Området for Kultur og samfunn. Bolig og levekår. Programnotat. Februar Norges forskningsråd

Transkript

1 Området for Kultur og samfunn Bolig og levekår Programnotat Februar 1998 Norges forskningsråd 1

2 2

3 Innhold 1 Bakgrunn Programmets målsetting Utfordringer og perspektiver Prioriterte forskningsområder Forskning om boligmarkedet Boligmarkedets funksjonsmåte og særtrekk Boligetterspørsel Mobilitet, flytting, boligkarrierer Forskning om boligpolitikk Behovet for boligpolitikk Iverksetting av boligpolitikk Effektene av boligpolitikk Forskning om bolig, boforhold og omgivelsene Nærmiljøet som velferdsarena Kvalitative sider ved boligområder Den gode bolig Programmets organisering og virkemidler Programmets organisering Virkemidler Internasjonalisering Publisering og formidling Relasjon til andre programmer Tidsplan og finansiering

4 4

5 1 Bakgrunn Områdestyret for Kultur og samfunn besluttet å opprette et nytt forskningsprogram Bolig og levekår for perioden Det har hittil ikke vært noen samlet programsatsing om samfunnsvitenskapelig boligforskning i forskningsrådenes regi. NAVF/RFSP hadde et program for Byforskning i som hadde et delprogram om Boforhold og boligmarked. Et nytt forskningsprogram om boligspørsmål skal ta utgangspunkt i viktige utfordringer og sentrale problemstillinger i samfunnsutviklingen. Programmet skal ha fokus på samfunnsfaglig forskning om boligmarked, boligpolitikk, boforhold og bomiljø. Bolig og forhold knyttet til bolig, inkludert omgivelsene, har stor innflytelse på enkeltmenneskets levekår. Boligsektoren har også stor samfunnsøkonomisk betydning. Kunnskapsoppbyggingen omkring boligspørsmål i Norge er i dag i hovedsak konsentrert i Norges byggforskningsinstitutt. Enkelte andre forskningsinstitutter, universitets- og høgskolemiljøer og private utredningsinstitutter driver også i noen grad boligrelatert forskning og utredninger. Forskningen er i hovedsak spredt og splittet opp i til dels små enkeltprosjekter. På denne bakgrunnen tok Kommunal- og arbeidsdepartementet fra Kommunal- og regionaldepartementet kontakt med Forskningsrådet for å starte arbeidet med et program om forskning om bolig, boforhold og levekår. I 1996 ble det etablert en arbeidsgruppe med deltakelse fra Kommunal- og arbeidsdepartementet, Miljøverndepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Husbanken, Kommunenes Sentralforbund og Norges forskningsråd for å klarlegge forskningsbehovet og forberede satsingen. Arbeidsgruppens notat ble levert til Forskningsrådet i februar 1997 som innspill til det kommende programmet. Notatet omfattet også en kort oversikt over igangværende boligforskning. Programstyret ble oppnevnt og hadde sitt oppstartmøte På bakgrunn av at det skulle bygges opp et nytt forskningsfelt ønsket programstyret å foreta en grundig gjennomgang av kunnskapsbehovet og prioriterte forskningstemaer på feltet. Flere forskningsinstitutter har bidratt med innspill i form av kunnskapsoversikter og problemnotater. 5

6 2 Programmets målsetting Et kjennetegn ved kunnskapsoppbyggingen omkring boligspørsmål i Norge i dag er mangelen på helhetlige perspektiver og samordning av enkeltundersøkelser i forhold til felles problemstillinger. I stor utstrekning er forskningen oppdragsorientert, rettet inn mot empiriske studier, basert på kortsiktige behov for rask framskaffelse av resultater. Systematisk, langsiktig kunnskapsoppbygging med teoretisk forankring er mangelfull. Det overordnede målet med forskningsprogrammet Bolig og levekår er å skape bedre betingelser for en langsiktig boligforskning av høy internasjonal kvalitet. Dette innebærer å styrke den forskningsbaserte kunnskapen om boligspørsmål, samt bidra til utviklingen av sterke norske forskningsmiljøer. Sentrale aktører på boligmarkedet er husholdningene, byggherrer/ entreprenører, eiendomsbesittere/forvaltere og stat/kommune. Alle disse trenger kunnskap om ulike aspekter av sammenhengen mellom bolig og levekår. Forskningsprogrammet skal også bidra til å øke forståelsen for sammenhengene mellom bolig, boforhold og levekår, for boligmarkedets funksjonsmåte, effekter av offentlige inngrep og for ressurshusholdningen på kort og lang sikt. Det skal legges vekt på å belyse sammenhengen mellom boligpolitikken og andre politikkområder og stimuleres til videreutvikling av det teoretiske fundament, tilpasset nasjonale særtrekk. Det oppmuntres til kritisk forskning som dekker alle aspekter av programområdet. Det er et mål å skape et bedre grunnlag for gjennomføring av en helhetlig og langsiktig boligpolitikk i Norge. 6

