"Kompetansetilskudd til regionalt boligsosialt utviklings- og kompetansehevende arbeid

Transkript

1 Vedlegg 1 KRAVSPESIFIKASJON "Kompetansetilskudd til regionalt boligsosialt utviklings- og kompetansehevende arbeid 1. Bakgrunn Det regionale kompetansetilskuddet er et viktig virkemiddel for å fremme kunnskapsutvikling og tiltaksutvikling på det boligsosiale området i region Midt-Norge (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag). Kompetansetilskuddet gis ikke til lovpålagte oppgaver i kommunene eller som generell driftsstøtte til organisasjoner og lignende. Den totale rammen for det regionale boligsosiale kompetansetilskuddet for 2011 er fra 8,0 millioner kroner (inkl. mva). 2. Målsettinger 2.1 Overordnet målsetting: Bidra til at boligpolitiske mål nås gjennom lokalt og regionalt forpliktende samarbeid mellom Husbanken, kommuner og andre relevante aktører 2.2 Generelle regionale målsettinger: Bidra til å holde fokus på lokale og regionale boligsosiale utfordringer Bidra til kunnskapsutvikling i kommuner, frivillige organisasjoner, øvrige statlige etater og andre relevante aktører på det boligsosiale feltet Bidra til synliggjøring og formidling av eksempler på gode boligsosiale tiltak og prosjekter Bidra til forpliktende samarbeid mellom Husbanken, kommuner, frivillige organisasjoner, andre statlige etater og øvrige relevante aktører på det boligsosiale feltet 3. Strategiske og faglige prioriteringer 3.1 Strategiske prioriteringer De strategiske prioriteringene sier noe om kompetansetilskuddets prioriterte målgrupper i Videre legges det føringer for hvilke prosjektorganiseringer og typer prosjekter som vil prioriteres i årets tildeling av kompetansetilskudd. Sentrale strategiske komponenter i 2011 er utvalgte målgrupper, prosjekter som søker kunnskapsutvikling og prosjekter som innebærer samarbeid mellom ulike aktører Målgrupper 1

2 a) Satsingskommuner Husbanken boligsosiale arbeid i regionen er nedfelt i et boligsosialt utviklingsprogram. I tråd med føringer fra Kommunal- og regionaldepartementet skal kommunene med de største boligsosiale utfordringer være en viktig målgruppe for tilskuddsmidlene. Husbanken region Midt-Norge vil derfor prioritere satsingskommunene når det gjelder kompetansetilskuddet. b) FoU-miljøer FoU-miljøer er en annen viktig målgruppe for kompetansetilskuddet. FoU-miljø som bidrar til å initiere og gjennomføre utviklingsprosjekt med forankring i en eller flere kommuner, vil være en viktig faktor i utvikling av kunnskap, tiltak og generelt i forhold til målsettingene på det boligpolitiske området. c) Frivillige organisasjoner Frivillige organisasjoner er en tredje viktig målgruppe for kompetansetilskuddet. Det er en forutsetning at tiltak og prosjekter er forankret i en eller flere kommuner Kunnskapsutvikling Forskning peker gjerne på tre ulike kunnskapsformer. I kunnskapsproduksjon står ofte ønsket om å oppnå direkte nytteeffekter og forbedringer i sentrum. Men det kan også være et mer åpent, fortolkende ønske om å bidra til forståelse, innsikt og refleksjon eventuelt et kritisk ønske om å utfordre gjeldende sannheter. Husbanken vil etterstrebe en best mulig balanse mellom disse tre kunnskapsformene, ettersom de på ulike måter kan bidra til økt innsikt i prosessene innenfor det boligrelaterte praksisfeltet. Tilsvarende kan sees innenfor kunnskapsutvikling i utviklingsarbeid. Utvikling av kunnskap og kompetanse er vel så viktig innenfor boligsosialt arbeid i praksis. Vitenskaplig forskning representerer en type formell kunnskap, mens praksisnær kunnskap, eller boligsosial knowhow, representerer en mer uformell kunnskap. Møtepunktet mellom disse ulike kunnskapsformene er et spenningsfelt med mange muligheter, ikke minst med tanke på kunnskapsutvikling. Vi oppfordrer søkere til å tenke kunnskapsutvikling i møte mellom kunnskaper, eksempelvis ved å legge til rette for arenaer hvor erfaringer og kunnskap synliggjøres, formidles og diskuteres. På slike arenaer kan aktører med ulik bakgrunn, ulike roller, men samtidig med en felles interesse for boligrelaterte spørsmål, møtes for å reflektere rundt faglige problemstillinger Samarbeid Utfordringene innen det boligpolitiske feltet generelt og det boligsosiale praksisfeltet spesielt, er sammensatte og krever en innsats fra en rekke ulike aktører, etater, fag- og ansvarsområder. Forpliktende samarbeid mellom ulike aktører vil derfor prioriteres. Prosjekter som bidrar til forpliktende samarbeid, internt i kommuner, mellom kommuner og for eksempel FoU-miljøer, statlige etater og frivillige organisasjoner vil bli prioritert. Tilsvarende er det interessant med 2

