Paul Lundquist og Torleif Holthe, Universitetet i Trondheim, Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, Museet, Zoologisk avdelinq, N-7000 Trondheim.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Paul Lundquist og Torleif Holthe, Universitetet i Trondheim, Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, Museet, Zoologisk avdelinq, N-7000 Trondheim."

Transkript

1

2

3 REFERAT Lundquist, Paul og Torleif Holthe 1974, Brukerveiledning til fire datamaskinprogrammer for kvantitative makrobenthos- undersøkelser, K, norske Vidensk. Selsk., Mus. Rapport Zool, Ser , ResipientundersØkelsen av Trondheimsfjorden, som startet sommeren 1972, omfatter bl,a, en undersøkelse av fjordens makrobenthos. De 4 datamaskinprogrammene som er beskrevet i denne rapporten, ble utarbeidet for å behandle data fra makrobenthos-undersøkelsen. Rapporten inneholder innledningsvis litt om koding og registrering av data, samt en gjennomgåelse av de viktigste formlene som er benyttet i beregningene. Deretter beskrives bruken av hvert enkelt program med gjennomgåelse av nød- vendige inndata til og resultater fra vedkomniende program, Tilslutt er b1.a. tatt med en liste over de kodene som er benyttet for klasse, slekt og art. Dessuten er vist inndata- eksempler og resultat-eksempler (utskrevne tabeller, tegninger) fra hvert av programmene. Paul Lundquist og Torleif Holthe, Universitetet i Trondheim, Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, Museet, Zoologisk avdelinq, N-7000 Trondheim. Trondheim, april 1974

4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING BRUK AV EDB i KODING REGISTRERING AV DATA BEREGNINGER OG FORMLER INNLEDNING TIL BRUKERVEILEDNINGEN PROGRAMOVERSIKT... 9 Side 6 RESULTATOVERSIKT...: PROGRAMMET BENTHOS INNDATA (INPUT) TIL BENTHOS Parameterkort ' Datakort Sortering Datakortformat BEGRENSNINGER FEILMELDINGER BRUK AV YTRE (EKSTERNT) LAGER UTDATA (OUTPUT) FRA BENTHOS KJØRING AV PROGRAMMET PROGRAMMET BENTHOS~/ARTDIVSIM INNDATA (INPUT) TIL BENTHOS~/ARTDIVSIM Parameterkort Datakort Sortering Datakortformat BEGRENSNINGER UTDATA (OUTPUT) FRA BENTHOS~/ARTDIVSIM KJØRING AV PROGRAMMET PROGRAMMET BENTHOS~/SMIDN o INNDATA (INPUT). TIL. BENTHOSZ/SMIDN Parameterkort Datakort Sortering l. 1 Datakortformat BEGRENSNINGER UTDATA (OUTPUT) FRA BENTHOS~/SMIDN KJØRING AV PROGRAMMET... 26

6 Side 10 PROGRAMMET BENTHOS~/SMIDN-TEGNE O INNDATA (INPUT) TIL BENTHOS~/SMIDN-TEGNE Parameterkort Datakort Sortering Datakortformat...e..., BEGRENSNINGER UTDATA (OUTPUT) FRA BENTHOS~/SMIDN-TEGNE KJØRING AV PROGRAMMET APPENDIX KJØRING AV PROGRAMMENE LISTE OVER BENYTTEDE KLASSE / SLEKT / ART -KODER DATAFØRINGSSKJEMA INN- OG UTDATA-EKSEMPLER FOR BENTHOS O Parameterkort...* Datakort Resultater INN- OG UTDATA-EKSEMPLER FOR BENTHOS~/ARTDIVSIM Parameterkort Datakort Resultater INN- OG UTDATA-EKSEMPLER FOR BENTHOS~/SMIDN O Parameterkort Datakort Resultater INN- OG UTDATA-EKSEMPLER FOR BENTHOS~/SMIDN-TEGNE O Parameterkort Datakort Resultater LITTERATUR... 54

7 1 INNLEDNING Resipientundersøkelsen av Trondheimsfjorden som startet i 1972 etter oppdrag fra Miljøverndepartementet og Sør- og Nord- Trøndelag fylker, omfatter bl. a. en under søkelse av Trondheimsfjordens makrobenthos. Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, Museet, Zoologisk avdeling står for innsamling og bearbeidelse av data. Innsamlingen foretas to ganger årlig (1972, 1973 og 1974) på faste stasjoner. Det tas et bestemt antall enkeltprøver på hver stasjon. I denne forbindelse er det utarbeidet et opplegg for bruk av EDB i bearbeidelsen av data fra materialet. Det foreligger hittil (februar 1974) fire programmer som beskrives i brukerveiledningsdelen. Når det gjelder en mer detaljert beskrivelse av under søkelsene og de r e sultater som er fremkommet, vises til pr eliminærrapporten (Holthe 1974). 2 BRUK AV EDB 2.0 KODING Når det gjelder å overføre data fra materialet til en form som egner seg for elektronisk databehandling, er det nødvendig i stor utstrekning å benytte koder for å angi opplysninger. Slike koder kan bygges opp på flere måter, f. eks. som rene tallkoder, rene bokstavkoder, eller som en kombinasjon av tall og bokstaver. For å betegne et dyr, har DKNVS, Museet valgt å benytte en ren bokstavkode, f. eks. OPHAMPHILNORV for Amphilepis norvegica i klassen Ophiuroidea. Som en ser, består koden av "under-koder" for henholdsvis klasse (3 tegn), slekt (6 tegn) og art (4 tegn). En ren bokstavkode for å betegne en art er ikke gunstig når det gjelder systematisk sortering, men en har likevel valgt å benytte en slik kode (som dessuten er plasskrevende; 13 tegn) for å øke leseligheten både av skjemaene som data føres på og av en ren utlisting av data. Andre typer for koder kan selvsagt godt benyttes. Det må imidlertid pspekes at enkelte av programmene benytter de tre før ste tegnene i koden til 3 dele data i klasser, dvs. at alle data i samme klasse må ha samme "under-kode" for klasse. Stasjonen eller stedet hvor materialet er samlet inn, betegnes også av en kode. DKNVS, Museet har her benyttet en kode som består

8 av både bokstaver og tall, dette bl. a. for enkelt å kunne skille stasjoner i samme område; f. eks. kan OF1 bety stasjon 1 i v Orkdalsfjorden, OF2 stasjon 2 samme sted. Det gjøres imidlertid igjen oppmerksom på at brukeren av programmene selv kan definere egne koder som er hensikts- messige i det enkelte tilfelle. Artskodene som DKNVS, Museet benytter, er vist i pkt REGISTRERING AV DATA Etter at materialet er samlet inn, blir det bestemt til klasse, slekt og art, og antall dyr føres på et dataskjema sammen med bl. a. stasjon, dato og dyp. I pkt er vist et eksempel på et dataskjema som er fylt ut med de kodene som er benyttet ved DKNVS, Museet. Når materialet er ferdigbestemt og dataskjemaene utfylt, blir data punchet på hullkort. Deretter kan selve databehandlingen, dvs. kjøring av et eller flere av programmene foretas. 3 BEREGNINGER OG FORMLER I det følgende er vist de viktigste formlene som er benyttet i beregningene. Det er også nevnt noe om hvilke data beregningene utføres på. Imidlertid benyttes i flere tilfelle samme formel til beregninger på flere datamengder, og en fullstendig over sikt over hvilke beregninger som utføres på hvilke data (og av hvilke(t) program), finnes i pkt. 6. For hver art (eller ubestemt høyere taxon) beregnes innenfor hver stasjon følgende verdier (x. er antall individer av arten x i enkelt- 1 prøve nr. i og N er antall enkeltprøver): - xi i= l. - middelverdi; x = N - median; med; ved 10 enkeltprøver sorterer en ut de 4 med flest individer og de 4 med færrest individer og beregner middelverdien for de 2 gjenværende prøver. - - modus; mod a 3 med - 2 x

9 - varians; s - N 2 Z (x - xi) 2 - i= l N-l - standard avvik; s.ts" - standardfeil; s X S N - skjevhetskoeffisient; sk = 3 (;; - med) s For hver stasjon ber egnes (data fra Cn innsamling speriode): - "sampling efficiency" etter Engens metode (Strømgren, Lande & Engen 1973, Engen. s.a.): rl er antall arter (eller høyere ubestemt taxa) hvorav det kun forekommer ett individ. Når signifikansnivået velges lik finnes verdien h m fra tabell 1 dersom rl 5 10, og dersom 10 beregnes h m etter likningen r l "Sampling efficiency" beregnes så som hvor n er det samlede antall individer av alle arter; f. eks. Tabell 1. Verdier for X m for rl < 10

10 - diver sitet; Det beregnes tre ulike diversitetsindekser; Simpsons ( h, egentlig 1 - h, men forandret for å gi høyere verdi ved høyere diver sitet) (Simpson 1949), Shannon- Weaver s (H s) (Shannon & Weaver 1963) og Margalefs (d) (Margalef 1957): d = s - l In N hvor N er det totale antall individer av alle arter, s er antall arter og xi er antall individer av itte art. - gjennomsnittlig antall arter pr. areal; Gjennomsnittlig antall 2 arter pr. O. 1, 0.2,..., 1.0 m (gjelder for 10 enkeltprøver 2 - med prøvestørrelse 0.1 m ) kalles her S (Holthe s. a. )og n beregnes etter hvor N er det totale antall enkeltprøver i serien, n er det antall enkeltprøver hvor S skal beregnes (n = 1, 2,..., N), fx. er n 1 frekvensen av itte art (dvs. antall enkeltprøver hvor arten fore- kommer dividert på det totale antall enkeltprøver N), og S er det totale antall forekommende arter i de N enkeltprøvene. - Resultatene av beregningene av S kan også fåes tegnet ut på n kurveform (Sn mot n og mot log (n+ l)). Se forøvrig brukervei- ledningsdelen. - prosentvis fordeling på klasse; Antall arter og individer pr. klasse og klassens prosentvise andel av det totale antall individer beregnes.

11 For hver innsamlingsperiode ber egnes tre ulike similari tetskoeffisienter mellom anne mulig par av stasjoner. Den samme beregningen utføres også med data fra alle innsamlingsperioder samlet. Dessuten benyttes de samme formler til beregning av similaritetskoeffisienter mellom alle mulig par av innsamling sperioder, både stasjonsvis og for alle stasjoner samlet. De tre similaritetskoeffisientene er "samfunnskoeffisienten", cc, på den form som er brukt av Johnson & Brinkhur st (l971), "samfunnets similaritetprosent", PSc, også denne som hos Johnson & Brinkhur st (197 l), og Czkanowskis similaritetsindeks, CZ: CC = C 100 atb-c hvor a er antall arter i samfunnet A, b er antall arter i samfunnet B og c er antall felles arter, dvs. arter som finnes både i samfunnet A og samfunne t B. hvor a' og bli er den prosentvise andel av i'te art i henholdsvis Sami funnet A og samfunnet B. hvor a. og b. er antall individer av i' te art i henholdsvis samfunnet A og 1 1 samfunnet B. INNLEDNING TIL BRUKERVEILEDNINGEN DKNVS, Museet, Zoologisk avdeling har til nå (februar 1974) utviklet fire programmer for behandling av benthosdata. Programmene er utviklet som et ledd i makrobenthosunder søkelsene i forbinde1 se med Resipientundersøkelsen i Trondheimsfjorden som startet i Det kan i samme forbindelse nevnes at det også er utviklet programmer for behandling av planktondata. Materialet til DKNVS, Museets benthosunder søkelser er samlet to ganger årlig på 21 faste stasjoner ved at det er tatt 10 grabbprøver pr.

12 stasjon for hvert prøvetakingstokt. Programmene er ikke begrenset til å behandle data innsamlet som beskrevet foran, men skal kunne behandle data fra alle kvantitative bunndyrunder søke1 ser. Programmene er imidlertid utviklet spesielt for å kunne behandle data innsamlet som beskrevet foran, da dette er DKNVS, Museets innsamlingsprosedyre, men som nevnt er dette ikke ment å være noen begrensning. Programmene er skrevet i språket NU -Algol (Computing Centre NTH, 1969) og kjørt under driftssystemet Exec-8 (Bratbergsengen 1970) på datamaskinen Univac 1108 ved RUNIT, Regnesentret ved Universitetet i Trondheim. Dette er et meget stort dataanlegg både hva ang3.r arbeidslagerkapasitet og muligheter for å benytte eksternt lagringsutstyr som trommel-, plate- og magnetbåndlager. Noen av problemene med databehandling av den typen som her beskrives, er at data ofte må kunne plukkes ut etter flere kriterier, f. eks. samme stasjon, dato, dyp og art, og at spesielle beregninger skal utføres på hele datamaterialet. Det er derfor svært viktig og helt nødvendig å ha tilgang til stor lagringskapasitet, b2de når det gjelder arbeidslager og eksternt lager, og da særlig når en kommer opp i datamengder av noen st~rrelse. 5 PROGRAMOVERSIKT Følgende programmer for behandling av bentho sdata foreligger : 1. BENTHOS2 2. BENTHOS~/ARTDIVSIM 3. BENTHOS~/SMIDN 4. BENTHOS~/SMIDN-TEGNE Programmene 1, 2 og 3 benytter de samme data, mens program 4 benytter resultater fra program 3 som data. Alle programmene kan godt kjøres uavhengig av hverandre, men spesielt program 3 og 4 må sees i sammenheng, da det eneste program 4 gjør, er å gi et papirhullbånd med styreinformasjon til en tegnemaskin. Enkelt kan det sies at program 4 tegner resultatene fra program 3 på kurveform. Alle programmene gir resultater for data fra samme stasjon, dato og dyp. Program 1 og 2 gir også resultater hvor beregningene er foretatt på totalmaterialet, dvs. på alle data som er med i vedkommende kjøring.

