Elverum kommune. Energi- og klimaplan for Elverum Vedlegg til Del 1 - Status og fakta

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Elverum kommune. Energi- og klimaplan for Elverum Vedlegg til Del 1 - Status og fakta"

Transkript

1 Elverum kommune Energi- og klimaplan for Elverum Vedlegg til Del 1 - Status og fakta

2 Vedlegg 11.1 Kriterier for lokalt klimafond i Elverum kommune 2. april KAPITAL Avsetningen er kr 1.5.,- i henhold til kommunestyresak KS-44/7. Avsetningen kan økes gjennom vedtak i kommunestyret. Avsetningens avkastning er renter, som årlig tillegges avsetningen. Avsetningen er ikke urørlig. 2. FORMÅL Tildeling fra avsetningen fra Lokalt klimafond er rettet mot bruk av energi til oppvarming. Formålet med fondet er å stimulere til omlegging fra forurensende energibruk til ren energi som gir (maksimal klimaeffekt) betydelig reduksjon av klimagassen karbondioksid (CO 2 ). Fondet forutsettes benyttet til å stimulere og forsere omlegging fra fossilt brensel til biobrensel i boliger i Elverum kommune. Det kan søkes om støtte til kjøp og installasjon av rentbrennende ildsted fyrt med ved, trepellets eller trebriketter og installasjon av varmepumpe. Fondets prioriteringer: 1. overgang fra fossilt brensel, til biobrensel/varmepumpe. 2. overgang fra elektrisk kraft, til biobrensel/varmepumpe. 3. oppgradering av gammelt ildsted til rent brennende ildsted. 3. DEFINISJONER Klimagasser: Klimagasser er menneskeskapte utslipp av kunstige eller naturlige gasser, som kan føre til at klimaet på jorda blir varmere. De "vanligste" klimagassene er karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ), lystgass og fluorider. Fossilt brensel: Fossilt brensel er hydrokarbonholdige stoffer som kull, olje og naturgass. Finnes i jordskorpen, og utvinnes som en kilde til energi ved forbrenning. Utnyttelsen av fossilt brensel har bidratt sterkt til den industrielle utviklingen. Petroleum er en fellesbetegnelse for olje og naturgass. Fossilt brensel er altså petroleum + kull. Biobrensel: Biobrensel er en fornybar energikilde. Med begrepet biobrensel menes i dette dokumentet ved, flis og trepellets eller trebriketter. Ren forbrenning: Ren forbrenning betyr at ildstedet har et dobbelt forbrenningssystem som omdanner opptil 9 % av gassene og partiklene i røyken til varme. Dette gir minimale røykutslipp, fordi ildstedet utnytter energien til å gi varme i stedet for røyk. Ildsted: Med ildsted menes i dette dokumentet peis, kamin eller ovner benyttet til oppvarming hvor energikilden er biobrensel eller fossilt brensel. 2

3 Rentbrennende ildsted: Rentbrennende ildsted er et ildsted som tilfredsstiller Norske utslippskrav beskrevet i NS 359. Disse krav er basert på målinger av partikkelmengden i røykgassene i henhold til NS 358. Varmepumpe: Med varmepumpe menes i dette dokumentet en maskin som kan flytte termisk energi fra en kilde med lav temperatur til en mottaker med høy temperatur. Det finnes i hovedsak tre typer varmepumper, avhengig av hvor de henter og leverer varmen; luft/luft, luft/vann og vann/vann. 4 KRAV TIL SØKNAD 1. Søknad sendes Elverum kommune før arbeidet settes i gang og skal inneholde følgende dokumentasjon: 2. Enkel beskrivelse tidligere energikilde(r) til oppvarming med årlig energiforbruk og planlagt ny energikilde. 3. Kostnadsoverslag underskrevet av leverandør eller ansvarlig utførende. 4. Kopi av søknad om rehabilitering/montering av skorsteiner, fyringsanlegg og oljetanker, eller melding av ildsteder. 5. Søknad sendes Elverum kommune årlig innen 1.juli. 5 RAMMER FOR TILDELING 1. Overgang fossilt brensel til biobrensel/varmepumpe. Omlegging støttes med 2 % av kostnadsoverslag, maksimalt tildeles kr 1,- 2. Overgang elektrisk kraft til biobrensel/varmepumpe. Omlegging støttes med 2 % av kostnadsoverslag, maksimalt tildeles kr 5,- 3. Oppgradering til rentbrennende ildsteder. Tilskudd gis til utskifting av gammelt ildsted til rentbrennende ildsted med kr 3, pr husstand. 6 BUDSJETT OG REGNSKAP Budsjett og regnskap inngår i det system som kommunen til en hver tid bruker i sin Økonomistyring 7. DISPONENTER Rådmannen kan selv ta beslutning i tilskuddsaker for inntil kr. 15.,- pr. sak, innenfor en ramme på kr 1.,- pr. år. For tildeling over kr 15,- pr sak er Rådmannen ansvarlig for å fremme forslag til bruk av midlene. 3

