Satsing på et veldokumentert program mot mobbing og antisosial atferd er en investering i elevenes trivsel og psykiske helse
|
|
- Maren Holen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Olweusprogrammet Informasjon om Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd i skolen Satsing på et veldokumentert program mot mobbing og antisosial atferd er en investering i elevenes trivsel og psykiske helse Foto: Colourbox Informasjon om Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd side 1
2 Et forskningsbasert program Olweusprogrammet viser meget gode effekter i flere store vitenskapelige studier. Tall basert på seks store norske effektstudier fra til 2000-tallet, som til sammen inkluderer mer enn elever, viser at innføringen av programmet har ført til en nedgang på % blant elever som har blitt utsatt for mobbing (Olweus & Limber, 2010) 1. Det er også dokumentert flere andre positive effekter som mindre hærverk og annen antisosial atferd, samt økt trivsel blant elevene. Programmet er valgt ut som «modellprogram» både i Norge og USA. I en publisert metaanalyse (systematisk forskningsoversikt/analyse) av alle anti mobbeprogrammer i verden konkluderer forskerne fra Cambridge University at Olweusprogrammet er det programmet som har best effekt (Ttofi & Farrington, 2009) 2. Olweusprogrammet blir delvis finansiert av statlige midler via Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet, og delvis av midler fra den enkelte kommune/skole. Så langt er det omtrent 500 skoler som har innført programmet og 150 instruktører som skal støtte og veilede skoler i bruken av programmet er ferdig utdannet. Programmet baserer seg på noen få grunnleggende prinsipper. Voksne som: viser varme og engasjement ovenfor barna i skolehverdagen står for klare grenser mot uakseptabel adferd følger opp grensene ved bruk av ikke-fysiske og rettferdige sanksjoner når det trengs Programmet ønsker å utvikle en tydelig og omsorgsfull voksenrolle basert på et positivt engasjement og et tydelig verdigrunnlag der overgrep ikke blir tolerert. Det skal være trygt og godt for alle på skolen! Olweusprogrammet bidrar inn i skolens hverdag, i læringsmiljøet, i undervisningsrommet og i venneflokken, og det vil prege hele skolen som sosialt system. 1 Olweus, D., & Limber, S. P. (2010). The Olweus Bullying Prevention Program: Implementation and evaluation over two decades. In S. R. Jimerson, S. M. Swearer & D. L. Espelage (Eds.), Handbook of bullying in schools: An international perspective (pp ). New York: Routledge 2 Ttofi, M. M. and D. P. Farrington (2009). «What works in preventing bullying: Effective elements of anti-bullying programmes.» Journal of Aggression, Conflict and Peace Research 1(1): Informasjon om Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd side 2
3 Spørreundersøkelsen I forbindelse med iverksetting og gjennomføring av programmet gjennomfører skolen kartlegging av mobbing. Spørreundersøkelsen som gjennomføres på nettet er den mest utprøvde og mest utbredte undersøkelsen om mobbing på verdensbasis. Skolene får en fyldig tilbakemelding om resultatet i form av tabeller og grafiske fremstillinger straks elevene er ferdig med undersøkelsen. Eget System for kvalitetssikring Skoler som starter opp med programmet vil i slutten av innføringsperioden få et tilbud om et eget System for kvalitetssikring av Olweusprogrammet. Etter endt implementering får skolen en innføring i og tilbud om å benytte dette systemet gratis. Systemet sikrer at skolene med lavere ressursbruk, beholder de gode kvalitetene ved programmet også etter implementeringsperioden på 18 måneder. Ved hjelp av ulike hjelpeverktøy vil skolene kunne gjennomføre løpende intern kvalitetssikring, ekstern revisjon av arbeidet og oppnå sertifisering som Olweusskole. Ved å innføre kvalitetssikringssystemet vil skolen også sikre at den oppfyller de krav som stilles i Opplæringslovens kapittel 9A når det gjelder internkontroll og forsvarlig forvaltningspraksis vedrørende mobbing. Kommunal satsing gir ytterligere gevinst Olweusprogrammet ved RKBU Vest vil gi en særlig anbefaling til kommuneansvarlig for grunnskolene om å vurdere en kommunal satsing på programmet. Tall fra Elevundersøkelsen viser at kommuner som har innført Olweusprogrammet i alle eller de fleste av skolene og gjort dette til et kommunalt anliggende, ligger mobbefrekvensen på 25 til 30 % lavere enn landsgjennomsnittet. I en slik satsing vil det etter et godt motivasjonsarbeid kunne oppnås en god prosess og en god gevinst for alle skolene som er med. Vi kan vise til flere kommuner som allerede har innført programmet som en kommunal satsing og som har oppnådd svært gode resultater. I dette dokumentet finner du informasjon om organisering, tiltak, kostnader og ressurskrav som omfattes av Olweusprogrammet ved implementering i skolen. Skoler og kommuner er velkommen til å ta kontakt med oss for ytterligere informasjon om det skulle være ønskelig. Søknadsskjema om deltagelse for skoler og kommuner finnes på RKBU Vest sine nettsider (uni.no/helse/rkbu). Vennlig hilsen Reidar Jakobsen Senterleder, RKBU Vest Tlf.: / reidar.jakobsen@uni.no Informasjon om Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd side 3
4 INFORMASJON OM OLWEUSPROGRAMMET MOT MOBBING OG ANTISOSIAL ATFERD Den følgende informasjonen er delt inn i tre hoveddeler: organisering tiltak kostnader og ressurskrav Under organisering er også utdanningen av instruktørkandidater beskrevet. I tilegg er det vedlagt en oversikt over tidsressusrer for personalets ulike oppgaver. Mer detaljert informasjon om programmet og dets forskningsbakgrunn finnes i personalveiledningen samt på vår webside: uni.no/helse/rkbu Olweusprogrammet er et forskningsbasert program mot mobbing og antisosial atferd. Programmet er universelt, kjennetegnet ved vedvarende tiltak både på system, gruppe og individnivå. Effekten av programmet forutsetter at en følger den vel utprøvede organiseringen og de tiltakende som blir beskrevet i dette skrivet og i personalveilederen. Organiseringen, tiltakene og ressursbruken er utprøvd i stor skala, over lang tid og er nøye avstemt mot hverandre. Ved et etterfølgelse av disse tre hovedbestanddelene vil det gi skolen en optimal utnyttelse av programmet, et solid kompetanseløft og en bedring av de unges læringsmiljø. ORGANISERING Begreper som brukes om organiseringen: Instruktør skolens egen rådgiver og veileder under implementeringsperioden Samordningskomité styringsgruppen for Olweusprogrammet ved skolen Koordinator skolens kontaktperson for undersøkelsen og andre praktiske oppgaver innen Olweusprogrammet Nøkkelpersoner lærere ved skolen som er ledere for de pedagogiske samtalegruppene Pedagogiske samtalegrupper studie- og veiledningsgrupper på skolen Informasjon om Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd side 4
5 SKOLENS INSTRUKTØR En skole som skal gå i gang med Olweusprogrammet må ha tilknyttet og få veiledning fra en utdannet Olweusinstruktør. Skolen kan enten benytte seg av en instruktør som alt er utdannet, eller skolen/kommunen kan søke om å få utdannet en eller flere instruktører. Opplysninger om instruktørsituasjonen for aktuelle skoler fylles ut av rektor i skjema som finnes på vår nettside. RKBU Vest kan være behjelpelig med å opprette kontakt med eksisterende instruktører dersom skolen/kommunen ønsker denne løsningen. Flere kommuner eller en region kan også samarbeide om å utdanne eller benytte en instruktør. Opplæringen av instruktøren Kommunen kan søke om å få utdannet egen/egne instruktører dersom en eller flere skoler i kommunen skal ta i bruk Olweusprogrammet. Opplæringen vil skje på deltid koordinert med kandidatenes øvrige jobb. I løpet av ca. 18 måneder og parallelt med innføringen av programmet ved skolen, vil kandidatene delta på 12 hele dager med undervisning og veiledning. Oppstartstidspunkt for opplæringen er april. I tillegg til opplæringen vil instruktørkandidatene få fortløpende veiledning ved RKBU Vest. Godkjent deltakelse i opplæringen fører fram til sertifisering som Olweusinstruktør, forutsatt deltagelse på alle samlinger og gjennomført praksiskrav ved å bistå skole med implementering av programmet. Instruktørkandidatene kan bistå med innføringsarbeidet i inntil fire skoler som starter på samme tidspunkt. Instruktørkandidatene må ha en passende utdannelse, yrkeserfaring og personlige kvalifikasjoner. Utdannelse Egnet utdannelse for instruktørkandidater er lærer, spesialpedagog, psykolog, PPTrådgiver, pedagogisk konsulent, sosionom, barnevernspedagog, sosiallærer eller helsesøster med bachelor eller tilsvarende grad. Yrkeserfaring Det er ønskelig at kandidaten har erfaring med å undervise voksengrupper. Erfaring fra endringsarbeid i organisasjoner og gjennomføring av praktiske tiltak i skolen/arbeidslivet vil også være ønskelig. Personlige kvalifikasjoner Det er en fordel at kandidaten har en viss autoritet og legitimitet i personalgruppen og kan være en god representant for programmet. Kandidaten må ha evne til å inspirere og engasjere andre voksne. Det er også ønskelig at vedkommende har kjennskap til programmet og ser verdien av dette endringsarbeidet i skolen Informasjon om Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd side 5
