Formannskapet. Innkalles til møte onsdag , i Kommunehuset, møterom Himmelsyna etter møte i Planutvalget SAKSLISTE

Transkript

1 Birkenes kommune Formannskapet Innkalles til møte onsdag , i Kommunehuset, møterom Himmelsyna etter møte i Planutvalget Møtet er åpent for publikum. SAKSLISTE 034/10 Godkjenning av møteprotokoll /10 Delegasjonssaker 036/10 Høring - forslag til endringer i kommuneloven 037/10 Årsbudsjett 2011 og Økonomiplan Eventuelt Saksdokumentene kan gjennomgås i Servicetorvet, i ekspedisjonstiden kl Innkallingen finnes også på bibliotekene. Forfall bes meldt over telefon Birkeland, Arild Espegren ordfører Alf Martin Woie rådmann

2 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Formannskapet /10 Arkiv/arkivsaksnr.: /2694 Godkjenning av møteprotokoll Administrasjonens forslag til vedtak: Møteprotokollen av godkjennes.

3 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Formannskapet /10 Saksbehandler: Siren Frigstad Arkiv/arkivsaksnr.: /2692 Delegasjonssaker DFM. 007/10: Oppdaterte tomtepriser Natveitåsen Jf vedlegg VEDTAK: Delegasjonssaken tas til orientering

4 NATVEITÅSEN BOLIGOMRÅDE TOMTEPRISER Tomtepris/NOK Adresse Gnr/bnr Boligtype Tomteareal pr Limoen 7 87/232 Enebolig Limoen 9 87/233 Enebolig Limoen 11 87/234 Enebolig Limoen 13 87/235 Enebolig Limoen 14 87/237 Enebolig Limoen 15 87/236 Enebolig 792 solgt Limoen 16 87/238 Enebolig Limoen 17 87/246 Enebolig Limoen 18 87/239 Enebolig Limoen 19 87/247 Enebolig Limoen 20 87/240 Enebolig Limoen 21 87/248 Enebolig Limoen 22 87/241 Enebolig Limoen 23 87/249 Enebolig 775 solgt Limoen 24 87/242 Enebolig Limoen 25 87/250 Enebolig 628 solgt Limoen 26 87/243 Enebolig 603 solgt Limoen 27 87/251 Enebolig 623 solgt Limoen 28 87/244 Enebolig Limoen 30 87/245 Enebolig Natveitåsen /253 Enebolig 501 solgt Natveitåsen /254 Enebolig 434 solgt Natveitåsen /255 Enebolig Natveitåsen /256 Enebolig Natveitåsen /257 Enebolig Natveitåsen /258 Enebolig Natveitåsen /259 Enebolig Natveitåsen /263 Enebolig Natveitåsen /260 Enebolig i kjede 3346 Natveitåsen 131 Enebolig i kjede * Natveitåsen /264 Enebolig Natveitåsen 133 Enebolig i kjede * Natveitåsen /265 Enebolig

5 Tomtepris/NOK pr Adresse Gnr/bnr Boligtype Tomteareal Natveitåsen 135 Enebolig i kjede * Natveitåsen /266 Enebolig Natveitåsen 137 Enebolig i kjede * Natveitåsen /267 Enebolig Natveitåsen 139 Enebolig i kjede * Natveitåsen /268 Enebolig Natveitåsen 141 Enebolig i kjede * Natveitåsen /269 Enebolig Natveitåsen 143 Enebolig i kjede * Natveitåsen 145 Enebolig i kjede * Natveitåsen /270 Enebolig Natveitåsen /261 Enebolig Natveitåsen /271 Enebolig Natveitåsen /262 Enebolig Natveitåsen /231 Enebolig Natveitåsen /272 6 eneboliger i kjede Natveitåsen / boenheter i tun 2124 Natveitåsen /273 6 eneboliger i kjede Prisene justeres årlig iht til konsumprisindeksen. Neste gang Det tas forbehold om feil i materialet. Tomtene leveres med tekniske anlegg til tomtegrense. I tillegg til de ovenfornevnte priser kommer: 1. Gebyr for kartforretning og tinglysning av målebrev. 2. Tinglysning av skjøte og dokumentavgift. 3. Tilkoblingsavgift for vann og kloakk etter de til enhver tid gjeldende kommunale retningslinjer. * NB! Tomter merket med stjerne (*) etter prisen i tabellen over leveres ferdig grovplanert. Det er derfor lagt til et tillegg i prisen på kr

