KONGSSENTERET, KONGSVINGER

Transkript

1 KONGSSENTERET, KONGSVINGER Beskrivelse og illustrasjonsplan for grønnstruktur 1. oktober 2008

2 INNHOLD 1. Bakgrunn 1 2. Overordnede føringer Kommunale planer og veiledere Grunnlagsdokumenter fra AMB-arkitekter 1 2. Støyvurderinger 1. Registrering 2 4. Konseptskisse. Illustrasjonsplan for grønnstruktur 4 6. Strandpromenade langs Glomma 6.1 Overordnede føringer for strandsone og gangveg 6.2 Status for strandsone og gangveg i dag 6 6. Strandpromenade østre del og tverrforbindelse mot Rådhusgata Strandpromenade midtre del (urban del) 8 6. Strandpromenade vestre del Kongssenteret vest - nye boliger Utearealer for boliger. Alternativ 1. Anbefalte tiltak Midlertidige utearealer. Alternativ 2. Anbefalte tiltak Kongssenteret vest - inngangssone butikksenter 1 9. Kongssenteret midtre del - parkering og inngangssone Brugata og krysset Brugata/Tommelstadsgate Gateprofil Brugata Utforming av Krysset Brugata/Tommelstadgata og inngangsparti til Kongssenteret (midtre) Kongssenteret øst. Ny park og nye boliger Ny park Utearealer for nye boliger Kongssenteret øst. Alternativ Midlertidige uteareler for nye boliger Kongssenteret øst. Alternativ 2 17 Kongssenteret, Kongsvinger Rambøll Norge AS ii

3 1. Bakgrunn Rambøll Norge AS på Lillehammer er engasjert av Sektor EiendomsUtvikling AS til å utarbeide en illustrasjonsplan for grønnstruktur innenfor det området som omfattes av reguleringsplan for utvidelse av Kongssenteret i Kongsvinger. AMB arkitekter er engasjert for å utarbeide planene for utvidelsen av Kongssenteret. Det er stilt krav fra Kongsvinger kommune til å lage en plan for de utearealene som omfattes av reguleringsplanene. Denne planen skal ta for seg både Sektorgruppens eiendommer og kommunalt areal som grenser mot Glomma, Storgata, Brugata og eksisterende Brusenter (videre nevnt som Kongssenteret vest). Illustrasjonsplan for grønnstruktur skal inngå som en del av planmaterialet til reguleringsplanene. Det ble gjennomført befaring i planområdet sammen med Kongsvinger kommune, AMB arkitekter og senterleder fra Kongssenteret 28. august Det har vært et arbeidsmøte med Kongsvinger kommune, Sektor EiendomsUtvikling AS og AMB arkitekter 2. september 2008 for å gå igjennom foreløbig utkast til illustrasjonsplan for grønnstruktur. Innspill fra dette møtet er innarbeidet i denne beskrivelsen og illustrasjonsplanen, samt kommentarer fra møte D fremstilling fra AMB arkitekter. Utbygging av Kongssenteret øst (sett mot nordøst). Det ble enighet om at illustrasjonsplan for grønnstruktur leveres i målestokk 1:00. Forslag til avgrensning av prosjektet som omfattes av denne utbygging er vist på illustrasjonsplanen. Egen utbyggingsavtale skal utarbeides. Økonomiske avklaringer i forhold til tiltak som er foreslått i denne beskrivelsen gjøres i utbyggingsavtale mellom Sektor EiendomsUtvikling AS og Kongsvinger kommune. Lillehammer, 1. oktober 2008 Kongsvinger sentrum Formingsveileder for gater og plasser Mai Overordnede føringer 2.1 Kommunale planer og veiledere Det er utarbeidet en sentrumsplan for byrom og grønnstruktur, datert , som skal følges. D fremstilling fra AMB arkitekter. Utbygging av Kongssenteret midtre og Kongssenteret vest sett mot syd. Formingsveileder for gater og plasser i Kongsvinger sentrum er utarbeidet av Rambøll Norge AS og Feste Lillehammer AS for Kongsvinger kommune, og ble vedtatt av kommunestyret den , sak 82/08. Denne skal legges til grunn i prosjektet. Veilderen tar bl.a. for seg universell utforming og prinsippløsninger for gatetverrsnitt, belegning/dekke, kurveradier, vegetasjonsbruk, møblering og belysning som denne illustrasjonsplanen har fulgt. Kommunale normer for sykkelparkering er lagt til grunn i illustrasjonsplanen. 2.2 Grunnlagsdokumenter fra AMB-arkitekter Til grunn for Rambøll sine vurderinger i illustrasjonsplan for grønnstruktur ligger plantegninger, snitt og D fremstillinger av prosjektet. 2. Støyvurderinger Rapport fra Berg Knudsen AS datert legges til grunn når utearealene skal etableres. Fra formingsveilder side 42; Eksempel på eldre trehus som gir karakter til Brugata. Skisse viser hvordan man kan skape gode avgrensninger og overganger, samt rydde opp i skilt- og reklamebruk. De gjenværende trehusene kan bidra til opplevelse av tidsdybde også i sentrum av Kongsvinger. Kongssenteret, Kongsvinger Rambøll Norge AS 1

