SAMHANDLING ER SVARET. HVA VAR SPØRSMÅLET?
|
|
- Kristin Fosse
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SAMHANDLING ET KRAV UTEN OPPSKRIFT SAMHANDLING ER SVARET. HVA VAR SPØRSMÅLET? Barnekonferansen Eva Mikkelsen praxis.bergen.no Kilde: Ideer som uttrykker verdier, ideologi, politikk og empiri Kjent begrep uten felles meningsinnhold Tatt-for-gitt En «riktig» måte å organisere arbeid på Hva sier det faktisk at vi skal gjøre? Hva er samhandling og samhandlingskompetanse? «Samhandling er en åpen og likeverdig kommunikasjons- og utviklingsprosess mellom aktører som kompetansemessig utfyller hverandre og utveksler kompetanse, direkte ansikt-tilansikt eller mediert via teknologi eller med håndkraft, som arbeider mot felles mål og hvor forholdet mellom aktørene til enhver tid hviler på tillit, involvering, rasjonalitet og bransjekunnskap» (Torgersen og Steiro,2009: 130, i Johannessen og Mikkelsen, 2015) Hvorfor trenger barnehage og barnevern særlig å jobbe med samhandlingskompetanse? Barnehagen opplever det mer ufarlig å ta kontakt med ppt enn barnevernet Det er lettere å ta tidlig kontakt med ppt enn barnevern Når barnehage kontakter ppt handler det kun om barnet og at det har et hjelpebehov for seg Når barnehagen kontakter barnevernet handler det om hele familien, også de voksne ofte handler det om foreldrene og ikke barnet, noe som gjør henvendelsen personlig for foreldrene på en annen måte enn når ppt kontaktes Mikkelsen, 2014 «Ja, jeg tenker kanskje det henger litt i kulturen vår at vi ikke skal bry oss for mye, men jeg håper jo disse historiene som er kommet opp i aviser og nå når vi får kursing i dette igjen at vi forstår hvor viktig det er at heller sjekke ut og så heller ta det som det er. Ivareta barnet, barnet først og fremst og ikke oss selv eller hvem det nå skal være» Informant fra barnehage, Mikkelsen 2014 Hvorfor trenger barnehage og barnevern særlig å jobbe med samhandlingskompetanse? Barnevernet tenker barnehagen har ulik forståelse fra dem selv av begrepet tverretatlig samhandling, fordi en har ulik kunnskap om samhandling og hvordan samhandle Barnevernet mener barnehagen gir gode observasjoner av barna og hva som skjer i barnehagen. Barnevernet savner mer informasjon om barnet i hjemmesituasjonen. Og mener barnehagene i større grad kan samtale også med foreldrene om økonomi og konflikter i hjemmet. Mikkelsen,
2 «Men barnevernet sine utfordringer, der ser i alle fall jeg i alt arbeidet med sånne team, det er saksbehandlerskifte. For det er klart at, disse teamene består jo av andre etater, så er det gjerne sosiallærere, inspektører, rektor som har vært der en mannsalder, politiet det er de samme folkene, ppt det er jo folk som jobber år etter år, så kommer barnevernet gjerne med vikarer, nyutdannede som gjerne ikke kan svare på noe eller, så er det en enorm rotasjon i forhold til mange andre tjenester tror jeg. Det er en utfordring også for de andre hele tiden å håndtere at de også får nye uerfarne folk» Informant barneverntjenesten, Mikkelsen 2014 Hva tenker dere om forventningene til hverandre i barnevern og barnehage som kommer fram i denne undersøkelsen? Hvordan blir forventinger til hverandre avklart i de samarbeidene dere deltar i? Hva opplever dere som den største utfordringen i samhandlingen mellom barnehage og barnevern? Barnehage som tiltak i barnevernet Barnehagene opplever at de gir informasjon til barnevernet og så hører de ikke så mye i etterkant På spørsmål om hvilken begrunnelse de har fått fra barnevernet hvorfor de ikke kan få mer informasjon, så har ikke barnehagene etterspurt dette Eller barnehagene har ikke visst hvor mye informasjon de kan få fra barnevernet de gangene de har bedt om mer informasjon har de fått dette Barnehagene tror barnevernet kan oppfatte det som manglende interesse at de ikke etterspør mer informasjon Mikkelsen, 2014 Barnehage som tiltak i barnevernet «du er kanskje ikke helt enig, at du ser barnet annerledes fordi du ser det gjennom hele dagen, mens de er bare inne og ser fem minutter, ti minutter nå og da, sant, mens