6 Forventninger til instruktøren Instruktørene forplikter seg etter beste evne å formidle kunnskap om programmet i henhold til den gjennomførte opplæringen og anvisninger fra Olweusprogrammet. Instruktørene kan også bli spurt om å bistå skoler utenfor egen kommune. Instruktørene forventes også å ha et visst samarbeid med, og utveksle erfaringer med de andre instruktørene i kommunen, fylket eller landsdelen gjennom nettverkssamlinger. Nettverkssamlinger for utdannede instruktører i Norge organiseres av RKBU Vest, som inviterer til nettverkssamling vanligvis hver høst og vår. SAMORDNINGSKOMITÉ Skolene etablerer en samordningskomité der flere personer innehar bestemte oppgaver ved implementering av Olweusprogrammet. Samordningskomiteen består av: koordinator representant for skolens ledelse nøkkelpersonene (minimum to) representant for lærerne representanter for de foresatte (minimum en fra FAU) representanter for elevene (minimum en fra elevrådet) Anbefalte deltagere: representanter for skolefritidsordningen (en eller to) sosiallærer/rådgiver helsesøster, eller representant for skolehelsetjenesten skolens instruktør (på noen av møtene) I enkelte tilfeller kan det være naturlig å la skolens skolemiljøutvalg eller driftsstyre fungere som samordningskomité, supplert med de nødvendige ekstra medlemmene for anledningen. Dersom denne løsningen velges, er det viktig å presisere at dette er to ulike møtekonstellasjoner, og det er en forutsetning at Olweusprogrammet behandles i egne møter i samordningskomiteen som fullt ut er avsatt til dette. En forutsetter også at dersom deler av skolemiljøutvalget eller driftsstyre blir benyttet i en sammensetning av samordningskomitéen, så skal dette ikke gå ut over den lovfestede møtevirksomheten til disse organene ved skolen. Det kan være naturlig å be skolens Olweusinstruktør om å delta i noen av komitéens møter. Samordingskomitéens oppgaver blir beskrevet under programmets tiltak side 9. Informasjon om Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd side 6
7 KOORDINATOR En person i skolens personale skal pekes ut som koordinator for programmet. Det vil være naturlig å velge en lærer, rådgiver eller sosiallærer, som har en viss autoritet i personalet. Koordinator vil ha praktiske oppgaver med organisering og aktiviteter rundt programmet på skolen. Eksempler på slike arbeidsoppgaver er samordning og planlegging av det løpende arbeidet med programmet på skolen, praktisk tilrettelegging av spørreundersøkelsen og organisering av denne, samt sekretærfunksjon for samordningskomiteen. Koordinator vil også være bindeledd mellom skolen, instruktøren og RKBU Vest når det gjelder organiseringen av programmet. Koordinators arbeidsmengde vil variere gjennom året. Se avsnittet på side 19 om koordinators tidsbruk. NØKKELPERSONER For hver av samtalegruppene som etableres på skolen skal det utpekes to nøkkelpersoner. Nøkkelpersonenes oppgave er å lede arbeidet i de pedagogiske samtalegruppene. De skal presentere materiellet som tiltaksprogrammet bygger på for de andre deltakerne i gruppene på en god og inspirerende måte. Videre skal de lede gruppene i diskusjoner og kollegabasert veiledning. Det er viktig at nøkkelpersonene har god erfaring fra voksenpedagogisk arbeid og en viss autoritet blant sine kolleger. Den enkelte skole velger selv sine nøkkelpersoner, gjerne i et samråd mellom skolens instruktør og rektor. Dette bør ideelt skje i god tid før sommerferien. Minst to av skolens nøkkelpersoner er også medlemmer av samordningskomiteen. Nøkkelpersonene vil få spesiell opplæring og veiledning av skolens instruktør tilsvarende fire til fem hele dager. Denne opplæringen vil i hovedsak bestå av en todagers samling før skolen starter opp arbeidet samt noen samlinger tilsvarende tre hele dager i løpet av innføringsperioden. Da utbyttet av møtene i samtalegruppene vil være avhengig av en god gruppeprosess og hvor godt det pedagogiske materiellet blir presentert av de to lederne, er det viktig at disse får satt av ekstra tid til forberedelser og til etterarbeid. Se avsnittet på side 18 om tidsbruk for nøkkelpersonene. PEDAGOGISKE SAMTALEGRUPPER Det etableres en eller flere pedagogiske samtalegrupper bestående av hele personalet inkludert skolens ledelse, og fortrinnsvis også personalet ved skolefritidsordningen. Disse gruppene har regelmessige møter av 90 minutters varighet til en fast tid annenhver uke for å gjennomgå tiltaksprogrammet i detalj. Hvis antallet personer som skal delta i en pedagogisk samtalegruppe overstiger 15 personer, opprettes det flere slike grupper på skolen. Informasjon om Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd side 7
8 Samtalegruppene skal arbeide sammen gjennom hele innføringsperioden på 18 måneder. Gruppen er en svært viktig kjernekomponent for å oppnå god implementeringskvalitet og bidra til de kollektive læringsprosessene i skolen. Som del av sin opplæring deltar skolens Olweusinstruktør som fast medlem i en samtalegruppe. I tillegg skal han/hun besøke de andre samtalegruppene i den grad det er mulig ut fra det antall skoler instruktøren betjener. Dette er en måte å kvalitetssikre arbeidet i samtalegruppene på, og det vil også gi instruktøren mulighet til å bli bedre kjent med personalet og aktivitetene på den enkelte skole. TILTAKENE I PROGRAMMET TILTAK PÅ SYSTEMNIVÅ Spørreskjemaundersøkelse Vanligvis noen måneder før arbeidet med programmet begynner, gjennomføres en internettbasert undersøkelse for alle elever på skolen fra 4. til 10 trinn. Ved spesielle behov kan en papirutgave av undersøkelsen benyttes. Her gjelder spesielle prosedyrer, og skolen må kontakte RKBU Vest for veiledning. Undersøkelsen tas på nytt etter ca. ett år og deretter årlig så lenge skolen arbeider med programmet. Det tar vanligvis mellom 20 og 40 minutter å besvare undersøkelsen, avhengig av elevenes alder og leseferdigheter. Besvarelsen fra den enkelte elev er anonym og det legges stor vekt på at elevene skal gi ærlige svar og at ingen skal få vite hva eleven har svart. Det foreligger et skriv til de foresatte der det informeres om selve undersøkelsen og om barnets og foreldrenes rettigheter i forbindelse med den. Skolen sender skrivet til de foresatte minimum en uke før undersøkelsen gjennomføres. Etter at alle besvarelser er blitt registrert i databasen produseres en rapport som skolen selv kan ta ut. Rapporten gir opplysninger om forekomsten av mobbing ved skolen, og hvor den skjer. Den gir også opplysninger om elevenes følelser overfor og holdninger til mobbing, om vennskap og skoletrivsel, samt om omgivelsenes reaksjoner. All denne informasjonen er et viktig utgangspunkt og et godt hjelpemiddel når det gjelder planleggingen av det videre arbeidet mot mobbing. Resultatene fra spørreundersøkelsen skal først legges fram i samordningskomiteen. Etter at resultatene er blitt vurdert der, er det naturlig at de presenteres for personalet, foreldrene og elevene. Instruktør bistår samordningskomiteen med å gjøre resultatene fra undersøkelsen lettere tilgjengelige for de ulike målgruppene. Ved å foreta undersøkelsen årlig får skolen gode muligheter til å se effektene av arbeidet og hva den enkelte skole må arbeide videre med. Vi anbefaler sterkt at skolen etter gjennomført innføringen av programmet, tar i bruk System for kvalitetssikring av Olweusprogrammet og fortsetter å ta undersøkelsen som et årlig tiltak som en del av dette systemet. Informasjon om Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd side 8
