Ungdommens boligønsker kulturelle, strukturelle, rasjonelle?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ungdommens boligønsker kulturelle, strukturelle, rasjonelle?"

Transkript

1 ARTIKLER Hans Christian Sandlie Regionale trender Ungdommens boligønsker kulturelle, strukturelle, rasjonelle? Nordmenns boligkonsum har gjennom hele etterkrigstiden vært jevnt stigende. Sammenlignet med tidligere generasjoner var imidlertid unge på 1990-tallet i mindre grad etablert som boligeiere, og de bodde i mindre boliger. Dette førte til at mange uttrykte stor bekymring for de unges situasjon på boligmarkedet. Man fryktet at høye og stigende boligpriser førte til at mange unge ikke maktet å etablere seg som boligeiere ved egen hjelp. I denne artikkelen blir det argumentert for at konsumnedgangen må betraktes i et livsløpsperspektiv, og at nedgangen da mer fremstår som tilsynelatende enn reell. Boligetablering kan i stor grad betraktes som en prosess der de unge først flytter ut av foreldrehjemmet, bor en periode i mer eller mindre midlertidige og leide husvære, før de etablerer seg mer permanent ved å kjøpe bolig. Forfatterinfo: Hans Christian Sandlie Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Postboks 3223 Elisenberg, 0208 Oslo Telefon: e-post: 9

2 Regionale trender Innledning 1 Bolig har en sentral plass i våre liv både praktisk, økonomisk og symbolsk. For folk fl est har med andre ord bolig en betydning som strekker seg utover det å ha tak over hodet. Bolig fungerer også som et viktig symbol på familie og hjem. Boligen signaliserer smak og sosial tilhørighet. For boligeiere vil en bolig også være et sentralt spareprosjekt, der nedbetaling av gjeld og prisutvikling danner grunnlaget for akkumulering av en boligformue. Generelt sett har nordmenn et høyt boligkonsum 2, og gjennom hele etterkrigstiden har dette konsumet også vært jevnt stigende. Sammenlignet med tidligere generasjoner, var imidlertid unge på 1990-tallet i mindre grad etablert som boligeiere og de bodde i mindre boliger (se f.eks. Andersen 2001, Gulbrandsen og Sandlie 2000, Løwe 2001). Dette førte til at mange uttrykte stor bekymring for de unges situasjon på boligmarkedet. Man fryktet at høye og stigende boligpriser førte til at mange unge ikke maktet å etablere seg som boligeiere ved egen hjelp. En økende andel unge skulle også møte høye boligpriser med store studielån. Jeg har i min doktoravhandling (Sandlie 2008) argumentert for at denne konsumnedgangen må betraktes i et livsløpsperspektiv, og at nedgangen da mer fremstår som tilsynelatende enn reell. Boligetablering kan i stor grad betraktes som en prosess der de unge først fl ytter ut av foreldrehjemmet, bor en periode i mer eller mindre midlertidige og leide husvære, før de etablerer seg mer permanent ved å kjøpe bolig. Til tross for prisvekst og antatt økte etableringskostnader, var tidspunktet i livsløpet da de unge forlot foreldrehjemmet bemerkelsesverdig stabilt de siste tiårene før årtusenskiftet. Ungdom fl yttet hjemmefra ved omtrent samme alder ved årtusenskiftet som de gjorde på 1950-tallet. De fl yttet imidlertid av andre grunner enn tidligere. Mens de tidligere som oftest fl yttet hjemmefra for å starte yrkeskarrieren og etablere egen familie, fl ytter de nå i større grad for å påbegynne en utdanning og en mer selvstendig tilværelse uten familieetablering (se f.eks. Frønes 2003). Parallelt med dette stabile mønsteret for når ungdom flytter hjemmefra, skjedde det en endring i etableringsmønsteret på boligmarkedet med hensyn til eie eller leie. Fra og med krigens slutt og fram mot slutten av 1980-tallet var hovedtendensen at en økende andel unge ble boligeiere stadig tidligere i livsløpet. Helt på slutten av 1980-tallet stoppet som nevnt denne tendensen opp, og eierandelen blant de yngste ble på slutten av 1990-tallet redusert. Den reduserte eierandelen er primært et uttrykk for at tidspunktet de unge kjøper bolig på har blitt utsatt, og er ikke et uttrykk for at ungdom stenges ute fra eiermarkedet (Sandlie 2008). Siden tidspunktet for første boligkjøp er nært knyttet til tidspunktet for familieetablering, har økt utdanningsnivå og utsatt familieetablering ført til at også første boligkjøp skjer senere i livet. Ved årtusenskiftet ble imidlertid denne forsinkelsen tatt igjen blant dem som var i begynnelsen av 30-årene, en aldersgruppe der eierandelen hele tiden har vært høy. Når tiden var inne for å etablere seg med egen familie, kjøpte unge bolig i like stor utstrekning som tidligere fødselskohorter. Selv om mønsteret i ungdommens boligetablering endret seg på 1990-tallet, viste de unge en bemerkelsesverdig stor grad av kontinuitet med tidligere generasjoner i sine boligønsker (Sandlie 2008). Ungdom ønsker som oftest samme type bolig som foreldregenerasjonen bor i, men de oppnår denne boligen på et senere tidspunkt i livet enn hva tidligere fødselskohorter har gjort. Dermed lever de unge en lengre periode av livet der de opplever et misforhold mellom realisert boligkonsum og det de faktisk ønsker seg. Dette stabile mønsteret i ungdommens boligønsker danner utgangspunktet for denne artikkelen. Hvordan formes disse boligønskene? Dette berører en klassisk problemstilling innen samfunnsvitenskapen; hvordan skal man forklare stabilitet og endring i sosiale mønstre? En viktig forskjell mellom ulike tilnærminger til denne typen problemstillinger, er hva man velger som utgangspunkt for sin forklaring. Vanligvis skiller en mellom tilnærminger som tar utgangspunkt i enten samfunnsforhold eller i enkeltindividets handlinger. Innenfor tradisjonell sosiologisk teori, tenker man som oftest at aktørenes mulige alternativer ikke varierer 1 Artikkelen er en forkortet og lett bearbeidet versjon av min prøveforelesning til dr.polit.-graden, avholdt 13. mars 2008 ved Universitetet i Oslo. 2 Begrepet boligkonsum benyttes her videre enn en snever økonomisk definisjon, der boligkonsum vanligvis er knyttet til en verdi. For en nærmere diskusjon av begrepet, se Sandlie (2008). 10

3 med den umiddelbare handlingssituasjonen, men med aktørenes normer og verdier, aktørens tolkninger av situasjonen og aktørens posisjon innenfor en sosial struktur. Ut fra en slik tilnærming kan vi si at aktørenes ønsker og valg er kulturelt defi nert eller strukturelt formet. Ungdommens boligønsker kan slik sett forstås strukturelle og rasjonelle forklaringer), samt drøfte i hvilken grad disse tilnærmingene kan kaste lys over ungdommens boligønsker og stabiliteten i disse ønskene. Avslutningsvis vil jeg gi en kort introduksjon av en forklaringsmodell som gjør det mulig å betrakte de tre mekanismene parallelt. Regionale trender som et uttrykk for en kulturell tilhørighet eller som et produkt av én bestemt strukturell organisering, eller alternativt en kombinasjon av disse to. I forklaringsmodeller som tar utgangspunkt i rasjonelle aktører, er det derimot vanlig å tenke seg at ønsker eller preferanser uttrykker aktørenes rasjonelle vurderinger av et sett av mulige alternativer 3. Det forutsettes at folk fl est vil ønske seg det alternativet som anses som det mest optimale for seg og sine. Ut fra dette perspektivet kan ungdommens boligønsker betraktes som et uttrykk for hva de anser som den optimale boligløsningen for seg og sine i en gitt situasjon. I denne artikkelen vil jeg gi en nærmere presentasjon av disse tre tilnærmingene (kulturelle, Kulturelle forklaringer Illustrasjon: Hallvard Skauge Kulturelle forklaringer setter, som benevnelsen tilsier, kulturen i sentrum for forståelsen av folks preferanser og valg. Utgangspunktet for tilnærmingen er at moderne samfunn kjennetegnes av en egen forbrukerkultur, der varer og deres symbolske betydning er sentrale for å forstå sosiale mønstre og endringen av disse (Featherstone 1991). Bolig har slik sett en betydning som strekker seg utover det rent praktiske og økonomiske (Rolness 1995, Sandlie 1999). Dette betyr at det er mulig å knytte ulike meninger til folks boligønsker og boligvalg, og at disse meningene er knyttet til en kulturell kontekst. Hovedpoenget er å se boligvalg og boligønsker i sammenheng 3 Begrepene ønsker og preferanser tilskrives for enkelthetens skyld mer eller mindre lik betydning i denne artikkelen, selv om begrepene teoretisk sett er forskjellige. 11