6 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Formannskapet /10 Saksbehandler: Alf Martin Woie Arkiv/arkivsaksnr.: a00, &13 10/2234 Høring - forslag til endringer i kommuneloven Saksopplysninger Kommunal- og regionaldepartementet har sendt ut på høring blant annet følgende forslag til endringer i kommuneloven: lovfeste at det er nødvendig med kvalifisert flertall for å endre tallet på kommunestyrerepresentanter i en kommune lovfeste at kommunestyret i hver valgperiode skal vedta nytt delegasjonsreglement innen 1. juli året etter at kommunestyret ble konstituert. lovfeste at det som hovedregel skal være politisk innstilling i saker som folkevalgte organer behandler, men at kommunestyret skal kunne gjøre unntak fra hovedregelen Høringsfrist er satt til 6. desember Dokumentliste: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Det Kongelige Kommunal og Regionaldepartement Høring - forslag til endringer i kommuneloven Trykte vedlegg. Dok1 Høringsnotat endringer i kommuneloven Utrykte vedlegg Ingen Administrasjonens forslag til vedtak: Birkenes kommune viser til Kommunal- og regionaldepartementets høringsbrev av om forslag til endringer i kommunelova, og vil anbefale at forslag til endring av 7, nr 3 at det er nødvendig med kvalifisert flertall for å endre tallet på kommunestyrerepresentanter i en kommune ikke blir vedtatt.

7 forslag til ny 39, nr 2 at kommunestyret og fylkestinget skal selv vedta reglement for delegasjon av avgjørelsesmyndighet innen 1. juli året etter at kommunestyret og fylkestinget ble konstituert ikke blir vedtatt. forslag til ny 39, nr 3 at det som hovedregel skal være politisk innstilling i saker som folkevalgte organer behandler, ikke blir vedtatt.

8 Bakgrunn Kommunal- og regionaldepartementet har sendt ut på høring blant annet følgende forslag til endringer i kommuneloven: lovfeste at det er nødvendig med kvalifisert flertall for å endre tallet på kommunestyrerepresentanter i en kommune lovfeste at kommunestyret i hver valgperiode skal vedta nytt delegasjonsreglement innen 1. juli året etter at kommunestyret ble konstituert. lovfeste at det som hovedregel skal være politisk innstilling i saker som folkevalgte organer behandler Vurdering / Anbefaling Forslag om kvalifisert (2/3) flertall for å endre medlemmstall i kommunestyrer: (Departementets forslag til endring av 7, nr 3: Endring av medlemmstallet vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv senest 31. desember i nest siste år av valgperioden, med virkning for kommende valgperiode. Slikt vedtak må treffes med minst 2/3 av de stemmer som avgis) Departementet sier i sin begrunnelse bl.a. at formålet med å innføre ei føresegn om kvalifisert fleirtal er å redusere nedgangen i talet på kommunestyrerepresentantar. Dette ønsket er forankra i viktige lokaldemokratiske omsyn. Dersom talet på kommunestyrerepresentantar blir for lågt, vil det kunne redusere legitimiteten kommunestyret har i befolkninga. Færre representantar vil kunne føre til at færre parti og grupperingar blir representerte i kommunestyra, noko som igjen fører til at færre veljarar får røysta si hørt. Kommunelovens 7 har i dag detaljerte regler om minstestørrelse for antall kommunestyremedlemmer i forhold til folketall. En går ut fra at denne detaljeringsgraden nettopp er ment å skulle hindre at antall medlemmer blir for lavt. Det synes derfor unødvendig å innføre ytterligere en særregel for avstemming for å sikre at medlemstallet til kommunestyret blir vedtatt ned mot minimumsgrensene i 7. Flertallsprinsippet er et gjennomgående prinsipp for avstemminger i såvel folkevalgte som andre organer. Hensynet til en effektiv saksbehandling, og så enkle og oversiktlige avstemmingsregler som mulig, tilsier at departementets forslag ikke bør vedtas. Lovfesting av at kommunestyret i hver valgperiode skal vedta nytt delegasjonsreglement: Departementets forslag til ny 39, nr 2: Kommunestyret og fylkestinget skal selv vedta reglement for delegasjon av avgjørelsesmyndighet innen 1. juli året etter at kommunestyret og fylkestinget ble konstituert. Sist vedtatt reglement gjelder inntil nytt reglement er vedtatt. Departementet sier bl.a. at meininga med ein slik regel skal vera at kommunestyret skal ha plikt til å vurdera rolla si overfor administrasjonen og kva oppgåver kommunestyet skal ha. Kommunelova slik ho er i dag hindrar ikkje kommunestyret å gjera dette. Departementet meiner likevel at det bør innførast ei slik plikt. Dette vil gjera at kommunestyret får drøfta sitt

