Regionrådet Nord-Gudbrandsdal

Transkript

1 Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Medlemmar og varamedlemmar i Regionrådet Rådmannsutvalget Møte i Regionrådet Møtestad: Regionkontoret Tidspunkt: Fredag 07. desember 2012 kl Sakliste Regionrådet: Sak 18 /2012: Strategisk handlingsplan Sak 19/2012: Driftsbudsjett 2013 Sak 20/2012: Konseptvalutgreiing for FV55, strekninga Lom sentrum - Fortun (- Årdal) Sak 21/2012: Rapport frå Primærnæringsutvalget: «Lys i alle glas» Sak 22/2012: Regional reiselivsstrategi Sak 23/2012: Møteplan 1. halvår 2013 Sakliste Partnerskapsstyret: PF 27/2012: InterCity-arbeidet søknad om tilskott Orienteringer/drøftinger: 1. Fleirkulturelt råd v/ Huubertus Huijs og Olga Hagen Ordet fritt Kl : Kl 12.45: Avduking av skulptur ved inngangen til Nord-Gudbrandsdal vg skule/otta Kulturhus. Regionrådet er invitert til opningsmarkering av nytt skjermingsbygg ved Nord-Gudbrandsdal vg skule regionsjef

2 Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Saksnr: 2006/ Arkiv: Saksbehandler: Arnfrid Austin Dato: Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato PS 18/2012 Regionrådet Strategisk handlingsplan Saksutredning Regionrådet har hvert år vedtatt en egen handlingsplan. Denne planen har vært en kombinasjon av handlingsplan og tiltaksplan med budsjett. Strategisk handlingsplan skal ha status som handlingsplan for resten av inneværende valgperiode. Med utgangspunkt i denne planen vil det bli utarbeidet en årlig tiltaksplan med budsjett for bruken av partnerskapsmidlene. Et utkast til Strategisk handlingsplan ble lagt fram til drøfting i Regionrådet i forrige møte, Innspillene fra dette møtet er innarbeidet i det forslaget som nå blir lagt fram til endelig vedtak i Regionrådet Vurdering I det framlagte forslaget til handlingsplan har regionsjefen definert hovedmålsettinger og satsingsområder med tilhørende strategier for Regionrådet i 2013, 2014 og Satsingsområdene vil i noen grad overlappe og utfylle hverandre, men vil ha ulike angrepsvinkler. Satsingsområdene skal hver for seg og sammen bidra til å realisere målsettingene som Regionrådet har for utviklingen i Nord-Gudbrandsdal. Regionsjefens forslag til vedtak: Regionrådet vedtar forslaget til Strategisk handlingsplan

3 Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Saksnr: 2012/42-1 Arkiv: Saksbehandler: Erna Furset Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato PS 19/12 Regionrådet Driftsbudsjett 2013 Regionrådet Nord Gudbrandsdal Budsjett 2012 Budsjett 2013 Inntekter Driftstilskudd kommunene Prosjektinntekter og kostnadsrefusjoner Sum driftsinntekter Lønnskostnader Lønn m/feriepenger grunnbemanning Lønn m/feriepenger prosjektansatte Sosiale kostnader Telefon Tjenestereiser Reise- og oppholdskostnader Honorar, km-godtgjøring, regionråd Tapt arbeidsfortjeneste regionrådsmedl Godtgjørelse regionrådsleder Reiser regionrådsleder, nestleder, medlemmer Kostnader lokaler Husleie Felleskostnader Otta Veksthus

4 Kontorhold Konsulenttjenester Revisjon Kontorrekvisita Trykksaker/informasjon Vedlikehold, service, leasing (kontormaskiner) EDB-kostnader Telefon Porto Kurs/kompetanseheving- ansatte Møter og servering Eksterne seminar/konferanser Andre driftskostnader Forsikring Annonsering Inventar/Utstyr (ikke aktivert) Andre driftsutgifter (Samlepost) Avskrivninger Ordinære avskrivninger - - Sum Driftsinntekter Sum Driftsutgifter Driftsresultat Finansinntekter Kalkulerte renteinntekter Underskudd, overført fra driftsfond

5 Kommentarer Driftsregnskap 2013 Inntekter: Driftstilskudd kommunene Samtlige seks kommuner i Nord-Gudbrandsdal deltar i regionsamarbeidet. Driftstilskuddet er utregnet for hver enkelt kommune, basert på fordelingsnøkkelen og folketallet i For 2013 har vi budsjettert med et tilskudd fra kommunene på Kr ,-. (Til sammenligning var for eksempel driftstilskuddet i 2003 kr ,-) Prosjektinntekter og kostnadsrefusjoner Prosjektinntekter og kostnadsrefusjoner henspiller på timeført innsats, sammen med tilskudd fra forskjellige prosjekt, til dekning av kontorhold, porto, telefon, sekretærtjenester osv. Prosjektinntekter og kostnadsrefusjoner er satt til kr ,- for Det genereres inntekt i forbindelse med at noen av partnerskapsprosjektene også i 2013 skal utføres av Regionrådet. I tillegg genereres det noe inntekt fra Gudbrandsdal Lufthavn A/S og Brimikjøkkenet. Av andre kostnadsrefusjoner som gir tilskudd til drift kan nevnes forvaltning av regionale BU-midler. Alle ansatte bidrar, i større eller mindre grad, til inntekter/refusjoner. Kostnader: Lønnskostnader, faste stillinger I Statsbudsjettet legges til grunn en prislønnsvekst på 4% i 2013, som vi også har budsjettert med. Det er regnet ½ årslønn til regionsjef for OFK refunderer den andre halvparten. Honorar, km-godtgjørelse samt tapt arb.fortj. regionrådsmedlemmer Her er beløpene anslagsvise på grunn av vekslende aktivitet. I regionråd er det vedtatt at regionrådsleder skal ha en godtgjørelse på 3% av stortingsrepresentantenes lønn, som fra 1. mai 2012 er kr ,-. Kostnader lokaler Beløpet for strøm og renholdsutgifter, er budsjettert med kr ,- ut fra leieavtale med Oppland Fylkeskommune. Ordinær husleie er budsjettert med kr ,-. Kontorhold og andre driftskostnader Utgifter til revisor er beregnet til ,- for EDB-kostander er redusert med 5.000,-. Møte/serveringsutgifter er redusert med 5.000,-. Finansinntekter Finansinntektene er renter innestående på konto for drift. Grunnkapitalens renter på NUSfondet, som står i Lom og Skjåk Sparebank, inngår ikke i finansinntektene på driftsbudsjettet. Vi anslår renteinntektene fra drift til å bli ca ,- for Resultat Driftsresultatet viser et budsjettert underskudd for 2013 på kr ,-. Det budsjetterte driftsunderskuddet dekkes av kr fra renteinntekter drift, og reduksjon av Driftsfondet med kr ,-.