4 . Registrering Registrering ble utført etter befaring 28. august d.å., samt 2. september Bilder er et utvalg fra planområdet og viser følgende; Bilde 1. Hovedinngang Kongssenteret fra Brugata. Bilde 2. Hovedinngang kongssenteret - detaljbilde Bilde. Parkeringsplass Kongssenteret sett fra rundkjøring- utvidelsesområde. Bilde 4. Rådhusgata. Viktig ferdselskorridor. Bilde. Strandpromenaden og Kongssentret sett mot brua. Bilde 6. Strandpromenaden ved ny gangbro- sett mot byggeområde for boliger. Bilde 7. Strandpromenade sett mot brua. Bilde 8. Dagens strandsone mot Glomma. BIlde BIlde 6 BIlde 1 BIlde 4 BIlde 7 BIlde 2 BIlde BIlde 8 Kongssenteret, Kongsvinger Rambøll Norge AS 2

5 4. Konseptskisse Konseptskisse for grønnstruktur innenfor definert område for dette prosjektet viser hvordan vi har analysert planområdet ut ifra Funksjoner Steder/punkt i bystrukturen som bør utvikles til møteplasser (vist som viktige plasser i tegnforklaringen) Visuelle og fysiske elementer/barrierer. Vi har ikke tatt hensyn til eiendomsgrenser i denne skissen, selv om noen av grensene sammenfaller med faktiske eiendomsgrenser. Ut i fra denne konseptskissen har vi utarbeidet forslag til prinsippløsninger og tiltak for grønnstruktur i området. De aktuelle tiltakene er visualisert ved hjelp av eksempelbilder uten at det er tatt endelig stilling til detaljert utforming, tekniske løsninger, plantesorter, leverandører etc. Kongssenteret, Kongsvinger Rambøll Norge AS

6 . Illustrasjonsplan for grønnstruktur Ut ifra overordnede føringer, registreringer, konseptskisse og innspill i arbeidsmøte har vi utarbeidet lllustrasjonsplan for grønnstruktur som vises i nedkopiert størrelse på denne siden. Vedlagt til beskrivelsen følger også illustrasjonsplanen i målestokk 1:00. Planen omhandler utearelene på et overordnet nivå tilpasset nivået for reguleringsplan. Det er likevel gjort detaljerte vurderinger mht terrenghøyder, form og funksjon slik at illustrasjonsplanen kan danne et reelt bilde av en fremtidig opparbeidelse av uteområdene. På de neste sidene i denne beskrivelsene har vi gått inn på de enkelte områdene og beskrevet disse ytterligere. Anbefalte tiltak for de enkelte områdene er listet opp. Detaljeringsgrad i de anbefalte tiltakene er noe varierende ut ifra ønsker i arbeidsmøte med Kongsvinger kommune, oppdragsgiver og arkitekt Områdeavgrensning for situasjonsplanen er gitt av Kongsvinger kommmune. Avgrensninga går mot Glomma, men den er ikke vist på planen pga varierende vannstand. Tiltak utenom denne avgrensninga er ikke vist, men flere av de foreslåtte tiltakene i illustrasjonsplan for grønnstruktur relaterer seg til fremtidige tiltak vist i formingsveilderen på utsiden av planområdet. Kongssenteret, Kongsvinger Rambøll Norge AS 4