4 Regionale trender med andre sider av tilværelsen, som en del av vårt hverdagsliv. Boligen symboliserer tilhørighet, identitet og livsstil. Bolig kan med andre ord betraktes som et middel, og ikke nødvendigvis som et mål i seg selv. En særlig fremtredende talsmann for den kulturelle tilnærmingen innen boligforskning, er den engelske sosiologen Peter Saunders (1984; 1990). Han tar utgangspunkt i Giddens beskrivelser av det moderne samfunnet som fl yktig og individualisert (se f.eks. Giddens 1984, 1991). Moderne mennesker har derfor behov for å skape sin egen identitet og etablere en grunnleggende trygghet. Saunders (1990) mener eierboligen dekker dette behovet og at den er helt sentral i folks etablering av trygghet, frihet og personlig identitet. Sammenlignet med leieboere, har boligeiere en større disposisjonsrett over egen bolig. Dette gir både trygghet og frihet. Boligsituasjonen blir gjerne mer langsiktig, og en står friere til å gjøre eventuelle endringer. I egenskap av å gi en sterkere assosiasjon til idéen «hjemmet», blir eierboligen også en viktig identitetsmarkør som symboliserer selvstendighet, personlighet og sosial tilhørighet. Saunders har også argumentert for at folks eierpreferanser har sitt utspring i et naturlig eierinstinkt og et ønske om å markere eget territorium. Folk fl est har med andre ord et behov for å være «herrer i eget hus». En annen som også har argumentert for at boligønsker kan forstås ut fra et kulturelt perspektiv, er Craig Gurney (1991, 1999). Selv om Gurney deler oppfatningen av at bolig er en viktig identitetsmarkør, deler han ikke Saunders syn på at de sterke eierpreferansene blant engelskmenn kan forklares med en naturlig trang til å eie. Gurney mener derimot at ønsket om å eie egen bolig må ses i lys av en normaliseringsprosess. Etter hvert som eierandelen vokste og ble den mest dominerende disposisjonsformen, ble det å eie egen bolig også etablert som en norm for hva som er en normal og passende form for boligetablering. Dagens ungdomsgenerasjon har vokst opp med en foreldregenerasjon som i all hovedsak var boligeiere. De er derfor sosialisert eller opplært til å tenke at etablering på boligmarkedet først skjer når man kjøper egen bolig. Med referanse til Foucault, mener Gurney at eiernormen har en disiplinerende kraft. Denne disiplineringen innebærer at det å etablere seg som leietaker blir ansett som en unormal og avvikende atferd. Man er ikke riktig etablert før man har blitt boligeier. Videre blir den eide boligen sterkere assosiert med idéen om et hjem enn andre disposisjonsformer, og statusen som boligeier blir gjerne forbundet med spesielle verdier som for eksempel ansvarsfølelse. For å være gode foreldre og omsorgspersoner, forventes det med andre ord også at man blir eiere av sitt eget hjem. Gurney mener eiernormen etter hvert har blitt så utbredt og rotfestet at den blir konstruert som en naturlig side ved den menneskelige natur. Boligens symbolske betydning begrenser seg imidlertid ikke til disposisjonsformen alene. Det kan også knyttes kulturelle forventninger til hva som er en akseptabel boligstandard og boligtype. David Clapham har for eksempel pekt på at det å bo kan være et livsprosjekt. Et lignende argument har også blitt presentert av den norske sosiologen Lise Kjølsrød. I dette legger de at forventninger til boligstandard henger sammen med hvor i livsløpet en befinner seg. Det antas at det eksisterer ulike normer for «passelig boligstandard» for hushold av ulik størrelse eller i ulike livsfaser. Disse kulturelle definisjonene har sannsynligvis endret seg raskt i løpet av de siste tiårene. I perioden rett etter siste verdenskrig, kunne for eksempel en treroms leilighet være ansett som en passende livsløpsbolig for en kjernefamilie, mens den i dag først og fremst blir betraktet som en passende etableringsbolig for unge barnefamilier. For dagens barnefamilier vil normen sannsynligvis være at barna skal ha egne rom. De unge vil med andre ord etablere boligønsker og vurdere eget boligkonsum ut fra hvilke normer som er gjeldende for et akseptabelt konsumnivå. Om de opplever en match eller mismatch i forholdet mellom ønsket og faktisk boligkonsum, vil blant annet avhenge av hvilke referansegrupper de har. Om vi legger til grunn resultater fra en dansk studie gjennomført av Thorkild Ærø (2002) og en norsk studie gjennomført av Marit Ekne Ruud (2001), er det mye som tyder på at det er foreldrene i større grad enn jevnaldrende som fungerer som referansegruppe når ungdommens boligønsker formes. Det er først og fremst tradisjoner som preger våre boligvalg, og vi foretrekker som oftest det velkjente. Ærø har derfor argumentert for at boligvalg går i arv. Vokser man opp i en enebolig, ønsker man seg ofte også tilbake til eneboligen når man etablerer seg med egen familie. Grovt sett kan vi oppsummerende si at ut fra 12

