HAVNESTYREMØTE

Transkript

1 Det innkalles med dette til havnestyremøte nr. 8/2018: Dato: Fredag 16. november 2018 Tidspunkt: 09:00-12:00. Sted: Bodø Havn styrerom 4. etg. Saksliste: Sak 37/2018 Godkjenning av innkalling til dette møte samt protokoll fra møte Sak 38/2018 Visjon og hovedstrategier Bodø Havn Sak 39/2018 Rapporteringsdimensjoner Sak 40/2018 Årsbudsjett 2019 og økonomiplan Sak 41/2018 Anløpsavgiftsregnskap etterkalkulasjon Sak 42/2018 Havnedirektørens orientering Eventuelt: Sak 37/2018 Godkjenning av innkalling til dette møte samt protokoll fra møte Forslag til vedtak: Havnestyret gjorde følgende enstemmige vedtak: Innkalling til dette møtet og protokoll fra havnestyremøtet godkjennes. Vedlegg 1 Protokoll havnestyremøte bodohavn.no

2 Sak 38/2018 Visjon og hovedstrategier Bodø Havn Hensikt Saken har til hensikt å vedta visjon og hovedstrategier for Bodø Havn. Bakgrunn I sitt arbeide med strategi bruker Bodø Havn følgende modell: Figuren viser Bodø Havns oppdrag og virksomhetsområder: Passasjerer Havnerelaterte næringsaktører Havnekapital og havnefaglig kompetanse Bodøsamfunnet Forvaltning Sjøtrafikk og Tiltakssøkere 2 bodohavn.no

3 I styrets strategisamling i oktober ble eierstrategiene for Bodø Havn oppsummert i følgende setning: Bodø Havn skal være samfunnsansvarlig, kyndig, smart og markedsorientert. Smart er gitt følgende innhold: S - Sikkerhet M - Miljøvennlig A Attraktiv R - Robust T - Teknologisk Styret gav administrasjonen følgende 6 utkast til visjon å jobbe videre med: 1. Bodø havn viktig i og for nordområdene 2. Ei smart og bærekraftig havn 3. Attraktiv havn i nord 4. Attraktivt knutepunkt for Norge, i og for nordområdene 5. Bodø Havn- der alt og alle møtes 6. Bærekraftig bindeledd for sjøveien i nord. Videre gav styret administrasjonen følgende utkast til hovedstrategier for videre bearbeiding: I denne skissen grupperes oppsummeringen av eierstrategiene (samfunnsansvar, kyndig, smart og markedsorientert) mot segmentene. I tillegg ønsket styret en dimensjon for ansatte. 3 bodohavn.no

4 Saken I etterkant av styrets strategisamling har Bodø Havn gjennomført en strategisamling i Gdansk med de ansatte der det ble informert om styrets arbeid og jobbet videre med visjon og hovedstrategier. 5 av de ansatte var ikke med på turen, og de har også fått tilsvarende gjennomgang og fått påvirke arbeidet med visjon og hovedstrategier. Videre har ledergruppa begynt arbeidet med å operasjonalisere noen av hovedstrategiene. I allmannamøter og ledermøter fremover skal det jobbes videre med å operasjonalisere disse hovedstrategiene og sette noen styringsmål. Visjon. De ansatte har valgt to av styrets visjonforslag og med bakgrunn i visjonsforslagene, utarbeidet et tredje forslag: 1. Ei smart og bærekraftig havn 2. Attraktiv havn i nord 3. Bodø Havn sentral i Norge, viktig for nordområdene Ei smart og bærekraftig havn er en «innadvendt» visjon som er driftsfokusert og speiler behovet for å løfte oss spesielt innenfor godshåndtering og forvaltningsoppgavene. Både smart og bærekraftig er ambisiøst, utfordrer det bestående og samtidig har verdimessige overtoner. Attraktiv havn i nord henger godt sammen med eier, Bodø kommune sin visjon Attraktiv hovedstad i nord. Denne visjonen favner både det «innadvendt» og «utadvendt» perspektivet og gir noe å strekke seg mot. Attraktiv reflekterer en ambisjon. I hvor stor grad den utfordrer det bestående vil være avhengig av virksomhetsområde, men den har klart et høyt prestasjonsnivå. Bodø Havn sentral i Norge, viktig for nordområdene er forslaget som kom fra de ansatte og dette forslaget bygger på dagens visjon som er veldig «utadvendt». Dette er den mest ambisiøse visjonen og utfordrer helt klart det bestående samtidig som den uttrykker et høyt prestasjonsnivå. Hovedstrategier. I strategisamlingen ble det gjennomført gruppearbeider der de ulike strategiene ble diskutert og bearbeidet. I tillegg ble styrets ønske om en dimensjon som omhandler de ansatte ivaretatt ved å legge til Bodø kommunes HR-strategier Ledere som omsetter mål til handling, Optimal bruk av kompetanse og Kultur for nytenkning. Ledergruppa har i etterkant diskutert forståelsen av de ulike strategiene og diskutert prioriteringer. Fremkommelighet og sikkerhet i farleden er en naturlig første prioritet. Dette er en lovpålagt oppgave som vår eier forventer at vi ivaretar på deres vegne. Dette finner vi igjen i strategiene Sikre god beredskap og Nullvisjon for skader. Videre skal vi ivareta saksbehandling for tiltak i sjø innenfor gitte frister samt være kommunens havnefaglige organ i forbindelse med høringer og utvikling av Bodø-byen. Dette gjenspeiles i hovedstrategien Bidra i arbeidet med utredning av fremtidig havneareal for gods og passasjerer, men også strategien for å skape et godt passasjerknutepunkt. Deretter er vår oppgave å forvalte havnas kaier, brygger, eiendommer, areal og utstyr slik at dette fremmer sjøveien og sjøfarten. Bodø Havn forvalter en kapital og må ha som mål å ikke forringe disse verdiene. Et vedlikeholdsetterslep vil på sikt redusere inntektsmuligheter og utviklingspotensialet i havna. Nullvisjon for vedlikeholdsetterslep er en strategi som har som formål å snu denne utviklingen. Det er tidligere avdekket et vedlikeholdsetterslep i Bodø Havn og 4 bodohavn.no