13 RESULTATOVERSIKT Over sikt over resultater fra beregninger med data fra: Alle stasjoner Hver stasjon. Alle stasjoner Hver stasjon, en totalt. dn inn- alle innsam- totalt, alle inninnsamlinusperiode Program samlin.qsperiode Program linusperioder Program samlingsperioder Prouram antall individer Bl, B2 similaritet (mellom B1 similaritet B2 similaritet (mellom B2 frekvens B 1 alle mulige par av (mellom alle alle mulige par av middelverdi B1 stasjoner) mulige par av innsamlingsperioder) median B1 antall individer BZ innsamlings- diversitet B2 modus B1 diversitet B2 perioder) antall individer B2 varians Bl diversitet B2 similaritet (mellom B2 standard avvik B 1 antall individer B2 alle mulige par av standard feil B1 stasjoner) skjevhetskoeffisient diver sitet "sampling efficiency" antall arter pr. klasse antall individer pr. klasse antall ind. pr. klasse i % antall forekommende arter middelverdi av antall arter i hver enkeltpr0ve varians av antall arter i hver enkeltpreve antall individer pr. areal tegning %/log (n+ l) tegning %/n B1 Bl, B2 B1 B1 Bl B1 B3 B3 B3 B3 B4 B4 Kommentar: B1 BENTHOS2 B2 BENTHOSZ/ARTDIVSIM B3 - BENTHOS~/SMIDN B4 BENTHOS~/SMIDN-TEGNE PROGRAMMET BENTHOS2 Programmet BENTHOS2 var det første programmet i benthosserien som ble utviklet. Dette kan sies å være "hovedprogrammet" i serien, da det er dette programmet som utfører de fleste beregningene, og det kan godt benyttes alene. De fleste beregningene utfdres for data fra samme stasjon, dato og dyp, men similaritetsberegningene gjøres for hele materialet, dvs. for hele materialet fra Cn innsamlingsperiode.

14 7.0 INNDATA (INPUT) TIL BENTHOS2 7.0,O PARAMETERKORT Noen parameterkort er nødvendig når programmet skal kjøres. Alle parameterkortene må vzre med, og rekkefølgen må være som vist nedenfor. NB! Alle tall er høyrejustert, dvs. de må plasseres til høyre i de kolonnene som skal benyttes. Kor t Kolonne Antall nr. nr. kolonner Forklaring Skal inneholde antall klasser som fore- kommer i data. Skal inneholde antall stasioner som fore- kommer i data. Skal inneholde antall enkeltprøver som er tatt på hver stasjon. Dette tallet står også på datakortet. Hvert datakort må inneholde det samme antall enkeltprøver hvis beregningene skal bli fornuftige. Skal inneholde antall arter i klasse nr. 1. Skal inneholde antall arter i klasse nr. 2, De fglgende 3-kolonner s feltene skal inneholde antall arter i klasse nr. 3, 4, 5 osv., tilsammen like mange felter som angitt før st på parameterkort nr. 1. Der som det er flere klasser enn at det er plass til å angi antall arter pr. klasse på ett kort (25; de 5 siste kolonnene på kortet står åpne), fortsettes på samme måte på ett kort til. Skal inneholde kode for stasjon nr. 1. Skal inneholde kode for stasjon nr. 2. De følgende 3-kolonners feltene skal inne- holde kode for stasjon nr, 3, 4, 5 osv., tilsammen like mange felter som angitt som andre tall på parameterkort nr. 1, Der som det er flere enn 25 stasjoner, fort- settes på neste kort på samme måte som forklart for for egående parameterkort.

15 Kor t Kolonne Antall nr. nr. kolonner Forklaring Skal inneholde kode for klasse nr Skal inneholde kode for før ste art i klassen. De 6 f ~ ste r kolonnene (kol. 4-9), inneholder kode for slekt, og de 4 siste kolonnene (kol ), inneholder kode for art Blank Skal inneholde klassens navn O Skal inneholde slekts - og artsnavn. Her følger så et antall kort som inneholder kode og navn for klasse, slekt og art for de øvrige artene. Kortene må være sortert klassevis for at antall arter i hver klasse skal kunne finnes og angis (i tilsvarende rekkefølge) på parameterkort nr. 2. Antall kort som inneholder kode og navn for klasse, slekt og art skal altså tilsvare summen av tallene som er angitt på parameterkort nr. 2 (antall arter pr. klasse). Kor t Kolonne Antall nr. nr. kolonner Forklaring siste 1 1 Skal inneholde ett tall (1, 2 eller 3) for å avgjøre hvilken type kjøring som ønskes: = 1 MedfØrer at en bare får sjekking av data. Programmet inneholder en rutine som sjekker datakortet bl. a. ut fra hva som er oppgitt i para- meterkor tene. = 2 Medfører at en får både sjekking av data og beregninger. De data som ikke inneholder feil, skrives ut på eksternt lager, og beregningene fore- tas på disse data. = 3 Medfører at en får bare beregningen (uten sjekking av data). Denne måten forutsetter at data er sjekket på forhånd

16 p- Kor t Kolonne Antall nr. nr. kolonner Forklaring (ved at det er kjørt med l eller 2 på dette parameterkortet) og at filen med de riktige data fremdeles finnes på det eksterne lager (filen er katalogiser t ved en tidligere kjøring) Ved å benytte parameterkort på denne måten, kan hver bruker, om ønskelig, definere sine egne koder for å betegne stasjon og klasse, slekt og art. Umiddelbart etter parameterkortene følger datakortene DATAKORT O SORTERING Det forutsettes at datakortene er sortert etter bestemte kriterier før kjøring med programmet BENTHOS2. Programmet inneholder derfor ingen sorteringsrutine og leser og behandler data fortløpende. (For Univac 1108 kan f. eks. sorteringsrutinen SORT08 benyttes. ) Sorteringen for etas etter følgende kriterier: Sorterings- Sorterings- Hullkort- Antall rekkefø1g.e type kolonner kolonner Forklaring 1 AN Sortering på stasjon. 2 N Innenfor hver stasjon sortering på dato; år måned, dag. 3 N Innenfor hver dato sortering på dyp. 4 A Innenfor hvert dyp sortering på klasse O Innenfor hver kla s se sortering på slekt og art.

17 Betydning av sorteringstype: A = N AN = alfabetisk, dvs. at det som skal sorteres inneholder bare bokstaver; sortering i alfabetisk rekkefølge. numerisk, dvs. at det som skal sorteres inneholder bare tall (siffer); sortering i stigende (eller synkende) rekkefølge etter tallverdi. alfa-numerisk, dvs. at det som skal sorteres kan inneholde både bokstaver og tall; sortering som kombinasjon av alfabetisk og numerisk, f. eks. vil FT2 komme foran FT3 og BV3 komme foran FT1 hvis sorteringen foretas i stigende r ekkefølge. Når det gjelder angivelse av sor teringstype i oppstillingen ovenfor, må dette delvis betraktes som et eksempel, da det gjelder for de koder som er benyttet ved DKNVS, Museet. Se forøvrig pkt om hvordan disse kodene er oppbygd. DATAKORTFORMAT Programmene BENTHOS2, BENTHOS~/ARTDIVSIM og BENTHOS~/SMIDN benytter de samme data. Som nevnt i pkt. 5, benytter programmet BENTHOS~/SMIDN-TEGNE re sultater fra BENTHOS~/SMIDN som data. Datakortformatet for de tre før stnevnte programmene beskrives nedenfor. Noe av informasjonen på kortet benyttes ikke av disse program- mene, og er merket med *. Alle tall m% vaere høyrejustert dersom de ikke opptar hele det avsatte feltet. Kolonne Antall nr. kolonner Forklaring 1 1 Blank; dvs. det skal ikke stå noe i før ste kolonne på datakortet. Skal inneholde kode for klasse. Skal inneholde kode for slekt. Skal inneholde kode for art. Sammen skal kode for klasse, slekt og art stemme overens med en tilsvarende kode i parameterkortene. Dersom dette ikke er tilfelle, får en skrevet ut en feilmelding, og koden m% rettes, eller, dersom den er riktig, innføres blant kodene i parameterkortene.

18 Kolonne nr. An tall kolonner Forklaring 4 Skal inneholde antall av arten i prøve nr Skal inneholde antall av arten i prøve nr, 2. 4x8 Skal inneholde antall av arten i prøve nr, 3, 4,., o. 10. Dersom antall prøver, n, er mindre enn 10, benyttes n felter ;i 4 kolonner fra venstre, og de resterende 10 - n feltene (t. o. m. kolonne 54) står tomme. Det er forsåvidt ingen ting i veien for at en kan ha flere enn 10 prøver. Da må imidlertid programmets innle sningsrutine og datakortet for - andres (evt. at en utvider til flere datakort for hver art). Skal inneholde kode for stasjon, Må stemme overens med en av de tillatte koder for stasjon oppgitt i parameterkortene, 2 Skal inneholde - år, dvs gir 72. Skal inneholde måned, dvs. juni gir 06 (evt. bare 6, men vær oppmerksom på at "null 6" og "blank 6" oppfattes for skjellig) Skal inneholde da_g i måneden, eller være tom. Programmet skiller ikke på mindre tidsenhet enn måned. 3 Skal inneholde hvilket observasjonen er fore- tatt på. 3 Inneholder kode for hvilket redskap som er benyttet. 2 3 Inneholder prøvestørrelsen i m. 3 Inneholder sikte-redskapets maske størrelse i 2 mm. 2 Skal inne,holde antall prøver. Dette tallet må tilsvare det tredje tallet på parameterkort nr. 1. Må være < 10 der som programmene benyttes uforandret. 3 Inneholder signaturen til den som har bestemt vedkommende dyr.

19 I alle feltene hvor.kolonnenummer&ne er markert med sc kan det stå hva som helst, da disse feltene ikke benyttes av de programmene som er nevnt i denne beskrivelsen. Data kan føres på et skjema som er vist i pkt BEGRENSNINGER Programmet BENTHOS2 inneholder ingen begrensninger i den forstand at antall arter, antall stasjoner og antall prøver må ligge innenfor vis se grenser. Det benyttes imidlertid i stor grad såkalt dynamisk erklæring av tabeller, dvs. at tabeller i programmet opprettes under kjøring, og størrelsen på disse tabellene er avhengig bl. a. av antall arter, antall stasjoner og antall prøver. Det er derfor helt klart at store verdier for antall arter, stasjoner og prøver kan medføre at datamaskinens lager "sprenges". Det vil derfor i praksis eksistere begrensninger avhengig av den benyttede datamaskins arbeidslagerkapasitet. Som et eksempel kan nevnes at DKNVS Museet har kjørt programmet med ca. 375 arter, 21 stasjoner og 10 prøver. En tabell erklært med størrelse 375 x 21 x 10 vil altså i såfall trenge ca ord i datamaskinens arbeidslager. FEILMELDINGER Som nevnt i forklaringen av parameterkortene, kan en velge om en vil kjøre programmet med eller uten sjekking av data. Feilsjekkingsrutinen går gjennom feltene på datakortet fra venstre mot høyre. Der som det er feil i flere felter, vil det bare bli utskrevet feilmelding om den første feilen som oppdages. Dette på grunn av at når et datakort må rettes opp, vil sannsynligvis også andre, ikke meldte, feil automatisk bli rettet. Alle feilmeldinger inneholder før st opplysning om nummer et på datakortet som er feil. Deretter beskrives feilen nærmere.

