nevnte ting og tang. Holdninger består med andre ord av både følelser, tanker og handlinger. Den affektive komponent: personens følelsesmessige (affektive) innstilling til en sak eller situasjon. Den kognitive komponent: personens tanker og viten om en sak eller situasjon. Adferdskomponenten: hvordan personen handler i forhold til en sak eller situasjon. I og med at dette er et innlegg i en klubbavis stopper vi enkelt og greit med innledningen til et stort tema. Et tema alle mennesker burde ta seg tid til å studere. Hvis jeg blir mer kjent og fortrolig med hvordan jeg reagerer i ulike settinger, vil jeg i neste fase ha mulighet til å korrigere meg selv. Da blir verden ny! Det er en menneskelig frihet å føle og tenke. Jeg synes fartsgrensene er altfor lave, for eksempel. Men jeg respekterer reglene og forholder meg til dem. Jeg viser med handling at jeg har gode holdninger. Før det fattes vedtak i et politisk parti har diskusjonene vært mange, lange og krevende. Så blir det fattet et vedtak. Og hvis politikerne har gode holdninger til åpne og demokratiske prosesser støtter man helhjertet det som er besluttet. Sånn er spillereglene. Sånn er det bare! I arbeidslivet er det to parter. Og de partene har begge et felles ansvar for å ro i riktig retning og samme retning. Det kalles fredsplikt og dette også handler om holdninger. Dette forandres noe hvis tariffavtaler opphører og vi får en konflikt, som f.eks vekterstreiken for halvannet år siden. Hva betyr alt dette for oss på Gardermoen? Hva med gode holdninger og hvem har ansvar for å vise gode holdninger? Jeg skulle ønske at vi alle startet dagen med å se oss selv i speilet. For deretter å sette pris på det vi ser. For det finnes det ingen kopi av deg. Du er unik. Ønsk speilbildet ditt en god dag på jobb og mye er gjort. Alt er da duket for at det nettopp blir en kjempedag på jobb. S.05

6 Holdninger Alle har vi gjort det vi kan for å overbevise ledelsen om at det er en korrekt avgjørelse å ansette oss. Så går det litt tid og hva skjer? Litt baksnakking, tisking og visking om dårlig ledelse, slett arbeidsmoral når vi er på jobb, osv. Hvor mange drøftings-og forhandlingsmøter har fagforeningene med bedriften på vegne av sine medlemmer, tror du? Svaret er ALTFOR MANGE. Hvis vi går i oss selv, kjære leser, kjære Naf-medlem! Hvis vi kan kalle en spade for en spade. Hvis jeg blir kalt inn på teppet hos ledelsen, handler det om meg eller ledelsen? Altfor mange ganger har vi ikke engang noe å kjempe imot med. Det hører med til sjeldenhetene at ansatte hos oss blir urettferdig behandlet. Så hva er gode holdninger? Gjør din plikt krev din rett, sa Einar Gerhardsen. Vi har en plikt på oss til å følge instruksverket og vi har en plikt på oss til å være SAMARBEIDENDE PÅLITELIGE ENTUSIASTISKE NYSKAPENDE Vi har rett til å føle og tenke hva vi vil, men ansvaret vårt og pliktene våre må seire. Jeg skriver ikke dette fordi jeg er kjøpt og betalt. Jeg skriver dette for å minne om at det ikke er noen selvfølge å ha jobb. Vi bør ta vare på mulighetene til å fremme et positivt og godt arbeidsmiljø. En viktig presisering : GJØR MOT ANDRE SLIK DU VIL DE SKAL GJØRE MOT DEG! ( den gylne regel) To av våre toppledere har på forskjellig tidspunkt blitt operert. Og begge stilte på jobb dagen etter og kort tid etter inngrepene. Og vi som trodde at ledelsen har gode dager. Snakk om å presse seg for å komme på jobb Det nærmer seg jul. I voksen alder handler julen mer om å gi enn få. Jeg gir ikke bort gaver for å få noe igjen. Jeg gir gaver fordi jeg har lyst til å glede mottakeren. Det motsatte av å gi er ikke å få, men å ta imot. Jeg skulle ønske at vi alle kunne ta ansvar for å søke etter løsninger, gode dager på jobb, vise hverandre respekt. Respekt er et latinsk ord, respectare. Det betyr: Å se noe på nytt. Er mine holdninger til en annen forutinntatte, skylder jeg å se på vedkommende med nye øyne. Det er å respektere! HUSK AT DU ER IKKE SYK SELVOM DU VÅKNER SENGELIGGENDE! S.06 Jan Erik Stensrud - Informasjonsutvalget