4 11.2 ENOVA, Tilskuddsordning for husholdningene Tilskuddsordningen for husholdninger hadde ved utgangen av 28 formidlet tilskudd til 8.9 norske husstander fra lansering av ordningen i oktober 26. I 28 mottok Enova søknader om tilskudd og totalt saker ble sluttført med utbetaling av tilskudd. Den 21. februar 29 passerte ordningen 31. registrerte søknader. Dette er kriteriene som må oppfylles for at du skal være berettiget til å motta tilskudd. Med forbehold om feil og endringer. Gjeldende kriterier følger av de til enhver tid utsendte tilsagnsbrev. Generelle kriterier Tilsagn gis kun til husholdninger. En husholdning/boenhet kan til enhver tid bare ha registrert en søknad om tilsagn Tilsagnet kan kun benyttes til den type tiltak det er gitt tilsagn om Kjøper av tilskuddsberettiget utstyr og mottaker av tilskudd må være medlem av husholdningen. All fakturadokumentasjon må kunne knyttes til husstanden Det utbetales ikke tilskudd for tiltak som er påbegynt eller fullført ved innsending av søknad. Det skal heller ikke ha påløpt kostnader til tiltaket det søkes om tilskudd til, før registrering av søknad Det gis kun tilskudd til utstyr som er nytt fra fabrikk og som er omfattet av normale utstyrsgarantier Det er ikke anledning til å motta annen offentlig støtte til tiltaket. Pelletskamin Støttes med inntil 2 % av dokumenterte kostnader, maksimalt kr 4.,- Kriterier for tildeling: Kaminen skal ha virkningsgrad på minst 8 % og et styringssystem med mulighet for ukeprogram Det skal fremlegges kopi av erklæring til lokalt brann-/feiervesen om at kaminen er installert av person/firma med nødvendig godkjenning og i tråd med forskrift Kaminen skal ha nominell effekt og tankstørrelse for pellets som gjør at den kan operere i minimum 24 timer ved normalt bruksmønster Tilsagnet må benyttes innen 4 måneder fra tilsagnsdato Det skal kunne dokumenteres at produktet tilfredsstiller kravene i teknisk forskrift, med blant annet skandinavisk bruksanvisning og monteringsanvisning tilpasset norsk byggeskikk. Dokumentasjon kan være en SINTEF produkt - dokumentasjon eller tilsvarende. Årlig serviceavtale bør inngå som en del av leveransen. Pelletskjele Støttes med inntil 2 % av dokumenterte kostnader, maksimalt kr 1.,- Kriterier for tildeling: 4

5 Tilskudd gis til komplette kjelsystemer med ny kjele, brenner, matesystem og lagertank for pellets Kjelsystemet skal som minimum ha 15 kw effekt til vannoppvarming Det skal fremlegges kopi av erklæring til lokalt brann-/feiervesen som viser at kjelsystemet er installert av firma med nødvendig godkjenning og i tråd med forskrift. Kjelsystemet skal være installert i lokale som tilfredsstiller krav til kjelsystem. Tilsagnet må benyttes innen 8 måneder fra tilsagnsdato Det skal være dokumentert at produktet tilfredsstiller kravene i teknisk forskrift. Dokumentasjonen kan være en SINTEF produktdokumentasjon, eller tilsvarende. Årlig serviceavtale bør inngå som en del av leveransen. Væske/vann-varmepumpe Støttes med 2 % av dokumenterte kostnader, maks kr 1.,- Kriterier for tildeling: Kjølemediet skal være av typen HFK eller naturlig kjølemedier Varmepumpeløsningen skal være CE-merket. Totalsystemet skal tilfredsstille kravene i standard NS-EN om brukerdokumentasjon på et skandinavisk språk og ha dokumentasjon som verifiserer totalsystemets ytelse Tilsagnet må benyttes innen 12 måneder fra tilsagnsdato Det anbefales at man anskaffer system som kan dokumentere samsvar med standard NS-EN Slik dokumentasjon skal være utarbeidet av EU-akkreditert testlaboratorium. Luft/vann-varmepumpe Støttes med 2 % av dokumenterte kostnader, maks kr 1.,- Kriterier for tildeling: Kjølemediet skal være av typen HFK eller naturlig kjølemedier. Varmepumpeløsningen skal være CE-merket. Totalsystemet skal tilfredsstille kravene i standard NS-EN med brukerdokumentasjon på et skandinavisk språk og ha dokumentasjon som verifiserer totalsystemets ytelse Varmepumper som henter varme fra ventilasjonsluft og er tilkoblet et vannbårent oppvarmingssystem, inkluderes i ordningen. Avtrekks-luftvarmepumper uten mulighet for annet enn tappevannsoppvarming, er ikke inkludert i ordningen Det gis ikke tilskudd til rene luft-til-luft varmepumper Tilsagnet må benyttes innen 8 måneder fra tilsagnsdato Det anbefales at man anskaffer system som kan dokumentere samsvar med standard NS-EN Slik dokumentasjon skal være utarbeidet av EU-akkreditert testlaboratorium. Sentralt varmestyringssystem Støttes med 2 % av dokumenterte kostnader, maks kr 4.,- Kriterier for tildeling: Det skal være et sentralt varmestyringssystem for strøm eller vannbaserte oppvarmingsløsninger Styringssystemet må kunne håndtere minst tre temperatursoner uavhengig av hverandre 5