20 Følgende feilmeldinger kan forekomme : Feilmelding 1. kolonne skal være blank. Feil i feltet for kode for klasse/slekt/art. Feil i feltet for angivelse av innhold i de forskjellige pr@- ver. Feil i feltet for stasjon. Feil i feltet for år. Feil i feltet for miined. Feil i feltet for dag. Feil i feltet for dyp. Feil i feltet for antall grabber. EOF-kor t mangler. Kj~ringen fortsatt. Kommentar - Det skal ikke stå. noe. i datakortets første kolonne. Dersom det gjør det, kan f, eks. hele eller deler av kortets innhold ha blitt for skjavet ved punchingen. Koden for klasse, slekt og art stemmer ikke overens med noen tilsvarende kode i parameterkortene. Koden kan være. ny (må innføres i parameterkortene) eller feil skrevet. I disse feltene, 10 i alt, skal det stå et tall, eller feltet kan være tomt. Dersom det i et av feltene står f. eks. en bokstav, fåes feilmeldingen. Koden for stasjon stemmer ikke overens med noen tilsvarende kode i parameter - kor tene. Der som det står noe annet enn tall, eller at feltet er tomt, fåes feil- meldingen. Feltet skal inneholde et tall, ellers fåes feilmeldingen. Feltet for angivelse av antall enkeltprøver inneholder ikke et tall. Dette tallet skal forøvrig være det samme som oppgitt i parameterkort nr, 1. Etter datakortene bør det være et EOF - kort (End of file) som forteller at det ikke er flere data. Det spiller ingen rolle for kjøringen om dette kortet mangler, men det kan være nyttig for den som bruker programmet å ta det med som en påminnelse for seg selv om at alle data er kommet med. I tillegg til nummeret på kortet som er feil og feilmeldingen, skrives også hele innholdet av vedkommende kort ut, Til slutt skrives ut antall leste kort, antall feil kort og antall riktige kort.

21 Som nevnt i forklaringen til parameterkortene, pkt , inneholder programmet en mulighet til å kjøre med eller uten sjekking av data. Dersom det kjøres med sjekking, gjennomløpes alle data før evt. beregninger foretas. De data som er riktige, skrives ut på en fil på trommel- eller platelager som i programmet heter "DATA". Når så beregninger skal foretas, leses data fra denne filen. Dersom en imidlertid vet at data er riktige på forhånd, kan disse lagres på en fil med navnet DATA og programmet kjøres uten feilsjekking. Ved å foreta noen mindre forandringer i programmet, kan det kjøres (med eller uten sjekking av data) helt uten bruk av filer, da filen DATA er den eneste som benyttes. 7.4 UTDATA (OUTPUT) FRA BENTHOS2 Data sorteres (som nevnt i pkt ) for at programmet skal kunne lese data fortløpende og enkelt utføre de beregninger som skal gjøres for data fra samme stasjon, dato og dyp. Når alle beregninger som skal utføres for en bestemt stasjon, en bestemt dato og et bestemt dyp er ferdig, skrives disse resultatene ut, og det fortsettes med neste stasjon, dato og dyp, osv. Deretter foretas beregningene som skal utføres på totalmaterialet, og til slutt skrives disse resultatene ut. De aktuelle data er her akkumuler t etter hvert. Fra programmet BENTHOS2 fåes følgende resultater: 1. Resultater fra beregningene som er utført for data med samme stasjon, dato og dyp: a) Tabell 1. diverse statistikk Denne tabellen inneholder for hver art, for summen av alle arter i hver klasse og for summen av alle arter i alle klasser: - antall individer - frekvens - middelverdi - median - modus - varians - standard avvik - standard feil - skjevhetskoeffisient

22 b) Tabell 2, diversitet Simpsons-, Shannon-Weaver s- og Margalefs diversitetsindekser. c) Tabell 3, 'l sampling efficiency" "Sampling efficiency" Sn, med angivelse av hvor mange arter, n, S er beregnet for, n - antall arter med ett individ - h med angivelse av om verdien er beregnet eller tatt fra tabell d) Tabell 4, prosentvis fordeling p% klasse - antall arter av hver klasse - antall individer av hver klasse - antall individer av hver klasse i % av det totale antall Resultater fra beregningene som er utført for totalmaterialet: a) Tabell 1, 2 og 3, similaritet Tre tabeller med forskjellige similaritetskoeffisienter beregnet mellom alle mulige par av stasjoner. Formlene som de ovenfor nevnte beregninger er utført etter, er beskrevet i pkt. 3. Se forøvrig pkt for eksempler på utskrevne tabeller..5 KJØRING AV PROGRAMMET BENTHOS2 Se pkt PROGRAMMET BENTHOS~/ARTDIVSIM Programmet BENTHOS~/ARTDIVSIM var det andr e programmet i benthos- serien som ble utviklet. Det før ste programmet, BENTHOS2, behandler data fra &n innsamlingsperiode om gangen. Det viste seg imidlertid etterhvert ønskelig med en noe mer sammenfattende informasjon om materialet fra flere innsamling sperioder, spesielt med hensyn til artslister, diver sitetsindekser og similaritetskoeffisienter. De fleste beregningene utføres for alle

23 innsamlingsperiodene for hver stasjon, mens en del av similaritetsbe- regningene gjøres for hele materialet, dvs. for alle innsamlingsperiodene fra alle stasjonene. 8.0 INNDATA (INPUT) TIL BENTHOS~/ARTDIVSIM PARAMETERKORT Noen parameterkort er nødvendige når programmet skal kjøres. Alle parameterkortene m% være med, og rekkefølgen må vzre som vist nedenfor. NB! Alle tall er høyrejustert, dvs. de må plasseres til høyre i de kolonnene som skal benyttes. Kor t Kolonne Antall nr. nr. kolonner Forklaring Skal inneholde antall klasser som fore- kommer i data. Skal inneholde antall stasjoner som for e- kommer i data. Skal inneholde antall innsamlingsperioder, dvs. antall for skjellige "tidspunkter" hvor materialet er samlet inn; f. eks. innsam- ling i juni 1972, oktober 1972 og juni 1973 gir tallet Skal inneholde antall prøver. (Se forøvrig forklaringen til parameterkor t nr. 1 for programmet BENTHOS2, pkt ) Skal inneholde antall arter for hver klasse. Kortet er nøyaktig som parameterkort nr. 2 for programmet BENTHOS2, pkt Skal inneholde kode for alle stasjoner. Kortet er nøyaktig som parameterkort nr. 3 for programmet BENTHOS2, pkt Skal inneholde en betegnelse for 1. innsam- lingsperiode; juni 1972 kan f. eks. angis som JUN Tilsvarende for andre innsamlingsperiode.

24 Kor t Kolonne Antall nr. nr. kolonner Forklaring De følgende 5-kolonner s feltene skal altså inneholde betegnelse for de Øvrige innsam - lingsperiodene, til sammen like mange som tall nr. 3 i 1. parameterkort sier. Her følger så kortene med kode og navn på de forskjellige artene, nøyaktig som beskrevet for parameterkort nr. 4 ff. for programmet BENTHOSZ, pkt O. 1 DATAKORT Programmet BENTHOS~/ARTDIVSIM benytter de samme dats som programmet BENTHOSZ. Det forutsettes at eventuelle feil i data er korrigert på forhånd, f. eks. ved at de har vært benyttet av programmet BENTHOSZ som inneholder en feil sjekking srutine SORTERING Programmet BENTHOSZ/ARTDIVSIM krever ikke at data er sortert på noen spesiell måte. Dersom programmet BENTHOS2 er kjørt på forhånd, er data sortert (pkt ) innenfor hver innsamlingsperiode, og de kan benyttes slik, med 1. innsamlingsperiode foran 2. innsamlingsperiode osv. Programmet BENTHOS~/ARTDIVSIM skal jo benytte data fra alle innsamlingsperioder som det er interessant å sammenligne. 8. O. 1.1 DATAKORTFORMAT Siden programme t BENTHOSZ/ARTDIVSIM benytt er samme data som programmet BENTHOS2, henvises til pkt for beskrivelse av datakortformatet.

25 BEGRENSNINGER De samme begrensninger som er nevnt i pkt. 7.1 for programmet BENTHOS2, vil også gjelde programmet BENTHOS~/ARTDIVSIM. I tillegg vil også antall innsamlingsperioder være en begrensende faktor i praktisk bruk av programmet. UTDATA (OUTPUT) FRA BENTHOS~/ARTDIVSIM Programmet leser inn alle data før noen beregning foretas og plasserer dem i en tabell ut fra art, stasjon og innsamlingsperiode. Så foretas beregninger og utskrift av resultater for hver stasjon. Deretter foretas beregningene for totalmaterialet, og tilslutt skrives disse resultatene ut. Fra programmet BENTHOS~/ARTDIVSIM fåes følgende 'resultater: 1. Resultater fra beregningene som er utført for data fra samme stasjon, alle innsamling sperioder: a) Tabell 1, artsliste med antall individer Denne tabellen inneholder en liste over alle arter som har fore- kommet ved 6n eller flere av innsamlingsperiodene med antall individer for hver periode og summen for alle periodene. Dessuten inneholder tabellen summen av alle individer av alle arter for hver innsamlingsperiode og tilsammen for alle periodene. b) Tabell 2, diver sitet Diversitet for hver periode og for alle periodene tilsammen. Tre diver sitetsindekser. c) Tabell 3, similar itet - innsamlingsperiode Similaritet beregnet mellom alle mulige par av innsamlingsperioder. Tre similaritetskoeffisienter.

26 2. Resultater fra beregningene som er utført for totalmaterialet: a) Tabell 1. artsliste med antall individer NØyaktig som tabell 1 i punkt la foran, men her med data fra alle stasioner samlet. b) Tabell 2, diversitet NØyaktig som tabell 2 i punkt lb foran, men her med data fra alle stasjoner samlet. c) Tabell 3, similaritet - innsamlingsperiode NØyaktig som tabell 3 i punkt lc foran, men her med data fra alle stasjoner samlet. d) Tabell 4, 5, 6, similaritet - stasjoner Tre tabeller med forskjellige similaritetskoeffisienter beregnet mellom alle mulige par av stasjoner. Data for hver stasjon inne- holder altså her totalmaterialet for den stasjonen for alle innsam- lingsperiodene. Formlene som de ovenfor nevnte beregningene er utført etter, er beskrevet i pkt. 3. Se for~vrig pkt for eksempler på utskrevne tabeller. 8.3 KJØRING. AV PROGRAMMET BENTHOS~/ARTDIVSIM Se pkt PROGRAMMET BENTHOS~/SMIDN Programmet BENTHOS~/SMIDN var det tredje programmet i benthos- serien som ble utviklet. Beregningene foretas for data fra samme stasjon, dato og dyp. N%r det tas et visst antall prøver på en stasjon (6n bestemt dato på ett bestemt dyp), vil et visst antall arter forekomme i prøvene. En prøve 2 er av enviss arealst~rrelse, f.eks m ; n prøver vil da være av en 2 stgrrelse på n x O. 1 m. Programmet beregner ut fra de foreliggende - data en stgrrelse, S som gir uttrykk for hvor mange arter en kan vente n' 2 2 å finne pr. areal, dvs. f, eks. på O. 1 m, 0.2 m, osv. opp til 7 L n x O. 1 m. Se for Øvrig pkt. 3, Beregninger og formler.

27 9. 0 INNDATA (INPUT) TIL BENTHOS~/SMIDN PARAMETERKORT Noen parameterkort er nødvendig når programmet kjøres. Alle parameterkortene må være med, og rekkefølgen må være som vist nedenfor. NB! Alle tall er høyrejustert, dvs. de må plasseres til høyre i de kolonnene som skal benytte c. Kort Kolonne Antall nr. nr. kolonner Forklaring Skal inneholde det totale antall forekom- mende arter i hele datamaterialet Skal inneholde antall stasjoner Skal inneholde antall prøver. (Se forøvrig forklaringen til parameterkort nr. 1 for programmet BENTHOS2, pkt , ) Skal inneholde kode for alle stasjoner. Kortet er neyaktig som parameterkort nr. 3 for programmet BENTHOS2, pkt. 7. O. O. Her følger så kortene med kode og navn p% de forskjellige artene, nøyaktig som beskrevet for parameterkort nr. 4 ff. for programmet BENTHOS2, pkt DATAKORT Programmet BENTHOS~/SMIDN benytter de samme data som programmet BENTHOSZ. Det forutsettes at eventuelle feil i data er korrigert på forhånd f. eks. ved at de har vært benyttet av et av de foregående programmene SORTERING Programmet BENTHOS~/SMIDN krever at data er sortert på samme måte som for programmet BENTHOS2, Se beskrivelse av sorteringen i pkt

28 DATAKORTFORMAT Siden programmet BENTHOS~/SMIDN benytter samme data som de foregående programmene, henvises til pkt for beskrivelse av datakortformatet. 9.1 BEGRENSNINGER De samme begrensninger som er nevnt i pkt. 7.1 for programmet BENTHOS2 vil også gjelde programmet BENTHOS~/SMIDN. På grunn av beregningsmåten med bl. a. mange beregninger av binomialkoeffisienter (se pkt. 3) vil også programmets tidsforbruk øke forholdsvis mye ved Økende verdier for antall arter og antall prøver. Det kan nevnes som eksempel at med ca. 375 arter, 10 prøver, 21 stasjoner og ca datakort, var tidsforbruket totalt i overkant av 1 minutt, derav ca. 75% sentralenhettid, mens utskrift etc. altså utgjorde ca. 25% av tiden. (Univac 1108). 9.2 UTDATA (OUTPUT) FRA BENTHOS~/SMIDN Som nevnt i pkt må data være sortert før beregninger kan foretas. Dette for at programmet skal kunne lese data fortlgpende og enkelt kunne utføre beregningene, som alle skal gjøres for data med samme stasjon, dato og dyp. Når beregningene for en bestemt stasjon, en bestemt dato og et bestemt dyp er ferdig, skrives disse resultatene ut, og det fortsettes med neste stasjon, dato og dyp, osv. Fra programmet BENTHOS~/SMIDN fåes følgende resultater: 1..Resultater fra beregningene som er utført for data med samme stasjon, dato og dyp: a) Tabell 1, antall - middelverdi - varians - antall forekommende arter totalt, - middelverdi av antall forekommende arter i de forskjellige enkeltprøver, - varians av antall forekommende arter i de forskjellige enkelt- pr Øver.

29 b) Tabell 2, antall individer pr, areal, sn - den beregnede størrelse Sn satt opp mot log (n+ l) for antall prøver fra 1 til n. c) Hullkort I tillegg til å skrive ut resultatene, puncher programmet også noen av resultatene på hullkort for bruk som data til andre programmer (tegnemaskinprogram, regresjon). Det første kortet inneholder stasjon, dato og dyp. Deretter følger n kort med to tall, Sn og log (n+ l), altså tilsammen n+ l kort for hver stasjon, dato og dyp. 9.3 KJØRING AV PROGRAMMET BENTHOS~/SMIDN Se pkt O PROGRAMMET BENTHOS~/SMIDN-TEGNE Programmet BENTHOS~/SMIDN-TEGNE var det fjerde programmet i benthosserien som ble utviklet. Det m% sees på som et "tillegg" til programmet BENTHOS~/SMIDN, da det benytter de punchede resultatene fra dette programmet som data. Programmet utfører ingen videre beregninger, men benytter data til å produsere styrestrimmel (papirhullbånd) til en tegnemaskin. Tegnemaskinen som er benyttet er en Kingmatic 1215 fra Kongsberg Våpenfabrik som brukes ved RUNIT, Regnesentret ved Univer sitetet i Trondheim. 10. O INNDATA (INPUT) TIL BENTHOS~/SMIDN-TEGNE PARAMETERKORT Ett parameterkort er nødvendig når programmet kjøres. Dette parameterkortet må være med og har følgende format: Kor t Kolonne Antall nr. nr. kolonner Forklaring. Skal inneholde antall pr øver.

30 10. O. 1 DATAKORT Programmet BENTHOS~/SMIDN-TEGNE benytter de punchede kortene fra programmet BENTHOS~/SMIDN som data O SORTERING Datakortene må ligge i samme rekkefølge som de ble punchet ut i, dvs. først ett kort som inneholder stasjon, dato og dyp, deretter n (= antall enkeltprøver) kort som inneholder og log (nt l). Tilsvarende for alle stasjoner, datoer og dyp. 10. O. 1.1 DATAKORTFORMAT Som nevnt i foregående punkt, er det to typer datakort, et "headingkort" og deretter de data som kurvene tegnes for. Det som st%r p% "headingkortet" skrives som tekst under tegningene. Kor t Kolonne Antall nr. nr. kolonner Forklaring Inneholder teksten STASJON: med blank; tom. stasjonsbetegnelsen etter Inneholder teksten DATO: med datoen (betegnelsen p% innsamlingsperioden) etter blank; tom Inneholder teksten DYP: med dypet etter Inneholder verdien til S for n= l, dvs. n for en prøve. Tallet skrives med desi blank; tom malpunktum og tre desimaler Inneholder verdien til log (n+ l) for n= l. Tallet skrives med desimal~unktum og tre de simaler.

31 Her fblger de rester ende kortene med Sn og log (n+ l) for denne stasjon, dato og dyp, til sammen n+ l kort, inkl. "headingkor tet". Her følger så et antall "enhetert', hver med ett "headingkort" og n kort med g og log (n+ 1) for de resterende stasjoner, datoer og dyp. n 10.1 BEGRENSNINGER På grunn av begrenset tegneareal, kan data for maksimalt 8 stasjoner, datoer og dyp behandles om gangen. Hver tegning er ca. 18 x 25 cm, og 8 tegninger ligger innenfor et areal på ca. 100 x 50 cm. Programmet kan kjøres for et vilkårlig antall tegninger, men data til flere enn 8 tegninger vil ikke bli behandlet. Lengden på papirhullbåndet må også sies å være en begrensende faktor. Når lengden overstiger 200 m, har båndet lett for å bli uhåndterlig, Båndet fra programmet BENTHOS~/SMIDN-TEGNE har en lengde på ca m pr. tegning, altså ca. 190 m for 8 tegninger. UTDATA (OUTPUT) FRA BENTHOS~/SMIDN-TEGNE Data m% foreligge på den måten som er beskrevet i pkt Det tegnes to kurver for hver stasjon, dato og dyp, en med - Sn mot log (ntl) og 6n med 5 mot n. n FØlgende resultater fåes: 1. Resultater for data fra samme stasjon, dato og dyp: a) Utskrift av inndata For å ha en viss oversikt over hva som skal tegnes, skriver programmet ut de innleste data. Til slutt skrives ut hvor mange tegninger kjøringen omfattet. b) Hullbånd, styre strimmel til tegnema skin En viss mengde papirhullbånd fåes for hver tegning. Båndet punches ut sammenhengende for alle tegningene.

32 c) Tegninger Uttegningen er en helt frittstående operasjon. Papirhullbånde t leses av en liten datamaskin som ut fra informasjonen på båndet styrer selve tegnemaskinen. Hver tegning består av to "deltegninger". I den f~rste tegnes - S mot log (n+ l) i et rutenett hvor X-aksen har logaritmisk inndeling, n (dn dekade tilsvarer 90 mm), og Y-aksen har lineær inndeling (1 mm tilsvarer 1 art (3 =l.o)). I den andre tegnes mot n. Her n n tilsvarer 1 cm på X-aksen 1 enkeltpr~ve og 1 mm på Y-aksen 1 art (gn- 1.0). Deltegning nr. 2 tegnes ovenfor deltegning nr. 1, slik at tegningen om Ønskelig kan kopieres direkte inn på en A4- side. Dersom det er 8 tegninger, tegnes disse innenfor et areal på ca. 100 x 50 cm, færre tegninger på et mindre areal. Tegningene tegnes i rekkefølgen 1 til 8 på f~lgende måte:

33 10.3 KJØRING AV PROGRAMMET BENTHOS~/SMIDN-TEGNE Se pkt APPENDIX 11.0 KJQIRING AV PROGRAMMENE Det har liten hensikt her å vise et fullstendig kortoppsett for kj~ring av de enkelte programmene. En vil i stedet be om at interesserte henvender seg direkte til DKNVS, Museet for eventuelle nærmere opplysninger om og bistand til kjøring av programmene LISTE OVER BENYTTEDE KLASSE / SLEKT / ART -KODER U kl. slekt art klasse niitactitva!ide ANTtiPLOA t\wtanthozimde ANTHOLOA AKTFUFII CUnUAD At!THOLOA HFiTPARAEDAGEN ANTIiOLOA AP~TSTYLATFLEG ANTHOLOA AflTV IRGULVIHA ANTH6iOA ASTASTEROIII~JE ASTEPO I DEN ASTASTROPIRUE AsTEPOIDEh kstctet:odcris ASTEPUIDEk ASTPS ILASANDR ASTEPO I DEA cauchaetofji T I CAUDOF OVCATA Li.iIACANTHfASC POLYi'LPCOf'tlOR~ CI~ILEFIDOALVE POLYPLACOPHORA cruamphipinue CRUST ACEA CRUBALANUPALA CRUSTACEA CRUCALOCHP'ACA CRUSTACEA CRUCARC I NPAEN CHUSTACEA crucumaceinue CRUSTACEA LRUGALATHSP CRUSTACEA irugeryontrid CRUSTACEA CRUGNATHIOXYR CRUSTACtA LRUHYAS COAH CRUSTACEA CRUMACROPPEPU CRUSTACEA crupaguri1dae CRUSTACEA LCHBRISASTCAG ECH IrlU IDCh LCHBRISSOL YHI ECHI~!OIDT.A tchctfm6dcris ECHI PIOIDEA LCHECHINOCOKD ECHI~IOIUEA LCHECIIINOF LAV ECHI tioideh LCHLCH I NOf'lJS I ECH I Fl0 10th CHREGULA IrIDE ECHI~:O I DEN LCHSPATANFIIHP ECHIIIOIUEA slekt art ACTIliARIA INDET ANTHOZOA (NDET FUNICULINA QUADRA~GULAI-.IS PAHALDWARCLIA ARLNAKIA STYLATULA ELEGANS VIHGULAHIA MIRABILIS ASTEPOIDEA INDET ASTROPECTEI* IRHEGULAKI~ CTLNODISCUL CRISVATUS PSILASTER ANDROHLLA CHAETODERI:A NI T1 L'ULUM ACANTI1OCHITON F ASCICULAR 15 LLPIUOPLEIIKUS ALVLOLUS AMPHIPODA INDET BALAhUS DnLANUS CALOCHARIS 11ACANUUEAE CARC I RUS IiAEtJAS CUhACEA 1 IdUET GALATHEA SP GLRYOI: TPIDENS GrJATIIIA OAYHAEA HYAS COAF'CTATUS MAcPQPIPUS DEPURAIOI, PAGUKIDAE SP INLLT BRISASTER FRAGILI5 DRISSOPSIS LYRIFL~A CTLNOD I SCUI CR I SI'ATUS ECHI fiocardaum COIiUATUI; LCh IIIOCAH~ iup1 F.LAkLSCEI,S ELI! I FdOCYAllbS PUS I LLUS REGULARIA INDCT SPATAEIGUS PURPURLUL

34 tasactkeo~orn GASTPOPOFA basai)t.lete\'i H I GASTPOPOPh basalvaniaoys GAST PUPOf'h basalvanisp GASTPbPODh basaporrhf'esp GASTPUPODØ, basualcissp GASTPOPODA GASBUCCIN!DAE GASTFOPOPA basbucc1nsp GASTF'DPOCA ~YASBUCC I Nl1r;DA GASTPOPODw 6ASCYLI CHALbA GAsTROPODM GASCYLICH~YLI GASTPOPOD,+ GASEULIMASTEN GASTPOPODn ~ASEULIMESCIL GAST~OPOPA basiothiafulv GASTPUPODA basjujubiwil-i GASTPOPODH baslepetacaec GASTROPOGH baslut4at I I ~ ITE GASTFOPODA GASLU~~AT If'OidT GASTFOPOPA I.,ASLUNAT I PALL GASTROPODA ~ASMEMESTPIVJ GASTPLIPODA ~ASNASSAK~ETI GASTPOPODA GASNATICACLAU basnaticasr basneptunpesf basodosto~~ll I D basokeniapulc basphil1nguad basphilinscar tasphil1nsp GASRETUSAUMbI GASSCAPHALIGN GASTROPODA CASTPOPODA GASTRUPODA GASTPOPODA GASTPOPODA GASTROPOD/+ GASTROPODA GASTFOPODA GASTPOPODA GASTPUPODh ~ASSCAPHAFUNC GAST~?OPODM basskehearas1 GASTPOPODh GASTAPANIt40ER GASTPOPODA GASTRICHOBORE GASTPOPODA bastrophofahv GASTFOPODA bastuf ITECOMM GASTFOPODA GASTURRIDIDA GASTPOPODh IiOLCUCUMAFLON HOLOT~~URCI DEA holeci1inohisp HOLOTHUHOIDEA holholothirlde HOLOTHVROIDEA hlmnemehti14de NEMERTINI OPHAMPWILMOHV OPHIVROIDLA UPHAMPHIUCIiIA OPH I (!RO I DLA UPHAMi'tlIUrf LI OPHIIJROIDtA OPHAMPHIUSP OPH I URO I DtA UPHOPHIOPACUL OPH I (JR0 I OLA UFHOPHIURAFFI OPH I IIRO I DLA OPHOPHIURALBI OPH I ('RO I DLA UPHOPttl URCARN OPH IllRO I DLA t~p~0ptt IURPIGE OPHIVHOIDLA ~FHOP~IIUREO~U OPHIUKOIDLA CPHOPHIURSARS OPHIUROIDLA GPHOFHI URSP OPHIUROIDLA OPHOPtiIURTEXT OPHIVROID~A hchamage AURI PCHAMr'IiARBALT POLYCHAETn f CHAMPHARFINM I CHAMftiARIUAE POLYct4ETh fachampttarsp POLYCHAETh rchamphicgulhn POLYCHAETk PcHAMPIII TCI HR ACTALON TbRNATILIb ADhETC VIIbIDULA ALVAflIA A~YSSILOL A ALVAIIIA Sf APoRPHAIS PESPELILAI*~ OALCIS SP BUCCIt:IDAE INDET JUV Ciucc I flut; LP HLICC I I:IJfl LirlDATVM CYL I CtlNA RLEjA CYLICIINA LYLIII~RAcLA UL IIiA STLNOSTDMA EULI1:CLLA SCILLAL I CTH I A FtiLVA JUJUEINUC IfILIARIb LEPETA CALCA LUNATI A IIJTERMTD I A LUIJAT I A FlbtJT~Gul LUNATIA PnLLIDA MENESTHO UIVISA NASSAAIUS RETICULnTUS NATICA CLAUSA NATICA SP NEPTUt4EA UESPECTA OuOSTOMIA UNIDLNT ATA OKLNIA PIiLChELLA Plil LItIE QUADRATA PHILIIJE SCABRA PIIILIFiE Sl RETUSA UMUILICATA SCAPHANDEC L I GIJAR l US SCAPt!ANbER PUNCTC>TKIATU5 SKLNEA BALISTRIATA TARAt!IS HUERCHI THICIIOTROPAS BORLALIS TRoP~~ONOPSIS BARVICLNSAS TURITELLA COMMUNIb TURRIDAL 5P INDLT CUCUMAP I A ELONGATA ECHItIOCUCUt,IS HISPILJA HOLOTtJUHOILEA INDLT NLHEHTINI INDET AMPHILEPIS NORVEGICA ANPHIUKA LHIAJEI AktPHIURA kilifor~tib AMPHIURA SP OPti IOPHOLIS ACULLATA OPHIURA At F INIS OPttIURA ALBIDA OPtiIVRA CMRNEA OPti I URO I DEA I WDET OPti I URA RUBUSTA OPHIVRA SARSI OPHIUPA SP OPtt I CIPA TtXTURATA AWAGL AUPALULA AMPHARETE BALTICA AMPHARLTE TIN~-IARc~LcA AMPWARETIC~~E SI' INLET AhPHARETE SP AMFH I CTL I S GUIltJEI: I AMPHITRITE CIRHAT~

