Høringssvar Desember 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringssvar Desember 2011"

Transkript

1 Høringssvar Desember 2011 Meldt. St. 29: Felles ansvar for et godt og anstendig arbeidsliv Regjeringen har gjort et betydelig arbeid for å få fram en samlet gjennomgang av arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet i norsk arbeidsliv. I meldingen forplikter også regjeringen seg til å arbeide videre med spørsmål som er behandlet i meldingen, og også endre regelverket for å bøte på arbeidsmiljøproblemer. Det er viktig at disse forpliktelsene følges opp umiddelbart etter Stortingets behandling av meldingen. Det er imidlertid også betydelige svakheter ved meldingen, bant annet når det gjelder midlertidige ansettelser, overvåking, arbeidstaker- /arbeidsgiverbegrepet, arbeidstid, sosial dumping og oppfølgingen av NOU 2010:1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet. Vi er også betenkte over utsagnet om at Regjeringen ser ikkje for seg ei utvikling med stadig strengare lovreguleringar av arbeidslivet. Ei utvikling med meir lovregulering kan også gjere næringslivet mindre fleksibelt og konkurransedyktig. (1.1 Hovudbodskapen i meldinga, side 15.). Det er vanskelig å se at departementet har godtgjort at vi nå har den optimale regulering av arbeidslivet. Regulering av arbeidslivet må ta utgangspunkt i de behov for regulering som avdekkes, i takt med at næringslivet endres og utvikles. Argumentasjonen om at reguleringer gjør næringslivet mindre fleksibelt og konkurransedyktig er også vanskelig å forstå. Sett opp mot de problemene som er avdekket i norsk arbeidsliv de senere årene, og som også langt på vei er beskrevet i meldingen, er forslagene til tiltak mangelfulle. Kapittel 2 Noen generelle utviklingstrekk i arbeidslivet Beskrivelsen av forhold som tas opp i kapitlet er balansert og god, men vi savner en nærmere drøfting av hvordan globalisering og markedsliberalisme har forandret rammebetingelsene for norsk arbeidsliv. Vi mener disse trendene kan undergrave den norske modellen, og at makt- og demokratiutredningen konkluderte med at denne utviklingen har redusert arbeidstakerne og arbeidstakerorganisasjonenes makt og innflytelse. Dette stemmer godt overens med tillitsvalgtes tilbakemeldinger over tid. Om dette stemmer, må det selvsagt også avstedkomme forslag til tiltak. 1

2 Kapittel 3 Arbeidstid, ansettelsesforhold, overvåking og varsling I kapitlet om overvåking vises til adgangskontroll, kameraovervåking. GPSovervåking er ikke nevnt i opplistingen. GPS-overvåking i servicebiler er blitt et meget stort problem i håndverkeryrkene. I dag opplever vi at bedriftene plasserer GPS-overvåking i bilene uten å ta hensyn til hva de ansatte mener. Bakgrunnen er at bedriftene vil ha elektronisk kjørebok og flåtestyring, uten å kunne gi noen fyllestgjørende begrunnelse for tiltaket ut over ønsket om kontroll over ansatte, som sjelden framføres åpent. Vi får også rapporter om at bedriftene oftest verken forholder seg til AML kapittel 9 eller Personopplysningsloven når overvåkingstiltaket iversettes. Det trengs en bedre lovregulering for når og hvordan GPS-overvåking skal brukes. Kapittel 4 Arbeidsmiljø og helse i Norge i et europisk perspektiv Kapitlet er overfladisk og gir liten anledning til refleksjon over hvordan forholdene i arbeidslivet i de ulike europeiske land har utviklet seg de senere årene hvilke likheter/ulikheter finner vi om vi sammenligner utviklingstrekkene i Norge og andre europeiske land. Et annet spørsmål som ikke er berørt, er utviklingen i EU når det gjelder arbeidslivsspørsmål, og hvilken betydning det kan få for Norge jfr. debatten om vikarbyrådirektiv mm. Kapittel 5 Arbeid, sykdom og helse Kapitlet er informativt og grundig. Vi savner imidlertid en drøfting av hva man legger i utsagnet Generelt blir det teikna eit positivt bilete av tilstanden blant norske yrkesaktive,... Dette stemmer antakelig om man sammenligner tilstanden med mange andre land i Europa, men om man ser på presenterte datamateriale, er utsagnet mer tvilsomt. Hvor bra er det for eksempel at mer enn 40 prosent har stadig gjentatte arbeidsoppgaver mesteparten av tiden, og at andelen øker, eller at 20 prosent opplever dårlige muligheter for faglig utvikling, eller at mange opplever lite tilbakemelding og at nærmeste sjef ikke behandler ansatte med tillit og respekt? Eller at mellom 4-6 prosent (rundt arbeidstakere) plages av dårlig arbeidslys, sterk støy, vibrasjoner og varme, eller at mange arbeider med hendene løftet, sitter på huk/står på knærne eller løfter i ubekvemme stillinger mesteparten av tiden? Når vi vet at disse problemene kan løses relativt enkelt og at når slike problemer ikke løses, gjenspeiler det antakelig ikke bare mangel på kunnskaper i virksomhetene, men også avmakt blant ansatte. Et annet problem som ikke er drøftet i dette kapitlet, er mulig underrapportering av arbeidsulykker og skader. Dels skyldes det manglende samlet registrering, men vi kjenner også til at blant annet STAMI mener at strømulykker i Norge er kraftig underrapport, i likhet med det forskning på feltet i Sverige har dokumentert. Henvisningen til betydningen av tidspress som 2

3 årsak til arbeidsulykker i BA-bransjen, er heller ikke fulgt opp med nærmere drøfting. Kapittel 6 Arbeidsforhold, arbeidsmiljø og helse i utsatte næringer, bransjer og yrke Kapitlet gir en grei drøfting av de næringene, bransjene og yrkene meldingen har valgt å trekke fram. Vi savner imidlertid kundesentre konkret i denne drøftingen. Her rapporterer tillitsvalgte om ledelsesformer og ledere som hører hjemme i industrialismens barndom. Her er også høy andel midlertidighet opp mot 50 prosent i enkelte virksomheter, og høyt sykefravær. Det er også grunn til å se sykefraværet hos elektromontører i lys av lav gjennomsnittalder og ansattes exitstrategi når muskel- og skjelettplagene melder seg. Dette kan man kanskje også finne igjen i andre yrker med negative arbeidsmiljøfaktorer. Drøftingen av følgene av midlertidighet er også svært sparsom. Her kunne man hentet mye interessant forskning fra andre land, som for eksempel Spania og Tyskland. Kapittel 7 Arbeidsforhold for arbeidsinnvandrere og sosial dumping Meldingen viser til manglende norskundervisning for arbeidsinnvandrere. Manglende norskkunnskap fører til flere problem. Manglende kommunikasjon fører til dårligere sikkerhet og flere ulykker. Språkproblemer fører til manglende kommunikasjon mellom faggrupper og gjør at arbeid går tregere og på den måten blir fordyrende. Det må stilles krav til at bedriftene, eller bransjeorganisasjonene, må organisere norskkurs som en betingelse for å arbeide i Norge. Kapittel 8 Petroleumsverksvirksomhet Vi har ingen kommentarer til dette kapitlet. Kapittel 9 Organisasjonsgrader og tariffdekning Kapitlet gir et greit oversiktsbilde, men vi savner en nærmere drøfting av hvilke betydning det har at mange arbeidsgivere både advarer ansatte mot å organisere seg, gir beskjed om at videre opprykk avhenger av at man melder seg ut av organisasjonen eller endog sparker ansatte som organiserer seg. Kapittel 10 Systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomhetene Kapitlet beskriver en del faktiske forhold, uten å drøfte bakenforliggende årsaker. Vi opplever også at sentrale problemstillinger som sikker jobbanalyse og lignende tiltak ikke drøftes i lys av rapporter om at dette i mange tilfeller er rene papirbestemmelser, ikke skikkelig implementert i virksomhetene eller kan 3