7 6. Strandpromenade langs Glomma 6.1 Overordnede føringer for strandsone og gangveg Strandpromenaden langs Glomma går gjennom planområdet. Kongsvinger kommune har stilt krav til at tilgjengelighet og visuell kontakt med Glomma inngår illustrasjonsplan for grønnstruktur, og ønsker ulik opparbeidelsesgrad innenfor strandsoneområdet som omfattes av denne illustrasjonsplanen. Det er gitt følgende innspill fra kommunen til partiet langs Glomma mellom brua over Rv 2 og punktet kalt utsikten som ligger i aksen Tommelstadgate/Glomma; Strekningen er svært eksponert og bør gi et positivt førsteinntrykk av sentrum nord for de som kommer over brua fra sørsida. Området må ha en urban utforming. Materialbruken må være solid (jfr. materialbruk i Drammen). Målsettingen er å bedre kontakten og tilgjengeligheten mellom byen og vannet.det er i utgangspunktet ønskelig at adkomsten ned til vannet skal være universelt utformet, men høydeforskjellen mellom Strandpromenaden og elva er imdlertid stor. Det settes derfor ikke som et absolutt krav, men brygga må være universelt utformet. Høydeforskjellen må løses ved presise terasseringer. På deler av strekningen er det sandstrand. Denne kan med fordel beholdes. Utformingen må stimulere til at flere bruker området både til opphold og turgåing. Konstruksjonen må tåle å oversvømmes ved flomvannstand. Kongssenteret, Kongsvinger Bilder fra nytt og urbant miljø langs Drammenselva til inspirasjon for et mere urbant inntrykk tilpasset del av strandpromenade i Kongsvinger. Rambøll Norge AS

8 6.2 Status for strandsone og gangveg i dag Vi har sett på området mellom eksisterende strandpromenade og Glomma på bakgrunn av kart og mottatte opplysninger fra Kongsvinger kommune i forhold til cotehøyder for normal vannstand, 10-års flom og 200-års flom. Normal vannstand er oppgitt til å ligge på C +141,8. Nivå på 10-års flommen er på ca C + 14,8 og oppgitt nivå på 200-års flommen er ca C + 147,. Ved Kongssenteret ligger eksisterende gangveg på C + 147,16. Glommas vannføring og årlige vannstandsheving ved flom gjør at den oppleves mere vilter enn f.eks. Drammenselva. Høydeforskjellen mellom normal vannstand og eksisterende gangveg er på godt og vel meter. Ved 10 -års flommen kommer vannet høyere opp, og elva oppleves mere dramatisk. Nivåforskjellen er da på godt og vel 1 meter. Strandsona er i dag todelt; nedre del består av fin natursand ispedd naturlig vegetasjon i busk og tresjikt. Øvre del består av kult/pukksteinsfylling, og noen partier med delvis tett og høy trevegetasjon. Adkomstmulighet til sandstranda er svært varierende, og mange steder lite egnet pga den bratte skråningen. Ved brua over rv 2 er det mulig å ta seg ned til sandstranda på begge sider av brua. Strandmiljø ved Glomma vest for brua ved Rv 2. PRINSIPPSNITT SOM VISER DAGENS STRANDSONE VED KONGSSENTERET MIDTRE MELLOM BRUA OG AKSE TOMMELSTADGATE/GLOMMA Kongssenteret, Kongsvinger Rambøll Norge AS 6

9 6. Strandpromenade østre del og tverrforbindelse mot Rådhusgata Den østre delen av strandpromenaden omfatter strandsone og gangveg syd for Kongssenteret øst. Vi har i tillegg valgt å se dette sammen med gangsone i aksen Rådhusgata-Glomma. Fra ny gangbro under gamlebrua syd for vårt planområde og frem til forerslått brygge i aksen Tommelstadgata/Glomma er det i dag liten kontakt med Glomma når man ferdes på gangvegen. Her er det rekkverk mellom gangvegen og den bratte skråninga mot elva. Vegetasjonen består av til dels større løvtrær med store trekroner som vokser i hverandre. Gangvegen er asfaltert på deler av partiet. 4 Eksisterende del av Rådhusgata mellom Brugata og strandpromenaden vil bli omregulert fra offentlig veg til et annet formål i forbindelse med reguleringsplanen. Det blir viktig å fortsatt opprettholde gangforbindelsen for allmennheten i dette området. Gangforbindelsen skal også fungere som veg for utrykningskjøretøy, og området dimensjoneres for brannbil. Inngang til Kongssenteret fra denne sida bør markeres tydeligere. 1. Uttynning av store trær og fjerning av mindre busker og tennung for å skape bedre kontakt mellom elva og bebyggelse/gangveg. Trær som skal bevares merkes, og uttynning gjøres i samråd med landskapsarkitekt i kommunen. 2. Ny møteplass skapes i aksen Rådhusgata/Glomma. Denne utformes etter følgende prinsipper; - Mur bygges for å ta opp høydeforskjell - Natursteinselement, f.eks. granittheller, på bakkenivå. - Rekkverk med effektbelysning under håndleder. - Skulpturelle benker benyttes for å gi plassen en egen karakter.. Gangsone mellom eksisterende boliger og nye boliger i Kongssenteret øst markeres med natursteinselement for å tydeligjøre ferdselslinje. Gummiarmert gress legges utenom gangsona for å ivareta kjøremulighet for brannbill. 4. Inngangssone til Kjøpesenteret får natursteinselement og knyttes til gangsone nevnt i punkt.. Sykkelparkering legges inn på egnet sted ved inngangspartiet til Kongssenteret. Fastmonterte stativer benyttes her. Eksempel på organisk formet benk, bla. brukt på Sigrid Undsets plass i Lillehammer. (Design: Enric Miralles/Benedetta Tagliabue. Lungamare). 2 1 Eksempel på organisk formet benk i elvemiljø i Uppsala (Sverige). Kongssenteret, Kongsvinger Rambøll Norge AS 7

10 6.4 Strandpromenade midtre del (urban del) Den midtre delen av strandpromenaden omfatter fremtidig urban sone mellom Rv 2 (brua) og glassaksen i Kongsenteret midtre. Det er ut ifra føringer fra Kongsvinger kommune at det er bestemt at denne delen skal ha urban utførelse. Området er lett synlig fra Rv2 og brua, og grenser inntil Kongssenteret og uteserveringsområdet til kafè i Kongssenteret. Hele partiet opparbeides med en høyere kvalitet og detaljeringsgrad enn den øvrige strandpromenaden ihht føringer fra Kongsvinger kommune. Vi foreslår et stramt og enkelt formspråk som gjenspeiler elvelinja. Vår idè er å binde sammen området med brygge, ny lekeplass for Kongssenteret, tydelige ferdselslinjer, gode oppholdssoner og visuell og fysisk kontakt mot Glomma. I forhold til universell utforming foreslår vi at den største delen av brygga, lekeplassen og selve strandpromenaden utformes uten nivåforskjeller. Terrenget hvor eksisterende trerekke og plen er i dag må således heves. Øvre del av strandpromenaden legges på cote ca 147, 1 til cote 147,00, mens nedre del av strandpromenaden legges på cote ca 146,10. Den nedre delen ligger da 0, m over nivå for 10-års flommen. Tre sittetrinn, samt trapp, skiller øvre og nedre del av promenadeområdet. En rampe tilpasset med HC standard legges fra tårn ved nybrua til den nedre strandpromenaden. Mur av granitt med håndleder bygges mot sandstrand/elva. Muren må konstrueres for å tåle bevegelsene og nivåforskjellene i elva, det samme gjelder nedre del av strandpromanden. Trapp anlegges ned til sandstrand. Gangvegen skal ha fast dekke. Eksempel på lekeapparater brukt på lekeplass i bymiljø (Lillehammer). Eksempel på natursteinsmur mot elv. Eksempel på skulpturelle benker brukt både i Drammen og Barcelona (th). Utforming av selve Brygga, kalt Utsikten, mht størrelse og konstruksjon tas det endelig stilling til i byggeplan. 1. Strandpromenaden detaljprosjekteres og utformes ihht illustrasjonsplanen. 2. Det skal fortrinnsvis benyttes naturstein både i mur mot Glomma og som dekke på brygge og i promenadeområdet. Alternativt kan det vurderes å bruke tre. Sittetrinn i granitt brukes mellom øvre og nedre promenade.. Terreng på fremtidig lekeplass heves til samme nivå som strandpromenaden. Mur i betong mot P-område i vest. Lekeplass detaljeres i egen byggeplan. Gummiheller brukes som dekke. 4. Eksisterende trerekke med rognasal bevares vest for lekeplass og benyttes som ledelinje. Tre eksisterende trær flyttes og søkes bevart ved terrenghevning. Nyplantet rekke med rognasal plantes i forlengelse av eksisterende trerekke og følger kurvaturen på eksisterende strandpromande.. Felt med smågatestein og stauder anlegges ved brutårn. HC-rampe anlegges i dette området. 6. Effektbelysning benyttes på brygge og langs håndløper på mur (fiberoptikk pga oversvømmingsfare). 7. Skulpturelle møbler vurderes på både brygge og langs strandpromenaden. 8. Trapp i granitt, alternativt betong, etableres for å binde strandområde og øvre promenadeområdet sammen. 9. Sandbanke ryddes for større vegetasjon. Kongssenteret, Kongsvinger Rambøll Norge AS 8