9 Samordingskomite Samordningskomiteen skal ha det overordnete ansvaret for innføringen av tiltaksprogrammet på skolen og se til at innføringen følger den planlagte progresjonen. Samordningskomiteen treffer beslutninger om større tiltak utover de obligatoriske programtiltakene og kan foreslå endringer i skolens rutiner i forbindelse med antimobbearbeidet. Komiteen skal sikre at spørreundersøkelsen blir gjennomført etter retningslinjene fra RKBU Vest, samt vurdere resultatene av undersøkelsen og gi rektor råd om prioriteringer ut fra det. Komiteen skal også sikre at storforeldremøte planlegges og gjennomføres i forbindelse med Olweusarbeidet. Komiteen vil trolig ha behov for 4-5 møter i løpet av innføringsperioden på 18 måneder. Styrking av inspeksjonssystem Et svært viktig tiltak i programmet er å styrke og forbedre inspeksjonssystemet. Forskning viser at den største delen av mobbingen skjer i friminuttene, og når elevene beveger seg ut og inn av skolebygningen. Gjennom dette tiltaket blir betydningen av ulike sider av inspeksjonssystemet som voksentetthet, observasjonsferdigheter, handlingskompetanse ved inngripen, og oppfølging av episoder belyst. Personalgruppen ved skolen vil få kunnskap om forskjeller og likheter mellom for eksempel mobbing, virkelig slåssing, voldsom lek og erting. De vil få presentert ulike utprøvde reaksjonsmåter på uønsket og krenkende atferd. Dette kan være observasjon av eller mistanke om aggressiv interaksjon mellom elever som kan omfatte utestenging, diskriminering, rasisme, vold og mobbing. Arbeidet med inspeksjonssystemet vil bestå av teoretisk innlæring og øving på praktiske ferdigheter for å utøve best mulig tilsyn med og støtte til elevene. Pedagogiske samtalegrupper En vesentlig del av Olweusprogrammet består i skolering, bevisstgjøring og ferdighetsutvikling i personalgruppen. Dette skjer i hovedsak gjennom arbeidet i de pedagogiske samtalegruppene. Gruppene arbeider med utgangspunkt i Personalveiledningen - Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd (2012) samt det øvrige materiellet som hører til programmet og det metodiske materiellet som ligger på RKBU Vest sine nettsider. Instruktøren gir nøkkelpersonene en anbefalt progresjon av arbeidet med personalveilederen samt bruk av det øvrige materiellet. Gjennom et planlagt og strukturert arbeid ledet av gruppenes nøkkelpersoner, arbeider personalgruppen seg igjennom kapitlene i veiledningen. Informasjon om Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd side 9
10 Anbefalt arbeidsgang kan beskrives i følgende punkter: Den enkelte deltaker setter seg inn i det aktuelle pedagogiske materiellet i forkant av hvert av møtene i gruppene. Nøkkelpersonene forbereder, og introduserer tema og problemstillinger. Arbeidsformen i møtet veksler mellom innledning, samtale, kollegaveiledning, arbeid med metodisk materiale, tilbakemelding av erfaringer fra utprøving av tiltak og planlegging av nye tiltak. Det skrives et enkelt referat fra møtet som signeres av nøkkelperson. Felles markering av satsningen på arbeidet mot mobbing Felles markering er et tiltak i programmet som kan gjennomføres enten ved oppstarten av programmet eller som en markering av det gode arbeidet mot mobbing et stykke ut i løpet. En slik felles markering er et viktig tiltak for å styrke tilslutning for arbeidet både blant elever og personale ved skolen, og bidrar til å løfte fram felles visjon og forståelse for antimobbearbeidet. Det kan være ulike måter å gjøre dette på, men samordningskomiteen er et naturlig fora for å drøfte og planlegge en slik markering. Gjennom et slikt arrangement vil skolen kunne signalisere «best practice» og viktigheten av arbeidet både til foreldre, politikere og andre som en ønsker å gjøre oppmerksomme på skolens antimobbearbeid. Eksempler på felles markering: 1. Temadag om mobbing for alle klasser med workshops der en arbeider med praktiske aktiviteter innen kunst, musikk, litteratur, film etc. der foreldre og andre kan inviteres til å besøke skolen. 2. Oppsetting av musikal eller teaterstykke om mobbing. 3. Markering i lokalsamfunnet med «stands», fakkeltog, e.l. NB: Skolen har stor frihet til selv å bestemme hvordan arbeidet skal markeres. Informasjon om Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd side 10
11 Personalmøter Det er ønskelig å presentere Olweusprogrammet for hele personalet samlet, før skolen formelt søker om deltakelse (tidlig i skoleåret).personalet bør gis et overblikk over hva Olweusprogrammet bygger på, hva det består av og hva det vil innebære for skolen å arbeide etter programmet. Dette vil styrke skolens kandidatur og skolens motivasjon til å implementere tiltakene etter intensjonene. For skoler der kommunene har vedtatt at skolen skal gå i gang med programmet, vil det være hensiktsmessig å gi konkret informasjon til alle de ansatte på skolen om dette i god tid før oppstart. Informasjonen gir forutsigbarhet og kan bidra til styrket motivasjon i personalgruppen. Kort tid etter oppstart vil det være naturlig å avsette tid til at personalet markerer oppstarten sammen med skolens instruktør og setter fokus på resultatene fra den første spørreundersøkelsen. I en viss ordinær drift etter innføringsperioden av programmet forventes det i «System for kvalitetssikring» at skolen setter av tid på to personalmøter i løpet av skoleåret. Der en på høsten planlegger og spisser årets satsningsområder og på våren gjør en evaluering av arbeidet. TILTAK PÅ GRUPPENIVÅ Klasse og skoleregler mot mobbing For å skape felles tilslutning og ansvarsfølelse blant elevene mot mobbing er det viktig å arbeide systematisk med å utvikle felles regler mot mobbing i klassene. I Personalveiledningen beskrives det hvordan en kan implementere og følge opp klassereglene ved skolen. Tiltaket har til hensikt å skape strukturer og mekanismer som bidrar til å stoppe og forebygge mobbing. De kollektive relene har vist seg å være svært nyttige å vise til i arbeidet med enkeltsaker. Klassemøter I regelmessige klassemøter skal elevene drøfte mobbing, vennerelasjoner, trivsel i gruppen o.l. og de skal arbeide med klassereglene som er beskrevet ovenfor som er spesielt utviklet med sikte på å stanse og forebygge mobbing. De skal lære om mobbingens uttrykk, mekanismer og skadevirkninger. Elevene skal få trening i å lære seg enkle handlemåter de selv kan benytte når de opplever mobbing i sitt miljø. Generelt blir det lagt vekt på å støtte elevenes beredskap til å se sine handlingsalternativer for å kunne hjelpe den eller de som blir utsatt for mobbing. Arbeidet i gruppen gjøres gjennom samtaler og diskusjoner og gjennom bruk av f.eks. rollespill og audiovisuelle case. Informasjon om Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd side 11
12 Foto: Dreamstime Målsettinger med klassemøtet: Lære elevene hva mobbing er og hva de fire klassereglene mot mobbing konkret innebærer og hvordan det er å etterleve dem. Hjelpe elevene å finne gode måter å reagere på når de observerer mobbing, eller selv blir utsatt for mobbing. Hjelpe elevene til å bli bedre kjent med seg selv og sine reaksjoner, og hvordan de på en positiv måte kan samhandle med sine medelever samt skape samhold og fellesskap i klassen og bidra til å bygge et godt klasse- og læringsmiljø. Belyse beslektede tema som f.eks.: hvordan oppfører en god / dårlig venn seg? hva liker du / misliker du med friminuttene? hvordan er en god lærer? Informasjon om Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd side 12