6 Innstillinger skal ikke annulleres ved strømbrudd eller spenningsfall Tilsagnet må benyttes innen 4 måneder fra tilsagnsdato Separate tilleggsenheter nødvendig for kommunikasjon med det sentrale styresystemet anses som en del av styringssystemet, men refunderes ikke alene. Panelovner eller andre varmekilder ses ikke på som en del av et styringssystem og får dermed ikke inngå i refusjonsgrunnlaget. Solfanger Støttes med 2 % av dokumenterte kostnader, maks kr 1.,- Kriterier for tildeling: Solfangerløsningen skal være integrert med boligens løsning for oppvarming av tappevann og eventuelt løsning for romoppvarming Det gis tilskudd til solfangerløsninger i kombinasjon med andre fornybare energikilder. Kombinasjonsløsninger ses på som ett tiltak i forhold til bestemmelse om at det ikke kan gis flere offentlige tilskudd til samme tiltak Installert solfangerløsning skal dokumenteres med fotografi av utvendige paneler slik de er montert og spesifikasjon for forventet energiutbytte Tilsagnet må benyttes innen 8 måneder fra tilsagnsdato Søkere bes om å kontakte egen kommune for å få avklart lokale krav til melding av utvendige løsninger. Det anbefales at man ved plassering av utvendige paneler vektlegger det visuelle uttrykket sammen med energi- og byggtekniske forhold. Bioenergiprogrammet Bioenergiprogrammet skal stimulere til økt bruk av fornybare energikilder. Programmet har to satsingsområder: Bioenergi i landbruket og flisproduksjon. Flisproduksjon er et nytt satsingsområde fra 29. Bioenergiprogrammet har tidligere kun hatt som mål å stimulere bønder og skogeiere til å bruke mer fornybare energikilder. I 29 er programmet blitt utvidet, og har også som mål å stimulere til flisproduksjon blant alle målgrupper innen bransjen. Nedenfor vil du finne mer informasjon om de to satsingsområdene bioenergi i landbruket og flisproduksjon. Bioenergi i landbruket Formålet med denne satsningsdelen er å stimulere jord- og skogbrukere til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. I tillegg til å gi økt verdiskaping, skal det legges vekt på de ringvirkninger og den kompetanseeffekt programmet kan bidra til. Målgruppen til denne satsingsdelen er kun bønder og skogeiere. Programmet gir tilskudd innen følgende områder: Investeringsstøtte kan gis til anlegg bygd for varmesalg, gårdsvarmeanlegg, veksthus og biogass. Tilskuddsordningen er fordelt til følgende hovedområder: Gårdsvarmeanlegg Veksthus Anlegg for varmesalg Kompetanse og utredning 6

7 Biogass og biodrivstoff Støtte til utrednings- og kompetansetiltak gis til følgende formål: Konsulenthjelp til forstudier, forprosjekter og utredninger, samt kompetanse og informasjonstiltak. Det gis inntil 35 prosent støtte til investering og 5 prosent utrednings- og kompetansetiltak. Flisproduksjon Formålet med satsingen innen flisproduksjon er å bidra til økt kapasitet innen produksjon og markedstilgang på biobrensel i Norge. Målgruppen er alle innen denne bransjen. Programmet gir tilskudd innen følgende områder: Investeringsstøtte kan gis til opparbeidelse av tomt, lagertak, flistørker og nytt utstyr som flishoggere, klippeaggregat, helteaggregat og lignende. Det gis ikke støtte til transportutstyr, bil, container, traktor eller kjøp av tomt. Det gis inntil 25 prosent til investeringsstøtte. Det gis støtte til Utviklings- og kompetansetiltak som prosjekter, kurs og tiltak innen informasjon, opplæring, logistikkforbedring, utprøving av utstyr, målemetoder for energimengde og arbeidsmetoder for høsting og uttak av brensel og lignende. Det gis inntil 5 prosent støtte til utviklings- og kompetansetiltak. Tildeling av støtte fra bioenergiprogrammet vurderes ut fra EØS regelverket med de muligheter og begrensninger som derav følger Fremtidsscenarier Innledning KRAM (Kommunbaserad Regional energi/miljøplanlegging) er et analyseprogram for varme- og energibruk på kommunalt nivå. Programmet ble utviklet i Sverige ved Chalmers Tekniske Högskola i Programmet er et verktøy som kan brukes til å sette opp relativt enkle fremskrivninger av energi- og varmebruken for en kommune eller en region. KRAM kan ikke benyttes til å beregne fremtidig energiforbruk, men kan benyttes til å estimere sammensetningen av energiforsyningen. Løsningsmetoden baserer seg på at et angitt energibehov skal tilfredsstilles til minst mulig kostnad. I denne beregningen angis tilgjengelige sluttbrukerteknologer i den aktuelle kommunen. Eksempler på sluttbrukerteknologier er fjernvarme, vedovner, panelovner og varmepumper. For hver teknologi må alle kostnader angis i tillegg til virkningsgrad og teknisk levealder. Videre må det legges beskrankninger for hvor stor andel av det totale energiforbruket som kan leveres fra de forskjellige sluttbrukerteknologiene. Resultatene fra KRAM-beregningene må sees i lys av antagelsen om et perfekt marked. Det betyr at fremskrivningene representerer et mulig fremtidsscenario dersom alle aktører i markedet kun handler på grunnlag av pris. Det tas dermed ikke hensyn til andre faktorer som komfort, idealisme, moter osv. Fremskrivningene fra KRAM er derfor best egnet til å vise trender i utviklingen. KRAM er derimot svært godt egnet til å se på virkninger av mulige tiltak for å snu utviklingen man har i dag. I 7

