SAKSPROTOKOLL - TJENESTETILBUD FOR RUSMIDDELAVHENGIGE

Transkript

1 SAKSPROTOKOLL - TJENESTETILBUD FOR RUSMIDDELAVHENGIGE Eldrerådet behandlet saken den , saksnr. 4/17 Behandling: Saken trukket. Vedtak:

2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aslaug Irene Skjold Arkiv: F60 Arkivsaksnr.: 17/139 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Hovedutvalg helse og omsorg TJENESTETILBUD FOR RUSMIDDELAVHENGIGE Helse og omsorgssjefens forslag til vedtak: Hovedutvalg helse og omsorg tar informasjonen om kommunens tjenestetilbud til rusmiddelavhengige til orientering. Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet ( ) følges opp i kommunen.

3 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn I forbindelse med avslutning av avtalen med Stiftelsen Karmsund ABR-senter (KABR) om kjøp av bo- og omsorgstjenester for rusavhengige ble det gitt en orientering i hovedutvalg helse og omsorg den 23. november. Orienteringen belyste de avtalemessige forhold og tjenestetilbudet til rusmiddelavhengige i kommunen. Hovedutvalget ba i møtet om en sak om ettervern i Karmøy kommune. I saken vil det gis en omtale av begrepet «ettervern», deretter en oversikt over utviklingen av rusomsorgen i Norge og status for rusomsorg nasjonalt og lokalt. Saken vil også belyse ulike behandlingsinsititusjoner, vurdere behovet for kjøp av tjenester området og gi en oversikt over oppfølging og tjenestetilbud i Karmøy kommune. Ettervern Begrepet ettervern defineres i medisinsk leksikon som «Ettervern, behandling og annen helsefaglig oppfølging etter utskriving fra institusjon. Som regel er målet å støtte opp om en gradvis tilpasning og tilbakeføring til vanlig yrkesliv og en selvstendig hverdag. Systematisk ettervern er vanligst i forbindelse med behandling for psykisk sykdom og ved rusrelaterte tilstander, og kan omfatte både tradisjonell medisinsk behandling og oppfølging og mer støttepreget sosial virksomhet. I lov om psykisk helsevern av 1951 ble de psykiatriske sykehusene pålagt å yte for- og ettervern for sine pasienter. Bruken av begrepene er avtagende. Mye av forvernets og ettervernets tidligere funksjon tilligger i dag primærhelsetjenesten. Utviklingen har også gått i retning av å basere det meste av den psykiatriske behandlingen på ambulant omsorg, og å innskrenke oppholdstiden i sykehus/institusjon til et minimum. De aktuelle tiltakene omfattes av den individuelle plan som skal utarbeides for den enkelte pasient i slike situasjoner» (Magne Nylenna, NTNU og Geir Sverre Braut, UIS i store medisinske leksikon.) Begrep ettervern ble aktivt nyttet i tiden da brukerne oppholdt seg på institusjon og kollektiv over flere år og hadde behov for en tilbakeføring til kommunen etter oppholdet. I dag er situasjonen en annen. Pasienter med rusmiddelavhengighet har i dag pasientrettigheter og henvises til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Pasienten som får rett til behandling har fritt behandlingsvalg og kan velge institusjon for behandling. Ofte er tiden pasienten er innlagt til rusbehandling kortvarig og behandingsforløpet fortsetter med polikliniske tilbud og oppfølging fra spesialisthelsetjenesten samtidig som det gis boligtilbud og oppfølgingstilbud i kommuen. Perspektiv i rusbehandlingen er at pasienten tas inn i en langvarig, kontinuerlig behandling, ofte 3-10 år avhengig av problemets omfang. Jo lengre tid problemet har vedvart jo lengre tid vil en behandling vare. En velfungerende pasient med et kortvarig rusproblem vil klare å bli rusfri med en kortvarig behandling. Rusmiddelavhengighet kan også betegnes som langvarig og kronisk sykdom. Et pasientforløp på 30 år er ikke uvanlig, med svært ulik fungering. Av pasienter kommunens tjenesteapparat er i kontakt med, er det få som får behandling, blir helt frisk og klarer å holde seg rusfri over lang tid. Mange vil ha et livslangt forløp med lange, gode perioder. Andre igjen vil ha en svært dårlig rusfungering over tid. Prognosen for rusbehandling er svært avhengig av sammenfallende problematikk som lav kognitiv funksjon, tilknytningsvansker, 2