5 en kulturell forklaring vil ungdommens boligønsker være et produkt av en sosialiseringsprosess. Gjennom denne sosialiseringen lærer en ungdom å tenke på én bestemt måte om bolig og boligbehov. Innholdet i sosialiseringen vil blant annet variere etter sosial klasse, alder, etnisitet, tid, geografi og nasjon. Strukturelle forklaringer I en strukturell forklaring betraktes derimot boligønsker som et produkt av de strukturelle rammevilkårene på boligmarkedet. Ulike boligønsker anses å være et resultat av historisk utvikling i tilbudet av boliger, markedsprosesser og den boligpolitikken som føres. Boligtilbudet og organiseringen av dette tilbudet og gjeldende boligpolitikk danner med andre ord en mulighetsstruktur som former hva som er ønskelig og hva som er mulig å oppnå på et bestemt boligmarked. Sentrale navn innenfor strukturelle forklaringer på boligønsker og boligvalg, er Michael Harloe (1984, 1995), Jim Kemeny (1981, 1992) og Ray Forrest (1983; Forrest m.fl. 1990). Alle disse har vært ivrige kritikere av en kulturell tilnærming til boligforskning, og da særlig slik den har blitt presentert av Saunders. Boligønsker og boligvalg må etter deres mening ses i sammenheng med velferdsstatens boligpolitikk og dens direkte og indirekte påvirkning på tilbudet av og etterspørselen etter boliger. Særlig relevant er de boligjuridiske og de boligøkonomiske virkemidlene staten benytter seg av. De boligjuridiske virkemidlene har en viktig rolle i å defi nere eiendomsrettighetene på boligmarkedet. Eiendomsretten defi nerer hvem som kan bruke en vare eller tjeneste, og hvem som kan kreve profi tt eller fortjeneste ved salg eller utleie av denne varen eller tjenesten. Boligeiere og leietakere står slik sett i en ulik maktsituasjon når det gjelder råderetten over egen bolig. Forrest (1983) mener det likevel er viktig å understreke at dette maktforholdet ikke har noe å gjøre med boligen eller disposisjonsformen i seg selv, derimot kan det knyttes til de rettighetene og pliktene som gjelder for de ulike boligene og disposisjonsformene. En vid eller begrenset bruks- og salgsrett vil eksempelvis gjøre det mer eller mindre attraktivt å eie eller leie egen bolig. Kemeny (1981, 1992) har pekt på at mange av de antatt iboende fordelene ved å eie egen bolig, som for eksempel at boligeiere har en større frihet og en større trygghet enn leietakere, er en myte. Forutsetningen for en slik frihet og trygghet, er at staten sikrer disse fordelene gjennom en eiervennlig boligpolitikk. Trygghet kan også oppnås på leiemarkedet ved markedsreguleringer som gir leieboeren større vern og forutsigbarhet, hvilket historisk sett også var en viktig del av boligpolitikken. Videre stilles det spørsmålstegn ved om frihet er likt fordelt mellom ulike boligeiere. Denne friheten kan for eksempel påvirkes av boligeiernes gjeldssituasjon. Eiere med stor gjeldsbyrde opplever neppe like stor frihetsfølelse som boligeiere med lav gjeld. På samme måte vil boligens beliggenhet påvirke hvor stort formuespotensial som ligger i boligen. En studie Marja Elsinga har gjennomført i Nederland, gir støtte til disse påstandene (Elsinga 1995 i Elsinga og Hoekstra 2004). Hun fant at behovet for trygghet og frihet er bestemmende faktorer også for hvorfor folk velger å leie bolig. Trygghet blir her knyttet til fraværet av langsiktig kapitalrisiko, samt til leievern og prisreguleringer som finnes i det nederlandske systemet. Frihet er representert gjennom en mobilitet; leietakere har muligheten til å flytte på relativt kort varsel og til relativt sett lave flyttekostnader. Ifølge Harloe (1984) er den økonomiske og politiske ubalansen mellom å leie og eie egen bolig en konsekvens av at boligpolitikk har vært dominert av private kapitalinteresser. Dette har derfor ført til at de boligøkonomiske virkemidlene gjerne har vært svært eiervennlige. Ved siden av definerte og målrettede boligøkonomiske virkemidler, legger også statens generelle skatte- og subsidieringspolitikk viktige føringer på folks boligønsker. Strukturen i denne politikken vil motivere til noen typer markedsatferd og virke demotiverende når det gjelder andre. En svært eiervennlig skattepolitikk, kan for eksempel føre til at mange hushold velger et høyere konsumnivå enn hva de ellers ville gjort (Wessel 1996). I forbindelse med en strukturell forståelse av boligønsker, er det også viktig å huske at konjunkturutviklingen kan være med å forme folks boligønsker. Stigende boligpriser kan for eksempel gi gode gevinstmuligheter for dem som makter å etablere seg som boligeiere, mens fallende boligpriser og stigende renteutgifter kan føre til store økonomiske tap for dem som Regionale trender

6 Regionale trender ikke makter å betjene låneutgiftene. Mens oppgangskonjunkturer med andre ord kan tenkes å føre til at fl ere ønsker å eie egen bolig, kan nedgangskonjunkturer føre til at fl ere ønsker å leie. En dagsaktuell referanse i denne forbindelsen, som ikke minst er aktuell for de unge, er at når boligprisene slutter å stige eller faller, så stiger utleieprisene. Ut fra en strukturell forklaring kan vi altså anta at ungdommens boligønsker vil være et produkt av gjeldende bolig- og skattepolitikk og økonomiske konjunkturer. De politiske og økonomiske rammevilkårene på boligmarkedet, vil legge viktige føringer på hva som er ønskelig og hva som er mulig å få innfridd. En eiervennlig boligpolitikk kan for eksempel være med på å fremme sterke ønsker blant unge om å eie store boliger. Rasjonelle forklaringer I rasjonelle forklaringer, eller nærmere bestemt forklaringer som tar utgangspunkt i forestillinger om rasjonelle aktører, antar man at kulturelle og normative føringer spiller en mindre rolle for folks boligønsker. Kjernen i denne typen forklaringer, er rasjonelle aktører som foretar veloverveide vurderinger og valg mellom ulike boligalternativer 4. Kort og skjematisk kan vi si at rasjonelle valg handler om å fi nne de beste midlene for å nå et bestemt mål, som for eksempel våre boligønsker. I praksis vil som oftest det å handle rasjonelt bety at vi forsøker å tilpasse oss optimalt til en gitt kontekst. Like enkelt er det ikke å defi nere hva begrepet om rasjonelle ønsker skulle innebære. Om vi legger til grunn Humes påstand om at «fornuften er, og skal også bare være, lidenskapens slave», gir det liten mening å snakke om rasjonelle ønsker. Men på den annen side gir det heller ikke mening å tenke på fornuften som kun en refleks av våre drifter og lyster. Elster (1989) har derfor argumentert for at vi må skille mellom ønsker og drifter. Drifter er ubevisste fysiske krefter som leder oss mot en søken etter kortsiktige gleder, mens ønsker er basert på bevisste vurderinger som gjør at vi er villige til å avstå fra kortsiktige gleder for å oppnå mer langsiktige gevinster. Til grunn for rasjonelle ønsker, ligger altså både en evne til å være fremsynt og evne til å vise måtehold. Dette er ikke trivielt i forbindelse med boligønsker og boligvalg. Evnen til å tenke langsiktige konsekvenser og evnen til å utsette tilfredsstillelsen av behov eller ønsker, vil for eksempel bety at det ikke er rasjonelt for unge å sette seg i for stor gjeldsbyrde for å oppnå kortsiktige gevinster på boligmarkedet. Ved siden av muligheten til å se langsiktige effekter, peker Elster også på at rasjonelle ønsker må være konsistente og autonome. At ønskene er konsistente vil si at aktøren må være i stand til å rangere sine ønsker: Dersom A foretrekkes fremfor B, og B foretrekkes fremfor C, så må A også foretrekkes fremfor C. At ønskene er autonome betyr at de ikke må være etablert som et resultat av konformitet eller konformisme, altså drevet av et behov for å være som andre mennesker. Alternativt; et ønske om å være annerledes enn andre mennesker. Konformitet innebærer at andre menneskers atferd er en årsaksfaktor til mine ønsker; det vil si at jeg ønsker å eie min egen bolig, fordi «alle» andre er boligeiere. Konformisme er at andre mennesker er en del av beskrivelsen av tingen jeg ønsker; dette betyr for eksempel at jeg ønsker å bo i et bestemt nabolag for å få en tilhørighet til en bestemt sosial gruppe. Konformitet kan føre til både konformisme og antikonformisme 5. En implikasjon av at et ønske er autonomt, er at man ønsker det samme selv i et miljø der dette ikke nødvendigvis er konformt. Rasjonelle ønsker må altså være basert på en individuell motivasjon, som er konstant uavhengig av hva andre skulle mene eller gjøre. I mange tilfeller kan den beste måten å definere autonome ønsker være å definere dem som et restledd; autonome ønsker er med andre ord de ønskene vi står igjen med når vi har utelukket ønsker som har blitt formet av mekanismer som er ubevisste. Et kjent eksempel på en slik mekanisme er folks tilbøyelighet til å etablere adaptive preferanser, det vil si at vi tilpasser våre ønsker til hva som er faktisk mulig å oppnå. Elster (1985) bruker folkeeventyret om reven og rognebærene for å beskrive mekanismen som ligger til grunn for adaptive preferanser. Siden 4 Her vises det ikke til konkrete forfattere, men til en generell forklaringsmodell som er mest utbredt innenfor økonomifaget. I de senere årene har imidlertid lignende modeller også blitt vanligere innenfor sosiologi, særlig innenfor økonomisk sosiologi. 5 At vi ønsker oss en ting bare fordi alle andre har denne tingen, eller at vi ikke ønsker denne tingen nettopp fordi alle andre har denne tingen. 14