8 KRAM kan man for eksempel studere virkningen av økonomiske støtteordninger, avgiftsendringer eller endringer i råvarekostnader. For å være mest mulig i tråd med de øvrige energi- og klimaplanene fra region Sør-Østerdal Feil! Fant ikke referansekilden., har vi valgt å bruke KRAM på de samme scenarioene som det ble gjort for Trysil kommune. Et av scenarioene tar for seg en business as usual utvikling i kommunen, og er kalt Referansescenarioet. Det andre scenarioet tar for seg en mer styrt utvikling, med større satsning på fornybar energi. Dette scenarioet kalles Grønn Utvikling. Begge scenarioene modelleres frem til 22. I begge scenarioene beregnes kun stasjonært forbruk og det skilles mellom energi til oppvarming og driftselektrisitet. Begrepet driftselektrisitet benyttes for å understreke at dette er energiforbruk som ikke kan erstattes av andre energikilder. Inndata og forutsetninger KRAM krever en relativt stor mengde inndata for å kunne beregne utviklingen i energibruk over tid. Man legger inn data for forbruk, priser og utslippsmengder for ulike energikilder. Siden programmet lager en prognose for fremtiden, må man legge inn forventet prisdata for de ulike energikildene. For elektrisitet har vi valgt å benytte prisdata for fremtidskontrakter på strøm levert i Norden (Nordpool). Disse kontraktene strekker seg kun frem til 212, mens scenarioene beregnes frem til 22. For strømprisene fra 212 til 22 har vi antatt at prisen øker med 2 % per år. SSB har prognosert en befolkningsøkning i Elverum kommune på,6 % per år for perioden (Elverum Energiverk Nett AS). Det er antatt at energiforbruket øker med samme faktor i årene frem til 22. For ved brukte vi data fra Norsk Ved 1 som ble prisjustert fremover i tid, med 2 prosent inflasjon i året. Det ble antatt at 2 % av veden kommer fra egen hogst, og dermed er gratis. Det ble antatt at det er 1 % kullkraft i norsk kraftforsyning, og at CO 2 -utslippet fra kullkraftverk er,95 kg/kwh Det ble antatt at 1 % av varmen fra elektrisitet i husholdningene kommer fra luft/luft varmepumper For fjernvarme i kommunen ble det antatt at 8 % av varmebehovet kommer fra forbrenning av returvirke/flis, og 2 % fra oljekjelen. Teknisk levetid av alle anlegg ble satt til 15 år. Det antas at 8 % av alle industrikunder og kunder i tjenesteytende sektor allerede har installert vannbåren varme Husholdninger Industri 25 2 Tjenesteytende sektor Primærnæringer Tabell: Fordeling på bruken av fjernvarme i kommunen Feil! Fant ikke referansekilden. 1 Bransjeorganisasjon for norske vedforhandlere. 8

9 Fordeling av fjernvarme på de ulike kundegruppene ble gjort i henhold til 26-tallene fra listen over. Grønn utvikling I scenarioet Grønn utvikling har man antatt følgende (i tillegg til eller som erstatning til antakelsene ovenfor): Oljebrennere og kjeler blir faset ut tidligere, ved hjelp av skranker på utviklingen En investeringsstøtte for pelletskaminer og luft/luft varmepumper til husholdninger, på 2 % av investeringsbeløpet. En generell miljøbevissthet blant innbyggerne gjør at utfasingen av oljefyring og innfasing av fjernvarme og varmepumper går raskere Varmeproduksjonen fra fjernvarmeproduksjonen produseres i større grad fra biomasse. Dette oppnås ved å etablere et kombikraftverk hvor energiproduksjonen kan veksles mellom elektrisitet og varme. Generell utvikling Referansescenarioet I referansescenarioet modelleres utviklingen i kommunen i perioden 24 til 22, gitt antakelsene ovenfor GWh 15 1 Husholdninger Tjenesteyting Industri Primærnæring Figur -1: Utvikling av varmeforbruket, referansescenariet Figur 8-1 viser hvordan utviklingen i varmeforbruket i kommunen, perioden er fordelt på de ulike sektorene. Som vi ser er det en generell økning i varmeforbruket i perioden. Vi ser også at primærnæringen utgjør en forsvinnende del av det totale forbruket, og at det er husholdningene som forbruker mest. 9