7 3 Utfordringer og perspektiver Samspillet mellom boligen, boforholdene og levekårene danner rammen for programmet. Det skal stimuleres til kunnskapsutvikling om boligforholdenes betydning for velferd og de politiske implikasjoner av dette. Rent praktisk innebærer det å ta utgangspunkt i boligsituasjonen allment; dels avdekke og analysere hvordan markedet fungerer for tilbud og etterspørsel av boliger, dels peke på betingelser for politisk intervensjon, dersom de resultater en markedsløsning gir, ikke er i overensstemmelse med samfunnsmessige mål. De forskningsrelevante utfordringene på boligsektoren er i dag helt andre enn de var for noen tiår tilbake. Tradisjonelt har sammenhengen mellom bolig og levekår hatt fokus på boligens kvalitet, størrelse og utstyr; faktorer som er avgjørende for å sikre sunnhet, trygghet og trivsel. De basale forholdene har stadig betydning, men i dag er slike krav oftest oppfylt. Det har også dukket opp nye sammenhenger med stor betydning for levekårene. Trangboddhet, lav boligstandard og direkte mangel på husvære er i dag problemer for relativt små grupper. Det er imidlertid fortsatt en utfordring å påvise om boligforholdene har en jevnere fordeling enn fordelingen av inntekter og formue skulle tilsi, noe som er stilt som et viktig mål for boligpolitikken. En rekke studier viser at det fortsatt finnes personer og familier med dårlige boforhold. Nærmiljøets betydning er fortsatt et viktig tema i boligforskning og -planlegging, men det kan synes som om og 1980-årenes nærmiljøbegrep er for snevert i forhold til dagens utfordringer. Boligens evne til å sikre opplevelse, identitet og status har imidlertid fått større betydning. De sosiale kontakter består i dag ofte av geografisk spredte, selektive sosiale nettverk, med økt bruk av byens tilbud av utdannelse, kultur og underholdning. I hvilken grad dette betyr at nærmiljøforholdene har fått et nytt innhold og eventuelt hvilken betydning slike endringer har for boligområdenes og boligenes utforming, er imidlertid ennå dårlig kartlagt. Forskningen omkring særskilte egenskaper og utviklingstrekk på boligmarkedet er i dag dominert av enkle statistiske analyser. Teori- og metodeutvikling, samt empiri som er godt forankret i teori, savnes. Kunnskap om generelle utviklingstrekk er viktig for å forstå konsekvensene for eksisterende og framtidig levekårsutvikling og ressursfordeling. Programstyret vil oppfordre til forskning som kan bidra til en bedre forståelse av boligmarkedets utviklingstrekk og samspillet med levekårene. Historisk har boligetterspørselen blitt dekket med enkel og standardisert boligbygging. Blant annet på grunnlag av velstandsutviklingen i samfunnet, er slike enkle analyser ikke lenger tilfredsstillende. Etterspørselen er mer nyansert, mer variert. Den er preget av store forskjeller i preferanser, variasjoner i livsstil og raskere endringer i familie- og husholdningssituasjoner. Programstyret ser det som viktig å få mer kunnskap om disse mer nyanserte trekkene ved boligetterspørselen. I denne sammenhengen er det også interessant å studere boligkarrierer samt utviklingen og fordelingen av boligformue og - konsum. 7