5 dette må hentes inn med et systematisk og planlagt FDVU samtidig som vi må sikre at kontraktene mellom oss og våre kunder har rom for både vedlikehold og for utvikling av infrastrukturen. Det er ledergruppens vurdering at vi må bruke ressurser på dette området og har derfor lagt inn i strategien Profesjonell eiendomsutvikling. Miljøperspektivet må ha fokus i forvaltningen av havnekapitalen, der strategien Legge til rette for miljøvennlige drivstoff og energi er et bidrag for å redusere utslipp fra sjøfarten. Hovedstrategien Sikre kompetanse om havn og dokumentere kunnskap om havnedrift skal både sikre utvikling av havneområdet gjennom at vi skal jobbe med å få oversikt over de arealene som havna i dag disponerer og avklare bruk og rammer for disse arealene mot vår eier. Videre skal vi sikre en effektiv drift gjennom systematisk kartlegging og kontinuerlig forbedring av våre prosesser. Strategien Digitalisering og automatisering er også et bidrag til dette. For sjørelaterte tjenester og produkter knyttet til konkrete anløp er Bodø Havn i en tilnærmet monopolsituasjon, så en markedsorientering i den sammenheng må håndteres med varsomhet. Vår forståelse av å være markedsorientert innebærer å aktivt og kontinuerlig søke kunnskap om det markedet vi til enhver tid betjener, og benytter denne kunnskapen til å tilpasse vår leveranse til våre kunder og måle tilfredsheten på dette. Dette vil kreve en systematisk informasjonsinnhenting og -bearbeiding samt en bevisst organisatorisk tilnærming til markedet og kundene våre. Dette skal bidra til å sikre at vi også kan være mer markedstilpasset i vår prising. En slik tilnærming vil kreve at vi har kapasitet til regelmessige kundemøter, deltakelse på våre kunders arenaer og et fokus på å bringe sammen kunder og leverandører av produkter og tjenester for å fremme samhandling i havna. En markedsorientering av Bodø Havn vil bety et utadrettet fokus ovenfor alle de virksomhetsområdene som er beskrevet i strategien, men det er innenfor næringslivet det vil være mest omfattende, ha størst spredning i behov og ha størst inntektspotensial. Strategien Bodø Havn sjøveiens veikro - Utadrettet foku skal ivareta dette. Samtidig vil strategiene Spre informasjon og styrke omdømme, Tilrettelegge for at fartøy får lyst å komme igjen og Bidra til å gjøre Bodø til en attraktiv by være viktige bidrag til å skape vekst i Bodø og i havna. Arbeidet med Funksjonell godsoverføring mellom sjø og bane, Tilrettelegge for mer gods fra vei til bane og sjø samt Tilrettelegge for «moderne» godshåndtering vil både fremme nasjonal målsetning og kunne gi økt inntektsgrunnlag for havna. De pågående utredningene gjennom «Byen og havna2» vil gi oss kunnskap som vi kan jobbe videre med. Dette gir følgende strategibilde: 5 bodohavn.no

6 «En bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få tilfredsstille sine behov» (Gro Harlem Brundtland). Bærekraftig utvikling av havna må være en forutsetning da dagens havn har en plassering som trolig er på lånt tid, og dette arealet skal ha verdi når vi en gang flytter. Operasjonalisering. Hver av disse hovedstrategiene må operasjonaliseres med handlingsplaner og tiltak fremover. Dette vil bli jobbet med både sammen med de ansatte og i ledergruppa. Videre må vi involvere berørte parter for å få de gode løsningene. Forslag til vedtak: Havnestyret gjorde følgende enstemmige vedtak: «Styret i Bodø Havn KF vedtar følgende visjon: Ei smart og bærekraftig havn eller Attraktiv havn i nord eller Bodø Havn sentral i Norge, viktig for nordområdene Videre vedtas følgende hovedstrategier: 6 bodohavn.no

7 Kjersti Stormo Havnedirektør 7 bodohavn.no

8 Sak 39/2018 Rapporteringsdimensjoner Hensikt Saken har til hensikt å få innspill på rapporteringsdimensjoner som skal være grunnlaget for rapportering i Bodø Havn. Bakgrunn Styret har etterspurt en regnskapsrapportering som gir innsikt i Bodø Havns oppdrag og virksomhetsområder. Saken For å sikre en fleksibel og samtidig målrettet økonomisk rapportering, må regnskapet bokføres i hensiktsmessige dimensjoner. Det vil alltid være å balansere mellom nok informasjon og ikke drukne i detaljer. Kontoplan. Bodø kommunes eierstrategi kapitel 6.1 Regnskap og lønn sier: De kommunale foretakene er selv ansvarlig for sine regnskaper, jfr. punkt 3.3. Bodø kommune skal levere lønn- og regnskapstjenester til foretakene. Tjenestene vil i hovedsak bestå av systemtilgang, lønnskjøring, bilagsbehandling, fakturabehandling, avstemming, rådgivning og årsoppgjør. Foretakene skal følge kravene til lover og forskrifter samt god regnskapsskikk. De kommunale foretakene er pliktige til å følge rutiner og retningslinjer som Bodø kommune til enhver tid fastsetter innen regnskapsområdet. Alle transaksjoner i et regnskap skal registreres på en konto som beskriver hva det gjelder. Selv om Bodø Havn må rapportere i KOSTRA (kommune-stat-rapportering), kan KF velge å enten bruke Norsk Standard (NS) som er en resultatorientert kontoplan eller den kommunale artskontoplan (K) som er finansielt orientert. Imidlertid er det viktig å rendyrke bruk av en av disse to kontoplanen for ikke å få unødvendig mye arbeid i rapporteringen. NS vil være gjenkjennelig for alle som kjenner regnskapsoppbygging i privat sektor. Bruk av K vil forenkle rapporteringen til eier og sammenstilling med kommunens regnskap. 8 bodohavn.no