10 GWh Pellets (småsekk) Pellets (bulk) Ved Elektrisitet Flis Fyringsolje Drift-el Figur -2: Utvikling av brenseltilførsel, referansescenarioet Figur 8-2 viser hvordan utviklingene i brenseltilførsel til hele kommunen vil kunne bli i perioden. Merk at det kun er brensel til stasjonær forbrenning som er med i simuleringene. Drift-el er kun tatt med for å vise størrelsen på det totale forbruket. Forandringen over perioden består primært i at flis erstatter fyringsolje og elektrisitet til oppvarming. Dette er et resultat av at fjernvarmen får større utbredelse. Samtidig viser beregningene at det ikke er lønnsomt med pellets, verken i bulk eller småsekk. Dette må imidlertid sees i lys av at KRAM ikke kan ta hensyn til geografisk utstrekning av fjernvarmenettet. Det er dermed rimelig å anta at noe av veksten for flis i realiteten vil være pellets, etter som små nærvarmenett er aktuelt i områder som ikke dekkes av fjernvarmenettet. Videre ser vi at ved er og fortsetter å være en dominerende kilde til varmeproduksjon. 1

11 25 2 kt CO Fjernvarme Husholdninger Tjenesteyting Industri Primærnæring Figur -3: Utvikling i CO2-utslipp fra stasjonær forbrenning, referansescenarioet Figur 8-3 viser utviklingen i CO 2 -utslipp fra stasjonær forbrenning i kommunen. Som vi ser er CO 2 -utslippene stabilisert over perioden. CO 2 -utslipp fra oljefyring i husholdningene blir redusert kraftig, mens utslippene fra fjernvarmeproduksjonen øker, med økt produksjon Tonn NOx Husholdninger Tjenesteyting Industri Primærnæring Figur -4: Utvikling i NOx-utslipp fra stasjonær forbrenning, referansescenarioet Figuren ovenfor viser at NO x -utslippene øker frem til 216, for deretter å reduseres noe. Mesteparten av økningen kommer fra tjenesteytende sektor. Årsaken til dette er at sektoren 11

12 benytter stadig mer fjernvarme, som har relativt store NO x -utslipp. Senere blir denne økningen balansert av at oljefyring delvis fases ut i alle sektorer. Grønn utvikling I scenarioet for Grønn utvikling er det ikke gjort endringer i varmeforbruket og figuren er ikke vist her, ettersom den er identisk med referansescenarioet GWh Pellets (småsekk) Pellets (bulk) Ved Elektrisitet Flis Fyringsolje Drift-el Figur -5: Utvikling av brenseltilførsel, Grønn utvikling Figuren viser hvordan utviklingen av brenseltilførsel i scenarioet Grønn utvikling. Forskjellen i forhold til referansescenarioet er at flis får en vesentlig større betydning. Som for referansescenarioet er det rimelig å anta at noe av denne veksten i realiteten vil være i form av pellets for de områdene som ikke dekkes av fjernvarmenettet. Som i referansescenarioet erstatter flisen fyringsolje og elektrisitet, men i dette scenarioet blir også ved delvis erstattet som brensel. Årsaken er at fjernvarmen etter hvert utkonkurrerer ved. 12

13 25 2 kt CO Fjernvarme Husholdninger Tjenesteyting Industri Primærnæring Figur -6: Utvikling i CO2-utslipp fra stasjonær forbrenning, Grønn utvikling Figur 8-7 viser klart at scenarioet for Grønn utvikling fører til vesentlig lavere CO 2 -utslipp en for referansescenarioet. Referansescenarioet viste en stabilisering av CO 2 -utslippene, mens det for Grønn utvikling skjer en utslippsreduksjon på nesten 25 %. En stor del av årsaken er at økningen av fjernvarmen skjer med flis som råvare. Videre vil varmepumper i husholdningssektoren få større utbredelse i dette scenarioet Tonn NOx Husholdninger Tjenesteyting Industri Primærnæring Figur -7: Utvikling i NOx-utslipp fra stasjonær forbrenning, Grønn utvikling Også NO x -utslippene blir redusert i dette scenarioet. Toppen for utslippene nås i 212, fire år før tiden i referansescenariet. Det er spesielt innen husholdningene at NO x -utslippene blir 13