8 Boligetterspørselen skal møtes av tilbud fra nybygging og fra eksisterende bygninger, blant annet gjennom ombygginger og utbedringer. Vi vet for lite om hvordan tilbudssiden utvikler seg, hvordan aktørene vurderer markedet og betingelser for investeringer, mm. Norge har utviklet en boligpolitikk med vekt på at folk flest skal eie egen bolig, som selveiere eller som borettshavere. Det trengs blant annet mer kunnskap om de husholdninger som tvinges til, eller velger, å bo til leie. Utviklingen på boligmarkedet henger nært sammen med sentraliserings- og urbaniseringsprosessene. Det er usikkerhet knyttet til hvor sterke disse prosessene vil bli i årene framover. Vi må imidlertid være forberedt på at vi vil stå overfor en situasjon der en stadig større andel av befolkningen kommer til å bo i byer og tettsteder. Forutsetningene for å skape gode boligområder i fraflyttingsområder endres, og tilbudet av byboliger vil måtte økes. Dette stiller store krav til offentlig boligpolitikk og planlegging. Hvilke idealer har vi for den gode bolig, annet enn småhus i hager? Hvordan liker folk å bo i byer? Hvordan brukes boligen, boområdet og byen? Hva blir de fordelingsmessige effekter av økte prisforskjeller mellom sentrum og periferi? I visse pressområder foreligger det arealknapphet. Løsninger basert på boligfortetting vil bli dominerende. Programstyret vil oppfordre til forskning som kan bidra til at boligfortetting ivaretar kulturhistoriske kvaliteter og knyttes sterkere til prinsippene om bærekraftig by- og tettstedsutvikling. Hvilke positive og negative reaksjoner utløser fortetting og hvordan håndteres medvirkning? I dette problemkomplekset inngår så vel historiske studier av det rehabiliteringsarbeidet som har vært gjennomført i storbyene våre, som analyser av etterkrigstidas tette/konsentrerte boligområder. Hvilket potensiale har disse områdene og hvordan utløses dette? Mye av forskningen om våre boliger og boområder de siste åra har vært fragmentert og med fokus på enkelte kvaliteter. Programstyret vil stimulere til en mer helhetlig behandling av boligen og bomiljøet og til å se sammenhengene mellom både estetiske-, arkitektoniske og symbolske kvaliteter, samt økonomi. Kritiske analyser av eksisterende boliger og bomiljøer bør gjennomføres for å få fram også kvalitative forhold knyttet til ulike boligformer og bomiljøer. Kvaliteten på boligområder er sterkt knyttet til trafikksituasjonen. Vegtrafikken medfører flere miljøulemper i boligområder. Det har vært fokusert sterkt på enkeltproblemer. Det er derfor et stort kunnskapsbehov når det gjelder samspillet mellom forurensing, støy, ulykker og andre miljøeffekter av trafikksituasjonen, og hvilke konsekvenser det igjen har for boligmiljø og levekår. I forlengelsen av dette ønsker programstyret å fokusere på den kommunale planleggingen. Det synes ikke som om kommunene driver en aktiv boligplanlegging i sin løpende arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Tilsynelatende har de redusert sin oppgave til å tilrettelegge enkelttomter og til å være forhandlingspart på reguleringsplannivå. Først og fremst er kommunene vant til å planlegge for vekst og utbygging. Det er en utfordring å rette fokus fra vekst til å håndtere endringsprosessene i samfunnet. Miljø- og ressurssituasjonen representerer en av de viktigste utfordringene for boligforskningen i dag. Miljøforskningen har i de siste årene gitt signaler om at den framtidige boligutviklingen i større grad bør skje som fortetting og fornying og som 8

9 ombruk av annen bygningsmasse. Erfaringene fra både den omfattende byfornyelsen spesielt i 80-åra og fra den pågående forbedringsprosessen i etterkrigstidas boligområder er omfattende, men ikke godt nok systematisert. Det er ønskelig at sammenhengen mellom ressursbruk, kulturminnevern, nærmiljøutvikling og beboerstrukturer klargjøres, samtidig som det blir nødvendig å utvikle modeller for forbedringsprosesser med et miljøvennlig utgangspunkt. FoU-innsatsen på byggetekniske løsninger har gitt oss mye ny kunnskap om energisparing, men stadig går det totale forbruk av energi opp. Det er behov for en bredere forskningsinnsats omkring bolig og ressursbruk, som blant annet setter søkelyset på folks boligpreferanser og - atferd. Et annet område som programstyret vil fokusere på, er segregasjonen i samfunnet. I Norge er dette et forholdsvis nytt tema i boligsammenheng, og det er grunn til å studere segregasjonens konsekvenser for levekår mer inngående, samt innrettingen og effekten av ulike politiske inngrep. Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål om den etniske segregasjonen, dens årsaker og dens innvirkning på innvandrernes og nordmenns levekår. Det samme gjelder den sosio-økonomiske segregasjonen. En god del av det forskningsmessige belegg for våre forestillinger er basert på utenlandske især amerikanske undersøkelser og teorier. Disse kan ha begrenset overføringsverdi. Noen boligpolitiske tiltak er iverksatt med sikte på å motvirke segregasjon eller dempe de negative konsekvensene. Det er imidlertid et åpent spørsmål, hvor langt man kan nå i bekjempelsen av segregasjonen på boligmarkedet bare ved boligpolitiske inngrep. Dette er viktig å få bedre klarlagt. Det har lenge vært bred politisk enighet om boligpolitikkens overordnede mål. I hele etterkrigstiden er dette målet med små variasjoner beskrevet som «å sikre at alle skal kunne disponere en god og rimelig bolig i et godt bomiljø». Virkemidlene for å nå dette målet har tidligere vært rettet inn mot stimulanser både på tilbuds- og etterspørselssida, med en mer eller mindre betydelig rentesubsidiering av produksjonen og en selektiv, behovsprøvet overføring av midler til svakstilte grupper. Etter den siste omleggingen av husbankordningene er den selektive innrettingen styrket og produksjonsstimulansene i form av rentestøtte tatt bort. Hva slags virkninger får omleggingen for innholdet i og omfanget av boligforsyningen? Et overordnet spørsmål i forbindelse med boligpolitikkens formål er hvilke utfordringer markedet stort sett vil ta seg av på en adekvat måte, og på hvilke områder det er nødvendig med boligpolitiske intervensjoner av ulik art. Dette representerer forsåvidt et grunnleggende spørsmål i forhold til ethvert politikkområde, men programstyret er av den oppfatning at norsk boligsektor er inne i en utviklingsfase hvor det er spesielt viktig å få økt kunnskap om økonomiske og andre prosesser i sektoren. For det store flertall i Norge er som nevnt boligforholdene gode, de fleste har en høy boligstandard, som de er i stand til å betale for. Det er all grunn til å tro at boligpolitikken har spilt en viktig rolle i denne utviklingen, men det er likevel lite kunnskap om boligpolitikkens faktiske betydning. I stor grad er den tatt for gitt. Etter omleggingen av boligpolitikken mot selektive, behovsprøvde ordninger stilles andre og mer kompliserte krav til evaluering og resultatmåling. Det er ikke lenger tilstrekkelig å telle antallet boliger som er bygget; det er behov for økt kunnskap om den reelle virkningen av boligvirkemidlene overfor de grupper de er innrettet mot. 9

10 Endringen av fokus for norsk boligpolitikk, og dermed også for boligforskning og annen kunnskapsoppbyggende virksomhet i boligsektoren, stiller oss overfor to viktige utfordringer: For det første betyr det at moderne boligpolitikk i større grad blir fokusert på mer avgrensede gruppers boligsituasjon. Dette gjenspeiles også i at den statlige boligpolitikken har fått et mye sterkere selektivt preg. For det andre innebærer det at de boligpolitiske utfordringene først og fremst må defineres lokalt. Hva som representerer de største problemene, vil variere ganske mye fra sted til sted. Dette henger også sammen med at det har foregått en generell kommunalisering av velferdssystemene, som fører til overføring av større ansvar for boligpolitikken til kommunene. Samlet innebærer dette at lokal boligpolitikk har fått en mer avgjørende plass i det politisk-administrative systemet i boligsektoren. En meget sentral utfordring blir derfor å analysere hvilke forutsetninger norske kommuner har for å kunne spille en aktiv rolle i definering og løsning av aktuelle boligproblemer. Å samle kunnskap om samspillet mellom statlige ordninger, kommunal iverksetting, kommunalt helhetsansvar for svakstilte grupper og å avdekke eventuelle gråsoner vil være viktig. I det norske boligpolitiske bildet har også boligsamvirket stått sentralt, både som stor utbygger og som boligpolitisk aktør. I mange kommuner har boligbyggelagene spilt en aktiv rolle som medspiller og i verksetter av lokale boligpolitiske mål. Har endringer i norsk boligpolitikk og økonomi gitt en annen praksis og rolle for dagens boligsamvirke? Det er også behov for analyser av hvordan den statlige boligpolitikken er organisert og utøves. Flere departementer forvalter lover og budsjettposter som har direkte betydning for boligsektoren. Rolle- og ansvarsfordelingen mellom Kommunal- og regionaldepartementet, som sitter med det overordnede ansvaret på sektoren, og andre departementer, som forvalter mer avgrensede saksfelt av viktighet for den statlige boligpolitikken, er ønskelig å få kritisk vurdert ikke minst fra et statsvitenskaplig perspektiv. Er forståelsen av de sentrale boligpolitiske utfordringene ulikt definert i ulike deler av det statlige apparatet? Er dagens organisering og ansvarsfordeling på statlig hold hensiktsmessig i forhold til de utfordringer som skal løses? Denne type problemstillinger har i begrenset grad vært berørt i norsk boligforskning. Programstyret vil gjerne stimulere til politologiske analyser av den karakter som her er skissert. Den norske boligpolitikken atskiller seg på viktige punkter fra våre naboland og fra andre land som det er naturlig å sammenligne seg med. Særlig henger dette sammen med den høye eierandelen, den omfattende distriktspolitikken og de små, og stort sett selektive, overføringene til boligsektoren. Programstyret anser at forståelsen av den norske boligpolitikken også krever komparativ forskning og internasjonale sammenligninger, helst i samarbeid med forskere fra andre land. 10

11 4 Prioriterte forskningsområder 4.1 Forskning om boligmarkedet Boligmarkedets funksjonsmåte og særtrekk Boligmarkedet har mange særtrekk som medvirker til at det er komplisert å analysere og forstå hvordan tilbudssiden fungerer. Det trengs nærmere analyser av de forutsetninger som foreliggende markedsmodeller bygger på. Hva styrer for eksempel tilbudet av boliger, både gjennom nybygging, ombygging og endret bruk? Videre er det behov for større innsikt i dynamikken i boligmarkedet. Et av spørsmålene er hvordan etterspørselen og tilbudet av boliger forandres over tid, og hvordan sammenhengen er mellom variasjoner på tilbudssiden og etterspørselssiden. Til dette temaet hører også en bedre forståelse av leiemarkedet og sammenhengen mellom leiemarkedet og det øvrige boligmarkedet. Det er også nærliggende å se etter hvilke konsekvenser et relativt lite leiemarked i Norge har for ulike gruppers muligheter på boligmarkedet, for valgmuligheter og for mobilitet. Boligmarkedet er følsomt for endringer i samfunnsøkonomien generelt. Dermed kan utviklingen på boligmarkedet få såvel negative effekter for husholdningene, for eksempel i form av betalingsproblemer, som positive effekter, for eksempel i form av formuesøkning. Konsekvensene for aktørene av denne ustabiliteten er viktig å studere. Det trengs også mer kunnskap om boligmarkedet og segregasjonsprosessene. Hvordan er for eksempel sammenhengen mellom segregasjon og økende prisforskjeller i boligmarkedene? Boligetterspørsel Tradisjonelt kunne boligetterspørsel langt på vei beregnes utfra rene demografiske forhold, aldersfordelingen i befolkningen og familiedannelser og -oppløsning. Nå trengs det mer nyansert kunnskap om boligetterspørselen og dens utviklingstrekk. Inntekter, boligpriser, individuelle preferanser og endringer i livsstiler og samlivsformer har fått en større betydning for etterspørselen. Vi vet for lite om sammenhengen mellom boligutforming og livskvalitet for ulike beboergrupper, som for eksempel ungdom, eldre, flyktninger og innvandrere. Det trengs forskning om behov, ønsker, muligheter og utforming av alternative boformer og boliger. Et viktig spørsmål er også om økende inntekter fortsatt vil rettes mot boligkjøp og økt boligkonsum, eller om forbruket rettes inn mot andre goder. Yngre og eldre generasjoner har hatt ulike muligheter til å få høy avkastning på sin boliginvestering, men de kan også ha ulike preferanser for å investere i bolig. Vi trenger mer kunnskap om virkningene fra boligmarkedet på husholdningenes økonomiske situasjon, herunder betydningen av overføringer mellom generasjoner. Et særskilt tema er boligetterspørselen i alderdommen. Når familiesituasjon, arbeidslivstilknytning, inntekt, helse og førlighet endres, kan ønsker og krav til boligen endres. Kan eldre realisere sine ønsker og krav, hvordan ser dette ut og hvilke tilbud finnes? 11

12 Mobilitet, flytting, boligkarrierer Programstyret vil gi prioritet til videreutvikling av kunnskaper om boligkarrierer, mobilitet og flytting, spesielt for yngre og eldre på boligmarkedet. Er det tendenser til endringer i eldres holdninger til å flytte? Hvilke sammenhenger er det mellom flytting og levekår? Det gjelder for den enkelte og for samfunnsmessige forhold, blant annet segregasjonsprosessene. Et interessant spørsmål er om ulike typer lokalsamfunn gir ulike muligheter for boligkarriere, dvs. muligheter til å flytte i takt med endringer i husstandens boligbehov. Hva betyr forskjellige muligheter til karriere i et lokalsamfunn for stabiliteten og kvaliteten på boligområdet? Videre vil det være av interesse å se på sammenhengen mellom strukturelle trekk ved boligmarkedet og mobiliteten til norske husstander. Fører det omfattende innslaget av store boliger som eies av den enkelte husholdning i kombinasjon med store prisvariasjoner mellom urbane og rurale strøk til lav mobilitet? Kan dette bety at det i Norge er en betydelig ubalanse mellom boligmarkedet og arbeidsmarkedet? 4.2 Forskning om boligpolitikk Behovet for boligpolitikk Kan boligpolitikken framover begrenses til å gi støtte til noen marginale, vanskeligstilte grupper, eller vil det fortsatt være behov for en mer overgripende, omfattende politikk på dette området? I første rekke er det viktig å få mer kunnskap om boligpolitikkens direkte betydning for levekår for å sikre en utjevning av levekårene mellom grupper og mellom geografiske områder. I denne sammenhengen er segregasjon og segregasjonsprosesser fokusert i internasjonal boligforskning. Hva kan forskjellige boligpolitiske strategier bety for segregasjonsprosessene? I tillegg er det viktig å få bedre innsikt i boligpolitikkens betydning for boligforsyningen. Boligpolitikken skal bidra til å oppnå en fornuftig utvikling av vår bolig- og bygningsmasse. Det er viktig å ta hensyn til samfunnsmessige verdier både på kort og lang sikt, energibehov, stedsutvikling, tilgjengelighet, mm. Etterhvert som nybyggingen spiller en mindre rolle for boligforsyningen og reguleringer i leiemarkedet har blitt redusert, vil de fleste få tilfredsstilt sin boligetterspørsel på et fritt marked enten vi snakker om kjøp av bolig eller leie. I dette perspektivet blir det viktig å få økt kunnskap om maktforhold i boligmarkedet, og særlig da forbrukernes stilling i denne sammenheng. Hvordan opplever aktørene situasjonen, og hvordan er grunnlaget for myndighetene til å utøve et mer aktivt forbrukervern i boligsektoren? Iverksetting av boligpolitikk Hvordan preges iverksettingen av boligpolitikken av forhold mellom sentralt og lokalt nivå i statsforvaltningen? Her trengs det særlig kunnskap om hvordan forskjellige typer av kommuner utvikler sine boligpolitiske strategier. Hva er årsakene til de store forskjellene i kommunenes bruk av statlige virkemidler og til utviklingen av egne virkemidler, som for eksempel kommunale utleieboliger? 12