du ser dette hele tiden og så, da må en liksom sitte litt og diskutere og forklare litt hva en mener og hva er det jeg ser og så må en komme fram til et eller annet» Informant barnehage, Mikkelsen 2014 Barnehage som tiltak i barnevernet «Og jeg har en sånn forventning om at jeg skal være et sånt bindeledd. På en måte står jeg mellom foreldrene, jeg står mellom ppt, jeg står mellom, jeg er ofte den som regel.. Som pedagogisk leder har jeg kontakt med foreldrene og oftest er det foreldrene og jeg som samarbeider mest Men jeg tror nok foreldrene, og det gir de også uttrykk for at de har et veldig nært forhold til oss i barnehagen for det er jo der de er i mange, mange år, så jeg føler at det er viktig på en måte hvordan jeg introduserer disse instansene for de hvis de ikke allerede er innenfor de» Barnehage som tiltak i barnevernet «tilbakemeldingen fra den moren da, var jo at det var et helt fantastisk møte for vi var alle, sant det var styrer, det var pedleder, det var spesped, saksbehandler fra ppt, det var mange som var der men alle var så konsentrert om barnet, alle kjente barnet så godt så den moren opplevde det helt fantastisk. Men jeg tror vår kjennskap til de ulike instansene, så lenge vi er trygge og vet hva de har å bidra med og vet hva de står for så er det lettere for oss å formidle og for egen del å være trygg på hva er det, hva er det vi møter» Informant barnehage, Mikkelsen 2014 Informant barnehage, Mikkelsen
3 En fortelling om hvordan samarbeid kan oppleves En fortelling om hvordan samarbeid kan oppleves Kilde: RVTS/Bufetat R e f l e k s j o n s s i r k e l e n Sirkel 1 : Barnets behov. Barnets atferd, væremåte og følelser. Hva kan det være et uttrykk for? Hva forankrer jeg forståelsen min i? Hva trenger barnet nå? Sirkel 2: Min værekompetanse. Min første refleksreaksjon, hva føler jeg i møte med barnet og hva det uttrykker? Hvordan reagerer jeg vanligvis i møte med barnets uttrykk? Er jeg selv følelsesregulert i eget toleransevindu? Ta et skritt tilbake for bevissthet om egne følelser og egen følelsesregulering. Sirkel 3: Min gjørekompetanse. Hvordan hjelper jeg barnet best mulig ut fra behovet det nå har? Hvordan kan jeg samregulere barnet inn i sitt toleransevindu? Sirkel 4: Min samarbeidskompetanse. Er det lurt å involvere andre for å hjelpe barnet? Eventuelt hvem? Hvilke rutiner eller verktøy kan jeg støtte meg på? (Johannessen og Mikkelsen, 2015 «Men det å utveksle informasjon på den måten det utfordrer jo oss også etisk, fordi det å operere med samtykkeskjema, det skal egentlig være ganske begrenset. Det skal stå ganske tydelig hva du skal samhandle om uten at foreldrene er til stede. Så det har vi oppe med jevne mellomrom, at vi må passe på. Og det er noe som blir vårt ansvar, for det, det er ikke foreldrene alltid like klar over når de skriver under på. Det beste er at de er med på alle møter» Informant barneverntjenesten, Mikkelsen 2014 «Jeg merker i de sakene hvor jeg har foreldrene sitt frie samtykke og jeg kan snakke helt fritt, og samarbeidspartnerne får vite om vurderingene våre og ikke bare om hva vi er bekymret for eller hva meldinger vi får, men hva vi faktisk vurderer og tenker i dag og framover, så får vi en helt annen kvalitet på informasjonen som går andre veien også» Informant barneverntjenesten, Mikkelsen
4 Barnevernet som hele kommunens ansvar Vi får mer informasjon fra andre tjenester om de vet at vi vurderer hjelpetiltak i hjemmet Dersom andre tjenester antar at informasjonen de gir «vipper» saken over til en vurdering om omsorgsovertakelse er de mer reservert i hva de formidler til barnevernet I nesten alle saker hvor barnevernet ber foreldre om samtykke til å formidle informasjon videre får de dette Barnevernet opplever at foreldre er de som har minst skepsis til dem som tjeneste i samhandlingen Det er ofte uproblematisk for barnevernet å gå til foreldre og anbefale samtykke til å dele informasjon, når andre tjenester begrunner hvorfor de trenger informasjonen for å gjøre jobben sin Mikkelsen, 2014 Hvorfor trenger vi en samhandlingsmodell? Kvalitet