13 Foreldremøter Foreldrene involveres i Olweusprogrammet på flere måter. Gjennom skole- og gruppeforeldremøter, informeres foreldrene om skolens økte innsats mot mobbing og inviteres til aktivt samarbeid. Det blir lagt vekt på å øke foreldrenes generelle engasjement og kompetanse på området, slik at de kan være en ressurs i programarbeidet samt en god støtte til barnet sitt og skolen dersom det blir involvert i mobbing eller annen krenkende atferd. Forslag til innhold på et skoleforeldremøte: En kort oversikt over forskningsbasert kunnskap om mobbing Presentasjon av organisering av anti-mobbearbeidet på skolen / samordningskomité, etc. Presentasjon av resultatene fra skolens spørreundersøkelse Presentasjon av tiltaksprogrammet og skolens rutiner i mobbesaker Refleksjon og samtale om det pågående og planlagte arbeidet på skolen Forslag til innhold på et klasseforeldremøte: Gjennomgang av skolens rutiner i en mobbesak Samtale om måten de foresatte kan bidra i slike saker Konkretisere skole - hjem samarbeidet vedrørende å forebygge, oppdage, varsle og stoppe mobbing. Ta opp et aktuelt tema, f.eks. digital mobbing eller en problemstilling som Hvordan hadde du reagert om noen andre foreldre ringte og sa at ditt barn mobber andre? TILTAK PÅ INDIVIDNIVÅ I arbeidet med mobbing og særlig i arbeidet med enkeltsaker forutsettes det at skolen følger de deler av opplæringsloven og forvaltningsloven som er aktuelle. I særlig grad gjelder dette arbeidet med saker som etter loven krever enkeltvedtak. Strukturerte samtaler med mobberne og de som er utsatt I forbindelse med en mobbesak avholdes det flere strukturerte samtaler både med den utsatte og den eller de som mobber. Hovedhensikten med disse møtene er å trygge den utsatte eleven og stoppe mobbingen, men det er også en målsetting å følge de involverte opp med samtaler og eventuelt andre tiltak som hjelper dem videre inn i positive spor og bort fra situasjonen de var i. Informasjon om Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd side 13
14 Det er i programmet utarbeidet tydelige rutiner for møter med elevene både for situasjoner der en har mistanke om mobbing og der en har sikkerhet for at det skjer. En viktig del av dette tiltaket er å organisere og strukturere møtene på best mulig måte. Samtaler med foreldrene til de elevene som er innblandet i mobbing Olweusprogrammet vil sikre at foreldrene til elever som er innblandet i mobbing, får opprettholdt sine rettigheter og blir godt informert om situasjonen for elevene. Foreldrene skal kontaktes så raskt som mulig og bli informert om saken og deretter innkalles til skolen for en samtale. Foreldrene til det utsatte barnet skal få informasjon om hva skolen har til hensikt å gjøre for å stoppe mobbingen samt at de får opplyst om de formelle aspektene samt sine egne rettigheter i en slik situasjon. Foreldrene vil bli oppfordret til å samarbeide og aktivt bidra til å få stoppet mobbingen sammen med de andre foreldrene og skolen. Foreldrene til den som utfører mobbing vil bli innkalt til møte med klassestyrer og rektor der skolen vektlegger alvoret i situasjonen, og informerer foreldrene om viktigheten for deres barn at mobbingen opphører. Det vil bli vektlagt tydelige forventninger til samarbeid med foreldrene for å oppnå umiddelbar stans i mobbeadferden til barnet. Foto: Dreamstime Informasjon om Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd side 14
15 Individuelle tiltaksplaner Individuelle tiltaksplaner utarbeides for å sikre en god oppfølging av både mobbere og de som er utsatte for mobbing eller annen krenkende atferd. Planene skal utarbeides av kontaktlærer i samråd med de foresatte og eventuelt med skolens hjelpeorganer som f.eks. PPT og skolehelsetjenesten. Planene skal godkjennes av rektor og oppbevares under elevens mappe i skolens arkivsystem. Tiltaksplaner for de som er utsatt for mobbing skal sikre at eleven, de foresatte og andre involverte får tilstrekkelige oppfølging i form av møter og god informasjon fra skolen. Dette for å gi god ivaretagelse i situasjonen som har oppstått. Tiltaksplanene bidrar til en viktig forutsigbarhet angående hvordan skolen følger opp de tiltak som settes i verk for å få bukt med mobbingen. Planene kan også inneholde konkrete tiltak for å trygge elever i situasjoner der en vurderer at det kan være store sjanser for at mobberen/ne vil hevne seg eller fortsette mobbingen. F.eks. kan det i noen tilfeller være riktig å beskrive tiltak som trygger utsatte elever på veien til og fra skolen i en periode. I individuelle tiltaksplaner for elever som mobber vil det være viktig at skolen beskriver hvordan en sikrer en oppfølging av eleven, og sikrer en ubetinget stopp av mobbingen i form av møtepunkter, utsjekking av atferd mot den utsatte og eventuelt igangsetting av en konsekvensstige. I saker hvor mobbingen har vært kompromitterende og /eller har pågått over lengre tid bør det også fremkomme hvilke konsekvenser det kan få dersom eleven velger å fortsette den uakseptable atferden. Det bør fremkomme når en ønsker å evaluere om mobbingen har opphørt eller ikke og om skolen eventuelt kan legge bort saken og informere de aktuelle partene om det. Individuelle tiltaksplaner bør følges opp med god informasjon om fremdrift og avslutning. KOSTNADER OG RESSURSKRAV Kostnadene og ressurskravene ved Olweusprogrammet er forbundet med tre ulike forhold: materiell skolens disponering av eget personell utdanning og godtgjørelse til lokale instruktører Det er utarbeidet eget materiell som skal benyttes i arbeidet med programmet. Kostnadene for dette materiellet fremkommer i tabellen på side 17. Det andre kulepunktet henviser hovedsakelig til hvilke personalressurser som må avsettes for å sikre arbeidet i de pedagogiske samtalegruppene. Tidsressurser tas av den tiden skolen disponerer for utviklingsarbeid for sitt personale. Informasjon om Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd side 15
16 Det siste kulepunktet vil være avhengig av om skolen/skoleeier ønsker å få utdannet egen instruktør, gå sammen med andre skoler for å få utdannet en instruktør, eller om skolen ønsker å benytte en instruktør som allerede er utdannet. Vi gjør oppmerksom på at RKBU Vest gjennom tilskudd fra Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet vil dekke kostnadene ved utdanning av instruktører. Utgifter til eventuelt reise og opphold dekkes ikke av RKBU Vest. Materiell Skoler som starter med implementering av programmet vil få kjøpt alt materiell til kostpris som beskrevet i tabellen på neste side. Foto: Dreamstime Informasjon om Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd side 16
17 Produkt Beskrivelse Til hvem Personalveiledning (Olweus 2012) Bok : Mobbing i skolen (Olweus) Olweus dataweb Beskrivelse av tiltaksprogrammet som legges til grunn for arbeidet i samtalegruppene En faglig innføring i temaet mobbing Dataweb til bruk for gjennomføring og bearbeiding av elevundersøkelsen Alle i personalet a kr porto 1 bok pr. 5 ansatte. a kr. 106,26 Tilgang for alle deltakerskolene. Gratis Mobbing Scener fra barns hverdag, versjon 2, 2012 DVD Mobbefilm til bruk i arbeidet med elevene og lærene. Lastes ned ved innlogging på skolesider, passord er: Olweusskoler2012 Elever på barnetrinnet Lekende Lett DVD Mobbefilm fra en skole Elever på barnetrinnet 1 stk. pr. 10 lærere a kr. 230,00 De sparker deg i sjela også DVD- Intervjusekvenser på fem mobbe- utsatte elever på ungdomsskolen Elever på ungdomsskolen 1 stk. pr. 10 lærere a kr. 100,00 Stopp ikke mobb Mobbing blant barn og unge (Olweus og Solberg) Metodiske tips og ideer CD med musikk, norsk, engelsk, playback versjoner Veiledningshefte for foreldre Lastes ned fra Bufetat.no Bestilles i papirutgave Ref: BUF00040 «Mobbing blant barn og unge» Dan Olweus og Cecilia Solberg, 2006 Powerpointfiler til nedlastning på skolesider Elever og voksne 1 stk. pr. 10 lærere a kr. 40,00 Foreldre 1 stk.pr. hjem (helst) Gratis Samtalegrupper og klassemøter Gratis Vi gjør oppmerksom på at portokostnader vil komme i tillegg. Samlet materiellpris for barneskole der 40 voksne deltar i programarbeidet: kr. Samlet materiellpris for ungdomsskole der 60 voksne deltar i programarbeidet: kr. Informasjon om Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd side 17