13 Det er også ønskelig å analysere forhold som går nærmere inn på boligsamvirkets rolle i dagens boligmarked. Spiller boligsosiale målsettinger fortsatt en stor rolle i boligbyggelagenes praksis og orientering? Hva slags betydning har dagens boligsamvirke for løsning av samfunnsmessige oppgaver og ivaretakelse av forbrukerinteresser i boligsektoren? Hvordan fungerer forholdet mellom kommunene, boligbyggelag og borettslag i dag? Hvilken rolle og funksjon er det sannsynlig at boligsamvirket vil komme til å spille i tiden framover? Det er behov for forskning om endringsprosesser, blant annet i relasjon til miljømessige og andre kvalitative forhold i by- og boligområder. På hvilken måte kan ulike planleggings- og byggeprosesser få betydning for resultatene? Byr ulike typer bysamfunn og boligområder på ulike utfordringer i denne sammenheng? Videre er det nødvendig å forske på kulturelle og politiske rammebetingelser for medvirkning og deltakelse både i prosesser og i utførelse av nyproduksjonen samt forbedring og utvikling av eksisterende boområder. Effektene av boligpolitikk Hvordan virker boligpolitikken i forhold til målsettingene? Hvordan fungerer samspillet mellom de forskjellige ordningene? Interessante spørsmål er forholdet mellom personrettede ordninger og områdespesifikke/-baserte virkemidler, forholdet mellom juridisk regulerende virkemidler (for eksempel byggforskriftene) og økonomiske incentiver, samt forholdet mellom selektive og generelle tiltak. Det er ønskelig å få vurdert hvordan ulike løsningsmodeller for vanskeligstilte og funksjonshemmede i samfunnet fungerer og kostnadene ved de ulike modellene, gjerne også i et langsiktig og historisk perspektiv. Hva innebærer for eksempel tiltak for å fremme universelle boligløsninger i forhold til utvikling av differensiert tilbud og til spesialutforming for grupper med spesielle behov? Hvordan er virkningene av krav om universell utforming til ombygging av eldre boliger sett i forhold til å kreve dette ved nybygging? 4.3 Forskning om bolig, boforhold og omgivelsene Nærmiljøet som velferdsarena Hvor viktig er boligområdet og nærmiljøet for folks liv og velferd? Har det skjedd vesentlige endringer i folks forhold til ulike tilbud og kvaliteter i nærmiljøet? Har økt mobilitet, bedre økonomi og en utvikling i retning av et flerkulturelt samfunn gjort oss mindre interessert i hva som skjer i det helt lokale? Varierer kravene til nærmiljøet i urbane og rurale områder? Har byens tilbud en større betydning for folks liv nå enn tidligere? Hvordan varierer forholdet til nærmiljøet for ulike grupper og ulike faser i ens liv? Hvilke samspill er det mellom nærmiljøet og den omgivende by? Det sosiale nettverket er ikke bare knyttet til nærmiljøet. Det er interessant å studere hvordan ulike grupper lokaliserer seg i forhold til sitt nettverk, for eksempel hvordan generasjonene velger å bo i forhold til hverandre ut i fra faktorer som transport og økonomi. Hva er gode løsninger for nærmiljøer som samtidig er effektive i forhold til energi, transport og organisering av hverdagslivet? 13