i samhandling handler like mye om prosessen fram mot resultatet, som resultatet i seg selv. «Det handler om å mislykkes godt og gjøre intelligente feilgrep» - Anders Risling - Vi har jo ufattelig mange arenaer for samarbeid, og så er det veldig sånn bevisstløst hvem som er deltaker og på hvilket type nivå. Altså der er det, jo jeg går fordi jeg alltid har gjort det. Og en møter her fordi en alltid har gjort det. Så er det veldig lite sånn, hvorfor møtes vi, hva er egentlig mandatet? På spørsmål om hvordan de gir hverandre tilbakemeldinger i samhandlingen, Mikkelsen 2014 ET MATTESTYKKE 5 x 42 = x 25 = x 5250 = Så er det nok litt det at en faller i den fallgruven at en tror alle vet hvem som skal gjøre hva og så setter en bare i gang. Og så gjør en seg ferdig med møtet og så går en ut og så har noen oppfattet hva de skal gjøre og andre har det ikke..så en begynner i en ende og så finner en ut etter hvert at en bør ende opp i den enden. Kilde: På spørsmål om hvordan forventningene til hverandre blir avklart i samhandlingen, Mikkelsen
5 Hva er hukommelsen i en organisasjon? Innsats på tre nivåer Kilde: For å skape institusjoner kreves et redskap som kan sette oss i stand til å samhandle ut over stedets og tidens begrensninger. For at institusjoner skal være institusjoner, må de være uavhengig av enkeltpersoner. De må kunne framkalles hvor som helst, når som helst. Kaos og kosmos - Bjartveit/Kjærstad- Kartleggingsfasen.. Det avklares om det er grunn til bekymring. Det er dialog med foreldre, barnet, kolleger og leder for avklaring. Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 Det er ikke mulig å oppnå samtykke, men bekymringen for barnet er alvorlig. Det sendes derfor bekymringsmelding til barneverntjenesten. Den loddrette brikken Bekymringen krever bistand fra det tverrfaglige nettverket. På bakgrunn av symboliserer samtykke fra foreldrene rettes stafettlogg og henvendelse til andre faggrupper/ stafettholder, tjenester. Det avholdes koordinasjonsmøte med relevante deltagere og evt. og knytter inn- som koordinerer foreldre. Innsats og avtaler føres i satsen sammen stafettloggen. for barnet og Bekymringen, som nå er reell, familien i hele håndteres i samarbeid med foreldre forløpet. på skolen, i barnehagen eller i egen faggruppe uten involvering fra andre. Det er stafettholder på samarbeidet og det opprettes stafettlogg. Stafettholder Det er den personen som blir bekymret for et barn, som tar initiativ til å iverksette en innsats så tidlig som mulig Det er også denne personen som i utgangspunktet er forpliktet til å ta initiativ til å etablere en stafettlogg og å være stafettholder Utgangspunktet er at alle fagpersoner har initiativforpliktelse innenfor eget fagområde Ingen fast organisatorisk forankring. Rollen kan skifte eller fastholdes hos samme aktør gjennom hele forløpet forts. stafettholderen Sikrer overblikk og sammenheng i koordineringen av innsatsen for det enkelte barn og familie Innkaller til tverrfaglige samhandlings- og koordineringsmøter Står for dagsorden og møteledelse Ansvar for å utarbeide og vedlikeholde profesjonelt nettverkskort til barnet og familien Kontaktperson for alle i nettverket Loggfører Ansvar for at barn og foreldre involveres i det tverretatlige arbeidet Sikrer at en av deltakerne i nettverket har ansvar for fokus på barnet mellom møtene i nettverket Beholder ansvaret for stafettloggen til den er mottatt og akseptert av en ny stafettholder Stafettlogg Dagbok: Loggbok: Alt kan skrives av begivenheter, følelser, overveielser, tvil, funderinger, innfall osv. Hentet fra skipsfarten. Skriver kun det som er relevant for seilasen, og for at skipet skal komme i havn på rett sted. Vær, vind, kurs, hastighet osv. En beskrivelse av alle initiativ, vurderinger og beslutninger En presisering av hvem som i ulike faser har forpliktelse til å ta initiativ til og ansvar for å sikre koordinering og fremdrift i den tverrfaglige innsatsen Dokumenterer innsatsen som er gjort Fungerer som handlingsveileder som sikrer at vesentlige vurderinger blir gjort og opprettholdes