14 redusert. Årsaken til dette er at varmepumper erstatter noe av vedforbruket i husholdningssektoren. Primærnæring Referansescenariet 3 25 MWh Varmepumpe (v/v) Oljekjel Panelovner Vedovn Varmepumpe (l/l) Figur -8: Utvikling i varmeforbruket for primærnæringen, referansescenariet Vi ser at luft/luft varmepumper fases inn i primærnæringene. Årsaken til at varmepumper virkelig begynner sitt inntog først i 212, er at strømprisene øker etter dette året. Frem til 212 har vi benyttet future -priser for kraft, mens det etter 212 er antatt en 2 % prisøkning hvert år. Kraftprisen i Norge kan variere mye, og avhenger blant annet av nedbør over året og prisen på CO 2 -kvoter i det europeiske kvotehandelssystemet. Det er derfor veldig vanskelig å si noe sikkert om strømprisene i årene frem mot 22. Dermed er det en kraftig usikkerhet i figur 8-9, hvis strømprisen blir lavere, blir lønnsomheten ved å installere en varmpumpe mindre, og teknologien vil fases inn saktere. En annen ting verdt å merke seg er at ved ikke er med i figuren over. Årsaken til dette er at ved ikke er med i statistikkene for primærnæringer fra den lokale energiutredningen. Det brukes ved også i primærnæringene, men det er naturlig å anta at dette i stor grad kommer fra egen skog, og dermed ikke registreres i statistikken. 14

15 Grønn utvikling 3 25 MWh Varmepumpe (v/v) Oljekjel Panelovner Vedovn Varmepumpe (l/l) Figur -9: Utvikling i varmeforbruket for primærnæringen, Grønn utvikling Forskjellen mellom referansescenarioet og Grønn utvikling for primærnæringen er først og fremst at luft/luft-varmepumper får en større utbredelse. En annen effekt er at oljebrenning fases ut noe raskere. 15

16 Industri Referansescenariet GWh Oljekjel Elkjel Varmepumpe v/v Fjernvarme Figur -1: Utvikling i varmeforbruket for industri, referansescenarioet I referansescenarioet fases oljefyring gradvis ut. Siden det totale varmeforbruket går opp, må det fases inn en erstatning for oljefyring, og for industrien er dette fjernvarme. Fjernvarme er det klart billigste alternativet for industrien, så den rasjonelle handlingen vil være å bytte om til fjernvarme så raskt som mulig. Samtidig er det mange som ikke vil gjøre dette, av ulike årsaker, samt at det vil være begrensninger i kapasiteten til fjernvarmenettet. Det er derfor usikkert om man noen gang vil se en så stor andel fjernvarme som i figuren over. 16

17 Grønn utvikling GWh Oljekjel Elkjel Varmepumpe v/v Fjernvarme Figur -11: Utvikling i varmeforbruket for industri, Grønn utvikling Grønn utvikling for industri er ganske lik den som er beskrevet under referansescenarioet. Forskjellen er at oljefyring fases ut enda raskere, og at fjernvarmeandelen er enda litt høyere. For begge scenarioene ser vi at vann/vann varmepumpe er for dyrt i forhold til alternativene. 17

18 Tjenesteyting Referansescenarioet 6 5 GWh Oljekjel Pelletskjel Varmepumpe v/v Panelovner Fjernvarme Figur -12: Utvikling i varmeforbruket for tjenesteytende sektor, referansescenarioet Referansescenarioet for tjenesteytende sektor viser en ganske lik utvikling som for industrien. Oljefyring fases ut, og fjernvarme fases i stor grad inn. Det er antatt at tjenesteytende sektor vil ta i bruk noe pellets og vann/vann varmepumpe. Men også for tjenesteytende sektor er fjernvarme helt klart billigst. Det vil være aktørenes villighet til å bytte (til tross for lønnsomheten) samt systemets kapasitet som vil sette begrensning på hvor stor den totale fjernvarmeandelen kan bli. 18

19 Grønn utvikling 6 5 GWh Oljekjel Pelletskjel Varmepumpe v/v Panelovner Fjernvarme Figur -13: Utvikling i varmeforbruket for tjenesteytende sektor, Grønn utvikling For sektoren tjenesteyting i scenarioet Grønn utvikling vil utfasingen av oljekjeler skje enda raskere enn i referansescenarioet. Fjernvarme tar over som energileverandør når oljen fases ut. Det er også realistisk etter som det er billigere å introdusere fjernvarme i bygninger som har et etablert vannbåren varme. Ellers ser vi at bruken av panelovner ikke er forskjellig mellom de to scenarioene. 19

20 Husholdninger Referansescenarioet GWh Varmepumpe (v/v) Oljebrenner Fjernvarme Pelletskamin Panelovner Vedovn Varmepumpe (l/l) Figur -14: Utvikling i varmeforbruket for husholdninger, referansescenarioet Referansescenarioet viser at oljefyring fases helt ut innen 22. Noe fjernvarme kommer inn, men mye mindre enn for de andre sektorene. Årsaken til dette er at kostnadene for en husholdning for å bytte til vannbåren varme vil være store, slik at dette vil være mest aktuelt for nye bygg. Oppvarming fra panelovner reduseres kraftig, og det som erstatter denne oppvarmingen er luft/luft varmepumpe. Særlig etter 212 blir denne teknologien faset inn. Årsaken er at strømmen blir dyrere fra dette året. Vi ser også at vann/vann varmepumper er for dyrt for husholdningene. Ved er populært som oppvarmingskilde i Elverum. Det er også billig, spesielt hvis veden kommer fra egen skog. Det er sannsynlig at mange i Elverum har tilgang til billig ved. De innledende simuleringene i KRAM viste at ved dominerte fullstendig som oppvarmingskilde, men dette er ikke sannsynlig etter som moderne eneboliger sjelden er bygget slik at ved alene kan varme opp hele boligen og vedfyring krever mye manuell innsats. Det vil alltid være behov for panelovner i tillegg til peiser og vedovner, og det ble derfor lagt beskrankninger på forbruk av ved. 2