9 tilhøve til administrasjonen og kva saker kommunestyret bør behandla. Utgangspunktet er at kommunestyret har ansvaret for alle saker som kommunen behandler. Derfor må kommunestyret har eit medvite forhold til kva saker og avgjerder det delegerer til administrasjonen og andre organ. Delegasjonsvedtaket må vurderast med eit friskt blikk. Lovutkastet legg likevel ikke opp til noka nærmare regulering av sjølve prosessen. Departementet vil derfor heller ikkje påleggje kommunestyra å vedta eit nytt delegasjonsreglement i den forstand at ein må gjera endringar i det gamle. Dersom ein ønskjer å føre vidare det gamle reglementet uendra, må det vere høve til det. Departementet legg også til grunn at delegasjon til formannskapet, faste utval, ordførar osv bør handsamast i samanheng med delegasjonen til administrasjonssjefen. Med tanke på samanheng og oversikt er det ein fordel av kommunestyret handsamar alle delegasjonar som det ønskjer å gi, samla. Departementet meiner at delegasjonsreglementet bør handsamast tidleg i valgperioden. Dersom fristen blir sett til 1. juli året etter valet, reknar departementet med at kommunen har tilstrekkeleg med tid til å handsame delegasjonsreglementet på ein grundig og god måte. Forslaget som departementet her legger opp til kan synes hensiktsmessig, men er det trolig ikke. Jeg tror det er viktig at politikerne har et godt erfaringsgrunnlag når de skal avgjøre kommunestyrets delegasjonsreglement. Derfor er det sannsynligvis ikke hensiktsmessig at kommunestyret allerede innen slutten av det første vårsemesteret skal debattere og fastsette kommunens delegasjonsreglement. Det er etter mitt syn mer hensiktsmessig at politikerne senere i løpet av perioden evt. debatterer og fastsetter kommunens delegasjonsreglement. Lovfesting av at vedtak i folkevalgte organ som hovedregel bør fattes på grunnlag av politisk innstilling Departementets forslag til ny 39, nr 3: Vedtak i folkevalgte organer treffes på grunnlag av innstilling fra organets leder eller annet folkevalgt organ, slik dette er vedtatt av kommunestyret. Kommunestyret og fylkestinget kan selv vedta at administrasjonssjefen i stedet skal avgi innstilling. Departementets begrunnelse for å foreslå en slik regel er bl.a. uttalelser i lokaldemokratimeldingen om at mange politikarar opplever å ha svak innverknad i mange saker fordi dei kjem seint inn i sakshandsaminga, gjør at departementet ønsker å vurdere ulike ordninger for innstilling til vedtak i saker som skal opp til behandling i kommunestyret og andre folkevalgte organer. Departementet vil i lovforslaget gi signal om at kommunane som hovudregel bør praktisere ei ordning med politisk innstilling. Lovforslaget legg opp til at innstillinga blir formulert av anten leiaren for organet som skal handsame saka eller av eit folkevalt organ. Eit døme på det første kan vera at ordføraren står for innstillinga i saker som skal handsamast av formannskapet. Eit døme på det siste kan vere at formannskapet eller eit hovudutval står for innstillinga i saker som skal handsamast i kommunestyret. Departementet ønskjer ikkje å pålegge ei ordning med politisk innstilling, og opnar for at også administrasjonssjefen kan få fullmakt til å formulere innstillinga. Sjølv om det blir fastsett reglar om innstillingsrett, får ikkje dette innverknad på utgreiingsplikta til administrasjonssjefen etter K 23 nr 2. Departementet vil også presisere at administrasjonssjefen ikkje i noko høve kan fremme ei eiga innstilling dersom kommunestyret har bestemt noko anna. Ei innstilling er eit forslag