forts. stafettlogg Stafettloggen bidrar til å sikre at det treffes gode og bæredyktige beslutninger, som konkretiseres i planer for den tverrfaglige innsatsen, trekker inn og har forankring blant de involverte aktørene at den planlagte koordineringen gjennomføres, da det til enhver tid utpekes en ansvarlig som skal følge barnet (ikke nødvendigvis stafettholder) at det etableres og opprettholdes en klar rolle-, ansvars og kompetansefordeling i beslutningen og ved implementeringen at det skapes et samlet grunnlag for orientering av aktører rundt barnet, som ikke selv har vært involvert i koordinerings- og beslutningsprosessen, men som skal informeres 5
6 Generelt: Loggen følger barnet fra opprettelse og ut grunnskole. Loggen kan avsluttes. Det tas PDF utskrift hvert år, ved bytte av tjeneste og ved avslutning av logg av tjenesten barnet er i. Utskriften lagres i barnets/ elevens mappe. (Arkivlov lenke) Avsluttet logg kan gjenåpnes etter samtykke fra foreldre. Ny tjeneste får tilgang til logg etter samtykke fra foreldre. Leder av tjenesten ansvarlig for at ny stafettholder overtar loggen. Seksjon skole og barnehage følger opp og etterspør overføring av logger Hvilke saker skal barnehage og barnevern samhandle om? Hvilke samhandlingsfora har dere og ønsker å ha? Hvordan legges samhandlingen i disse foraene opp? Hvordan blir samhandlingen evaluert? Kultur spiser struktur til frokost Forskjeller i personlig stil «Jeg har jo sett en del samarbeid som har strandet på grunn av enkeltpersoner som har spilt seg litt for mye ut i forhold til egenart, og da blir det jo vanskelig for ei gruppe å fungere.» «Men i forhold til det der med, med personavhengig så er det jo også det der med at, det er jo sånn når du kommer inn i et møte, så vet du hva du kan forvente deg når du ser hvem som er der. Og da vet du enkelte ganger at dette kommer til å gå åt skogen og andre ganger så vet du at da blir det her en kjempesak» På spørsmål om hvilken betydning forskjeller i personlig stil har for hvor godt man samarbeider, Mikkelsen 2014 På spørsmål om hvilken betydning forskjeller i personlig stil har for hvor godt man samarbeider, Mikkelsen Hvorfor kan de ikke bare gjøre som de får beskjed om? «Why is it every time I ask for a pair of hands they come with a brain attached?» Henry Ford Kilde: Handlekraft, RVTS/ Bufetat
7 Toleransevinduet: Når følelsene renner inn, renner vettet ut Kilde: Handlekraft, RVTS/ Bufetat Kilde: Nordanger & Braarud Hva er vanskeligst for deg å takle når den du møter er over eller under toleransevinduet? Tenk på en gang du ble skikkelig satt ut på jobben ifht en annen person. Hvordan blir du da? På hvilken måte kan det påvirke relasjonsbyggingen din til de du samhandler med? Hvor rasjonelle er de beslutningene vi tar? Når du er i en presset situasjon, har du tendens til å gå over eller under toleransevinduet? Kan du gjenkjenne et mønster i hvordan du handler i slike situasjoner? Hva kan bidra til at kapteinen din kommer tilbake på broen? Kilde: Handlekraft, RVTS/Bufetat
8 Å tenke, fort og langsomt Haren har fortløpende tolkninger og assosierer Skilpadden bruker energien på å finne ut av hvor statistisk sannsynlig det er om oppfatningen vi har stemmer eller ikke Skilpaddetenkning er krevende! Hjernen vår er lat! Mest mulig ytelse med minst mulig anstrengelse Krever at vi må tenke på flere og komplekse ting samtidig Også den delen av oppmerksomheten og hjernen vår som styrer selvkontrollen vår 8
9 Når får skilpadden lov å slippe til? 19x46= Vi har en tilbøyelighet til å bli godtroende GJENTATT = LETT & LETT = SANT Effekten gjentakelser har er en del av den biologiske arven vår HVA ER FORSKJELLEN PÅ MAGEFØLELSE OG SKJØNN? HVORDAN BRUKER DERE DETTE I SAMHANDLINGEN? 9
10 Hvordan fungerer system 1 og 2? Hovedstaden i Frankrike? Hjernen vår prioriterer dårlige nyheter og trusler Det negative påvirker oss sterkere enn det positive BANAN OPPKAST 10
