Oppsummering 27 oktober

Transkript

1 EXFAC03-EURA 2014H Oppsummering 27 oktober Anneliese Pitz (språk), Christian Janss (litteratur), Leiv Marsteintredet (område)!!

2 EXFAC03(EURA+ Oppsummering:, Språk+

3 Gramma=kkens+områder:+systmer+ Fone=kk+ +lyd/fon+ Fonologi+ +lyd/fon,+fonem+(betydning)+ Morfologi +morf,+rot,+forma=v,+ord+ Syntaks setning,+frase,+ord,+rot,+forma=v+ Seman=kk +betydning,+ord,+setning,++ Pragma=kk+språk+og+kommunikasjon+

4 Fon/allofon/fonem+ En+fon$er+en+hvilken+som+helst+språklyd,+som+vi+ikke+ har+sar+i+system.+ Fonemer$og$allofoner$er$lyder$sa/$inn$i$et$system:+ Et+fonem$er+en+funksjonell+språklig+lydenhet,+en+ betydningsdifferensierende+lydkategori.+(minimale+ par:+bil+(+pil)+ En+allofon$er+en+konkret+variant+av+et+fonem,+ utskitning+av+en+allofon+mot+en+annen+gir+ikke+ betydningsendring,+så+lenge+allofonene+=lhører+ samme+fonem+([p]+(+[p h ],+[k]+(+[k h ], )+

5 Ar=kulasjon+++ (LuTstrømsmekanisme,+i+«våre»+språk+som+ regel+pulmonisk+egressiv+lutstrøm)+ (Fonasjon,+stemmebåndssvingninger,+stemt/ ustemt)+ Ar=kulasjonssted+ Ar=kulasjonsmåte+(konsonanter):+ Lukkelyder+(plosiver,+nasaler)+ Frika=ver+ Approksimanter+

6

7 Fonemisk+og+fone=sk+skriT+ for+<te>,+<tee>,+<thé> Fonemisk skrift: /te:/ Fonetisk skrift:

8 Morfologi+ Morf+i+Språk:+ +en+enhet+som+har+urykk+og+ betydning+og+som+ikke+kan+deles+i+mindre+ enheter+med+urrykk+og+betydning. +(s.+251)+ Morfem:+ +gruppe+med+morfer+som+har+ samme+betydning+og+forskjellig+urrykk. +(s.+ 291)+ Eks:+0te,+0et,+0dde,+Ø+er+morfer+som+uRrykker+ morfemet+for=d+

9 Morfer, klassisk definisjon De minste betydningsbærende enheter vi kan finne i et ord sykkel én morf: /sykel/ sykler to morfer: /sykl/ og /er/ flertall + /sykel/ og /sykl/ er allomorfer (varianter) av morfemet {sykkel}

10 Morfologi+ Morf:+den+minste+betydningsbærende+enhet+ Rot:+morf+med+leksikalsk+betydning+Språk+s Forma4v:+morf+med+gramma=sk+betydning+ Avledningsforma4ver:+lær+ +lærer,+læring,+lærling+ (orddanning)+ Bøyningsforma4ver:+student(er+=>+ubestemt,+plural,+les(te+ =>+for=d+ Bøynings(/gramma4ske$kategorier:+Tall,+Genus,+ Bestemthet,+Kasus,+Grad,+Tid,+Aspekt,+Modus,+Person+ Ord+(uRrykk+og+betydning)+og+ordklasser+

11 Begrep,og,enheter+fra+morfologien+=>+ syntaksen+ Ordklasser+(+i+form+av+hoder+i+en+frase),++ Bøyningskategorier+(gramma=ske+kategorier):+ Tall,+Genus,+Bestemthet,+Kasus,+Grad,+Tid,+ Aspekt,+Modus,+Person+ Bøyningstrekk:+entall/flertall,+maskulinum/+ femininum/neutrum,+bestemt/ubestemt,+.+ Analyseprosesser:+segmentering+og+ iden=fisering+(allerede+kjent+fra+fonologien)+ Hierarkisk+struktur++

12 Morfologisk+analyse:+Ordstruktur+ Annotasjon+med+klammeparenteser+uRrykker+det+ samme+som+trenotasjon:+ [SUBST.+[ROT+kaR][BØYNINGSF.+en]]+

13 [ AP glad+[ PP [ P i+[ NP hunden]]]]$ AP A PP glad P NP i N hunden++

14 Syntak=sk+analyse:+iden=fisere+form+ og+funksjon++ 1.,trinn:+finne+strukturen+=+iden4fisere+ setningsledd+(dele+opp/segmentere+og+sere+ navn+på+delene)++ 2.,trinn:+bestemme+funksjonen+=l+ setningsleddene,+dererer+=l+mindre+deler++ Hvorfor+analyse+i+morfer+og+fraser??+=>+finne+ frem+=l+betydningen/vise+tvetydighet/+forstå+ oppbyggingen+av+komplekse+strukturer+slik+at+ vi+kan+produsere+dem+selv+på+fremmedspråket+

15 FORM+(og+funksjon):+Fraser+(12.4)++ En+frase+er+en+gruppe+ord+som+på,e?,eller, annet,nivå+danner+en+enhet.++ Alle+fraser+har+et+hode/en+kjerne.+En+frase+kan+ bestå+av+bare+hodet.+ Hodet+gir+navn+=l+frasen:+hunden+er+et+nomen,+ altså+er+den,store,hunden+en+nomenfrase++...n...+=>+np,...+a...+=>+ap+

16 Syntak=sk+analyse:+1.+finne+fraser+ Subs4tusjon:+seRe+inn+eR+ord+for+ordgruppen+ Den+bet+ham.+ Permutasjon:+hva+kan+(og+må)+flyRe+sammen+ (fly?etest)+ +hva+kan+flyre+samlet+=l+1.+ posisjon+i+setningen+=>+setningsledd+

17 Finne+fraser:+subs=tusjonstest+ Den+store+hunden+bet+postbudet+som+hadde+ sovnet+i+hagestolen+=l+far.+ [Den+store+hunden]+bet+[postbudet+som+hadde+ sovnet+i+stolen+=l+far]+ ++Den+bet+ham.+ som+hadde+sovnet+[i+stolen+=l+far]+ ++ som+hadde+sovnet+der$ bet:+norsk+er+et+v2+ språk+

18 Permutasjonstesten++ Hva+kan+flyRes+samlet+=l+1.+posisjon?+ Alle+studenter+liker+å+spille+sjakk+i+kan=na++ [Å+spille+sjakk+i+kan=na]+liker+alle+studenter.++ [Kan=na]+liker+alle+studenter+å+spille+sjakk+i+_.+ Både++[å+spille+sjakk+i+kan=na]++og+[kan=na]++er+ fraser,+men+bare+det+første+er+et+setningsledd.+

19 Fraser+vs.+setningsledd+ Fraser:+ord+som+hører+sammen+i+en+setning.++ Setningsledd:+fraser+som+har+en+funksjon+i+ forhold+=l+verbet,+dvs.+fraser+som+får+en$ seman4sk$rolle$fra+verbet+eller+som+er+ adverbialer+ Et+setningsledd+kan+bestå+av+flere+fraser:+ Postbudet+var+[ AP glad+[ PP [ P i+[ NP hunden]]]]$

20 Rekursivitet+ Hun+trodde+[at+han+visste+at+hun+hørte+at+han+ sang+i+dusjen] LS++ Hun+trodde+LEDDSETNING/Funksjon:,objekt, [at+han+visste+[at+hun+hørte+at+han sang+i+dusjen] LS at+hun+hørte+[at+han+sang+i+dusjen] LS++

21 Verbets+valens+(12.6.2)+ Valens:+antall+og+type+setningsledd+som+verbet+ skal+ha+i+en+setning:+antall+argumenter$ Et$argument$for$et$verb$er$en$syntak4sk$ kons4tuent$som$realiserer$en$seman4sk$rolle$ som$de/e$verbet$deler$ut$ Seman4ske$roller:$agens,$pa4ens,$benefak4v,$ experiencer$

22 Valens+ Et+verb+kan+ta+eR,+to+(TRE?)+eller+ingen,argumenter.+ Far+sover:+eR+argument+=+intransi4vt+verb+ Olav+kjøpte+en+ny+genser+=+transi4vt+verb+ Ich+gab+das+Buch+meinem+Bruder=+ditransi4vt$ Det+regner.+Rignir.+Nullverdig$ Verbet$bestemmer!$ Husk$det!+