35 ~ c H A N A I T I ~ POLYCIIAETA ~ k CHANO[~OT~IRAC POLYCHAETh CttANTI NOSAUS t.chaot1 IDEPAUC POLYC~IAETA IdC~APIIRODACUL k CHAPHRODIUAE I CHARTACA~'POB I CktASYCHInICE CHAUTQLYS~' I'CHBRADA I NHA kch6rada VILL i CHCAPITEIDAE YCHCEPATOLOVE PCHCHAETOSETO t CHCHAETOVAR I I CHCHGNE PONE PCHCHOtlE I tifu t CHCHONE SP PcHCIHHATCIKR PCHCIPRATIDAE FcHOASYBRCA~~J POLYC~IAETA POLYCHAETh POLYCHAETM POLYC~~AETA POLYCHAETh PCHDIPLOCGLAU POLYChAET/+ PCtID IPLOCLOKG PCHDITRbPARIE PCHDRILONFILU PCHECLYSIVANE kcheteoheinae PCHETEONELOhG PCHETEONESP PCI~EUCHONPAP I PCHEUCHONRUBR POLYCtiAETk FCHEUCLYMPRUE k CHEUCLYMINAE VCHEULALISP PCHEULALIVIRI F'CHEUHIDASANG f,cheuhidasp PCHEUNICEPlORV POLYCtlALTA f'cheunicepenn PLHFLABELAFFI PCHGATTYACIRR POLYCIIAETA PCHGENETHLUTE VCHGLYCERALBA POLYCHAET4 PCHGLYCERCAPI PCHGLYCERLAPI PCHGLYCERROUX PCHGLYCERSP i CHGLYPHAPALL f CHGONIADPACU FCHGONIADfJORV t-chharmotim~r POLYCWAETA t*chharmot IIPA tachh~rmotsp k CHHAUCHITRIB f*chhesionidae PCHHETEROTILI t'chheterorobu FCHHYALINTUbI FCHHYDROIblORV PCHKEFERSCIRR PCHLAETMOFILI i2chlatjassr10hd AMAITIDES SP ANOBOTHEUS GPACILIS AhTItiOELLA SARCI A014 I UES PHUC 1 RKANCH I AT^ APHHODITA ACULEATA APWRUDITIDAE SP INuET ARTACAMA I'RODOSC IULA ASYCIIIS RACEPS AUTOLYTUC SP BkADA INHABILIS BRADA VILLOSA CAPITELLIDAE INDLT CEKATOCEPHALE LOVtNI CHAETOZONE SETOSA CHALTOPTERUS VARIUPCDATUS CHONL DUBLR I CHONE INFUNDIBULII ORMIS CIIUNE SP CIKRATULUS CIRRATUS CIRRATULIDAL SP INUET DASYLRANC~ILS CADULUS DIPLOCIHRUS GLAUCUS DIPLOCIRRUS LONGISETOSA UITHUPA AKIETINA DRILOrlEHIS FILUM ECLYSIPPE VANELLI ETEOhINAE INDET ETEOt4E LOIiGA ETLONE SP EUCHONE PhPILLUSA EUCHOtJE RLBROCINCTA EUCLYMENE DROEUAChIEMSlS EUCLYMENINhE I IIDLT EULALIA SP EULALIA VIRIDIS EUMIDA SAIqGUINEA EUMIUA SP EUNICE NOkVEGICA EUNICE PENNATA FLABELLIGEKA AFFINIS GATTYANA CIRROSA GENETtiYLLIS LUTEA GLYCERA ALBA GLYCERA CAPITATA GLYCERA LAPIDUPI GLYCtRA RuUXII GLYCERA SI' GLYPHANOSTUMUM PALLESCLNS CON1 ADA ''ACULATA GONIADA NORVEGICA HARMOTHOE IHBRICATA HAHYOTHOE IMPAR HAKMOTHOE SP HAUCIIIELLA TRI BULLATA HTSIONIDAE INDET HETEROMASTlØS FILIFOkMIb HETEROCLYMENE RObUbTA HVALINOECIA TUbICULA HYDROIDES NORVEGICA KEFEHSTEINlA CIRRATA LAETI.ONICE FILICOHNIS LANASSA NORDENSKIwLbI

36 t CHLAIJASS'JEIVU t CHLANICECOt4C I'CIILAON ICC I RR t CHLAONONYRWY VCHLAPliANROEC PcHLEAI!IRTETR t CHLLIOCHPOHE I'cHLEPI OOSQUA I C HLUPBRI~YLI f CtILUHtiRIFRA(i FcHLUMGHIPI 140 i CHLYSILLLOVE t CHMALUANIGAE k CHbIALDAN-AKS PCHMELI~VNCCIS f CHMICROCACIR FCHMICPOCTPIC PCHMICROSARMA f CHMYFIOCSP f (,HMYXIL~IIJFU PcHNAINERWAD l CHWEQAMPAFF I I'CHNEOAMPEDkA CHNEOAHPF 1 GU Pc~~NEOAMPGEAY t CHNEOANPSP PcHNEPIITYCAEC FCHNEPIITYCILI f chnephtyi'oflr k CHNEf'HTYIllCI t'chnepmtylong r CtiNEPtlTYPAHA t chnepiitysp f CHNEREIMPU~C PCHNEREISPELA PCHNEFEISSP 1 CHNEREISVIRE ~chnerinevoli PcHNIcOLEVENU f CHNICOLEZOST I'CHN I OMACLUMR PCHNIOMACMINO PcHNIOMACTRIS f CHNOTHR I CONC t chnotomalate l CHNOTOPHFOL I l CHNOTOPR~CUL POLYCIIAET~ POLYC~AETA POLYCIIAETA PQLYCWAETA POLYCIIAETA POLYC~~AETA POLYC~IALTA POLYC~IAETA POLYC~AETA POLYCIIAETA POLYCtl AETA POLYCI~AETH POLYCHAETd POLYCI~AETA POLYCtf AETh POLYCHAET~ POLY CHAETA POLYCI~AETA POLYCIIALTA POLYCHALTA POLYC~AETA POLYC~IAETH POLYCt1AETk POLYC~AETA POLYCHAETh t CHONUF'HI~UAD PCHOPHELIACUM POLYC~~AETI\ t CHOPHLLILIMA POLYCHAETn ~CHOPHELIF~ORV POLYC~IAETA PCHOPHELISP POLYCtlAETA PCtiOPtiIODFLEX VCHORBINISEHT POLYCHAETn PCHOWEI~IAFUS~ POLYCHALTA PcHPARAMPJEFF f CHPARAONGRAC POLYChAETA PcHPEcTINAUKI f CHPECTIN~ELG I,cHPEcTINYORE F~CHPETALOTENU PCHPETTA PUS1 LAIiASSA VL~USTA Lkli ICE coi~chyllga LAUNICE CIRHATA LAOIqUME KtiL'YER I LkPHAtiIk LOECKI LEANIPA TtTHAGuMt, LLIOCI1OfJE UOREALIb LEP IbONUTU5 SQUAtihTUS LUMBH I CLYFltIJE cyl- I huk l LAULA LUKBf,! INLKIS FRA GI LI^ LUtlBtr I CLYr?Ltit E l I!:uk LYSILLA LbVENI MALDA!; IDAE IMUET MALDANE ShFcSI MEL I IitiA Cti ISTATA NICKUCLYMEI~E ACIb.NATA MICRLICLYMEI~E Tfi IClKKATn MICfiUSPIO ARMATA MYEIUCHLLC SP PIYX I COLA i tjfur4u I b ~LUtl ~JAINLRIS LUADRICLtbPID~ NL;GA~~PHITRATE hfiinis NEuA~ PHITPITE CO^ AKLSI PJEGAt:f'HITf?iTE PIGbLCS NEOAFIPHI TRITE GRAY I MLUAIiPHITEiTE SP FILPHTYS CkECA NEf'HTYS CiLIATh FILPHTYS tiowberg I NEPHTYS IIuC i SA NEf'HTYS LUIJGISCTCJ~A NEPHTYC PkRADOXA FILPHTYS SP NEKEIHYRA PUNCTATh MLREIS PELAGICA NEHEIS SP NEHEIS VIHENS h H I NE FOL I OSA NICOLE VElrUST ULA NICOLE ZO~TERICQLA NIOMACHL LUMBRICALIS NIOMACHt LNINDR bl IOMACHC LTRI SPI~IATA NOTHHIA c~ijchylega NOTOMASTUS LATERILLUS FiOTOPHYLLUlr FOL I Ci5UEt NOTOPROCTUS OCLJLATUS OhiUPk!IS QbADRICUSPIS OPHELINA hcuminata OPHEL I A L l r1ac IliA OPHELINA I,iURVEUICA OPHELINA Sf' o~ti IODROMUL FLEXL~USUS OHGIWIA SLRTULATA OWENIA FULIFORMIS PAKAI!FH I NOhE JEFFkkYS 1 PAF?AO~~IS bracilis PEcTINARIA AURICOMA PECTIIIARIA BELGICA PLCTINAHIA KORLNI PETALOPKOC~ US TEI;JIS PETTA PUSILLA

37 f'chphai4tanehs POLYCI~AETA PCHPHERUSPLUM 1 CHPHOLOE~'~ NU POLYCWAETA flchphylloidae PCHPHYLLOIIIAE POLYC~IAETA PCHPHYLLOLAMI POLYCHAET~ F'CHPHYLO KUPF POLYCIIAETA PCHPHYLO F!OKV I'CHPISTA CRIS FCHPLACOSTRID f CHPOLYCHI tlue PCHPOLYC ItIEDU PCHPOLYCISF PCHPOLYDOCIAR FCHPOLYDOQUAD POLYC~IAETA PCHPOLYDOSP k'cl4polymn~jebu Pc~~POLYMN~JESI PCHPOLYNOIDAE PCHPOLYNOKJNB FCHPOLYPHCRAS POLYCHAETk YCHPOFlATOTRIQ POLYCHAETk PCHPRAXILGRAC POLYCHAETh PCHPRAXILLONG POLYCHAETn PCHPRAXILPRAE POLYCHAETu PCHPRIONOCIRR PCHPRIONOtlALM PCHPROCLEGRAF PCHPSEUDOQUAD PCHPYGOSPELEG PCHRHODINGRAC PCHRHODIYLOVE YCHRHODINSP PCHSABELLBORE PCHSARELLIDAE PCHSABELLOCTO PCHSABELLPENI t-chsamythsexc PCHSCALIBINFL PCHSCOLOPARMI PCHSERPULVERM PCHSIGE FUS1 PCHSPHAERGRAC PcHSPHAERPHIL PcHSPIO FIL1 PCHSPIOCHTYPI VCHSPIONIIDAE I~CHSPIOPI~KR~Y FCHSTREBLFAIR PCHSTREBLIIITE f'chsyllididaf kchterebeidae POLYCHAETh ~=chterebestro tchtharyxitar I I'CHTHELEPCINC CHTHELEPINAE ~chtravisforb POLYC~AETA t Ø c ~ T R ~ c ~ O o S ~ FCHTROCHOI~ULT f2c~typosycorn POLYCtiAETA ~~chtyfosyidae VELABRA ALBA PELECYPODA PHÅNTALIS OERSTEUI PHERUSA PLUMOSA PHOLUE MIltUTA PHYLLODOCIUAE 1NOtT PtiYLLODOC I IdAE SP I hde1 PHYLLODOCE LAPIINCLA PHYLO kupt FfRl PHYLO f4orvtgicus PISTA CRI5TATA PLACOSTLGUS TRIDLI~TATUS INDET PoLYcIRRUS MEDUSA POLYcIRRUS SP POLYUORA b1ardi POLYUORA QUADRILDBATA POLYUORA 5P POLYIIN IA NEBULUSA POLYFIPJ I A IJLSI DENS 15 POLYNOIDAE INDLT POLYhOE KANBERGI P0LYf3t!YC 1 A CRASSA POMATOCTROS TRIQUeTLR PRAXILLELLk GRACILIS PRAXILLURA LONGISbIMA PRAXILLELLh PRAETLRMISSA PRIOIJOSPI O CIRR IF- RA PR IOIIOSPIO MALNGRLNI PROCLEA GttAFFI PSEUUOCLYHENE QUADKILLUBATA PYGOSPIO LLEGANS RtiODINE GI<ACILIOK RHODIME LbVENI RHODINE Sl' SABELLIDES EOREALlS SABELLIDAE SP IMULT SABELLIDES OCTOCIHRATA SAbELLA PLNINCILLUS SANYTHA StXCIRRATk SCALIBREGMA IJFLATU~I SLULOPLOS ARMIGEE SERPULA VLRMICULAHIS SIGE FUSIbERA SPHAEPODORUM GKACILIS SPtiAERODORbM PHIL APPI SP10 FILICORNIS SP IOCHAETOPTERUS TYPICLS SPIOPIIDAE INDET SP I OPHANES KRØYERI STHEbLOSOMA BAIRGI STREBLOSOMh INTESTINALAS SYLLIDAL ANDET TEREbELLIDwE SP ANLET TEREBELLIDLS STROtMI THARYX MAkIONI THELLPUS cinci IJNATUS THLLLPINAE SP It+ut~ TRAVISIA torres11 THICHOB~ANCHUS RObtUS TKOCHOCHAETA MULTISLTOSA TYPOSYLLIS CORNUTA TYPOSYLLIS ARHILLAHIS ABkA ALBA