6 Regionsjefens forslag til vedtak: 1 Framlagt forslag til driftsbudsjett for 2013 vedtas.. 2 Regionsjefen har fullmakt til å foreta omdisponeringer innenfor budsjettets ramme 3 Det kommunale driftstilskuddet innbetales i 2 omganger, henholdsvis og

7 Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Saksnr: 2012/20-13 Arkiv: Saksbehandler: Ole Aasaaren Dato: Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato PS 20/2012 Regionrådet Konseptvalutgreiing for FV55, strekninga Lom sentrum - Fortun (- Årdal) Saksutgreiing Fylkestinget i Sogn og Fjordane vedtok i samband med høyring av Nasjonal transportplan for eit ønskje om at det vert sett i gang konseptvalutgreiing for strekninga Øvre Årdal Fortun Bøverdalen, som del av eit nytt ferjefritt heilårssamband gjennom Indre Sogn. Sambandet vil verta eit riksvegprosjekt, og medføra omklassifisering av FV53 Øvre Årdal Fodnes og FV55 Sogndal Lom til riksveg. Politisk leiing i Lom kommune har delteke i møter med Luster og Årdal kommuner, seinast i Luster 16. oktober. Det har gjennom denne kontakten vorte semje om å arbeide for å få Sognefjellstunnelen inn i Nasjonal transportplan, i første omgang ved å be om at det blir gjennomført ei konseptvalutgreiing for vegstrekninga. Ordførarane i Lom, Luster og Årdal utgjer saman ei styringsgruppe for eit forprosjekt der tidelegare fylkesrådmann i Sogn og Fjordane Jan Øhlckers er innleid som prosjektleiar gjennom Årdal utvikling. Styringsgruppa skal arbeide med eit kortsiktig mål om å få inn ei tekstleg føring om KVU i Stortingsmeldinga (NTP) som kjem ved påsketider 2013 eller gjennom handsaminga i Stortinget før sumaren. Ei konseptvalutgreiing (KVU) er ei fagleg utgreiing i ein tidleg fase for større vegprosjekt, gjennomført etter avgjerd i Samferdselsdepartementet. KVU omfattar ein grundig gjennomgang av interesser og behov knytt til den aktuelle vegstrekninga, med avklaring av målsetting for, og krav til konseptet. Vidare skal det utarbeidast ulike alternativ/ konsept som gjennom ein samfunnsøkonomisk analyse blir vurdert opp mot målsettingar og krav. Utarbeiding av ein KVU er ein open prosess med brei deltaking frå offentlege og private aktørar, med ei avsluttande høyring av dokumentet. På bakgrunn av KVU-rapporten vil Regjeringa ta avgjerd om kva for alternativ/ konsept som skal leggjast til grunn for vidare planlegging.

8 Vurdering Eit heilårs tunnelsamband til Sogn vil vere viktig for utviklingspotensialet i Nord- Gudbrandsdalen. Regionen vert tilknytt ein større vekstregion med breiare arbeids- og handelsmarknad på vestsida. Nærleik til høgskulemiljø og til flyplass i Sogndal er også viktig. Det er vesentleg at ei konseptvalutgreiing for FV55 tek for seg heile vegstrekninga fram til Lom sentrum. Gjennom ei slik utgreiing må det takast stilling til korleis tilknyting til RV15 skal skje. Det er venta at Kvivsvegen, som vart opna i september, på sikt vil medføre auka tungtrafikk på RV15. Om det blir nytt vegsamband mot Sogn/ Bergen med vesentleg trafikkauke på dagens FV55, kan konsekvensen bli at både RV15 og FV55 må leggast utanom Lom sentrum. Regionsjefens forslag til vedtak: Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal stiller seg bak eit ønskje om at konseptvalutgreiing for vegstrekninga Lom Fortun Årdal blir teke inn i Nasjonal transportplan for Det er viktig at ei slik utgreiing omfattar heile vegstrekninga fram til tilknyting mot RV15 i Lom sentrum (Fossbergom).

9 Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Saksnr: 2006/ Arkiv: Saksbehandler: Ivar Lorentzen Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato PS 21/2012 Regionrådet Rapport fra Primærnæringsutvalget - "Lys i alle glas" Bakgrunn: I et brev til Regionrådet setter Senterpartiet i Lesja og Dovre søkelys på at det i regionen står en rekke ubebodde gardsbruk. Initiativet kom etter et oppslag i Nationen som omhandlet et vellykket bosettingsprosjekt i Buskerud der hovedmålet var å få ubebodde gardsbruk lagt ut for salg. I brevet fra Lesja og Dovre Senterparti blir det pekt på hvor viktig landsbruksnæringen er for regionen, og at antall ubebodde gardsbruk bare øker. Regionsjefen oversendte henvendelsen til Primærnæringsutvalget for nærmere redegjørelse. Saken ble behandlet på møte i Primærnæringsutvalget På bakgrunn av de gode erfaringene fra bosettingsprosjektet Lys i alle glas i Buskerud, ville en se nærmere på om det var mulig å starte et tilsvarende arbeid her i region. Det ble vedtatt å nedsette ei arbeidsgruppe som fikk som mandat å utrede status og komme med forslag til tiltak i henhold i at det står mange ubebodde gardsbruk i region. Arbeidsgruppa har hatt følgende sammensetting: Hanne Alstrup Velure (leder) Ragnhild Næprud Anne Lise Marstein Ivar Vistekleiven Ellen Marie Sørumgard Syse Ivar Brandsarbakken Odd Leif Angård Einar Utgard Ivar Lorentzen har fungert som sekretær for gruppa. Arbeidsgruppa har utarbeid en rapport for sitt arbeid. Rapporten ble behandlet på møte i Primærnæringsutvalget

10 Vurdering Primærnæringsutvalget fattet følgende vedtak: Primærnæringsutvalget tar rapporten til etterretning og oversender rapporten til Regionrådet der en tilrår at det etablerers et prosjekt i Nord-Gudbrandsdal med utgangspunkt i at en ønsker fast bosetting på flest mulig ubebodde gardsbruk i region. Primærnæringsutvalget tilrår og at Regionrådet koordinerer arbeidet med videre framdrift. Dette innebærer forankring i kommunene, utarbeidelse av en konkret prosjektbeskrivelse, søke finansiering og igangsetting av prosjektet. Regionsjefens forslag til vedtak: Regionsjefen legger fram saken uten forslag til vedtak, og ber Regionrådet drøfte primærnæringsutvalgets tilrådning til videre framdrift.

11 BOSETTINGSPROSJEKT Heim i alle hus Rapport fra arbeidsgruppa til Primærnæringsutvalget i Nord-Gudbrandsdal. Bakgrunn: Bakgrunn for initiativet er et brev til regionrådet der Senterpartiet i Lesja og Dovre setter søkelys på at det i regionen står en rekke ubebodde gardsbruk. Initiativet kom etter et oppslag i Nationen om et vellykket bosettingsprosjekt i Buskerud. I brevet fra Lesja og Dovre Senterparti blir det pekt på hvor viktig landsbruksnæringen er for regionen, og at antall tomme gardsbruk bare øker. Organisering av arbeidet: Brevet ble oversendt primærnæringsutvalget for uttale. Utvalget mente at problematikken var så viktig at de ville utrede den nærmere. På bakgrunn av dette ble det nedsatt ei arbeidsgruppe bestående av Hanne Alstrup Velure (leder), Ragnhild Næprud, Anne Lise Marstein, Ivar Vistekleiven, Ellen Marie Sørumgard Syse, Ivar Brandsarbakken, Odd Leif Angård (Dovre Sp) og Einar Utgard (Lesja Sp.) Ivar Lorentzen har fungert som sekretær for gruppa. Arbeidsgruppa fikk følgende mandat av primærnæringsutvalget: Å utrede status og komme med forslag til tiltak når det gjelder utfordringa med mange ubebodde gardsbruk i region. Arbeidsgruppa fikk og i oppdrag å komme med forslag til tiltak for å bedre søkningen til landbruksutdanningen i region. Arbeidsgruppas arbeid Arbeidsgruppa har hatt tre møter. Videre har deler av arbeidsgruppa vært på studietur til Buskerud. Der møtte vi én av prosjektlederne, én fra styringsgruppa, regionsjefen i Hallingdal, jordbrukssjefen i Ål kommune og en kjøper av landbrukseiendom. Viktige erfaringer fra prosjektet i Buskerud: Bosettingsprosjekt, ikke et landbruksprosjekt Samarbeid mellom 12 kommuner med felles utfordringer gir større gjennomslagskraft i prosjektet. Klart definert mål i prosjektet. Målene er oppnådd. Det har vært tre prosjektledere, noe som har ført til godt samarbeid i hele området, prosjektlederen motiveres av hverandre og det har vært god kontinuitet i prosjektet. Styringsgruppa hadde ansvar for finansieringen og den politiske oppfølgingen. God forankring i kommunene, både politisk og administrativt Prosjektperiode over flere år. Resultatene fra et slikt arbeid kommer ikke umiddelbart. Prosjektperioden er nå over, men oppfølgingsarbeider fortsetter i kommunene og har fortsatt positiv effekt. Viktig med personlig oppfølging av aktuelle selgere, ofte over flere år, God informasjon, nettside, nyhetsbrev og informasjonsmøter

