TIBIR Barnehagens og skolens rolle i en helhetlig tiltaksmodell for forebygging av atferdsvansker.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TIBIR Barnehagens og skolens rolle i en helhetlig tiltaksmodell for forebygging av atferdsvansker."

Transkript

1 TIBIR Barnehagens og skolens rolle i en helhetlig tiltaksmodell for forebygging av atferdsvansker. Fagdag Nearegionen, Rica Hell, Kari Landsem Haugen, Malvik kommune Sigurd Hermansen, Malvik kommune Annfin Havdal, Bufetat region Midt Norge Terje Sliper, Atferdssenteret

2 Meny Barn med atferdsvansker kunnskapsstatus, kjennetegn, teori og forskning. TIBIR intervensjonene Foreldretiltak Tiltak i barnehage og skole Implementering Læringsaktiviteter: presentasjon, case, demonstrasjoner, refleksjonsøvelser og gruppeoppgaver.

3 Stine 5 år Ill.foto: Rina Beldo Stine: Går i Snøtoppen barnehage. Har ofte sinneutbrudd og sliter med å kle på seg. Hun sitter ikke i ro ved bordet. Sutrer når hun ikke får viljen sin. Mor er sliten og føler at hverdagen er en kamp. Hun har fortalt personalet i barnehagen at hun synes det er vanskelig at hun ikke har noe nettverk og at hun ofte blir sint på grunn av Stines oppførsel.

4 Petter 9 år Petter: Ill.foto: Rina Beldo Foreldre tar selv kontakt fordi de er bekymret for Petter. De har nylig hatt samlivsbrudd og Petter bor 50/50 hos mor/far. Det er en del konflikter mellom foreldrene og foreldrene og Petter. Petter kan også slå lillebroren sin når han blir sint. Han somler mye på skoleveien, og i det siste har skolen fortalt foreldrene at Petter er mye urolig og sint på skolen. Han kommer ofte i konflikter med lærere og andre barn.

5 Kunnskapsstatus Definisjoner, forekomst og kjennetegn.

6 Atferdsproblemer definisjoner: Eksternaliserende atferd Samlebetegnelse for atferd som er synlig for omgivelsene. Det inkluderer blant annet symptomer på atferdsforstyrrelser, ADHD og rusbruk. Eksternaliserende atferd står i motsetning til internaliserende atferd som kjennetegnes i større grad av følelsesmessige symptomer som nedstemthet og engstelse. Atferdsforstyrrelser Refererer til den overordnete diagnostiske kategorien basert på diagnosekriteriene i DSM-IV og ICD Alvorlige atferdsforstyrrelser (Conduct disorder -CD) Refererer til en gruppe av atferdsforstyrrelser som kjennetegnes av voldelig og aggressiv atferd overfor mennesker og/eller dyr, ødeleggelse av eiendom, skulking og lovbrudd. Kilde: Folkehelseinstituttet: Rapport 2013:4 «Atferdsforstyrrelser blant barn og unge i Norge. Beregnet forekomst og bruk av hjelpetiltak.»

7 Atferdsproblemer definisjoner forts 2. Opposisjonell atferdsforstyrrelse (Oppositional defiant disorder ODD) Refererer til en bestemt form for atferdsforstyrrelse som kjennetegnes av sinneutbrudd, hyppige krangler med voksne og mangel på å følge voksnes ønsker og regler, men i mindre grad av aggressiv atferd. Atferdsproblemer Referer ikke til en diagnostisk kategori, men til eksternaliserende atferd som betegnes som problematisk og normbrytende. Disse atferdsproblemene kan være innenfor eller utenfor diagnostisk område. Kilde: Folkehelseinstituttet: Rapport 2013:4 «Atferdsforstyrrelser blant barn og unge i Norge. Beregnet forekomst og bruk av hjelpetiltak.»

8 Forekomst og hjelpetiltak Tiltak Antall barn og unge Prosent * Henvisning psykisk helsevern ,148 MST 848 0,077 PMTO ,097 Barneverninstitusjonsplassering 245 0,022 DUÅ 540 0,049 MTFC 6-8 0,001 FFT 114 0,010 SUM ,41 Det totale antallet barn og unge under 18 år Norge med alvorlige atferdsforstyrrelser er estimert til ca (3,5 % av 1,1 millioner barn). Dette betyr videre at kun 11,5% av disse har mottatt hjelpetiltak Tallet er sannsynligvis vesentlig lavere, da flere av barna er registrert på flere enn ett av disse tiltakene.

9 Kjennetegn ved alvorlige atferdsforstyrrelser Høyt aggresjonsnivå Manglende aggresjonskontroll Opposisjonell atferd Bryter sosiale normer og regler Vedvarende mønster av atferdsavvik, varighet utover 6 mnd Hos jenter viser problemene seg ofte i en mer skjult og indirekte form

10 Komorbiditet ADHD, Angst, depresjon, lærevansker Skoleproblemer: Svake skoleresultater, spesifikke lærevansker, avkorting av skolegangen, generell mistilpasning Svake relasjoner til andre: Svake sosiale ferdigheter både i forhold til barn og voksne, avvisning fra kamerater Kognitive forstyrrelser: Svake problemløsningsferdigheter, attribusjon av fiendtlig hensikt til andre, bitterhet og mistenksomhet Rus, selvmord, kriminalitet, arbeidsledighet, helseproblemer

11 Risikofaktorer hos barn i alderen 2-6 år Hyperaktiv Fryktløs atferd/spenningssøkende Lav interesse for omgivelsene sine reaksjoner på egne handlinger Høy impulsivitet Følger sjelden beskjeder/er ulydig Forsinket språkutvikling Vanskelig temperament Oppmerksomhetssvikt Hyppige sinnetokter Uvanlig trassig Liten evne til å leke for seg selv Viser liten grad av tilknytningsatferd, søker sjelden nærhet der andre barn søker trøst og omsorg fra voksne

12 Risikofaktorer hos barn i alderen 6-12 år Motsetter seg aktivt å samarbeide, nekter å innordne seg beskjeder, regler og påbud Trass og raserianfall med større opesjonelt preg rettet direkte mot de umiddelbare omgivelsene Oppsøker aktivt situasjoner som utfordrer de voksnes autoritet Viser hyppige tegn på hyperaktivitet, impulsivitet og oppmerksomhetsvansker Har problemer med å inngå i en planlagt organisert læringssituasjon Fremviser manglende empati Utviser lav selvkontroll Lav ferdighetsutvikling og få mestringsområder Uhensiktsmessige problemløsningsstrategier

13 Bo Vinnerljung (professor i sosialt arbeid, Stockholm) «A fair go» Det har ikke fosterbarn, barnevernsbarn og barn med lav sosioøkonomisk status (10% av barnebefolkningen). Å klare seg godt i skolen og få en utdanning er den sterkeste beskyttelsesfaktoren for utsatte barn som vi kjenner til. Karakteren ved avsluttet ungdomsskole er den sterkeste prediktopren for alle barns utvikling Sammenhengen mellom «skolemislykkethet»og negativ psyykososial utvikling (selvmord, narkotikamisbruk og alvorlig kriminalitet) kan forklares statistisk mellom 40 og 60%. Studie: 75% av fosterbarn underpresterer i skolen. Lave forventninger fra foreldre og lærere. Still samme krav til disse barna. Gode effekter på arbeidsminnetrening i lesing og regning. «Vill man förbättra utsatte barns dystra framtidsutsikter, måste man hjelpa dom til att klara sig bättre i skolan.»

14 «Vill man förbättra utsatte barns dystra framtidsutsikter, måste man hjelpa dom til att klara sig bättre i skolan.» Bo Vinnerlung, Oslo Kongressenter

15 Hvilke styrker har barnehagen / skolen i arbeidet i arbeidet med disse barna? Hva ønsker barnehagen / skolen å bli bedre enda bedre på?

16 TIBIR- en forebyggende og helhetlig tiltaksmodell for barn med atferdsvansker 3 12 år. Formål Teori Intervensjonene

17 Målsetting Målsettingen med TIBIR er å forebygge og avhjelpe atferdsproblemer på et tidlig tidspunkt samt bidra til å utvikle barns positive og prososiale atferd. Videre å gi ansatte og ledere som arbeider og har ansvar for barn en felles forståelse av hvordan atferdsproblemer oppstår og kan avhjelpes. TIBIR skal være en helhetlig tiltakskjede der intervensjonene er i overensstemmelse med målgruppens behov og forutsetninger.

18 SIL-modellen

19 Teorigrunnlag 2: Tvingende - negativt samspill Fagdag Nearegionen, Rica Hell

20 Målgruppe for intervensjonene: Barn i alderen 3-12 år som er i risiko for å utvikle atferdsvansker eller som allerede fremviser slike vansker. Indikert gruppe Selektert gruppe Fagdag Nearegionen, Rica Hell

21 TIBIR intervensjoner Rådgivning Målgruppe for intervensjonen Familier med barn i risiko for å utvikle atferdsproblemer (selektert risikogruppe) Omfang av intervensjonen Inntil 5 ganger a 1 time ukentlig. PMTO gruppe PMTO terapi Konsultasjon for ansatte i skoler/bhg Sosial ferdighets trening Familier med barn som har eller står i fare for å utvikle atferdsproblemer (indikert og selektert gruppe). 6-8 familier. Familier med barn med alvorlige atferdsproblemer (indikert gruppe) Ansatte i barnehage og skole som arbeider direkte med barn som har eller står i fare for å utvikle atferdsproblemer (indikert og selektert gruppe) Primært barn med identifiserte atferdsproblemer (indikert gruppe), i noen tilfeller barn i risiko (selektert risikogruppe) 12 møter en gang i uka. Hvert møte varer ca 2 timer. Ledes av 2 PMTO-terapeuter møter a 1 time ukentlig, skreddersydd for familien og behov for oppfølging av barnehage eller skole. 6 til 8 ganger avhenging av barnehagen eller skolens behov for oppfølging. Kombineres med tilbud om TIBIR rådgivning eller PMTO og kan også kombineres med sosial ferdighetstrening. 6 8 møter med barnet. Kombineres med tilbud om TIBIR rådgivning eller PMTO og konsultasjon. Kartlegging Side 21 Familier som kommer i kontakt med kommunes ordinære tjenestetilbud (universelt nivå) 1 3 avhenging av problemomfang Fagdag Nearegionen, Rica Hell

22 TIBIR tiltakskjede Foreldretiltak PMTO eller rådgiving Foreldregruppe Barnehage eller skole Veiledning/ Konsultasjon Barnet Ferdighetstrening med barnet /sosial kompetanse

23 Evaluering av PMTO Betydelig reduksjon i barns antisosiale atferd er dokumentert over perioder på ett til syv år Observasjoner i hjemmet viser at foreldrene kan redusere barnets aggressive atferd med 20-60% Behandlingseffekten styrkes av trening i spesifikke foreldreferdigheter, samt behandlerens opplæring og dyktighet De beste evalueringsresultatene er for barn i alderen 4-8 år Sosialt vanskeligstilte familier med begrensede økonomiske og personlige ressurser, foreldre med psykiske lidelser, manglende sosial støtte og samlivskonflikter har minst utbytte av PMTO

24 PMTO: dokumentert effekt Reduksjon av problematferd som: fysisk og verbal aggresjon atferdsproblemer i skolen rusmidler og røyking depresjon plasseringer utenfor hjemmet politiarrestasjoner dager i institusjon Økning av prososial atferd som: relasjoner til positive venner skoleferdigheter tilpasning på skolen

25 Foreldretiltak Hvordan kan vi hjelpe barnet ved å styrke foreldreferdigheter?

26 Metodens innhold de 5 kjernekomponentene i PMTO PMTO 1. Positiv involvering mellom foreldre og barn 2. Oppmuntring og belønning av positiv atferd 3. Negative konsekvenser for negativ atferd 4. Tilsyn 5. Problemløsning TIBIR De samme 5 komponenter Noe forenklet og tilpasset målgruppen i de ulike intervensjonene.

27 Prinsipper i arbeidet med foreldrene Ressursfokus Kartleggingssamtaler og systematisk observasjon av samspill Målrettet Trening av foreldreferdigheter ved rollespill Mentalisering- barneperspektivet Prosessferdigheter - samarbeidsallianse Systematisk, hjemmeoppgaver, video og telefonoppfølging. Helhetlig PMTO prinsipper: 70%, små steg, 10 sekunder, 5:1.

28 Metodeintegritet i forhold til behandlingsmodellen Metodeintegritet Endring i foreldreferdigheter Endring i barnets atferd

29 Metodens oppbygging Gi foreldrene kunnskap om effektive foreldreverktøy Fra kunnskap til handling. Trening i foreldreferdigheter ved bruk av rollespill. Spesifikke virkemidler fra terapeut/rådgiver: 1. Inngå i en god arbeidsallianse 2. Utøve effektive formidlingsferdigheter 3. Anvende prosessferdigheter

30 Stine (5) kartlegging Stine mor kalles inn til kartleggingssamtale. Hun forteller at hun blir sint og provosert av Stines oppførsel og at sutring er det verste hun vet. Hun føler at hun aldri har noe fritid eller voksentid. Hun og Stine liker godt å gå på kino, Pirbadet og tur i skogen. Men hun har hverken tid eller penger for tiden. Stine sliter med å sitte i ro ved bordet når de skal spise. Når hun perler kan hun sitte i ro i ganske lang tid, særlig hvis mor sitter sammen med henne. Barnehagen opplever at Stine er urolig når de skal sitte i sanggruppe, hun vandrer og gjør litt som hun selv vil. Når de skal ut kler hun på seg selv helt feil klær i forhold til været. De opplever at hun er veldig bestemt og hører ikke etter, og at andre barn nå har begynt å ta etter hennes atferd. Dessuten blir hun veldig sett opp til, for hun er veldig selvstendig og godt utviklet på de fleste punkt.

31 Rådgiving Målsetting: Gi et korttidsorientert rådgivningstilbud til foreldre som har barn i alderen 3-12 år der foreldrene oppfatter at barna viser utfordrende oppførsel eller står i fare for å utvikle atferdsproblemer.

32 Innholdet i foreldrerådgivningsintervensjonen 3 5 rådgivningsmøter avhengig av problemenes omfang og hvilke PMTO komponenter som vektlegges. Rådgiver vurderer ut fra kjennskap til familien og de problemene som er presentert, om familien kan ha nytte av en rådgiverintervensjon. Samarbeidet mellom rådgiveren og foreldrene er basert på praktiske øvelser og hjemmeoppgaver.

33 Innhold i møtene Kartlegging Inntakssamtale Gode beskjeder Systematisk bruk av ros og oppmuntring Grensesetting Problemløsning Evt. oppfølgingssamtaler

34 Ønsket resultat Styrke foreldreferdighetene til foreldrene La barnet lære gjennom mestring bedre selvbilde Stanse utvikling mot et etablert, tvingende samspillsmønster

35 Petter (9) kartlegging Foreldrene til Petter møter sammen. De er veldig opptatt av Petter og at han skal ha det bra. Far mener mor prioriterer feil når hun har valgt å inngå i et nytt forhold, mens mor mener far ikke respekterer at det er slutt mellom dem. Mor mener at fars manglende grenser skaper problemer i hennes eget hjem, for det er hos henne at Petter tar ut alt. Han kjefter og smeller og slår lillebroren. Far mener at mor er for streng. De er begge enige om at Petter er det kjæreste de har og at han innerst inne er en snill og god gutt, og at dette kom mer til syne før. De siste tre årene har han endret seg ganske mye, og den siste tiden har skolen meldt om at han er ukonsentrert og vandrer mye. De bekymrer seg spesielt fordi han tidligere har vært en elev som presterte godt faglig og sosialt. Han er fremdeles flink, men det er så mye konflikter, sier læreren. Det blir mye kaos pga ham.

36 PMTO behandling, terapi PMTO-tilbudet innebærer et tett samarbeid mellom en terapeut og en familie. Det er ukentlige møter mellom terapeuten og foreldrene Begge foreldre bør delta om de bor sammen. Eventuelle steforeldre, som bor sammen med barnet, bør delta

37 . Barnet deltar på møtene ved behov Foreldrene får trening i hvordan de på en konstruktiv måte kan samhandle med barnet Det er fokus på hva som går bra i samhandlingen.

38 Foreldre og terapeut utarbeider i samarbeid mål og delmål for behandlingen Vanlig behandlingstid er 6 9 måneder, består ofte av timer. Målene blir i fellesskap evaluert gjennom hele behandlingsforløpet

39 TIBIR tiltakskjede Foreldretiltak PMTO eller rådgiving Foreldregruppe Barnehage eller skole Veiledning/ Konsultasjon Barnet Ferdighetstrening med barnet /sosial kompetanse

40 Refleksjonsoppgave Hva kan barnehagen og skolen gjøre for å fremme et best mulig foreldresamarbeid?

41 Tiltak i barnehagen og skolen

42 Kartleggingsprosedyre enkel funksjonell atferdsvurdering ABC sekvens - Hva skjer før problemet oppstår (A)? - Hva gjør barnet (B)? - Hva skjer etterpå (C)?

43 Eksempel A Situasjon B Atferd C Respons Garderobe Klærne ligger utover benken Lise slenger Stines klær på gulvet Stine dytter Lise Stine roper høyt at Lise er slem Assistent kommer inn i garderoben og spør «hva som foregår her?»

44 Viktige spørsmål for å kartlegge atferd I hvilke situasjoner er det barnet strever? Hva oppnår barnet med den negative atferden? Hvilken positiv atferd kan erstatte den negative atferden?

45 Tiltak på generelt versus individuelt nivå Om det generelle læringsmiljøet er preget av uforutsigbarhet og utydelighet, er det vanskelig å lykkes med tiltak på individuelt nivå. Hvis flere barn står for negativ atferd, er det ofte en indikator på at det må jobbes på generelt nivå først Arbeid på generelt nivå gjør det lettere å lykkes med tiltak på individuelt nivå Det kan jobbes med individuelt nivå og generelt nivå samtidig eller hver for seg.

46 Å gi gode beskjeder til hele klassen/gruppen Få oppmerksomhet fra alle elevene samtidig Bruk gjerne et oppmerksomhetssignal Bruk prinsippene for gode beskjeder: Konkret Enkle ord Vennlig, men bestemt Si hva barnet SKAL gjøre Følg opp med ros

47 Oppmerksomhetssignal Ved konsekvent å bruke et oppmerksomhetssignal signal læres barnegruppen at det er forventet at man viser respekt når noen snakker at en skal stoppe med det en gjør skal være stille fokuserer på den som snakker hører etter Oppmerksomhetssignal må være lett å høre/se for alle et verbalt tegn en bjelle en tromme en klapperytme lys e.l.

48 Læring i små trinn Fagdag Nearegionen, Rica Hell

49 Flere prinsipper Barn som bekreftes med ros for ønsket atferd lærer å tenke «jeg kan». Barn lærer best i et læringsmiljø preget av 5 :1 av positiv oppmerksomhet. Start-beskjeder er mest effektive. Vent i 10 sekunder før du gir ny beskjed. Vennlig og bestemt.

50 Styrt bruk av oppmerksomhet I barnehage og skole og har de voksne ofte mye oppmerksomhet rettet mot negativ atferd Ofte fører dette til at de barna som følger regler og beskjeder, får lite oppmerksomhet. Dess mer oppmerksomhet mot negativ atferd, dess mer får vi av den Viktig at de voksne retter oppmerksomhet mot positiv atferd i skole og barnehage, og roser denne, samtidig som de ignorerer negativ atferd

51 Bruk av oppmuntring Skal bryte coercive sirkler Skal sikre 5-1 samspill mellom voksne og barn Øker barnets selvtillit Skaper god relasjon mellom voksne og barn Minsker effekten av negativ atferd hos barnet Gir økt lærelyst Hjelper de voksne til å ha et positivt fokus Skaper positive og trygge læringsmiljø De voksne er gode rollemodeller for barna

52 Belønningssystem for grupper Styrt bruk av oppmerksomhet fra den voksne kan forsterkes ved at det lages gruppebaserte oppmuntringssystemer for å følge reglene i klasserommet Bruk av positive opplæringsteknikker for hele klassen/gruppen fører til; et bedre læringsmiljø fremmer gode relasjoner mellom voksne og barn kan gjøre at det blir lettere å få et individuelt belønningsskjema til å fungere at barna syns det er moro! At det er motiverende for barna (og ikke bare de voksne) å følge reglene

53 Demo: Stearinlyset Arbeidsro 1.Vi jobber med oppgavene på plassen vår. 2. Rekk opp hånden når du ønsker hjelp lærer 3. Vi bruker arbeidsrostemmen vår vi samarbeider med andre. Belønning: Klassens time på fredag med valgfrie aktiviteter Hvordan kan vi arbeide med matro i barnehagen?

54 Regler og forventninger Fra nei-regler til kan-regler

55 Regler og forventninger hvordan lære det til barna? Lag noen få (3-5) positivt enkelt formulerte regler Fortell hvorfor de er viktige Forklar hva de betyr og hva som forventes for å følge dem Vis barna hvordan reglene følges Øv sammen med barna og forsikre deg om at de har forstått hva du forventer Gi positiv tilbakemelding og oppmuntre barna til å følge dem

56 Video

57 Tilsyn Rollelekens betydning for utvikling av sosial kompetanse. Garderoben setter premisser for barnets tilpasning i miljøet.

58 TIBIR tiltakskjede Foreldretiltak PMTO eller rådgiving Foreldregruppe Barnehage eller skole Veiledning/ Konsultasjon Barnet Ferdighetstrening med barnet /sosial kompetanse

59 Håndtering av problematferd

60 Individuelle tiltak selektert og indikert Kartlegging av barnets ressurser, roller og relasjoner. barnets mestring faglig og sosialt barnets problematferd ønsket atferds som skal erstatte problematferd sosiale ferdigheter som barnet trenger å trene på.

61 Eskaleringskurven I N T E N S I T E T 3. opphisset 4. eskalering 5. Topp punkt 6. reduksjon 1. Rolig 2. Trigger 7. Restitusjon TID Etter Colvin, 1992

62 Refleksjon Tegn din egen eskaleringskurve / sinnaprofil Triggere? Hvordan kan andre observeres at du er opphisset? Hvilke fysiologiske/kroppslige signaler kjenner du? Hva/hvordan tenker du når du er mest opphisset? Hvilke selvreguleringsteknikker er nyttige for deg? Hvilke problemsløsningsstrategier bruker du?

63 Trening av sosiale ferdigheter Kartlegging av elevens styrker/interesser Samtaler med foreldre Sosial kompetanse SNAP Problemløsningsferdigheter Sinnaprofil Individuell ferdighetstrening forutsetter at foreldre og pedagoger jobber med godt samspill for å kunne oppnå generaliseringseffekt.

64 Problemløsning SNAP Å lære barn selvregulering og problemløsning: Stopp Now And Plan

65 Rødt lys: Stopp og ro ned Gult lys: Ta pause og tenk Grønt lys: Planlegg

66

67 Putt hendene i lomma Si: jeg kan stoppe Tenk på hva som kan skje Gå vekk Knips Tell til 10 Pust dypt Ta et steg tilbake Leke med noen andre Fortell personen hva du føler Gjøre noe annet Gå vekk Spør en voksen om hjelp Hvordan kan jeg stoppe meg selv? Tenke Hvordan kan jeg gjøre problemet mindre?

68

69 Sinna profil Navn: Dato: Utløser Hvordan reagerer kroppen min Hva tenker jeg Hva gjør jeg Positive konsekvenser Negative konsekvenser

70 Stine og Petter endringer Stine og Petter forteller at de har merket stor forskjell på foreldrene sine før og etter hjelp. Det har blitt mindre konflikter, og foreldrene forteller dem hva de kan og hva de får til, istedenfor hva de gjør feil. Både Petter og Stine synes foreldrene virker mer glad nå. Barnehagen og skolen mener at barna er blitt mer medgjørlige og at gruppene fungerer bedre nå enn tidligere. Læreren til Petter har dessuten tenkt til å gjøre litt av det samme på en annen elev som han opplever kan være litt vanskelig. Stine og Petter synes at de kan mer nå, og at de får til det de andre barna gjør.

71 Gruppeoppgave Når voksne endrer seg, hva gjør det med: Stine og Petters læringsmiljø? Stine og Petters relasjon til de voksne? Hvordan kan du som leder tilrettelegge for: et bedre læringsmiljø styrket relasjonskompetanse hos den enkelte voksne Læringsaktivitet: Barnehagegrupper og skolegrupper 6-10 pers. Refleksjonsballen.

72 Hva må til for å få det til å fungere? Samarbeid hjem-skole Gode forebyggende strategier Gode beskjeder Tydelige regler og forventninger Oppmuntring ros og belønning (5:1) Regulering av følelser nedtrappende teknikker Konsekvenssystemer og grensesetting (1:5) Per, en krevende gutt i klasserommet

73 Gruppeoppgave plenum / evaluering av dagen 1. Hvordan kan du som leder tilrettelegge for kompetanseøkning hos ansatte (relasjonsledelse) som gir barna bedre et bedre tilbud? 2. Endringer i din oppfatning av enhetens styrker og utfordringer i arbeidet med disse barna? 3. Hva har vært nyttig for deg? 4. Hvordan kunne dagen gitt deg enda mer læringsutbytte?

74 Implementering Økt kompetanse har ingen effekt alene!

75 Hvordan sikre at barna får nytte av økt kompetanse hos de voksne? Kapasitet (kunnskap, holdninger, ferdigheter, motivasjon og kultur) Lederstøtte Implementeringskvalitet Metodeintegritet Veiledning Ferdighetstrening Strukturert, systematisk og helhetlig oppfølging.

76 Forebygging i et folkehelseperspektiv: Effektive tiltak for målgruppen + Tiltakenes rekkevidde ut til befolkningen = God folkehelse

Atferdsproblemer: Gjør det som virker

Atferdsproblemer: Gjør det som virker Atferdsproblemer: Gjør det som virker NAFO-seminaret Storefjell, 24.04.15 Are Karlsen 1 Konklusjon Atferdsproblemer skaper store utfordringer for barn, familier, barnehager og skoler. I mange tilfeller

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND Målrettet arbeid med atferdsvansker Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND www.kontekst.as Emosjonelle og sosiale vansker Innagerende atferd Utagerende atferd Like store i omfang blant barn og unge

Detaljer

Å få barn til å samarbeide. ADHD foreningen 2010

Å få barn til å samarbeide. ADHD foreningen 2010 Å få barn til å samarbeide ADHD foreningen 2010 Psykolog i 25 år PMTO (Parent Management Training)* spesialist TV 2 I de beste familier, sesong 1 & 2 Bok: Foreldrehjelpen 1 12 år (2006) Bok: Følelser ute

Detaljer

Å være trener for barn. Er et stort ansvar

Å være trener for barn. Er et stort ansvar Å være trener for barn Er et stort ansvar Struktur Respekt - for egen og andre sin tid Klare enkle/ forutsigbare regler Maks 3 regler som gjelder på trening Strukturen kan påvirkes av de som deltar,

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet

Detaljer

Proaktive strategier hva er dét, og

Proaktive strategier hva er dét, og Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd

Detaljer

Skoleåret 2013 / 2014

Skoleåret 2013 / 2014 Familiehuset - Tilbudsbanken Skoleåret 2013 / 2014 Innhold ICDP. 2 ICDP for ungdom 3 Løft for foreldre.. 4 Oppmerksomhetstrening. 5 PMTO - foreldregrupper. 6 Etter skoletid 8 Generelt om kursene 9 Kurs

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Sosial ferdighetstrening i gruppe SNAP- Stop Now and Plan Individuelle støttetiltak

Sosial ferdighetstrening i gruppe SNAP- Stop Now and Plan Individuelle støttetiltak Sosial ferdighetstrening i gruppe SNAP- Stop Now and Plan Individuelle støttetiltak Signe Kjelsrud, Øverby kompetansesenter Kirsten Maast, Harestua skole Mari Ann Johannessen, Kirkeby skole Målgrupper

Detaljer

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen. Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.

Detaljer

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere

Detaljer

Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid!

Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller flere går mot en eller en liten gruppe. Denne handlingen som gjentas

Detaljer

PALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage

PALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage PALS i barnehage Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage 2012-2014 Oppstart av piloten «PALS i barnehage» Tilpasning og utprøving av PALS-modellen til barnehage 1.Tilpasse de forebyggende

Detaljer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen en innsats for barn og unge med atferdsproblemer Atferdssenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til at barn og unge med alvorlige

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Varför tidiga insatser?

Varför tidiga insatser? Varför tidiga insatser? Terje Ogden, Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) 05.12.2012 Side 1 Barns tidlige utvikling Det finnes kritiske, sensitive eller

Detaljer

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1 Tiltakskomponenter Kapittel 5-1 Skoleomfattende forventninger til positiv atferd 22.11.2011 Side 2 Sjekkliste A: Ansattes selvvurdering 22.11.2011 Side 3 Benchmark of Quality 22.11.2011 Side 4 22.11.2011

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

MST intervensjoner i forhold til rusmisbruk - sakseksempel

MST intervensjoner i forhold til rusmisbruk - sakseksempel MST intervensjoner i forhold til rusmisbruk - sakseksempel Bor på sykehjem 81 80 + + 16 14 Bor 1 time fra 61 60 56 74 72 Bor 10 minutter ifra 35 35 54 1993 39 1992 ADHD 18 15 16 15 Atferd Varighet Hyppighet

Detaljer

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan? Småsteg Steg for Steg for tidlig læring i barnehagen Hva? Forstå Hvorfor? Hvordan? Håndtere Finne meningen Utviklet for å hjelpe personalet i barnehagen til å lære, bruke og øve på ferdigheter for selvregulering,

Detaljer

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen Hva er PALS? Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) Anne Arnesen & Wilhelm Meek-Hansen, Atferdssenteret Mål for presentasjonen Gi et overblikk over PALS-modellens mål, innhold og

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Herøy barnehage 1 Handlingsplan mot mobbing For Herøy barnehage Utarbeidet november 2016 2 MÅL FOR HERØY BARNEHAGES ARBEID MOT MOBBING Hovedmål: Herøy barnehage har nulltoleranse

Detaljer

Virksomhetsplan for Varden SFO

Virksomhetsplan for Varden SFO Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for

Detaljer

MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER

MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER INNLEDNING: På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, Kommunenes Sentralforbund, Utdanningsforbundet og Barneombudet

Detaljer

Atferdsanalytisk veiledning som forebyggingstiltak

Atferdsanalytisk veiledning som forebyggingstiltak Atferdsanalytisk veiledning som forebyggingstiltak Are Karlsen Martin Engel Hauge Fredrik Holmene Jacob Melsom Tønsberg kommune NAFO-seminaret Storefjell, 09.05.14 1 Agenda Presentasjon av Atferdsanalytisk

Detaljer

18.02.15. Foreldremøte

18.02.15. Foreldremøte 18.02.15 Foreldremøte Agenda Hva er PALS? Hvor langt er vi kommet på Søråshøgda skole? PALS-team/fellestid skole/sfo Forventninger til atferd - regelmatrisen Gode beskjeder Positiv involvering Foresattes

Detaljer

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Vedlegg 1 MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Målene for elevenes sosiale kompetanse tar utgangspunkt i en utviklingstrapp med 4 trappetrinn. Målene innenfor de 4 trappetrinnene kan elevene arbeide med

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene 11.03.2015

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene 11.03.2015 VI VIL SE STJERNER Apeltun skole Møte med trinnkontaktene 11.03.2015 Mestring Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til meg at jeg er i stadig utvikling, slik at jeg får tillit til mine

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

Den systemteoretiske analysemodellen

Den systemteoretiske analysemodellen Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. 12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:

Detaljer

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til

Detaljer

PSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE

PSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE PSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE Professor Willy-Tore Mørch Universitetet i Tromsø Det Helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord Fagdagene 7, 8 og 11 april 2011 Oslo, Bergen, Trondheim Risikofaktorer for

Detaljer

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE Hovinhøgda skole arbeider for å......fremme et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing i barnehagene

Handlingsplan mot mobbing i barnehagene Handlingsplan mot mobbing i barnehagene Alle barn opplever å lykkes hver dag! Det er ikke viktig å ha veldig mange venner, det er viktig at barna har èn god venn 01.10.12 Innledning Songdalen kommune har

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

Erfaringer fra prosjektet «Tidlig identifisering og tilrettelegging for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen»

Erfaringer fra prosjektet «Tidlig identifisering og tilrettelegging for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen» Erfaringer fra prosjektet «Tidlig identifisering og tilrettelegging for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen» Statpedkonferansen 2016 16.03.2016 Petter 5 år Petter har normale evner Han kler på seg

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012

PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 OPPVEKST Askeladden barnehage PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 Askeladden barnehage 2012, Einat Larsen Side 1 Innledning På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

Innholdsfortegnelse: Belønning for innsats? Foreldrerådgiving i gruppe virker. TEMA: Positiv involvering. Kjerstis barnehagehjørne

Innholdsfortegnelse: Belønning for innsats? Foreldrerådgiving i gruppe virker. TEMA: Positiv involvering. Kjerstis barnehagehjørne April 2013 Innholdsfortegnelse: Belønning for innsats? Foreldrerådgiving i gruppe virker TEMA: Positiv involvering Kjerstis barnehagehjørne Med ønske om en fin vår Dagens dikt: Belønning for innsats Vi

Detaljer

Sosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08

Sosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08 ETISKE PROSESSER: Her er de verdiene foreldrene, barna og personalet har ønsket å legge vekt på og som kom frem under utarbeidelse av verdimålene gjennom den etiske prosessen, våren 2007. Planen inneholder

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden

Detaljer

Proaktive strategier hva er dét, og

Proaktive strategier hva er dét, og Proaktive- og Reaktive strategier i arbeid med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: kulturelt avvikende atferd med

Detaljer

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Tiltaksbank for bekymringsfullt fravær

Tiltaksbank for bekymringsfullt fravær Tiltaksbank for bekymringsfullt fravær Fraværets funksjon for den enkelte elev. Innledningsvis kartlegges fraværets funksjon ved hjelp av skjemaene i veilederen for handtering av bekymringsfullt fravær.

Detaljer

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Siri Haugland Kurs Steinkjer 2010 16.12.2010 1 Kjærlighet og Grenser Målsettinger: Forebygge bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant tenåringer Styrke kommunikasjon

Detaljer

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» 1 Strand barnehage Barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland. Vi har 3 avdelinger en forbeholdt barn fra 0-3 år,

Detaljer

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011 ET EKSEMPEL FRA Kjerringøy Skole 1 1 KJERRINGØY SKOLE Nordland fylke, Bodø Kommune Kjerringøy - halvøy 4 mil Nord for Bodø PALS-skole siden 2006/2007 Fådelt skole, 1. - 10.klasse Nominert til Dronning

Detaljer

Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem)

Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem) Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem) Nasjonal Fagkonferanse 14.11.2012 Kharim Lekhal, Behandlingsleder MTFC, Bufetat reg Øst Kyrre Lønnum, Spesialrådgiver, Atferdssenteret Plan for dagen Kort om

Detaljer

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:

Detaljer

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat:

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat: En fremmed mann i pappas kropp En presentasjon av min gale pappa. Basert på opplevelser og erfaringer som sønn av en manisk depressiv far. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

VARIG ATFERDSENDRING HOS BARN- KREVER VARIG ATFERDSENDRING HOS VOKSNE

VARIG ATFERDSENDRING HOS BARN- KREVER VARIG ATFERDSENDRING HOS VOKSNE VARIG ATFERDSENDRING HOS BARN- KREVER VARIG ATFERDSENDRING HOS VOKSNE Atferdsproblemer hos barn og unge- med vekt på de voksnes rolle i relasjonen KONGSBERG SFO, HØST 2014 HANNE HOLLAND GYLDENDAL KOMPETANSE

Detaljer

Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage

Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage 1 Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage Hva er mobbing? Det dreier seg om aggressiv eller ondsinnet atferd, som gjentar seg og varer over ei viss tid i en mellommenneskelig relasjon som

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Det profesjonelle møtet med elever og foresatte

Det profesjonelle møtet med elever og foresatte Det profesjonelle møtet med elever og foresatte -de praktiske grepene LP-konferansen 2013 Inger Bergkastet Du trenger ikke å være dårlig for å bli bedre.. K.Halvorsen Mål for arbeid med læringsmiljøet

Detaljer

Frøystad Andelsbarnehage 2008-2009

Frøystad Andelsbarnehage 2008-2009 DAGSRYTME Frøystad Andelsbarnehage 2008-2009 KL. 07.00 BARNEHAGEN ÅPNER Fra 07.00 07.30 er alle felles på kjøkkenet. Rolig aktivitet. Av sikkerhetsmessige er det viktig at foreldrene følger barna inn på

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR ROMPETROLLENE- DESEMBER-2015

MÅNEDSPLAN FOR ROMPETROLLENE- DESEMBER-2015 MÅNEDSPLAN FOR ROMPETROLLENE- DESEMBER-2015 Fokus for desember måned: JUL og SANGER UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 49 30. 01 HIPP HIPP HURRA ELDANA BLIR 2 ÅR 02. TURDAG 03. 04. HIPP HIPP HURRA

Detaljer

Stord 6. februar 2009

Stord 6. februar 2009 Barn med atferdsvansker. Et forebyggende program rettet mot kommuner Stord 6. februar 2009 Regionskonsulent Jorid Bjørkås og regionskonsulent Owe Myklebust Innføring av PMTO i Norge Bakgrunn for satsningen:

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015 Ungdata-undersøkelsene i Levanger og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 () / Uke 3 7 () Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 -VG3 Antall: 644 () / 687 () Svarprosent: 88 () / 92 () Standardrapport

Detaljer

Hva skal vi snakke om?

Hva skal vi snakke om? Hva skal vi snakke om? Skolen "lære-leve-strevearena" Russ og gruppetilhørighet Ungdom og sex Rus Hva sier ungdommen tips SKOLEN er et sted for læring. I tillegg er skolen et av de stedene ungdom tilbringer

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SFO.

KVALITETSPLAN FOR SFO. KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at

Detaljer

Training, Oregonmodellen (PMTO) som behandlingsmetode

Training, Oregonmodellen (PMTO) som behandlingsmetode Introduksjon til Parent Management Training, Oregonmodellen (PMTO) som behandlingsmetode Atferdssenterets 8. nasjonale fagkonferanse 4-5. november 2008 Oslo Kongressenter Bjørn R Austeid og Edgar Jørgensen

Detaljer

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Side 1 Grethe Elin Larsen MST endringsmodell MST Bedre familiefungering

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt

Detaljer

PALS i barnehage Integrert tiltaksmodell for positiv læringsstøtte. Danning, omsorg, lek og læring

PALS i barnehage Integrert tiltaksmodell for positiv læringsstøtte. Danning, omsorg, lek og læring PALS i barnehage Integrert tiltaksmodell for positiv læringsstøtte. Danning, omsorg, lek og læring Ingunn Byrkjedal, Statped Vest & Anne Arnesen, Atferdssenteret St.melding 18 (2010-11) Læring og fellesskap

Detaljer

Er du bekymret for ditt barns oppførsel?

Er du bekymret for ditt barns oppførsel? DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET REGIONALT KUNNSKAPSSENTER FOR BARN OG UNGE, UNGE- NORD (RKBU PSYKISK NORD) HELSE OG BARNEVERN (RKBU NORD) DE UTROLIGE ÅRENE Foreldre og foresatte til barn i alderen 3 8

Detaljer

Innlæring og relæring av disse forventningene

Innlæring og relæring av disse forventningene Til de tre reglene er det knyttet en del forventninger. De er vist på regelmatrisene. Innlæring og relæring av disse forventningene må tas opp igjen hver høst. Relæring av forventningene skjer også ved

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Barnehagens visjon... 3 1.2 Konklusjon... 4 1.3 De viktigste tiltakene i 2015 for å bedre kvaliteten i barnehagen...

Detaljer

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Hva kan vi i så fall gjøre med det? Fagsamling for PPT, OT, spesialpedagogiske rådgivere og NAV Jægtvolden

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Handlingsplan Hvorfor er forebygging viktig? Høy forekomst av seksuelle overgrep

Detaljer

"FORTELL MEG OG JEG GLEMMER, VIS MEG OG JEG HUSKER, LA MEG GJØRE DET OG JEG LÆRER" Kine Spigseth, Spesialpedagog Hanne Fiskaa, Vernepleier

FORTELL MEG OG JEG GLEMMER, VIS MEG OG JEG HUSKER, LA MEG GJØRE DET OG JEG LÆRER Kine Spigseth, Spesialpedagog Hanne Fiskaa, Vernepleier "FORTELL MEG OG JEG GLEMMER, VIS MEG OG JEG HUSKER, LA MEG GJØRE DET OG JEG LÆRER" Kine Spigseth, Spesialpedagog Hanne Fiskaa, Vernepleier Byåsen skole, Trondheim DISPOSISJON FOR FORELESNINGEN: Historien

Detaljer

Årsplan for Trollebo 2016

Årsplan for Trollebo 2016 Årsplan for Trollebo 2016 Sasningsområdene for Sørholtet barnehage er relasjoner og mobbing vi ønsker derfor å videreføre det arbeidet vi har gjort i høst. Gode relasjoner og mobbing handler først og fremst

Detaljer

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Siri Haugland Trondheim oktober 2010 03.11.2010 1 «Keep Of Kalessin» i introduksjonen til sin låt i MGP-finalen: Hvis vi vinner skal vi ta oss et lite glass champagne..eller

Detaljer

De utrolige årene: Foreldre, barn og lærere - Treningsprogram Utviklet av Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. The Incredible Years Training 10/00

De utrolige årene: Foreldre, barn og lærere - Treningsprogram Utviklet av Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. The Incredible Years Training 10/00 De utrolige årene: Foreldre, barn og lærere - Treningsprogram Utviklet av Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. The Incredible Years Training 10/00 Lærerprogram De utrolige årene - Programserie Barn: Dinosaurusskolen

Detaljer

Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge

Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge HVA ER LØSNINGENE? Nasjonal fagkonferanse, A0erdssenteret- Unirand Oslo Kongressenter, 11. november 2014 Terje Ogden 24.11.14 Side 1 Oversikt

Detaljer

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 ÅRETS FOKUS; SPRÅK OG SOSIAL KOMPETANSE (hentet fra barnehagens årsplan) Årets fokus i hele barnehagen er språk og sosial kompetanse. Vi ønsker at barna skal få varierte

Detaljer

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel I november har vi jobbet med: I november har vi fortsatt å ha fokus på sosial kompetanse, det å være snill med hverandre, se og lytte til hverandre og hjelpe

Detaljer

Sosial ferdighetstrening basert på ART

Sosial ferdighetstrening basert på ART Sosial ferdighetstrening basert på ART I forhold til barn med Autisme/Asperger Syndrom Janne Mari Akselsen Sørensen 1 Autisme/Asperger Syndrom Vansker med f.eks. Felles oppmerksomhet Å observere relevante

Detaljer

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015 Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø

Detaljer