4 fungerer som ansvarspulverisering som fritar ledelsen for ansvar for manglende tilrettelegging. Vi savner også en drøfting av verneombudenes muligheter for å få opplæring ut over grunnopplæringen. Vår erfaring er at det ofte er svært vanskelig å få til slik opplæring for verneombudene. Kapittel 11 Medbestemmelsesordninger utbredelse Vi har ingen kommentarer til dette kapitlet. Kapittel 12 Felles ansvar for et godt og anstendig arbeidsliv hovedutfordringer knyttet til arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet I deler av arbeidslivet er bruk av vikarbyrå meget høy. I følge VG 7. oktober 2011 var over 50 prosent av de ansatte på byggeplasser i Oslo ansatt i vikarbyrå. Vi mener at ansettelse i vikarbyrå er en utvikling vi må kjempe mot. Dersom Norge skal være et kunnskapssamfunn må vi ha bedrifter som sørger for opplæring av lærlinger og etterutdanning for dem som er utlært. Dette kan kun foregå i godkjente opplæringsbedrifter som har faste ansettelser, og ikke gjennom vikarbyrå. Vi mener derfor at nei til vikarbyrådirektivet er en forutsetning for å beholde det norske arbeidslivet slik vi kjenner det i dag. Kapitlet tar for seg mange av problemene som rapporteres fra tillitsvalgte, som er kjent fra media eller er avdekket gjennom tilsyn eller dokumentert av forskning. Men vi er uenige i departementets beskrivelse av hovedutfordringene. Vi er enige i at bransjene som nevnes representerer en særlig utfordring, i likhet med høyt sykefravær og utstøting i deler av arbeidslivet. Vi mener imidlertid at svekket arbeidstakerinnflytelse er et gjennomgående problem som også burde vært tatt med. Manglende innflytelse gjør seg gjeldende på flere områder; liten innflytelse over virksomhetenes strategiutforming, manglende makt til å stanse grove brudd på AML (for eksempel gjelder dette midlertidige ansettelser), overvåking av ansatte (som også fører til mindre autonomi for ansatte, i tillegg til ubehag og misbruk av datamateriale) og press på tillitsvalgte og verneombud. Kapittel 13 To- og trepartssamarbeid det organiserte arbeidslivet Vi har ingen kommentarer til dette kapitlet. Kapittel 14 To- og trepartssamarbeidet medverkning og medbestemmelse Igjen savner vi en drøfting av konklusjonene i Makt- og demokratiutredningen. Manglende analyse av hvilken retning utviklingen går når det gjelder arbeidstakerinnflytelse, får antakelig også konsekvenser for konklusjonene 4

5 departementet trekker når det gjelder tiltak. Henvisningene til utvalgets konklusjoner burde også tatt høyde for det relativt snevre mandatet utvalget hadde som grunnlag for sitt arbeid. Vi opplever også at tillitsvalgte og verneombud sjelden kommer inn i forkant av omstillingsprosesser. Vi mener derfor tillitsvalgte skal ha utsettende veto for å sikre ansatte og tillitsvalgte innflytelse over omstillingsprosessene i virksomhetene. Dette er desto viktigere når vi vet at omstillinger ofte mislykkes, og at det har en rekke negative konsekvenser for ansatte, som også framkommer i meldinga. Kapittel 15 Tiltak for å styrke helse- miljø- og sikkerhetsarbeidet i verksomhetene Vi støtter forslagene til tiltak fra departementet i dette kapitlet. Men vi ønsker også ytterligere tiltak for å styrke HMS-arbeidet i virksomhetene; Vi ønsker lavere terskel for når verneombud skal velges. Dagens bestemmelse åpner for at bedriften kan presser ansatte til å fravike kravet om valg av verneombud, faren er særlig stor i bedrifter hvor ansatte ikke er organisert. Vi har gjentatte ganger uttrykt skepsis til endringene av forskriftsverket, men registrerer at regjeringen har valgt å lytte til NHO i denne saken. Vi forventer imidlertid at regjeringen innfrir løftene om omfattende opplæringstiltak i den nye forskriften overfor partene i arbeidslivet. Vi vil sikre verneombud opplæring ut over grunnopplæringen. Vi vil at verneombud skal ha tid nok til å utføre oppgavene sine. Vi vil ha en strammere definisjon av arbeidstakerbegrepet som hindrer sosial dumping ved at arbeidsgiver benytter seg av enkeltmannsforetak. Vi er uenige i departementets konklusjon om at det ikke er grunnlag for å gjøre endringer i arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven. Kapittel 16 Tiltak for å styrke tilsynene Vi støtter departementets forslag i dette kapitlet. Men vi vil også at tilsynene skal få klarere pålegg om å kontrollere om internkontrollforskriften følges, og til å gjennomføre hyppigere kontroll. Tillitsvalgte rapporterer også at Arbeidstilsynet i mange tilfeller kvier seg for å komme med pålegg overfor arbeidsgiver. Kapittel 17 Dokumentasjon, meldesystem og statistikk over arbeidsrelaterte skader, arbeidsskadedødsfall og arbeidsrelatert sykdom Vi støtter departementets tiltak. Vi mener imidlertid at arbeidsskader skal rapporteres når de forårsaker fravær, også fravær under tre dager. 5