11 PLAN URBAN STRANDSONE. NR I RØDT REFERER SEG TIL NUMMER I TILTAKSLISTE PÅ SIDE 8. Kongssenteret, Kongsvinger Rambøll Norge AS 9

12 6. Strandpromenade vestre del Dette omfatter området fra brua ved Rv 2 og vestover t.o.m utbyggingsområdet syd for nye boliger på del av Kongssenteret vest. Området består i dag av en liten sandstrand som er forholdsvis lett tilgjengelig. En god del større løvtrær gjør vestre del av området lite anvendelig. Området gis et parkmessig preg, og vil være et bindeledd mellom mere naturområde i vest og nytt urbant område øst for brua. En ny trebrygge i samme nivå som strandpromenaden kan eventuelt anlegges, og denne skal være universelt tilgjengelig. Enkel trapp bygges i tilknytning til trebrygga, og vil forbinde sandstrandområdet/nivåene sammen. 1. Omlag 0 % av vegetasjon i sandstrandsona mellom elv og gangveg fjernes. Hugst gjøres i samarbeid med landskapsarkitekt i Kongsvinger kommune. Delvis ny buskvegetasjon forankres med kokosnett. 2. Eventuell brygge i tre detaljeres og utformes med universell utforming.. Trapp i granitt, alternativt betong bygges. 4. Utemøbler ihht formingsveileder. Sandstrandmiljø langs Glomma. Eksempel på trebrygge i Uppsala. 1 2 Kongssenteret, Kongsvinger Rambøll Norge AS 10

13 7. Kongssenteret vest - nye boliger Vi har sett på to alternative løsninger for uteområdene for den delen av Kongssenteret vest hvor det skal være boliger. Alternativ 1 er ved fremtidig utbygging av boligene. Alternativ 2 viser en midlertidig løsning for utearelene over parkeringsdekket dersom markedssituasjonen medfører at boligene ikke bygges likt med selve parkeringsanlegget. Det er alternativ 1 som vises i plan på denne siden. 7.1 Utearealer for boliger. Alternativ 1. Anbefalte tiltak 1. Trerekke plantes parallellt med eksisterende gangveg nord for boliger. 2. Eventuell støyskjerm for utearealer konstrueres i forbindelse med byggeplaner (ikke vist på illustrasjonsplanen).. Felt mellom stor parkeringsplass og nedkjøring til P-hus plantes med busker som får en høyde opp til ca -4 m. Trerekke plantes mot P-kjeller. Klatreplanter plantes ved mur mot P-plass. 4. Hekk plantes mellom strandpromenaden og private hager.. Plantekasser for hekk/busker i etableres mellom leilighetskillene for å skape avskjermede uteplasser (ikke vist i planen). 6. Felles privat lekepass avskjermes med vegetasjon. Sikkerhetssoner for lekeapparater skal ha gummibellegg for å ivareta krav til universell utforming. 7. Plen etableres oppe på parkeringsdekket. 8. Interne gangveger asfalteres. Som kantstein mellom plen og asfalt legges betongheller eller lignende i flusj (samme nivå) som plen og gangveg. 9. Gang- og sykkelpasasjen mellom Eidemsgate og RV2/Gjemselund bru er viktig og skal ivaretas. Vi foreslår at detaljer rundt tydeliggjøring av denne detaljeres i byggeplan Solsikker brukes i store felt som effekt i alternativ 2. Klatreplanter som f.eks. villvin plantes på mur mot P-plass. Kongssenteret, Kongsvinger Rambøll Norge AS 11