21 Grønn utvikling GWh Oljebrenner Varmepumpe (v/v) Fjernvarme Pelletskamin Panelovner Vedovn Varmepumpe (l/l) Figur -15: Utvikling i varmeforbruket for husholdninger, Grønn utvikling Grønn utvikling for husholdninger viser at luft/luft varmepumper får en kraftig vekst. I følge simuleringene vil oppvarming fra slike varmepumper utgjøre mer enn halvparten innen 22. Dette er et meget høyt tall, og det er trolig lite sannsynlig at så mange husholdninger vil installere varmepumper, selv om det er lønnsomt. Det er støtten fra kommunen på 3 kr som gjør forskjellen, så dette vil sannsynligvis være et effektivt tiltak. I det grønne scenarioet er det også lagt inn støtte til nye rentbrennende vedovner, og en skulle forventet at vedforbruket i det minste holdt seg stabilt fremover. Derimot ser vi at vedforbruket synker som en følge av økt lønnsomhet for varmepumper. Oppsummering KRAM-beregningene viser at det med stor sannsynlighet vil skje en endring i sammensetningen av energiforbruket i Elverum i fremtiden. Dette forutsetter selvfølgelig at antagelsene om fremtidig prisutvikling er realistiske. Den største endringen er at både fjernvarme og varmepumper vil få større utbredelse. Fjernvarmen viser seg å være svært lønnsom, spesielt for industri og tjenesteytende sektor. I realiteten vil nok bildet være noe mer nyansert, etter som kostnadene for overgang til fjernvarme kan variere kraftig mellom forskjellige bygninger. Men sett i lys av at det er planlagt større industriområder som ligger nært opp til fjernvarmenettet og at det er rimeligere med vannbåren varme i nybygg enn i eksisterende bygg, er det sannsynlig at fjernvarmen vil ha stor betydning i Elverum i fremtiden. Videre vil økt bruk av fjernvarme medvirke til reduserte klimautslipp, noe som vises spesielt godt i scenarioet for Grønn utvikling. KRAM-beregningene viser også at bruk av klimafondets midler til investeringsstøtte til varmepumper, pelletskaminer og nye vedovner, bidrar til økte investeringer i varmepumper. Dette bidrar igjen til at utslippene fra husholdningssektoren reduseres. 21

22 Et interessant element i beregningene er at pellets viser seg å være lite lønnsomt. Som nevnt tidligere mener vi at dette bildet nok er noe mer nyansert i virkeligheten. Dette begrunnes med at KRAM alltid prioriterer det billigste alternativet og ikke det alternativet som er teknisk gjennomførbart. Således kan man anta at noe av potensialet til fjernvarmen i virkeligheten er pellets. Årsaken til dette er at pellets ofte er det nest billigste alternativet og at denne energiformen kan benyttes på steder som ikke dekkes av fjernvarmenettet. 22

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme VELKOMMEN Nye målertyper Toveis kommunikasjon Kontroll av målere Varmepumper Varme styring elektrovarme Utstyr og installasjon HJEM KRAFT benytter kun godkjente elektrisitetsmålere. Målere etc. leveres

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA VUGGE (LCA) GRAV ENERGI MILJØ FRA ENERGIBEHOV TIL TILFØRT ENERGI Systemgrense. Tilført energi

Detaljer

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Hvorfor har Jadarhus/Teambygg valgt varmeleveranse basert på biobrensel på Hove Gård? 28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Om Nærenergi Etablert 2006 Leverer bærekraftige energiløsninger til næring og husholdning

Detaljer

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008 Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo 23 og 24.01.2008 Fem verdiskapingsprogram fra LMD Mat Reiseliv Tre Bioenergi Reindrift 2 Bioenergiprogrammets formål: Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri Oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde - Enkeltstående

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 Satsing på bioenergi Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Seksjon regional utvikling 1. Nasjonale føringer 2. Situasjon i Nordland 3. Bioenergiprosjekt

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri Hovedtyper oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge Offentlig drahjelp i biovarmesektoren - Hva vi har oppnådd og hva kan vi forvente å få til i årene som kommer Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge 30.11.2015 Et sømløst norsk virkemiddelapparat

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Fagdag Skog og bioenergi Sandnessjøen, 20. oktober 2014

Fagdag Skog og bioenergi Sandnessjøen, 20. oktober 2014 Fagdag Skog og bioenergi Sandnessjøen, 20. oktober 2014 Fylkesmannens satsing på bioenergi det offentlige sin rolle statlige støtteordninger v/ David Johann Fylkesmannen i Nordland, landbruks- og reindriftsavdelinga