7 rognebærene henger høyt og er uoppnåelig for reven, slår den seg til ro ved å definere bærene som sure. Denne tilpasningen skjer ubevisst, og den skjer som en følge av et menneskelig behov for å redusere frustrasjonen en opplever ved å opprettholde ønsker som ikke kan innfris. Dette behovet er nærmere beskrevet i Festingers (1957) teori om kognitiv dissonans. Om vi skal knytte begrepet om adaptive preferanser til ungdommens boligønsker, kan et mulig eksempel være at de unge gir uttrykk for ønsker om å leie egen bolig fordi de ikke makter å bli boligeiere. Eller at de gir uttrykk for ønsker om «å bo i en liten boks», fordi dette strengt tatt er hva økonomien deres tillater. Ved siden av adaptive preferanser, nevner også Elster ønsketekning, at man lar seg lure av feilslutninger som kilder til irrasjonelle ønsker. Ønsketekning vil si at vi vurderer fakta slik vi ønsker de skal være. Et mulig eksempel på ønsketenkning kan være dagens lavinnskuddsboliger, der fellesgjelden gjerne er mange ganger større enn innskuddet kjøperen betaler. Dette kan (for) lede mange til å tro at de gjør et bedre kjøp enn hva som faktisk er tilfellet. Et eksempel på at man lar seg lure, vil være at man gjerne er villig til å betale mer for en vare eller tjeneste om denne tilbys i en pakkeløsning enn om man skulle kjøpt varen eller tjenesten alene. Slike pakkeløsninger gir med andre ord en illusjon av at man gjør et bedre kjøp enn det man rent faktisk gjør. Feilslutninger skjer når vi gjør slutninger basert på feil fakta. Om vi skal forstå ungdommens boligønsker som rasjonelle, må vi altså først og fremst utelukke at disse ønskene er irrasjonelle. Det vil si at disse boligønskene ikke må være basert på feilslutninger, ønsketekning eller illusjoner, og de må ikke kunne defi neres som adaptive preferanser. Videre må ønskene være konsistente og autonome. Det må med andre ord ligge en bevisst og individuell vurdering til grunn for de unges boligønsker, og det må kunne utelukkes at disse ønskene er preget av ønsker om konformitet og konformisme. Ingen lett oppgave med andre ord, og oppgaven blir ikke enklere om vi søker empirisk hold for disse påstandene. Diskusjon Tiden er nå inne for å vende tilbake til denne artikkelens utgangspunkt; Hvordan kan vi forstå den store stabiliteten i norske ungdommers boligønsker? Finnes det for eksempel gode argumenter for en kulturell forklaring? Ut fra eierandelen, har Saunders (1990) beskrevet England som en nasjon av boligeiere. Denne betegnelsen synes minst like treffende for Norge. Blant nordmenn eier til enhver tid omkring 80 prosent av alle hushold sin bolig, og nesten alle oppnår å bli boligeier én eller annen gang i løpet av livet. En mer presis beskrivelse ville likevel være å beskrive Norge som en nasjon av eneboligeiere. I en europeisk sammenheng er nordmenn de som oftest bor i småhus de eier selv (Andersen 2001). Omkring 80 prosent av norske husholdninger bor i småhus, det vil si enebolig, rekkehus, tomannsboliger og lignende mellom 50 og 60 prosent eier enebolig. Den norske antropologen Marianne Gullestad (1989) mener den norske idéen om hjemmet og drømmen om enebolig utgjør sentrale nøkkelsymbol i forståelsen av norsk kultur. Stabiliteten i ungdommens boligønsker kan derfor sannsynligvis ses i sammenheng med at for folk flest er bolig noe mer enn tak over hodet. Nordmenns sosiale liv har tradisjonelt utspilt seg i boligen, og bolig er i stor grad et livsprosjekt hvor man skaper identitet, familieintegrasjon og tilhørighet (Ibid.). Boligen representerer for de fleste et hjem, som er selve rammen om familielivet. Boligetablering står også sentralt i etableringen som voksen. Å flytte hjemmefra er et viktig tegn på selvstendighet, mens det å eie egen bolig er et viktig uttrykk for at man har etablert seg som voksen med eget hjem. Det er heller ikke vanskelig å finne empirisk støtte for strukturelle forklaringer på ungdommens boligønsker. I hele etterkrigstiden har Norge hatt en boligpolitikk der målet har vært at så mange som mulig skal kunne bli boligeiere, enten som selveiere eller andelseiere. Denne politikken ble klarest uttrykt av statsråd Trygve Bratteli i 1951, da han fra stortingets talerstol formulerte det som nærmest ble kjernen i Norges boligpolitiske hovedlinje: «For meg er dette et prinsipielt spørsmål og jeg vil gjøre det tindrende klart. I det moderne samfunn er det visse områder hvor det drives privat næringsdrift, og andre områder hvor det ikke lenger drives privat næringsdrift, eller hvor den er under avvikling, og jeg for mitt vedkommende godtar ikke som et område for privat næringsdrift det å eie andre menneskers hjem.» (Annaniassen 1996:91) Denne eierpolitikken, som altså i utgangspunktet Regionale trender