9 Bodø Havn bruker den kommunale artskontoplan, som har følgende struktur: Driftsregnskapet: Driftsutgifter 10XXX Lønn 12XXX Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon 13XXX Kjøp av tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon 14XXX Overføringsutgifter 15XXX Finansutgifter m.v. Driftsinntekter 16XXX Salgsinntekter 17XXX Refusjoner 18XXX Overføringsinntekter 19XXX Finansinntekter Investeringsregnskapet: 3XXXX Investeringer Balanseregnskapet: 2XXXXXX Omløpsmidler, Kort og langsiktig gjeld, Egenkapital 15XXX Finansutgiftene i kommunal artskontoplan vil også inneholde avdrag på lån. Kontoplanen inneholder ikke avskrivninger fordi alle investeringer resultatføres i investeringsåret. For å få et helhetlig bilde, rapporteres det allikevel på estimerte avskrivninger, men disse tas ut igjen i motpost avskrivninger. 9 bodohavn.no

10 Ansvar. Ansvarsstrukturen gjenspeiler enhetene som har budsjettansvar og den gjenspeiler organisasjonsstrukturen. Denne interne økonomistyringen vil bygge på denne dimensjonen. Dimensjonen «Ansvar» vil bli obligatorisk i regnskapsrapporteringen. Eksempel på ansvarsdimensjonen: I forslag til hovedstrategiene vil Nullvisjon for vedlikeholdsetterslep og markedsorienteringen med Utadrettet fokus og Profesjonell eiendomsforvaltning, sammen med et ønske om å skille mellom bestiller og utfører, kunne gi endringer i organiseringen og dermed også budsjettansvarsstrukturen. Anlegg/utstyr = kostbærer. Alle kaiavsnitt, brygger, bygg, tomteareal og utstyr får sitt unike nummer. Denne dimensjonen benyttes når kostnader, inntekter eller investeringer kan knyttes direkte til et anlegg eller utstyr. Ved å bruke denne dimensjonen, oppnår Bodø Havn innsikt i innsatsfaktorenes betydning for virksomheten. Aktivitet. Dimensjonen aktivitet gjenspeiler Bodø Havn sine virksomhetsområder og danner grunnlaget for rapporteringen til styret. Selv om mange transaksjoner vil være felles, vil økt forståelse redusere fellestransaksjonene og samtidig øke forståelsen for gode fordelingsnøkler for disse fellestransaksjonene. Imidlertid er ikke denne dimensjonen inne i faktureringssystemet, lønnsmodulen eller regnskapssystemet i dag, og kan kreve tilpasninger før vi får det på plass. Nedenfor følger et foreløpig utkast til aktivitetsdimensjonen. 10 bodohavn.no

11 Prosjekt. Dimensjonen prosjekt benyttes når midler skal følges opp spesielt over en tidsbegrenset periode. Det betyr at alle prosjekt skal ha en start og en slutt (hvis ikke er de en aktivitet). Rapportering. I tillegg til regnskapsrapporten som skal videre til bystyret, kan en egen økonomisk rapport til styret på virksomhetsområdene være som følger: 11 bodohavn.no

12 Forslag til vedtak: Bodø havnestyre tar redegjørelsen til orientering. Kjersti Stormo Havnedirektør 12 bodohavn.no

13 Sak 40/2018 Årsbudsjett 2019 og økonomiplan I tråd med «Eierstrategier og retningslinjer for samhandling mellom basisorganisasjonen og kommunale foretak pkt. 4,1» Budsjett og økonomiplan, skal rammebudsjett behandles og godkjennes av bystyret. Etter bystyrets behandling skal styrene for foretakene utarbeide spesifisert budsjett for foretaket innenfor de rammer bystyret har vedtatt. Spesifisert budsjett for 2019 vil bli behandlet i Bodø havnestyre i møtet I forbindelse med bystyrets behandling av rammebudsjett for Bodø Havn, har administrasjonen lagt opp til følgende driftsrammer for 2019; Sum inntekter kr Sum lønns- og driftskostnader kr Avskrivinger kr Brutto driftsresultat kr Avskrivinger kr Netto finanskostnader kr Resultat kr Budsjett for 2019 legger opp til et noe høyere aktivitetsnivå i havnen. På inntektssiden er det budsjettert med flere anløp av skip, merutleie av arealer i Stamnettsterminalområdet og økt salg av tjenester til cruiseskip. På kostnadssiden er det budsjettert med økt vedlikehold og erstatning av vakante stillinger. Budsjett Driftsregnskap Bodø Havn Regnskap pr Regnskap pr Oppr. budsjett Korrigert bud Budsjett Tekst pr Primærinntekter Andre salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Overføring distriktshavner SUM DRIFTSINNTEKTER Lønns- og sosiale kostnader Andre driftskostnader Avskrivinger SUM DRIFTSKOSTNADER Brutto driftsresultat Finansinntekter Finansutgifter SUM FINANSTRANSAKSJONER Motpost avskrivning Netto Driftsresultat Overført fra ANS Bodøterminalen Resultat Tabellen med regnskap 2017 inneholder noen engangshendelser. 6,2 millioner kroner på inntektssiden gjelder tilkjente saksomkostninger i forbindelse med rettsaken mot Hurtigruten, samt refusjon fra Bodø kommune for å dekke kostnader til godstransport for Nor Lines. På kostnadssiden er det 2,5 millioner kroner som gjelder advokater og 3,0 millioner kroner som gjelder godstransport Nor Lines. I 2018 er ANS Bodøterminalen innfusjonert i Bodø Havn, slik at aktiviteten fra dette selskapet er inkludert i tabellen med budsjett Dette vil gi en helhetlig oversikt over aktivitet i Bodø Havn og har økt inntektssiden med 7 millioner kroner, 2,7 millioner kroner på driftskostnadssiden, 2 millioner kroner på avskrivinger og 1 million kroner på finanskostnader i forhold til bodohavn.no