14 7.2 Midlertidige utearealer. Alternativ 2. Anbefalte tiltak På denne sida vises en måte å utforme et midlertidig grøntområde på dersom nye boliger Kongssenteret vest ikke blir bygget i første omgang. 1. Trerekke plantes parallellt med eksisterende gangveg nord for boliger. 2. Felt mellom stor parkeringsplass og nedkjøring til P-hus plantes med busker som får en høyde opp til ca -4 m. Trerekke plantes mot P-kjeller. Klatreplanter plantes ved mur mot P-plass.. Felt med pil (f.eks. Salix alba - lokal variant) plantes i bueformer på lave jordvoller etter nærmere detaljering. Dette er ikke vist på plan. 4. Plen anlegges på hele parkeringdekket med unntak av i feltene med pileplanting.. Vårløk (tulipaner, påskeliljer, krokus m.fl.) settes i felter i de mest synlige områdene mot Rv. 2 og parkeringsplassen. 6. Felt med solsikker - sås i samme felter som vårløk. 2 og Kongssenteret, Kongsvinger Rambøll Norge AS 12

15 8. Kongssenteret vest - inngangssone butikksenter Vi har sett på de fremtidige utearelene ved inngangspartiet til Kongssenteret vest (mot rundkjøring). Her foreslår vi at området får en urban karakter ved bruk av natursteinselement på bakkenivå, vannspeil, pullerter og store urner. Eksisterende trerekke mot riksveg oppfattes glissen og vi foreslår en tettere beplanting av gatetrær enn i dag. Dette vil understreke både veglinjen og bygget på en kraftigere måte enn i dag, og den skal ikke konkurere med planlagt ny bebyggelse. 1. Natursteinelement som f.eks. granitt legges som vist i ill.plan. Felter med smågatestein benyttes i områder der retning på naturstein endres. 2. Vannspeil eller fontene detaljeres nærmere ihht form vist i ill.plan.. 2 stk urner i høyde ca 1, m plasseres foran hovedinngang. 4. Pullerter vurderes for å tydeligjøre skille mellom gang- og sykkeltrafikk på fortau og plass med natursteinselement (ikke vist i plan).. Nyplanting av lindetrær mellom eksisterende trerekke, annet hvert tre er nyplantet. Trærne bør ha stammeomkrets minimum cm. 6. Sykkelparkeringsplasser med fastmontert stativ på egnet sted ved inngangsparti. Kongssenteret vest Eksempel på vannspeil fra ulike bymiljøer i Larvik, Kobe (Japan) og Uppsala (Sverige). Kongssenteret, Kongsvinger Rambøll Norge AS 1

16 9. Kongssenteret midtre del - parkering og inngangssone Det er gitt føringer på at det skal anlegges ca. 20 P-plasser i dette området, hvorav 2 HC-plasser. Vi har foretatt en analyse av sporingskurver og kjøremønster for semitrailer og lastebil til varemottak på Kongssenteret. Varelevering skal dog skje utenom vanlig åpningstid, og det er derfor gitt aksept fra arkitekt og oppdragsgiver at varetransport derfor kan skje over oppmerkede P-plasser. I vår ill.plan får vi totalt plass til 19 P-plasser, hvorav 2 stk HC-plasser. Hovedinngangspartiet markeres med natursteinselement og vi foreslår at dette trekkes ut i en rett linje på fortau i Brugata. I tillegg markeres naturlig ganglinje fra sydvest med naturtstein for å tydeligjøre gangmønster og trygge ferdselen i dette området. Også her oppleves eksisterende trerekke mot riksveg som glissen, og vi foreslår en tettere beplanting av gatetrær enn i dag. Dette vil understreke både veglinjen og bygget på en kraftigere måte, trærne skal dog ikke konkurere med bygget. 1. Nyplanting av lindetrær mellom eksisterende trerekke. Trærne bør ha stammeomkrets minimum cm. 2. Gress i trerabatt mot Brugata byttes ut med bunndekkende stauder for å gi området mere urban karakter.. Hovedinnganggsparti og gangsone får natursteinselement, feks. granitt ihht ill.plan. 4. I sone mellom veggliv, samt mellom gangsone under tak og asfalt legges smågatestein i granitt.. Sykkelparkeringsplasser med fastmonterte stativ plasseres på egnet sted ved inngangsparti Analysekart som viser sporingskurve for semitrailer og lastebil ved varelevering. Kongssenteret, Kongsvinger Rambøll Norge AS 14

17 10. Brugata og krysset Brugata/Tommelstadsgate 10.1 Gateprofil Brugata Brugata er en viktig akse og adkomst i sentrum nord. Gata skal nedklassifiseres fra riksveg til bygate. Brugata har i dag stor trafikkbelastning. Det er gitt klare føringer for utforming av Brugata i formingsveilderen. Vårt forslag bygger på disse prinsippene. Tidspunkt for forslag til tiltak som er listet opp nedenfor er delvis avhengige av nedklassifisering av type veg, samt evt. avklaringer i utbyggingsavtalen. 1. Kjørebanebredde skal være 6,2 meter. 2. Eksisterende platekantstein i granitt skal gjenbrukes. Visfalte 10 cm.. Tre rader med smågatestein legges i gatenivå mellom asfalt og platekantstein. 4. Tosidig fortau (som i dag).. Natursteinsbelegg på fortau i krysset brugata/tommelstadsgate (se punkt.2). 6. Belysning for bygate ihht formingsveilder, armatur 8074 fra BEGA (eller tilsvarende), stolpehøyde 6m Utforming av Krysset Brugata/Tommelstadgata og inngangsparti til Kongssenteret (midtre) Krysset Brugata/Tommelstadgata er et viktig visuelt og fysisk møtepunkt, og glasspasasjen gjennom Kongssenteret er en visuell forlengelse av Tommelstadgata mot Glomma. Uterommet er viktig for markere adkomst til Kongssenteret. Formingsveilderen gir noen føringer for nettopp dette området, og Kongsvinger kommune ønsket i møtet 2.08.d.å. at krysset heves på samme nivå som fortauet, og at det gis en natursteinsbelegning også i kjørebanen. Avklaringer rundt dette må gjøres med Statens vegvesen gjennom reguleringsplanprosessen. Vi anbefaler at det ut ifra trafikale hensyn og sikkerhet, samt definering av opplevelsen av gaterommet vurderes å gjøre et visuelt skille i farge, materiale og/ eller type natursteinbelegg på plassen foran inngangsparti til Kongssenteret og selve kjørebanen. Trærne på plassen foran Kongssenteret er plantet på ei skrå linje for å tydeliggjøre uterommet og peke mot inngangspartiet. Benker settes i samme linje. 1. Natursteinsbelegg i granitt legges på plassen fra inngang til Kongssenteret og ut til platekantstein i Brugata. Avgrensning som vist i illustrasjonsplan. 2. Kjørbart areal i krysset heves og det legges natursteinsbelegning eller annet materiale etter nærmere avklaring. Linjeføring ihht formingsveilder.. Natursteinsbelegg legges på fortau på østside av kryss mot Tommelstadgate. Avgrensning som vist i illustrasjonsplan. 4. Tre stk oppstammede løvtrær plantes på linje ihht illustrasjonsplanen. Punktbelysning/underbelysning av trærne. Fuglekirsebær er aktuelt.. To stk benker plasseres på linje med trær. 6. Søylepunkter ved inngang til Kongssenteret får klatreplanter. 7. Murvegg mot syd får klatreplanter. 8. Søppelstativ plasseres på egnet sted ved inngangsparti. 9. Sykkelstativer plasseres mot vegg på Kongssenteret ihht plan Eks på benk, type Europa fra Veksøe. Eks på avfallsbeholder, type Urban fra Vestre. Eks på sykkelstativ, type City fra Vestre. Eksempel på bruk av klatreplante i bymiljø! Granittheller gir et solid og urbant preg. Platekantstein og gatestein. Kongssenteret, Kongsvinger Rambøll Norge AS 1