6 Kapittel 18 Forskningsbehov, utdanningstilbud og fagkompetanse Vi støtter departementets forslag i dette kapitlet. I tillegg mener vi det bør stilles til rådighet frie forskningsmidler som kan fordeles etter forslag til prosjekter fra partene i arbeidslivet. EL & IT Forbundet har erfart at gode og viktige forskningsprosjekter, som senskader som følge av strømulykker, stopper opp fordi de ikke treffer NFs prioriteringer/programmer, og at det ikke finnes andre kilder til finansiering. Kapittel 19 Sosial dumping I avsnitt 19.4 omtales allmenngjøringsordningen spesielt. Etter vårt syn så skjønnmaler departementet hvordan denne fungerer nå. Det skriver blant annet: Ved gjennomgangen av allmenngjeringslova i samband med lovendringane i 2009 konkluderte departementet med at ordninga og Tariffnemnda si praktisering av lova var tilfredsstillande. EL & IT Forbundet deler ikke departementet syn, verken på hvordan ordningen fungerer eller på hvor godt tariffnemnda praktiserer sine oppgaver. Vi mener det er altfor høy terskel for å få fattet et allmenngjøringsvedtak og at dette er en av hovedårsakene til at så få tariffavtaler er blitt allmenngjort i Norge. I tillegg mener vi at Tariffnemnda har et for stort rom til å skjønnsvurdere hva som skal til av dokumenter før et vedtak kan fattes, samt at saksbehandlingstiden er for lang. Her må det komme endringer! Videre skriver departementet flere steder at det er godt fornøyd med hvordan tilsynsorganene har fått økt sine ressurser og myndighetsområde som følge av regjeringens handlingsplan mot sosial dumping. Departementet skriver blant annet: Styrkje tilsynsetatane sine sanksjonsmiddel og auke ressursane til tilsyn: Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet fekk rett til å bruke pålegg, tvangsmulkt og stansing for å handheve reglane i allmenngjeringslova og utlendingslova frå 1. desember Tilsynsstyresmaktene er blitt vesentleg styrkte økonomisk for å kunne gjennomføre ein forsterka tilsynsinnsats. Det er i denne sammenheng grunn til å minne departementet på hvordan det gikk da Ptil brukte sanksjonsmidlene i samband med selskapet NEM som hadde oppdrag på Mongstad. Selskapet klaget på Ptil sitt pålegg om stans av arbeidet på Mongstad og fikk medhold i departementet. Her fikk både Ptil og Atil seg en smekk over fingrene, slik at vi nok kan forvente at listen for å bruke maktmidler mot useriøsitet og sosial dumping nå ligger veldig høyt. 6

7 I tillegg har vi i EL & IT Forbundet erfaringer med at begge disse tilsynsorganene har liten eller ingen oversikt på innholdet i de tariffavtalene som gjelder i allmenngjorte områder. Våre tillitsvalgte har fått direkte tilbakemeldinger fra saksbehandlere i tilsynene der de sier. Vi betrakter krav til lønns- og arbeidsvilkår i et allmenngjort område som oppfylt dersom de er innenfor de rammer FOB setter. Dette er for oss ikke godt nok, da våre tariffsatser er høyere enn det som framkommer i FF sin FOB-avtale. Det er grunn til å frykte at kvaliteten på tilsynsrapporter innenfor allmenngjorte områder vil bli dårligere hvis mange flere tariffavtaler blir allmenngjort. Dette fordi tilsynene ikke har nødvendig kompetanse til å følge opp slike vedtak. Det er i fagforeningene denne kompetansen finnes, men departementet og tariffnemnda lener seg tungt på hva tilsynene forteller om tilstanden i norsk arbeidsliv. Vi opplever dette som å være en nedgradering av de organer som har best kompetanse på området. I avsnitt så tar departementet opp problemstillingen rundt dokumentasjonskravet i allmenngjøringsloven. Her skriver departementet følgende: Den forenkla prosedyren for vidareføring av vedtak som blei innført ved endringane i allmenngjeringslova i 2009, inneber at det ikkje lenger blir stilt krav til dokumentasjon for å fremje krav om vidareføring av vedtak. Vilkåra for å allmenngjere er likevel dei same. For å gjere vedtak må det dokumenterast at utanlandske arbeidstakarar utfører eller kan kome til å utføre arbeid på vilkår som samla sett er dårlegare enn det som gjeld for samanliknbare norske arbeidstakarar. Og videre om tariffnemnda: Ettersom nemnda si vurdering av dokumentasjon er konkret og varierer frå sak til sak, er det grunn til å gå ut frå at kravet til dokumentasjon i ein slik situasjon ikkje vil vere svært omfattande, særleg dersom det er kort tid sidan det gjaldt ei allmenngjeringsforskrift. EL & IT Forbundet deler ikke synet på at endringene i allmenngjøringsloven på noen som helst måte har blitt gjort enklere. Vi viser i den forbindelse til avslaget på videreføring av allmenngjøringsvedtak i Oslo-regionen og på de petrokjemiske anleggene. Der er også forhold rundt sosial dumping som Meld. St. 29 ikke drøfter i det hele tatt. Et eksempel på det er bruken av underleverandører i mange ledd nedover og de utfordringer dette skaper. 7

8 Et annet er økningen i omfanget av NUF-selskaper som driver med sosial dumping, og som er vekk den dagen man retter krav mot dem. Her må nye grep tas. Også tilfeller hvor Arbeidstilsynet finner det påkrevd å ilegge tvangsmulkter for å få bedrifter til å respektere AML og allmenngjøringsvedtak, er et problem. I en artikkel i Aftenposten 24. april 2010 framkommer det at Arbeidstilsynet hadde utskrevet dagbøter på til sammen 2,7 millioner kroner i 2009, men bare kroner ble innbetalt. De andre gav rett og slett blaffen i pålegg fra Arbeidstilsynet og kom seg unna med det. EL & IT Forbundet mener at bildet som Meld. St. 29 beskriver angående sosial dumping ikke gir et korrekt bilde av situasjonen i arbeidslivet, og at nye og mer kraftfulle reaksjonsmåter er påkrevd i tiden som kommer. Forslag fra forbundet mot sosial dumping Vi har under listet opp noen av de tiltakene vi mener må innføres eller drøftes i den videre prosessen med arbeid mot sosial dumping: Fjerning av dokumentasjonskravet i allmenngjøringsloven. Innføring av solidaransvar som en generell ordning uavhengig av allmenngjøring. Innføre kollektiv søksmålsrett ang. brudd på bestemmelsene i AML om innleie og midlertidige stillinger. Innføre ny bestemmelse i AML 14-12a for å sikre likebehandling, uavhengig av innføring av vikardirektivet. Innføre innsynsrett for tillitsvalgte i både inn- og utleiebedrift om hverandres lønns- og arbeidsvilkår. Forsterke plikten til å inngå avtale med de tillitsvalgte før en bedrift kan bruke vikarbyråer. Innføre maks grense på hvor lenge en bedrift kan ha innleie. Stortingsmeldinga tar opp forskjellige faktorer som har innvirkning på helse og nevner, i tillegg til mange fysiske arbeidsforhold, også psykologiske, sosiale og organisatoriske faktorer, deriblant arbeidstid, organisatoriske endringer, arbeidstilknytning og usikker jobb. Dette er fenomener som ofte berører utenlandske arbeidstakere, enten de jobber i bemanningsbransjen, er utsendt fra firmaer i andre land, jobber som kontraktører eller i mer eller mindre seriøse firmaer. Det er relativt vanlig at utenlandske arbeidstakere jobber lange arbeidsuker (iht. gjennomsnittsberegning av arbeidstid i arbeidsmiljøloven eller i strid med loven), at de har midlertidig ansettelse eller fast ansettelse uten betaling 8