10 som organet skal votere over. Kommunestyret må altså ta stilling til kven som skal innstille i saker som kommunestyret skal handsame. Departementet ser ikkje behov for å innføre reglar om handheving overfor kommuner som ikkje gjer vedtak om innstillingsrett i tråd med forslaget. Regelen om at vedtak like fullt er gyldige vil gjelde på same måte som dersom det ikkje er laga nytt delegasjonsreglement. Kommuneloven har i dag ingen generell regel om innstillingsrett eller plikt verken for administrasjonssjef, ordfører eller annet politisk organ. Praksis som har utviklet seg over lang tid i kommuner som ikke har særskilte bestemmelser om innstillingsrett, er imidlertid at administrasjonssjefen innstiller som ledd i en saksforberedelse. Tanken bak departementets forslag er god (å trekke politikerne tidligst mulig inn i saksforberedelsen). Det er imidlertid viktig at administrasjonen får mulighet til å gi sitt råd i form av en innstilling på bakgrunn av de fakta-opplysninger som foreligger og den faglige utredning som blir foretatt. En slik politisk nøytral innstilling vil så danne grunnlaget for den åpne politiske diskusjonen i partigruppene og i de politiske organene. Et viktig prinsipp i all offentlig saksbehandling er åpenhet og skille mellom administrasjon og politikk. Dersom departementets forslag skulle bli vedtatt, vil skillet mellom når de faglige tilrådninger stopper og når de politiske vurderingene begynner bli betydelig utvisket. Det kan også stilles spørsmål ved på hvilket grunnlag en ordfører skal avgi sin innstilling på. Skal den utelukkende bygge på administrasjonens framstilling (som er skriftlig og åpen), eller skal den bygge på sonderinger hos andre politiske gruppeledere? Den siste prosessen vil være atskillig mindre åpen for allmennhetens innsyn. Ut fra et grunnfestet prinsipp om offentlighet (åpenhet), bør den politiske diskusjonen om vedtakene foregå i åpne politiske fora basert på faglige råd fra administrasjonen og ikke på grunnlag av en mer eller mindre på forhånd omforent innstilling fra en politisk leder. Departementets forslag vil i så måte passe bedre i de kommuner som har innført parlamentarisme. Her er det forutsatt at det politiske flertallet fremmer sine forslag/ innstillinger. Et annet forhold er at lovforslag om innstillingsrett bør være realistisk og gjennomførbart. Å tenke seg at ordfører eller saksordførere vil ha mulighet til å sette seg inn i alle de sakene som behandles i de ulike politiske organene for så å formulere vedtak i forkant av den politiske diskusjonen, er urealistisk. I hvert fall vil det forsinke prosessen og føre til dyrere og mer ressurskrevende saksbehandling. Staten bør derfor ikke gå inn med nye regler og endre på en velfungerende ordning særlig ikke når kommunene i dag (uten lovregler) har full frihet til å vedta avvikende ordninger om de måtte ønske det. Se forslag til vedtak

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Råd for funksjonshemmede Eldrerådet Tjenesteutvalget /10 Formannskapet /10 Arbeidsmiljøutvalget Kommunestyret Saksbehandler: Lisa Johannessen Arkiv/arkivsaksnr.: /2185 Årsbudsjett 2011 og Økonomiplan Saksopplysninger Rådmannens forslag til økonomiplan og årsbudsjett 2011 legges fram for behandling. Tillegg til utsendt prisliste Renovasjonsgebyr LiBiR økes med 10.8% for husholdning og hytterenovasjon med 9,8% og slamavgiften økes med 9,9%. (Iflg. Vedtak 10/ fra Libir IKS) Trykte vedlegg - til k-styrets medlemmer Rådmannens forslag til økonomiplan og årsbudsjett 2011 Representantskapets innstilling til gebyrer 2011 LiBiR Link på hjemmesiden: / Utrykte vedlegg Dokumentliste: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 8 I Birkenes menighetsråd v/ leder Roald Rokseth Søknad om støtte til menighetspedagogstilling i Birkenes menighet Innspill til budsjettforhandlingene 2011 Budsjettdokument til representantskapet Konsekvenser for barnehagesektoren i forhold til budsjettforslag for I Utdanningsforbundet ved Valstrand skole 6 I Kristiansandsregionen brann og redning IKS 10 I Styrerne i kommunale og ikke-kommunale barnehager i Birkenes kommune 5 I Kirkelig Fellesråd Driftsbudsjett og investeringer Birkenes kirkelige fellesråd I LiBiR Representantskapets Innstilling til gebyrer 2011 LiBiR

36 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Rådmannens forslag til økonomiplan for og årsbudsjett 2011 med tilhørende driftsbudsjett og investeringsbudsjett for 2011 og forutsetningene i pkt. 2 6 vedtas. 2. Rådmannen og de som er delegert budsjettmyndighet påser at de budsjetterte beløp til de forskjellige formål strekker til, jf. Kommuneloven 47. Av likviditetshensyn plikter de budsjettansvarlige å fordele utgiftsbelastningen så jevnt som mulig utover i året. 3. Forskudd på skatt for 2011 utskrives med de maksimalsatser som Stortinget bestemmer for både formue og inntekt. Eiendomsskatt på verker, bruk og teleanlegg m.v. utskrives med 7 0/ Fra endres de kommunale gebyrer, leier m.m. som vist i prislisten. 5. Alt innkjøp av edb-utstyr og programvare skal forelegges rådmannen til godkjennelse. 6. I 2010 opptas lån for kr mill. kr. hvorav 2 mill kr. gjelder startlån. - av dette er 3 mill. ikke opptatt lån av tidligere vedtatte investeringer. 7. Nåværende barnehagesatser basert på inntekt på inntil 3G, 3G 5G og over 5G vil bli foreslått endret i Det vil bli fremmet egen sak til politisk behandling vedrørende nye satser, med en videreføring av en sosial profil, med sikte på en endring fra barnehage- og skolestart 2011/2012.

37