12 Registrert 780 bruk uten fast bosetting I januar 2012 hadde det skjedd endringer i eierforhold eller utleie på 183 av disse brukene o 124 eiendomsoverdragelser o Bosetning av eier på 26 av brukene o Utleie på 33 bruk Hvem er aktuelle kjøpere? I følge Telemarksforskning er det i dag mange flere aktuelle kjøpere enn det er småbruk som er lagt ut for salg. I følge deres undersøkelser er gjennomsnittalderen på aktuelle kjøpere 36 år. 90 % er gifte eller samboere, og 65 % har barn under 18 år. De har generelt et godt utdanningsnivå, og svært mange har eller ønsker å etablere egen næringsvirksomhet. De har og høyere inntekt og nesten dobbel så høy formue som gjennomsnittet av befolkningen. Erfaringer fra andre prosjekt Det har vært gjennomført flere slike prosjekt rundt om i Norge. Erfaringene er at det å ta avgjørelsen om å selge ofte er en modningsprosess. Ofte har ikke temaet vært diskutert i familien før. De familiene som har kjøpt ubebodde gardsbruk er ofte ressurssterke, og bidrar ofte svært positivt i lokalsamfunnet. De setter og inn store ressurser på å restaurere og sette i stand det nye bostedet. Status i Nord-Gudbrandsdalen I følge SSB står det i dag 303 gardsbruk i region uten fast bosetting. Dette tallet synes noe usikkert, så landbrukskontorene fikk i oppdrag å sette opp en oversikt i egen kommune. Landbrukskontorene kom fram til følgende tall: Lesja 23 Dovre 34 Sel Vågå Lom 44 Skjåk 15 Sum 206 Kommunene har nok lagt til grunn noe ulike kriterier for registreringen. Skjåk kommune har for eksempel ikke tatt med eiendommer som i dag nyttes som fritidsboliger. Men gjennomgangen indikerer at det uansett er et stort antall gardsbruk som står ubebodd i region, og at det her ligger store muligheter for økt tilflytting til region. Arbeidsgruppas anbefaling Kommunene i Nord-Gudbrandsdal står overfor de samme utfordringene som kommunene i Buskerud, med negativ befolkningsutvikling og fraflytting fra grendene. Konsekvensene av dette er svært alvorlige. Folketallet i kommunene går ned, lokalbutikkene mister kundegrunnlaget, elevtallet ved skolene går ned, osv.

13 Arbeidsgruppa tilrår derfor at det etablerers et bosettingsprosjekt i Nord-Gudbrandsdal med utgangspunkt i at en ønsker fast bosetting på flest mulig ubebodde gardsbruk i region. Arbeidsgruppa tilrår og at Regionrådet koordinerer arbeidet med videre framdrift. Dette innebærer forankring i kommunene, utarbeidelse av en konkret prosjektbeskrivelse, søke finansiering og igangsetting av prosjektet. Ut fra de erfaringene fra Buskerud bør prosjektperioden være minst 3 år. Videre bør det være to prosjektledere på deltid. Dette ut fra å sikre kontinuitet og for at de to danner et team som utfyller og støtter hverandre. Prosjektet bør ha følgende innhold: Kartlegging og registrering. Informere om prosjektet lokalt Sende ut informasjonsbrev til eiere av gardsbruk uten fast bosetting Foreta en mer nøye registrering av ubebodde gardsbruk Dialog med eierne Personlig kontakt eller per telefon med aktuelle eiere Oppfølging over tid Holde kontakt med potensielle kjøpere Salg og oppfølging Bidra med råd og rettletning i forbindelse med salg/utleie. Selve salgsprosessen skal prosjektet ikke bidra med. Følge opp nye innbyggere blant annet ved å legge til rette for næringsutvikling og hjelp til å skaffe arbeid. Dette må skje i nært samarbeid med tiltaksapparatet i region. Markedsføre kommunene og region Sikre videreføring av prosjektet etter prosjektslutt En kan dele prosjektet inn i følgende faser: 1. Innledningsfasen kartlegging, sende ut informasjonsbrev 2. Kontaktfasen ringe og følge opp aktuelle selgere 3. Dialogfasen 4. Konkluderende fase Organisering Et eventuelt prosjekt må være svært godt forankret i kommunene, helst som prosjekteiere. Prosjektet bør likevel være fristilt fra kommunen som forvaltningsorgan av jordlovssaker. Erfaringene fra Buskerud tilsier at det er viktig for prosjektets framdrift og resultatoppnåelse at det er to prosjektledere. Prosjektansvarlig bør være en person tilknyttet kommunene som har interesse og erfaring med tilflytterarbeid. Styringsgruppas sammensetting må ha faglig tyngde, men også være slik sammensatt at prosjektet blir godt forankret i kommunene. Det vil være naturlig at arbeidet knyttes nært opp mot Kom til oss og kommunenes arbeid med tilflytting som egen tjenesteproduksjon.

14 Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Saksnr: 2012/27-6 Arkiv: Saksbehandler: Frode Damstuen Lauvstad Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 22/2012 Regionrådet Regional reiselivsstrategi Saksutredning Regionrådet vedtok den 17. juni, 2011 å utarbeide en regional reiselivsstrategi. Prosessmålet for strategien var å komme fram til en strategi for reiselivssatsing i Nasjonalparkriket som skulle bæres fram av involverte organisasjoner og personer. Dette innebærer at strategien skrives for kommunene, regionrådet og destinasjonsselskapene. Det har videre vært en forståelse av at destinasjonsselskapene representerer næringen. Strategien skulle også bidra til å konkretisere mål og visjoner i regionens profilsatsing. Arbeidet har vært organisert som et prosjekt med styringsgruppe, prosjektgruppe og referansegrupper. (se vedlegg) Videre har prosjektet lagt vekt på å fokusere på strategier i begrepets betydning av å finne fram til hva som skal gjøres for å nå målene- mer enn hvordan. Sammendrag Mål for arbeidet: Ved revidering av nasjonalparkrikesatsingen ble det lagt frem forslag om en samlet reiselivsstrategi for Nord-Gudbrandsdalen. Bakgrunn for initiativet er behovet for langsiktighet i utviklingsarbeidet og behov for forutsigbarhet i finansieringen og rolleavklaring. Regionrådet ønsker gjennom strategien å videreføre satsingen på Nasjonalparkriket. Reiselivsnæringen er viktig for Nord-Gudbrandsdalensom grunnlag for bosetning og sysselsetting. Regionrådet har som mål å løfte opp satsingen mot reiselivet og være en pådriver overfor reisemålsselskapene og næringen. Oppland fylkeskommune anser at det foreligger et stort potensial for utvikling av det helårlig reiselivstilbudet i Nord-Gudbrandsdalen og ønsker gjennom strategien å avdekke dette potensialet og bidra til et langsiktig utviklingsarbeid. En ny reiselivsstrategi skal bygge videre på eksisterende Visjon i Nasjonalparkriket: «Utvikle Nord-Gudbrandsdalen til den ledende nasjonalparkregionen i Europa» (Ref høringsdokument) Arbeidet med strategien har vært gjennomført som et prosjekt. Gjennom analyser har prosjektgruppen avdekt en negativ utvikling i regionen (kilde: Statistisk sentralbyrå). Denne