Tabell l. Felles kjørenummer for studenter ved Universitetet i Trondheim

Tabell l. Felles kjørenummer for studenter ved Universitetet i Trondheim RINFONR:.. L.0.... DATO:.. f.~:}?:.7?.... INFORMASJON FRA RUN IT REGNESENTRET VED UNIVERSITETET I TRONDHEIM DENNE ERSTATTER TIDLIGERE. 1.0.15..74 RINFO NR... AV... 7.. Knut Ragnar Holm RETNINGSLINJER FOR

Detaljer

Databank for DATSY/NATBLES/TSP. Brukerveiledning. Ola Jacobsen - INNHOLD

Databank for DATSY/NATBLES/TSP. Brukerveiledning. Ola Jacobsen - INNHOLD IO 75/36 27. oktober 1975 Databank for DATSY/NATBLES/TSP Brukerveiledning av 411 Ola Jacobsen - INNHOLD 1. Innledning............ 1 2. Begrensninger for databanken 1 2.1. DATSY.......... 2 2.2. NATBLES

Detaljer

Excel. Kursopplegg for SKUP-konferansen 2015. Laget av trond.sundnes@dn.no

Excel. Kursopplegg for SKUP-konferansen 2015. Laget av trond.sundnes@dn.no Excel Kursopplegg for SKUP-konferansen 2015 Laget av trond.sundnes@dn.no 1 Konseptet bak Excel er referansepunkter bestående av ett tall og en bokstav. Et regneark består av loddrette kolonner (bokstav)

Detaljer

Radene har løpenummer nedover og kolonner navnes alfabetisk. Dermed får hver celle (rute) et eget "navn", eksempelvis A1, B7, D3 osv.

Radene har løpenummer nedover og kolonner navnes alfabetisk. Dermed får hver celle (rute) et eget navn, eksempelvis A1, B7, D3 osv. Excel grunnkurs Skjermbilde/oppbygging Radene har løpenummer nedover og kolonner navnes alfabetisk. Dermed får hver celle (rute) et eget "navn", eksempelvis A1, B7, D3 osv. I hver celle kan vi skrive Tekst

Detaljer

Excel. Kursopplegg for SKUP-skolen 2010

Excel. Kursopplegg for SKUP-skolen 2010 Excel Kursopplegg for SKUP-skolen 2010 1 Excel: Basisfunksjoner Konseptet bak Excel er referansepunkter bestående av ett tall og en bokstav. Et regneark består av loddrette kolonner (bokstav) og vannrette

Detaljer

GJØVIK INGENIØRHØGSKOLE

GJØVIK INGENIØRHØGSKOLE GJØVIK INGENIØRHØGSKOLE Postboks 191-2801 GJØVIK KANDIDATNUMMER: E K S A M E N FAGNAVN: FAGNUMMER: Programmering i C++ / Pascal / C LO154A, LO151A og LO142A EKSAMENSDATO: 7. juni 1994 TID: 09.00-14.00

Detaljer

Utplukk og sortering. Innhold

Utplukk og sortering. Innhold Innhold Utplukk og sortering... 2 Definering av utplukk... 2 Velge felter for utplukket... 2 Filtrering og søk på tilgjengelige databasefelter... 3 Endre databasekobling etter at felt er valgt... 7 Valg

Detaljer

Simulering - Sannsynlighet

Simulering - Sannsynlighet Simulering - Sannsynlighet Når regnearket skal brukes til simulering, er det et par grunninnstillinger som må endres i Excel. Hvis du får feilmelding om 'sirkulær programmering', betyr det vanligvis at

Detaljer

REGLER FOR PREFERANSEVALG

REGLER FOR PREFERANSEVALG Forslag 26.05.2010 REGLER FOR PREFERANSEVALG Vedtatt av styret for UiS i møte 10.06.2010, sak 54/10 A. Fremgangsmåte ved preferansevalg av flere representanter I. Valg av faste representanter 1. Ved preferansevalg

Detaljer

Kompleksitetsanalyse Helge Hafting 25.1.2005 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO117D Algoritmiske metoder

Kompleksitetsanalyse Helge Hafting 25.1.2005 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO117D Algoritmiske metoder Helge Hafting 25.1.2005 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO117D Algoritmiske metoder Innhold 1 1 1.1 Hva er en algoritme?............................... 1 1.2

Detaljer

ting å gjøre å prøve å oppsummere informasjonen i Hva som er hensiktsmessig måter å beskrive dataene på en hensiktsmessig måte.

ting å gjøre å prøve å oppsummere informasjonen i Hva som er hensiktsmessig måter å beskrive dataene på en hensiktsmessig måte. Kapittel : Beskrivende statistikk Etter at vi har samlet inn data er en naturlig første ting å gjøre å prøve å oppsummere informasjonen i dataene på en hensiktsmessig måte. Hva som er hensiktsmessig måter

Detaljer

Excel. Excel. Legge inn tall eller tekst i en celle. Merke enkeltceller

Excel. Excel. Legge inn tall eller tekst i en celle. Merke enkeltceller Excel Hva er et regneark? Vi bruker regneark til å sortere data, gjøre beregninger og lage diagrammer. I denne manualen finner du veiledning til hvordan du kan bruke regneark. Et regneark består av celler

Detaljer

NSOS RETNINGSLINJER FOR PREFERANSEVALG

NSOS RETNINGSLINJER FOR PREFERANSEVALG NSOS RETNINGSLINJER FOR PREFERANSEVALG Vedtatt av NSOs arbeidsutvalg 18.12.2014. 1 A. FREMGANGSMÅTE VED PREFERANSEVALG AV FLERE REPRESENTANTER Valg av faste representanter 1. Forslag på kandidater må være

Detaljer

Verdens korteste grunnkurs i Excel (2007-versjonen)

Verdens korteste grunnkurs i Excel (2007-versjonen) Verdens korteste grunnkurs i Excel (2007-versjonen) NB! Vær oppmerksom på at Excel kan se annerledes ut hos dere enn det gjør på bildene under. Her er det tatt utgangspunkt i programvaren fra 2007, mens

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 115 og IN 110 Algoritmer og datastrukturer Eksamensdag: 14. mai 1996 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 8 sider.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1010 Objektorientert programmering Eksamensdag: Tirsdag 12. juni 2012 Tid for eksamen: 9:00 15:00 Oppgavesettet er

Detaljer

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2015

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2015 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2015 Øving 3 Frist: 2014-02-07 Mål for denne øvinga:

Detaljer

Mammut Bokskred. Instruks for oppdatering av mammutfil og tilhørende mammut-rutiner i CS-Web.

Mammut Bokskred. Instruks for oppdatering av mammutfil og tilhørende mammut-rutiner i CS-Web. Mammut Bokskred Instruks for oppdatering av mammutfil og tilhørende mammut-rutiner i CS-Web. Page 2 of 18 OM DETTE DOKUMENTET VERSJONSHISTORIKK Versjon Beskrivelse Dato Hvem 1.0 Mammut Bokskred 01.02.2014

Detaljer

Bruk av OpenOffice.org 3 Writer

Bruk av OpenOffice.org 3 Writer Bruk av OpenOffice.org 3 Writer OpenOffice.org 3 er et gratis og bra alternativ til Microsoft Office (Word, Excel, Power Point osv.). 1 Oppstart av OpenOffice.org Trykk på Start etterfulgt av Programmer

Detaljer

13.03.2013 Manual til Excel. For ungdomstrinnet ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS

13.03.2013 Manual til Excel. For ungdomstrinnet ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS 13.03.2013 Manual til Excel 2010 For ungdomstrinnet ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS Innholdsfortegnelse Huskeliste... 3 Lage en formel... 3 Når du får noe uønsket som f.eks. en dato i en celle... 3

Detaljer

Inf109 Programmering for realister Uke 5. I denne leksjonen skal vi se på hvordan vi kan lage våre egne vinduer og hvordan vi bruker disse.

Inf109 Programmering for realister Uke 5. I denne leksjonen skal vi se på hvordan vi kan lage våre egne vinduer og hvordan vi bruker disse. Inf109 Programmering for realister Uke 5 I denne leksjonen skal vi se på hvordan vi kan lage våre egne vinduer og hvordan vi bruker disse. Før du starter må du kopiere filen graphics.py fra http://www.ii.uib.no/~matthew/inf1092014

Detaljer

Bruk SUMMER-funksjonen i formelen i G9. Oppgave 14. H. Aschehoug & Co Side 1

Bruk SUMMER-funksjonen i formelen i G9. Oppgave 14. H. Aschehoug & Co  Side 1 Repetisjon fra kapittel 2: Summere mange tall, funksjonen SUMMER() Regnearket inneholder en mengde innebygde funksjoner. Vi skal her se på en av de funksjonene vi oftest bruker. Funksjonen SUMMER() legger

Detaljer

Grunnleggende kurs i Excel. Langnes skole

Grunnleggende kurs i Excel. Langnes skole Grunnleggende kurs i Excel Langnes skole Noen viktige begreper Kolonne Celler - Alle cellene har egne navn, f.eks A1 Kolonner Rader Arkfaner rad - start hver oppgave i en ny fane - kan velge så ark du

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 16: Rekursjon og induksjon Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 17. mars 009 (Sist oppdatert: 009-03-17 11:4) Forelesning 16 MAT1030 Diskret

Detaljer

Sauekontrollen kurs i Hordaland

Sauekontrollen kurs i Hordaland Sauekontrollen kurs i Hordaland Innlogging Innlogging via www.animalia.no/husdyrproduksjon/sauekontrollen/ Felles brukernavn og passord i landbruket, administeres via Produsentregisterert. Er du ny medlem

Detaljer

K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Zool. Ser

K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Zool. Ser K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Zool. Ser. 1977-7 BENTHFAUN Brukerveiledning til seks datamaskinprogrammer for behandling av faunistiske data Fredrik solhjem og Torleif Holthe Universitetet i Trondheim

Detaljer

Matriser. Kapittel 4. Definisjoner og notasjon

Matriser. Kapittel 4. Definisjoner og notasjon Kapittel Matriser Vi har lært å løse et lineært ligningssystem ved å sette opp totalmatrisen til systemet gausseliminere den ved hjelp av radoperasjoner på matrisen Vi skal nå se nærmere på egenskaper

Detaljer

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 2P. Microsoft Excel

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 2P. Microsoft Excel Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen Digitalt verktøy for Microsoft Excel Innhold 1 Om Excel 4 2 Regning 4 2.1 Tallregning................................... 4 2.2

Detaljer

Norsk informatikkolympiade runde. Sponset av. Uke 46, 2017

Norsk informatikkolympiade runde. Sponset av. Uke 46, 2017 Norsk informatikkolympiade 2017 2018 1. runde Sponset av Uke 46, 2017 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler.

Detaljer

4 Matriser TMA4110 høsten 2018

4 Matriser TMA4110 høsten 2018 Matriser TMA høsten 8 Nå har vi fått erfaring med å bruke matriser i et par forskjellige sammenhenger Vi har lært å løse et lineært likningssystem ved å sette opp totalmatrisen til systemet og gausseliminere

Detaljer

Verden. Steg 1: Vinduet. Introduksjon

Verden. Steg 1: Vinduet. Introduksjon Verden Introduksjon Processing Introduksjon Velkommen til verdensspillet! Her skal vi lage begynnelsen av et spill hvor man skal gjette hvilke verdensdeler som er hvor. Så kan du utvide oppgava til å heller

Detaljer

Norsk informatikkolympiade runde

Norsk informatikkolympiade runde Norsk informatikkolympiade 2017 2018 1. runde Sponset av Uke 46, 2017 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler.

