«Se meg» -om hvor skoen trykker og hva vi må gjøre

Transkript

1 «Se meg» -om hvor skoen trykker og hva vi må gjøre Kenneth A. Johansen, MSA Den lanserte Helse- og Omsorgsdepartementet en stortingsmelding med tittelen: «Se meg en helhetlig rusmiddelpolitikk» 1. Stortingsmeldingen har fått navnet sitt da det er tenkt at rusmiddelmisbrukere, og pårørende til rusmiddelmisbrukere, trenger å bli sett. Av relevante punkter for denne artikkelen har jeg valgt noen elementer ut fra meldingen som grunnlag for diskusjon mens jeg gjør en evaluering av noen prosesser som foregår innenfor rusfeltet. Disse elementene er som følger: Reduksjon i ventetider på behandling En økt kompetanse til behandling av rusproblem En total integrering av rusbehandling i helsefeltet 1.0 Ruspolitisk forandring Stig Grydeland, direktør for innkjøp av eksterne tjenester i det regionale helseforetaket (RHF) Helse Sør-Øst (HSØ) forteller om en endret ruspolitisk strategi som ligger som grunnlag for HSØs inngåelser av avtaler med eksterne tilbydere og organisering av egne rusenheter i RHF 2. Denne strategien er dreining fra langtidsbehandling mot en økt satsing på korttids- og poliklinisk behandling. HSØ forteller om en økning med 20 plasser og 100 millioner kroner. Denne dreiningen har HSØ fulgt opp i praksis. Følgende har forekommet innenfor inngåelser av avtaler med private tilbydere: a) Phoenix Haga har blitt avviklet (ca beboere), b) Nybøle har blitt avviklet (21 beboere), c) Håpets dør (25 beboere) har blitt etablert. 3 Behandlingsmengden har følgelig blitt redusert med over 50%. Følgende har skjedd i de RHF: a) Storgata (20 pasienter inntil tre uker) og Montebello (17 pasienter inntil tre uker) ble slått sammen og omstrukturert til AA2 (15 pasienter inntil tre uker) og RAM (8 pasienter 48 timer), b) M3 (13 pasienter inntil tre uker) ble lagt ned, c)

2 avrusningsenhetene på Ullevål ble flyttet til Aker og gjort om til AA1 enhet 1 (15 pasienter) og 2, der enhet 2 (15 pasienter) nå har blitt avviklet, d) Veksthuset ble endret til avdeling ung lang tid og avdeling ung kort tid og deretter ble kort tid gjort om til intermediær og lang tid til kort tid. Det forekommer fremdeles mulighet for lengre behandling ved avdeling ung kort tid. Langtidsbehandlingen skjer da på kort tidsavdelingen. Behandlingsmengden er i OUS således redusert med over 50 %, både ved alkohol- og narkotikaklinikkene. Av OUS sine egne sider fremkommer det at det er 20 langtids døgnplasser, 16 korttids døgnplasser, dagbehandling og poliklinisk behandling ved avdeling ung. Kilder fra OUS har opplyst at det i lengre tid sommeren 2012 var 4 pasienter inne, og at det i skrivende øyeblikk er 11. Disse er hovedsakelig på intermediær og korttids behandling og utgjør, med den tradisjonelle bemanningsplanen i OUS en døgnpris langt over hva private tilbydere kan tilby. Stig Grydeland bekrefter at det har forekommet en nedbygging av lang tids behandling og en økning i kort tids behandling. Han sier dette kommer av generelle betraktninger av rusfeltet som HSØ mener er riktige. Helsedirektoratet hevder på den annen side at det ikke finnes empiri for dette Reduksjon i ventetider «[ ]når ventetiden går ned, så er det en god indikasjon på at -i hvert fall- mange flere får behandling, fortere» (Anne Grete Strøm-Eriksen) 5. Helse Sør-Øst viser til det har vært en reduksjon i ventetid fra 72 til 65 dager for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbrukere fra 2010 til 2011, og at det har vært en kapasitetsøkning med 20 plasser. Ventelistene for lang tids døgnbehandling har de senere årene blitt nært tredoblet 6. Spesialrådgiver i HSØ, Frode Bie, opplyser undertegnede på spørsmål om statistikker over lang- og korttids behandling, at HSØ ikke opererer med disse kategoriene: «Det finnes ingen slik oversikt da behandlingstilbudene har ulik varighet[ ]»