8 Regionale trender var eierfiendtlig det vil si gårdeierfiendtlig, ble også støttet opp av en bred bruk av økonomiske virkemidler. Både i form av direkte overføringer, som for eksempel billige lån, og som indirekte overføringer ved at boligeiere har vært begunstiget ved lav boligbeskatning. I tillegg til disse virkemidlene, har også mer generelle økonomiske konjunkturer de siste ti-femten årene gjort bolig til en svært lønnsom investering (jf. Gulbrandsen 2004, Sandlie 2008). Det har med andre ord vært mulig for ungdommen å se hvordan boligeiere har blitt eiere av stadig større og mer verdifulle boliger. Et ønske om å ta del i denne verdiutviklingen, vil naturligvis også styrke generelle ønsker i befolkningen om å bli boligeier. Samlet sett kan slike økonomiske faktorer tale for at strukturelle mekanismer kan ligge bak de unges ønsker om å eie egen bolig. Videre er bruken av det norske leiemarkedet først og fremst, og i økende grad, knyttet til ulike overgangsperioder i livet; for eksempel perioden fra man fl yttet ut av foreldrehjemmet og til man etablerer seg med egen familie i en eid bolig, eller i den første perioden etter et samlivsbrudd (Langsether m.fl. 2003, Langsether og Sandlie 2006a, 2006b). Dette kan ses i sammenheng med både de økonomiske aspektene ved å eie egen bolig og at tilbudet på leiemarkedet er spesielt. Tilbudet dekkes i stor grad av private personer, som enten leier ut en bolig i det huset de selv bor (f.eks. sokkelbolig) eller en ekstra bolig de eier. Dette vil som oftest være boliger som tilbys med tidsbegrensede leieavtaler. Skal man etablere seg av mer permanent karakter, er det med andre ord få alternativer til å eie i Norge. Det ser altså ut til at det er mulig å finne argumenter for at ungdommens boligønsker er både kulturelt og strukturelt formet, men er de rasjonelle? Ved første øyekast, er det i alle fall lite som taler for at de er irrasjonelle. Det store misforholdet mellom ønsket og faktisk boligkonsum, tyder ikke på at de unge har etablert adaptive preferanser. Tvert imot. Selv om det første boligkjøpet muligens henger høyt og synes uoppnåelig, holder ungdommen fast ved troen på at smaken av eierskap er søt (Sandlie 2008). Det kan se ut til at de unge er seg bevisst at de en dag skal bli voksne. Med tiden vil de med andre ord vokse seg store nok til å kunne gripe bærene og bli boligeiere. Sannsynligvis skjer dette når de er blitt store nok til å være to om å høste bærene, og de kan strekke seg høyere ved å stå på skuldrene til hverandre (Sandlie 2005, 2008). Ungdommen ser altså ut til å ha evnen til måtehold og er langsiktige nok i sin planlegging at de er villige til å utsette tidspunktet de får sine ønsker innfridd 6. Et annet eksempel på dette måteholdet, er de unges gjeldssituasjon. Selv om vi skal være forsiktige med å trekke for bastante konklusjoner på grunnlag av datamaterialet og analysene som ble benyttet i min avhandling, var det lite i situasjonen ved årtusenskiftet som tydet på at gjeldsbelastningen blant majoriteten av unge boligeiere var urimelig høy (Sandlie 2008). Til tross for prisvekst og lånevekst, endret ikke de unges gjeldsbelastning seg stort i løpet av 1990-tallet. Dette skyldes delvis at flere utsatte boligkjøpet, og delvis at gjelden blant unge boligeiere ikke økte mer enn det en eventuell lønnsvekst skulle tilsi. Blant dem som maktet å gjennomføre boligkjøpet, var det altså få som gjorde dette uten å ha en rimelig balanse mellom utgifter og inntekter. Det er med andre ord lite som tyder på at de unge på 1990-tallet utsatte seg for en hasardiøs gjeldsbyrde for å oppnå kortsiktige gevinster på boligmarkedet. De unge synes heller ikke å være preget av ønsketenkning i hvordan de vurderte utviklingen i boligpriser og rentenivå de første tre årene etter I så fall er de ikke mer irrasjonelle enn andre aldersgrupper. Selv om ungdom riktig nok var noe mer optimistiske enn eldre aldergrupper i sine vurderinger, var variasjonen ikke særlig stor (Sandlie 2008). Spørsmålet vi da må stille, er om ungdommens boligønsker er autonome. Er de et uttrykk for konformitet og konformisme, altså en form for kulturelle forventninger? Eller er dette ønsker som ungdom har etablert med utgangspunkt i individuelle vurderinger av hva som er best for seg og sine? Det finnes naturligvis ingen enkle svar på dette spørsmålet. Jeg mener likevel at det er urimelig å anta at unge primært ønsker å eie en stor bolig, bare fordi mange andre har oppnådd dette. Min vurdering er at ungdom ønsker å eie en stor bolig fordi de kan se hvilke fordeler dette kan ha både praktisk, økonomisk og symbolsk. Avslutning Det å begrepsfeste og gi mening til ulike sosiale mønstre og fenomener, er en viktig oppgave for samfunnsviten- 6 Bildet er imidlertid ikke så unyansert, siden mange unge ikke får lån selv om de ønsker det. 16

9 skapen (Therborn 1991). Problemet med mange forklaringsmodeller er imidlertid at de ofte legger for stor vekt på enten samfunnsmessige eller individuelle trekk ved slike mønstre og fenomener, mens våre liv har både en sosial og en personlig horisont. Boligønsker formes ikke i et sosialt vakuum, de refl ekterer både strukturelle føringer, kulturelle forventninger og individuelle vurderinger av de boligene som til en hver tid tilbys på boligmarkedet. Modeller som utelukkende forklarer sosiale fenomener ved hjelp av rasjonelle aktører, sier ofte lite om hvilke motiver som ligger bak ulike ønsker og rangeringen av disse. Slike modeller blir ofte kritisert for at de har for ensidig fokus på aktørenes rasjonalitet og valgfrihet. Markedsatferd og forbruksønsker er imidlertid som oftest knyttet til andre sosiale forhold på én eller annen måte, og disse forholdene utgjør en viktig kontekst for våre ønsker og valg. Forklaringsmodeller som tar utgangspunkt i strukturelle og kulturelle forhold, blir derimot kritisert for at de gjerne blir for statiske, og de gir lite rom for individuelle vurderinger og valg. Kulturelle og strukturelle føringer kan dermed oppfattes som deterministiske for aktørenes handlingsalternativer. Det har kommet fl ere teoretiske forslag om hvordan vi kan komme oss videre og ut av en slik dikotomisk tvangstrøye, der enten sosiale eller individuelle forhold tillegges størst vekt. Et av de mer lovende forsøkene, fi nner vi etter min mening innenfor en tilnærming som noe freidig har tatt benevnelsen analytisk sosiologi. Kjente representanter for denne tilnærmingen er blant andre Peter Hedström, Richard Swedberg, Mark Granovetter og James Coleman (se f.eks. Coleman 1990, Granovetter og Swedberg 1992, Hedström og Swedberg 1998, Hedström 2005). Denne artikkelen gir dessverre ikke rom for en fullstendig presentasjon av tilnærmingen analytisk sosiologi 7. Svært kort kan det likevel nevnes at betegnelsen «analytisk» brukes for å markere en forskjell til en mer beskrivende sosiologi, der formålet er å gi gode og fyldige beskrivelser av sosiale fenomener. I den analytiske sosiologien ønsker man i stedet å vektlegge forklaringer, der formålet er å identifisere ulike mekanismer som etablerer, opprettholder og endrer sosiale mønstre. Her bør det muligens presiseres at slike mekanismer ikke skal forstås som «sosiale lover» med egenskaper tilsvarende naturlover (altså determinerende for våre ønsker og muligheter), men som en del av handlingsbetingelsene (altså som en del av premissene i en gitt situasjon). Et viktig poeng i en analytisk sosiologi er at man antar at sosiale mønstre etableres, opprettholdes og eventuelt endres i samspillet mellom sosiale føringer og individuelle valg. Mennesket blir betraktet som en rasjonell aktør som søker optimale løsninger for seg og sine, men siden valg er knyttet til bestemte handlingssituasjoner begrenses rasjonaliteten av strukturelle og kulturelle føringer. Hva som oppfattes som optimalt kan for eksempel variere ut fra hva aktøren anser som kulturelt akseptabelt og strukturelt mulig. Jeg vil avslutte denne artikkelen med å vende tilbake til spørsmålet i artikkelens tittel: Er ungdommens boligønsker kulturelle, strukturelle eller rasjonelle? Vel. Blant de observante leserne, burde ingen bli overrasket når konklusjonen min kan oppsummeres med en liten grammatisk endring av tittelen: Ungdommens boligønsker er både kulturelle, strukturelle og rasjonelle! Mange unge ønsker seg samme type bolig som foreldregenerasjonen bor i, men de kan ha ulike begrunnelser for å ønske seg nettopp denne typen bolig. Boligønsker bør derfor ikke tolkes langs én dimensjon alene, men langs flere.. Regionale trender Tilnærmingen er mer fyldig presentert i min avhandling (Sandlie 2008) 17