14 Programstyret mener det er behov for forskningsinnsats som trekker sammen den kunnskap som eksisterer om nærmiljø og se denne i sammenheng med nye utviklingstrekk. Overordnede problemstillinger, framfor detaljerte studier av enkeltområder eller enkelttemaer, vil bli prioritert. Kvalitative sider ved boligområder «Drabantbyen» og «bygdebyen» er merkelapper på to dominerende utbyggingsmønstre i norsk etterkrigstid. Det er behov for studier av disse og andre typer boligområder, både i forhold til ulike geografiske og regionale forutsetninger, og i forhold til fornyelse og framtidige valg mellom ulike utbyggingsmønstre. Det er viktig å utvikle kunnskap som kan gi grunnlag for nye strategier der bolig, tjenestetilbud, arbeid og transport ses i sammenheng, både lokalt og regionalt. Her bør også forskjellen mellom privatøkonomiske og samfunnsøkonomiske kostnader ved ulike bomiljøer og boligløsninger belyses. Fordi framtidig boligutbygging i stor grad vil finne sted i byer og tettsteder, er det av særlig interesse å få fram kunnskap og analyser av fordeler og ulemper i konsentrerte boligområder. Programstyret ønsker å stimulere til forskning som analyserer eksisterende boligområder ut fra et miljøperspektiv. Både økonomiske, miljømessige og sosiale sider hører med i analysen. Hva er prinsippene for miljøeffektiv bolig- og byplanlegging? Hvordan arter energiforbruket seg i ulike utbyggingsformer? Hvilke grupper har potensiale for å utvikle en urban og lite transportavhengig livsstil, og hvor stor er interessen for alternative utbyggings- og boformer? Boligutbygging sett i relasjon til kollektivnett og knutepunkter gir flere aktuelle problemstillinger. I konsentrert bebyggelse har utforming og bruk av utearealene en særlig stor betydning. Det trengs mer kunnskap om utforming av gode utearealer. Det er behov for å vite mer om hvordan ulike grupper, for eksempel barn og unge, tar i bruk sine omgivelser i ulike typer boligområder. Tilgjengelighet er et annet nøkkelbegrep når bomiljø, utearealer og lokalsamfunn skal utformes. Finnes optimale fysiske struktur som fremmer samhandling og sosialt liv? Når blir tett for tett, og varierer dette for ulike typer områder og etter beliggenhet i landet? Hva betyr trafikkmiljøet i forhold til andre bomiljøkvaliteter og problemer, og i hvilken grad kan økt kvalitet kompensere for ulemper? Det er viktig å få belyst kvaliteten i de tette, privat utbygde boligområdene fra de siste årene. Forskningen bør kunne dra nytte av og evaluere de siste års forsøk og programmer innen by- og tettstedsutvikling. Den gode bolig Boligforholdene, både generelt og for forskjellige befolkningsgrupper, er godt belyst kvantitativt. Men det savnes mer kvalitative analyser. Hva er i dag en god bolig for unge, gamle, innvandrere osv? Hvilke boligformer oppfyller best de særlig vanskeligstilte gruppers behov, for eksempel de psykisk syke, forskjellige misbrukergrupper, de sosialt utstøtte og vanskelig integrerbare? Og hvordan opplever og bruker forskjellige befolkningsgrupper sin bolig? Programstyret vil oppfordre til forskning som tar opp spørsmålet om boligens praktiske kvaliteter i dag har fått en mindre betydning i forhold til de estetiske, arkitektoniske og symbolske kvaliteter. Boligen tjener som ramme om en rekke av dagliglivets funksjoner. Hvordan endres dagliglivets krav til boligen, for eksempel i forbindelse med en øket bruk av 14

15 informasjonsteknologi og i forbindelse med nye former for hjemmearbeide? Hvilke endrede krav til boligen vil kommende årganger av eldre stille og være i stand til å betale for med de økte økonomiske ressurser pensjoner og boligformuer gir. Vil det oppstå nye bolig- og samlivsformer som for eksempel eldrekollektiver? 15

16 5 Programmets organisering og virkemidler 5.1 Programmets organisering Boligforskningsmiljøet i Norge er lite. Som tidligere nevnt, foregår forskningen spredt i enkelte forskningsinstitutter, universitets- og høgskolemiljøer og private utredningsinstitutter, hovedsakelig i form av kortsiktige enkeltprosjekter. For å nå programmets mål, ønsker programstyret å organisere programmet slik at det vil bli mulig å bidra til å utvikle solide norske forskningsmiljøer med internasjonal orientering. Det er også et viktig mål i programmet å stimulere til sterkere engasjement og oppslutning om boligforskningsoppgaver ved flere forskningsinstitutter. Programstyret legger derfor betydelig vekt på et godt samarbeid mellom miljøene. Programmet er åpent for søknader fra alle miljøer som kan dokumentere kompetanse og langsiktig interesse for å satse på feltet. I en første fase vil det bli invitert til å sende inn korte idéskisser for forskningsprosjekter med dokumentasjon om forutsetninger for å kunne gjennomføre disse. I neste fase vil programstyret invitere til søknader om de aktuelle prosjektideene. Programstyret vil inngå samarbeid med enkelte forskningsmiljøer om prosjektutvikling og forskningsoppgaver. Programstyret tar sikte på å belyse problemstillinger innen alle de tre temaområdene. Det betyr imidlertid ikke at alle områdene skal tildeles like store ressurser, eller at den faglige framdriften vil være den samme innen alle områdene. Programstyret vil regelmessig følge opp forskningen gjennom framdriftsrapporter, kontakt og seminarer der forskningsmiljøene orienterer om framdrift og resultater fra forskningen. Det vil også bli arrangert forskerseminarer der hovedformålet er å drøfte forskningsfaglige problemstillinger. Det legges også vekt på å organisere møteplasser og andre kontaktformer der problemstillinger for forskning vil bli diskutert og der resultater fra forskningen vil bli drøftet mellom brukere og forskere. For å bidra til langsiktig kunnskapsoppbygging, vil programstyret prioritere prosjekter som innebærer samarbeid innad eller mellom forskningsmiljøene, for eksempel gjennom flere prosjekter som forsterker hverandre. Det vil også bli lagt vekt på prosjekter som er tverrvitenskapelige; små, spredte prosjekter vil bli unngått, dersom de ikke kan anses å være av vesentlig betydning for programmets hovedmålsetting. 5.2 Virkemidler Programmet vil i første rekke støtte forskningsprosjekter. Etter hva som er mest hensiktsmessig, kan det gis full- eller samfinansiering av forskerstillinger, assistenter og stipendiater. Rene studentengasjementer støttes ikke. Programmet ønsker å bidra til kompetanseheving på høyt nivå gjennom støtte til doktorgradsprosjekter. Det kan også gis støtte til å invitere utenlandske forskere til gjesteopphold, der dette kan bidra til å styrke den norske kompetansen. 16