9 mellom oppdrag, evt. ingen skriftlig ansettelsesavtale i det hele tatt, dvs. stor usikkerhet i sitt ansettelsesforhold. Det er grunn til å tro at disse forhold har helsemessige konsekvenser både i form av langsiktige virkninger og økt ulykkesrisiko. På side 112 i stortingsmeldingen fastslås det at prosentdelen av anmeldte yrkesskader blant utenlandske arbeidstakere viste økende tendens i 2007 og EL & IT Forbundet får rapporter fra våre polske medlemmer om at mange føler seg slitne etter flere års arbeid i Norge, med lange dager med hardt fysisk arbeid og til dels usikre arbeidsforhold og at helsa kan begynne å skrante, uten at de er omfattet av system med legeundersøkelser som kan fange opp og forebygge sykdommer. I Forskrift om at virksomheter innen visse bransjer skal ha godkjent bedriftshelsetjeneste står det nevnte en lang rekke bransjer som skal ha bedriftshelsetjeneste. Etter vår oppfatning bør forskriften presisere at plikten til å ha bedriftshelsetjeneste også skal omfatte bemanningsselskaper som leier ut arbeidskraft til de bransjene som er omfattet av forskriften. Dette kan bidra til å forebygge sykdom og yrkesskader og er også et bidrag til å motvirke forskjellsbehandlingen av utenlandske arbeidstakere, som i stor grad arbeider i bemanningsbransjen. Kapittel 21 Enkelte særlige arbeidsmiljøutfordringer Vi støtter forslagene til departementet, men ønsker også å fremme ytterligere forslag: Midlertidige ansettelser. Vi har tidligere pekt på problemene med midlertidige ansettelser som har økt i omfang, blant annet i BA-bransjen, i pleie- og omsorgssektoren, i undervisningssektoren og i ikt-sektoren. Det viktigste tiltaket mot utglidninger i forhold til loven, er at det innføres kollektiv søksmålsrett. I tillegg må også Arbeidstilsynet få påleggskompetanse ved ulovlig midlertidige ansettelser (gjelder både midlertidige ansettelser, vikarer og inn- og utleie). Bestemmelsene om inn- og utleie må også gi rett til forhandlinger for tillitsvalgte når inn- og utleie skal finne sted, uavhengig av omfang og tid. Ansiennitet i konsernforhold. Når det gjelder ansiennitet i konsernforhold er det viktig at retten til å kreve ansiennitet gjort gjeldende i konsern eller andre datterselskap i konsern kommer inn i loven. Vi har opplevd at ansatte har blitt oppsagt i selskapet de er ansatt i samtidig med at bedriften har opprettet nytt selskap som har fått store kontrakter. Vi mener derfor at det under oppsigelse må komme inn et 9

10 punkt om at ansiennitet må gjøres gjeldende både i mor- og datterselskap innen samme konsern. Virksomhetsoverdragelse. Vi opplever at stadig større deler av arbeidslivet blir konkurranseutsatt. Når en virksomhet mister en kontrakt til en annen, kommer i noen tilfeller Arbeidsmiljøloven 16 om virksomhetsoverdragelse til anvendelse. I følge lovteksten: Med overdragelse menes overføring av en selvstendig enhet som beholder sin identitet etter overføringen. Vi mener at kapittelet om virksomhetsoverdragelse må styrkes, spesielt teksten om kravet til selvstendig enhet fremstår som vanskelig å definere for arbeidstakere som blir gjort gjenstand for virksomhetsoverdragelse. En løsning kan være at det må spesifiseres i anbudsdokumentene at bedriften som vinner anbudet må påregne krav om virksomhetsoverdragelse. Overvåking. Overvåking av ansatte har blitt stadig hyppigere, og kildene til personopplysninger om ansatte har blitt stadig flere. Tillitsvalgte rapporterer at arbeidsgiver innfører overvåkingstiltak uten å angi de reelle beveggrunnene, uten å følge lov- og avtaleverkets bestemmelser og misbruker siden informasjon de får tilgang til. Dagens lovverk er spredt på flere ulike lover og håndheves av flere tilsyn. Lovverket gir i tillegg for dårlig beskyttelse av ansatte som opplever at arbeidsgiver kan innføre overvåkingstiltak på tvers av ansattes ønsker. Overvåking gir også økt makt til arbeidsgiver og mulighet for detaljstyring av ansatte som arbeider utenfor virksomheten, jamfør arbeidsmiljøeffektene av manglende autonomi over eget arbeid. Lovverket må gi ansatte og tillitsvalgte mulighet for å avvise kontrolltiltak de ikke ønsker. Kapittel 22 Krafttak mot ufrivillig deltid Vi støtter regjeringens forslag. Kapittel 23 Om arbeidstidsrammene og unntak fra rammene Vi støtter regjeringens avvisning av større fleksibilitet for arbeidsgiver med hensyn til arbeidstid. Her framkommer det at arbeidsgiverne viser til at det er tilfeller der det fra sentrale organisasjoner blir sagt nei til ordninger som er ønsket lokalt. Dette er ukjent innen vårt forbundsområde. Det blir også hevdet at dagens system kan være kostnadsdrivende. Dette er en påstand som ikke er dokumentert, og som vi er uenig i. Det er vel heller motsatt, nemlig at gode og godt planlagte arbeidstidsordninger er kostnadsbesparende gjennom logistikk, innkvartering og trivsel/helse. 10

11 Arbeidsgiver tar til orde for at en gjennom forskrift eller utvidelse av myndighetenes anledning til å gi dispensasjon skal kunne etableres rotasjonsordninger. Dette må det ikke gis åpning for, da dette vil gi en mulighet for at arbeidsgiver i større grad vil kunne presse gjennom ordninger som ivaretar bedriftens lønnsomhet på bekostning av arbeidstakers helse og velferd. Vi vil også ha en innstramming av reglene for unntak fra arbeidstidsbestemmelsene. Slik de praktiseres i dag, omfatter unntaket store arbeidstakergrupper som verken har særlig uavhengig eller overordnet stilling. Det må også innføres rett til avspasering av overtid. Kapittel 24 Permittering Det må innføres rett til rullerende permitteringer. 1. Arbeidsgiverbegrepet: Meldingen peker på at det er uheldig at arbeidstakerne er avskåret fra å ha innvirkning på en rekke beslutninger som gjelder arbeidstakerne. Beslutninger i konsern, franchiseforhold, kjøpesenter etc. er eksempler på dette. Det er da for oss merkelig at meldingen konkluderer med at departementet ikke vil utvide arbeidsgiverbegrepet i arbeidsmiljøloven. Vi mener konklusjonen er feil. Skal vi få større arbeidstakerinnvirkning er det nødvendig at arbeidsgiverbegrepet blir utvida i AML. I tillegg vil en slik utvidelse også være positiv sett i forhold til oppsigelser i ett selskap i ett konsern, da arbeidstakerne med en endring vil ha fortrinnsrett på stillinger i konsernet. 2. Sykefraværet: St. meld. 29 slår fast at sykefraværet i Norge er høyt. Vi mener det ikke er noe av det materialet, framlagt i meldingen, gir grunnlag for en slik konklusjon. Sett i forhold til hvor stor del av befolkningen som er i arbeidslivet, så ville det vært riktigere å si at sykefraværet per dags dato er lavt. Meldingen slår samtidig fast at tallet på dem som faller utenfor arbeidsstyrken er lavt sammenlignet med andre land. Dette faktum må jo også være positivt. 11