10 Regionale trender Referanser: Andersen, Arne (2001): Eget hus og hage, SSBMagasinet på Statistisk sentralbyrås internettsider; norge_verden/art html Annaniassen, Erling (1996): Nå bygger vi den nye tid: Boligsamvirkets historie i Norge. Bind 2. Exil Forlag. Clapham, David (2002): Housing Pathways: A Post Modern Analytical Framework, Housing, Theory and Society, volum 19, s Clapham, David (2005): The Meaning of Housing. The Policy Press. Coleman, James (1990): Foundations of Social Theory. Belknap Harvard. Elsinga, Marja (1995): Een eigen huis voor een smalle beurs: het ideaal voor bewoner en overheid? [Homeownership on a low budget], Delft (DUP). Elsinga, Marja og Joris Hoekstra (2004): Homeownership and housing satisfaction: a study of the literature and an analysis of the European Community Household Panel, Paper presentert på ENHR-konferansen i Cambridge, UK, 2.-6.juli Elster, Jon (1985): Sour Grapes: Studies in the subversion of rationality. Cambridge University Press. Elster, Jon (1989): Nuts and Bolts for the social sciences. Cambridge University Press. Featherstone, M. (1991): Consumer Culture & Postmodernism. SAGE Publications. Festinger, Leon (1957): A Theory of Cognetive Dissonance. Stanford University Press. Forrest, Ray (1983): The meaning of homeownership, Environment & planning. D, Society and space, vol. 1, nr. 2, s Forrest, Ray, Alan Murie og Peter Williams (1990): Home ownership: differentiation and fragmentation. Unwin Hyman. Frønes, Ivar (2003): Boligkonsum generasjon, livsløp og etnisitet, i sluttrapporten for forskningsprogrammet «Bolig og levekår»: Rammen rundt våre liv forskning om bolig og levekår. Norges forskningsråd. Tapir akademiske forlag. Giddens, Anthony (1984): The Constitution of Society. Polity Press. Giddens, Anthony (1991): Modernity and Self-Identity: Self and Society in Late Modern Age. Polity Press. Granovetter, Mark og Richard Swedberg (1992): The Sociology of Economic Life. Westview Press. Gulbrandsen, Lars (2004): Lønnsomme boliginvesteringer, Eiendomsmegleren, nr. 1, s Gulbrandsen, Lars og Hans Christian Sandlie (2000): Alt som før? Boligkonsum i Norge ved årtusenskiftet, paper presentert på Nordisk seminar om by- og regionsforskning, Statens byggeforskningsinstitutt og Center for bypolitikk, byudvikling og velfærd, København, september Gullestad, Marianne (1989): Kultur og hverdagsliv. Universitetsforlaget. Gurney, Craig (1991): Ontological security and its place in the home, People and the physical environment research, vol. 36, s Gurney, Craig (1999): Pride and prejudice: Discourses of Normalisation in Public and Private Accounts of Home Ownership, Housing studies, volum 14, nr. 2, Harloe, Michael (1984): Sector and class: a critical comment, International journal of urban and regional research, vol. 8, nr. 2, s Harloe, Michael (1995): The People s Home?: Social rented housing in Europe & America. Basil Blackwell Ltd. Hedström, Peter (2005): Dissecting the Social. On the Principles of Analytical Sociology. Cambridge University Press. Hedström, Peter og Richard Swedberg (1998): Social Mechanism: An Analytical Approach to Social Theory. Cambridge University Press. Kemeny, J. (1981): The Myth of Home Ownership. Routledge & Kegan. Kemeny, J. (1992): Housing and Social Theory. Routledge & Kegan. Kjølsrød, Lise (1981): Å bo som livsprosjekt, Kontrast, nr. 6, Langsether, Åsmund, Lars Gulbrandsen og Erling Annaniassen (2003): Leiemarkedet og leietakernes rettsvern. NOVA-Rapport 2/03. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Langsether, Åsmund og Hans Christian Sandlie (2006a): Boforhold i leiemarkedet, i Gulbrandsen, Lars (red.): Bolig og levekår i Norge NOVA-Rapport 3/06. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Langsether, Åsmund og Hans Christian Sandlie (2006b): Befolkningens kunnskaper om husleielovgivningen. NOVA-Rapport 6/06. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Løwe, Torkild (2001): Boligkonsum og husholdningsstruktur: Livsfase- og generasjonsendringer i perioden SSB-Rapport 2001/24. Statistisk sentralbyrå. Rolness, Ketil (1995): Med smak skal hjemmet bygges. Aschehoug. Ruud, Marit Ekne (2001): Eget hjem for første gang: Å flytte hjemmefra blant et utvalg ungdom i Oslo. NBI-Prosjektrapport 311. Norges Byggforskningsinstitutt. Sandlie, Hans Christian (1999): Med teknologi skal hjemmet drives. SIFO-Rapport 7/99. Statens institutt for forbruksforskning. Sandlie, Hans Christian (2005): New Life Courses and Postponed Timing of Home Establishment, Open House International, Vol. 30, nr. 3, s Sandlie, Hans Christian (2008): To må man være: Om ungdoms boligetablering på 1990-tallet. Avhandling for graden dr.polit. ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. Saunders, Peter (1984): Beyond housing classes: The sociological significance of private property rights in means of consumption, International journal of urban and regional research, vol. 8, nr. 2, s Saunders, Peter (1990): A Nation of Home Owners. Unwin Hyman. Therborn, Göran (1991): Cultural Belonging, Structural Location and Human Action: Explanation in Sociology and in Social Science, Acta Sociologica, vol. 34, s Wessel, Terje (1996): Eierleiligheter Framveksten av en ny boligsektor i Oslo, Bergen og Trondheim. Dr.philos-avhandling, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Ærø, Thorkild (2002): Boligpræferencer, boligvalg og livsstil. Ph.d-afhandling. By og Byg. Statens Byggeforskningsinstitut. 18

På sporet av fremtidens boligetablering

På sporet av fremtidens boligetablering På sporet av fremtidens boligetablering Av Hans Christian Sandlie Innledning Ungdom har alltid vært en viktig boligpolitisk målgruppe, og ved mer eller mindre jevne mellomrom stilles det på den ene siden

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Høykonjunktur på boligmarkedet:

Høykonjunktur på boligmarkedet: Økonomiske analyser 5/21 : Unge er ikke blitt presset ut * Arne Andersen Når prisene er lavest på boligmarkedet, skulle man tro at de som skal etablere seg for første gang ville se sin sjanse til en rimelig

Detaljer

Almennyttig utleie en fattigdomsfelle?

Almennyttig utleie en fattigdomsfelle? Almennyttig utleie en fattigdomsfelle? Thorbjørn Hansen Norges byggforskningsinstitutt 5.4.26 1 5.4.26 2 Selv om et flertall av leiere i aldersgruppen 3-59 år ønsker å bli eiere, er det ikke alle som mener

Detaljer

Det er da de unge etablerer seg

Det er da de unge etablerer seg Høykonjunktur på boligmarkedet: Det er da de unge etablerer seg Når prisene er lavest på boligmarkedet, skulle man tro at de som skal etablere seg for første gang, ville se sin sjanse til en rimelig "inngangsbillett".

Detaljer

To må man være. Om ungdoms boligetablering på 1990-tallet. Hans Christian Sandlie

To må man være. Om ungdoms boligetablering på 1990-tallet. Hans Christian Sandlie To må man være Om ungdoms boligetablering på 1990-tallet Hans Christian Sandlie Dr.polit-avhandling. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo. Norsk institutt for forskning om oppvekst,

Detaljer

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Aleneboendes levekår Boforhold Arne S. Andersen 2. Boforhold Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Færre yngre aleneboende er selveiere, flere av de eldre. Bare de yngste bor trangt, mange eldre

Detaljer

Profesjonell utleie, offentlig-privat samarbeid og det velfungerende leiemarkedet

Profesjonell utleie, offentlig-privat samarbeid og det velfungerende leiemarkedet Profesjonell utleie, offentlig-privat samarbeid og det velfungerende leiemarkedet Jardar Sørvoll og Hans Christian Sandlie (NOVA-notat 4/2014) Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Husbanken Lanseringskonferanse

Detaljer

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Innledning Små skoler usynlige PhD-avhandling: Omsorg eller formål. Rasjonalitet og formål i fådeltskolen

Detaljer

Den sosiale konstruksjon av sosial identitet

Den sosiale konstruksjon av sosial identitet Den sosiale konstruksjon av sosial identitet Identitet er et komplekst og innviklet tema. Når man da i tillegg snakker om seksuell identitet har man enda en faktor som kompliserer. Kan seksuell identitet

Detaljer

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Boligmeteret Desember 2015 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

NBBLs Framtidsprosjekt 2030: En artikkelsamling. Oppfyller boligdrømmer

NBBLs Framtidsprosjekt 2030: En artikkelsamling. Oppfyller boligdrømmer NBBLs Framtidsprosjekt 2030: En artikkelsamling Oppfyller boligdrømmer 2 3 Innhold 4 Om NBBLs Framtidsprosjekt 2030 6 Mandat 8 Barkaleitets smarte løsning 11 Temagruppe Ungdom og bolig 12 Ungdomsbølgen

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Hvor langt strekker familiens ansvar seg?

