Budsjetthøring i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. tirsdag 10. november 2009

Transkript

1 Budsjetthøring i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen tirsdag 10. november

2 Presentasjon av MFO MFOs medlemmer Musikernes fellesorganisasjon (MFO) er et fagforbund for musikere, sangere, dansere, pedagoger, sufflører og teaterinspisienter m.m. MFO organiserer mange lærere og pedagoger i musikk og andre kunstfag i kommunale kulturskoler, grunnskoler, videregående skoler og universiteter og høgskoler. MFO er også den helt dominerende organisasjonen for kantorer og organister i Den norske kirke. Med til sammen mer enn medlemmer er MFO den klart største kunstnerorganisasjonen i Norge. MFOs historikk MFO ble etablert ved en sammenslutning av tidligere Norsk Kantor- og Organistforbund (etablert 1904), Norsk Musikerforbund (etablert 1911) og Norsk Musiker- og Musikkpedagogforening (etablert 1974). MFOs organisasjon MFOs medlemmer er fordelt på 10 regionlag som omfatter ett eller flere fylker. MFOs høyeste myndighet er landsmøtet, som ordinært møtes hvert fjerde år; neste gang høsten I landsmøteperioden ledes MFO av et forbundsstyre med leder (forbundsleder), to nestledere og 11 styremedlemmer. MFO er tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge. MFOs formål Musikernes fellesorganisasjon har som formål å ivareta medlemmenes faglige, økonomiske, sosiale og kunstneriske interesser. Dette skal søkes nådd ved: å opprette tariffavtaler og avtaler om vederlag for bruk av medlemmenes prestasjoner; å yte medlemmene veiledning, bistand og rettshjelp i faglige spørsmål og tvister; å arbeide for reformer i lovgivningen; å påvirke den kultur- og utdanningspolitiske utviklingen og arbeide for økt forståelse for kunstnernes betydning i samfunnet; å utgi et medlemsblad, og å drive annet opplysningsarbeid om faglige, kulturpolitiske og kunstneriske emner. MFOs prinsipprogram MFOs prinsipprogram for perioden , som ble vedtatt av landsmøtet i 2006, slår fast at MFO skal arbeide for: at medlemmene sikres gode lønns- og arbeidsvilkår; gode rammevilkår for utøvere i det profesjonelle kunst- og kulturlivet; at kulturskolene utvikles som lokale ressurssentra for kunst og kultur; styrking av kunstfagenes stilling i skoleverket og ved universitet og høgskoler; styrking av organisasjonsdemokratiet med motiverte og kunnskapsrike tillitsvalgte; økt medlemsoppslutning for musikkområdet og andre yrkesgrupper som arbeider med kunst og kunstfag; at offentlige myndigheter skal fremme profesjonalitet og kvalitet i kunst- og kulturtilbudet; å være aktiv, tydelig og synlig i den kunst-, kultur-, kirke- og utdanningspolitiske debatten; nettverksbygging innenfor kulturlivet; at Kirkens rammevilkår for arbeid med kunst og kultur styrkes og utvikles; at kulturelle aktiviteter skal være tilgjengelig for alle landets innbyggere. 2

3 MFOs merknader til budsjettforslagene fra Kunnskapsdepartementet (kap. 225 og kap. 260) og Kultur- og kirkedepartementet (kap.340) Kunnskapsdepartementet Kulturskolene De kommunale musikk- og kulturskolene er en av bærebjelkene i norsk kulturpolitikk. Det er derfor svært positivt at Regjeringen nå har lagt inn et øremerket stimuleringstilskudd på 40 mill. kroner til kulturskolene. Vi ser at de fleste kulturskolene betyr svært mye i sine lokalsamfunn. I kampen om knappe kommunale ressurser taper disse skolene likevel ofte mot tydeligere lovpålagte oppgaver. Dette går naturligvis ut over både kapasiteten og kvaliteten på tilbudet. Dessverre ser vi også at egenbetalingen for elever i kulturskolene mange steder nå er blitt så høy at den virker reelt utstøtende. Dette er bl.a. bekreftet i ny undersøkelse som Telemarksforskning har gjennomført for Norsk kulturskoleråd og Redd Barna. Det er åpenbart at behovet for særskilte statlige tilskudd er vesentlig høyere enn den rammen som er foreslått for 2010, men MFO ser på dette som en god begynnelse. Både MFO og LO har pekt på at kulturskolene må bli sterkere lovregulert enn hva som nå er tilfelle. LO har i sitt handlingsprogram vedtatt å arbeide for at det skal fastsettes både nasjonale krav til faglig nivå, bredde og kapasitet, og en øvre grense for egenbetalingen i kulturskolene. Vi vil oppfordre Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen til å bidra til at slike bindende normer kan etableres så snart som mulig. Departementet har varslet at det vil bli oppnevnt et utvalg som skal utrede Et mer omfattende kulturskoletilbud i tilknytning til SFO/skole. Førsteamanuensis Theo Koritzinsky er allerede utpekt som leder for utvalget, som skal levere sin innstilling våren MFO vil følge dette arbeidet med stor interesse. Vi har tidligere tatt til orde for en tettere integrering mellom kulturskolene, barnehagene, grunnskolene, skolefritidsordningen og Den kulturelle skolesekken. Etter vår oppfatning må disse aspektene også tillegges stor vekt ved fordelingen av det nye stimuleringstilskuddet. Grunnopplæringa Dessverre følges ikke de gode intensjonene og satsingen på kultur opp i satsingen i grunnskolen. Det finnes ingen formuleringer som ivaretar dannelse, estetiske fag eller kulturdimensjonen i opplæringen i dette budsjettet. Dette er høyst beklagelig. For at skolen skal være i stand til å fylle sin rolle som formidler av kulturarv, allmenndannelse, verdier og kunnskap må det også fokuseres på grunnleggende ferdigheter og kunnskaper innenfor estetikk, kunst og kultur. Det må derfor skapes et mye større rom for estetikk i grunnopplæringen. Undervisning i estetiske fag må styrkes, men det må også fokuseres mye sterkere på hvordan estetiske undervisningsmetoder styrker opplæringen i alle fag i grunnskolen. I Norge har vi en unik situasjon som gir oss et helt spesielt utgangspunkt for å styrke kunsten i utdanningen. Kulturskolesystemet er nå godt etablert over hele landet selv om det mange steder fortsatt skorter mye både på kapasitet og kvalitet. Samarbeidet mellom grunnskolene og kulturskolene kan likevel være et effektivt middel for å øke kvaliteten i hele grunnopplæringen. I Kunnskapsdepartementets Strategiplan for kunst og kultur i opplæringen er et av hovedtiltakene å Støtte lokale initiativ slik at kulturskolen kan videreutvikles som lokalt ressurssenter for barnehage, grunnskole og videregående opplæring. 3

4 I budsjettframlegget peker departementet på at de nasjonale strategiene føres videre. Men noen av strategiplanene gjelder ikke lenger enn til utløpet av 2010, og regjeringen vil bare vurdere om de gjennomførte strategiene skal evalueres. Strategi for kunst og kultur i opplæringen, Skapende læring, går ut i MFO vil hevde at denne strategien både må evalueres og at det på basis av denne evalueringen må utarbeides en fornyet strategi for kunst og kultur i opplæringen. Et annet tiltak for å fremme kompetanseutvikling er regjeringens forslag om å opprette et kunnskapssenter for utdanning fra 2011, som ble varslet i St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen. MFO vil med spenning følge et slikt senter, som skal dekke hele utdanningssektoren, og som skal kunne fungere som en møteplass for bl.a. forskere og andre med tilhørighet til sektoren. MFO forventer at estetiske fag vil være en del av denne forskningsdebatten. Høyere utdanning Regjeringen har meget høye ambisjoner for høyere utdanning og forskning i Norge. Dessverre følges det heller ikke denne gangen opp med tilstrekkelige bevilgninger til de institusjonene som skal sete ambisjonene ut i livet. Tvert i mot settes økonomien under ytterligere press på grunn av underkompensasjon for lønnsvekst og vekst i pensjonskostnader. For Norges musikkhøgskole utgjør manglende kompensasjon for lønnsoppgjørene fra 2005 til 2009 nå 12 mill. kroner. Det rammer naturligvis den faglige aktiviteten ved høgskolen. MFO registrer imidlertid med glede et prinsipielt gjennomslag for ekstern prosjektfinansiering av kunstnerisk utviklingsarbeid, tilsvarende den ordningen som forskningen har i Norges forskningsråd. Rammen for 2010 er imidlertid på ytterst beskjedne 2 mill. kroner. Om dette området skulle blitt tildelt like store ressurser pr. årsverk som forskningen har, måtte rammen ha vært 142 millioner. MFO er naturligvis ikke fornøyd med en slik underprioritering av dette ytterst viktige utviklingsarbeidet i kunstfagene. 4

5 Kultur- og kirkedepartementet Kultursatsingen i kirken Kirken er en hjørnestein i det norske samfunnet og utvilsomt en av landets største arenaer for kulturopplevelser og kulturdeltakelse. Dette avspeiles også i kirkens egen kulturmelding Kunsten å være kirke fra MFO vil likevel hevde at både statens og kirkens egen prioritering av kulturarbeidet står langt tilbake å ønske. I 2009 ble det over statsbudsjettet (kap. 320, post 01) bevilget 5 mill. kroner for å styrke samarbeidet mellom Den norske kirke og det øvrige kulturliv. Midlene er nyttet til å opprette stillinger for kulturrådgivere i seks bispedømmer og én stilling i kirkerådet. For 2010 foreslår departementet å øke bevilgningen med 1,75 mill. kroner for å finansiere ytterligere 5 slike rådgiverstillinger i bispedømmene. Denne ordningen er lovende, men det er fortsatt for tidlig å si noe om den konkrete effekten i form av mer og bedre kulturarbeid i menighetene og kirkene. Det grunnleggende problemet er dessverre fortsatt at de økonomiske rammene og de øvrige vilkårene for kulturarbeid i kirken alt for mange tilfeller er for dårlige. Uten midler til konkrete tiltak og aktiviteter mister svært mange idérike og initiativrike kirkemusikere muligheter til å bruke sin kompetanse til å skape nye kulturtilbud og nytt liv i kirkene, menighetene og for den del i hele lokalsamfunnet. Og heller ikke i dette budsjettforslaget kommer det signaler om hvordan det med utgangspunkt i kirkemusikken kan satses innen nye områder som dramatiske uttrykk, ungdomskultur og integrering, samisk kultur og kvensk kultur. Bevilgningene til diakoni, undervisning og kirkemusikk under kap. 340, post 71 er ikke økt ut over vanlig prisjustering, og de øremerkede midlene til å styrke det kirkemusikalske arbeidet ved landets domkirker står nominelt uendret på 1 mill. kroner. Det betyr trolig en redusert innsats på området. Tilskuddene i kap 340, post 73 og 74 til Nidaros domkirke og Oslo domkirke er også nominelt uendret fra Det er det motsatte av kulturell satsing på de to fremste nervesentra i norsk kirkemusikkliv. Økonomien i fellesrådene MFO får stadig meldinger om at fellesråd som må redusere sine utgifter for å oppnå balanse i budsjettene og om kirkemusikerstillinger blir beskåret eller fjernet helt. Vi har tidligere advart mot de ytterst uheldige virkningene av dette, og ikke minst mot de dramatiske konsekvensene dette kan få for reformene på de kirkemusikalske fagområdene. Disse advarslene må vi med beklagelse gjenta gang på gang. Vi er fullstendig klar over at det etter den gjeldende finansieringsordning for kirken er kommunene som har ansvaret for å bevilge midler til drift av fellesrådene. Men det hjelper lite at regjeringen og Stortinget viser til betydelig vekst i kommuneøkonomien, når resultatet likevel er at fellesrådene får stadig knappere bevilgninger. Dermed finnes det heller ikke lokalt midler til de kulturtiltakene og kulturaktivitetene som både av kirken og staten sies å være prioritert. Vi ber om at Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen retter et særlig søkelys på disse utfordringene ved behandlingen av budsjettforslaget for