17 Et formål med programmet er å utvikle god kontakt mellom forskere, og mellom forskere og andre fagfolk/brukere som i dag sitter i ulike miljøer. Det vil derfor kunne gis støtte til nettverksbygging, kontaktmøter mellom samarbeidspartnere og til temaseminarer som kan bidra til brobygging. Programstyret vil også kunne vurdere å engasjere eksterne forskningsledere for koordinerende og initierende oppgaver samt gjennomføringen av faglige aktiviteter i programmet. Tilgang til gode og relevante data er en forutsetning for god og effektiv forskning. På dette programområdet foreligger det forholdsvis mye data om boforhold generelt for hele befolkningen. Programstyret oppfordrer til en bedre utnyttelse av det potensialet som ligger i de ulike registre og legger vekt på muligheten å kombinere de ulike datakildene. 5.3 Internasjonalisering. Det foreligger en ganske omfattende boligforskning i den internasjonale forskerverdenen. En del av denne forskningen har i større utstrekning enn det som er tilfellet i Norge, vært teoribasert og -utviklende. Programstyret legger stor vekt på at den norske boligforskningen bygger ut kontaktnettet til og samarbeidet med relevante internasjonale forskningsmiljøer. På nordisk nivå vil programstyret følge opp virksomheten i Nordisk samarbeid om by- og boligforskning (NSBB) og ta kontakt med beslektede forskningsprogrammer som har startet i Danmark og Sverige. Programstyret ser det som ønskelig at forskningsinnsatsen klart avspeiler og innarbeider, og så vidt mulig, også påvirker den internasjonale forskning på flere nivåer. 5.4 Publisering og formidling Programstyret vil legge stor vekt på effektiv og variert publisering og formidling av forskningsresultatene. Det legges opp til at vitenskapelig publisering i relevante nasjonale og internasjonale tidskrifter og rapportserier med referee-ordning skal være en integrert del av kompetanseutviklingen i prosjektene og et ansvar for forskerne og deres institusjoner. Boligspørsmål opptar brede befolkningsgrupper. Programstyret er derfor opptatt av at den mer utadrettede formidlingsaktiviteten også blir god. Resultatene må også formidles til almenheten i form av mer populærvitenskapelige artikler og kronikker. Dette vil blant annet kunne stimulere til debatt rundt boligspørsmål og boligpolitikk, noe programstyret finner sterkt ønskelig og som ett av målene med hele programmet. Programstyret vil også sørge for at representanter fra ulike brukermiljøer vil bli invitert til programkonferanser. 5.5 Relasjon til andre programmer Programmet Bolig og levekår fokuserer på samspillet mellom sosiale, økonomiske og fysiske faktorer, noe som forutsetter en grunnleggende tverrfaglig innstilling både til de problemstillinger som stilles, til prioriteringer og til arbeidsform. I tillegg skal programmet ivareta de overordnete faglige og strategiske interesser som er satt opp for forskningen under Kultur og samfunn. Programstyret vil legge stor vekt på å sikre god tilgang til informasjon om hva som foregår i andre tematisk relevante programmer, særlig Lokal transport- og arealpolitikk (LOKTRA) ( ), Velferd og 17

18 samfunn ( ), Barn, ungdom og familie ( ) og Internasjonal migrasjon og etniske relasjoner (IMER) ( ). Selv om programmet ikke omfatter bygningsteknisk forskning er det ønskelig å få nær og god kontakt med relevante aktiviteter i andre områder i Forskningsrådet, blant annet Arkitekturforskning under Området for Industri og energi, programmet Inneklima og helse under Medisin og helse og programmet Bærekraftig produksjon og forbruk under Miljø og utvikling. Det legges vekt på at boligperspektivet blir ivaretatt innenfor relevante programmer. Programstyret ønsker også å bli trukket inn i vurderingen av relevante søknader og arbeidet med aktuelle nye programmer. 5.6 Tidsplan og finansiering Programmet er lagt opp til å være operativt i årene , med start i På grunn av at oppstarten av programmet har tatt mer tid enn tidligere forutsatt, vil programmets avslutningstidspunkt bli tilsvarende utsatt. Hovedtyngden av forskningsvirksomheten vil foregå fra 1998 tom Det siste året prioriteres for sluttføring, sluttrapportering og formidling av resultater fra programmet som helhet. Programmets samlede budsjettramme er anslått til totalt ca 28 mill.kr over fem år. Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet har sammen gitt tilsagn om ca 5 mill.kr for Det er ønskelig å få til et bredere brukerengasjement i programmet. Programstyret vil også arbeide med å utvide finansieringsgrunnlaget i programmet. 18