18 Ressursdissponering til personell Ressursene som benyttes i Olweusprogrammet gjelder i all hovedsak tidsressurser som benyttes av skolens eget personale. Arbeidet har karakter av organisasjonsutvikling og har erfaringsvis blitt dekket gjennom bruk av personalets disponible tidsressurs til dette formålet. For eksempel vil en skole med 35 ansatte benytte 1314 timer til kursing og veiledning av alle ressurspersonene inkludert all studietid for hele personalet, i den 18 måneder lange innføringsperioden. Undervisningstimer for elevene brukt under implementeringen er 1 uketime, som tilsvarer 54 timer på 18 måneder. Undervisningstimer for elevene brukt etter implementeringsperioden er 0,5 uketime. Skolen velger selv hensiktsmessige løsninger og definerer hvor eller hva tidsressursen tas fra. Det er fra RKBU sin side anbefalt at de klassetrinn som har klassens time benytter den eller deler av den til Olweusklassemøte. Det vil ellers på de øvrige trinn være naturlig å benytte norsk, samfunnsfag og RLE timer til å dekke inn møtene. En rekke fagkomponenter og tema som mobbing, trivsel, vennskap, relasjoner, samtale og diskusjonsforståelse, demokrati, ledelse, respekt m.m. er sentrale i Olweusklassemøtearbeidet og finnes også i de nevnte fagenes læringsmål. Arbeidet med disse temaene er også viktige bidrag til skolens arbeid med Bedre læringsmiljø satsningen. Tidsbruk for personale som deltar i pedagogiske samtalegrupper Personalets tidsbruk gjelder i hovedsak deltakelse i de pedagogiske samtalegruppene (90 minutter hver 14.dag ) og forberedelser til disse (en halv time tid til å lese pr. person pr. uke) men også deltakelse på personalsamlinger og foreldremøter i forbindelse med programmet. Tidsbruk for nøkkelpersonene Nøkkelpersonene må fristilles til å kunne delta på 4-5 hele dager i forbindelse med opplæring gjennom kurs eller samlinger med skolens instruktør. Opplæringen av nøkkelpersoner gjøres gjerne for flere skoler under ett, dersom kommunen eller regionen deltar i programmet med flere skoler. For hver av nøkkelpersonene skal det avsettes totalt 1 time pr. uke til for- og etterarbeid i forbindelse med de pedagogiske samtalegruppene. Informasjon om Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd side 18
19 Tidsbruk for koordinator Skolen må sette av en tidsressurs til den som skal være koordinator for programmet ved skolen. Koordinators behov for tid vil variere gjennom innføringsperioden og derfor anbefaler vi at den ressursen som koordinator disponer for å kunne ivareta sine oppgaver, avklares i samråd med rektor. Størrelsen på denne ressursen vil være avhengig av skolens størrelse. En anbefaling kan være ½ uketime på skoler med inntil 20 i personalet og 1 uketime på skoler med over 20 i personalet. Denne ressursen kommer i tillegg til den tiden koordinator disponerer som deltager pedagogisk samtalegruppe. Tidsbruk og kostnader for instruktør Selve utdanningen og veiledningen av instruktørkandidatene, samt kostnader for personlig materiell til instruktørene dekkes av RKBU Vest. Instruktørkandidatenes reiseog oppholdsutgifter til og fra samlingene ved RKBU Vest må dekkes av kommunen eller skolen. Kommunen/skolen må dekke kostnadene ved skolens bruk av instruktør. Størrelsen på denne kostnaden vil være avhengig av om skolen har egen instruktør eller om skolen må innhente denne tjenesten utenfra. Kostnaden vil også være avhengig av om instruktøren skal bistå en eller flere skoler. For instruktører som bistår en enkelt skole avsettes minimum 10 % stilling til arbeidet. For hver skole instruktøren bistår utover én, skal det avsettes ytterligere 5 % pr. skole. Vi anbefaler at det inngås en skriftlig og gjensidig forpliktende avtale mellom skoleeier eller skolen/skolene og instruktøren. Avtalen bør omhandle instruktørens tidsressurs/kompensasjon for dette arbeidet og eventuelle godtgjørelser utover dette (reiser o.l.). Skoleeier eller skolen må ha inngått avtale med instruktør før den kan starte innføringen av Olweusprogrammet. Rektor bes også om å bidra til samordning av avtalene dersom instruktøren skal bistå flere skoler. Informasjon om Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd side 19
20 Samlet oversikt over tidsressurser Funksjoner Skolens personale, inkl. SFO, samt flest mulig av merkantilt og teknisk personale Nødvendig tidsressurs ½ time pr. uke til forberedelse for møter i pedagogiske samtalegrupper Nøkkelpersoner (2 pr. samtalegruppe, inntil 15 tilsatte i hver gruppe) 1 time til forberedelse til pedagogiske samtalegrupper. Tid til kurs og veiledning fra instruktør tilsvarende 4-5 hele dager under innføringen Koordinator 1 pr. skole ½ uketime på skoler med inntil 20 i personalet og 1 uketime på skoler med over 20 i personalet. Tid til kurs og veiledning fra instruktør tilsvarende 4 hele dager under innføringen Instruktør 1 instruktør på inntil 4 skoler 10 % stilling for 1.skole og 5 % stilling for hver skole som kommer i tillegg. ( gjelder for skoler som er under innføring av programmet) Ta gjerne kontakt med oss ved RKBU Vest dersom noe er uklart. Skoler og kommuner kan søke om innføring av Olweusprogrammet til RKBU Vest. Søknadskjema for skoler og kommuner finnes til nedlastning på nettsiden til RKBU Vest: uni.no/helse/rkbu Postadresse: RBUP Vest, Postboks 7810, 5020 Bergen E-post: olweusprogrammet@uni.no Kontaktperson: Cecilie Fjellbakk, telefon: Informasjon om Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd side 20
Systemarbeid mot mobbing. André Baraldsnes Uni Reseach Helse. RKBU Vest
Systemarbeid mot mobbing André Baraldsnes Uni Reseach Helse. RKBU Vest Uni Research Helse, RKBU Vest Lovkrav Systemarbeid Implementerings strategi Anbefalte tiltak - Olweusprogrammet Kvalitetssikring RKBU
DetaljerOLWEUSPROGRAMMET MOT MOBBING OG ANTISOSIAL ATFERD
OLWEUSPROGRAMMET MOT MOBBING OG ANTISOSIAL ATFERD DEFINISJON AV BEGREPET MOBBING: En person er mobbet når han eller hun, gjentatte ganger over en viss tid, er utsatt for negative handlinger fra en eller
DetaljerStandard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Mål: Alle elever på Lusetjern skole skole har rett til et godt fysisk
DetaljerDANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA
Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra
DetaljerRETNINGSLINJE VED MELDING OM KRENKENDE ATFERD, OPPLEVD UBEHAG ELLER MOBBING JF. OPPLÆRINGSLOVA 9A-3
RETNINGSLINJE VED MELDING OM KRENKENDE ATFERD, OPPLEVD UBEHAG ELLER MOBBING JF. OPPLÆRINGSLOVA 9A-3 Hva skjer? Ansvar PPTs rolle Alle - elev / medelever - foreldre / andre voksne - lærere / andre ansatte
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Paradis skole 01.09.2015 Skolens overordnete mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen Definisjon på mobbing: Gjentatt negativ eller
DetaljerPlan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE
Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Forord Denne planen skal bidra til å sikre at Ørnes skole oppfyller Opplæringslovens krav om et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet på en skole
DetaljerHandlingsplan mot mobbing og antisosial atferd for Håkvik skole
Handlingsplan mot mobbing og antisosial atferd for Håkvik skole Håkvik skole skal være en skole hvor alle ansatte, elever og foresatte jobber sammen mot mobbing og antisosial atferd 1. Inspeksjon Inspeksjonsplanen
DetaljerSkolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål
Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål Mål: Vi vil arbeide for en skole som - setter eleven i sentrum - gjennom faglig utvikling, samarbeid og variasjon skaper et godt læringsmiljø - lar eleven oppleve
DetaljerHandlingsplan mot mobbing Glomfjord skole. Avdekke, stoppe og forebygge mobbing.