Detaljer

Geometra. Brukermanual. Telefon: 64831920

Geometra. Brukermanual. Telefon: 64831920 Geometra Brukermanual Telefon: 64831920 Innhold GENERELT...3 Hva er Geometra?...3 Om PDF tegninger...3 KOM I GANG!...5 Start programvaren og logg inn...5 Grunnleggende funksjoner:...6 Lag et prosjekt,

Detaljer

Anne Berit Fuglestad Elektroniske arbeidsark i Excel

Anne Berit Fuglestad Elektroniske arbeidsark i Excel Anne Berit Fuglestad Elektroniske arbeidsark i Excel Regnearkene nevnt i denne artikkelen kan du hente via www.caspar.no/tangenten/ 2003/anneberit103.html Regneark er et av de verktøyprogram som gir mange

Detaljer

Rapport RTV. Innhold. Versjon 1.0 Copyright Aditro Side 1 av 13

Rapport RTV. Innhold. Versjon 1.0 Copyright Aditro Side 1 av 13 Innhold Rapport RTV... 2 RTV fraværsrapport... 2 Styreinformasjon... 3 Tekstkoder... 3 Dictionary - oppslag... 5 Organisasjon... 5 Krav og nøkkelbegreper... 6 Regler for reduksjon av dagsverk... 6 Definisjon

Detaljer

Skriv teksten «Ukelønn» i celle A1 (kolonne A, rad 1) og 60 i celle B1 (kolonne B, rad 1). Løsning

Skriv teksten «Ukelønn» i celle A1 (kolonne A, rad 1) og 60 i celle B1 (kolonne B, rad 1). Løsning Hva er et regneark? Vi bruker regneark til å sortere data, gjøre beregninger og lage diagrammer. I denne manualen finner du veiledning til hvordan du kan bruke regneark. Et regneark består av celler som

Detaljer

Rekker (eng: series, summations)

Rekker (eng: series, summations) Rekker (eng: series, summations) En rekke er summen av leddene i en følge. Gitt følgen a 0, a 1, a,, a n,, a N Da blir den tilsvarende rekken a 0 + a 1 + a + + a n + + a N Bokstaven n er en summasjonsindeks.

Detaljer

Sekventkalkyle for utsagnslogikk

Sekventkalkyle for utsagnslogikk Sekventkalkyle for utsagnslogikk Tilleggslitteratur til INF1800 Versjon 11. september 2007 1 Hva er en sekvent? Hva er en gyldig sekvent? Sekventkalkyle er en alternativ type bevissystem hvor man i stedet

Detaljer

Rekurrens. MAT1030 Diskret matematikk. Rekurrens. Rekurrens. Eksempel. Forelesning 16: Rekurrenslikninger. Dag Normann

Rekurrens. MAT1030 Diskret matematikk. Rekurrens. Rekurrens. Eksempel. Forelesning 16: Rekurrenslikninger. Dag Normann MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 16: likninger Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo INGEN PLENUMSREGNING 6/3 og 7/3 5. mars 008 MAT1030 Diskret matematikk 5. mars 008 Mandag ga

Detaljer

Eksport /Import person

Eksport /Import person Innhold Eksport /Import person... 2 Fri eksport av personopplysninger... 2 Definisjon av utplukk... 2 Definisjon av layout... 3 Fri import av personopplysninger... 7 Hodeinformasjon... 7 Valg av felt...

Detaljer

Tallfølger er noe av det første vi treffer i matematikken, for eksempel når vi lærer å telle.

Tallfølger er noe av det første vi treffer i matematikken, for eksempel når vi lærer å telle. Kapittel 1 Tallfølger 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8,... Det andre temaet i kurset MAT1001 er differenslikninger. I en differenslikning er den ukjente en tallfølge. I dette kapittelet skal vi legge grunnlaget

Detaljer

Oblig 4 (av 4) INF1000, høsten 2012 Værdata, leveres innen 9. nov. kl. 23.59

Oblig 4 (av 4) INF1000, høsten 2012 Værdata, leveres innen 9. nov. kl. 23.59 Oblig 4 (av 4) INF1000, høsten 2012 Værdata, leveres innen 9. nov. kl. 23.59 Formål Formålet med denne oppgaven er å gi trening i hele pensum og i å lage et større program. Løsningen du lager skal være

Detaljer

Primus Brukerveiledning for masseimport av bilder. Primus 5.6.5

Primus Brukerveiledning for masseimport av bilder. Primus 5.6.5 Primus Brukerveiledning for masseimport av bilder Primus 5.6.5 Primus Brukerveiledning for masseimport av bilder 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Brukerveiledning for masseimport av bilder

Detaljer

MAT1030 Forelesning 19

MAT1030 Forelesning 19 MAT1030 Forelesning 19 Generell rekursjon og induksjon Roger Antonsen - 25. mars 2009 (Sist oppdatert: 2009-03-25 11:06) Forelesning 19 Forrige gang så vi på induktivt definerte mengder og noen eksempler

Detaljer

Manual for innlegging av standard sideinnhold og nyheter via «backend»

Manual for innlegging av standard sideinnhold og nyheter via «backend» Manual for innlegging av standard sideinnhold og nyheter via «backend» 23.3.2006 Utarbeidet av: 2 Innlogging og beskrivelse av hovedelement i «backend» For å få tilgang til redigeringsmodul velges følgende

Detaljer

Brukerveiledning. Søknadssystemet esg. Elektronisk søknadsblankett for søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett. Side 1 av 24

Brukerveiledning. Søknadssystemet esg. Elektronisk søknadsblankett for søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett. Side 1 av 24 Brukerveiledning Søknadssystemet esg Elektronisk søknadsblankett for søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett Side 1 av 24 Innholdsfortegnelse 1 Om esg... 3 2 Ny bruker... 4 3 Logg inn... 6 3.1 Mine

Detaljer

Oblig2 - obligatorisk oppgave nr. 2 (av 4) i INF1000 h2006

Oblig2 - obligatorisk oppgave nr. 2 (av 4) i INF1000 h2006 Oblig2 - obligatorisk oppgave nr 2 (av 4) i INF1000 h2006 Leveringsfrist Oppgaven må leveres senest fredag 30 september kl 1600 Viktig: les slutten av oppgaven for detaljerte leveringskrav Formål Formålet

Detaljer

Generell brukerveiledning for Elevportalen

Generell brukerveiledning for Elevportalen Generell brukerveiledning for Elevportalen Denne elevportalen er best egnet i nettleseren Internett Explorer. Dersom du opplever kompatibilitets-problemer kan det skyldes at du bruker en annen nettleser.

Detaljer

4. KOMMANDOER OG FORKORTELSER 6. UTLOGGING (07) STYRESPRAK GENERELT. Paul Gundersen. Styrespråk. --Innlogging Kommandoer NORD SINTRAN

4. KOMMANDOER OG FORKORTELSER 6. UTLOGGING (07) STYRESPRAK GENERELT. Paul Gundersen. Styrespråk. --Innlogging Kommandoer NORD SINTRAN INFORMASJON FRA RUN IT REGNESENTRET VED UNIVERSITETET I TRONDHEIM Postadr.: Elgeseter qt. 10 7034 Trondheim - NTH Telex: 55 620 sintf n Telegram: COMPUTING NTH Tlf.: (07) 593100 (07)593028 Tittel STYRESPRAK

Detaljer

Oblig2 - obligatorisk oppgave nr. 2 (av 4) i INF1000 v2008

Oblig2 - obligatorisk oppgave nr. 2 (av 4) i INF1000 v2008 Oblig2 - obligatorisk oppgave nr. 2 (av 4) i INF1000 v2008 Leveringsfrist Oppgaven må løses individuelt og leveres senest fredag 22. februar 2008 kl 16.00 via Joly. Viktig: les slutten av oppgaven for

Detaljer

Section III-A G98.1 Delivering system:

Section III-A G98.1 Delivering system: Section III-A G98.1 Delivering system: Relevant tables: Description of outbound interfaces: /SPRING/XIDIAG MessageInterface MessageType DataType InterfaceMapping MessageMapping /SPRING/XIDAIG_OUT /SPRING/XIDAIG_OUT

Detaljer

Oblig2 - obligatorisk oppgave nr. 2 (av 4) i INF1000 v2009

Oblig2 - obligatorisk oppgave nr. 2 (av 4) i INF1000 v2009 Oblig2 - obligatorisk oppgave nr. 2 (av 4) i INF1000 v2009 Leveringsfrist Oppgaven må løses individuelt og leveres senest fredag 20. februar kl 16.00 via Joly. Viktig: les slutten av oppgaven for detaljerte

Detaljer

GlitreTid versjon 6.1, endringar

GlitreTid versjon 6.1, endringar GlitreTid versjon 6.1, endringar Innhold Registrering av løparar... 2 Ny løpar... 3 Importer.gtp... 4 Importer.xls(x)... 5 Format på Excel-fil... 5 Arkfaner:... 6 Løparnummer... 6 Klassar... 6 Distanse...

Detaljer

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 7 Filer og unntak ( exceptions ) Professor Alf Inge Wang Stipendiat Lars Bungum

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 7 Filer og unntak ( exceptions ) Professor Alf Inge Wang Stipendiat Lars Bungum 1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 7 Filer og unntak ( exceptions ) Professor Alf Inge Wang Stipendiat Lars Bungum 2 Læringsmål Mål Introduksjon til filer (som inndata og utdata) Å bruke

Detaljer

Repetisjon: operatorene ++ og -- Java 5. Nøtt. Oppgave 1 (fra forrige gang) 0 udefinert udefinert. Alternativ 1 Prefiks-operator

Repetisjon: operatorene ++ og -- Java 5. Nøtt. Oppgave 1 (fra forrige gang) 0 udefinert udefinert. Alternativ 1 Prefiks-operator Litt mer om løkker Arrayer le Christian Lingjærde Gruppen for bioinformatikk Institutt for informatikk Universitetet i slo Java Repetisjon: operatorene ++ og -- Instruksjon i = i + i = i - Alternativ Prefiks-operator

Detaljer

Vet du hva vi kan bruke et regneark på pc-en til?

Vet du hva vi kan bruke et regneark på pc-en til? Vet du hva vi kan bruke et regneark på pc-en til? 14 Vi starter med blanke regneark! Regneark MÅL I dette kapitlet skal du lære om hva et regneark er budsjett og regnskap hvordan du kan gjøre enkle utregninger

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

Administrering av SafariSøk

Administrering av SafariSøk Administrering av SafariSøk Administrering av SafariSøk Revisjonshistorie Revisjon $Revision: 1.6 $ $Date: 2003/08/05 12:44:02 $ Innholdsfortegnelse 1. Om programmet... 1 Generelt... 1 2. Fremgangsmåter...

Detaljer

GEOGEBRA (3.0) til R1-kurset

GEOGEBRA (3.0) til R1-kurset GEOGEBRA (3.0) til R1-kurset INNHOLD Side 1. Konstruksjon 2 1.1 Startvinduet 2 1.2 Markere punkter 3 1.3 Midtpunkt 4 1.4 Linje mellom punkter 5 1.5 Vinkelrett linje 6 1.6 Tegne en mangekant 6 1.7 Høyden

Detaljer

Brukerbeskrivelse for EDB-program Plankton2, vertikalfordeling - pumpeprgver. K. norske Vidensk. Selsk., Mus. Rapport Zool. Ser

Brukerbeskrivelse for EDB-program Plankton2, vertikalfordeling - pumpeprgver. K. norske Vidensk. Selsk., Mus. Rapport Zool. Ser Paul L u n d q u d d- heim. REFERAT Lundquist, Paul 1974. Brukerbeskrivelse for EDB-program Plankton2, vertikalfordeling - pumpeprgver. K. norske Vidensk. Selsk., Mus. Rapport Zool. Ser. 1974-5. I tidsrommet

Detaljer

Verden. Introduksjon. Skrevet av: Kine Gjerstad Eide og Ruben Gjerstad Eide

Verden. Introduksjon. Skrevet av: Kine Gjerstad Eide og Ruben Gjerstad Eide Verden Skrevet av: Kine Gjerstad Eide og Ruben Gjerstad Eide Kurs: Processing Tema: Tekstbasert Fag: Matematikk, Programmering, Samfunnsfag Klassetrinn: 8.-10. klasse, Videregående skole Introduksjon Velkommen

Detaljer

kjøre/brukernummer prioritet opsjon 2. FULLSTENDIG FORMAT PA RUN-SETNINGEN

kjøre/brukernummer prioritet opsjon 2. FULLSTENDIG FORMAT PA RUN-SETNINGEN INFORMASJON FRA AUN IT REGNESENTRET VED UNIVERSITETET I TRONDHEIM Postadr.: Elgeseter ot. 10 Telex: 55 620 sintf n Telegram: COMPUTING NTH 7034 Trondheim - NTH Tlf.: (07)593100 (07)593028 Tittel RINFO