Hvor langt strekker familiens ansvar seg? Hvor langt strekker familiens ansvar seg? Hvem skal ha hovedansvaret for å dekke sosiale behov som omsorg og økonomisk trygghet familien eller velferdsstaten? Folkemeningen om denne ansvarsdelingen varierer

Detaljer

Eldre mest fornøyd med hvordan de bor

Eldre mest fornøyd med hvordan de bor Boforhold og tilfredshet med Eldre mest fornøyd med hvordan de bor Boligens og familiens størrelse, sannsynligheten for å bo i enebolig eller å være leieboer varierer med alder og dels med hvor i landet

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo 2 Foredrag Barn bolig, noe bakgrunn Boligfordeling i Norge

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Aktuell kommentar. Nr. 2011. Norges Bank

Aktuell kommentar. Nr. 2011. Norges Bank Nr. 2011 Aktuell kommentar Norges Bank *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendugvis tillegges Norges Bank Husholdningens gjeldsbelastning fordelt over aldersgrupper

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet

Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet av anders bakken Foreldres utdanning spiller en viktig rolle for hvordan elevene presterer på skolen. Samtidig ser man at ulik sosial bakgrunn ser ut til å spille

Detaljer

Vedlegg IV Analyse av startlån

Vedlegg IV Analyse av startlån Vedlegg IV Analyse av startlån Prioritering av startlån til de varig vanskeligstilte Startlåneordningen ble etablert i 2003. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede er for varig vanskeligstilte

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

Boligmeteret. Juni 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 25.06.2015

Boligmeteret. Juni 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 25.06.2015 Boligmeteret Juni 2015 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 25.06.2015 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

organisasjonsanalyse på tre nivåer

organisasjonsanalyse på tre nivåer organisasjonsanalyse på tre nivåer Makronivået -overordnede systemegenskaper- Mesonivået avgrensete enheter, avdelinger, kollektiver Mikronivået -individer og smågrupper- Høyere nivå gir rammer og føringer

Detaljer

Ungdom og demografi. Om endringer i demografisk atferd i overgangen fra ung til voksen. Trude Lappegård og Helge Brunborg

Ungdom og demografi. Om endringer i demografisk atferd i overgangen fra ung til voksen. Trude Lappegård og Helge Brunborg Ungdom og demografi Om endringer i demografisk atferd i overgangen fra ung til voksen Trude Lappegård og Helge Brunborg Ungdomstiden forlenges i begge retninger, og de demografiske begivenhetene som karakteriserer

Detaljer

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008 Nr. 5 juli 28 Aktuell kommentar Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Av: Marita Skjæveland, konsulent i Norges Bank Finansiell stabilitet Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Marita

Detaljer

Boligkurs for studenter

Boligkurs for studenter Boligkurs for studenter Litt om meg Endre Jo Reite, sivilingeniør fra NTNU Jobber som privatøkonom i SpareBank 1 SMN Telefon 92229997 Mail: endre.jo.reite@smn.no Twitter: privatokonom1 Hva skal jeg gå

Detaljer

Betydningen av sosial kapital og frivillighet

Betydningen av sosial kapital og frivillighet Betydningen av sosial kapital og frivillighet Innlegg på Christiekonferansen 26. april 2010. Kristin Strømsnes, Institutt for sammenliknende politikk På mitt institutt har vi en anekdote om en gjesteforsker

Detaljer

En modell for vurdering av eierskapspotensialet blant lavinntektsgrupper og vanskeligstilte på boligmarkedet

En modell for vurdering av eierskapspotensialet blant lavinntektsgrupper og vanskeligstilte på boligmarkedet En modell for vurdering av eierskapspotensialet blant lavinntektsgrupper og vanskeligstilte på boligmarkedet Utrykt vedlegg til NOU 2011:15 Rom for alle Av Kristin Aarland, NOVA Modell Modell med fire

Detaljer

en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis

en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis Avhandling for Dr.polit-graden i sosiologi Universitetet i Trondheim (NTNU) Disputas, den 20. mai 2005 Annechen Bahr Bugge Bakgrunn og målsettinger Bakgrunn

Detaljer

Vi bygger bedre boliger for de mange

Vi bygger bedre boliger for de mange Vi bygger bedre boliger for de mange Mer hus for pengene! BoKlok er et annerledes boligkonsept som er utviklet av Skanska og IKEA. Sammen bygger vi kloke boliger leiligheter og rekkehus for mennesker som

Detaljer

Brent Crude. Arbeidsledighet % Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på 1,25 %

Brent Crude. Arbeidsledighet % Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på 1,25 % Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på,5 % De fleste analytikere og markedsaktører forventet et rentekutt på,5 punkter på gårsdagens rentemøte i Norges Bank. Dette var blitt signalisert

Detaljer

Bolig, omgivelser og miljø Stadig dyrere å etablere seg med egen bolig

Bolig, omgivelser og miljø Stadig dyrere å etablere seg med egen bolig Stadig dyrere å etablere seg med egen bolig Boligprisene har økt kraftig over en lang periode. Prisene på blokkleiligheter har økt mest. Økte boligpriser går særlig ut over personer i etableringsfase.

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

Om å skrive vitenskapelige rapporter

Om å skrive vitenskapelige rapporter Om å skrive vitenskapelige rapporter Per Åge Ljunggren (september 2002) Nysgjerrighet er utgangspunktet for all læring Anonym I den akademiske verden Den vitenskapelige angrepsmåten er viktig Alt arbeid

Detaljer

SÅRBARHETEN I HUSHOLDNINGENE HVA SIER MIKRODATAENE? Finans Norge Boligkonferanse 11. november 2015

SÅRBARHETEN I HUSHOLDNINGENE HVA SIER MIKRODATAENE? Finans Norge Boligkonferanse 11. november 2015 SÅRBARHETEN I HUSHOLDNINGENE HVA SIER MIKRODATAENE? Finans Norge Boligkonferanse 11. november 215 BJØRN HELGE VATNE FORSKNING/MAKROTILSYN NORGES BANK SYNSPUNKTER OG KONKLUSJONER I PRESENTASJONEN ER IKKE

Detaljer

Innst. 362 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:50 S (2010 2011)

Innst. 362 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:50 S (2010 2011) Innst. 362 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:50 S (2010 2011) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Stibolts gate Presentasjon for Klepp kommune 6. mars 2013 Oppsummering: 1. Boligløft i 10 punkter vedtatt i 1. tertial i juni 2011 2. Boligsosial handlingsplan 2012-2014

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Erfaringer fra implementeringen av VRI Hordaland

Erfaringer fra implementeringen av VRI Hordaland Erfaringer fra implementeringen av VRI Hordaland 1. Forskningsspørsmål og avgrensing 2. Regionalpolitisk diskurs - Kunnskapsinstitusjoner og det regionale innovasjonssystemet 3. Teori og metode 4. Empiriske

Detaljer

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Idédugnad Høgskolenettet for fysisk aktivitet I skolen Reidar Säfvenbom Forsvarets institutt Norges idrettshøgskole reidar.sefvenbom@nih.no Den moderne ungdommen

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

PLANSTRATEGI I PRAKSIS

PLANSTRATEGI I PRAKSIS Erfaringskonferansen 2015 WORKSHOP: PLANSTRATEGI I PRAKSIS Innledning og prosessleder: Rune Kippersund Workshopens gang Introduksjon: 20 minutter Erfaringer fra prosjektarbeid i Vestfold Arbeid i grupper:

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey 2004.