3 Konklusjon Lengre døgnbehandling er bygget ned, både privat og offentlig. Avrusningsenheter ved RHF i Oslo-regionen er også bygget ned kraftig. Det har forekommet det en distinkt nedbygging av rusbehandlingsfeltet, i både kort- og langtidsbehandling. Dette kan indikere en overføring fra langtidsbehandling, til korttidsbehandling til poliklinisk behandling. 2.0 Rus inn i helse Stortingsmeldingen slår videre fast et behov for en total integrering av rusbehandling i helsefeltet. Dette er en videreføring av rusreform 2004 der rusbehandling ble lagt under spesialisthelsetjenesten. Grydeland forteller til VG at det samlede budsjettet er 1,8 milliarder, der 1,2 milliarder går til RHF og de øvrige 60 millionene går til private tilbydere. 7 Tidligere utregninger viser at dette er en fortsettelse av en distinkt hovedvekt på RHF fremfor private tilbydere

4 Det er en klar hovedvekt på de statlige helseforetakene som opereres etter en standardisert sykehustradisjon, med et medisinsk perspektiv som fordrer et mer medisinsk fokus. Det som tidligere var beboere, elever eller brukere er nå definert som pasienter. En vanlig del av behandlingstilnærmingen i de RHF er individuelle samtaler og bruk av benzodiazepiner, antipsykotika, anti-depressiva og opioider (LAR). Diagnostisering skjer gjerne første uken etter inntak. 2.1 «Kompetanseheving»: kompetansereduksjon og perspektivendring Stortingsmeldingen slår fast et økt fokus på kompetanseheving. Til dette legges det inn en ny legespesialisering i «rus og avhengighetsmedisin». Regjeringen opplyser at de fleste legene i tverrfaglig spesialisert behandling er allmen-leger 9. Opprettelsen av en spesialisering er tenkt å virke motiverende for leger som ønsker å spesialisere seg. 10 Etablerte fagmiljøer som de på Phoenix Haga (terapeutisk samfunn), Veksthuset (terapeutisk samfunn) og Nybøle (dobbelt-diagnose) forsvinner når institusjonene avvikles. Fagmiljøet har unisont advart mot denne praksisen som vil resultere i en reduksjon av kompetanse i rusbehandling, og de har støtte av samtlige brukerorganisasjoner som har stilt seg helt uforstående til HSØ sin håndtering av anbudsprosessen Konklusjon Rusbehandling har blitt lagt inn under helsefeltet som hverken er tradisjonelt faglig rustet til å håndtere rusmisbrukere med sammensatte problemer, eller organisert for å drive rusbehandling. Den økte aksepten for medisinering med stoffer rusmiddelmisbrukere misbruker utenfor institusjon (og på institusjon) gjør at titteloverskriften «rus inn i helse» er en passende beskrivelse av virkeligheten B8dvendige+rusbehandlingsplasser.b7C_wJnQ0P.ips

5 I mer tradisjonelle og effektive behandlingsmodeller er den organisatoriske oppbyggingen som er ansvarlig for rehabiliteringen kultivert etter en distinkt modell som reflekterer problematikken den skal behandle. Slike behandlingsmodeller, representert som representert av Phoenix Haga og Veksthuset, blir bygget ned under HSØ. Regjeringen søker å spesialisere den medisinske kompetansen hos lege-gruppen som dominerer i TSB, mens de reduserer den sosialfaglige kompetansen, som opererer etter mer psykososiale og tverr-disiplinære modeller. Hva gjør man så? Erik Slaggstad skriver i «Tidsskriftet for den norske legeforening» 16 at helsefeltet har blitt overtatt av strategiske helsebyråkrater under en svekket politisk vilje og innflytelse fra regjeringen. Dette kan understøttes om vi ser på de vurderinger som blir lagt til grunn for hvordan man velger å inngå avtaler med private tilbydere og hvordan man velger å drifte statens egne RHF. Lite ved driften eller innkjøpene tyder på en faglig forståelse, eller en relasjon til godt etablerte fagtradisjoner, det norske fagfeltet, eller brukerrepresentanter. Anne Grete Strøm-Eriksen sier at stortingsmeldingen har fått sin tittel ettersom de rusmiddelavhengige og pårørende har et behov for å ses mer enn de gjør i dag. HSØ har gjennom avviklingen av etablerte institusjoner og reduksjoner i langtidsbehandling, samt kutt i sine egne avgiftningsklinikker som resulterer i at alkoholikere avruses sammen med narkomane (noe alkohol-enhetene har erfarings basert kunnskap om at fungerer dårlig), illustrert sin distanse fra fag, brukerorganisasjoner, brukere og politikere. «Se meg» er en tittel som står i skarp kontrast til virkeligheten for rusfeltet. Mange opplever at de ikke er sett. Veien videre må naturligvis være, om man ønsker å styrke rusfeltet: å redusere makten hos helse-strategene å opprette en mer symmetrisk samhandling mellom det medisinske feltet og det sosialfaglige feltet, å gi brukerorganisasjonene og de tradisjonelle fagdisiplinene en styrket politisk innflytelse 16

6 å satse på en langt mer oppriktig evidens-basert praksis enn den vi ser driver, spesielt, RHF og HSØ.