Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela.

Transkript

1 1 Gerd Kristiansen: 1. mai på Youngstorget Kamerater! Venner! Dette fangenummeret var Nelson Mandela sin identitet gjennom 27 år på Robben Island! Gang på gang fikk han sjansen til å slippe ut, hvis han bare bøyde av for apartheid-regimet sine krav. Gang på gang svarte Mandela med et tydelig «nei». Han ville ikke fornekte sine brødre og søstres rett til å kjempe for friheten. Han ville ikke aksepterte at frihet bare er noe man kan be om men ikke noe man kan kreve. Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela. Først den dagen det hvite regimet kunne garantere like rettigheter for alle den dagen lot Nelson Mandela seg løslate fra Robben Island. Etter den dagen i 1990 var han ikke lenger fange nummer Da var han igjen Madiba. Kallenavnet som alle sørafrikanere kjenner ham under, og som nesten alle sørafrikanere elsker ham som. På årets 1. mai har vi valgt å hedre Nelson Mandela for hans kamp for frihet. Nelson Mandela; Du ga håp til ditt folk i kampen imot det umenneskelige regimet. Du ga oss håp. Håp om at standhaftighet og kamp kan føre til seier. Håp om en verden fri for urettferdighet. Håp om at verden beveger seg framover ikke bakover. Kjære alle sammen; Arbeiderbevegelsen sin historie handler om kampen for frihet.

2 2 Det var den kampen fyrstikkarbeiderjentene på Bryn utkjempet i De la ned arbeidet i protest imot elendige lønninger og et drepende arbeidsmiljø. Det var den kampen vi kjempet da vi drev fram demokratiske rettigheter i Norge. Fra allmenn stemmerett for menn til allmenn stemmerett for kvinner. Det var den kampen vi kjempet da vi skapte fellesinstitusjonene våre. De som skal gi alle de samme mulighetene, uansett hvilken bakgrunn man har. Fellesskolen, der direktøren og renholderen sine unger går i samme klasse. Statens Lånekasse for Utdanning. Den som sikrer at utdanningen du får ikke er avhengig av mamma sin lommebok, men av dine egne evner og din egen innsats. Bedriftsdemokratiet på arbeidsplassene. Juvelen i arbeiderbevegelsens frihetsprosjekt. Den som har gitt arbeidsfolk plass ved bordet når avgjørelsene tas! Kjære venner; Arbeiderbevegelsen utkjemper frihetskampen i dag, når vi slåss med nebb og klør imot et arbeidsliv der ungdom igjen må stå med hua i handa! Derfor tar vi opp kampen imot sosial dumping og mafiatilstander som truer med å ødelegge norsk arbeidsliv for tiår framover! Derfor sier vi nei til flere midlertidige ansettelser! Derfor slåss vi imot arbeidsgiverne sine forsøk på tariffknusing i norske havner. Arbeiderbevegelsen utkjemper frihetskampen i dag når vi står opp for like muligheter for alle. Derfor sier vi tydelig at velferd koster og må betales i fellesskap! Derfor sier vi nei til skattegaver til de aller rikeste! Derfor forsvarer vi fellesskolen imot privatisering og kommersialisering!

3 3 Her i byen er det ikke grenser for hva som skal gjøres til butikk. Nå er det byens beste barnehager som skal selges til private. Imot de ansattes vilje. Imot foreldrenes vilje. Og imot enhver fornuft. Det er ren privatiseringsfundamentalisme. Jommen sa jeg "frihet"! Kamerater; Arbeiderbevegelsen utkjemper frihetskampen i dag, når vi sier at alle kvinner som menn skal ha rett til å kunne brødfø seg selv. Derfor slåss vi for hele stillinger i alle deler av arbeidslivet! Derfor tar vi opp kampen for likepensjon for kvinner og menn! Derfor står vi opp for likelønn for arbeid av lik verdi! Kjære venner: Kampen for likestilling mellom kvinner og menn er en bærebjelke i arbeiderbevegelsens frihetskamp. De siste månedene har norske kvinner og menn slåss en viktig kamp imot reservasjonsrett for fastleger. LO sa klart ifra: Bort med hele forslaget om reservasjonsrett. Ennå vet vi ikke hva slags ordning regjeringen foreslår. Men jeg håper vi snart skal kunne gratulere hverandre og si: Kvinnene vant reservasjonsretten forsvant! Men, kjære venner; Likestillingskampen er ikke over. Vi har en regjering som forsøker å slå revers. Det begynte med kutt i pappapermen og økt kontantstøtte. Og nå vil Solveig Horne, som visstnok kaller seg for «likestillingsminister», fjerne likestillingsloven. Da skal vi love henne kamp til døra! Kamerater! Godtfolk!