12 Midlertidige ansettelser og inn/utleie: Vi mener at det tvert imot er områder hvor vi må sette inn ressurser slik at den løse tilknytningen som den enkelt har til arbeidslivet via midlertidige ansettelser og inn/utleie, blir erstattet med faste stillinger. Utviklingen som er beskrevet, viser at den løse ansettelsesformen er i vekst og det er derfor viktig å sette inn tiltak slik at midlertidige og inn/utleie tas ned til et absolutt minimum. Vi må også forsterke AML slik at disse arbeidstakerne ikke blir diskriminert på arbeidsplassene, enten det er i forhold til lønns- og arbeidsvilkår, sosiale arrangementer eller julebord/julepressanger etc. 12

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012 Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»

Detaljer

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML)

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) YS Postboks 9232 Grønland 0134 OSLO Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) Generelt Finansforbundet vil understreke at det er høy grad av fleksibilitet

Detaljer

Sjekkliste. Aktivitet - Tilsynspakke Bygg og anlegg/ Bygg og anlegg - arbeidsgiver - sosial dumping/

Sjekkliste. Aktivitet - Tilsynspakke Bygg og anlegg/ Bygg og anlegg - arbeidsgiver - sosial dumping/ Sjekkliste Aktivitet - Tilsynspakke Bygg og anlegg/0410001-041000106 Bygg og anlegg - arbeidsgiver - sosial dumping/041000106 Del 1 - Generelle spørsmål 1195: Har arbeidsgiver gjennomgått opplæring i helse-,

Detaljer

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner 1 Endringer i AML Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner Regjeringen ønsker et trygt, fleksibelt, familievennlig og inkluderende arbeidsliv som skal være preget av trygge og anstendige arbeidsvilkår

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 31) JUN2010 ARBEIDSDEPARTEMFNTFT Deres ref.: 201001331 - BOS Vår ref: Dato: FBH

Detaljer

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven)

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) loven) 1977 17. juni 2005 HMS-oppl opplæring 2009 PROGRAM 1245 1315 Innledning om Arbeidsmiljøloven loven Oppgaver: 1320-1400 Arbeid

Detaljer

«KS-timen» HMS- samarbeidsforum. Molde 12-13 juni 2012 Siri Klevstrand

«KS-timen» HMS- samarbeidsforum. Molde 12-13 juni 2012 Siri Klevstrand «KS-timen» HMS- samarbeidsforum Molde 12-13 juni 2012 Siri Klevstrand Oppfølging Arbeidsmiljømeldingen FoU om anskaffelser og sosial dumping Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt Aktuelle saker Meld. St.

Detaljer

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10.

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10. Nærmere om lovendringene i vikarbyrådirektivet Ikrafttredelsen for endringene er ikke fastsatt p.t., men basert på Innst. 326 L (2011 2012), vil arbeidsmiljøloven få en rekke endringer i innleiereglene.

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet.

Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet. Det Kongelige Arbeidsdepartement Vår dato 20.05.2010 Postboks 8019 Dep Deres dato 10.05.2010 0030 OSLO Vår referanse DM281113 Deres referanse Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet.

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet 20.06.2010 Arbeidsdepartementet Einar Gerhardsens plass 3 0030 Oslo Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet Forum for hovedverneombud i helseforetakene Hovedverneombudene i helseforetakene

Detaljer

Innhold Kapittel 1 Innledende bestemmelser Kapittel 2 Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter Kapittel 3 Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet

Innhold Kapittel 1 Innledende bestemmelser Kapittel 2 Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter Kapittel 3 Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet Innhold Kapittel 1 Innledende bestemmelser.............................. 13 Innledning til kapittel 1: Innledende bestemmelser. Tillitsvalgtbegrepet og representativitetskravet..........................

Detaljer

Arbeidstilsynet. Nye virkemidler Tiltak og erfaringer. Berit Bøe Ørnulf Halmrast

Arbeidstilsynet. Nye virkemidler Tiltak og erfaringer. Berit Bøe Ørnulf Halmrast Nye virkemidler Tiltak og erfaringer Berit Bøe Ørnulf Halmrast Regional organisering Direktoratet i Trondheim Kommunikasjon Dokumentasjon og analyse Organisasjon Direktør Lov og regelverk Styring og samordning

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Vår dato 16012009. Vår referanse 2008/03453-2/320 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002

Vår dato 16012009. Vår referanse 2008/03453-2/320 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002 Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11 0181 OSLO Høring - Forslag om effektivisering av allmenngjøringsordningen

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet 2 3 4 5 6 Et seriøst arbeidsliv er et organisert arbeidsliv? 7 Noen forutsetninger:

Detaljer

Arbeidstilsynet. vår innsats mot sosial dumping. Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet. vår innsats mot sosial dumping. Arbeidstilsynet Arbeidstilsynet og vår innsats mot sosial dumping FAFO-konferanse torsdag 1. februar 2007 Arbeidstilsynet Vaktbikkja trengs I dag møter vi mange utfordringer i norsk arbeidsliv: For mange er utenfor! Kvinner

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Sosial dumping - en felles utfordring

Sosial dumping - en felles utfordring Sosial dumping - en felles utfordring 26.01.2010 1 Hvordan opplever Arbeidstilsynet bransjen? Erfaring fra kontroller og tanker om fremtidig samarbeid Ørnulf Halmrast regiondirektør Sosial dumping - en

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo E-post: postmottak@asd.dep.no Endringer i arbeidsmiljøloven Norges Kommunistiske Parti (NKP) i Østfold

Detaljer

Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009, hvor det ble gitt en frist for å komme med eventuelle kommentarer. Vi har ikke mottatt noen kommentarer.

Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009, hvor det ble gitt en frist for å komme med eventuelle kommentarer. Vi har ikke mottatt noen kommentarer. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 Ski kommune Postboks 3010 1400 SKI VEDTAK OM PÅLEGG Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009,

Detaljer

Arbeidstilsynet for et godt arbeidsliv

Arbeidstilsynet for et godt arbeidsliv for et godt arbeidsliv Etatens hovedmål er å bidra til å forebygge arbeidsrelatert sykdom og skade arbeide for et sikkert og inkluderende arbeidsliv med trygge tilsettingsforhold og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Arbeidstilsynet. Meld. St. 29 (2010-2011)

Arbeidstilsynet. Meld. St. 29 (2010-2011) Meld. St. 29 (2010-2011) Historisk arbeidslivsmelding Første gang det legges fram en stortingsmelding om arbeidsliv Grundig beskrivelse av tilstanden etter dialog med partene Analyse av situasjonen, identifisering

Detaljer

Kampen mot arbeidsmarkedskriminalitet hva skjer?