7 Månedens bilder Foto: Stian Amundsen Vi i informasjonsutvalget har tenkt at det er sikkert mange medlemmer som har en del fine bilder fra flyplassen. Derfor hadde det vært gøy å kunne publisere bilder i avisen som viser flyplassen fra alle sine sider. Har du noen bilder, flyplassrelatert eller ikke, så send de på mail til stian@nafgardermoenvakt.no så kanskje de blir publisert her. Denne måneden fikk jeg ingen bilder. Derfor tok jeg noen bilder selv for å gi dere litt innspirasjon. Håper det kommer bilder til neste utgave. Stian Amundsen - Informasjonsutvalget Foto: Stian Amundsen S.07

8 Styret Hovedtillitsvalgt Knut Marius Gaarder SK skift 3 htv@nafgardermoenvakt.no Nestleder Stian Amundsen Level 4 skift 2 stian@nafgardermoenvakt.no Sekretær Maj Britt Bongé Johansen SK skift 1 maj.britt@nafgardermoenvakt.no Styremedlemmer Turid Evensen Flyplassvekter skift 2 edirut@gmail.com Elisabeth Larsen Level 4 skift 4 elisabeth.alarsen@live.com Maren Bålsrud Moseby Hovedport skift 3 m.moseby87@gmail.com S.08

9 Styret Thor Arne Lotsbø Port vest skift 6 thora_2@hotmail.com Mona Hansen SK skift 2 moha2@online.no Jan Erik Stensrund SK skift 3 j.e.stensrud@gmail.com Randi Østgård SK skift 4 raoestga@online.no Shpan Munjakaj Port frakt skift 4 shpan66@hotmail.com Harald Olsen SAS Cargo skift 5 ols158@hotmail.com Varaer Ellinor Alund Larsen Flyplassvekter elisabeth.alarsen@live.com Inger Jensen Hovedport skift S.09

10 Informasjonsutvalget Da er det snart jul og slutten på dette året. For min del har dette året vært veldig hektisk. Både klubbavisa og nettsidene har opptatt mye av min fritid, i tillegg til alt arbeid det er å være nestleder. Jeg håper folk er fornøyd med arbeidet mitt og at dere bruker nettsidene og avisa mye. Jeg får veldig lite tilbakemelding på dette - noe som tyder på at dere er fornøyd så langt? Jeg håper virkelig at hvis dere har noen innspill til avisa eller nettsiden, så sier dere ifra. Jeg jobber for at informasjonen skal komme ut til dere på best mulig måte. Derfor er alle innspill hjertelig velkommen. Ros som ris! Jeg ser frem imot å jobbe videre med avisa og nettsidene til neste år. Jeg håper virkelig at vi kan fortsette med å kunne levere et bra produkt som alle har nytte av. Det siste som er blitt forandret på nettsidene er at jeg har lagt til en egen side hvor alle månedsinfo fra bedriften ligger. Det er bare å gå inn på også klikke på aviation info øverst til høyre, så kan du se informasjonen fra bedriften. Siden dette er den siste utgaven av klubbavisa i år, vil jeg ønske dere alle sammen god jul og et riktig godt nyttår!! Hilsen alle oss i informasjonsutvalget Stian Amundsen - Informasjonsutvalget S.10

11 S.11

12 S.12

13 Klasse og demokrati Nye reformer i demokratisk retning styrket partienes stilling. I 1896 ble alminnelig stemmerett for menn innført ved kommunevalg, og ved Stortingsvalg i Kvinner fikk alminnelig stemmerett først i Alminnelig stemmerett for menn åpnet for at arbeidere og husmenn ble en viktig velgergruppe. Arbeiderpartiet, som ble dannet i 1887, oppnådde minimal oppslutning fram til århundreskiftet. I 1903 fikk partiet sine første representanter på Stortinget, samtlige fra Nord-Norge. Utviklingen mot alminnelig stemmerett gikk via en reform fra 1884: Da ble det gitt stemmerett også til personer som tjente over et visst inntektsnivå i tillegg til eiendomskriteriet fra Denne reformen innebar en betydelig økning i andelen av stemmeberettigede. Også hemmelige valg ble innført med denne reformen. I løpet av 1800-tallet gjennomgikk vårt politiske system betydelige forandringer. Fra å være et system som ga relativt få sett med nåtidens øyne politiske rettigheter, var alminnelig stemmerett og hemmelige valg innført ved utgangen av hundreåret. Maktkampen mellom storting og regjering bidro til en maktforskyvning mellom statsorganene, og åpnet for parlamentarismen. Bøndenes kamp mot embetsmannsstyret gjennom mer enn hundre år ble med dette kronet med seier. Da Arbeiderpartiet ble stiftet i Arendal i 1887 tok det mål av seg til å være både en sammenslutning av fagforeninger og et politisk parti. Denne tetthet tok slutt da Landsorganisasjonen ble stiftet i Nettopp skillet mellom en faglig gren og en politisk gren danner fundamentet i arbeiderbevegelsen. Innføringen av allmenn stemmerett for menn i 1898 banet veien for at Arbeiderpartiet fikk sine første stortingsrepresentanter i Den raske industrialiseringen som landet opplevde etter 1905 sikret LO stadig vekst i medlemsmassen: Medlemstallet steg fra noen få tusen i 1900 til over i I denne perioden utviklet arbeiderbevegelsen sin identitet. Fyrstikkarbeiderstreiken En illustrasjon av arbeiderklassens sosiale situasjon finner vi ved å studere arbeidsforholdene til de kvinnelige fyrstikkarbeiderne på Grønvold og Bryn utenfor Kristiania. I 1889 gikk de til streik. Kravene var bedre sanitære forhold, bedre lønn og regulert arbeidstid. Den effektive arbeidsuken kunne være timer, men det verste var det livsfarlige arbeidsmiljøet. At de arbeidet så tett med fosfor, medførte at arbeiderne ble skadet i kjeve og munnhule og utviklet sykdommen fosfornekrose. Streiken ga ikke særlige resultater, men den fikk betydelig oppmerksomhet i samtiden og hos mange radikale middelklasseborgere, som den radikale legen Oscar Nissen, som nesten tjue år senere også ble Arbeiderpartiets leder. S.13

14 Fernanda Holst (bedre kjent som Fernanda Nissen, fordi hun senere giftet seg med Oscar Nissen) og dikteren Bjørnstjerne Bjørnson engasjerte seg i betydelig grad i disse kvinnenes skjebne. Sosiale kår Industrialiseringen og urbaniseringen hadde åpenbare skyggesider. Oppgaver som tidligere ble ivaretatt av slekt og venner på landsbygda, ble ikke ivaretatt i byene. De som ble rammet av sykdom og arbeidsledighet, eller på andre måter falt utenfor, hadde enda mindre sjanse i byen. Fattigdom, nød og alkoholisme ble mer synlig og konsentrert. Undersøkelsene til Eilert Sundt ( ) fra 1850-årene påviste at det i de fattigste bydelene i Kristiania var en barnedødelighet på hele 30 prosent, og at det i bydelen Vika bodde så mye som 4,2 mennesker pr. oppholdsrom. Sundts undersøkelser har gitt svært nyttig informasjon om hvordan fattigfolk hadde det. Han ble også den første lederen av Kristiania Arbeidersamfunn. Arbeidersamfunn - organisasjoner som ble dannet og styrt av etablerte grupper i samfunnet. De arbeidet for økonomisk og kulturell framgang for arbeiderklassen. Før den moderne sosialistiske arbeiderbevegelse og fagbevegelsen ble etablert, ble disse arbeidersamfunnene mange steder de eneste virkelige representanter for arbeidernes klassebevegelse. Arbeidersamfunnet i Kristiania ble stiftet i Nesten 30 prosent av guttene og 12,5 prosent av jentene i folkeskolen i Kristiania hadde arbeid i skoleåret Til tross for at lovverk fra slutten av århundret hadde begrenset barns adgang til å jobbe i fabrikk, jobbet barn under 12 år i tobakks- og glassindustrien i begynnelsen av århundret. Men det var som visergutter, hjelpere og i husarbeidsposter at barna helst var beskjeftiget. Arbeiderklassefamiliene fikk mange barn, i de aller fleste tilfeller ikke noe de ønsket selv. De bodde i små og trekkfulle leiligheter, ofte ettroms leiligheter med felleskjøkken. Den som mer enn noen annen bidro til at fattige kvinner etter hvert fødte færre barn, var Katti Anker Møller ( ). Hun startet i 1924 det første norske veiledningskontoret for mødre, det såkalte Mødrehygienekontoret. Oppgaven var å veilede i bruk av svangerskapsforhindrende midler, og gi undervisning i svangerskapshygiene og barnestell. Et snaut tiår tidligere hadde hun også engasjert seg sterkt for at barn som var født utenfor ekteskap skulle ha rettigheter, noe som også resulterte i en lovendring. Dermed ble Katti Anker Møller en virkelig ruvende skikkelse i arbeiderbevegelsens historie. S.14