14 Følgende endringer er lagt inn i budsjett 2019: HAVNESTYREMØTE Primærinntektene våre (anløpsavgift, kaivederlag og varevederlag) økes grunnet forventet økt aktivitet samt noe prisjustering. o Anløpsavgift holdes på samme nivå som Dette er den eneste avgiften vi har og skal være selvkost. Noe av tidligere års underskudd på fondet blir redusert i o Kaivederlagene justeres opp med ca. 5 % for 2019 i tråd med opptrappingsplanen. o På varevederlagene vurderer vi å forenkle prissystemet noe, og vil ha en gjennomgang i november som presenteres for havnestyret i desember. Dette skal gi økte inntekter og bedre oversikt over volum på gods. Primærinntektene våre er for 2019 lagt opp til kr mot kr i Andre salgs- og leieinntekter er økt grunnet o Merutleie på dagens ledige arealer på kr i 2019 o Mer salg av strøm og vann (dette gir også noe økte innkjøpskostnader) o Prisjustering på 5 % på noen av våre tjenester. Andre salgs- og leieinntekter for 2019 blir da kr mot kr i Andre inntekter har i hovedsak tre poster; o Refusjoner fra Kystverket på vertskommuneavtalen i forbindelse med depotstyrke for akutt forurensing o Refusjoner for prosjekt Byen og Havna II på kr o Refusjoner for drift og vedlikehold av distriktshavner på kr i henhold til langtidsplan vedlikehold. Årsaken til nedgangen i andre inntekter fra 2018 til 2019 er refusjoner grunnet sykemelding samt at vi vår andel refusjon for Byen og Havna II er redusert fra kr i 2018 til kr i Andre inntekter for 2019 blir kr mot kr i Sum inntekter er budsjettert med kr mot kr i budsjett På driftskostnadssiden har vi lagt inn følgende forutsetninger i forhold til 2018; o Opprettholder samme lønns- og sosiale kostnader som budsjett Det er da hensyntatt erstatning av vakanse og lønnsjusteringer. o I tillegg ytterligere kostnadsreduksjoner i løpende drift, men har lagt inn økt vedlikehold for å dekke inn etterslepene fra tidligere år. Endring i forhold til driftskostnadsbudsjett 2018 er en økning på kr i kostnader for På finanssiden har vi lagt inn følgende forutsetninger i forhold til 2018; o Vesentlig økning i finanskostnader grunnet avdragsfri periode på våre lån er ferdig sommeren o Økt rentekostnad på 0,5 % for 2019 på våre lån. Endring i forhold til netto finans for 2018 er en økning på kr i kostnader for Totalt har Bodø Havn en resultatforventning på kr for bodohavn.no

15 Investeringsbudsjett HAVNESTYREMØTE I henhold til formålsparagrafen i vedtekter for Bodø Havn er det Bodø Havns ansvar, som Bodø kommunes havnefaglige organ, å legge til rette for effektiv og konkurransedyktig transport av gods på sjø og for sjøtransport i kombinasjon med andre transportformer. Dette reflekteres i investeringsbudsjettet, hvor det det foreslås investeringer som legger til rette for økt og mer effektiv logistikkaktivitet i havnen. Midlene tildelt i prosjektet «Byen og Havna 2» blir blant annet brukt til å utrede ny terminalstruktur på Bodø Stamnetterminal. Dagens bygningsmasse er fra 70/80-tallet og er ikke i henhold til moderne godshåndtering eller havnedrift. Tidligere har det vært lagt inn 50 mill kr til dette formålet fordi blant annet Post Nord har behov for et oppgradert terminalområde. Dette er nå tatt ut i påvente av utredningen som kommer i april Investeringsbudsjett 2019 Foruten om renovering av eksisterende kaier i henhold til langtidsplan, er det en stor investering som foreslås for 2019, utvidet bygg til ASKO. ASKO-utbygging skal fremlegges havnestyret og bystyret med egne saker for endelige vedtak. Forvaltningsmessige investeringer. I investeringsplanene for Bodø Havn fremover er det lagt inn kairenoveringer i henhold til langtidsplan vedlikehold. Torgkaien er ferdigstilt, ny kai Skjerstad blir ferdig i 2018, og vi har foreslått at Dampskipskai sør og vestbrekken (rundt Sjøgata 1) blir prioritert. På grunnlag av tilstandsrapportene for kaiene, er akseltrykket satt ned på kaiene i byen. Det vil være besparelser på å gjennomføre renoveringen for alle årene i økonomiplanen samtidig i 2019, da det er store besparelser på rigg og drift hvis flere kaier kan tas samtidig. Når vi like vel foreslår fordeling over 4 år er dette begrunnet i kommunens totale investeringer de neste årene. I tillegg var det i budsjett 2018 en investeringsramme for arealoppbygging og infrastruktur i grunnen på Stamnetterminalen. Disse midlene brukes til infrastrukturtiltak på arealer som muliggjør merutleie (rør til vann, strøm, data, sperremateriell, samt opparbeidelse grunn og asfaltering). Disse midlene ble satt på vent i påvente av prosjektet Byen og Havna II, som ferdigstilles våren Vi foreslår derfor å flytte disse over til Bodø Havn har søkt Enova om tilskudd til etablering av landstrømanlegg på kaiene våre. Enova gir tilskudd til slike investeringer i en prøveperiode, og årets søknad er den nest siste i denne prøveperioden. VI har tidligere ikke nådd opp i forhold til de store havnene som har mye anløp/liggetid på offshoreskip, men disse havnene har nå fått tilskudd i tidligere perioder. Vi søker nå tilskudd for etablering på 4 kaiavsnitt, og har denne merknaden med slik at bystyret skal være oppmerksom på dette. Det er ikke tatt inn i investeringsbudsjettet, da vi må avvente svar som er forventet i løpet av desember. Hvis vi får positivt tilslag har vi frem til til at anlegget må være ferdig driftssatt. Egenfinansieringen for havnen vil være for full støtte for alle 4 kaiavsnittene og utgjør 25 % av det totale investeringsbeløpet. Forretningsmessige investeringer ASKO ønsker å utvide bygget de leier hos oss med ca m2 bygg. Vi er i startfasen med business case, og vil i tråd med eierstrategien fremme dette som egen sak i 1. kvartel Vi har nylig fått kravspesifikasjonen fra ASKO oversendt. Administrasjonen vil deretter utarbeide sak som blir presentert for havnestyre, og videre til bystyret for endelig vedtak. Effekten av investeringer og drift er ikke med i driftsbudsjettene fremover da dette forutsetter ett godt businesscase for Bodø Havn som eventuelt havnestyret anbefaler overfor bystyret når prosjektet er klart. Dette vil i så fall bli tatt inn i en tertialregulering. Kjøp av nye landganger. Bodø Havn får stadig oftere forespørsel om vi har landganger for utleie når større skip ankommer (spesielt Forsvaret). Ved flåtebesøk i Bodø blir slike landganger transportert fra andre havner til oss. Dette er en investering som vil finansieres ved utleie til kunder. 15 bodohavn.no

16 Investeringer I 2020 er det kaiene Damskipskai nord, Østbrekken og Lillebrekken foreslått tatt inn i økonomiplanen i henhold til tilstandsrapport og renoveringsplan. Kaiinvestering Det er i dag en flytende og mobil Ro-Rorampe som tilhører Forsvaret som er koblet opp på vår kai «Klossen» inne på terminalområdet. Denne brukes av skip for lasting og lossing av rullende materiell, i hovedsak Nor Lines sine skip og godstrafikk for Forsvaret i forbindelse med øvelser. Denne rampen leier Bodø Havn av Forsvaret, og det er Kystverket som bestemmer hvor denne skal ligge. Den kan derfor flyttes hvis Kystverket ønsker denne plassert andre plasser. Da vil Bodø Havn bli sårbar for håndtering av Ro-Rolast, og da spesielt sett i forhold til en Nord-Norgelinje. En Nord-Norgelinje kan være oppe å gå Vi ønsker å få prioritert inn en permanent Ro-Rorampe slik at vi kan håndtere rullende materiell i årene fremover. Det er ikke Bodø Havn som har råderett over denne, og vi har de siste årene fått forespørsel fra Kystverket om konsekvenser for Bodø havn hvis denne blir flyttet. Vi vil derfor lage en egen sak hvor vi ser på etablering av en permanent Ro-Rorampe tilpasset fremtidig godsoverføring. I 2022 er det renovering av Jernbanekaia som er tatt inn. Bodø Havn KF INVESTERINGSBUDSJETT Budsjett Forslag Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan Kommentar Torgkai - overført fra 2016 og Ferdig 2018 Arealoppbygging Videreføres fra 2018 Forprosjekt molo Givær Ferdig 2018 Etablering av elektronisk adgangskontroll Rønvika Havn & marina Ferdig 2018 Nye uteriggere Brygge 1 - sentrum Videreføres fra 2018 Kairenovering Dampskipskai Sør og Vestbrekken Tatt inn i 2019 Kairenovering Dampskipskai Nord, Østbrekken og Lillebrekken Forslag 2020 Kaiinvestering Terminalkai Nord - Ro/Ro-rampe Forslag 2020 Kairenovering Jernbanekaia Forslag 2020 Nytt bygg Post Nord Tatt ut i 2018, avventer Byen og Havna II Utvidelse bygg ASKO Foreslått 2019, men skal egen sak til bystyret Ny kai Skjerstad Ferdig 2018 Ny dyktdalb/liggepunkt Bliksvær Videreføres fra 2018 Kjøp av landganger skip Nytt for 2019 Landstrømsanlegg - Terminalkai, Terminlakai Nord, Torgkai og Valen Er søkt Enova, vil komme søknad bystyret hvis tildeling Sum Investeringer Finansiering Godkjent Forslag Forslag Forslag Forslag 2. tertial Bruk av lån Konkurransegrunnlag utarbeies i 2018 Overført ubrukt låneramme Videreføres fra 2018 Overført tilskudd fra 2016 Torgkaia, bruk av investeringsfond Investeringstilskudd Bodø kommune kai Skjerstad Investeringstilskudd Bodø kommune Bliksvær Videreføres fra 2018 Investeringstilskudd Molo Givær Nytt bygg Post Nord Nytt lån ved evnt. utvidelse bygg ASKO Lånefinansieres etter godkjenning fra bystyret Investeringstilskudd Bodø kommune vedr. kai Damps.& vestbrekken Etter evnt. godkjenning fra bystyret Kairenovering Dampskipskai Nord, Østbrekken og Lillebrekken Etter evnt. godkjenning fra bystyret Kairenovering Terminalkai Nord - Ro/Ro-rampe Etter evnt. godkjenning fra bystyret Kairenovering Jernbanekaia Etter evnt. godkjenning fra bystyret Sum finansiering Økonomiplan drift Med ovennevnte investeringer i langtidsbudsjettet er det laget et langtidsbudsjett på driften også. Det er lagt inn justeringer på inntektssiden ut fra følgende forventet aktivitet: Primæraktivitetene, økt cruiseaktivitet, Økt aktivitet på mottak av fisk for foredling i Bodø, tilpasset prisstrukturen for økt transport av gods på sjø. Andre salgs- og leieinntekter, merutleie arealer, tilpasset prisstruktur tjenester, fokus på merutleie, økte etableringer av aktører i Bodø. Andre inntekter er kostnadsdekning På kostnadssiden er det hensyntatt: Generelle lønnsjusteringer, Generelt kostnadsreduksjoner, men økte vedlikeholdskostnader på bygg, anlegg og avsetning til vedlikeholdsfond. Avskrivinger økt med investeringer i langtidsplanen Finanskostnader er økt med økte avdrag fra 2019 på tidligere investeringer 16 bodohavn.no