Kampen mot arbeidsmarkedskriminalitet hva skjer? Kampen mot arbeidsmarkedskriminalitet hva skjer? Status og planer for treparts bransjeprogram Gro Synnøve Færevåg Programleder, treparts bransjeprogram Arbeidsmarkedskriminalitet i Norge - situasjonsbeskrivelse

Detaljer

HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune,

HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune, ARBEIDSMILJØLOVEN HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune, 17.2.2016 / SIDE 1 Målsetting med undervisningen : Gi en innføring og orientering om arbeidsmiljøloven Oversikt over roller, ansvar

Detaljer

Legeforeningens HMS-kurs

Legeforeningens HMS-kurs Legeforeningens HMS-kurs 5. mai 2014 Sjefadvokat Frode Solberg Seksjonssjef Hanne Riise-Hanssen Ass. direktør/advokat Lars Duvaland Generalsekretær Geir Riise Hvorfor eget kurs for ledere? Side 2 Hvorfor

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer

på petroleumsanlegg på land

på petroleumsanlegg på land Erfaringer med østeuropeisk arbeidskraft på petroleumsanlegg på land Fafo Østforum 23.10.2007. Kristin Alsos og Anne Mette Ødegård Første undersøkelse blant østeuropeiske arbeidstakere på landanlegg Undersøkelsen

Detaljer

Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv. Strategisk plan 2013-2016

Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv. Strategisk plan 2013-2016 Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv Strategisk plan 2013-2016 Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv Innholdsfortegnelse På jobb for et godt arbeidsliv! 3 Dette skal vi oppnå 4 Strategier

Detaljer

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet Sosial Dumping Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Påvirkes av internasjonale forhold Norsk arbeidsliv Mer internasjonalisert og åpent enn forventet

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

Arbeidsmiljøloven. Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014

Arbeidsmiljøloven. Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014 Arbeidsmiljøloven Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014 Arbeidsmiljøloven og vern Arbeidsmiljøloven er den viktigste av flere lover innenfor vernelovgivningen og individuell arbeidsrett Minste

Detaljer

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Vedlegg 6 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Kopi av lysarkene som Nina Sverdrup Svendsen brukte i sin innledning. Arbeidslivslovutvalget Nedsatt august 2001 Partssammensatt Ny arbeidslivslov som skal

Detaljer

Høring om endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsreglene uttalelse fra Norsk Filmforbund

Høring om endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsreglene uttalelse fra Norsk Filmforbund Arbeids-og sosialdepartementet postmottak@asd.dep.no Høring om endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsreglene uttalelse fra Norsk Filmforbund 1.Oppsummering av Norsk Filmforbunds hovedmerknader

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE Berit Bøe Seniorrådgiver 01.10.2012 3-parts bransjeprogram Allmengjøring av tariffavtale Godkjenningsordning ID-kort Regionale verneombud Tilsyn Nye

Detaljer

Arbeidstilsynet som samarbeidspartner 9/11 2006 2. Er det mulig?

Arbeidstilsynet som samarbeidspartner 9/11 2006 2. Er det mulig? som samarbeidspartner. Er det mulig? HMS-konferansen 2006 "Den viktigste møteplassen for HMS- og HR - engasjerte ledere og medarbeidere på Sør - Vestlandet" Direktør Ingrid Finboe Svendsen som samarbeidspartner

Detaljer

Høringssvar 26.oktober.2010

Høringssvar 26.oktober.2010 Høringssvar 26.oktober.2010 Gjennomføring av vikarbyrådirektivet i norsk rett EL & IT Forbundet har mottatt LOs høringsbrev av 20. september 2010. Vi har behandlet saken og vil her gi våre merknader og

Detaljer

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 Temaer Endringene i arbeidsmiljøloven fra 1. juli 2015 Utvalgte emner fra avtaleverket i finans Beregninger m/lønnstall Hovedavtalerevisjonen 2015

Detaljer

NYHETSBREV ARBEIDSLIV

NYHETSBREV ARBEIDSLIV NYHETSBREV ARBEIDSLIV Desember 2014 Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Regjeringen fremmet den 5. og 12. desember 2014 forslag til en rekke, betydelige endringer i arbeidsmiljølovens

Detaljer

HMS dagen 2010. Marit Warncke Bergen Næringsråd

HMS dagen 2010. Marit Warncke Bergen Næringsråd HMS dagen 2010 Marit Warncke Bergen Næringsråd 1 Status 2007 43 mennesker mistet livet på jobb Norge hadde verdens høyeste sykefravær 2009 42 mennesker mistet livet på jobb Norge har fortsatt verdens høyeste

Detaljer

SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING

SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING LÆR MER OM SOSIAL DUMPING VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 BILAG INNHOLD Hva er sosial dumping? 3 NTLs guide mot sosial dumping 4 Forebygge - følge opp - varsle 6 Nærmere

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter 25.03.201 1 5

Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter 25.03.201 1 5 Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter 2.03.201 1 Erfaringer fra s tilsyn mot sosial dumping i offentlige anskaffelser Difi 2.03.2014 Ørnulf Halmrast Oslo Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige

Detaljer

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse Bruk av arbeidsmiljøkompetanse - hva sier regelverket? Seminar hos Ptil 7.6.2011 Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Struktur Hensikten med seminaret Et bilde av petroleumsvirksomheten

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 1-10. Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre?

Arbeidsmiljø nr. 1-10. Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre? Arbeidsmiljø nr. 1-10 Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre? Et åpent og demokratisk samfunn bygger på tillit til enkeltmennesket. Vern av personlig

Detaljer

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret?

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret? Fafo Østforum, medlemsseminar 26. oktober 2004: Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Torgeir Aarvaag Stokke, Fafo: Er statens forhold til tariffavtaler endret? Hvordan staten som stat forholder seg

Detaljer

Konsekvenser av endringene i arbeidsmiljøloven i 2015. Bjørg Anne Rynning, Negotia

Konsekvenser av endringene i arbeidsmiljøloven i 2015. Bjørg Anne Rynning, Negotia Konsekvenser av endringene i arbeidsmiljøloven i 2015 Bjørg Anne Rynning, Negotia Storstreik mot foreslåtte endringer Massiv protest mot ny arbeidsmiljølov 28. januar 2015 STOR deltakelse utenfor Stortinget

Detaljer

INNLEIE ELLER ENTREPRISE?