11 Vi er ekstremt redde for tap Å bytte spørsmål og svare på noe annet HVOR MYE VILLE DU BIDRATT MED HVILKE FØLELSER FÅR JEG NÅR JEG TENKER TIL FLYKTNINGEHJELPEN? PÅ BÅTFLYKTNINGENE? HVOR LYKKELIG ER DU FOR TIDEN? HVORDAN ER HUMØRET MITT AKKURAT NÅ? HVOR POPULÆR VIL STATSMINISTEREN VÆRE OM 6 MND? HVOR POPULÆR ER ERNA SOLBERG NÅ? HVORDAN BØR FINANSRÅDGIVERE SOM UTNYTTER ELDRE BLI STRAFFET? HVOR MYE SINNE FØLER JEG NÅR JEG TENKER PÅ HVITSNIPPFORBRYTERE? Å bytte spørsmål og svare på noe annet PÅ HVILKEN MÅTE ER DENNE MAMMAEN HVILKE FØLELSER FÅR JEG NÅR JEG TENKER SENSITIV I OMSORGEN FOR BARNET SITT? PÅ MØDRE I LAR-BEHANDLING? HVOR LYKKELIG ER DU FOR TIDEN? (Hva betyr lykke?) HVORDAN ER SAMARBEIDET MELLOM BARNEVERNET OG BARNEHAGEN? HVOR GODT LIKER JEG STYREREN/SAKS- BEHANDLEREN? HVOR POPULÆR VIL STATSMINISTEREN VÆRE OM 6 MND? (Hvordan ser den sannsynlige politiske utviklingen ut det neste halve året?) HVORDAN SAMHANDLER BARNEVERN OG BARNEHAGE OM TILTAK FOR BARN? HVOR OFTE ER JEG IRRITERT OVER KON- KLUSJONENE TIL BARNEV/BARNEH? HVORDAN BØR FINANSRÅDGIVERE SOM UTNYTTER ELDRE BLI STRAFFET? (Hva er vanlig straffeutmåling for andre økonomiske forbrytelser?) HVORDAN KAN SAMARBEIDET MELLOM KOLLEGENE BLI BEDRE? HVILKE FØLELSER FÅR JEG NÅR JEG MÅ SAMHANDLE MED HUN ELLER HAM? «Å se splinten i sin brors øye, men ikke bjelken i sitt eget» Sympatier og antipatier vi føler for andre mennesker, er kognitive illusjoner. Samtidig er vi selv ikke mistenksomme overfor de følelsene vi har. Vi sjekker ikke ut med system 2 hva de er forankret i og kan være et uttrykk for 11
12 VÅR FØRSTE REAKSJON PÅ ET INNTRYKK ER EMOSJONELT «KUNNSKAP ER IKKE DET SAMME SOM Å FORSTÅ» Hvilken betydning kan det ha for samhandlingen deres? Liker? Liker ikke? VI TAR BESLUTNINGER OG VALG VED Å KONSULTERE FØLELSENE VÅRE - Hvor sterke følelser har jeg om dette? VI HAR EN TENDENS TIL Å KONKLUDERE UT FRA HVA VI FØLELSESMESSIG BLIR TILTALT AV VI HAR EN TENDENS TIL Å HA ET UREALISTISK POSITIVT SYN PÅ OSS SELV ETTERPÅKLOKSKAP ER OFTE EN UPÅLITELIG KUNNSKAP: Hva lærte vi egentlig? 12
13 SOM FAGFOLK HAR VI EN TENDENS TIL Å LEGGE OVERDREVEN VEKT PÅ EGNE ERFARINGER -fordi de er lett tilgjengelige HVEM GJØR MEST HUSARBEID HJEMME HOS DERE? (Hva er mest tilgengelig for deg å huske?) PLANLEGGINGSFELLEN: VI TROR MÅLENE VÅRE ER LETTERE Å NÅ ENN HVA DE FAKTISK ER Hvordan begrunner vi hvorfor ting går som de går? Hvor sikker kjenner jeg at jeg er? Da må det være rett/feil! Jo mer info jo større skråsikkerhet Hva med treffsikkerheten? 13
14 FORBERED DEG PÅ Å TA FEIL FØR DU HANDLER: Hva er beslutningene våre fundamentert i? Og hva er det vi evaluerer? ERFARINGSKUNNSKAP! Mentaliserende kommunikasjon og kompetanse Tar inn både selvrefleksivitet og den mellommenneskelige relasjonen Å ha et fokus mot den andre, samtidig som du er bevisst hva som skjer i deg selv i relasjonen til den andre Å kunne se seg selv utenfra og den andre innenfra gjennom å ta den andres perspektiv og forsøker å forestille deg hva den andre tenker, føler og bakgrunn for valg og handlinger Straand, «Relasjoner er som været» - Anders Risling- Vi kan ikke alltid velge hvem vi samhandler med Men vi kan velge hvem vi vil være når vi samhandler 14
FRA REFLEKS TIL REFLEKSJON I TVERRETATLIG SAMHANDLING
FRA REFLEKS TIL REFLEKSJON I TVERRETATLIG SAMHANDLING Småbarnsdagane 2015 Eva Mikkelsen praxis.bergen.no «Vi har jo ufattelig mange arenaer for samarbeid, og så er det veldig sånn bevisstløst hvem som
DetaljerBedre tverrfaglig innsats. En samarbeidsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats
Bedre tverrfaglig innsats En samarbeidsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats Rapport fra Helsetilsynet 5/2009: I bvtj.loven, sostj.loven og kommhtj.loven er det bestemmelser om at den enkelte
DetaljerBedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen
Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet
DetaljerTil slutt i dette avsnittet har vi lagt inn en mal for stafettloggen og et eksempel på hvordan den kan utfylles.
Stafettlogg Stafettloggen er et viktig redskap når mange fagpersoner skal arbeide sammen på tvers av fag og sektorer. Stafettloggen dokumenterer innsatsen og er også viktig i dialogen med familien. Følgende
DetaljerBTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst
Bedre tverrfaglig innsats Samarbeidsmodell som ble utviklet for målgruppen barn av rusmisbrukere og psykisk syke. http://socialstyrelsen.dk/udgivelser/bedre-tvaerfaglig-indsats-for-born-i-familier-med-misbrug-eller-sindslidelse
DetaljerBedre Tverrfaglig Innsats BTI
Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet
DetaljerStafettloggen. Handlingsveileder
Stafettloggen Handlingsveileder Generelt: Loggen kan følge barnet fra opprettelse og ut grunnskole. Loggen kan avsluttes når foresatte og/eller stafettholder anser dette som riktig for barnet/eleven. Det
DetaljerBTI Handlingsveileder Barnehage
BTI Handlingsveileder Saken slutter Lokal innsats fortsetter eller avsluttes Koordinert innsats fortsetter (flere/andre deltakere?), saken avsluttes eller settes tilbake til nivå 1. Vurder alltid om bekymringen
DetaljerHandlingsveileder - Stafettloggen
Handlingsveileder - Stafettloggen Tysvær 14-Feb-17 2 Loggen følger barnet fra opprettelse og ut grunnskole. Loggen kan avsluttes. Det tas PDF utskrift hvert år, ved bytte av tjeneste og ved avslutning
DetaljerTidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»
Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?
DetaljerHandlingsveileder Helsestasjon
Handlingsveileder Helsestasjon Saken slutter Lokal innsats fortsetter eller avsluttes Koordinert innsats fortsetter (flere/andre deltakere?), saken avsluttes eller settes tilbake til nivå 1. Vurder alltid
DetaljerStafettloggen. Handlingsveileder
Stafettloggen Handlingsveileder Generelt: Loggen følger barnet fra opprettelse og ut grunnskole. Loggen kan avsluttes. Det tas PDF utskrift ved alle overganger, bytte av barnehage, skole, kommune og ved
DetaljerBTI Handlingsveileder Skole
BTI Handlingsveileder Skole Saken slutter Lokal innsats fortsetter eller avsluttes Koordinert innsats fortsetter (flere/andre deltakere?), saken avsluttes eller settes tilbake til nivå 1. Vurder alltid
DetaljerStafettloggen. Bedre tverrfaglig innsats
Stafettloggen Bedre tverrfaglig innsats Et samarbeidsprosjekt mellom Haugesund og Tysvær kommune, Korus Vest i regi av Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet Varighet 2012-2014 ... lykkes det at sikre
DetaljerBTI Bedre tverrfaglig innsats - Skien kommune
BTI Bedre tverrfaglig innsats - Skien kommune Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerSkape et samarbeid med foreldrene, for å sikre barnets utvikling og trivsel. Avklare om det er behov for ytterligere støtte fra andre instanser
Den nødvendige samtalen Å samtale med foreldre om bekymringer for et barn, kan kanskje oppleves som en vanskelig samtale. Men den er helt nødvendig for barnet. Samtalens deltakere Det er en fordel å være
DetaljerDONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
DetaljerRelasjonskompetanse (Spurkeland 2011)
Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv
DetaljerINDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID
INDIVIDUELLE PLANER OG SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID - F BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Lier kommune DEL 1: INDIVIDUELLE PLANER FOR BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE 2 Hvem har rett på en individuell
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerBedre tverrfaglig innsats Innføringskurs - Skole
Bedre tverrfaglig innsats Innføringskurs - Skole Oppdraget: Læring og mestring for alle barn og ungdommer Dette skal vi oppnå gjennom å styrke de ordinære barnehagene og skolene. De barna og unge som trenger
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerMøter. Vår største arena for endringsarbeid
Møter Vår største arena for endringsarbeid OBS Denne presentasjonen tok kun for seg små deler av faktorene som beskrives mer nøye i heftet dere fikk på samlingen: God Samhandling barn og unge. Møter vår
Detaljer7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning
7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg
DetaljerHvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer?
Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer? Tips fra innbyggere Helge Gravdahl-Egeland Bakteppe: Bydel Nordre Akers historie Psykososiale problemer oppleves ullent og er vanskelige å snakke
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg
Detaljer- Bedre tverrfaglig innsats. Handlingsveilederen
Handlingsveilederen Bedre tverrfaglig innsats Samarbeidsmodellen RØROS - Bedre KOMMUNE tverrfaglig innsats Oppmerksomhet avsluttes Lokal innsats fortsetter ved behov Innsatsen fortsetter OBS! Husk samtykkeerklæring
DetaljerTranskribering av intervju med respondent S3:
Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,
DetaljerBedre tverrfaglig innsats
Bedre tverrfaglig innsats TIDLIG INNSATS BTI - En samarbeidsmodell - En handlingsveileder - Et kompetansehevingsprogram - En elektronisk logg Innslagspunkt allarenaene Saken slutter Nei Handlingsveileder
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
DetaljerPsykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon
Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerStafettloggen Bedre tverrfaglig innsats
Stafettloggen Bedre tverrfaglig innsats Haugesund kommune 35.099 innbyggere, en kommune i vekst Begrunnelse for å delta: Implementert SLT politisk og administrativt Modellkommuneprosjektet Basen Åpen barnehage
DetaljerForeldres håndtering av barns følelsesliv
Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres
DetaljerForebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015
Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helse for barn og unge i Lørenskog kommune; Jeg datt ut av videregående
DetaljerStafettloggen. Oslo 18. november 2015. Bedre tverrfaglig innsats. 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1
Stafettloggen Bedre tverrfaglig innsats Oslo 18. november 2015 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 2 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerStafettloggen Bedre tverrfaglig innsats
Stafettloggen Bedre tverrfaglig innsats Tidlig intervensjon tidlig innsats Med tidlig intervensjon mener vi arbeidet med å identifisere og håndtere et problem på et så tidlig tidspunkt at problemet forsvinner
DetaljerBarn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.
Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerPsykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen
Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er
DetaljerTVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel]
Godkjent av Kvalevaag, Liv Kjersti Godkjent dato 08.08.2012 Revideres av Hågenvik, Tove Varsel neste revisjon 08.08.2014 Rutine Utskriftsdato 23.04.2014 TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel] 1. Hensikt: Å sikre
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
DetaljerHandlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep
Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 26. 27. november 2014 Siri Leraand Barndommen
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide
BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerBTI-handlingsveileder Skole. Januar 2018
BTI-handlingsveileder Skole Januar 2018 Side 2 Side 3 Side 4 BTI-modellens nivåer og trinn Avslutt Avklar om innsatsen skal endres, videreføres eller avsluttes Avklar om innsatsen(e) skal endres, videreføres
DetaljerEffektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296
Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt
DetaljerPlan for arbeid med elevens psykososiale miljø
Plan for arbeid med elevens psykososiale miljø jmf Opplæringsloven 9A Innledning Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring 9A-2. Med utgangspunkt i opplæringsloven
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerKunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.
Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron
DetaljerSELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...
SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerBTI Siljan. Nivå 2 TPO med involverte hjelpetjenester. Nivå 1 TPO Internt tiltaksarbeid. Nivå 0 Identifisere barn/ungdom
BTI Siljan Avslutter 1) Avslutte interne tiltak 2) Fortsette interne 3) Fortsette nivå 2 1) Avslutte/fortsette 2) Systemtiltak 3) Melde til tiltaksteam 1) Avslutte/fortsette 2) Systemtiltak 3) Melde til
DetaljerInformasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?
Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerOmstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt
Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende
DetaljerTherese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012
Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerBTI-handlingsveileder Barnehage. Desember 2017
BTI-handlingsveileder Barnehage Desember 2017 Side 2 Side 3 Side 4 BTI-modellens nivåer og trinn Avslutt Avklar om innsatsen skal endres, videreføres eller avsluttes Avklar om innsatsen(e) skal endres,
DetaljerSamarbeid med pårørende
Samarbeid med pårørende Ellen Kathrine Munkhaugen Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst Ellmun@ous-hf.no Disposisjon Kort om RFM Samarbeid med pårørende Når
DetaljerAlltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år
Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerBrev til en psykopat
Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.
DetaljerForskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning
Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke
Detaljeralle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD
alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD Innhold 5 Hva er et familieråd 7 Når kan familieråd brukes 9 Spørsmål til familierådet 11
DetaljerTysværprosjektet: Barn som blir skadelidande av foreldres rusmiddelbruk
Tysværprosjektet: Barn som blir skadelidande av foreldres rusmiddelbruk Klækken 10.06.11 Tysvær 10-Jun-11 Innsats på tre nivåer Nivå 3 Det er ikke mulig å oppnå samtykke, men bekymringen for barnet er
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING KALFARVEIEN BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KALFARVEIEN BARNEHAGE Mål: Kalfarveien barnehage skal være et sted hvor man lærer å forholde seg til andre mennesker på en god måte, et sted fritt for mobbing. Hva er mobbing?
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. www.blaveiskroken.no 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger
DetaljerStafettloggen. Fagsamling Oslo 28. Oktober Bedre tverrfaglig innsats informasjon fra Haugesund kommune 1
Stafettloggen Bedre tverrfaglig innsats Fagsamling Oslo 28. Oktober 2015 30.10.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1 30.10.2015 informasjon fra Haugesund kommune 2 30.10.2015 informasjon fra Haugesund
DetaljerNår mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen
Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Hvorfor en aktuelt tema? Svært mange barn av foreldre med kronisk fysisk sykdom rapporterer følelsesmessige
DetaljerTre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger
DetaljerTverrfaglig koordinering er vanskelig
Tverrfaglig koordinering er vanskelig 1 November 20, 2017 PROSJEKT FRA BEDRE TVERRFAGLIG KOORDINERING TIL BTI 2015 2016 2017 2018 - 11/20/2017 Hovedmål: Kort vei mellom uro og gode tiltak! Oversikt og
DetaljerDatainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:
Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den
DetaljerDet døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.
Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no
DetaljerBedre tverrfaglig innsats - BTI
Bedre tverrfaglig innsats - BTI Målgruppen for BTI er barn, unge og familier det er knyttet bekymringer til. Målet er å etablere et felles system som skal forenkle og samordne vår innsats på en bedre måte.
DetaljerDONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN I KLASSEN Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen 1 KJÆRE LÆRER OG ANDRE PEDA- GOGISK ANSATTE PÅ 0. - 3. TRINN VÆR NYSGJERRIG OG AVKLAR FORVENTNINGENE I disse tider nærmer
DetaljerPROSEDYRE VED BEKYMRING
PROSEDYRE VED BEKYMRING Bekymring oppstår hos den enkelte medarbeidar Informer næraste leiar- seinast neste avdelingsmøte Leiar bestemmer framdrift, (anonym diskusjon med PPT/barnevern, undringssamtale,
DetaljerNår skolen går på helsa løs du kan gjøre en forskjell
Når skolen går på helsa løs du kan gjøre en forskjell Bedre læringsmiljø hvordan bør skolen jobbe? Nasjonal konferanse 2012 Anne Lindboe, barneombud Hvorfor engasjerer barneombudet seg i dette temaet?
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN
Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen
DetaljerSamtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag
Samtale med barn David Bahr Spesialpedagog Fagdag 25.09.2019 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til Å ikke forstå hva det snakkes om Foreldrenes reaksjoner
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerDel 3 Handlingskompetanse
Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse
Detaljersom har søsken med ADHD
som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid
DetaljerI november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.
ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om
DetaljerPå sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik
På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:
DetaljerKommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo
1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD
DetaljerTromsø. Oktober 2014
Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There
Detaljer