15 underbygges også av sysselsettingstall (kilde: NAV) og SUSTOUR undersøkelsen (TØI rapport fra 2011). Prosjektgruppen har konstatert at Nord-Gudbrandsdalen er lite synlig i markedsføring utenfor regionen. Det vil kreve betydelige tiltak fra kommunene og destinasjonsselskapene for å snu utviklingen gjennom omstilling og effektivisering i bruk av ressursene. Nasjonalparkriket har et bredt utvalg av naturbaserte aktiviteter og opplevelser. Med nasjonalparkene som kvalitetsstempel har regionen de beste forutsetninger for å øke besøkstallene og skape nye arbeidsplasser og økt handel i regionen. I følge undersøkelsene til Innovasjon Norge (Optima, 2011) har Nasjonalparkriket en perfekt match med det Norgesturisten etterspør. Avgrensing: Reiselivsstrategien omhandler det tradisjonelle reiselivet med hoteller, gjestehus, fjellstuer, hyttegrender (utleie) og camping. Privathyttemarkedet er holdt utenfor strategien. MÅL: «Å skape ny vekst gjennom omstilling og effektivisering» Utvikling pr 2011 Målsatt utvikling Prosjektgruppen har analysert markedsføringen av Nord-Gudbrandsdalen. Det er begrenset med ressurser som brukes for å nå nye målgrupper. På bakgrunn av estimater basert på den samlende reiselivsomsetningen og næringens markedsføringsinnsats foreslår prosjektgruppen et mål om å øke markedsføringsinnsatsen med 5 millioner kroner årlig. DELMÅL: 1. Økt markedsføringsinnsats (omstilling og effektivisering) 2. Rolleavklaring 3. Markedsstrategi (markedsrettet produktutvikling) GJESTEN: Etterspør: Opplevelser Aktiviteter i naturen Uberørt natur Fordelt på marked: 30 % utlendinger / 70 % nordmenn Fordelt på sesong: 20 % vinter / 80 % sommer Vekstpotensialet ligger i en målrettet markedsføring mot et segment med interesse for regionenes unike opplevelser som toppturer (2000 m), breturer, rafting, vandring i nasjonalparkene, mm. Regionen har unike produkter som Nord-Europas høyeste fjell Galdhøpiggen, landets mest populære vandretur på Besseggen, moskusen på Dovrefjell og raftingelva Sjoa. Disse produktene blir løftet

16 frem i internasjonale markedsføringskampanjer gjennom FjellNorge. Nasjonalparkrikets mulighet er å innta en posisjon hvor det fokuseres på regionens konkurransefordeler. DELMÅL 1 ØKT MAREKDSFØRING SYNLIGHET / TILGJENGELIGGJØRE OPPLEVELSENE. Omstilling i bruk av kommunale midler Omstilling i turistinformasjonsstrukturen Effektivisering gjennom sammenslåing av destinasjonsselskapene DELMÅL 2 ROLLEAVKLARING Tydeliggjøre ansvaret for oppgaveløsning mellom destinasjonsselskapet og kommunene. DELMÅL 3 MARKEDSSTRATEGI Langsiktige utviklingsmål Markedsstrategi NASJONAL REISELIVSSTRATEGI «Vi formulerer tre vesentlige mål for arbeidet med reiselivsnæringen. (Destinasjons Norge) 1. Økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen. 2. Flere helårs arbeidsplasser og mer solide bedrifter, særlig i distrikts-norge. 3. Flere unike og kvalitativt gode opplevelser som tiltrekker seg flere gjester med høy betalingsvillighet». Sitat: Nærings- og handelsminister Trond Giske FYLKESKOMMUNAL REISELIVSSTRATEGI 1. Opplevelse og Reisemålsutvikling. Oppland fylkeskommune skal bidra til å øke verdiskaping og attraksjonskraft gjennom satsing på opplevelser- og reisemålsutvikling samt videreutvikling av fritidsboliger. 2. Marked. Oppland skal ha minst samme årlige utvikling, i antall gjestedøgn og verdiskaping for reiselivet totalt, som gjennomsnittet for landet, nasjonalt og internasjonalt. TILTAKSPLAN MED ANSVAR FOR IVERKSETTING Felles kommunal modell for finansiering av Destinasjonsselskapene / kommunene destinasjonsselskapenes aktivitet Sammenslåing av destinasjonsselskapene Destinasjonsselskapene Tydeliggjøre avtaler mellom DS og kommuner. Destinasjonsselskapene / kommunene Påvirke for å skape en arena for samordning mellom Destinasjonsselskap/ Regionrådet reiselivsnæringen og forvaltningen i regi av Nasjonalparkkommuner Utrede fremtidig struktur for turistinformasjon Destinasjonsselskap Påvirke politisk for å se reiselivet i Regional/ nasjonal Destinasjonsselskap / Regionrådet samferdsel strategi. Revisjon av profilprogrammet Nasjonalparkriket Regionrådet / Destinasjonsselskapene Søknad til Arenaprosjekt. Næringsaktørene / destinasjonsselskapene / Regionrådet

17 Masterplan for regionen, felles plan Tilgjengeliggjøre midler for økt markedsføringsinnsats Prosjekt for planlegging og drift av turstier og løyper. Utarbeides en felles modell for utvikling og drift av stier og skiløyper i regionen Kommunene Kommuner og destinasjonsselskapene Destinasjonsselskap / Kommunene ROLLEAVKLARING OPPGAVE: ANSVAR: Destinasjonsselskapet Kommunen Næringen Markedsføring Profil markedsføring Ansvar Finansiering Finansiering Salgsforløsende Ansvar / finans Markedsføring lokalt Ansvar Turistinformasjon Ansvar Finansiering Internasjonalt markedsføring Via Landsdelsselskap Finansiering Finansiering Reisemålsutvikling Fellesgodetiltak, Stier og løyper. Prosjektledelse Finansiering og påvirkning Kompetanse Behov og tiltak Finansiering Avdekke behov Via fylkeskommunen og Innovasjon Norge Egenandel Vurdering Det er en felles oppfatning av at regionen har det utgangspunktet som skal til for å synliggjøre regionen som et attraktivt reisemålsområde. Likevel har besøksstatistikken en negativ trend. Prosjektgruppen har valgt å skissere radikale omstillinger på både organisering og ressursbruk. For å oppnå målsettingen med ny vekst, mener prosjektgruppen og styringsgruppen at omstillingen som er skissert vil være avgjørende for å snu besøkstrenden. Regionrådet er initiativtager og eier av prosjektet. Strategien peker på andre juridiske enheter med tanke på forpliktelser til handling. Dette innebærer at en vedtatt strategi i regionrådet ikke kan sees på som en juridisk forpliktelse for verken kommuner eller destinasjonsselskap. Det er likevel en forventning om at de omtalte/berørte partene i strategien vil strekke seg langt for å oppnå de målene som er definert. Det er derfor nødvendig at destinasjonsselskapene og kommunene tar strategien til formell behandling for å tilslutte seg en felles regional reiselivsstrategi.

18 Regionsjefens forslag til vedtak: 1. Regionrådet slutter seg til hovedtrekkene i den framlagte reiselivsstrategien. 2. Regionrådet ber kommunene og destinasjonsselskapene om å ta framlagt reiselivsstrategi til formell behandling.

19 Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Saksnr: 2006/ Arkiv: Saksbehandler: Arnfrid Austin Dato: Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato PS 23/2012 Regionrådet Møteplan 1. halvår 2013 Regionsjefens forslag til vedtak: Regionrådet: Arbeidsutvalget: 25. januar 15. mars 31. mai 22. februar 26. april 21. juni

20 Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Saksnr: 2012/23-16 Arkiv: Saksbehandler: Frode Damstuen Lauvstad Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato PF 27/12 Partnerskapsstyret PF 27/2012: Intercityarbeidet - søknad om tilskudd til arbeidet i de to neste fasene; Høsten 2012 og våren 2013 Vedlegg: Søknad fra Lillehammer Kunnskapspark Saksutredning Intercity-prosjektet Lillehammer-Gudbrandsdalen v/ Lillehammer Kunnskapspark søker Regionrådet om kr ,- i bidrag til videreføringsarbeid, høsten 2012 og våren Prosjektperioden som det her søkes om har en kostnadsramme på kr ,- Andre finansieringskilder er tenkt: Banker, energiselskaper, JBForumet/OFK, regionene og Lillehammer kommune. Partnerskapsstyret løyvde kr ,- til samme prosjektet den Intercityprosjektet er et arbeid for å fremme interessene for kopling mellom høyhastighetstog og InterCity-triangelet Oslo-Lillehammer/Dovrebanen. I forkant av søknaden har prosjektleder, Bjørn Nørstegård hatt møte med Regionrådslederen og Regionsjefen for muntlig rapportering og drøfting om videre innsats. Det blir i søknaden lagt vekt på innspillene ift. at det arbeidet som er utført, de allianser og nettverk som er bygget opp må vedlikeholdes og styrkes i perioden fram mot Stortingsvedtaket. Vurdering Regionsjefen legger til grunn de samme vurderingene som i PF-sak 14/11; Det vil være verdifullt for Gudbrandsdalen å sikre et godt InterCity togtilbud til Lillehammer. Det er likevel vanskelig å måle effekten av slik type påvirkningsarbeid før endelig vedtak er gjort i Stortinget, men argumentasjonene- og tiltak i en videreføring som er omtalt i søknaden virker gjennomtenkt og systematiske.

21 Regionsjefens forslag til vedtak: 1. Partnerskapsstyret løyver inntil kr ,- til sluttarbeidet med alliansebygging og påvirkningsarbeid for å kople samen InterCity-triangelet og høyhastighetsarbeidet, i regi av Lillehammer Kunnskapspark. 2. Rapportering og utbetaling etter retningslinjene for bruk av partnerskapsmidler.

22 Nord-Gudbrandsdalsregionen Ved regionkoordinator Ole Aasaaren 2670 Otta Lillehammer Intercityarbeidet søknad om tilskudd til arbeidet i de to neste fasene; Høsten 2012 og våren 2013 Det vises til flere samtaler om saken, sist det formelle møtet med RR-leder Bengt Fasteraune og deg på Otta den Først av alt takk for god støtte i innledningsfasen den kom godt med! Status: Vi fikk mange tilbakemeldingerpå sensommeren ift at Lillehammerregionen/Gudbrandsdalen var langt mer synlig fram mot høringsfristen, sist er dette dokumentert i Tommy Rudihagens systematiske gjennomgang av høringsuttalelsene (PP-presentasjon som kan ettersendes). IC-prosjektet for Lillehammer Gudbrandsdalen var nære samarbeidspartnere med Eidsiva/Tommy R og Jernbaneforum Dovrebanen Sør (JBF) i utformingen og frambringelsen av flere av de viktige uttalelsene, som har Lillehammer som utgangspunkt. Rudihagens gjennomgang viser at vår region er blitt tydeligere på sine innspill, opptrer i klare allianser, med klare budskap. Innspillene politisk og administrativt blir oppfattet som koordinerte (eks. Transportkomiteens besøk, Intercitykonferansen 10. mai m.m.) og faglig godt fundert (alle uttalelsene som er sendt inn til IC-utredningen/NTP fra denne regionen i juni). Det er mange som bidrar her, ikke minst Jernbaneforum Dovrebanen Sør og Eidsiva-prosjektet som Intercityprosjektet for Lillehammerregionen/Gudbrandsdalen arbeider tett og koordinert med. Det er kommet mange innspill ift. at det arbeidet som er utført, de allianser og nettverk som er bygget opp må vedlikeholdes og styrkes i perioden fram til Stortingsvedtaket. Derfor denne henvendelsen om ytterligere støtte. Det er sterkt ønskelig at vi står hardt på i ett år til ut juni De som observerer det som foregår i Oslo mener klart å ha merket seg at intensiteten fra Innlandet har dalt markert etter at høringsfristen gikk ut. Det er andre miljøer som nå er mer aktive markerer seg og blir lagt merke til. Denne situasjonen må vi snu gjennom felles anstrengelser. I dette perspektivet er det også essensielt at de sentrale politikerne i vår region deltar aktivt i lobby- og påvirkningsarbeidet. Tommy R og vi vil selvsagt tilrettelegge men det er politikerne som skal fronte saken nå i sluttfasen. Det har blitt en dreining i innsatsen i prosjektet ift. å kjøre en topp innsats i 3. 4 kvartal 2012 og 1, kvartal 2013, for å påvirke de rammene som da blir satt i regjering og departement, framlegg ti NTP osv. Det er klart en reell mulighet for at framlegget til NTP kan gå på at det bare er den «indre sirkel» (Hamar, Fredrikstad, Tønsberg) som er fremmes som forslag. Så det er behov for en fornyet mobilisering fram mot selve Stortingsbehandlingen av NTP/valgkampen. Arbeidsdelingen mellom JB Forum Dovrebanen Sør, Eidsiva-prosjektet og oss er slik at mens de tar et hovedgrep på forberedelse til lobbying i Oslo-miljøene, sammen med politikerne våre, så skal vårt hovedansvar være;

23 I. Videreutvikle og forsterke de alliansene vi har tatt grep om; Mjøsbyene Endestasjonsregionene Gudbrandsdalen Miljøer nord og vest for oss (kommuner/f.kommuner, næring og FOU) II. I tillegg skal vi ha et hovedansvar for å mobilisere i de sosiale mediene, ut fra posisjonen Lillehammer-Gudbrandsdal, noe som konkretiseres i denne søknaden. Aksjoner og folkelig mobilisering om hovedkravene bygge opinionen (her er det laget et eget notat om arbeidsmetodikk, som kan ettersendes om ønskelig) III. En tredje oppgave er å fore Østlandssamarbeidet/GAMBIT (Mediebyrå) med saker og perspektiver som underbygger at strekningen til Lillehammer må fullføres rundt Dette er en felles oppgave for alle som arbeider inn mot JBF Dovrebanen Sør, men den må ressurser til, om oppgaven skal kunne prioriteres. Holde Lillehammerargumentene/Gudbrandsdalen framme i alle sammenhenger; - egne initiativ - koble til debatter som er oppe - holde sentralt i valgkampen Tiltak høsten 2012 og våren 2013 I. Alliansene som må videreutvikles - Nordenden Mjøsa Mjøsbyene - Gudbrandsdalen - Oslo-Akershus - Østlandssamarbeidet - IC-triangelet etablere direkte kontakt sammen med våre ordførere med ordfører i Halden /Thor Edqvist og samme i Skien - Vestover, Sogn &Fjordane, Ålesund, Molde og Romsdal via etablerte kontakter - Nordover særlig Sør-Trøndelag FK og Trondheim kommune, næringsmiljøer og FOU. - Vi bør ha ressurser til å oppsøke de andre regionene, utarbeide forslag til «alliansegrunnlag» - som også omfatter Fase 2; «Intercity NORD» til Trondheim, med påkobling til Molde og Ålesund, invitere til møter for å ramme inn Alliansegrunnlaget og hvordan dette skal kommuniseres, nå og senere. Som vi hadde en god idemyldring om bør vi allerede nå arbeide sammen om innhold og alliansegrunnlag i en Fase 2 mot nord og vest som skal ha sin ambisjon om at det et Lillehammer Trondheim, over Dovre, som først bygges ut etter fullføring av IC triangelet Fase 1. II. Mobilisering i sosiale medier Vi har så langt ikke kunnet putte ressurser inn i nå er tiden kommet for å gjøre det. Østlandssamarbeidet har etablert FB-siden «Folk for Intercity», fersk men med beskjedent antall «likes». Vi skal selvsagt samarbeide med og linke til denne siden. Når det er sagt er det vår ambisjon om at det i denne sammenhengen skal bli absolutt mest trøkk i akse Nord. Også en måte å få fokus på denne regionens behov. Gjennom å spille på egenaktivitet/mene noe om saken Ordførerne langs linja Stortingsrepresentanter Fremtredende næringslivsledere Fremtredende FOU-ledere Ledere for Forsvaret Ledere for store arrangementer som frakter mye folk mange ganger pr. år til vår region Kjendiser

24 Er ambisjonen å sikre »likes» ila fram til ca 1. mars Vi drøfter p.t. i hvor stor grad vi skal satse på en egen Facebookside eller bakke opp Østlandssamarbeidet sin uansett er alle enige om at vi ikke bare kan være på FB (Facebook) vi må værer på webben en hjemmeside som ikke er så flyktig som en FBside og der troverdigheten kan bygges på en bedre måte. Tallene over er et hårete mål. Om vi klarer halvparten er det uansett bra! Vi mener at grunnlaget er der gjennom å spille på FB-sider som «innlendinger» bryr seg om Hamar Lillehammer Julebrus likes Gudbrandsdalsosten likes Samarbeide med Birken-arrangementet (web nyhetsbrev) Hockeyklubben/andre klubber vel 1000 likes pr. Du vet du er fra Lillehammer vel Mitt hjerte banker for L vel Studentene ved høgskolene Ordførere og andre ledere kan linkes til dette innholdsmessig gjennom kobling til Julebrus og Gudbrandsdalsosten Substansen er selvsagt viktig også her det vil bli laget en egen kjøreplan for hvilke argumenter og personer/miljøer som skal kjøres fram uke for uke framover til jul. III. Formidle til Østlandssamarbeidet Gambit Dette innebærer at vi som arbeider med dette må ha tid til å holde tett kontakt med Gambit, ha radaren på slik at vi gir gode innspill til saker og vinklinger som får fram samfunnsnytten ved å bygge sammenhengende til Lillehammer Politisk styring I denne fasen er det avgjørende at politikerne setter seg i førersetet for prosjektet, er premissgivende for hvilke grep og tiltak som skal prioriteres til enhver tid. Ordføreren i Lillehammer bør etter ICprosjektets oppfatning være leder for en liten og effektiv arbeidsgruppe. Gjerne med flere politikere som kan møtes em time hver 14. dag framover, der det alltid møter en fra IC-prosjektet også. Lillehammers ordfører må også ha et ansvar for å holde dialogen oppe/koordinere ift. politikerne i Gudbrandsdalen Saken bør i tillegg stå på alle agendaer der ordførerne og regional ledergruppe møtes. Alle kontakter ordførere, opposisjonspolitikere og rådmenn har kartlegges, før det lages en plan for hvilke budskap den enkelte skal ta ansvar for overfor hvem. Godsaktørene blir spesielt viktige, og de regionene som frakt av gods på tog er viktige for. Vi må være innstilt på å bakke opp f.eks. innspill fra Trondheim ang opprusting av terminal, utvikle dialogen omkring innholdet i fase 2. (Ett forslag kan være å søke å få etablert et «Jernbaneforum Dovrebanen NORD»). Det må også lages en plan for hvilke medieoppslag vi ønsker å få til, i nasjonale medier og nettmedier. Her inngår en plan for budskap som kanaliseres via Gambit og aktiv deltakelse på Østlandssamarbeidets FB-side.

25 Budsjett for arbeidet i de to kommende fasene Prosjektet har ikke hatt ny finansiering siden fullføring av Intercitykonferansen 10. mai. Mange har muntlig sagt at de vil støtte dette viktige arbeidet, men det har vært noe mer omstendelig arbeid enn for fasen fram til konferansen og etterarbeid knyttet til denne. Det er derfor behov for å sikre finansiering for et videre offensivt arbeid i L-regionen og i Gudbrandsdalen (pos signaler fra off. og private instanser om at vi må fullføre vår del av dette viktige arbeidet) som har så stor betydning for videre attraktivitet som Bo- og arbeidsregion i Lillehammer og Gudbrandsdalen. Tiltak høst 2012 Budsjett Kommentar Pkt. I Allianser timeverk - reiser, møter vi inviterer til Pkt. II Mobilisering/Aksjoner timer - ikt kostnader Pkt. III Lillehammer-fokus SUM I hovedsak fra off. aktører Tiltak Vår 2013 Budsjett Kommentar Pkt. I Allianser timer - møter/reiser Pkt. II Mobilisering/Aksjoner timer - ikt kostnader Pkt. III Lillehammer-fokus - timer Rapportering, R.skap/rev - diverse SUM Intensjon: 4/5 fra off aktører, 1/5 fra næringsliv/fou Finansiering: Næringsliv og FOU har finansiert en stor del av arbeidet fram til nå. I tillegg til kommuner, regioner og fylkeskommuner (Jernbaneforumet IC-konferansen i mai 2012). De to neste fasene satser vi på å få finansiert i en miks av bidrag fra: banker energiselskaper JB Forumet/OFK Regionene og Lillehammer kommune som stasjonsby som bør gå foran i dette arbeidet Konkret søknad IC-prosjektet for Lillehammer Gudbrandsdalen søker Nord-Gudbrandsdalsregionen om kr i bidrag til Intercityarbeidet. Dersom det er ønskelig stiller vi selvsagt opp ift. ønske om evt. ytterligere opplysninger. Med vennlig hilsen For IC-prosjektet Lillehammer Gudbrandsdalen Forankret ved Lillehammer Næringsforum Bjørn Nørstegård Kjell Stenberg Dag-Høiholt Vågsnes Hovedprosjektleder prosjektleder Rep. Styringsgruppen LNF