23

24 Syntak=ske+funksjoner+ Subjekt++(uRrykt+i+form+av+NP,+S+eller+Infini=vS)+ Objekt+(NP,+S,+Infini=vS)+ Indirekte+objekt+(NP,+PP)+ Preposisjonsobjekt+(PP)+ Adverbial+(NP,+PP,+AdvP,+S)+ Subjektspredika=v+(AP,+NP,+PP)+ Objektspredika=v+(AP,+NP,+PP)+ A?ribu?,(NP,,PP,,S)+(del+av+en+frase!)+ Verbal+(V fin +++V inf )+(fini?,og,infini?),(ikke,frase,ifl.,språk!)+ (I,noen,analyser:,Predikat,(VP),,

25 Leddsetninger med samme funksjon som NPer Marie+har+fortalt+historien+sin.+ Marie+har+fortalt+at+hun+har+bodd+i+Italia.+ Samme funksjon som NP: direkte objekt og subjekt Og+de+kan+stå+på+samme+plass+i+treet+ Kalles+også+Nominalsetninger$

26 Referanse+ Språklig+tegn+ bevegelig+plate+=l+å+ åpne+og+stenge+en+ inngang,+ entall,+ bestemt + <DØRA>+ referanse+ innhold+ urrykk+ Referanse+ etablerer+en+ forbindelse+mellom+ et+språklig+tegn+og+ et+objekt+som+ typisk+finnes+i+ omverdenen+

27 Relasjoner+mellom+ord, Språk&kap.$3$ Hyponymi+og+hyperonomi+ Homonymi+ Polysemi+ Del(hele(forhold+(meronymi)+ Synonymi+

28 Metaforer+ Lakoff+&+Johnson:+«The+essence+of+metaphor+ is+understanding+and+experiencing+one+thing+in+ terms+of+another»+ ARGUMENT IS WAR «Liv Signe er blid igjen, men Jens vant debatten.» (VG Nett)

29 Idiomer+og+faste+uRrykk+ I+Språk:+ faste+urrykk,+seksjon i+ kapitlet+ Leksikon.+ Definisjon:+ 1. URrykk+med+en+betydning+som+ikke+lar+seg+ utlede+fra+summen+av+komponentene+ 2. Har+en+klar+tendens+=l+å+opptre+sammen+ Idiomer+oppfyller+begge+krav.+

30 Pragma=kk+ Konge!+ Da+eksploderte+Senterpar=(lederen.+ Jeg+er+overkjørt+og+trampa+ned+i+denne+saken+her,+ totalt.+ Vi+=lordner+en+betydning+=l+ord+og+setninger+selv+når+ de+ikke+referer+=l+det+de+vanligvis+referer+=l.+ Pragma=kkens+domene+er+bruken+og+tolkningen+av+ språklige+ytringer+i+forskjellige+kontekster.+

31 Deiksis+ Referanse+bundet+opp+=l+ytringssituasjonen+ Jeg+[=+Kris=n+ Halvorsen]+ mener+...+ Jeg+[=+Jens+ Stoltenberg]+ mener+...+ Referansen+=l+ pronomenet+jeg+er+ forskjellig+alt+erer+ hvem+som+ytrer+det+ Deik=ske+ord+kalles+ også+shirers+i+andre+ gramma=ske+ tradisjoner+

32 Loku=ve+(lokusjonære)+handlinger+...+er+bare+det+å+ytre+seg,+uten+at+evt.+ kommunikasjon+kommer+inn+i+bildet+ illoku4ve+(illokusjonære)+handlinger:+påstander,+ direk=ver,+forpliktelser,+følelsesurrykk,+ erklæringer+ perloku4ve+(perlokusjonære)+handlinger:+skal+ utvirke+en+forandring+i+omverdenen+ +en+ perloku4v$virkning$ Jeg,overtalte,skepTkerne,gjennom,å,argumentere, for,standpunktet,mi?,(perlokusjonær,handling,på, basis,av,en,illokusjonær,handling),

33 Talehandlinger+(språkhandlinger,+ speech+acts)+ Påstand:+utsagn++ urrykker+den+talendes+overbevisning++ den+talende+=lpasser+seg+utenverdenen+ Direk4v:+advarsel,+anbefaling,+befaling+++ den+talende+ønsker+å+forandre+utenverdenen++ forsøker+å+oppnå+en+perloku=v+virkning+ Forpliktelser:+løTe,+veddemål+ urrykker+hensikt+ den+talende+ønsker+å+forandre+utenverdenen+ indikerer+frem=dig+handling+fra+den+talende+

34 Talehandlinger+forts.+ Følelsesu/rykk:+beklagelse,+takk+ urrykker+den+talendes+psykiske+=lstand+ ingen+relasjon+=l+utenverdenen+ Erklæring:+embedsed,+krigserklæring,+dåpshandlinger,+ ridderslag+ den+talende+ønsker+å+forandre+utenverdenen+og+=lpasser+seg+sam=dig+ omverdenen+ forsøker+å+oppnå+en+ins=tusjonell+forandring+ En+talehandling+kan+ha+elementer+fra+flere+av+disse+ kategoriene:+jeg,tar,livet,av,deg,om,du,gjør,de?e,igjen,( + direk=v+og+forpliktelse+

35 Talehandling+ Da$erklærer$jeg$denne$delen$av$EXFAC$for$ avslu/et!$

36 EXFAC03-EURA H2014 Litteraturdelen 27. Oktober Oppsummering Christian Janss

37 Emnet skal ha gitt en grunnleggende innføring i: sentrale temaer i språk-, litteratur- og områdestudier. Gjennom forelesninger, seminarer og skrivekurs utvikler du en reflekterende holdning til de humanistiske fagene, også i et historisk og samfunnsmessig perspektiv, og lærer å se din egen studievirksomhet i en større vitenskapelig sammenheng.

38 Humanioras objekter: TEKSTKRITIKK Peer Gynt: Trykkmanuskript, Det Kongelige Bibliotek Collin 262, 4. I, 2, bl. 55r. Gjengitt fra database ved Senter for Ibsenstudier, Universitetet i Oslo <

39 Retorikk: elocutio: troper og figurer Troper billedlig uttrykk på enkeltordnivå Eks.: metaforen du er en rose Syndens vey Synden = saksleddet (tenor) Veien = billedleddet (vehicle) Hva er likheten, forbindelsen? (tertium comparationis) Figurer billedlig uttrykk på setningsnivå Eks.: ironi

40 Kunstforståelse: Speilet og lampen To hovedtendenser i vestlig kunstforståelse: Speilet (frem til romantikken) litteraturen speiler, etterligner verden (naturen, mennesket), er mimetisk Lampen (fra romantikken av) litteraturen kaster lys over virkeligheten, er uttrykk for et kunstnersinn, for inspirasjon M.H. Abrams: The Mirror and the Lamp (1953)

41 M.H. Abrams modell VERDEN Fire grunnleggende kategorier i litteraturforståelsen: VERK mimetiske teorier ( speilet ) ekspressive teorier ( lampen ) pragmatiske teorier (litteratur som handling) objektive teorier (litteratur som objekt) KUNSTNER PUBLIKUM

42 Å skrive om litteratur Det gode eksempel: 6 Kunst, s Analysen av enkeltverket

43 Fortolkning: Roman Jakobsons kommunikasjonsmodell KONTEKST (informativ, referensiell) MEDDELELSE (estetisk, poetisk) AVSENDER -> MOTTAGER (ekspressiv, emotiv) (appellativ, konativ) KONTAKT (fatisk) KODE (metaspråklig)

44 Fortolkning: Den hermeneutiske sirkel Tekst (helheten som skal fortolkes) Leser (med justert forforståelse) Leser (med sin forforståelse) Tekst (mer helhetlig forståelse)

45 Fortolkning: en avart av hypotetiskdeduktiv metode? HYPOTESE: Hybrider i avifaunaen får normalt ikke reprodusjonsdyktige avkom. DEDUSERT KONSEKVENS: Hypotesen gjelder også gråspurv i krysninger. OBSERVASJONER: Vi undersøker et antall hybrider f.eks. grågås x kanadagås. Med ett unntak er ingen hybrider påvist å være foreldre til nye hybrider. Hypotesen er foreløpig verifisert. NY OBSERVASJON: Forskning i 2011 viser at gråspurv x middelhavsspurv har gitt en stabil, genetisk unik og hybrid art: italiensk spurv. FALSIFIKASJON: Hypotesen om at hybrid artsdannelse ikke forekommer utover det kjente unntaket er dermed falsifisert.

46 Hvorfor studere tekster? Fortiden er også en jungel av kunnskap og ustilte spørsmål, andre perspektiver og fremmedheter som iblant forklarer trekk ved ettertiden og iblant får oss til å stanse og se oss selv som litt annerledes og omgitt av strukturer vi ikke lenger forstår eller kjenner. For at vi skal forstå mer, kreves det alminnelig, metodisk forskerarbeid. Og som alltid ellers når det er snakk om forskning: Vi skal vokte oss for å tro at vi har tenkt nok på noe, at vi vet det vi trenger å vite, har funnet de riktige ordene for noe enten det nå dreier seg om medisinplanter eller om svenske operaer /sandmo.html

47 Gabi Gleichmann (Aftenposten ) Å skildre verden uopphørlig og bringe nye versjoner er en måte å motstå makten og renhetens absolutisme på. Å skrive og lese er å bytte drømmer, følelser, tanker og fantasier som ikke får stivne til dogmer. Litteraturen hevder at mennesket aldri kan defineres, reduseres til enkle formler og anvendes som et redskap av andre. Ingen ingeniørvitenskap eller gigadatamaskin og intet politisk regime kan til fulle kartlegge mennesket, dets drømmer og fantasier. Ethvert seriøst kunstverk søker å bryte ny mark og har i seg noe befriende. Det er derfor verdens sensorer, som frykter det avvikende og ukonvensjonelle, legger ned så mye energi i å tilintetgjøre drømmer, tanker, kunstverk - og kunstnere, ikke minst. Stor litteratur er konstant på kollisjonskurs med despoter. Ikke fordi forfatterne alltid forfekter frihetsidealet, simpelthen fordi de former mennesker som sammensatte, levende og resonnerende individer som er herrer over sine egne skjebner. Despoters ønske er at deres undersåtter skal fornedres i den grad at de føler de ikke fortjener rettferdighet, privatliv og retten til å tenke selvstendig. Den sanne litteraturen kjennetegnes derimot av at den søker å motarbeide menneskers selvforakt. Slik blir den skapende diktningen et pustehull for individet, et frihetens reservat [ ]

48 Områdestudier+ Oppsummering+

49 1)+Kulturbegrepet+ +hva+er+kultur++ Kultur+i+an9kken+ Handlet+om+å+kul9vere/oppdra+enkel9ndividet+9l+å+bli+ språklig+dyk9g+ Kultur+i+renessansen+ + Gjenoppdaget+og+videreførte+an9kkens+kulturbegrep.+ Målet+var+at+mennesket+skulle+bli+språklig+og+boklig+dyk9g,+ dvs.+bli+kul9vert++ +

50 Kultur+i+opplysnings9den+ Mennesket+må+være+godt+9l+å+uFrykke+seg,+men+ også+utdannet,+dvs.+lære+så+mye+som+mulig.+ Mennesket+må+hele+9den+hige+eFer+ny+kunnskap+

51 Kulturbegrepet+9l+Herder+ Kultur+er+ikke+knyFet+9l+enkel9ndividet+(som+ 9dligere),+men+betyr+nå+humanitet,+dvs.+ menneskelig+fornuh+(generelt).+humaniteten+ kommer+9l+ufrykk+på+ulike+måter+hos+ulike+ folkeslag.+hver+folkeslag+har+sif+eget+språk+og+sin+ egen+folkesjel.+folkesjelen+kommer+9l+ufrykk+i+ skikker,+sedvaner+og+måten+å+organisere+ samfunnet+på+

52 Den+9dlige+filologien+var+inspirert+av+Herder,+og+ mente+at+man+må+kartlegge+nefopp+folkets+egenart+ eller+ sjel.+derfor+ble+kulturkunnskapet+en+del+av+ språkopplæringen.+denne+forståelsen+har+vi+gåf+bort+ fra,+fordi+vi+tror+ikke+lenger+på+at+hver+språkgruppe+ har+et+eget,+uforanderlig+ vesen,+en+ sjel +

53 2)+Nasjonalisme,+nasjon,++ nasjonal+iden9tet+ Nasjonalisme+var+på+1800Rtallet+poli9ske+ bevegelser+som+kjempet+for+at+det+skulle+være+ sammenfall+mellom+ nasjon +og+ stat.+ Men,+fores9llingen+om+at+mennsker+9lhører+ en+nasjon,+var+ikke+svært+utbredt+på+den+9den+!+nasjonen+måfe+skapes+

54 DeFe+ble+gjort+av+kunstere+og+intellektuelle,+ som+trakk+fram+det+de+mente+binder+folk+ sammen,+f.eks.et+felles+språk,+felles+religion,+ felles+historie,+felles+tradisjoner+etc.+hvilke+ verdier+som+binder+menneskene+som+9lhører+ en+nasjon+sammen,+varierer+fra+nasjon+9l+ nasjon.+

55 Nasjonen +ble+frams9lt+som+om+det+all9d+ hadde+eksistert,+og+som+om+det+var+helt+ uforanderlig+siden+uminnelige+9der+ +og+ enhver+fram9d.+i+så+måte+hadde+frams9llingen+ av+hva+nasjonen+er,+fellestrekk+med+herders+ begrep+om+folkesjel.+

56 I+dag+mener+mange+at+den+nasjonale+iden9tet+ holder+på+å+dø,+på+grunn+av+globalisering+og+ migrasjon+ Men,+deFe+er+en+overdrivelse.+Det+er+vik9g+at+ mennesker+i+en+stat+føler+en+viss+samhørighet,+ ellers+hadde+ikke+måten+samfunnet+er+organisert+ på+haf+legi9mitet.+mennesker+vil+ikke+gi+noe+ 9lbake+9l+samfunnet+(f.eks.+betale+skaF)+hvis+det+ ikke+finnes+et+visst+samhold,+basert+på+noen+felles+ verdier+

57 Konklusjonen+i+Hans+Hauges+pensumar9kkel+ er+defe:+nasjonen+er+død,+men+ikke+den+ nasjonale+iden9tet.+med+defe+mener+han+at+ nasjonen,+forståf+som+et+fellesskap+med+evige+ og+uforanderlige+egenskaper,+eksisterer+ikke.+ Men,+den+nasjonale+iden9tet+finnes,+men+ defe+er+en+fellesskapsfølelse+som+er+dynamisk0 og+9lpasser+seg+nye+9der.+

58 3)+Historie+ Historieskrivingen+er+svært+vik9g,+blant+annet+ for+nefopp+å+skape+og+opprefholde/ gjenskape+en+nasjonal+iden9tet.+ Før+1500Rtallet+var+man+ikke+så+opptaF+av+9d+ og+historie+ Fra+1500Rtallet+ble+9d+vik9gere.+For9den+ble+ uxorsket,+men+først+og+fremst+brukt+som+ moralske+eksempler++

59 Historikeren+Ranke+(1795R1886)+utviklet+den+ morderne+historieforskningen,+blant+annet+ teknikker+for+å+finne+fram+eksakte+kilder+som+ beskriver+for9dige+hendelser.+historien+må+ forelles+som+den+egentlig0var,+sa+han,+og+vi+må+ ikke+vurdere+den+ På+hans+9d+ble+historieskriving+vik9g+for+å+ skape+en+nasjonal+historie+og+nasjonal+ iden9tet+

60 Senere+historikere+la+større+vekt+på+at+ historikere+ikke+bare+skal+beskrive+det+som+ skjedde,+men+også+forklare+det.++ Den+9dlige+historieskrivingen+vektla+slag,+ konger+og+andre+poli9kere+ Senere+historieskriving+har+taF+for+seg+andre+ temaer,+f.eks.+sosialhistorie,+kvinnehistorie,+ vannets+historie+osv.+

61 Historie+skrives+hele+9den+på+nyF+ Men+fortsaF+er+historien+vik9g+for+å+markere+ nasjonens+historie+og+bekrehe+den+nasjonale+ iden9teten++

62 I+områdestudier+er+temaet+nasjon+og+nasjonal+ iden9tet+vik9g.+men+disiplinen+er+også+opptaf+ av+å+analysere+enkeltdeler+av+de+samfunnene+ vi+studerer,+f.eks.+demokra9,+miljøbevegelser,+ likes9lling,+migrasjon+ +i+for9d+og+nå9d.+vi+har+ mye+9l+felles+med+både+historie+og+ samfunnsfag,+men+vår+styrke+er+at+vi+kan+ språket+9l+de+områdene+vi+studerer.+