Politisk styring. Alle kan bli rusfri
|
|
- Inger Enger
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Politisk styring Vi er positive til at rusfeltet får såpass mye oppmerksomhet som det gjør, og at flere aktører ønsker å utvikle det i den ene eller den andre retningen. RIO jobber for at flest mulig brukere, skal få best mulig hjelp for problemene sine. Vi er av den opplevelsen av at manglende politisk styring av rusfeltet har vært et demokratisk problem. Interesseorganisasjoner representative for feltet har opplevd at beslutninger tatt i foretak har vært i strid både med politiske føringer og den generelle oppfatningen om hvilke behov brukergruppene har hatt. Tjenester er blitt lagt ned, bare for å bli gjenopprettet etter press over flere år fra grasrota. Dere trenger en trygg styring av spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste for å få effektuert deres politikk. Alle nye satsinger man vil gjøre, umuliggjøres om man ikke har styring. Og husk: styringen må ha en forankring i grasrota! Alle kan bli rusfri I RIO pleier vi å si: «alle kan bli rusfri, men ikke alle blir det». Ingen av oss vet hvem. Muligheten til å bli rusfri er helt avhengig av tid og sted. Vår jobb er å skape arenaene folk trenger for å kunne bli rusfrie. Sykdomsbegrepet som tas opp i forslaget synes vi er problematisk. Sykdomsbegrepet tjener en funksjon, tenker man, i og med at det kan fjerne noe av skylden for situasjonen man står i, det kan utløse rettigheter og fjerne stigma. Samtidig kan det være passiviserende og klientskapende. En del måter å tolke avhengighet på, vil jeg si rett og slett også er galt. Enkelte hevder f.eks. at Avhengighet er en kronisk progressiv tilbakefallende hjernesykdom. I det minste var jeg lettet over å høre WHO sin definisjon på narkotikakommisjonen i Østerrike i år. Der omtalte man avhengighet som en forebyggbar og behandlbar «forstyrrelse». Befolkningsundersøkelser viser at personer med på et tidspunkt en stoffavhengighet, på et senere tidspunkt ikke har avhengigheten. Over tid øker dette antallet, noe som betyr at tilstanden generelt sett, er progressivt tilfriskende, for personer med avhengighetsproblematikk. Det er en rekke andre faktorer, som sosioøkonomiske forhold, enn selve misbruket av et rusmiddel, som gjør at man oppsøker hjelpeapparatet. Det er slike faktorer den offentlige og ideelle sektoren, i samarbeid med næringslivet, vil kunne gjøre noe med. Derfor er det viktig å ruste kraftig opp arbeidet med sosial integrering. Særlig viktig vil det være å legge et langt større fokus på å hjelpe folk ut i arbeid.
2 Recovery-orientering av skadereduksjon Det er viktig å ivareta behovene til de som sliter med rus. Skadereduserende tjenester er viktige for å forhindre sykelighet og død. Disse tjenestene er også viktige som en del av en pakke som setter hjelpeapparatet i kontakt med brukerne. Derfor må vi sørge for å ikke konstruere «trap-programs» der brukeren ender opp passivisert og uten framtidsutsikter. De senere årene har LAR fått masse kritikk for nettopp dette. På samme måte skal man ikke videreføre en praksis som sier: «enten greier du dette programmet ellers er det rett tilbake på gata med deg!». Begge deler er like lite konstruktivt. Det er en markant økning i dødsfall av opioider forskrevet i LAR 1 og en gjennomgående stabilt høy overdoserate. Da er det grunn til å anta at en intensiv og integrert innsats må settes inn på alle nivåer. Samtidig viser erfaringer med å fjerne åpne russcener i «suksessbyene» Zurich, Amsterdam, Lisboa, Wien og Frankfurt, at heroinbehandling ikke var en avgjørende faktor for å redusere dødelighet. Det ble også høy overdoserisiko forbundet med utdeling av det langtidsvirkende morfinpreparatet Substitol 2. Disse erfaringene illustrerer et viktig poeng: medisinering alene løser ikke problemet, men vil være viktig i en integrert satsing der oppfølging er sentralt. Vi mener det er lurt å rette opp i de store manglene LAR pr. i dag har, før man begynner å innføre heroinbehandling. Så mener vi den beste tilnærmingen for å bedre tilbudet til rusmisbrukerne er etablering av «Recovery Orienterte Integrerte Systemer» (ROIS). Innenfor ROIStenkingen integrerer man skadereduserende programmer (som lavterskel substitusjonsmedisinering, sprøyterom/sprøyteutdeling, lavterskel kaféer etc.), klinisk avrusning, langtidsbehandling med rusfrihet og livsmestring som mål (terapeutiske samfunn, kollektiver, kristenhumanistiske og diakonale tjenester, LAR mm.) og ettervern/sosiale integreringsprogrammer som får folk ut i utdanning, arbeid og aktivitet. Problemet vi stort sett står overfor i tjenesteapparatet er manglende koordinering og styring. Ikke ressurser. Ikke tiltak. I praksis fungerer et ROIS slik at om brukeren «splitter» (dropper ut av) et behandlingsprogram får han/hun umiddelbart tilbud om oppfølging på et lavere nivå (som f.eks. klinikk eller skadereduksjon) etter behov. Er han/hun klar for å avansere fra et skadereduserende tiltak, kan han/hun f.eks. få tilbud om plass i et behandlingsprogram igjen. En slik tilnærming er tilpasset kjente anbefalinger for oppløsning av åpne russcener
3 For oss har det derfor vært viktig at kapasiteten økes i ideell sektor for å sikre variasjon i feltet (viktig for klientmatching), og integrerte ettervernstiltak. Felles stabs-trening for alle nivåer av tjenesteapparatet sannsynliggjør bedre faglig integrering og samhandling. Integrerte ettervern 8 av 10 brukere i rusbehandling oppgir at de ikke har et etterverntilbud. Vi vet at folk dør etter de har vært i behandling. Vi vet også at oppbyggingen av ikke-integrerte ettervern ikke nødvendigvis fungerer veldig bra 4. Det er i seg selv ganske vanskelig å se for seg en modell der man «behandler problemet» (gjerne på landet) på høyt spesialisert nivå i institusjon, for deretter å «følge opp brukeren i kommunen» og samtidig tenke seg at dette skal være sømløst. Det er meningsløst å konstruere fiktive skiller mellom behandling og ettervern. Pr i dag er vel over 70 % av det totale døgntilbudet bestående av tjenester levert av ideelle tilbydere, som f.eks. Tyrili, Phoenix Haga, Blåkors, Solliakollektivet osv. Mange av disse tjenestene har eksistert lenge og har vokst frem, etablert og integrert seg i relasjon til brukere, nærmiljø og oppdragsgivere. Du finner her alt fra de gamle små kollektivene, 12 trinns institusjoner, terapeutiske samfunn, eklektiske behandlingsmodeller med kristenhumanistisk opphav, og til de tradisjonelle medisinske klinikkene. Noen av disse er bra. Andre er mindre bra. Sånn er det bare. Vi ber komiteen merke seg variasjonen i tjenesteapparatet. Utbyggingen av integrerte ettervern til disse tjenestene må skje «bottom-up» fremfor «top-down». Det er lite gunstig om det regionale helseforetaket krever en utbygging av en spesifikk behandlingsmetode (DBT) som tar utgangspunkt i Zen-filosofi (selv om Zen-filosofi er kult), mens TSB-tilbudet f.eks. bruker «fellesskapet som metode» eller mentalisering og 12-trinn eller f.eks. tradisjoner i enkelte medisinske klinikker: svært lite. Det er også et poeng at selv om en metode kan vise til å ha vært gjennom en «doubleblind RCT» studie, så er det ikke sikkert den er mulig å innføre hvor som helst. Problemet med denne formen for klokketro på RCT viser seg fort når vi ser eksempler på behandlingsinstitusjoner med evidensbaserte akronymer herfra og ut i evigheten, hvor ingen blir nyktre. Komplekse psyko-sosiale modeller f.eks. kan ikke kjøres gjennom et slikt forskningsprisme. Eksempelvis presterte EMCDDA i 2013 å si at psyko-sosial behandling hadde «litt evidens», mens terapeutiskes samfunn «ikke 4
4 hadde noe», på tross av haugevis med etterundersøkelser som gir evidens. Nok om det: Vi har to konkrete forslag til hvordan man kan tilrettelegge for integrerte ettervern: 1. De regionale helseforetakene finansierer utbygging av integrerte ettervernprogrammer hos offentlige og ideelle tjenester (dersom for eksempel kun de ideelle gjør det vil ca. 70 prosent av pasienter i langtids døgnbehandling ha et tilbud etter opphold i institusjon). 2. Hver enkelt pasient får en oppfølger fra kommunehelsetjenesten som følger pasienten gjennom for-vern, behandling og ettervern. Dersom man iverksetter disse to forslagene vil man kunne sikre alle brukere et mer sammenhengende tilbud. Alternative reaksjoner RIO er enige i at det ikke nytter å straffe folk med rusproblemer, fordi de har rusproblemer. Flere yrkesvalg er f.eks. stengt for en av innlederne her i dag pga. bl.a. bruk og besittelse. Behandling fremfor straff som bøter o.l. vil alltid være å foretrekke. Man skal samtidig passe på litt, så ikke man risikerer at rusbehandling får et tvangspreg over seg. Fengselet er en ubrukt ressurs Videre er det viktig å ruste opp behandlingstilbudene i fengslene. Mange innsatte har alvorlige rusproblemer og mange ønsker behandling 5. Det er velkjent at rehabiliteringstilbudet i fengslene ikke holder mål 6. Det er bekymringsverdig at brukere forteller om hyppig omsetting av metadon og buprenorfin inne i flere fengsler 78. De som mottar LAR-medikamenter i fengslene opplever et press fra andre innsatte om å lure vekk disse. Fengslene trenger et solid løft, både for å forhindre produksjon av nye rusmisbrukere og for å rehabilitere rusmisbrukere. Det skal ikke være slik at folk som trenger og vil ha hjelp ikke skal få dette. Vi foreslår at tjenestetilbydere av behandling som for eksempel Tyrili, Phoenix Haga eller lignende, får finansiering til å etablere pilotprogrammer i de største fengslene, tilknyttet en forskningsenhet og med brukerutvalg eller brukerråd. Fengsler er de
5 beste arenaene for randomisert forskning på komplekse behandlingsmodeller 9 ettersom disse er (så godt som) lukkede systemer. Dette kan være en mulighet for evidensbasering av ulike psykososiale programmer, som vil gi verdifulle bidrag til internasjonal forskning 10. Med ønsker fra oss i RIO om et godt samarbeid på rusfeltet pdf?sequence=1 10
Opptrappingsplan for rusfeltet
Stjørdal 22.05.17 Opptrappingsplan for rusfeltet 2016-2020 «Regjeringen vil ha en ny og forsterket innsats for mennesker med rus- og eller psykiske problemer, og vil derfor legge fram en ny opptrappingsplan
DetaljerHelsedirektoratet Universitetsgata Oslo 1. februar Søknad om økonomisk støtte til brukermedvirkning i 2017
Helsedirektoratet Universitetsgata 2 0164 Oslo 1. februar 2017 Søknad om økonomisk støtte til brukermedvirkning i 2017 Søker: RIO - Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Postboks 6609 St. Olavs plass 0129
Detaljer10 viktige anbefalinger du bør kjenne til
10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]
DetaljerVedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte
Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte 27.11.2016 Ordliste Avkriminalisering: betyr at det ikke lenger blir kriminelt å bruke eller besitte brukerdoser av rusmidler som i dag er illegale. Produksjon og omsetning
Detaljer«Se meg» -om hvor skoen trykker og hva vi må gjøre
«Se meg» -om hvor skoen trykker og hva vi må gjøre Kenneth A. Johansen, MSA Den 22.6.2012 lanserte Helse- og Omsorgsdepartementet en stortingsmelding med tittelen: «Se meg en helhetlig rusmiddelpolitikk»
DetaljerHva er, og driver vi med rusbehandling i kommunene
Hva er, og driver vi med rusbehandling i kommunene Brukermedvirkning på individnivå - 80 % ROP pasienter, det vil si at 8 av 10? - Er definisjon på ROP lidelser, sammen med sykdomsbegrep Rus har fått med
DetaljerOslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel
Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel Hvem setter vi i fengsel? Hvem setter vi i fengsel? Rusproblemer Mangler bolig Fattige Lite skolegang
DetaljerRIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport
RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Årsrapport 2006 Innhold: Forord... s. 3 Kort om RIO... s. 4 Landsstyret... s. 5 Administrasjonen. s. 5 Medlemmer og avdelinger... s. 5 Viktige aktiviteter i 2006,
DetaljerNorsk rusbehandling under angrep. -hvor går veien herfra? En kommentar av Kenneth A. Johansen MSA
Norsk rusbehandling under angrep -hvor går veien herfra? En kommentar av Kenneth A. Johansen MSA Rusfeltet har problemer: et underbyggende forslag til handling Det norske rusfeltet blir sentralisert under
DetaljerBRUKERPERSPEKTIVET. Siv-Elin Reitan- Rio Esben Haldorsen- Marborg
BRUKERPERSPEKTIVET Siv-Elin Reitan- Rio Esben Haldorsen- Marborg Hvem er vi? 2 Rusmisbrukerens interesseorganisasjon består av tidligere rusmisbrukere som på forskjellig måte har kommet ut av avhengigheten
DetaljerBRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag
BRUKERMEDVIRKNING Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) RIO er en landsdekkende, politisk og religiøst uavhengig organisasjon bestående
DetaljerHVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal
HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal Hvem er så ROP PASIENTEN? Dette vil jeg svare ut gjennom: Pasienthistorie Hva sier «Nasjonal
DetaljerMANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)
ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45
DetaljerBrukermedvirkning slik me tenker om det i Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA) i Sørlandet sykehus ass. Avd. leder ARA Tobbi Kvaale
Brukermedvirkning slik me tenker om det i Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA) i Sørlandet sykehus ass. Avd. leder ARA Tobbi Kvaale Disposisjon: Litt historie Om brukermedvirkning på systemnivå
DetaljerInnspill til Statsbudsjettet 2015
Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.
DetaljerForord Innledning Historien om Karin... 16
Innhold Forord... 11 Innledning... 12 Historien om Karin... 16 Kapittel 1 Holdninger, historikk og grunnsyn... 23 1.1 Rus og psykisk lidelse (ROP)... 24 1.1.1 Hva betyr det å ha en ROP-lidelse?... 26 1.1.2
DetaljerHva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio)
Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) RIO er en landsdekkende, politisk og religiøst uavhengig organisasjon bestående av tidligere rusmisbrukere. Stiftet i 1996 Det eneste absolutte kravet
DetaljerRus og psykisk helse utfordringer for kommunene
Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene Innledning til refleksjon og diskusjon Samling for helseledere i Trøndelag Scandic Hell 21.11.17 fylkeslege Jan Vaage Viktige dokumenter Opptrappingsplanen
DetaljerJubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni
Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Samhandling i praksis flere eksempler på god samhandling Ingen trenger å falle utenfor. Samhandling i praksis Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger
DetaljerNasjonale helsepolitiske føringer psykisk helsevern og bruk av tvang. v/spesialrådgiver Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet
Nasjonale helsepolitiske føringer psykisk helsevern og bruk av tvang v/spesialrådgiver Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Grunnleggende: Det handler om retten til å gjenvinne kontrollen over eget
DetaljerSamhandlingsteamet i Bærum
Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte
DetaljerSøknad om tilskudd til RIO Sør-Trøndelag for delstøtte kr ,-
c-c/13 Oslo, 17/11-2009 ørland kommune Postboks 401 7129 BREKSTAD Søkerens navn: RIO - Rusmisbrukernes interesseorganisasjon Svaradresse/-poststed: Pb 6609, St. Olavs plass, 0129 Oslo Kontoradresse hovedkontor:
DetaljerROP. Et nytt moteord og stammespråk?
ROP Et nytt moteord og stammespråk? Individuell Plan. Individuell Plan bør utarbeides for å legge til rette for god behandling «Selve sekken» Trenger innsalg Er brukers plan, ikke systemets. Systemet lager
DetaljerOpptrappingsplanen for rusfeltet ( )
Helse- og omsorgsdepartementet Forum for rus og psykisk helse i Vestfold Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016 2020) Sandro Moe Melgalvis Nettverkssamling rus/psykisk helse i Geiranger 25. mai Rus og
DetaljerStrategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018
Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan 2014-2018 1 VISJON Med hjerte, kunnskap og kraft skaper Blå Kors muligheter for mestring og mening. VERDIER Blå Kors er en felleskristen, diakonal
DetaljerPsykisk helse og rusteam/recovery
Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle
DetaljerEkstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger Frist for innspill: Mandag 20. mai Tilbakemelding: Vær vennlig å gi tilbakemelding på vedlagte skjema
DetaljerAsbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon
Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon Sam Stone 1 Kommunikasjon - Wikipedia: Kommunikasjon er den prosessen der en person, gruppe eller organisasjon overfører informasjon til en annen
DetaljerOpptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016 2020) Rus og psykisk helse satsingsområde for regjeringen Utpekt som satsingsområde før valget i 2013 Inngår i regjeringserklæringen
DetaljerPsykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA
Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER
DetaljerINVITASJON. 12-trinnsmodellen som verktøy i rehabilitering av pasienter med dobbeltdiagnose. Dagskonferanse i regi av prosjekt Tolv doble trinn
INVITASJON Dagskonferanse i regi av prosjekt Tolv doble trinn Tolvtrinnsmodellen og dobbeltdiagnose (ROP-lidelser) 21. oktober 2013 10:00-16:30 I samarbeid med: Rådet for Psykisk Helse RiO (Rusmisbrukernes
DetaljerStrategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020
Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Innhold side 4 Sunnaas sykehus HF mot 2020 5 Premissleverandør i utvikling av rehabilitering i Norge 7 Strategiske målsettinger 8 Grunnleggende forankring
DetaljerBehandling og straff begrensninger og muligheter innenfor og utenfor
Behandling og straff begrensninger og muligheter innenfor og utenfor Knut T. Reinås Leder i Forbundet Mot Rusgift Thursday, December 6, 2007 Knut T. Reinås 1 Behandling a. Stoffavhengighet som atferdsproblem
DetaljerKRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE
Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov Rusforum Nordland 11.februar 2009 Lars Linderoth Overlege ved Nordlandssykehuset HF Førsteamanuensis ved HiBo KRITERIER 1. Alvorlig psykisk lidelse
DetaljerPasientens helsetjeneste
Pasientens helsetjeneste Helse- og omsorgsminister Bent Høie Urbanisering 2015 2030 Befolkning 2015: 5 167 475 2030 5 948 156 Demografi Eldre 2015: 503 051 2030 794 873 Mangfold 2030 Hva lever vi med og
DetaljerLeger i tverrfaglig samhandling
Leger i tverrfaglig samhandling «Råd» fra en psykologspesialist Eva Karin Løvaas Klinikksjef Stiftelsen Bergensklinikkene Hjellestad Leder i spesialistutvalget for psykologisk arbeid med rus og avhengighetsproblemer
DetaljerFOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging
Rusmisbruk Samarbeid mellom og allmennmedisineren 20.november 2012 FOREKOMST Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken, Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerUtfordringer med sammensatte tjenester og koordinering
Utfordringer med sammensatte tjenester og koordinering Brukernes forventninger til kommunen som tjenesteyter. Jeg vil selv hvis jeg kan selv Morgendagens tjenestemottakere vil ha andre forutsetninger,
DetaljerVelferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013
Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker
DetaljerRegionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd?
1 Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? Ole-Jan Iversen LBK, DMF, NTNU Strategiske satsinger, Helse-Vest 2 Hvorfor forske i helseforetakene? I følge Spesialisthelsetjenestelovens
DetaljerKunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av faglige retningslinjer
Kunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av faglige retningslinjer Fanger faglige retningslinjer for rusfeltet opp hva sentrale teorier for forståelse av rusavhengighet sier er viktig i behandling av rusavhengighet?
DetaljerFengsel som ramme og mulighet. Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen
Fengsel som ramme og mulighet Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen STIFINNER N Prosjektperiode 1992-1995. Helse og kriminalomsorg. Fast tiltak fra 1995 Tverretatlig samarbeid mellom Oslo fengsel
DetaljerEkstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger Frist for innspill: Mandag 20. mai Tilbakemelding: Vær vennlig å gi tilbakemelding på vedlagte skjema
DetaljerEkstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger Frist for innspill: Mandag 20. mai Tilbakemelding: Vær vennlig å gi tilbakemelding på vedlagte skjema
DetaljerR we mm mm...» Søknad om økonomisk støtte til brukermedvirkning i ü,, \."7.«?;:-Er [ i. Rusmisbrukernes lnteresseorgamsasjon
Rusmisbrukernes lnteresseorgamsasjon Kvinnherad kommune Rådhuset ROSENDAL 5470 \."7.«?;:-Er [ i _ _ ':"v=sr3rj é':~"
DetaljerInnleggelse ved tvang i Skjermingsposten ved Lade Behandlingssenter, betydningen av relasjonskompetanse og samhandling.
Innleggelse ved tvang i Skjermingsposten ved Lade Behandlingssenter, betydningen av relasjonskompetanse og samhandling. Psykologspesialist Anders Haugen og samhandlingskonsulent Leif Huemer Det stod en
Detaljer2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING
TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om
DetaljerLegemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre
Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre V/Wenche Haga Stiftelsen Bergensklinikkene Albatrossen 13.februar 2008 Medisinsk grunnlag Intens bruk av korttidsvirkende
DetaljerEvaluering av sostjl 6-2-6-3
Evaluering av sostjl 6-2-6-3 Rusmiddelavhengige som blir innlagt på tvang av Ingrid Lundeberg Vilkårene for tvang i LOST 6-2 rusmiddelmisbrukeren utsetter ved misbruket sin fysiske eller psykiske helse
DetaljerHøringssvar Stoltenberg rapporten fra LAR-Nett Norge.
Høringssvar Stoltenberg rapporten fra LAR-Nett Norge. LAR-Nett Norge synes Stoltenbergrapporten tar for seg mange viktige spørsmål innenfor norsk rusbehandling. Panelet viser god forståelse av at det trengs
DetaljerHVORDAN KARTLEGGE. når man ikke finner brukeren?
HVORDAN KARTLEGGE når man ikke finner brukeren? FAGARTIKKEL Av: Katrin Øien, KoRus - Midt Da Ungdata-undersøkelsen viste at 5 prosent av guttene svarte bekreftende på spørsmål om utføring av seksuelle
DetaljerET PILOTPROSJEKT FOR NEDTRAPPING OG BEHANDLING AV LAR-PASIENTER SOM AVSLUTTER SUBSTITUSJONSBEHANDLING
ET PILOTPROSJEKT FOR NEDTRAPPING OG BEHANDLING AV LAR-PASIENTER SOM AVSLUTTER SUBSTITUSJONSBEHANDLING Hans Erik Dyvik Husby & Kenneth Arctander Johansen EXIT LAR 2013 1 BAKGRUNN EN KORT BESKRIVELSE "[Menneskerettighetene
DetaljerRusforum Innlandet. Overgangen institusjon og kommune. Anders Dalsaune Jansen
Rusforum Innlandet Overgangen institusjon og kommune Anders Dalsaune Jansen anders@tyrili.no Rusforum Innlandet Når rusbehandling er en fest hvor alle er invitert! Anders Dalsaune Jansen anders@tyrili.no
DetaljerÅrlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF
Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF 1 1. INNLEDNING 1.1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Rusbehandling Midt-Norges visjon er å gi behandling slik at den enkelte
Detaljer0 /33/5 um. PfivuzxeLF\T e.y1 ~T1<I[m9 Q%0% (( % Respekt. sm~m ~mm, f UTVIKLEoe, - :la%ml$br3kere B AQ
0 /33/5 um Ørland kommune Postboks 401 7129 BREKSTAD 21. november 2016 Søknad om økonomisk støtte til brukermedvirkning i 2017... SLIK flt V] sm~m ~mm, f UTVIKLEoe, - PfivuzxeLF\T e.y1 ~T1
DetaljerSamhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet
Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,
DetaljerProsjekt 24SJU. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo oktober 2011
Prosjekt 24SJU Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo oktober 2011 Hjalmar Söderberg Man vil bli älskad I brist derpå beundrad I brist derpå fruktad I brist derpå avskydd och föraktad Man vil inge människor
DetaljerLAR Vestfold pr 29.05.15
LAR Vestfold pr 29.05.15 Rus- og psykiatriforum 29.05.15 Kjersti Skulstad-Johnsen og Hallbjørg Indgaard Bruu LAR Vestfold Sykehuset i Vestfold, Avdeling for rusbehandling Ansatte pr 01.04.15 18 personer
DetaljerE ; C. Z/12/any NÅR' DETRENGERDEN. GER. Pnvuzxem AT aehandrmg q % Rusmisbrukernes interesseorganisasjon
9. Rusmisbrukernes interesseorganisasjon Levanger kommune Postboks 130 7601 LEVANGER 3. november 2014 Sknad om konomisk sttte til brukermedvirkning i 2015.. SLIK Q1 vl SAMMENKAN å,5 *7 UIWKLE oe. i Pnvuzxem
DetaljerKari Hjertholm Danielsen, KoRus-Nord Asbjørn Larsen, Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, RIO
Rusbehandling i kommunene Har kommunene et bevisst fokus på at de skal drive behandling? Hva innebærer behandling i kommunen? Hvordan kan brukerperspektivet ivaretas i behandlingsarbeidet? Kari Hjertholm
DetaljerHva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål. November 2012 Hans Olav Fekjær
Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål November 2012 Hans Olav Fekjær Avhengighet er et ord i dagligtalen Vi føler oss avhengige av mange ting På rusfeltet stammer begrepet avhengighet fra teorien
DetaljerTjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF
Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-
DetaljerAsbjørn Larsen, Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, RIO
Livet etter rusen Rusbehandling Har kommunene et bevisst fokus på at de også skal drive rus behandling, og ikke bare forebygging habilitering/ rehabilitering? Hvordan kan brukerperspektivet ivaretas i
DetaljerPsykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014
Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste
DetaljerHanna Charlotte Pedersen
FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction
DetaljerØyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017
Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,
DetaljerHandlingsplan for eliminasjon av hepatitt C i Oslo kommune
Handlingsplan for eliminasjon av hepatitt C i Oslo kommune LIS-seminar, 9.januar 2019 Overlege Kjersti Ulstein Velferdsetaten, Oslo kommune Hvorfor trenger vi en handlingsplan? Alvorlig, kronisk og smitteførende
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerUtfordringer innen Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengighet
Sentral stab Samhandlingsavdelingen Sak 4/16 Utfordringer innen Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengighet 2016-2020 Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 25.02.2016 Saksansvarlig:
DetaljerLandsforbundet Mot Stoffmisbruk. Generalsekretær Kari Sundby
Generalsekretær Kari Sundby Rehabilitering av stoffavhengige - et pårørendeperspektiv Pårørendes livssituasjon Familien i behandling og rehabilitering Rehabilitering innen TSB Rehabilitering i kommunen
DetaljerTore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS
Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens Hva jeg skal si: kort om straff og kort om tvang litt om hvem vi snakker om noe om hva vi vet om effekten av endringsarbeid
DetaljerDu har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.
Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal
DetaljerHva er nytt i LAR-retningslinjen og forskriften? -Hva har vi forsøkt og fått til?
Hva er nytt i LAR-retningslinjen og forskriften? -Hva har vi forsøkt og fått til? LAR-retningslinjen 1 Noen milepæler 1998: LAR som nasjonalt tilbud 2000: Rundskriv som regulerer behandlingen 2003: Evaluering
DetaljerSaksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 14/6754-2 Dato: 26.08.14 FRITT BEHANDLINGSVALG I SPESIALISTHELSETJENESTEN â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÉ FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET
DetaljerRUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011
RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 1 HELHETLIGE TJENESTER RUSKOORDINATOR RESSURSTEAM RUS 2 RUSAVDELINGEN RUSTJENESTEN RUSPROSJEKTENE Lov om sosiale tjenester kap. 6
DetaljerOppsøkende Behandlingsteam Stavanger. ROP- kurs desember 2013
Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger ROP- kurs desember 2013 Anbefaling 39 «Behandling i oppsøkende behandlingsteam, f.eks ACTteam, bør gis til personer som ikke responderer på tradisjonell poliklinisk
DetaljerDE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1
Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man
DetaljerKan overdoser forebygges ved å styrke samhandling og sikre overganger? LAR nettverk 26.11.15
Kan overdoser forebygges ved å styrke samhandling og sikre overganger? LAR nettverk 26.11.15 Nasjonal overdosestrategi 2013 2018 «Ja visst kan du bli rusfri - men først må du overleve» Bakgrunn: Norge
DetaljerAv: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/
Sandefjord:19 mars Kunnskap og brobygging på ROP- feltet «Hvordan kan behandlingen innrettes slik at pasienten/ brukeren blir i stand til å ta egne valg» Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad
DetaljerTjenesteavtale 3 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp
Tjenesteavtale 3 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp 1. Partene Tjenesteavtalen er inngått mellom Oslo kommune og X helseforetak/sykehus. 2. Bakgrunn og rettsgrunnlag
DetaljerTilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Seniorrådgiver Lars Wikdahl Fylkesmannens møte med NAV-ledere og rådmenn 4.mars 2016 Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken
DetaljerÅrsrapport Kafé X 2013
Årsrapport Kafé X 2013 «Kafé X ble i 2012 gitt mye oppmerksomhet for sitt gode arbeid, dette blant annet ved at kafeen ble løftet frem som eksempel på godt rusfaglig arbeid i stortingsmelding 30, 2011-2012
DetaljerLitt om meg Litt om oss Januar Søknad 2012 2009 Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering Spesialist i psykiatri Sosionom / fagkonsulent Sosiolog, Dr.Phil Konst.leder Administrasjonsleder Sekretær
DetaljerElizabeth Reiss-Andersen Skien kommune
Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding
DetaljerMARBORG BRUKERORGANISASJON PÅ RUSFELTET
MARBORG BRUKERORGANISASJON PÅ RUSFELTET Informasjon til brukere www.marborg.no Om Marborg MARBORG ble stiftet 1. juni 2004 og er en brukerorganisasjon for deg som er, eller har vært rusavhengig, særlig
DetaljerBrukerstemmen i Nord 2016
19.01.2017 Rapport Brukerstemmen i Nord 2016 Vidar Hårvik/Asbjørn Larsen MARBORG/RIO Helsedirektoratets referanse: 15/930-12 Rapportering for prosjektet «Brukerstemmen i Nord» 2016 RIO Rusmisbrukernes
DetaljerNærhet og helhet. Helse- og omsorgsdepartementet
1 Utfordringsbildet Vi spurte pasientene først, og de ga klare svar Bred enighet om utfordringene, som kan deles i to grupper: Generelle, gjennomgående utfordringer Spesielle utfordringer knyttet til noen
DetaljerNSHs psykiatri og ruskonferanse 2006
NSHs psykiatri og ruskonferanse 2006 Hvordan forventer jeg å bli behandlet som pasient? Først vil jeg bare spesifisere at jeg ikke er nestleder i RIO. Jeg er informasjonskonsulent og leder av RIO Akershus.
DetaljerWWW.HARALDSPLASS.NO. Erfaringer med oppstart av kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser
Erfaringer med oppstart av kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser Dato 25.11.2014 Bakgrunn Haraldsplass Diakonale Sykehus (HDS) er et privat ideelt somatisk sykehus, med ca. 170 senger totalt. Lokalsykehusfunksjon
DetaljerModellen vår. Jens Stoltenberg
Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne
Detaljerc) tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse.
... ST. OLAVS HOSPITAL UNIVERSITETSSYKEHUSET i TRONDHEIM RUSBEHANDLING MIDT-NORGE idtre (3AUPAL KOMMUME TJENESTEAVTALE 2 FOR SAMARBEID MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING
DetaljerSamhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?
Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld
DetaljerProsjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø
I samarbeid med Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø Nettverkstilbud til tidligere rusavhengige, mennesker med psykiske problemer, og andre vanskeligstilte V. Hårvik og C. G. Eliassen MARBORG Innledning...
DetaljerTYRILISENTERET. YRILISENTERET T
TYRILISENTERET TYRILISENTERET Tyrilistiftelsen åpner i september 2014 en ny enhet i Løkkegata rett nedenfor Lillehammer sentrum. Enheten heter TYRILISENTERET. Her tilbyr vi tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
DetaljerNasjonal konferanse NSH okt 2010
Fremtidens utfordringer psykisk helsevern og rus Nasjonal konferanse NSH okt 2010 Bjørg Gammersvik Seniorrådgiver Helsedirektoratet BGA, Psykisk helse NSH 2010 1 Vi har hatt en Opptrappingsplan for psykisk
DetaljerSAKSPROTOKOLL - TJENESTETILBUD FOR RUSMIDDELAVHENGIGE
SAKSPROTOKOLL - TJENESTETILBUD FOR RUSMIDDELAVHENGIGE Eldrerådet behandlet saken den 24.01.2017, saksnr. 4/17 Behandling: Saken trukket. Vedtak: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aslaug Irene Skjold Arkiv: F60
DetaljerRusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.
Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Det foreligger et rusmisbruk når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas av familien. Dette innebærer også hvordan
DetaljerLPP Asker Pårørendeundersøkelse 2019
Hensikt med pårørendeundersøkelsen: Resultater av undersøkelsen skal hjelpe Asker LPP til å påvirke helsetjenesten til i større grad involvere pårørende i behandling av bruker, bruke pårørende som ressurs
DetaljerHandlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep
Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 26. 27. november 2014 Siri Leraand Barndommen
Detaljer