3 prosjekter som legger til rette for og bidrar til interkommunalt samarbeid om boligsosiale utfordringer. 3.2 Faglige prioriteringer De faglige prioriteringene skiller mellom tre satsingsområder for tildeling av kompetansetilskuddet i 2011: Marginaliserte grupper, samhandling og bokvalitet også for vanskeligstilte Vanskeligstilte grupper og marginalisering Målgruppene for de boligsosiale ordningene er et viktig satsingsområde for Husbanken. I 2011 er det særlig utfordringer rundt barn, ungdom og yngre voksne som vies mye oppmerksomhet. Det boligsosiale arbeidet må sees som en del av fattigdomsbekjempelsen og fokus på barn i lavinntektsfamilier er viktig, både for å motvirke fattigdomsproblematikk generelt og bostedsløshet spesielt. Tilsvarende er det en rekke utfordringer blant utsatt ungdom og yngre voksne med problematikk relatert til barnevern, rus, psykisk helse, kriminalitet med mer. Bolig har betydning i ulike faser i behandling/rehabilitering, mellom ulike hjelpetiltak og etter behandlingsopplegg og institusjonsopphold. Flyktninger og innvandrere er også en prioritert målgruppe. Forskning viser at fattigdomsutviklingen i Norge antar en økende etnisk karakter og særlig ser man dette i forhold til barnefamilier. En økende andel ikke-vestlige innvandrere bor i dårlige boliger i uheldige bomiljøer, ofte i kommunale utleieboliger, og opplever i liten grad muligheter til forbedring av egen livssituasjon 1. Et fellestrekk som gjelder alle de ulike målgruppene for de boligsosiale ordningene er marginalisering. Lavinntektsfamilier har i mindre grad enn andre mulighet til å komme inn på det norske boligmarkedet. Barn med dårlige oppvekstvilkår vil ikke få de samme mulighetene som barn som vokser opp under andre og bedre forhold. Å være vanskeligstilt i boligmarkedet skjer for mange samtidig som opplevd marginalisering på en rekke andre livs- og samfunnsområder. Unge mennesker som har erfart omsorgssvikt, overgrep, kriminalitet, rus eller psykiske problemer har allerede opplevd år med marginalisering. Utfordringene i overgangen til egen bolig i etterkant av for eksempel institusjonsopphold, bidrar til ytterligere marginalisering på boligmarkedet. Innvandrere og flyktninger som havner i dårlige boliger i uheldige miljøer vil trolig oppleve økende marginalisering både i det norske samfunnet generelt og i boligmarkedet spesielt. 1 Magnusson Turner, Lena (2011). Barn i familijer med låga inkomster och deres boendeforhållanden. NOVA rapport (ikke offentliggjort) og Magnusson Turner, L & Stefansen, Kari (2011). Boforhold blant lavinntektsfamilier en gjennomgang av norsk og internasjonal litteratur. NOVA rapport (ikke offentliggjort). 3

4 Disse utfordringene representerer noen av de fremste velferdsmessige utfordringene for det norske samfunnet i årene framover. De boligpolitiske virkemidlene og ikke minst hvordan kommunene og andre bidrar til lokale og regionale tiltak, vil være helt avgjørende for hvordan disse utfordringene møtes. Prosjekter som evner å ta tak i utfordringer tilknyttet marginalisering av ulike utsatte grupper vil bli prioritert ved årets tildeling av kompetansetilskudd. Samtidig oppfordrer vi å se koblingen også opp mot de øvrige faglige satsingsområdene for Samhandling og økt boligsosial handlingskapasitet Med den boligsosiale handlingskapasiteten tenker Husbanken på summen av formelle og uformelle aspekter ved det boligsosiale arbeidet. Eksempler på formelle aspekter er; organisering; arbeidsgrupper; samstyring av ulike forvaltningsnivåer, enheter og etater; samarbeidsavtaler; strukturer, prosedyrer og rutiner for samordning; samarbeid om konkrete oppgaver, med mer. Den samlede boligsosiale handlingskapasiteten handler imidlertid også om noe mer. Det uformelle. Eller samhandling. Samhandling er et begrep som ofte brukes om hverandre med begreper som samordning og samarbeid. Men i motsetning til disse kan samhandling forstås som noe uformelt. Samhandling handler om det som for eksempel skjer i møter, utvekslinger og brytninger av tanker og ideer, ulike koblinger. Samhandling handler ofte om det skjer mellom. Mellom mennesker, mellom situasjoner, mellom ulike oppgaver. Samhandling er et dynamisk og bevegelig begrep som både kan fremstå som diffust og vanskelig å gripe. Likevel vil det være mulig å hevde at samhandling kanskje er en helt nødvendig forutsetning for godt boligsosialt arbeid. Ja, kanskje særlig på et felt som er så komplekst og fragmentert. Satt på spissen kan man både ha god samordning og samarbeide når man må, men likevel ha dårlig samhandling. Konsekvensene er at det boligsosiale arbeidet kan se bra ut på papiret, men man oppnår lite resultater og den boligsosiale handlingskapasiteten er ikke godt nok utnyttet. Hva ønsker Husbanken med dette? Husbanken ønsker på den ene siden å utfordre kommuner som selv opplever at de sliter internt og i samarbeid med andre. Kommuner som kanskje opplever at de har mye av det formelle på plass, men som likevel ikke oppnår sine målsettinger. Hva er hindringene? Hva er mulighetene? Finnes det gode eksempler på hvordan andre har gjort det? Hvordan kan disse brukes i forhold til vår kommune? På den andre siden ønsker vi å utfordre kommuner som kanskje nettopp opplever at de samhandler godt internt og i samarbeid med andre. Hva er det de har gjort for å få til dette? Hvordan kan det de har gjort anvendes og videreføres av andre? 4

5 Samhandlingsrelasjoner vil være betydningsfulle på en rekke områder innenfor det boligsosiale feltet. Internt i kommuner, mellom kommuner, mellom statlige aktører og kommuner (eks barnevern, helseforetakene, Husbanken, IMDi mfl), eller mellom kommuner og frivillige organisasjoner Bokvalitet også for vanskeligstilte Husbankens satsing på ulike boligkvaliteter har også boligsosiale dimensjoner. Boligkvalitetene har et sammensatt innhold. Det handler blant annet om energibruk i boliger, utviklingen av gode uteområder rundt boligene, nærmiljøarbeid og mer generelt om områdeutvikling. Også vanskeligstilte grupper vil kunne oppleve positive effekter av boliger med gode kvaliteter. Mindre energibruk vil ha økonomisk betydning. Mindre behov for vedlikehold vil kunne gjøre det enklere å beholde boliger. Forskning antyder også at arkitektur og estetisk pene omgivelser har en positiv effekt på mennesker med bla psykiske problemer. I lys av fattigdomsproblematikken er det uheldig at vanskeligstilte grupper har en tendens til å bli boende i boliger med dårlige kvaliteter og i boområder med uheldige miljøer. Kampen mot fattigdom handler ikke bare om selve boligen, men også om områdene boligene ligger i. Å bidra til å utvikle attraktive uteområder og positivt nærmiljø vil således være et viktig tiltak også i kampen mot fattigdom. Gjennom denne satsingen ønsker vi å bidra til å at det kan bygges flere boliger med gode kvaliteter for vanskeligstilte grupper. Det er stor mangel på prosjekter av denne typen. Prosjekter som bidrar til samarbeid mellom kommuner, byggebransje, utdanningsinstitusjoner og andre relevante aktører (eks. frivillige organisasjoner, FoU-miljøer, ulike institusjoner, fengsler mfl) vil være særlige relevante og interessante. Også prosjekter som tar sikte på å utvikle gode boområder, uteområder og nærmiljø særlig i tilknytning til områder med utfordringer i forhold bomiljø, naboforhold med mer, vil også være relevant og interessant innefor dette satsingsområdet. Også her oppfordres det til utstrakt samarbeid på tvers av fag- og ansvarsområder. 4. Dokumentasjon og formidling Husbanken stiller krav til dokumentasjon og formidling fra kompetansetilskuddsprosjekter. Hvordan hvert enkelt prosjekt skal dokumentere og formidle resultater og erfaringer avtales konkret i hvert enkelt prosjekt. Husbanken er imidlertid svært opptatt av både hvordan man dokumenterer og ikke minst i forhold til hvordan man formidler. Alle som får kompetansetilskudd i Husbanken må påregne 5

6 at man må delta på formidlingsarrangementer hvor erfaringer og resultater blir presentert. Videre vil alle prosjekter med erfaringer og resultater bli synliggjort på Husbankens hjemmeside. 5. Frist Søknadsfrist er 1. juni Krav til søkers tilbud Prosjektskisse skal inneholde: - Problemstillinger og bakgrunn for prosjekt - Målsettinger - Beskrivelse av gjennomføring (metode) - Organisering av arbeidet - Samarbeidspartnere - Formidlingsplan - Framdriftsplan - Budsjett For øvrige krav, se konkurransegrunnlag. 6