INNLEIE ELLER ENTREPRISE? INNLEIE ELLER ENTREPRISE? En veileder for tillitsvalgte Reglene om at vikarbyråansatte skal likebehandles med fast ansatte trer i kraft 1. januar 2013. Det gjør også regjeringens tiltakspakke for å sikre

Detaljer

Notat N oppfølging forventet

Notat N oppfølging forventet DERES DATO DERES REFERANSE 1 VÅR SAKSBEHANDLER Lars André Godvik, tlf 468 25 099 Notat N oppfølging forventet Til: Hallgerd Sjøvoll OPPSUMMERING AV TILSYNSKAMPANJEN "KYST-NÆR" 2014 RETTET MOT FISKEFOREDLING

Detaljer

Rapportering, solidaransvar og lovregulerte plikter i kampen mot sosial dumping Arbeidsinnvandring. INN Bergen 4.11. 2011 Advokat Bente Frøyland

Rapportering, solidaransvar og lovregulerte plikter i kampen mot sosial dumping Arbeidsinnvandring. INN Bergen 4.11. 2011 Advokat Bente Frøyland Rapportering, solidaransvar og lovregulerte plikter i kampen mot sosial dumping Arbeidsinnvandring INN Bergen 4.11. 2011 Advokat Bente Frøyland Agenda Utenlandske arbeidstakere i Norge skatt Rapporteringsforpliktelser

Detaljer

Representantforslag. S (2014-2015)

Representantforslag. S (2014-2015) Representantforslag. S (2014-2015) fra stortingsrepresentantene Dag Terje Andersen, Anette Trettebergstuen, Lise Christoffersen, Fredric Holen Bjørdal, Helga Pedersen, Kari Henriksen og Arild Grande Dokument

Detaljer

HØRING - VEILEDNING TIL ARBEIDSMILJØLOVENS 3-5, ARBEIDSGIVERS PLIKT TIL Å GJENNOMGÅ OPPLÆRING I HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSARBEID

HØRING - VEILEDNING TIL ARBEIDSMILJØLOVENS 3-5, ARBEIDSGIVERS PLIKT TIL Å GJENNOMGÅ OPPLÆRING I HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSARBEID Landsorganisasjonen i Norge Youngsgate 11 0181 Oslo HØRING - VEILEDNING TIL ARBEIDSMILJØLOVENS 3-5, ARBEIDSGIVERS PLIKT TIL Å GJENNOMGÅ OPPLÆRING I HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSARBEID Vedlagt oversendes

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Sosial dumping. Werner Dagsland Rådgiver, Arbeidstilsynet Oslo

Sosial dumping. Werner Dagsland Rådgiver, Arbeidstilsynet Oslo Sosial dumping Werner Dagsland Rådgiver, Oslo Hva er sosial dumping? Definisjon: Når utenlandske arbeidstakere utfører arbeid på vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere, eller

Detaljer

Svar pa høring om endringer i arbeidsmiljøloven

Svar pa høring om endringer i arbeidsmiljøloven Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo postmottak@asd.dep.no Oslo, 12. september 2014 Svar pa høring om endringer i arbeidsmiljøloven 1 Innledning Arbeidsmiljøloven er en vernelov.

Detaljer

ARBEIDSTILSYNET. - Kortversjon av Arbeidstilsynets årsrapport. På jobb for et godt arbeidsliv!

ARBEIDSTILSYNET. - Kortversjon av Arbeidstilsynets årsrapport. På jobb for et godt arbeidsliv! ARBEIDSTILSYNET 2014 - Kortversjon av Arbeidstilsynets årsrapport På jobb for et godt arbeidsliv! I 2014 har flere arbeidstakere har fått tryggere tilsettingsforhold og mange virksomheter har blitt bedre

Detaljer

Hva gjør Arbeidstilsynet?

Hva gjør Arbeidstilsynet? Hva gjør? Skadedyrdagene Senioringeniør Vigdis Tingelstad 13.Mars 1 Arbeidsmiljølovens formål Norsk arbeidsliv skal være inkluderende, helsefremmende og meningsfylt Arbeidstakere skal ha full trygghet

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår.

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Hvilke verktøy har vi? Advokat Thomas Kollerød, MEF Utfordringer i dag og fremover Arbeidsmarkedet er i endring - globalisering Lov og tariffavtaler

Detaljer

Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.)

Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.) Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.) DATO: LOV-2009-06-19-42 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2009 hefte 7 s 990 IKRAFTTREDELSE: Kongen

Detaljer

Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1)

Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1) Høringssvar Juni 2010 Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1) Slik det framkommer i kapittel 1 i utredningen, har utvalget bak NOU 2010:1 Medvirkning og medbestemmelse hatt som oppgave å beskrive utviklingen

Detaljer

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet?

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? Kate Halvorsen HRassistanse HMS- kurs for Re Næringsforening 21. og 28. januar 2014 Hvilke roller?? Arbeidsgiver Arbeidstaker Verneombud Tillitsvalgte AMU Bedri:shelsetjeneste

Detaljer

Tilsyn - ÅMLI KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

Tilsyn - ÅMLI KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 10 05.02.2014 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Leif Thorbjørnsen, tlf. 95286982 ÅMLI KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON v/rådmannen Gata 5 4865 ÅMLI Tilsyn - ÅMLI KOMMUNE

Detaljer

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Arbeidstilsynet Veiledning, best.nr. 588 Veiledning om Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Utgitt februar 2007 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus,

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

8 innhold. kapittel 8 LØNN... 119

8 innhold. kapittel 8 LØNN... 119 Innhold kapittel 1 INNLEDNING... 15 1.1 Arbeidsrett definisjon og avgrensninger... 15 1.2 Arbeidsrettens historikk og kilder... 16 1.3 Arbeidsmiljølovens formål og virkeområde... 18 1.4 Arbeidsmiljølovens

Detaljer

Evaluering av tiltak mot sosial dumping

Evaluering av tiltak mot sosial dumping Evaluering av tiltak mot sosial dumping -noen hovepunkter Line Eldring, Fafo Fafo Østforum 6.6.2013 Hovedspørsmål i evalueringen (2010-2011) Hvordan har tiltakene i handlingsplanene mot sosial dumping

Detaljer

Tilsyn - MODUM KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

Tilsyn - MODUM KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 5 08.01.2014 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Kirsti By Raaum, tlf. 97027352 MODUM KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON v/rådmann Aud Norunn Strand Postboks 38 3371 VIKERSUND

Detaljer

Arbeidstilsynets rolle og erfaringer ved tilsyn

Arbeidstilsynets rolle og erfaringer ved tilsyn Arbeidstilsynets rolle og erfaringer ved tilsyn Kulturforskjeller og utfordringer. Forsvinner de useriøse? Stein Bjørndal. Seniorinspektør Arbeidstilsynet Oslo Arbeidstilsynet 1 Regional organisering Direktoratet

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår NLT Høstsamling 2007 Ved advokat Jørgen Wille Mathiassen og Einar Brændsøi Program Tema 4 Lønns- og arbeidsvilkår 12:30 14:20 Innleding Permiteringsregler Lokale lønnsforhandlinger

Detaljer

Fafo Østforum Seminar 23.3.2011 Allmenngjøring - status og utfordringer

Fafo Østforum Seminar 23.3.2011 Allmenngjøring - status og utfordringer Fafo Østforum Seminar 23.3.2011 Allmenngjøring - status og utfordringer Erfaringer fra Petroleumstilsynet Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø Ptils tilsynsområde Petroleumsvirksomheten til havs og ved

Detaljer

FDV konferansen 2. 4. juni 2015

FDV konferansen 2. 4. juni 2015 FDV konferansen 2. 4. juni 201 Kari Birkeland Prosjektleder 28.0.201 1 Treparts bransjeprogram renhold 28.0.201 2 Bakgrunn Treparts bransjeprogram renhold Bransjeprogrammet i renholdsbransjen ble etablert

Detaljer

Høringssvar 13. februar 2007

Høringssvar 13. februar 2007 Høringssvar 13. februar 2007 EU-kommisjonens grønnbok om arbeidsrett Innledende kommentarer: Det er et paradoks at en internasjonal debatt om arbeidsrett et kjernespørsmål for fagbevegelsen så åpenbart

Detaljer

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING -

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS- OG OMSTILLING VEILEDER I NEDBEMANNING - Postboks 8704 Youngstorget, 0028 OSLO norsk@arb-mand.no Tlf.: 815 45 100 Nedbemanninger er en stor utfordring

Detaljer

Jobbhelsa. Arbeidstidens betydning for jobbhelsa

Jobbhelsa. Arbeidstidens betydning for jobbhelsa Jobbhelsa Arbeidstidens betydning for jobbhelsa Sesjon 1: Arbeidstid og helse Jobbhelsa Arbeidsmiljøkongressen, Bergen 23.10.2014 Ørn Terje Foss, Fagsjef arbeidsmiljø og helse, NSB Jobbhelsa hva menes

Detaljer

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Vår referanse: Deres referanse: Dato: 2013-0404 14/2614 24.09.2014 Arbeids- og sosialdepartementet postmottak@asd.dep.no p.b 9029 Grønland 0133 Oslo Tlf 21 01 36 00 Faks 21 01 38 00 post@parat.com Høring

Detaljer

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Solstrand 24.10.2013 Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Norsk arbeidsliv Påvirkes av internasjonale forhold

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

- Hovedtrekkene i tilstandskapittelet

- Hovedtrekkene i tilstandskapittelet Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet i norsk arbeidsliv: - Hovedtrekkene i tilstandskapittelet Sikkerhetsforums møte 12.11.09 Steinar Aasnæss Presentasjon: Oppdraget Arbeidsprosessen

Detaljer

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref: 200900242-/AVDH Oslo, 13.12.2010 Vår ref: Ketil Sundbotten/ 10-15808 VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Vi viser til Arbeidsdepartementets høringsbrev

Detaljer

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Geir R. Karlsen, ISS, UiT Arbeidsmiljøets rettslige pilarer Arbeidsmiljøloven, sist revidert i 2006. Opprinnelig fra 1977 og ofte omtalt

Detaljer

Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015

Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015 Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015 s regionkontorer Nord-Norge Alta Tromsø Sortland Regionkontor Finnsnes Bodø Mosjøen Definisjon sosial dumping «Etter regjeringens vurdering er det sosial dumping både

Detaljer

Foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven. Forsikringskonferansen 11. og 12. november 2014. Avdelingsdirektør og advokat Nina Melsom

Foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven. Forsikringskonferansen 11. og 12. november 2014. Avdelingsdirektør og advokat Nina Melsom Foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven Forsikringskonferansen 11. og 12. november 2014. Avdelingsdirektør og advokat Nina Melsom Foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven 2014 1. Større adgang til midlertidig

Detaljer

petroleumssektoren Mona Bråten Fafo Eirik Albrechtsen NTNU Rolf K. Andersen Fafo Reidun Værnes Safetec Stavanger, 12. feb. 2015

petroleumssektoren Mona Bråten Fafo Eirik Albrechtsen NTNU Rolf K. Andersen Fafo Reidun Værnes Safetec Stavanger, 12. feb. 2015 Innleie og HMSutfordringer i verfts- og petroleumssektoren Mona Bråten Fafo Eirik Albrechtsen NTNU Rolf K. Andersen Fafo Reidun Værnes Safetec Stavanger, 12. feb. 2015 Bakteppe Bruk av innleid arbeidskraft

Detaljer

Fagdager 5. og 6.11.2014. Arbeidstilsynet 1

Fagdager 5. og 6.11.2014. Arbeidstilsynet 1 Fagdager 5. og 6.11.2014 1 Magne Kristensen, seniorinspektør/faginspektør sosial dumping Tlf: 915 40 868 magne.kristensen@arbeidstilsynet.no www.arbeidstilsynet.no 2 Tema i dag: Litt om Lover og forskrifter

Detaljer

Lover som regulerer arbeidslivet

Lover som regulerer arbeidslivet Lover som regulerer arbeidslivet Modul I Radisson Blu Gardermoen 1. 2. september 2014 Advokatfullmektig/spesialrådgiver Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Lover som regulerer arbeidslivet

Detaljer

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved utleie av

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved utleie av Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved utleie av arbeidstakere mv.) DATO: LOV-2012-06-22-33 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2012 hefte 8

Detaljer

Nye regler om innleie. Karen Sophie Steen oktober 2013

Nye regler om innleie. Karen Sophie Steen oktober 2013 Nye regler om innleie Karen Sophie Steen oktober 2013 Vikarbyrådirektivet Direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen i juli 2012. Lovendringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven ble vedtatt i juni 2012,

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Høringssvar unntak fra likebehandling og reglene om kollektiv søksmålsrett

Høringssvar unntak fra likebehandling og reglene om kollektiv søksmålsrett Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref: 14/2614 Oslo, 9. oktober 2014 Vår ref: Tore Berg/ 14-22205 Høringssvar unntak fra likebehandling og reglene om kollektiv søksmålsrett

Detaljer

Høringsuttalelse vedr. NOU 2004:5 Arbeidslivslovutvalgets innstilling.

Høringsuttalelse vedr. NOU 2004:5 Arbeidslivslovutvalgets innstilling. Vår dato Vår referanse 090604 328/TK Saksbehandler Telefon Torgrim Kokaas 23061229 Deres dato Deres referanse 230204 200400660/ Arbeids og administrasjonsdepartementet Postboks 8004 Dep. 0030 Oslo Høringsuttalelse

Detaljer

Månedsbrev - juni 2013

Månedsbrev - juni 2013 Månedsbrev - juni 2013 ARBEIDSGIVERSAKER, HMS OG IA (Inkluderende Arbeidsliv) Hva inneholder månedsbrevet? I månedsbrevet får du som medlem oppdatert informasjon om aktualiteter innen temaene arbeidsgiversaker,

Detaljer