4 omsorgssvikt, oppveksvilkår, mangel på ytre rammer. Rusomsorgen og kommunens tiltak må ta høyde for denne ulike fungeringen og tilpasse tjenestetilbudet og oppfølgingen. Utvikling av rusomsorgen nasjonalt og kommunalt Rusomsorgen før For å belyse dagens rusomsorg vil det gis et kort tilbakeblikk til hvordan rusomsorgen var organisert før Fylkeskommunen hadde ansvar for å drive rusverninstitusjoner eller ha innkjøpsavtale med private aktører. Fylkeskommunen hadde ansvaret for hoveddelen av kostnadene, kommunen betalte egenandel, kr pr. mnd. på slutten. Kommunen hadde ansvar for å søke pasienter inn i institusjon og måtte garantere for egenandelen. Dersom institusjonen pasienten ønsket, ikke hadde avtale med Fylkeskommunen, kunne det søkes inntaksteamet i fylkeskommunen om dekning i individuelle saker. Det var vanskelig å få godkjent slike opphold. I vårt område var det institusjoner som ikke hadde avtale med Rogaland Fylkeskommune; Karmsund arbeidstreningssenter og Veiviseren. Veiviseren hadde avtale med Akershus. Rundt tusenårsskiftet var overdosedødsfalla på det høyeste lokalt. LAR ble igangsatt og organisert utenfor det tradisjonelle hjelpeapparatet først som et prøveprosjekt i regi av Bergensklinikkene, deretter stod Frelsesarmeen for utvikling av LAR behandlingen i Rogaland. LAR møtte motstand i det etablerte institusjonsmiljøet og mange nektet å ta inn personer som var i LAR. Videre utvidet Rogalands Fylkeskommune sine tilbud ved å etablere et behandlingstilbud for yngre rusmiddelavhengige på Tuastad gård. Dette er nå lokalisert på Karmøy DPS. Staten startet satsing på LAR, LAV og boligsosialt arbeid. Karmøy kommune har fra 2001 fått årlige tilskudd til å bygge disse tilbudene gradvis opp. Høsten 2003 vedtok Stortinget Rusreformen der ansvaret for all behandling ble overført til helseforetakene. Begrepet TSB ble tatt i bruk; tverrfaglig spesialisert behandling. Rusreform, opptrappingsplan og pasientrettigheter. I 2004 skjedde det en viktig endring som fikk stor betydning for utviklingen av rusomsorgen i Norge; rusmiddelavhengige fikk rett til behandling i sykehus på lik linje med andre pasienter. Utviklingen av rusomsorgen fra 2004 til i dag: Rusreformen var vedtatt og rusmiddelavhengig fikk pasientrettigheter. Spesialisthelsetjenesten fikk ansvar for drift av rusverninstitusjonar eller ha driftsavtale med private institusjoner. Fastlegen fikk ansvar for å henvise til rusbehandling på samme måte som det henvises til all sykehusbehandling. Henvisningsrett ble også gitt sosialtjenesten (ruskonsulenter). Det er helseforetaket sine utredningsenheter som mottar henvisning og søker inn i institusjon. (I dag har Haugaland A-senter og Karmøy DPS utredningsenheter). Helseforetaket dekker alle kostnader for institusjonsopphold og tilbudet er gratis for den rusmiddelavhengige (og for kommunen). Rusreformen var i første omgang en forvaltningsreform der det ble endret ansvarsforhold og betalingsvilkår. Det ble ingen flere behandlingsplasser fra Gradvis utvidet helseforetaka antall behandlingsplasser i form av økning av egne behandlingsplasser og gjennom anbudsrunder der private aktører fikk anbud. I 2007/2008 overtok Helse Fonna ansvaret for LAR i vår region. 3