17 Driftsregnskap Regnskap pr Budsjett Budsjett Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan Tekst Primærinntekter Andre salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Overføring distriktshavner SUM DRIFTSINNTEKTER Lønns- og sosiale kostnader Andre driftskostnader Avskrivinger SUM DRIFTSKOSTNADER Brutto driftsresultat Finansinntekter Finansutgifter SUM FINANSTRANSAKSJONER Motpost avskrivning Netto Driftsresultat Overført fra ANS Bodøterminalen Resultat Forslag til vedtak: Havnestyret gjorde følgende enstemmige vedtak: «Styret i Bodø Havn KF innstiller på at bystyret fatter følgende vedtak: 1. Bodø bystyre godkjenner driftsbudsjett for 2019 med et resultat på kr Bodø bystyre godkjenner økonomiplan drift for 2020 til Bodø bystyre godkjenner investeringsbudsjett for 2019 på kr hvorav kr er overføring av bevilgning fra Investering inntil kr til utvidelse bygg ASKO skal godkjennes i egen sak i bystyret. Investeringene finansieres etter avklaring med Bodø kommune angående kommunalt låneopptak. 4. Bodø bystyre godkjenner økonomiplan investering for 2020 til Kjersti Stormo Havnedirektør Jon-Arne Nymo Økonomi- og administrasjonssjef 17 bodohavn.no

18 Sak 41/2018 Anløpsavgiftsregnskap etterkalkulasjon Det skal årlig gjennomføres en etterkalkulasjon for anløpsavgiftsregnskapet for å avstemme at inntekter og kostnader går i balanse. Det er en avregningsperiode på 5 år for å kunne ta svingninger i aktivitet og kostnader. Anløpsavgiftsregnskapet for 2017 viser balanse, med et overskudd på kr 695. Det lille overskuddet reduserer avgiftsfondet tilsvarende. Inntektene ble mer enn budsjettert, men kostnadene tillagt fondet ble også lavere enn det vi budsjetterte med i høsten Vi har fortsatt et negativt fond på I utgangspunktet har vi en relativt stabil aktivitet i havnen hvert år, og har de siste årene medført en økt aktivitet fremover både på grunn av satsningen på cruise og på effekten byggeprosjektene i byen. Den store økningen fremover forventes å komme av å få mer gods på sjø gjennom Nord- Norgelinjen. Dette betyr at vi fremover beregner å redusere prisen pr bruttotonn (BT) som anløpsavgiften beregnes av, slik at vi fortsatt går i balanse på sikt med får utnyttet underdekningen i avgiftsfondet.. Dette vil komme besøkende fartøyer til gode og fremme sjøtransporten. Det er forslag til endinger i ny havne- og farvannslov som har vært til høring, hvor denne avgiften er foreslått fjernet fra kommunene. KOSTNADSFORDELING - BUDSJETT REGNSKAP etterkalkulasjon Farled Etter- Opprinnelig Regnskap Regnskap / budsjett 2017 Anløpavg kalkulasjon budsjett Lønn og sosiale kostnader Prosentfordeling 20,0 % 12,5 % 100 % Drift/vedlikehold Prosentfordeling 8,0 % 5,1 % 100 % Kapitalkostnader Prosentfordeling 10,0 % 30,8 % 100 % KOSTNADSFORDELING Prosentfordeling 13,7 % 10,8 % 100 % DRIFTSINNTEKTER Prosentfordeling 11,2 % 12,2 % 112 % Anløpsavgiftsfond Inntekter - Budsjett Prosentfordeling 11,7 % 11,7 % 100 % Kostnaderbudsjett Prosentfordeling 13,7 % 10,8 % 100 % BUDSJETT Avsetning havnefond Avgiftsfond akkumulert Avgiftsfond Avgiftsfond Avgiftsfond Avgiftsfond Avgiftsfond Anløpsmodellen bygger på en sjablongmodell hvor vi har fra tidligere år beregnet en prosentvis sats i kalkylen. Denne har dannet grunnlaget for å se om vi beregner for mye i løpet av et år, og har alle tidligere år vist at kalkulasjonen gir underskudd. Nå viser etterkalkulasjonen at vi går i balanse, slik at vi har noen erfaringstall på hva vi skal legge inn i grunnlagene fremover. 18 bodohavn.no

19 Lønn og sosiale kostnader. I budsjettkalkylen har vi regnet med at at 20% av budsjettert lønn danner grunnlaget for lønnskostnadene i modellen. Vi var 16.3 årsverk i Bodø Havn, og med 3,2 stillinger (inkl. vikar) knyttet til havneoppsynet gir dette 19,63%. Når vi etterkalkulerer ligger kostandene på ca 13%. Ut fra havneoppsynets arbeid er det beregnet at 67 % gjelder farled og sikkerhet, resterende er annet arbeid som gjelder kaier og administrasjon. Vi bruker derfor 67 % av lønn til havneoppsynet inn i etterkalkulasjonsmodellen. Vi har i tillegg beregnet andel av lønn på andre ansatte som arbeider med farleden eller supporterer havneoppsynet. Også her har vi brukt 67 % av andel lønn hos de som en konservativ beregning. Lønnskostnader, inkl. sosiale kostnader 30 % av grunnlønn % av lønn til knyttet til farled/sikkerhet Beskrivelse andel, bruker 67 % på alle Lønnskostnad til Kystverkets anløpsregnskap godkjenning i sak 67% KNH Havnedirektør, grunnlønn 5,00 % Overordnet ansvar forskrift, Kystverket % Driftssjef / Havnekaptein 30,00 % Andel knyttet til peronalopfølging, kursing etc % Havneoppsynet 3 stillinger 66,67 % I hht stillingsbeskrivelse % Økonomimedarbeider 5,00 % Lønnskjøring, økonomisystem, oppfølging fakturering % Økonomisjef 5,00 % Anløpsavgiftsregnskap, anløpsrapportering HR, kalkylemodell % Servicemedarbeider 5,00 % Telefon, post, arkiv, % Driftsavdeling 20,00 % Vikar i 10 uker gjennom året % Sikkerhetsoffiser 10,00 % Kontroll med anløp skip, oppfølging beredskapsplaner % Sum lønnskostnad For å vise at vi mener vi er veldig konservativ i beregningen, har vi tatt med det som Kystverket godkjente som andel i sitt tilsyn hos Kristiansund og Nordmøre Havn IKS (KNH). Det gjøres oppmerksom på at havnene er veldig forskjellig i størrelse, arbeidsform, farled og aktivitet, og at KNH kan ha oppgaver fordelt mellom ovennevnte aktører på en annen måte enn hos Bodø Havn. Det ser vi også fra Harstad Havn, som har fått redusert satsene i forhold til KNH. De har bl.a. fått tilbakemelding på godkjenning av kun 40 % på maritim avdeling og 20% på Eiendoms- og driftsavdeling samt vikarbruk. Vi mener det like vel gir et bilde at vi er konservativ i grunnlaget for beregning av andel lønn inn i anløpsavgiftsregnskapet. Drift og vedlikehold er beregnet ut fra de direkte kostnadene vi har hos havneoppsynet relatert til farled og sikkerhet, samt andel av enkelte felleskostnader. Også disse kostnadene har vi redusert til 67 % av grunnlaget. Som ovennevnte modell viser er det flere av kostnadskontiene som ikke er tatt med i fordelingen til anløpsavgiftsregnskapet. Vi bruker de kontiene som har med felleskostnader å gjøre og havneoppsynets relative andel av dette. 19 bodohavn.no