Handlingsplan mot mobbing Glomfjord skole Avdekke, stoppe og forebygge mobbing. FORORD Glomfjord skole har utarbeidet en tiltaksplan mot mobbing, denne planen ivaretar bestemmelsene som er gitt i Opplæringslovens
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE MÅL: Ingen elever på SKARPSNO skolen skal bli mobbet DEFINISJON: EN PERSON ER MOBBET ELLER PLAGET NÅR HAN ELLER HUN GJENTATTE GANGER OVER EN VISS TID BLIR UTSATT
DetaljerPlan mot mobbing og antisosial atferd
Plan mot mobbing og antisosial atferd Skolens hovedmålsetting Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle, der elever trives, trenes i å søke kunnskap, settes krav til og får utfordringer etter egne forutsetninger.
DetaljerHandlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole
Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge
DetaljerBarn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.
2018 Forord Barn og elever har krav på et oppvekst- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den som mobbes blir fratatt respekt og anerkjennelse, og mobbing utgjør derfor en reell helsefare.
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Definisjonen på mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
Lavangen skole Loabága suohkan Visjon for Lavangen skole Rom for alle - vindu mot verden! For at alle skal ha en god og trygg hverdag, og for at alle skal lære å omgås sine medmennesker på en ordentlig
DetaljerHandlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne
Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...
DetaljerKVALITETSPLAN. for Olweusprosjektet ved Skauen kristelige skole. skoleåret 2015-16
KVALITETSPLAN for Olweusprosjektet ved Skauen kristelige skole skoleåret 2015-16 Introduksjon av virksomheten Skauen kristelige skole er en kristen privatskole ( 10.kl.) som drives og eies av Det evangelisk
DetaljerGrunnskolen i Øvre Eiker Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø
Grunnskolen i Øvre Eiker Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø Definisjoner, prosedyrer og forebyggende tiltak Opplæringslovens kapittel 9A-2 9A-3 9 A-2. Retten til et trygt og godt skolemiljø
DetaljerGodkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing
Godkjent av driftsstyret 3.6.2013 Handlingsplan mot mobbing Skoleåret 2013-2017 Innledning Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing Elever som føler seg mobbet
DetaljerHandlingsplan mot mobbing og. antisosial atferd ved Garnes skule
Handlingsplan mot mobbing og antisosial atferd ved Av Olweusgruppen (samordningskomiteen): Ann-Si Palmer Bente Hauge Turid Veseth Rivenes 2010-2011 MOBBING OG ANTISOSIAL ATFERD Nasjonale mål: Regjeringen,
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Utarbeidet av skolen i samarbeid med elevrådet, foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og samarbeidsutvalget (SU) høsten 2007 HANDLINGSPLAN FOR Å FOREBYGGE, OPPDAGE OG STOPPE MOBBING
DetaljerLøkken Verk Montessoriskole. Prosedyrer for håndtering av mobbesaker
Løkken Verk Montessoriskole Prosedyrer for håndtering av mobbesaker Prosedyre ved mistanke om mobbing. Informasjonshenting gjennom observasjon Har en mistanke om mobbing, undersøker en dette ved observasjon.
DetaljerHva er mobbing? Hvordan er det fornuftig å arbeide for å unngå mobbing?
Hva er mobbing? Hvordan er det fornuftig å arbeide for å unngå mobbing? André Baraldsnes Olweusgruppen mot mobbing RBUP Vest / Uni Helse Definisjon Mobbing skjer når noen gjentatte ganger over en viss
Detaljer1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7
1 Innhold 1. Forord fra rektor s. 3 2. Bakgrunn og definisjoner s. 4 3. Avdekking av mobbing s. 5 4. Problemløsning av mobbesaker s. 7 5. Forebygging av mobbing s. 8 6. Kontinuitet s. 9 2 1. Forord fra
DetaljerDet gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet.
FORORD Barn og elever har krav på et oppvekst- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den som mobbes blir fratatt respekt og anerkjennelse, og mobbing utgjør derfor en reell helsefare. Malvik
DetaljerHandlingsplan mot mobbing og antisosial atferd for Håkvik skole
Handlingsplan mot mobbing og antisosial atferd for Håkvik skole Håkvik skole skal være en skole hvor alle ansatte, elever og foresatte jobber sammen mot mobbing og antisosial atferd 1. Inspeksjon inspeksjonsplanen
DetaljerPlan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE
Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Forord Denne planen skal bidra til å sikre at Ørnes skole oppfyller Opplæringslovens krav om et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet på en skole
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Definisjon på mobbing: En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer.
DetaljerHvordan håndtere mobbesaker? Prosedyre i mobbesaker ved Montessoriskolen i Bergen
Hvordan håndtere mobbesaker? Prosedyre i mobbesaker ved Montessoriskolen i Bergen Opplæringsloven Kapittel 9a Første avsnitt; Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling KIRKEKRETSEN SKOLE 1 HVA ER MOBBING "Mobbing er gjentatt negativ eller «ondsinnet» adferd fra en
DetaljerTRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE
TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE 1. Bakgrunn Lovgrunnlaget slår tydelig fast at alle barn og unge har rett til et trygt og godt skolemiljø. leksehjelp og skolefritidsordningen.
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING For St. Paul skole og SFO/Pauline
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING For St. Paul skole og SFO/Pauline Hva er mobbing? Det er mobbing når en eller flere personer, gjentatte ganger og over en viss tid, sier eller gjør vonde og ubehagelige ting mot
DetaljerHandlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne
Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...
DetaljerKVALITETSPLAN FOR HÅKVIK SKOLE
KVALITETSPLAN FOR HÅKVIK SKOLE INTRODUKSJON AV VIRKSOMHETEN Håkvik barneskole er en 1-7 skole med ca 150 elever. Skolen ligger 12 km sør for Narvik sentrum i naturskjønne omgivelser i gangavstand til skog,
DetaljerTILTAKSPLAN MOT MOBBING
TILTAKSPLAN MOT MOBBING GALLEBERG SKOLE En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger, og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.