4 4 Siden høyrebølgen skylte over verden på 80-tallet har de kreftene som sloss imot frihet for alle forsøkt å ta æren for våre seire. Det skal vi ikke godta lenger! Vi godtar ikke at de som sa nei til demokrati på arbeidsplassene kidnapper frihetsbegrepet! Vi godtar ikke at de som vil øke forskjellene mellom folk skal få gjøre det i frihetens navn! Vi godtar ikke at «frihet» skal være synonymt med Segway og lakrispiper og proffboksing! For snart 70 år siden talte statsminister Einar Gerhardsen her i Oslo om friheten og demokratiet som det nye Norge skulle bygge på. Landsfaderen sa: «Til demokrati hører også muligheten for full frihet, trygghet og velferd. De som har hatt og har privilegier, må forstå at friheten ikke blir mindre verd for den enkelte fordi om hele folket blir delaktig i den.» Gerhardsen sine ord ble en programerklæring for det nye Norge. Den skal vi hegne om. Den skal vi bygge videre på. Kamerater! Vi som er samlet her tilhører verdens sterkeste fagbevegelse. LO har medlemmer. Vi representerer hele arbeidslivet i hele Norge. Det gir oss en formidabel styrke! Den styrken gjør at vi kan dra i land lønnsoppgjør etter lønnsoppgjør med gode resultater for våre medlemmer! Den styrken gjør at vi får på plass brede pensjonsordninger i privat sektor tross sterk motstand fra arbeidsgiverne! De ville ikke snakke om det eng-

5 5 ang! Men det måtte de! Fordi våre forhandlere hadde medlemmer ifra alle sektorer og alle bransjer i ryggen. Det er den styrken vi bruker hver gang vi må ta opp kampen for arbeidsplasser over hele landet, enten det gjelder nettolønnsordninga for sjøfolk eller permitteringsregelverket. Det er den styrken vi skal bruke i oppgjørene i offentlig sektor, som gikk til mekling i går. Arbeidsgiverne i Staten og KS og Oslo kommune går løs på det sentrale forhandlingssystemet. Det svekker kampen for likelønn mellom kvinner og menn. Og det, kjære venner, kan vi ikke være med på! Kamerater; Styrken som medlemmer gir oss skal vi bruke i kampen for arbeidstakernes frihet! Men jeg skal være dønn ærlig med dere: Vår styrke henger ene og alene sammen med at vi er mange! De som står på Kapital si riking-liste klarer seg bra alene, med sine millioner og milliarder. For oss er det annerledes: Vi er sterke bare når vi står sammen! Jeg kommer til å rope et varsku om organisasjonsgraden i fagbevegelsen hver eneste gang jeg får sjansen som LO-leder! Å verve nye medlemmer, å skolere flere tillitsvalgte det er den jobben dere og jeg må ut og gjøre! Fordi - kjære venner; Kampen for menneskenes frihet er ikke over. Den tar aldri slutt. Den pågår der makt flyttes fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne, der ansatte må stå med hua i hånda i frykt for å miste jobben sin. Den pågår over alt der jenter og kvinner behandles dårligere enn menn. Den pågår i tekstilfabrikkene i Asia der unger og voksne arbeider under livsfarlige forhold med å sy billige moteklær til folk i vesten.

6 6 Den pågår den dag i dag i et Syria, der restene av Assad-regimet viser nådeløshet imot befolkningen og der kampene har gitt liv til fundamentalistiske krefter. Den pågår i Vest-Sahara, i Latin-Amerika og i et Palestina der murer reises for å skille menneskene ifra hverandre. Og den pågår, kjære Madiba, i et Sør-Afrika som ennå ikke har klart å skape like muligheter for alle; Kvinne som mann. Fattig som rik. Svart som hvit. Sør-Afrika har ikke blitt noe drømmesamfunn ennå. Det formelle demokratiet er en forutsetning for frihet. Men uten utjevning, rettferdighet og like muligheter for alle er den friheten ikke fullkommen. Verden er ikke et perfekt sted. Det skal vi innrømme for oss selv. Men som Folkehjelpa har kalt sin 1. mai-aksjon: FOLK FORANDRER VERDEN! Vi kan ikke stole på at andre skal gjøre verden til et bedre sted. Den jobben må vi alle være med på å gjøre. Jeg håper dere vil støtte Folkehjelpas aksjon, og ønsker dere en god 1. mai, kjære venner!