20 Totalpost Direkte havneoppsyn Andre felleskostnader til fordeling Fordelt til Havneoppsynet Andel oppsynet 20 % * 67% Øvrig kostnader til drift Kontorutgifter % til fordeling Driftsutg. IKT (50 % av felles) % til fordeling Driftsutgifter Havnedatasystem % til fordeling Aviser og tidsskrifter % til fordeling Bevertning møter og kurs % til fordeling Andre driftsutgifter ( 5 %) % til fordeling Velferdsmidler % til fordeling Gaver % til fordeling Arbeidstøy % til fordeling Telefon % til fordeling Vedlikehold båter og biler % til fordeling Strøm % til fordeling Forsikring eiendommer % til fordeling Ansvarsforsikring % til fordeling Innleid vakttjeneste % til fordeling Husleie % til fordeling Kom.eiendomsavgift % til fordeling Kontingenter % til fordeling Lisenser EDB % til fordeling Inventar og utstyr % til fordeling Verktøy og redskap % til fordeling Kjøp/leie transportmidler % til fordeling Vedlikehold byggetjenester % til fordeling Service og utstyr % til fordeling Renhold % til fordeling Konsulenttjenester % til fordeling Datakonsulenttjenester % til fordeling Andel av direkte til oppsynet (67%) Andel Havneoppsyn direkte kostnader Andel Havneoppsyn fordelte felleskostnader Sum driftskostnader til anløpsmodell Kapitalkostnader. I sjablongmodellen er det lagt inn 10 % av betalte renter og avdrag ut fra budsjett. I etterkalkylen er det lagt inn avskrivinger som er relatert til havneoppsynet. Det gjelder havnebåten samt andel av avskrivinger på ombygging, inventar, kjøleanlegg og ITV-kameraovervåkning. Vi har gjort nyinvesteringer i kameraer i 2016 for å dekke havnebassenget, derfor er avskrivingene økt i forhold til tidligere. I kalkylemodellen lå det %-vis beregning på renter og avdrag, og all den tid Bodø Havn har avdragsfrihet på lån gir ikke dette ett rett bilde av kostnadene til modellen. Den er derfor endret til avskrivinger og renter fremover. Etterkalkulasjonen har brukt avskrivinger og renter og også hensyntatt driftskostnader på båt. Utleiegraden av båt er økt fra 12% i 2016 til 22 % for Grunnlag Avskriving Renter Sum Fordelingsnøkkel Til modellen "Solvik" (havnebåt) ,50 % Utleid 22 % % Administrsjonsbygg - ombygging ,50 % % ITV-anlegg (overvåkning) ,50 % % Inventar ,50 % % Kjøleanlegg administrasjon ,50 % % Driftskostnader "Solvik" % Forslag til vedtak: Bodø havnestyre godkjenner anløpsavgiftsregnskapet for 2017 med kr 695. Anløpsavgiftsfondet reduseres med kr 695 til nytt fond med underskudd på kr bodohavn.no

21 Sak 42/2018 Havnedirektørens orientering Hensikt Gi styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling. Bakgrunn Havnedirektørens orientering sammen med Regnskapsrapporten utgjør den periodiske rapportering. Saken Byen og Havna 2 Mudring av havna og utfylling av Langskjæret er lagt inn i forslag til statsbudsjett der beløpet er økt. Kystverket arbeider nå ut fra målsettingen med å lyse ut nytt anbud i januar 2019 med oppstart juni Dette betyr at det må søkes NFK om utsettelse for bruk av DA-midlene. Videre vil dette også utsette omlegging av Burøyveien. Delprosjektet Turisme blir i praksis overført til Bodø Havn. Forslaget er at Julie sammen med Visit Bodø ser på skilting fra havna og inn til byen. Smart Transport SVV og Jernbanedirektoratet har midler til utredning, og dette blir samlet i et samferdselsprosjekt for å få utredet de store transportløsningene i ny bydel, der vi inkluderer riksvei, jernbanetrasè og nytt havneareal. Dette er gledelige nyheter! To konsulentfirma vil levere to konsepter hver innen nyttår. Nasjonal Transportplan november ble det avholdt regionmøte mellom styringsgruppen for NTP og fylkeskommunene/storbykommuner og næringslivet. Bodø Havn deltok fra Norske Havner. I forkant av møtet deltok vi på møte med ordfører og rådmann for å gi innspill til ordførers innlegg med tittelen «Utfordringer og muligheter knyttet til flytting av flyplass». Resultatet ble følgende: 21 bodohavn.no