Detaljer

Import av varer fra Excel

Import av varer fra Excel Import av varer fra Excel Varefiler fra Excel til import i format Komplett. Page 2 of 10 OM DETTE DOKUMENTET VERSJONSHISTORIKK Versjon Beskrivelse Dato Hvem 1.0 Import av varer fra Excel 07.12.2012 AaGH

Detaljer

En kort innføring i Lotte-Typehushold

En kort innføring i Lotte-Typehushold En kort innføring i Lotte-Typehushold Det forutsettes at du har kjennskap til ordinær Lotte dvs. Lotte-Trygd og Lotte-Skatt. Dvs. du må vite hva en skatteregel er og en skatterutine er og hvor du kan finne

Detaljer

Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 16. mai, 2014

Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 16. mai, 2014 Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 16. mai, 2014 Oppgave 1: Vi skal se på koden generert av TA-instruksjonene til høyre i figur 9.10 i det utdelte notatet, side 539 a) Se på detaljene i hvorfor

Detaljer

TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016

TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016 Øving 4 Frist: 2016-02-12 Mål for denne øvingen:

Detaljer

NIO 1. runde eksempeloppgaver

NIO 1. runde eksempeloppgaver NIO 1. runde eksempeloppgaver Oppgave 1 (dersom du ikke klarer en oppgave, bare gå videre vanskelighetsgraden er varierende) Hva må til for at hele det følgende uttrykket skal bli sant? NOT(a OR (b AND

Detaljer

Obligatorisk oppgave 1 INF1020 h2005

Obligatorisk oppgave 1 INF1020 h2005 Obligatorisk oppgave 1 INF1020 h2005 Frist: fredag 7. oktober Oppgaven skal løses individuelt, og må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Før innlevering må retningslinjene Krav til innleverte

Detaljer

(07)593028. INNHOLD 1. Programvareoversikt. 7034 Trondheim - NTH. Postadr.: Elgeseter gt. 10 Telex: 55 620 sintf n Telegram: COMPUTING NTH

(07)593028. INNHOLD 1. Programvareoversikt. 7034 Trondheim - NTH. Postadr.: Elgeseter gt. 10 Telex: 55 620 sintf n Telegram: COMPUTING NTH INFORMASJON FRA RUN IT REGNESENTRET VED UNIVERSITETET I TRONDHEIM Postadr.: Elgeseter gt. 10 Telex: 55 620 sintf n Telegram: COMPUTING NTH 7034 Trondheim - NTH Tlf.: (07)593100 (07)593028 Tittel PROGRA!-'lVARE

Detaljer

Drosjesentralen. I-120: Obligatorisk oppgave 2, 2000

Drosjesentralen. I-120: Obligatorisk oppgave 2, 2000 Drosjesentralen I-120: Obligatorisk oppgave 2, 2000 Frist Mandag 20. November 2000 kl.10:00, i skuff merket I120 på UA. Krav Se seksjon 4 for kravene til innlevering. Merk krav om generisk løsning for

Detaljer

K O N T I N U A S J O N S E K S A M E N

K O N T I N U A S J O N S E K S A M E N Høgskolen i Gjøvik K O N T I N U A S J O N S E K S A M E N FAGNAVN: FAGNUMMER: Grunnleggende programmering og datastrukturer L 169 A EKSAMENSDATO: 8. januar 1998 KLASSE: 96HINDA / 96HINDE TID: 09.00-14.00

Detaljer

Sprettball Erfaren ComputerCraft PDF

Sprettball Erfaren ComputerCraft PDF Sprettball Erfaren ComputerCraft PDF Introduksjon Nå skal vi lære hvordan vi kan koble en skjerm til datamaskinen. Med en ekstra skjerm kan vi bruke datamaskinen til å kommunisere med verden rundt oss.

Detaljer

BAAN IVc. BAAN Data Navigator - Brukerhåndbok

BAAN IVc. BAAN Data Navigator - Brukerhåndbok BAAN IVc BAAN Data Navigator - Brukerhåndbok Utgitt av: Baan Development B.V. P.O.Box 143 3770 AC Barneveld The Netherlands Trykt i Nederland Baan Development B.V. 1997. Med enerett. Informasjonen i dette

Detaljer

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 2P. Microsoft Excel

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 2P. Microsoft Excel Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen Digitalt verktøy for Microsoft Excel Innhold 1 Om Excel 4 2 Regning 4 2.1 Tallregning................................... 4 2.2

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MAT-INF 00 Modellering og beregninger. Eksamensdag: Torsdag 6. desember 202. Tid for eksamen: 9:00 3:00. Oppgavesettet er på 8

Detaljer

SIGBJØRN HALS TORE OLDERVOLL. GeoGebra 6 for Sinus 2P

SIGBJØRN HALS TORE OLDERVOLL. GeoGebra 6 for Sinus 2P SIGBJØRN HALS TORE OLDERVOLL GeoGebra 6 for Sinus 2P Sinus 2P ble skrevet med utgangspunkt i GeoGebra 5. I boka er det også lagt opp til at elevene har en enkel lommeregner i tillegg til datamaskin. I

Detaljer

RINFO INFORMASJON FRA RUN IT

RINFO INFORMASJON FRA RUN IT RINFO INFORMASJON FRA RUN IT REGNESENTRET VED UNIVERSITETET I TRONDHEIM Postadr.: Strindveien 2, N-7034 Trondheim -NTH Telex: 55 620 sintf n Telegram: COMPUTING NTH Tlf.: (07)593100 (07)593030 Tittel GJENVINNING

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO BOKMÅL Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : Eksamensdag : Torsdag 2. desember 2004 Tid for eksamen : 09.00 12.00 Oppgavesettet er på : Vedlegg : Tillatte hjelpemidler

Detaljer

Sett til dagens bombe. Velg rekkepris etter at rekkene er laget

Sett til dagens bombe. Velg rekkepris etter at rekkene er laget privatversjonen Følg utviklingen live!! Omsetningen minutt for minutt Løpende resultater!! Løpende odds!! Vinner jeg?? Vis Internett Bla gjennom bombeseriene. Skriv ut hjelp Sett til dagens bombe Velg

Detaljer

Innhold. DogWeb-Arra Mentalbeskrivelse Hund(MH)

Innhold. DogWeb-Arra Mentalbeskrivelse Hund(MH) Brukerveiledning DogWeb-Arra Mentalbeskrivelse Hund (MH) 20.09.2012 Innhold Forberedelser i klubbsystemet.... 3 Bruke DogWeb-Arra for MH.... 6 DWA hovedmeny... 8 Legg inn påmeldinger manuelt.... 11 Vedlikehold

Detaljer

Rapporter i Nasjonalt introduksjonsregister

Rapporter i Nasjonalt introduksjonsregister BRUKERVEILEDNING: Rapporter i Nasjonalt introduksjonsregister Rapportene i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) gir oversikt over personer som er i målgruppene for introduksjonsprogram og norskopplæring

Detaljer

Dagens tema. C-programmering. Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes.

Dagens tema. C-programmering. Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes. Dagens tema Dagens tema C-programmering Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes. Adresser og pekere Parametre Vektorer (array-er) Tekster (string-er) Hvordan ser minnet

Detaljer

Grafer og funksjoner

Grafer og funksjoner Grafer og funksjoner Fredrik Meyer Sammendrag Vi går raskt igjennom definisjonen på hva en funksjon er. Vi innfører også begrepet førstegradsfunksjon. Det forutsettes at du husker hva et koordinatsystem

Detaljer

45011 Algoritmer og datastrukturer Løsningsforslag eksamen 13. januar 1992

45011 Algoritmer og datastrukturer Løsningsforslag eksamen 13. januar 1992 45011 Algoritmer og datastrukturer Løsningsforslag eksamen 13. januar 12 Oppgave 1 Idé til algoritme Benytter S n som betegn på en tallmengde med n elementer. For at et tall m skal være et majoritetstall

Detaljer

Oblig2 - obligatorisk oppgave nr. 2 (av 4) i INF1000

Oblig2 - obligatorisk oppgave nr. 2 (av 4) i INF1000 Oblig2 - obligatorisk oppgave nr 2 (av 4) i INF1000 Leveringsfrist Oppgaven må leveres senest fredag 29 september kl 1600 Viktig: les slutten av oppgaven for detaljerte leveringskrav Formål Formålet med

Detaljer

Obligatorisk oppgave nr. 3 (av 4) i INF1000, våren 2006

Obligatorisk oppgave nr. 3 (av 4) i INF1000, våren 2006 Obligatorisk oppgave nr. 3 (av 4) i INF1000, våren 2006 Advarsel Etter forelesningen 6. mars har vi gjennomgått alt stoffet som trengs for å løse oppgaven. Du kan imidlertid godt starte arbeidet allerede

Detaljer

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs 1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs Matlab: Sortering og søking Anders Christensen (anders@idi.ntnu.no) Rune Sætre (satre@idi.ntnu.no) TDT4105 IT Grunnkurs 2 Pensum Matlab-boka: 12.3 og 12.5 Stoffet

Detaljer

Sentralmål og spredningsmål

Sentralmål og spredningsmål Sentralmål og spredningsmål av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Sentralmål og spredningsmål i statistikk I dette notatet skal vi se på de viktigste momentene om sentralmål og spredningsmål slik de blir

Detaljer

RUTEPLANLEGGINGSSYSTEM BRUKERVEILEDNING

RUTEPLANLEGGINGSSYSTEM BRUKERVEILEDNING RUTEPLANLEGGINGSSYSTEM BRUKERVEILEDNING Prosjekt 18 Jørgen Mobekk Sørensen Morten Evje Tor Andreas Baakind Anders Gabrielsen Side 1 1 FORORD Dette dokumentet er brukerveiledningen, og skal være en veiledning

Detaljer

MAT1030 Forelesning 17

MAT1030 Forelesning 17 MAT1030 Forelesning 17 Rekurrenslikninger Roger Antonsen - 18. mars 009 (Sist oppdatert: 009-03-18 19:3) Forelesning 17 Forrige gang ga vi en rekke eksempler på bruk av induksjonsbevis og rekursivt definerte

Detaljer

Generell induksjon og rekursjon. MAT1030 Diskret matematikk. Generell induksjon og rekursjon. Generell induksjon og rekursjon.

Generell induksjon og rekursjon. MAT1030 Diskret matematikk. Generell induksjon og rekursjon. Generell induksjon og rekursjon. MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 18: Generell rekursjon og induksjon Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 12. mars 2008 Mandag så vi på induktivt definerte mengder og noen eksempler

Detaljer

Brukermanual 2006- Princessgruppen

Brukermanual 2006- Princessgruppen Brukermanual 2006- Princessgruppen Side 1 av 20 Innhold INNHOLD... 2 1. PÅLOGGING... 3 2. OVERSIKT... 4 3. PRINCESS INTRANETT... 5 3.1 HOVEDBILDET... 5 3.2 VALG AV MENYER... 6 3.3 VARESØK OG BESTILLING...

Detaljer

Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 12. mai, 2015

Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 12. mai, 2015 Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 12. mai, 2015 Oppgave 1: Vi skal se på koden generert av TA-instruksjonene til høyre i figur 9.10 i det utdelte notatet, side 539 a) (repetisjon fra forelesningene)

Detaljer

Eksamensoppgaver 2014

Eksamensoppgaver 2014 Eksamensoppgaver 2014 Først kommer alle de relevante små-oppgavene og deretter den store oppgaven. Oppgave 1 (4 p) a) Hva er verdien til tall etter at følgende kode er utført? tall = (5+3)*2 tall = tall+2

Detaljer

Brukerveiledning Altinn

Brukerveiledning Altinn Vegdirektoratet Trafikant- og kjøretøyavdelingen Tilsyn og kontroll 18.11.2015 Versjon 1.1 Brukerveiledning Altinn Innrapportering av periodisk kontroll for kontrollorgan Innholdsfortegnelse 1. Innledning...

Detaljer

Excel Dan S. Lagergren

Excel Dan S. Lagergren Excel 2007 Dan S. Lagergren 1 Temaer for dagen Automatiske lister Formatering av regneark Sortering og filtrering Formelbruk Grafer Utskrift 2 Har du hentet eksempelfila? Gå til: http://www.ntnu.no/lynkurs/09/excel

Detaljer

Dataøvelse 3 Histogram og normalplott

Dataøvelse 3 Histogram og normalplott Matematisk institutt STAT200 Anvendt statistikk Universitetet i Bergen 18. februar 2004 Dataøvelse 3 Histogram og normalplott A. Formål med øvelsen Denne øvelsen skal vise hvordan man med SAS-systemet

Detaljer

SIF8010 ALGORITMER OG DATASTRUKTURER

SIF8010 ALGORITMER OG DATASTRUKTURER SIF8010 ALGORITMER OG DATASTRUKTURER KONTINUASJONSEKSAMEN, 1999; LØSNINGSFORSLAG Oppgave 1 (12%) Anta at du skal lage et støtteprogram som umiddelbart skal varsle om at et ord blir skrevet feil under inntasting

Detaljer