DetaljerSKOLENS REGLER MOT MOBBING:
TISLEGÅRD UNGDOMSSKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Definisjon: En person er mobbet når han/hun blir utsatt for fysiske og/eller psykiske handlinger som ikke har god hensikt. SKOLENS REGLER MOT MOBBING:
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD
Aronsløkka skole Roligheten 3, 3029 Drammen Roligheten 3, 3029 Drammen HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Opplæringsloven 9a-1 og 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal
DetaljerArbeid med det psykososiale miljøet. Byåsen skole
Arbeid med det psykososiale miljøet Byåsen skole Forord Et godt psykososialt miljø og et godt læringsmiljø forebygger mobbing. Vi på Byåsen skole arbeider systematisk og kontinuerlig med å kunne tilby
DetaljerPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD
PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD DEL AV DEN SOSIALE LÆREPLANEN PRESTEHEIA SKOLE En skole for fremtiden gjennom trygghet og aktiv læring 2013 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD VED PRESTEHEIA
DetaljerRETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A
RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A INNHOLD 1. Praktisk informasjon Innledning Skolemiljø fire viktige bestemmelser Arbeidsmåter
DetaljerHandlingsplan mot mobbing og antisosial atferd Ankenes skole
Handlingsplan mot mobbing og antisosial atferd Ankenes skole KVALITETSPLAN FOR ANKENES SKOLE Ankenes skole er en 1.-10 skole. Skolen ligger 8 km sør for Narvik sentrum i naturskjønne omgivelser i gangavstand
DetaljerHandlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for
. Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for Valdres vidaregåande skule - en inkluderende og samarbeidende skole 1 FORORD s. 3 1. FOREBYGGING s.4 1.1 Klassemiljø 1.2 Kommunikasjon lærer / elev foreldre
DetaljerHandlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule
- Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt
DetaljerPlan for arbeid med elevmiljøet ved Sørreisa sentralskole
2016 Plan for arbeid med elevmiljøet ved Sørreisa sentralskole - inkludert handlingsplan mot mobbing Revidert 20.06.2016 Rektor Carina Borch Sørreisa kommune 20.06.2016 Innhold INNLEDNING... 2 MÅL FOR
DetaljerSKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ ENGEBRÅTEN SKOLE
SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ ENGEBRÅTEN SKOLE INNHOLD: Innledning og målsetting Kapittel 1: Kapittel 2: Kapittel 3: Kapittel 4: Kapittel 5: Kapittel 6: Kapittel 7: Lovverk og
DetaljerHandlingsplan mot mobbing og antisosial atferd ved Breimyra skole
Handlingsplan mot mobbing og antisosial atferd ved Av Olweusgruppen Rolf Eide Kjellaug Marie Hoddevik Lars Gytre Eva Kristin Knutsen Tor Kristian Tøsdal 2015 MOBBING OG ANTISOSIAL ATFERD Nasjonale mål:
DetaljerGrunnskolen i Øvre Eiker Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø
Grunnskolen i Øvre Eiker Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø Definisjoner, prosedyrer og forebyggende tiltak Opplæringslovens kapittel 9A-2 9A-3 9 A-2. Retten til et trygt og godt skolemiljø
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
SKOLENE I MARNARDAL Øyslebø oppvekstsenter Skole / SFO HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HVA ER MOBBING? Mobbing er negative handlinger som utføres gjentatte ganger over tid av en eller flere personer, og er rettet
DetaljerRutineperm. Alle i skolesamfunnet ønsker en mobbefri skole, og gjennom Opplæringslovens 9a-3 er vi sammen pålagt å jobbe for dette.
Ambjørnrød skole Alle i skolesamfunnet ønsker en mobbefri skole, og gjennom Opplæringslovens 9a-3 er vi sammen pålagt å jobbe for dette. Handlingsplanen mot mobbing forutsetter at alle voksne, også foreldre,
DetaljerHasle skoles handlingsplanen for et trygt, godt og inkluderende miljø. Oppdatert per
s handlingsplanen for et trygt, godt og inkluderende miljø. Oppdatert per 02.02.2017 1. Mål for skolemiljøet s mål er at alle elevene skal trives, være inkludert og føle seg trygge, og at de skal oppleve
DetaljerPLAN FOR Å SIKRE ET GODT PSYKOSOSIAL LÆRINGSMILJØ PÅ ÅSTVEIT SKOLE
PLAN FOR Å SIKRE ET GODT PSYKOSOSIAL LÆRINGSMILJØ PÅ ÅSTVEIT SKOLE På Åstveit skole er vi opptatt av trygghet, trivsel og tilhørighet. Formål Åstveit skole forplikter seg til å arbeide for at våre elever
DetaljerPlan for godt skolemiljø. Sædalen Skole
Plan for godt skolemiljø Sædalen Skole 2018-2019 Innhold Innhold... 2 Introduksjon av virksomheten... 3 Bakgrunn for planen..3 Sædalen skole sitt kvalitetssystemet.... 3 Hovedkomponentene... 4 Gjennomføring
DetaljerKjære foreldre! Foreldreinvolvering og et godt samarbeide mellom hjem og skole fører til:
Kjære foreldre! Foreldreinvolvering og et godt samarbeide mellom hjem og skole fører til: Bedre læringsutbytte, bedre selvregulering, bedre trivsel, færre atferdsproblemer, mindre fravær, gode relasjoner
DetaljerTILTAKSPLAN MOT MOBBING
Randaberg kommune Grødem skole TILTAKSPLAN MOT MOBBING Glede respekt - omsorg Våre mål : Grødem skole skal være en mobbefri skole. Alle skal trives og føle seg trygge på skolen vår. Vi skal følge skolens
DetaljerÅsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. april 2010. Lokal læreplan MOT MOBBING. Åsveien skole glad og nysgjerrig
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE april 2010 Lokal læreplan MOT MOBBING Åsveien skole glad og nysgjerrig Vedtatt i Brukerråd 05.05.09 Justert april 2010 Grunnskolelovens 9a-3 Skolen skal
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
Aronsløkka skole Roligheten 3, 3029 Drammen Roligheten 3, 3029 Drammen HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Aronsløkka skole Opplæringsloven 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide
DetaljerHandlingsplan. T r akassering. mobbing
Handlingsplan mot T r akassering og mobbing Innholdsfortegnelse 1. Forord av rektor... 3 2. Definisjon mobbing... 4 3. Aktivitetsplikten... 5 4. Forebygging av mobbing... 5 God klasseledelse:... 5 Samarbeid
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Markaplassen skole Innhold Skolens arbeid mot mobbing 1. Forebyggende tiltak 2. Avdekking av mobbing 3. Problemløsning av mobbesaker 4. Oppfølging av mobbesaker Skolens arbeid
DetaljerManifest mot mobbing
Manifest mot mobbing Ved Ringebu skole Vår visjon: Godt å være med lyst til å lære. Hva er mobbing: Mobbing er et begrep som benyttes ulikt i ulike sammenhenger. Begrepet mobbing benyttes ofte om alt fra
DetaljerPsykososialt skolemiljø
1 BAKGRUNN Revisjon Midt-Norge har i brev av 2.10.2017 fått i oppdrag å gjennomføre en forvaltningsrevisjon innenfor temaet læringsmiljø i grunnskolen. Begrunnelsen for prosjektet er beskrevet i Plan for
DetaljerTILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat
Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter Notat Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 15/3135 Lillian Sætern 751 84 881 FD- 19.04.15 TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole
HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole Opplæringsloven 9A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Rosten skole Lære å leve lære å fly Handlingsplan mot mobbing 1 INNHOLD: 1. Handlingsplan mot mobbing s.2 1.1 Avdekking av mobbing s.2 1.2 Problemløsning av mobbesaker s.2 1.2.1 Aktuelle samarbeidspartnere
DetaljerHandlingsplan mot mobbing Hovinhøgda skole og SFO
Handlingsplan mot mobbing Hovinhøgda skole og SFO Innledning: På Hovinhøgda skole er samarbeid mellom og sentralt innenfor forebygging og håndtering av mobbing. Alle voksne rundt barna har et ansvar for
DetaljerBAKGRUNN FOR HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG ANTISOSIAL ATFERD
BAKGRUNN FOR HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG ANTISOSIAL ATFERD VÅR VISJON: Vår visjon: Læring gjennom aktivitet og trivsel. Vi vil ha en skole der elevene føler trygghet og tilhørighet både på skolen og i
DetaljerHandlingsplan mot mobbing på Eiganes skole. Er tilstede Er i utvikling Går sammen
Handlingsplan mot mobbing på Eiganes skole Er tilstede Er i utvikling Går sammen Revidert 27.06.2018 Skolens mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing. Læringsmiljøet
DetaljerTRYGT OG GODT SKOLEMILJØ EIK SKOLE TØNSBERG KOMMUNE
TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ EIK SKOLE TØNSBERG KOMMUNE 1. Bakgrunn Lovgrunnlaget slår tydelig fast at alle barn og unge har rett til et oppvekst- og læringsmiljø fritt for mobbing. Barn og unge skal oppleve
DetaljerSkolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing
Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Planens plass i systemet Denne planen er en del av kvalitetssystemet og er utarbeidet i samarbeid mellom ansatte, elever og foresatte
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 1 INNHOLD: Hva sier loven om mobbing? s. 3 Hva er mobbing? s. 3 Teori og kompetanse s. 4 Målsetting s. 4 Forebyggende arbeid s. 4 Tiltak for avdekking av mobbing s. 5 Samarbeid
DetaljerPlan for arbeid med elevmiljøet ved Sørreisa sentralskole
2012 Plan for arbeid med elevmiljøet ved Sørreisa sentralskole - inkludert handlingsplan mot mobbing Vedtatt i SMU 29.02.2012 Rune Hoholm Sørreisa kommune 29.02.2012 Innhold INNLEDNING... 2 MÅL FOR SKOLEMILJØET
DetaljerPLAN MOT MOBBING FOR OLDERSKOG SKOLE
PLAN MOT MOBBING FOR OLDERSKOG SKOLE Mål: Olderskog skole skal forebygge mobbing og vold i skolen. Skolen skal også avdekke mobbing og vold og arbeide for at dette tar slutt: NULL-TOLERANSE 1 PRESISERING
DetaljerRessursteam skole VEILEDER
Ressursteam skole VEILEDER Innhold 1. Innledning... 2 2. Mål, fremtidsbilder og hensikt... 2 3. Ressursteam... 2 2.1 Barneskole... 2 2.2 Ungdomsskole... 3 2.3 Møtegjennomføring... 3 Agenda... 3 2.4 Oppgaver...
DetaljerTiltaksplan mot mobbing vedtatt april 2007
Tiltaksplan mot mobbing vedtatt april 2007 Planen tar generelt utgangspunkt i studier omkring temaet mobbing av blant annet Erling Roland og Dan Olweus, og tilpasset dette til det spesifikt metodiske i
DetaljerVelkommen til foreldremøte
Velkommen til foreldremøte Disen skole høsten 2017 Vi er på lag med hodet og hjertet i bruk Vi er på lag med hodet og hjertet i bruk Vi ønsker at skolens visjon skal gå som en rød tråd gjennom skolehverdagen.
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE Definisjon av mobbing: Mobbing kan defineres på to måter: Mobbing er gjentatt negativ eller ondsinnet adferd fra en eller flere rettet mot en elev som har
DetaljerHva kan barnehagen og foreldrene gjøre for et inkluderende miljø?
Bakgrunn for manifestet. Målet for barnehagene i Sigdal er at alle barn skal ha en trygg og god oppvekst. I et inkluderende miljø, hvor alle har nulltoleranse for mobbing. Mobbing foregår også i barnehagen.
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
VOLLEN KYSTKULTURBARNEHAGE AS Eternitveien 27, Postboks 28, Bjerkås 1393 VOLLEN Tlf. 66 79 80 70/906 80 812 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING for Vollen kystkulturbarnehage AS Vollen kystkulturbarnehage en god
DetaljerGRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009
GRØNLI SKOLE Handlingsplan mot mobbing Ny utgave feb. 2009 SKOLENS MÅL: Skolen skal ved forebyggende tiltak forhindre at elever blir utsatt for mobbing. Skolens rutiner skal avdekke at mobbing foregår.
DetaljerRutinebeskrivelse. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule
Rutinebeskrivelse. Handlingsplan mot mobbing Skrevet av: Guttorm Spillum Dato: 10.11.2014 Godkjent av: Grete Golberg Dato: 1.12.2014 Ansv. for oppdatering: Ole Petter Espe Neste oppdatering innen: høst
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Reipå skole 2011/2012 Revidert og vedtatt i SU 6.juni 2011 INNHOLD Bakgrunn for planen s. 3 1. Forebygging av mobbing s. 4 1.1 Lærer elev s. 4 1.2 Elev Elev s. 4 1.3 Hjem Skole
DetaljerHandlingsplan mot mobbing og krenkelser
Handlingsplan mot mobbing og krenkelser 01.08.2017 ble det foretatt endringer i Opplæringslova 9A. Skolens handlingsplan mot mobbing og krenkelser er revidert i tråd med nytt regelverk. Opplæringsloven
DetaljerPlan for å sikre trygghet, trivsel og et godt læringsmiljø for alle
Plan for å sikre trygghet, trivsel og et godt læringsmiljø for alle 1. Forankring 2. Forebygging 3. Rutiner ved mobbing/mistrivsel eller mistanke/bekymring for mobbing/mistrivsel. Et godt og trygt skolemiljø
DetaljerHandlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret
1 Handlingsplan mot mobbing og krenkelser Bergeland videregående skole Skoleåret 2017 18 Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Skolen har plikt til å arbeide kontinuerlig og systematisk
DetaljerHandlingsplan mot mobbing og krenkelse i Kirkebakken barnehage.
Handlingsplan mot mobbing og krenkelse i Kirkebakken barnehage. Handlingsplanenes hensikt og mål: Handlingsplanen skal være et forpliktende verktøy i arbeidet med å forebygge, avdekke og håndtere mobbing
DetaljerHandlingsplan. Ørmelen skole 2017/18
ØRMELEN SKOLE VERDAL KOMMUNE Alle skal med, et trivelig sted! 18.01.2018 Handlingsplan Ørmelen skole 2017/18 Mot mobbing, krenkelser og andre faktorer som pa virker om elevene har det trygt og godt pa
DetaljerTertnes skole. Plan for et godt psykososialt læringsmiljø ved. 1. Innledning. Visjonen for Tertnes skole er «Aktiv læring med varme og tydelighet».
BERGEN KOMMUNE TERTNES SKOLE Grønskjeret 5 5114 Tertnes Telefon 530 37000 Telefon SFO 530 37006/7 tertnes.skole@bergen.kommune.no Plan for et godt psykososialt læringsmiljø ved Tertnes skole 1. Innledning
DetaljerZippys venner. For hele småskoletrinnet. Kommunal forankring og tverrfaglig samarbeid. Forankring og organisering i kommunen.
Zippys venner - et skoleprogram for 1.- 4. trinn som gir økt mestring og bedre læringsmiljø Forankring og organisering i kommunen. Barn og unge tilbringer en stor del av livet på skolen. Det er i dag større
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ
HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ ÅL VIDAREGÅANDE SKOLE 2019 INNHOLD 1. INNLEDNING (Mål og definisjon) 2. SKOLENS HANDLINGSMØNSTER 2.1 Antimobbeteamet 2.2 Handlingsmønsteret i praksis 3. UTFYLLENDE
DetaljerRetningslinjer for uønskede hendelser mellom elever ved AUSK
Retningslinjer for uønskede hendelser mellom elever ved AUSK Målet med retningslinjene for uønskede hendelser er å ivareta elevenes rettigheter knyttet til opplæringslova paragraf 9 a-3 som skal ivareta
Detaljer1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER...
INNHOLDSFORTEGNELSE 1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER...3 6. TIL ELEVEN...5 7. TIL DE FORESATTE...5
DetaljerDet er mobbing når noen plager andre
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VOLDEN SKOLE Mål for planen: Det er nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering på Planen bygger på Opplæringslovens 9 A2. Alle elever har rett
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
SKOLENE I MARNARDAL Laudal Oppvekstsenter Skole / SFO HVA ER MOBBING? HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Mobbing er negative handlinger som utføres gjentatte ganger over tid av en eller flere personer, og er rettet
DetaljerSKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Elevene sitt skolemiljø
SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Elevene sitt skolemiljø Grunnskolen Skoleåret 2019/2020 1 INNHOLD SIDE Forord 3 Olweusprogrammet 4-5 Opplæringsloven kapittel
DetaljerTRYGT OG GODT SKOLEMILJØ
HANDLINGSPLAN TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ Foto Jarle Brynhildsen HALDEN VIDEREGÅENDE SKOLE Del 1: Innledning elevens rett og skolens plikt Eleven har rett til et trygt og godt skolemiljø (opplæringslova 9A-2).
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGE OG SKOLE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGE OG SKOLE SØNDRE LAND KOMMUNE side 1 INNHOLD SIDE TEMA 3 Forord ved statsministeren 4 Definisjon av mobbing 5 Målsetting for arbeidet i Søndre Land 6 Planens fire deler/prinsipp
DetaljerHandlingsplan for et godt skolemiljø
Handlingsplan for et godt skolemiljø Ambjørnrød skole 2019/2020, revidert 06.08.19 Side 1 Alle i skolesamfunnet ønsker at alle elever har et godt skolemiljø, og gjennom Opplæringslovens 9a-3 er vi sammen
DetaljerHandlingsplan mot mobbing og krenkende adferd.
Handlingsplan mot mobbing og krenkende adferd. Granmoen oppvekstsenter Vefsn kommune Sist revidert skolestart 2017 Granmoen oppvekstsenter «Nysgjerrig og sprek i læring og lek!» Rutiner for arbeid med
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015
Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra
Detaljer