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo Sammendrag: TØI rapport 424/1999 Forfatter: Alberte Ruud Oslo 1999, 116 sider Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer

NSOs boligpolitiske dokument (2011)

NSOs boligpolitiske dokument (2011) Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs boligpolitiske dokument (2011) 20XX0000X NSOs boligpolitiske dokument (2011) Boligpolitisk dokument Dette

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Fra det medisinske til det sosiale Det sosiale perspektivet vokste frem som en respons på et medisinsk perspektiv.

Detaljer

Det blir gjerne fars etternavn

Det blir gjerne fars etternavn Barns etter Hva skal barnet hete? Det blir gjerne fars etter Lille Emma ligger i krybben. Hun er fire dager gammel, og må snart ha et etter. Mor og far har ikke bestemt seg for om hans eller hennes etter

Detaljer

Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge?

Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge? Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge? Fafo-frokost, 17.2.2012 Anne Skevik Grødem Inger Lise Skog Hansen Roy A. Nielsen Fafo Grunnlag for bekymring? Kvalitativ studie barnefamilier i kommunale

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

viktig å vite Til deg som vurderer å kjøpe en andel i borettslag med høy fellesgjeld

viktig å vite Til deg som vurderer å kjøpe en andel i borettslag med høy fellesgjeld viktig å vite Til deg som vurderer å kjøpe en andel i borettslag med høy fellesgjeld 2 Innhold Forskjell på borettslagsboliger og andre eierboliger.................... 5 Pris for boligen Fellesgjeld en

Detaljer

SOSIOLOGI I DAG, ÅRGANG 44, NR. 4/2014 5-9. Introduksjon

SOSIOLOGI I DAG, ÅRGANG 44, NR. 4/2014 5-9. Introduksjon SOSIOLOGI I DAG, ÅRGANG 44, NR. 4/2014 5-9 Introduksjon Ingrid Smette Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) Kristinn Hegna Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Disposisjon. Målgrupper og virkemidler. Er dagens Husbankvirkemidler velegnet for kommunenes arbeid for å bosette vanskeligstilte?

Disposisjon. Målgrupper og virkemidler. Er dagens Husbankvirkemidler velegnet for kommunenes arbeid for å bosette vanskeligstilte? Er dagens Husbankvirkemidler velegnet for kommunenes arbeid for å bosette vanskeligstilte? Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning Disposisjon Om målgrupper og virkemidler To NIBR-rapporter:

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Foundation of neo-institutional theory

Foundation of neo-institutional theory Foundation of neo-institutional theory Første forelesning AOS320 2013 Bernt Aarset What s institutional in institutional theory? Philip Selznick (1957) Leadership in administration: A sociological interpretation.

Detaljer

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 www.veidekke.no Temaer Litt om Veidekke Boligpolitikken i Norge etter krigen Status boligstruktur, politikk, leiemarkedet,

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER Eiendomsverdis bank og finansdag 2014 Hotell Bristol, 30. oktober 2014 LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER arne jon isachsen 2 1. Lang, lang tid 2. Lange renter har sunket over alt 3. Vil ikke ha finansielle

Detaljer

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Innhold i presentasjonen-artikkelen Målet for artikkelen Demokratisk kompetanse Om, med og til-perspektiver

Detaljer

3. Boforhold og nærmiljø

3. Boforhold og nærmiljø Seniorer i Norge 2010 Boforhold og nærmiljø Jan-Petter Sæther 3. Boforhold og nærmiljø Seniorene er i overveiende grad selveiere, og de bor for det meste i eneboliger og småhus. Dette har endret seg lite

Detaljer

CURRICULUM VITAE 2015

CURRICULUM VITAE 2015 CURRICULUM VITAE 2015 Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) Gaustadalleen 21, 0349 Oslo. Tlf: 22 95 88 00. Faks: 22 60 77 74 Navn: Kim Christian Astrup Fødselsdato: 25. juni 1972 Akademisk grad:

Detaljer

Allmennyttig utleie en fattigdomsfelle?

Allmennyttig utleie en fattigdomsfelle? Allmennyttig utleie en fattigdomsfelle? Thorbjørn Hansen, Norges byggforskningsinstitutt Diskusjonene om allmennyttige boliger/utleieboliger har av andre i denne konferansen mest dreid seg om konsekvensene

Detaljer

Framtidige boligbehov. Rolf Barlindhaug PANDA brukerseminar 7-8. november Rica Hell Hotell, Stjørdal

Framtidige boligbehov. Rolf Barlindhaug PANDA brukerseminar 7-8. november Rica Hell Hotell, Stjørdal Framtidige boligbehov Rolf Barlindhaug PANDA brukerseminar 7-8. november Rica Hell Hotell, Stjørdal Disposisjon Prosjekt for Husbanken hva skal belyses? Ulike tilnærminger til boligbehovsbegrepet Kan en

Detaljer

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen Bolig for velferd Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015 Inger Lise Skog Hansen 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse

Detaljer

Eieretablering blant hushold med lave inntekter

Eieretablering blant hushold med lave inntekter Eieretablering blant hushold med lave inntekter NOVA-Notat 8/12 Kristin Aarland, NOVA kristin.aarland@nova.hioa.no Disposisjon Eierpotensialet blant hushold med lave inntekter Samspillet mellom skatteregler

Detaljer

Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612.

Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. 14.06.04 Mastergradskurset i sosialpolitikk SA 309 Høstsemesteret 2004 v/steinar Stjernø Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. Eksamen består av en semesteroppgave på ca 15 sider. Denne blir utlevert 8.12

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

BNP per innbygger 1960

BNP per innbygger 1960 Forelesningsnotat nr 12, oktober 2005, Steinar Holden Økonomisk vekst Noen grove trekk:... 1 Måling av økonomisk vekst... 2 Faktorer bak økonomisk vekst... 2 Teorier for økonomisk vekst... 3 Klassisk (malthusiansk)

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Stiftelsen Bolig Bygg

Stiftelsen Bolig Bygg 1-1 TILDELINGSREGLER 1.0 Generelt Stiftelsen Bolig Bygg (SBB) er en selvstendig boligstiftelse og skal være en aktiv og synlig aktør innen boligmarkedet i Sør-Varanger kommune (SVK). Boligene skal være

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave

Detaljer

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

Prisstigningsrapporten

Prisstigningsrapporten Prisstigningsrapporten NR. 12/2006 www.opak.no EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN OPAKs boligundersøkelse uke 48/2006: side 2/12 OPAK AS har siden mai 1981 foretatt undersøkelser

Detaljer

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte PERFEKSJONISME Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Perfeksjonisme Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Innhold Hva er perfeksjonisme 2 Den onde

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

Saksframlegg. AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130

Saksframlegg. AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130 Saksframlegg AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: 1. Garanti innføres

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014 Det månedlige Boligmeteret for november 2014 er gjennomført av Prognosesenteret AS for for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.11.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Lovgivningen står fast, mens omgivelsene endres Tekst: Gyda Kronen Stenhammer, Rettssosiolog, UiO

Lovgivningen står fast, mens omgivelsene endres Tekst: Gyda Kronen Stenhammer, Rettssosiolog, UiO Lovgivningen står fast, mens omgivelsene endres Tekst: Gyda Kronen Stenhammer, Rettssosiolog, UiO Statsborgerskap har tradisjonelt vært knyttet til nasjonal identitet og stått som et symbol for et avgrenset

Detaljer

Hva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene

Hva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene Hva skal til for å få til boligbygging En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene Det var en gang! Da jeg som ung arkitekt kjøpte hus i Stavanger

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer