Introduksjon til Parent Management

Transkript

1 Introduksjon til Parent Management Training, i Oregonmodellen (PMTO) som behandlingsmetode Atferdssenterets 9. nasjonale fagkonferanse 10. november 2009 Oslo Kongressenter Kristin Richardsen og Elin Thue Berg Side 1

2 Innføring av PMTO i Norge Bakgrunn for satsningen: Rundskriv Q-16/01 om implementeringens mål: Utvikle en kjede av offentlige tiltak og innsatser for å forebygge, redusere og stoppe utviklingen av atferdsproblemer for å hindre en antisosial utvikling hos barn og unge Landsdekkende PMTO-kompetanse bygges i: psykisk helsevern for barn og ungdom regionale barne/ungdomsvern- og familieverntjenester kommunale instanser innenfor helse- og sosialsektoren og pedagogisk psykologisk tjeneste barnehager og skoler Side 2

3 Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Atferdssenteret Unirand Etablert 2003 som et forsknings- og utviklingssenter og som endel av Unirand, Universitetet i Oslo Senteret finansieres av BLD, Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet Består av to nasjonale implementeringsenheter for barn og unge og en forskningsenhet Målsetting: Å utvikle, implementere og evaluere teori- og forskningsbaserte: forebyggende tiltak og arbeidsmetoder metoder og handlingsrettede strategier for å avhjelpe alvorlige atferdsproblemer samt situasjoner der disse forekommer Tverrfaglige studier av atferdsproblemenes omfang og hvordan problematferd oppstår Side 3

4 Atferdssenteret, kont Forskningsavdeling Dekker både barn og ungdom som målgruppe Utviklingsavdeling barn: Målgruppe 3-12 år Utviklingsavdeling ungdom: Målgruppe år Side 4

5 PMTO, opprinnelse og målgruppe PMTO (Parent-Management Training Oregonmodellen) er utviklet ved Oregon Social Learning Center i Eugene i Oregon, USA Forskningsarbeidet har pågått siden 1960-tallet Bygger på forskningsarbeidet og de teoretiske formuleringene til G.Patterson og hans stab Målgruppen er familier med barn med atferdsvansker Diagnostiserte atferdsforstyrrelser Atferdsvansker som ikke fyller diagnostiske kriterier Behandlingen forholder seg også til ulike tilleggsproblemer Aldersgruppe: ca 4 og opptil ca 12 år Side 5

6 Grunnlegger av OSLC; Gerald Patterson, Ph.D Side 6

7 Hva er PMTO (Parent Management Training)? Behandlingsmetode for foreldre til barn med begynnende eller alvorlige atferdsvansker Ab Arbeider/trener med dforeldre for å endre barnets atferd Basert på forskning: Gode resultater både fra Norge og internasjonalt det innebærer at PMTO virker bedre enn andre metoder for denne målgruppen! Kan gis individuelt, i gruppe eller som kortvarige tiltak. Arbeider mest med foreldre de kan endre barnet. Kan også jobbe med barna i løpet av behandlingen Side 7

8 PMTO kommune modell TIBIR Etablering av system for opplæring og oppfølging av intervensjoner for barn og familier med atferdsproblemer (rettet mot selektive og indikerte grupper) Hovedmodul I: Opplæring som PMTO terapeut Hovedmodul II: Kartlegging og identifisering av atferdsproblemer Hovedmodul III: Grunnkurs i Foreldrerådgivning 2 påbyggingskurs moduler i : konsultasjon for ansatte i barnehager og skoler ledelse av foreldregrupper Hovedmodul IV: Grunnkurs i Sosial Ferdighetstrening Den skoleomfattende modellen PALS vil kunne benyttes sammen med TIBIR Side 8

9 Problematferd Forekomst - Intervensjonsområde Barn med diagnose CD eller ODD - Indikert Barn i risikosone - Selektert Alle barn - Universell Side 9

10 Innsats på flere arenaer Barn med atferdsvansker har ofte vansker på flere arenaer. Viktig å ha multimodale tiltak. FORELDRETRENING ALLTID VIKTIGST!! KARTLEGGING AV BARNET/ FAMILIEN FORELDRETRENING (Rådgivning, gruppeterapi, individuell terapi) TRENING AV BARNETS SOSIALE FERDIGHETER (i barnets nærmiljø) SKOLE (PALS, Konsultasjon) Side 10

11 Hvorfor utvikler noen barn atferdsvansker? Årsaker ved barnet Årsaker ved foreldre Årsaker ved familien (søsken, støttepersoner) Årsaker ved nærmiljø/barnehage/skole Samspill mellom de ulike faktorer Side 11

12 Ved barnet: Temperament Sosiabilitet Konstitusjonelle faktorer Ved foreldre Foreldreferdigheter Evne til å være positivt engasjert i barnet Kjærlighet Ved søsken Søskenforhold Modell-læring læring Ved nærmiljø Venner Skolemiljø Risikofaktorer Samspill mellom de ulike faktorer fører til at barn utvikler atferdsvansker DET SOM ER LETTEST Å PÅVIRKE ER FORELDRE- FERDIGHETER. DETTE HAR OGSÅ STØRST VARIGHET OG STABILITET Side 12

13 Hvilke barn/familier trenger hjelp? Barn med ADHD er i risikosone for å utvikle atferdsvansker Best effekt på disse barna er en kombinasjon av medisinering og psykososiale tiltak 40-50% av barn med ADHD utvikler atferdsproblemer, mange av alvorlig karakter Andre risikofaktorer: Tidlig debut Kontekstuelle variabler Negativt familiesamspill Side 13

14 Side 14

15 Side 15

16 Side 16

17 Side 17

18 Side 18

19 Coercion process - tre skadelige samspillmønstre Negativ gjengjeldelse Et aversivt utspill fra den ene medfører at den andre svarer med samme mynt Opptrapping Gjensidige forsøk på å tvinge den andre til å underordne seg egen vilje, øker konfliktnivået Negativ forsterkning Frafall av krav p.g.a. negative motreaksjoner forsterkes ved at de negative reaksjonene opphører Side 19

20 Forsterkningsfellen Side 20

21 PMTO behandling Metode: En foreldreorientert opplærings- og behandlingsmetode, både rettet mot den individuelle familie og grupper av foreldre Mål: Gjøre foreldrene i stand til å selv hjelpe barnet Middel: Formidle kunnskap og innøve PMTO foreldreverktøy gjennom: Dialog tilegne seg kunnskap om foreldreferdigheter Tilpasse foreldreverktøyene til seg selv og eget barn Trene/øve på foreldreverktøyene Side 21

22 Hva lærer vi foreldrene i PMTO? 1. Gode beskjeder som fremmer samarbeid 2. Positiv involvering mellom foreldre og barn 3. Oppmuntring og belønning av positiv atferd og innlæring av nye ferdigheter 4. Små, milde konsekvenser for negativ atferd 5. Tilsyn vite hva barnet gjør og hvor barnet er 6. Problemløsning mellom de voksne og mellom foreldre og barn 7. Kommunikasjon med barn 8. Kontroll av negative følelser 9. Skole/barnehage-hjem samarbeid Side 22

23 Kjennetegn ved beskjeder som ikke virker Mange ord Sint stemme (negative emosjoner) Utydelig Ikke sikret seg barnets oppmerksomhet Manglende oppfølgning Klandrer barnet for alt som ikke er blitt gjort Side 23

24 Kjennetegn ved effektive beskjeder som fremmer samarbeid God kontakt Tydelig Få ord Sier hva barnet skal gjøre Tidspunkt Timing Hyggelig, men bestemt Oppfølging g Side 24

25 Hvorfor er ros og oppmuntring viktige foreldreverktøy i PMTO? Barnet trenger å ses i forhold til det det gjør som er bra! Når barnet blir fokusert positivt på, styrkes barnets selvbilde og selvtillit, og motivasjon til å lære Ros og oppmuntring skaper gode relasjoner mellom barn og foreldre Gjør barnets negative atferd mindre virksom Barnet motiveres til å høre mer på foreldrene Oppmuntring gjør det mulig å arbeide med grenser overfor barnet Side 25

26 Læring i små trinn Side 26

27 OPPGAVER mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag TILSAMMEN Når jeg har tjent mer enn en dag får jeg en belønning. Skjemaet gås gjennom hver dag klokken Side 27

28 OPPGAVER mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag TILSAMMEN Når jeg har tjent mer enn en dag får jeg en belønning. Skjemaet gås gjennom hver dag klokken Side 28

29 DETTE MÅ JEG GJØRE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG Ha med det jeg trenger hjem Fortelle hva jeg har i lekse Sitte rolig og jobbe med leksene Gjøre leksene ferdig Side 29

30 Eksempel på oppmuntringstegn Side 30

31 Side 31

32 Side 32

33 Rammer og struktur Ukentlige møter med foreldrene Undervisning og trening av PMTO verktøyene Ukentlig hjemmeoppgave Ukentlig telefonkontakt mellom hver time Gjennomsnittlig behandlingstid: 9 mnd. i Norge Side 33

34 Foreldretrening: Hard kunnskapskjerne, med myke kanter Side 34

35 Kjennetegn ved samarbeidsrelasjonen mellom PMTO - terapeuten og familien Målrettede og strukturerte behandlingstimer Formidlingsprosessen er preget av gjensidighet og aktiv læring Bruk av rollespill og øvelser: Modell læring Utprøving Støtte og bekreftelse Ressursfokusert Innlæring av alternative mestringsstrategier g En problemløsende tilnærming: Utforske og tilpasse hver enkelt familie Side 35

36 Måling av behandlingsintegritet Kompetent utføring av PMTO er avgjørende for utfallet av behandlingen endring av barnets atferd Det er utviklet et observasjonsbasert måleinstrument (FIMP) for å vurdere i hvilken grad terapeuten utfører PMTO på en kompetent og systematisk ti måte Kompetent utføring av PMTO styrkes gjennom veiledning og forskning Side 36

37 Innholdskategorier FIMP PMTO- kunnskap Struktur på timen Kompetent bruk av formidlingsstrategier Utøvelse av effektive prosessferdigheter Helhetlig kvalitet t på timen Side 37

38 PMTO- kunnskap Forståelse av metodens teorigrunnlag (SIL) Beherskelse av metodens kjernekomponenter Korrekte tekniske k detaljer og prosedyreferdigheter di Mestrer å integrere alle verktøyene Side 38

39 Struktur Dagens agenda følges Gir passende oppmerksomhet til relevante dimensjoner Integrerer familiens innspill og utfordringer på en sensitiv måte Leder uten å dominere Er lydhør til familiens budskap Sensitiv hensyntagen til familiens tempo for læring Side 39

40 Formidlingskompetanse Verbal undervisning Interaktiv læring gjennom dialog Bruk av spørreprosss Bruk av rollespill Side 40

41 Prosessferdigheter Skape og opprettholde en positiv samarbeidsallianse Aktiv bruk av oppmuntring Støtte utfordringer Eksperimentere sammen med foreldre Reflektere sammen om hvordan hindringer kan møtes Sette foreldre opp for mestring Forebygge samarbeidsutfordringer/konflikter Håndtere uenigheter og samarbeidsutfordringer Aktiv spørreprosess mer enn å konstatere hva som er rett og galt Side 41

42 Helhetlig kvalitet av timen Generelt inntrykk av hvordan PMTO-kunnskapen blir forvaltet Gjennomført mål for timen Vekst i foreldrenes læringsprosess Mestring av foreldrenes eventuelle kriser Mestring av andre hindrende kontekstuelle faktorer Foreldrenes tilfredshet med timen Sannsynlighet for at foreldrene vil ta den gjennomgåtte komponenten i bruk neste uke Sannsynlighet for at foreldrene kommer tilbake Side 42

43 Terapeut-utdanning Struktur Opplæring på 1 ½ - 2 år Basisuke 6-7 Arbeidsseminar over 3 dager Deltakelse i veiledningsgruppe med 4 kandidater hver 14.dag Mulighet for individuell veiledning hver 14 dag Arbeide med minst 5 familier Sertifisering ut fra videoopptak av 4 timer fra hvor terapeuten arbeider med utvalgte komponenter Side 43

44 Den norske effektstudien av PMTO-terapi Rekruttering av familier startet i 2001 Post-data ferdig innhentet 2006 Antall familier En effectiveness studie; Rekruttering av familier via eksisterende tjenester rettet mot barn og unge (PBU/BUP og Bufetat) Randomisering foregikk lokalt etter administrering av inntaksbatteriet. Ansvarlige forskere Ogden, Amlund Hagen Side 44

45 Resultater Barn i PMTO-familier skåret signifikant ifik lavere på utagering enn barn i kontrollgruppen ved behandlingsavslutning. Effekten var spesielt stor for barn under 8 år. Barn i PMTO-familier skåret signifikant høyere på sosial kompetanse enn barn i kontrollgruppen ved behandlingsavslutning. Barn under 8 i PMTO-familier skåret signifikant høyere på samarbeidsvilje enn barn i kontrollgruppen. Det var ingen signifikant ifik forskjell på barn over Side 45

46 Resultater, forts. Foreldrene i PMTO-gruppen skåret signifikant bedre på foreldreferdigheten grensesetting etter endt behandling enn foreldrene i kontrollgruppen. Foreldrene til barn under 8 år i PMTO-gruppen skåret signifikant bedre på foreldreferdigheten tilsyn etter endt behandling enn foreldrene i kontrollgruppen. Det var ingen signifikant forskjell på foreldre til barn over 8 år Side 46

47 Resultater, forts. Foreldrene til barn under 8 år i PMTO-gruppen skåret signifikant bedre på foreldreferdigheten Problemløsning etter endt behandling enn foreldrene i kontroll-gruppen. Det motsatte ble registrert for foreldre med barn over 8 år. Det var ingen signifikant ifik forskjell på foreldrene i de to gruppene på foreldreferdigheten Positiv Involvering, verken for dem med barn over eller under 8 år. Foresatte som hadde mottatt PMTO ga signifikant bedre evalueringer av behandlingstilbudet enn de som hadde mottatt andre behandlingstilbud Side 47