18 11. Kongssenteret øst. Ny park og nye boliger 11.1 Ny park I illustrasjonsplanen vises etappe 1 for opparbeidelse av ny park ut i fra dagens linjeføring i krysset Brugata/Storgata. Ved nedklassifisering av vegtype endres linjeføringen i krysset, og parken kan da ferdigstilles (etappe 2) - se egen illustrasjon under. En større del av parken blir liggende oppe på nytt parkeringsdekke, noe som er begrensende for planting av mange trær. Synsakse fra Storgata til Glomma og sentrum syd gjør at det i tillegg er begrenset rom for høyere vegetasjon. Parken er gitt en utforming der ei brei trapp fører opp både til parken fra Brugata og nye boliger. Deler av trappa bygges i etappe 1, og fullføres/utvides i etappe 2. Trappa vil fungere som en sitteplass som henvender seg mot Brugata og her er det tegnet færre trinn for å få gode sitteforhold. Mur ved trapp må etableres i etappe 1 og kan eventuelt beholdes som et eget formelement ved ferdigstillelse av parken eller fjernes for en større trapp som vist i illustrasjon. I etappe 2 utvides natursteinsplassen, og staudebedet flyttes og endrer form. Likedan er det laget en smalere trapp til området fra Storgata. Trinnfri adkomst til parken kan skje via gangveg syd for parkområdet. Vi foreslår at parken avgrenses av hekk mot boliger og store rabatter med stauder mot fortau (gjelder både etappe 1 og 2). Natursteinselementer som granitt brukes både i trapper og på plassen inne i parken, samt på plass mellom trapp og fortau ved verneverdig bygg. Plen anlegges på en del av området jfr. illustrasjonsplanen. Parken detaljeres nærmere i egen byggeplan mht høyder, endelig materialbruk etc. Byggeplan deles i etappe 1 og etappe 2 ut i fra de føringer som er gitt i illustrasjonsplanen og beskrivelsen i punkt Illustrasjon av ny park ferdig utbygget- etappe Utearealer for nye boliger Kongssenteret øst. Alternativ 1 På lik linje med boliger i Kongssenteret vest har vi sett på uteområdene både ved full utbygging og ved midlertid situasjon uten boliger. Planen på denne siden viser alternativ 1. Leke- og uteområdet støyskjermes jfr. rapport fra Berg Knudsen AS. 1. Mellom parkeringshus og strandpromenaden etableres et større plantefelt som detaljeres i utomhusplan mht variasjon i plantebruk for å unngå en monoton vegg. Her bør variasjon i plantehøyder, farger og form spesielt etterstrebes. Det må fokuseres spesielt på klatereplanter, og klatrestativ bør utformes ved hjelp av f.eks. sprang i veggliv ea i nært samarbeid med arkitekt. Utforming av selve veggen kan videreutvikles i byggesaken. Stauder foreslås i rabatt mot fortau langs Brugata/Storgata. Kongssenteret, Kongsvinger Rambøll Norge AS 16

19 2. Trapp i naturstein bygges for å binde strandpromenaden sammen med ny park og Storgata.. I skråning mellom ny trapp og Storgata anlegges en rabatt med busker (høyde maks 1,2 m pga synsaksen). 4. Felles privat lekepass gis et organisk formspråk og avskjermes med vegetasjon. Sikkerhetssoner for lekeapparater skal ha gummibellegg for å ivareta krav til universell utforming.. Plantekasser for hekk/busker i etableres mellom leilighetskillene for å skape avskjermede uteplasser. 6. Plen etableres oppe på parkeringsdekket. 7. Interne gangveger asfalteres. Som kantstein mellom plen og asfalt legges betongheller eller lignende i flusj (samme nivå) som plen og gangveg. 8. Klatreplanter på aktuelle steder plantes ved mur til P-kjeller mot verneverdig bygning. 11. Midlertidige uteareler for nye boliger Kongssenteret øst. Alternativ 2 6 og 7 På denne sida vises en måte å etablere midlertidige utearealer på dersom de nye boligene ikke bygges i første omgang. 1-. Som i punkt Felt med pil (f.eks. Salix alba - lokal variant) plantes i bueformer på lave jordvoller etter nærmere detaljering.. Plen anlegges på hele parkeringdekket med unntak av i feltene med pilevegetasjon. 6. Vårløk (tulipaner, påskeliljer, krokus m.fl.) settes i felter i de mest synlige områdene mot Storgata. 7. Felt med solsikker - sås i samme felter som vårløk Kongssenteret, Kongsvinger Rambøll Norge AS 17