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Bioenergi i landbruket

Bioenergi i landbruket Bioenergi i landbruket v/kåre Gunnar Fløystad, Prosjektleder Effektundersøkelse Tønsberg 19. mars 2013 Innhold Bioenergiprogrammet for landbruket Litt om støtteordninger Flisproduksjon Gårdsvarmeanlegg

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid Alternativer til Oljekjel Vår energi Din fremtid Støperiet 09.12.15 Alternativer til oljekjel 1. Presentasjon av NEE 2. Oversikt over alternative oppvarmingssytemer 3. Oversikt over alternativer til oljekjel

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN

NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN Marius Holm Næringseiendom 2010 Bellonas 10 første år: ACTION SPEAKS LOUDER THAN WORDS Bellonas kontorer Murmansk Oslo St. Petersburg Brussel

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Notat Dato 16. desember, 2012

Notat Dato 16. desember, 2012 Notat Dato 16. desember, 2012 Til NOVAP Fra ADAPT Consulting Kopi til Emne Varmepumpens markedspotensial i forbindelse teknisk forskrift Innhold Sammendrag 2 1. Bakgrunn 3 2. Krav til energiforsyning i

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15. Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. Eksempelsamling Energikalkulator Bolig Versjon 1.0 15.09.2008 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. 2: Sammenligning mellom pelletskjel med vannbåren varme og nytt elvarmesystem. 3:

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF ÅF-Consult AS Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: 24.10.10.10 info.no@afconsult.com www.afconsult.com/no Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF 1 ÅF-Consult AS TEKNISK RÅDGIVER FOR BCC ENERGIRÅDGIVING

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Hafslund i dag Produksjon Varme Nett Marked Regionalnett Vannkraftproduksjon Fjernvarmeproduksjon Fjernvarmedistribusjon Distribusjonsnett Driftssentral Strøm Kundesenter

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012 Enovas programtilbud innen fornybar varme Rådgiverseminar Østfold Rådgiverseminar Østfold Sarpsborg 25 april 2012 Aktiviteter i hele verdikjeden Krever at flere aktører drar i samme retning Et fungerende

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

KJØPSVEILEDER. Hjelp til deg som skal kjøpe. Pelletskamin. 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming

KJØPSVEILEDER. Hjelp til deg som skal kjøpe. Pelletskamin. 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming KJØPSVEILEDER Hjelp til deg som skal kjøpe Pelletskamin 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming La oss hjelpe deg! Rådene i denne brosjyren er generelle.

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Direktorat for byggkvalitet Mariboesgate 13 0183 Oslo 15/1311 - HØRING NYE ENERGIKRAV TIL BYGG. Biri, 18. mai. 2015 OPPSUMMERING

Direktorat for byggkvalitet Mariboesgate 13 0183 Oslo 15/1311 - HØRING NYE ENERGIKRAV TIL BYGG. Biri, 18. mai. 2015 OPPSUMMERING Biri, 18. mai. 2015 Direktorat for byggkvalitet Mariboesgate 13 0183 Oslo 15/1311 - HØRING NYE ENERGIKRAV TIL BYGG OPPSUMMERING Regjeringen, snakker varmt om det grønne skifte. I høringsnotatet om nye

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Bioenergi på Hadeland fra år 2000 til i dag

Bioenergi på Hadeland fra år 2000 til i dag Bioenergi på Hadeland fra år 2000 til i dag Bioenergidagene 2015, 18. november Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland 1 Bioenergiregionen Hadeland Etablert 2003 Mer enn 60 gårdsanlegg Mer enn 15

Detaljer

Enovas støtteprogrammer

Enovas støtteprogrammer Enovas støtteprogrammer Fjernvarme og biovarmesentraler Anders Alseth Rådgiver Enova SF Kort om Enova SF Enova er et statsforetak og våre mål fastsettes av Olje- og energidepartementet. Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Vi forvandler avfall til ren energi!

Vi forvandler avfall til ren energi! Vi forvandler avfall til ren energi! Fra problem til ressurs Et av velferdssamfunnets store problemer er overfloden av avfall. Tidligere gikk det meste av klær, sportsutstyr og møbler i arv, mens vi i

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Enovas støtte til fornybare varmeløsninger

Enovas støtte til fornybare varmeløsninger Enovas støtte til fornybare varmeløsninger Trude Tokle, seniorrådgiver i Enova Fagseminar om Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg Gardermoen 4. november 2010 Fornybar varme skal være den foretrukne

Detaljer

Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet 2012. Lillehammer nov 2012

Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet 2012. Lillehammer nov 2012 Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet 2012 Lillehammer nov 2012 Innovasjon Norge Kontorer i alle fylker Representert i over 30 land Bioenergiprogrammet Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere til

Detaljer

Seminar Bærekraft i skog og bygg

Seminar Bærekraft i skog og bygg Seminar Bærekraft i skog og bygg Tema: Bioenergiprosjekt 2015-2016 20. oktober 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Fylkesmannen i Nordland Seksjon regional utvikling 1. Utfordringer og muligheter med

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer