Bruk SUMMER-funksjonen i formelen i G9. Oppgave 14. H. Aschehoug & Co Side 1

Transkript

1 Repetisjon fra kapittel 2: Summere mange tall, funksjonen SUMMER() Regnearket inneholder en mengde innebygde funksjoner. Vi skal her se på en av de funksjonene vi oftest bruker. Funksjonen SUMMER() legger sammen tall i et område i regnearket. Legg merke til at du enten kan skrive inn cellereferanser til området de tallene du vil summere ligger i eller du kan bruke musepekeren og merke det. Oppgave 14 Bruk SUMMER-funksjonen i formelen i G9. H. Aschehoug & Co Side 1

2 Oppgave 22 Oppgave 5.3 og 5.4 i NUMMER 8. Skriv de observerte verdiene og frekvensene inn i regnearket. Bruk SUMMER-funksjonen til å addere frekvensene. H. Aschehoug & Co Side 2

3 Repetisjon fra kapittel 2: Gi celler navn Når vi har konstanter eller verdier som skal brukes i mange formler i regnearket kan det lønne seg å gi de cellene disse verdiene er plassert i navn. Eksempel Håndballaget skal delta i en turnering på Sunndalsøra og skal leie buss til reisen. Bussleien kommer på 4500 kr. Hvor mye blir det å betale på hver reisedeltaker hvis de er 10, 12, 15, 20, 25 eller 30 deltakere? Plasser markøren i cellen som skal navngis (B2 i eksemplet), velg fanen Formler og klikk på Definer navn. Fyll ut navnet i vinduet som dukker opp. H. Aschehoug & Co Side 3

4 Alternativt kan du høyreklikke i cellen du skal gi navn og velge Navngi område. Vi bruker cellenavnet i formlene vi bruker når vi regner ut prisen hver deltaker skal betale. Når vi skal finne relativ frekvens dividerer vi alltid på summen av frekvensene. Det kan derfor være smart å gi denne cellen navn, kall den gjerne TotaltAntall. Oppgave 23 Løs oppgave 5.6 i NUMMER 8 i regneark. Cellen som inneholder antall hunder som deltok på utstillingen gir du navnet TotaltAntall. H. Aschehoug & Co Side 4

5 Repetisjon fra kapittel 2: Kopiere formler med cellereferanse som ikke skal endres, absolutt referanse Eksempel Håndballaget skal delta i en turnering på Sunndalsøra og skal leie buss til reisen. Bussleien kommer på kr Hvor mye blir det å betale på hver reisedeltaker hvis de er 10, 12, 15, 20, 25 eller 30 deltakere? I dette eksemplet skal formelen i B5 kopieres, men vi ønsker hele tiden å dele verdien i B2 på en verdi fra kolonne A. Vi har to måter å uttrykke det på. Vi kan markere at adressen ikke skal endres ved å føye til $ foran både kolonnenavnet og radnummeret som vist under. Den andre muligheten er å gi den cellen som inneholder det faste tallet navn. Her har vi kalt den leiepris. Vi bruker så cellenavnet i formelen i B5. Denne formelen kopieres så nedover. H. Aschehoug & Co Side 5

6 Oppgave 24 Løs oppgave 5.6 i NUMMER 8 med regneark. Formelen som skal regne ut den relative frekvensen skriver du inn for den første hunden, og så kopierer du nedover. Oppgave 25 Løs oppgave 5.12, 5.13 og 524 i NUMMER 8 i regneark. H. Aschehoug & Co Side 6

7 14 Diagram, Søylediagram Vi skal se på hvordan vi setter inn diagram i regnearket. Det fins en mengde valgmuligheter, vi viser her bare et utvalg av de mulighetene vi har når det gjelder å utforme diagrammet. Lage diagram Marker området som inneholder de tallene du vil illustrere med diagrammet. Det er som oftest overskrifter i første rad og forklaring til førsteaksen i første kolonne. Velg fanen Sett inn og velg deretter en diagramtype. Søylediagram Vi skal framstille tallmaterialet som er skrevet inn i regneark i et søylediagram. Marker området som skal illustreres. Velg deretter Sett inn, Stolpe og velg den typen todimensjonale stolper som er illustrert under. Du kan tilpasse diagrammet ved å fjerne forklaringen av søylene da vi bare har en serie med data i dette diagrammet. Klikk i forklaringen slik at den er valgt og trykk på H. Aschehoug & Co Side 7

8 "delete". Du kan dessuten endre overskriften ved å klikke i overskriftfeltet og skrive inn den teksten du ønsker som overskrift. H. Aschehoug & Co Side 8

9 Eksempel Hvis de observerte verdiene er tall (for eksempel skonummer) og ikke tekst (som innholdet i matpakken) vil Excel lage et diagram med to dataserier der observasjonsverdiene er den første dataserien. Vi ønsker at det som står i kolonnen lengst til venstre skal være tekst under søylene. Dette må vi rette opp. Start med å klikke i diagrammet slik at fanene med Diagramverktøy er aktive. 3 Dataserien Skonummer skal fjernes. Sørg for at den er merket og klikk på Fjern. 2 Klikk på Merk data. 1 Fanen Utforming skal være aktiv. 4 Klikk på Rediger for å kunne angi i hvilke celler teksten under søylene befinner seg. H. Aschehoug & Co Side 9

10 Marker nå det området der skonumrene står. Oppgave 26 Oppgaver fra NUMMER 8: 5.15, 524 b H. Aschehoug & Co Side 10

11 15 Sektordiagram Du kan endre diagramoppsettet ved å velge fanen Utforming. Klikk på pilen nederst i området Diagramoppsett og velg et oppsett du synes godt illustrerer det tallmaterialet du har. Velg et oppsett som har med overskrift og enten mengde eller prosent markert for hver sektor. H. Aschehoug & Co Side 11

12 Oppgave 27 Oppgaver fra NUMMER 8: 5.23, 5.27, 5.29, 507, 516 b H. Aschehoug & Co Side 12

13 16 Linjediagram Vi fjerner forklaringen, endrer litt på tittelen og setter på tekst på aksene. Vær oppmerksom på at tallene på 1. aksen blir oppfattet som tekst og blir avsatt med like store mellomrom selv om tiden mellom tidspunktene ikke er den samme. Hvis intervallet mellom tidspunktene ikke er det samme gir altså ikke diagrammet et riktig bilde av situasjonen. Da velger vi punktdiagram med linjer mellom punktene. H. Aschehoug & Co Side 13

14 Punktdiagram Dataserie Vannrette akseetikett Dataserie Legg merke til at det er to dataserier som er illustrert i dette diagrammet. I motsetning til i linjediagram blir her tallene i kolonne F avsatt som tall på 1. aksen, ikke som tekst. Det betyr at avstanden mellom dem tilsvarer tallenes verdi, den er ikke konstant som i et linjediagram. Eksempel 9 side 336 i NUMMER 8 viser et eksempel på dette. H. Aschehoug & Co Side 14

15 Vi vil ha overskrift og forklaring på begge aksene. Det ordner vi ved å velge et annet diagramoppsett: Når feltene er på plass kan du plassere markøren inni dem og endre teksten. H. Aschehoug & Co Side 15

16 Oppgave 28 Oppgaver fra NUMMER 8: 5.17, 5.18, 5.30 a, 508 H. Aschehoug & Co Side 16

17 17 Statistiske funksjoner, sentralmål Excel har innebygde funksjoner som beregner sentralmål. Vi skal her se på hvordan vi beregner tre sentralmål: Gjennomsnitt, median og typetall. GJENNOMSNITT() Legg merke til at du får forslag til hva som skal stå i parentesen bakom selve funksjonsnavnet. Her skal det være en liste med tall. Disse tallene har vi allerede skrevet inn i regnearket og vi merker området C3:C17 og trykker (Enter). Oppgave 29 Oppgaver fra NUMMER 8: 5.32, 512, 513, 514 H. Aschehoug & Co Side 17

18 Å finne gjennomsnitt når dataene er presentert i en frekvenstabell Hvis dataene er i en frekvenstabell kan du finne gjennomsnittet slik: Oppgave 30 Gjør følgende oppgaver fra NUMMER 8: 5.35, 5.59, 515d, 516d H. Aschehoug & Co Side 18

19 MEDIAN() For å beregne medianen av tallene blir formelen =MEDIAN(C3:C17) Eksempel Se eksempel 17 side 355 i NUMMER 8. Oppgave 31 Oppgaver fra NUMMER 8: 5.39 Typetall: MODUS() Funksjonen som finner typetallet heter MODUS. Formelen blir slik: =MODUS(C3:C17) Denne funksjonen vil bare finne ett typetall. Hvis datamaterialet har flere typetall vil den returnere det første. I de siste versjonene av Excel fins det er funksjon som kan finne flere typetall. Da heter den funksjonen som finner ett typetall MODUS.SNGL(). Den brukes på akkurat samme måten som MODUS(). Eksempel Se eksempel 17 side 355 i NUMMER 8. Oppgave 32 Oppgaver fra NUMMER 8: 517, 518, 519, 520 H. Aschehoug & Co Side 19

20 18 Spredningsmål Vi skal se på ett spredningsmål, nemlig variasjonsbredden. MIN() og STØRSTE() Variasjonsbredden er avstanden mellom største og minste måling. Vi finner først største måling ved hjelp av formelen =STØRSTE(C3:C17). Deretter finner vi minste måling med formelen =MIN(C3:C17). Variasjonsbredden finner vi ved å lage en formel som regner ut differansen mellom største og minste måling. Oppgave 33 Oppgaver fra NUMMER 8: 5.49, 521, 522, 523, 527a H. Aschehoug & Co Side 20

21 Sortere tabellen med data For lettere å kontrollere at median, typetall og variasjonsbredde stemmer kan du sortere tabellen med dataene. Merk tabellen med navn og høyder, ta med overskriftene. Velg deretter fanen Sett inn, og Tabell. I vinduet som dukker opp huker du av for Tabellen har overskrifter. Klikk OK. H. Aschehoug & Co Side 21

22 Klikk på den lille pilen til høyre for overskriften Høyde og velg Sorter fra minste til største. H. Aschehoug & Co Side 22

23 19 Tilfeldige tall Funksjonen TILFELDIGMELLOM() Vi skal simulere 30 kast med terning, og lager følgende regneark: Vi bruker funksjonen TILFELDIGMELLOM(1;6) og kopierer denne formelen nedover i regnearket. Funksjonen returnerer hele tall, vi må oppgi minste og største tall som skal være med i utfallsrommet. Oppgave 34 Oppgave fra NUMMER 8: 535 H. Aschehoug & Co Side 23