22 Ny By Ny Flyplass Status for prosjektet og kritiske aktiviteter: Sikre vedtak om bygging av ny lufthavn med bevilgning over påfølgende statsbudsjett Stortinget 2021 (2020) Ferdigstille lokal finansieringsmodell Miljø fullføre miljøkartlegginger og avtale modell og tiltaksplan for opprydning Fokus på aktiviteter knyttet til planlegging av ny bydel og ny lufthavn med spesiell vekt på: o Ivaretakelse av innovasjonsperspektivet o Grad av deltakelse fra regionalt næringsliv i verdiskapingen o Tilrettelegge for at Bodø tar en sentral posisjon ifb. elektrifisering av norsk luftfart Utarbeide eiendomsstrategi for utvikling av eiendom og organisering, inkludert bærekraftig/lønnsomhet Varsel om oppstart av kommunedelplan for ny bydel ble sendt ut 2. november. Høring forskrift om gjennomføring av forordning (EU) nr. 352/2017. Denne forskriften gir rammer for levering av havnetjenester og felles regler om økonomisk innsyn i havner. Formålet med forordningen er å legge til rette for at leverandører av enkelte havnetjenester gis tilgang til havner for å kunne drive virksomheten sin og å sikre finansiell transparens i havner, samt å etablere felles regler om havnetjenestevederlag og havneinfrastrukturvederlag. 22 bodohavn.no

23 Kystverket ber om syn på om det: Er behov for å gjøre alle eller utvalgte bestemmelser i havneforordningen gjeldende for flere havner enn TEN-T-havnene? Er det behov for å gjøre unntak for TEN-T-havner som ikke oppfyller godskriteriet i TEN-Tforordningen når det gjelder markedsadgang for de angitte havnetjenestene? Er det behov for en administrativ klageadgang? Artiklene 12 og 13 i forskriften skal gjelde alle havner (ikke bare TEN-T-havner) og disse regulerer vederlag for havnetjenester og bruk av havneinfrastruktur. Ved fakturering skal det være lett for brukerne å identifisere hvilke beløp som gjelder henholdsvis havnetjenester, bruk av havneinfrastruktur og eventuelle andre betalinger. Vederlag for tjenester som er koblet til en forpliktelse til å yte offentlig tjeneste, skal fastsettes på en gjennomsiktig, objektiv og ikkediskriminerende måte samt stå i rimelig forhold til kostnadene ved tjenesten, jf. artikkel 12. Struktur og nivå for infrastrukturvederlagene fastsettes autonomt av havnen i samsvar med konkurransereglene, jf. artikkel 13. Kriterier for differensiering av havneinfrastrukturvederlag skal være gjennomsiktige, objektive og ikke-diskriminerende. Forordningen er ikke til hinder for individuelle rabattavtaler. Brukerne skal holdes orientert om havneinfrastrukturvederlagenes art og størrelse. Dette er krav som Bodø Havn oppfyller. Utover disse artiklene gjeler havneforordningen havner i det Trans-Europeiske transportnettet (TEN-T-nettverket). Dette er havner som oppfyller minst ett av 4 kriterier som omfatter passasjerantall, godsmengde, beliggenhet på øy og beliggenhet fra nærmeste TEN-T-havn. I Norge er det 16 TEN-T-havner, der 6 av de norske havnene ikke oppfyller godskriteriet, men oppfyller et eller flere av de andre kriteriene. Bodø havn oppfyller ingen av kriteriene og er derfor ikke en TEN-T-havn. Havneforordningens øvrige bestemmelser gjelder for TEN-T-havner og at disse havnene skal gi markedsadgang for følgende havnetjenester: Bunkring Fortøyning mottak av avfall og lasterester fra skip buksering/slep Leverandører av disse tjenestene skal gis tilgang til havnefasilitetene på gjennomsiktige, objektive og ikke-diskriminerende betingelser. Av tjenester omfattet av denne forordningen leverer Bodø Havn kun fortøyning der timepris er oppgitt i prisliste og belastes etter brukt tid. Det er i dag også privat aktør som tilbyr fortøyning (Nor Lines fortøyer for Hurtigruten). Om forordningen kun skal gjøres gjeldende for TEN-T-havner eller om de også skal gjøres gjeldende for alle havner som er åpne for alminnelig trafikk antas ikke å få konsekvenser for Bodø Havn. I Bodø havn er det markedsadgang for de nevnte havnetjenestene. Om TEN-T-havner som ikke oppfyller godskriteriet skal kunne få unntak gjelder ikke Bodø Havn. Vi ville ikke hatt behov for et slikt unntak. Med bakgrunn i dette mener Bodø Havn at det ikke er nødvendig med noen høringsuttalelse fra Bodø kommune. Videre er Bodø Havn medlem av Norske Havner, som vil sende en samlet høringsuttalelse på vegene av sine medlemmer. 23 bodohavn.no

24 Idémyldringsmøte om maritimt friluftslivet. Bodø Friluftsforum inviterte til idémyldring med et særlig fokus på tilgangpunkter til vann, samt muligheten for lagringsplasser nært noen av disse. Deltakere på møte var Bodø Kommune byplan og kulturkontoret, politikere og representanter fra maritime friluftsmiljøer som BOT, speiderne, sportsdykkerklubben, kajakklubben, seilklubben, Kystlaget Salta, 4H og andre med interesser for det maritime friluftslivet. Vi gjorde rede for mulighetene for oppbevaring i bodene i RHM. Videre ble det fra friluftsmiljøene ytret ønske om å få disponere Molostua med parkeringen til oppbevaring og møteplass. Byplan bad friluftsmiljøene om å komme med innspill nå planarbeidet for Breivika bydel startet opp. Landstrøm 15.okt i Bergen var det et seminar om Ladeinfrastruktur der flere havner, nettselskap, NVE, KS Bedrift havn, Norske havner, Havila og konsulentselskap deltok. Det ble avholdt et eget møte om hvordan Kystruta 2021 kunne ivaretas. Med de samme skipene som anløper alle Kystrutehavnene trengs det like tilkoblingsløsninger i havnene. Et godt samarbeid mellom havnene, nettselskapene og rederiene vil være en stor fordel som kan gi bedre løsninger og mindre arbeid, og det ble etablert en arbeidsgruppe som skal se på teknisk behov, finansiering, prising, nett-tariffer og avklaringsbehov fra myndigheter. Styremøte 14. desember Det er et ønske om at dette møtet starter til lunsj. Forslag til vedtak: Bodø havnestyre tar redegjørelsen til orientering. Kjersti Stormo Havnedirektør 24 bodohavn.no