5 I 2014 økte regjeringen med 200 nye behandlingsplasser på landsbasis der bl.a. Karmsund ABR senter fikk avtale med Helse Vest. Karmsund ABR senter sin avtale med Helse Vest har varighet på 6 år pluss 2 års opsjonsmulighet og har en ramme på opptil 12 mill årlig. I tillegg er Haugaland A senter en lokal aktør som har avtale med Helse Vest. Status i rusomsorgen statlig og kommunalt. Den statlige rusreformen og opptrappingsplanen for rus har ført til en stor utvikling i behandlingstilbud både når det gjelder kvalitet, differensierte tilbud, omfang og kapasitet innen spesialisthelsetjenesten også i vår region. Pasientene har fritt behandlingsvalg og får informasjon ( slik at de selv kan velge hvilken institusjon de ønsker behandling på. Det er ikke kommunen eller innleggende instans som kan velge hvilken institusjon pasienten skal få behandling på. Lokalt på Haugalandet kan behandling velges ved de lokale aktørene Karmsund ABR senter og Haugaland A senter som Helse Vest har avtale med, samt for ungdom på; Helse Fonna, Karmøy DPS. Ventetidene oppleves som akseptable. Ulike rusinstitusjoner beskriver behandlingen som langvarig, i faser med mange innleggelser og som fortsetter oppfølging etter utskrivelsen i samarbeid med kommunen. Haugaland A senter beskriver prinsippet om fasebestemt behandlingsinnhold og oppfølging på sine nettsider. «Et enhetlig behandlingsforløp består av sekvenser der innhold og form på tilbudsmønsteret endrer seg kontinuerlig i takt med individuelle behov. Behandling er ofte en prosess som går over flere år.. Etter behandlingen: Behandling ved Haugaland A senter kan være en kortere del av et langvarig forløp som inkluderer etablering i egen bolig, hjelp til innhold i hverdagen i form av meningsfulle aktiviteter og hjelp til å skaffe seg sosialt nettverk. Her vil kommunens helse- og sosialtjeneste stå sentralt. Dersom behandlingen hos oss er avsluttet, og det skulle skje tilbakefall til tidligere rusmiddelmønster, anbefaler vi at du raskt tar kontakt med fastlegen din eller andre i hjelpeapparatet for hjelp, oppfølging og eventuelt ny henvisning til oss dersom det skulle være behov for det.» Anders Dalsaune Jansen, nestleder ved Tyrilistiftelsen skriver om fremtidens rusbehandling på Fagrådet rusfeltets hovedorganisasjon sine nettsider. «Tyrilistiftelsen mener at rusavhengighet kan utvikle seg til en kronisk lidelse som krever langvarig og omfattende helsehjelp. Med riktig hjelp er det mulig å bli frisk. En del pasienter trenger flere innleggelser, og noen har behov for hjelp livet ut. Tyrilistiftelsen har fortsatt tro på langtidsbehandling. Men lang tid betyr ikke lenger 6, 9 eller 12 måneder sammenhengende i en institusjon, men heller ulike innsatser på forskjellige behandlingsnivå over tid. For noen kan det dreie seg om oppfølging i opptil 10 år. I en slik forståelse er ikke svaret kun døgnbehandling, men hvordan vi som behandlingsapparat følger våre pasienter utenfor rammene av egen institusjon; tilbake til kommunen, til egen bolig, i videre behandlingsforløp og andre tiltak. Dersom vi mener at rusbehandling skal ha som mål å gi pasientene trening og mestring i de utfordringer som møter dem i hverdagen utenfor institusjonen, må vi gi behandling der livet skal leves. Fremfor å sende mennesker i rusbehandling langt unna sitt nærmiljø, nettverk og familie, må behandlingsinstitusjonene allerede fra innleggelsen jobbe systematisk med å gi pasientene trygghet i det som skal bli hverdagen etter behandling. Da må vi tåle at pasienten prøver, mestrer og feiler. Og vi må tåle at 4

6 institusjoner ikke opprettholdes i sin nåværende form av gammel vane og bekvemmelighetshensyn.» Psykolog Gerd Helene Irgens ved Bergensklinikkene hevder også at tiden på institusjon bør være så kort som mulig for å opprettholde kontakten med hjemsted og unngå institusjonalisering. Ettervern i institusjon fører til at pasienten oppholder seg lengre i institusjon. Det er i kommunen oppfølgingen må skje og hjelp til en varig bolig er det primære for å lykkes med tilbakeføringen til et verdig liv. Derfor må det satse på helhetlig oppfølging i kommunen ikke i institusjon. På dialogkonferansen i boligsosialt arbeid i Karmøy den sa hun at «Det er ikke vanskelig å få en rose til å blomstre i et drivhus (institusjon) utfordringen er å få rosen til å blomstre når den kommer ut fra drivhuset» (dvs hjem). Viktigheten av oppfølging i kommunen ble også framhevet på samme konferanse fra Kriminalomsorg Vest. Tiden på institusjon bør være så kort tid som mulig og livet etter institusjon må fortsette i kommunen. I kommunen har rusreformen og opptrappingsplanen stor betydning for utviklingen av tjenestetilbudet for rusmisbrukere. Det er bygd opp et omfattende tjenestetilbud med oppfølging før, under og etter behandling. Oppfølging i kommunen er viktig for å fungere på best mulig nivå. I tillegg kommer forebyggende tiltak. Kommunen har ansvar for å ha bolig, oppfølging, aktivitet og arbeidstrening til innbyggere som har behov for det før og etter rusbehandling. «Housing first» strategien ble utviklet i USA, og benyttes nå i mange kommuner (eks Bergen og Sandnes) for å gi bostedsløse og vanskeligstilte en bolig som første ledd på veien mot et bedre liv. Type bolig og oppfølging er individuelt, og basert på personens egne behov. Karmøy har ikke bostedsløse slik som mange storbykommuner. Rus- og psykisk helsefeltet er et satsingsområde for regjeringen, og det er allerede igangsatt omfattende satsinger i påvente av opptrappingsplanen. I opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) gjeninnføres og viderføres det øremerkede tilskuddet til kommunalt rusarbeid. Tilskuddet skal bidra til økt og varig kapasitetsvekst i det samlede kommunale arbeidet på rusfeltet. Kommuen nytter i stor grad tilskuddsmidler på rusfeltet og har mottatt tilskudd også i år. Det er ønskelig å fortsette denne satsingen søke tilskuddsmidler ut fra behov. Kjøp av institusjonsplasser Karmsund ABR senter har avtale med Helse Vest om tverrfaglig spesialisert behandling Utover dette selger de institusjonstjenester og etterverntilbud til enkelte kommuner. Dette er aktuelt for kommuner som ikke har tilstrekkelig boliger eller oppfølgingstilbud til pasientene etter endt behandling. Kommuner som har mange bostedsløse og/eller har mangelfullt oppfølgingstilbud kan ha dette behovet. Så lenge det har vært et behov for ekstra institusjonsplasser har Karmøy kommune kjøpt plasser ved Karmsund ABR senter til etterverntiltak, avlasting og omsorg. Det har vært et godt samarbeid om pasientene og pasientforløpet. Kommunen opplever nå at rusmisbrukerne har reelle rettigheter i spesialisthelsetjenesten og får dekket behovet for institusjonsplasser der. Det har vært en svært positiv utvikling der det oppleves at ruspasienter som henvises til spesialisthelse-tjenesten blir vurdert og får i stor grad tilbud om behandling, også ved Karmsund ABR senter. Innleggelsene er oftest kortvarige, evt med gjentatte innleggelser med påfølgende oppfølging poliklinisk og i samarbeid med kommunen. Dette gjelder også rusmisbruker med 5

7 langvarig rusmisbruk og høy alder. Gradvis har dette bidratt til et lavere behov for kommunen å kjøpe ekstra institusjonsplasser. På bakgrunn av at avtalen med Karmsund ABR senter gikk ut ble det medio 2016 gjort en administrativ vurdering av behovet for kjøp av institusjonstjenester i karmøy kommune. Omfanget av kjøp av tjenester de siste år har gradvis blitt redusert. Status er at målgruppen har pasientrettigheter og får tilbud om behandling gjennom spesialisthelsetjenesten, behandlingstilbudet er vesentlig styrket, det er kort ventetid og kommunens har et godt utbygd oppfølgingstilbud. Sentrale føringer, faglige anbefalingene, behandlingsmetodene og nasjonal satsing tilsier at det bør satse videre på oppfølging i nærmiljøet i kommuen og ikke i institusjon. Det er heller ikke intensjonen i opptrappingsplanen rus at kommunen skal kjøpe ekstra plasser, heller ikke til oppfølging av brukerene før eller etter behandling. På bakgrunn av det vurderes det at det ikke er behov for å kjøpe tjenester på disse områdene. Dersom det viser seg å være behov på enkelt områder eller til enkeltbrukere i framtiden vil det kjøpes tilleggstjenester fra det private marked, der KABR er aktuell aktør. Hva har vi av oppfølging og tjenestetilbud i Karmøy kommune? Plan for psykiske helse- og rusarbeid, , beskriver kommunens arbeid og satsing på området. I Karmøy kommune er det rus og psykisk helsetjeneste (ROP) som har ansvar for oppfølging av rusmiddelavhengige. Personene har tjenester før og etter innlegging og det jobbes også med dem mens de er innlagt eller i fengsel for å forberede utskrivning. Gjentatte, kortvarige innleggelser betyr at kommunen må være aktiv i samarbeidet for å koordinere og tilrettelegge slik at overgangene blir så gode som mulig. Virksomheten Rus og psykisk helsetjeneste består av 5 avdelinger; avd ROP sør, avd ROP nord, Østremtunet, avd Dag og aktivitet, Mottak og oppfølgingsavd (MO). Alle tjenester innen ROP arbeider med oppfølging av pasienter i forbeindelse med innleggelser og store deler av tjenestetilbudet handler om forvern, ettervern og oppfølging. Hele ROP har et budsjett på 54 mill og har totalt ca 90 årsverk. Alle tiltak innen avdeling MO arbeider direkte med oppfølging (/ettervern). Alle brukere får tilbud om hjelp ut fra deres nivå uavhengig av det er gjennomført en rusbehandling eller ikke. Avdeling MO har et budsjett på om lag 9 mill. TIO (Tilpasset individuell oppfølging) arbeider med aktivitet og arbeidstrening og har et budsjett på 3 mill. Kommunen har i dag følgende oppfølgingstiltak: - Boliger, alle får tilbud om bolig i kommunen, samarbeid med teknisk avd og boligkontor. - Sosialvaktmester hjelp til små reparasjon for å holde boligen i orden. Brukeren deltar i arbeidet om mulig. - Boligoppfølging bedrer forutsetningen for å klare å bo i boligen. Er også et miljøterapeutisk tiltak der samtaler og tilsyn er viktig. - Praktisk hjelp og bistand - Målretta samtaler innen hele ROP - Psykisk hjemmetjeneste i hjem eller i avdelingene - Nattpatrulje økt trygghet på natt for brukerne. - Konsulenttjenester henvisning til TSB og koordinering eksternt (Fastlege, NAV, Kriminalomsorgen, helseforetak, behandlingsinstitusjoner, mm) og internt. - Koordinator, tilbud om individuell plan - Helsetjenester, lege, psykolog, sykepleier, psykiatrisk sykepleier. 6

8 - Lavterskel, mat, prat og akivitet - Erfaringsmedarbeidere er tilsatt og skal delta i utvikling av aktivitetstilbud og trefftilbud - Dag og aktivitetstilbud, inkl TIO (Tilpasset individuell oppfølging) som er et aktivitet/arbeidstilbud primært rettet mot rusmisbrukere. - Grupperettet aktivitet eksempelvis; 50 lappen, sjakk, fotball, frisbeegolf, data, kurstilbud. Ettervern/oppfølging er ikke utelukkende en kommunal oppgave. Spesialisthelsetjenesten har også ansvar for ettervern/oppfølging som polikliniske samtaler, grupper, LAR og oppfølging etter utskriving fra institusjon. I tillegg er det brukerstyrte senger på Haugaland A-senter og på Karmøy DPS som også er viktig som oppfølging / ettervernstiltak. Det gis også fra kommunens side informasjon og det samarbeides med NA (Anonyme narkomane), AA(Anonyme Alkoholikere) og tilbud i Røde Kors om aktuelle ettervern /oppfølgingstilbud. Vurdering og konklusjon Det har vært en stor nasjonal satsing på rusomsorg de senere år. Dette har resultert i økning i boligsatsing med Husbanken som sentral aktør og opptrapping av tjenesteapparat i kommunen ved hjelp av tilskuddsmidler. Viktig er det også at Helseforetakene har fått ansvar for rusbehandling og at omfanget av rusbehandling har økt betraktelig både i institusjon og poliklinisk. Den nasjonale satsingen har bidratt til at Karmøy kommune har bygd opp en tverrfaglig rus og psykisk helsetjeneste som gir personer med rusmiddelavhengighet en helhetlig oppfølging før, under og etter rusbehandling. Ut fra omfanget av behovet for tjenester anses det ikke å være behov for en egen avtale om kjøp av ekstra institusjonstjenester nå. Det vurderes at kommunen har et bredt og godt utbygd tjenestetilbud på området. Tjenestetilbudet til rusmiddelavhengige i kommunen er fortsatt under utvikling i tråd med kommunens plan for rus og psykisk helsearbeid og i tråd med regjeringens opptrappingsplan på rusfeltet. Helse og omsorgssjefen i Karmøy, Nora Olsen-Sund sign. 7

9 SAKSPROTOKOLL - TJENESTETILBUD FOR RUSMIDDELAVHENGIGE Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saken den , saksnr. 3/17 Behandling: Saken trukket. Vedtak: