Saksbehandler: Kjell B. Gilje Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 13/1284. Hovedutvalg teknisk

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell B. Gilje Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 13/1284 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg teknisk Byggehøyder og brannberedskap i Karmøy kommune Forslag til vedtak: Hovedutvalg teknisk viser til saksutredningen og ber administrasjonen om å legge følgende punkter til grunn for å ivareta forskriftsmessige byggehøyder tilpasset kommunens brannberedskap. 1. Gjeldende reguleringsplaner bes gjennomgått for å sikre at det ikke er avvik mellom fastsatte byggehøyder og Karmøy brann- og redningsvesen sitt stigemateriell. 2. Hovedutvalget legger til grunn at kommuneplanens- og reguleringsplaners høydeangivelser gir de overordnede rammer for bygningsutforming, inklusive byggehøyder. 3. Hovedutvalget tar til orientering at kommunens brann- og redningsvesen, med dagens bemanning og utstyr, kan ivareta forskriftsmessige redningsoperasjoner for byggehøyder inntil 17 meter for områdende Kopervik, Vea og Åkra og at det for øvrige deler av kommunen er en begrensning på 12,5 meter. 4. Hovedutvalget finner av økonomiske grunner ikke å ville prioritere at det inngås avtale med Haugesund kommune om forsterket stigebilberedskap for å kunne øke byggehøyder i Karmøy kommune i forhold til det kommunens eget brann- og redningsvesen er dimensjonert for. 5. Hovedutvalget viser ellers til det pågående arbeidet med å utrede et felles brann- og redningsvesen i vår region. Hovedutvalget ser det som sannsynlig at en eventuell etablering av et slikt interkommunalt selskap også vil kunne gi endrete forutsetninger for lokalisering og bruk av de samlede stigebilressurser og derved også gi nye beredskapsmessige føringer for tillatte byggehøyder.

2 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Endringer i ny byggeforskrift (TEK10) åpner for en type høye byggverk, der utbygger/prosjekterende kan forutsette brannvesenets høyderedskap som alternativ rømningsvei. Slike byggverk i Karmøy kommune vil endre det eksisterende risikobildet, og med det utløse svært dyre utstyrs- og bemanningskrav for brannvesenet. Det er bare i bestemmelsene til kommuneplanen og reguleringsplanene kommunen kan sette begrensninger i forhold til høyde for slike bygg. For å unngå utilsiktede og fordyrende konsekvenser for dimensjoneringen av brannvesenet er det nødvendig å gjennomgå reguleringsplanene med dette i tankene. Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken Andersen (Ap) foreslo i HTS møte følgende: Hovedutvalg teknisk ber administrasjonen om å utrede nærmere bestemmelser om høyder og begrensninger for næringsbygg i Karmøy kommune i forhold til brann. (Forslag til utredning er knyttet til behandlingen av sak 114/14 på grunn av ulike tilbakemeldinger mht. krav til byggehøyder for nybygg.) Enstemmig oversendt administrasjonen i teknisk etat. I tidligere byggeforskrifter, før 1997, var det mulig for byggherrer å benytte brannvesenets høydemateriell som forutsetning i prosjektering av bygg som alternativ rømningsvei, da i dialog med lokalt brannvesen og basert på den beredskap det lokale brannvesenet disponerte. Denne muligheten ble fjernet i byggeforskrift av I ny byggeforskrift av 2010 er det igjen åpnet for å benytte brannvesenets høydemateriell som alternativ rømningsvei i prosjektering av bygg. Nå uten at det er nødvendig dialog med brannvesenet i forkant, og uten at brannvesenet i utgangspunktet har nødvendig høyderedskap. I uregulerte områder, eller der det i reguleringsplan ikke er fastsatt høydebegrensning på bygg, kan det etter 29-4 i plan og bygningsloven bare oppføres bygg med inntil 8 meter gesims og inntil 9 meter mønehøyde. I gjeldende kommuneplan kan det generelt ikke oppføres høyere bygg enn 9 meter med unntak av enkelte sentrumsområder hvor det kan oppføres bygg med inntil 12,5 meter høyde. Dette kan imidlertid fravikes i hver enkelt reguleringsplan. De høydebestemmelsene som er fastsatt i gjeldende kommuneplan harmonerer med brannvesenets innsatsmateriell i dag. Hvis det i en reguleringsplan tillates høyere bygg enn ca 12,5 meter, kan bygg som prosjekteres

3 med to uavhengige rømmingsveger godkjennes uten at det får konsekvenser for brannvesenets innsatsmateriell. Det er når bygget prosjekteres med bare en rømmingsveg og der brannvesenets stigemateriell prosjekteres som alternativ rømningsvei at det får konsekvenser for kommunen. Det er ikke mulig å vedta bestemmelser i reguleringsplanen som er i strid med forskriftene. Dvs at det ikke er mulig å kreve at et bygg med større høyde enn 12,5 meter skal ha to rømmingsveger Når et bygg blir byggemeldt med bare en rømmingsveg og der brannvesenets stigemateriell prosjekteres som alternativ rømningsvei, kan kommunen legge ned bygge og delingsforbud med sikte på å endre reguleringsplanen. Kommunestyret kan da endre høydebestemmelsene i planen og fastsette en maksimal (ca 12,5m) høyde i planområdet. Forskrift om dimensjonering og organisering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften) legger til grunn at kommunen plikter å dimensjonere brannvesenet til den risiko som finnes i kommunen. Implisitt i dette ligger det at dersom det åpnes for en annen type bebyggelse (risiko) enn det som har vært vanlig tidligere vil dette utløse nye og fordyrende krav til utstyr og bemanning. Dersom kommunen åpner for bygninger høyere enn det brannvesenet i dag er utstyrt og bemannet for er kommunen pliktig å sørge for at en enten utstyrer og bemanner kommunens brannvesen i henhold til ny risiko, eller kommunen må sørge for avtale med nabobrannvesen som har nødvendig utsyr og bemanning. Sitat, Kari Jensen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: «I areal- og reguleringsplaner tar kommunene valg som er avgjørende for risikoforholdene. Følgelig er det kommunestyret som i prinsippet bestemmer hva slags bygg som skal bygges, og hva slags beredskap kommunen skal ha. Kommunens politikere må da også innse at hvis de i reguleringsplaner åpner for bygging av høyhus, kan det få konsekvenser for brannvesenets beredskap.» Sitat slutt. Konkret i forbindelse med ønsket om å bygge på Norheim er vurderingen slik at kommunen selv ikke disponerer nødvendig utstyr i eget brannvesen. En har vært i kontakt med Haugesund brannvesen som har en lift på 32 meter, med forespørsel om de kan stille denne i beredskap for høyere bebyggelse på Norheim. Dette er bekreftet positivt av brannvesenet i Haugesund, dog med forutsetning om at de må se seg nødt til å ta en kompensasjon for beredskapen. Se vedlagte epost dialog. Dersom kommunen ønsker å inngå en slik avtale må det bevilges nødvendige midler, da det i dag ikke finnes rom for dette i brannvesenets rammer. Brannlovens bestemmelser om bistandsplikt etter brannlovens 15, tredje ledd, kommer ikke til anvendelse. Denne plikten gjelder kun «der en ved enkeltstående tilfeller anmoder om assistanse i akuttsituasjoner». En beredskap fra Haugesund brannvesen forutsetter derfor en egen avtale om dette i henhold til dimensjoneringsforskriftens 4-2. Det er altså mulig å inngå avtale med Haugesund, og på den måte tillate høyere bebyggelse på fastlands-karmøy. Med aktuelle krav til innsatstid vil det imidlertid ikke være mulig å benytte denne løsningen i andre deler av kommunen. Høyere bebyggelse enn dagens på øysiden, vil utløse svært fordyrende krav til utrustning og beredskap i brannvesenet. Se for øvrig vedlagte artikkel fra tidsskriftet Brannmannen

4 Problemanalyse Karmøy brann- og redningsvesen kan i dag nå inntil ca 10 meter, med manuelle stiger. Dette er den generelle kapasiteten brannvesenet har i hele kommunen. I tillegg har brannvesenet en stigebil, lokalisert i Kopervik, med en maksimal kapasitet på meter. Innsatstiden fra stasjonen i Kopervik begrenser hvor eventuelle slike høye byggverk bør/kan oppføres. Med tanke på redning fra bygg i brann bør innsatstiden være så kort som mulig. Økonomi Dersom det tillates oppført bygg med høyde over ca 12,5 meter med en rømmingsveg og der brannvesenets stigemateriell prosjekteres som alternativ rømningsveg,vil det utløse følgende investeringskostnader: 2 stige- eller snorkel enheter med høydekapasitet på meter til enhetskostnad på mellom 4,5 5,5 millioner. En lokalisert i Skudeneshavn, og en sentralt på Karmøy. En må bygge ut garasjekapasitet i Kopervik, antatt 1 million. Driftskostnader: Ved kommende krav til kasernert styrke i tettsted Åkra/Vea/Kopervik, vil det også utløses et krav om 4 mann ekstra (1 pr. vaktlag) som sjåfør på høydemateriellet, i tillegg til det kasernert vaktlaget. Dette utgjør pr. i dag ca. 2,4 millioner i årlige lønnsutgifter. Høydemateriell er spesialutstyr som krever årlig service, vedlikehold leaseing av erstatningsenheter og sertifisering. Det vil medføre driftsutgifter på ca. kr ,- pr. år. Teknisk sjefs vurdering og konklusjon: Teknisk sjef finner det ikke tilrådelig å øke kostnadsrammen for brannvesenet utover det dagens beredskaps- og tjenestenivå tilsier. Det vil i løpet av 5-10 år påløpe store kostnader i forbindelse med lovpålagt overgang til kasernert beredskap i tettstedet Åkra/Vea/Kopervik. Karmøy kommune bør heller legge til rette for dette som ikke kan unngås, fremfor å øke kostnadsrammen på grunn av konsekvenser som kan unngås ved en gjennomgang av reguleringsplanene. Teknisk sjef anbefaler derfor en gjennomgang av reguleringsplaner som sikrer at risikobildet i kommunen ikke endres utover det dagens dimensjonering av brannvesenet kan ivareta. Vedlegg: Artikkel E-post

5 Nr Tilkomst til høye byggverk Alle boligbygg som oppføres etter TEK10 og hvor det vil være krav til heis (det vil si 3 etasjer eller mer) skal ha automatisk slokkeanlegg ofte sprinkler. TEK10 angir at «Brannceller i byggverk i risikoklasse 4 med inntil 8 etasjer kan ha utgang til ett trapperom utført som rømningsvei». Følgende forutsettes for bruk av denne løsningen: «For boenheter forutsettes at minst ett vindu eller balkong er tilgjengelig for rednings- og slokkeinnsats». Dersom det er behov for høyderedskap sier veiledningen at øverste gulv ikke må være over 23 meter over oppstillingsplass. I utgangspunktet er dette en forlengelse av tidligere ordninger der man kunne bruke brannvesenet som sekundær rømning der brannvesenet hadde innsatsmuligheter. Dette måtte man da avklare med det lokale brannvesenet i hvert enkelt tilfelle. Det som skjer i bolig-bygge-næringen nå er at det nesten bare bygges høye boligbygg med ett trapperom siden man allikevel må installere sprinkleranlegg. Det er besparende for prosjektet kun å bygge ett trapperom som følge av lavere byggekostnader, samt at man får flere salgbare kvadratmeter. Det angis ikke, verken i forskrift eller veiledning, at det er en forutsetning at brannvesenet faktisk har slik høyderedskap som kreves ved bruk av kun ett trapperom i høye boligbygg tilsynelatende antas det at alle brannvesen har dette. Den tilretteleggingen prosjektet er pålagt bygger da på forutsetningen om at slikt utstyr faktisk finnes i alle norske brannvesen. De fleste brannvesen har ikke slikt utstyr. Høyderedskap er en absolutt nødvendighet for å kunne bedrive effektiv rednings- og slokkeinnsats i «høye» byggverk. Noen kommuner har høyderedskap, men oppgir at den tekniske tilstanden er slik at man ikke kan bruke det i dag og det er ikke sikkert at dette blir verken reparert eller fornyet. Noen opplyser også at det ikke vil være tilgjengelig hele døgnet. Håkon Winterseth, senioringeniør Skansen Consult Avklaring med DiBk Vi har derfor hatt en avklaringsrunde med DiBk (Direktoratet for Byggkvalitet tidligere BE). Avklaringen gikk på vår rolle som prosjekterende og om det er prosjekterendes ansvar å ta hensyn til om den enkelte kommune har høyderedskap som sikrer rednings- og slokkeinnsats (hvor forutsetningen er at minst ett vindu eller balkong er tilgjengelig). Dette direkte relatert til benyttelse av løsningen i TEK 11-13, 2.ledd; med ett Tr1 trapperom og automatisk slokkeanlegg (ofte sprinkler) i høye boligbygg eller er det den enkelte kommune som plikter å dimensjonere brannvesenets beredskap etter de byggene som tillates oppført i henhold til Pbl / TEK? Vi mottok følgende svar fra DiBk: «Brannvesenet skal dimensjoneres i forhold til den risiko bebyggelsen representerer. Dette framgår av Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, som sier at kommunen skal ha et brannvesen som er organisert og dimensjonert på grunnlag av den risiko og sårbarhet som foreligger. Dersom forutsetningene endres, for eksempel ved at kommunen åpner for en annen type bebyggelse enn den tradisjonelle på stedet og som brannvesenet er dimensjonert for - må organiseringen og dimensjoneringen av brannvesenet vurderes på nytt basert på en risiko- og sårbarhetsanalyse. Konsekvenser av at det tillates å bygge høyere byggverk enn

6 tidligere i en kommune, bør derfor vurderes av kommunen - inkl. brannmyndigheten - på planstadiet, slik at man unngår denne problematikken i forbindelse med konkrete byggesaker. Spørsmål knyttet til krav i Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen må rettes til DSB» (min uthevelse). Dette betyr at man i et byggeprosjekt ikke trenger å ha noe forhold til brannvesenets dimensjonering. Det er med andre ord slik, juridisk, at det er brannvesenet som skal dimensjoneres etter de byggene som lovlig kan oppføres ikke byggene som skal oppføres etter hvordan brannvesenet er dimensjonert. Brannvesenet feildimensjonert Egentlig er dette logisk, men vi er ganske overbevist om at man i mange kommuner ikke har tatt dette innover seg. Denne typen boligbygg oppføres i dag over hele landet. Det er svært få kommuner, hvis noen i det hele tatt, som har med brannvesenets høydemateriell i reguleringsplanen. Byggesakskontorene sjekker ut prosjektene mot reguleringsplanene (hvor tillatte byggehøyder fremgår) og når ikke brannvesenets dimensjonering med eller uten høydemateriell fremkommer, så blir ikke dette hensyntatt i praksis. Dette betyr at det finnes mange brannvesen som i praksis har forskriftskrav om at de skal ha (fungerende) høydemateriell på grunn av den bebyggelsen som bygningsmyndighetene har tillatt oppført i kommunen. Slik vi har forstått det, så finnes det kun ett 50-talls lifter og ett 20-talls stigebiler i norske brannvesen. Dette betyr at det rundt omkring i Norge oppføres boligbygg med forutsetning om tilkomst for innsatsmannskaper som på ingen måte er mulig å gjennomføre med dagens dimensjonering. I praksis så betyr dette at man i reguleringsplanene må få inn dette som moment. Det betyr også at mange brannvesen må dimensjoneres på nytt ROS-analyser må oppdateres og da må sannsynligvis høydemateriell anskaffes. Inntil dette er på plass vil man lovlig kunne oppføre boligbygg hvor løsningen (tilkomst for innsatsmannskaper), som er i tråd med VTEK og TEK, ikke lar seg gjennomføre siden brannvesenet mange steder er feildimensjonert i forhold til de byggene som tillates oppført. DSB svarer Kunnskap om brannvesenets beredskap er viktig i kommunale planprosesser og risikoanalyser. Brannsikkerheten for beboere i høyhus skal være ivaretatt gjennom de bygningstekniske tiltakene. For høyhus inntil åtte etasjer er sikkerheten lagt inn i et brannkonsept, hvor brannceller og automatisk slukkeanlegg er viktig for beboernes muligheter for selvredning. Slukkeanlegget skal slukke eller begrense brannen slik at beboerne får forlenget tid til rømning eller skal kunne oppholde seg i boligen/egen branncelle til brannvesenet eventuelt bistår dem ut. DSB mener det utvilsomt er utfordringer for kommuner uten høyderedskap når det bygges høyhus med kun ett trapperom, men med automatisk slukkesystem. DSB mener likevel det er galt å hevde at brannvesen er feildimensjonert fordi de mangler høydeberedskap. Det er ikke slik at brannvesenet automatisk må endre sin dimensjonering etter bygg som bygges. Konsekvenser I areal- og reguleringsplaner tar kommunene valg som er avgjørende for risikoforholdene. Følgelig er det kommunestyret som i prinsippet bestemmer hva slags bygg som skal bygges, og hva slags beredskap kommunen skal ha. Kommunens politikere må da også innse at hvis de i reguleringsplaner åpner for bygging av høyhus, kan det få konsekvenser for brannvesenets beredskap. Samtidig er det viktig at bygningssjefer og brannsjefer har et våkent blikk på hvilke følger reguleringsplaner kan få. DSB vil ta med seg problemstillingen inn i videre arbeid. For det første er den aktuell inn i arbeidsgruppen som skal se på hvordan ressursene i brannvesenet kan utnyttes best mulig. Dernest kan det arbeides mer med blant

7 annet informasjon til Fylkesmenn og kommunene om hva som bør tas hensyn til i planprosesser og ROSanalyser. Kari Jensen, utredningsleder Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Publisert:

8 KarmoyKommune Page1 of Karmoy Kommune tih@karmoy.kommune.no Re: Bruk av høydemateriell Fra : Tor-Inge Henriksen <tor.inge.henriksen@karmoy.kommu ne.no> Emne : Re: Bruk av høydemateriell Til : Bjarne Grimstvedt <bjarne.grimstvedt@haugesund.komm une.no> to, mar 13, :20 PM Takker for tilbakemelding. Tar det videre internt med byggesak hos oss. -- mvh, Tor-Inge brannsjef Henriksen e-post: tor. inge. henriksen@karmoy. kommune. no mobil: Karmøy brann- og redningsvesen Rådhuset 4250 KOPERVIK Opprinnelig melding Fra: " Bjarne Grimstvedt" <bjarne. grimstvedt@haugesu nd. kommune. no> Til: " Tor-Inge Henriksen" <tor. inge. henriksen@karmo y. kommune. no> Sendt: 13. mars : 54: 04 Emne: SV: Bruk av høydemateriell Hei Tor-Inge Har diskutert saken litt med rådmann og vi vil nok gå inn for en form for kompensasjon for en slik tjeneste. Størrelse på kompensasjon er ikke diskutert. Bjarne Fra: Tor-Inge Henriksen [ mailto: tor. inge. henriksen@ karmoy. kommune. no] Sendt: 28. februar : 26 Til: Grimstvedt, Bjarne Emne: Bruk av høydemateriell Hei, Bjarne, Vi har fått henvendelse fra en utbygger - som ønsker å bygge høyere på Norheim enn det vi har kapasitet til å håndtere. I dag har vi en avtale om gjensidig bistand ved beh ov. Vil vi kunne benytte beredskap fra dere, og åpne for at utbyggeren kan f å bygge høyere, basert på denne avtalen? - mvh, Tor-Inge brannsjef Henriksen

9 KarmoyKommune Page2 of e-post: tor. inge. henriksen@karmoy. kommune. no<mailto: tor. ing e. henriksen@karmoy. kommune. no> mobil: Karmøy brann- og redningsvesen Rådhuset 4250 KOPERVIK

10 SAKSPROTOKOLL - BYGGEHØYDER OG BRANNBEREDSKAP I KARMØY KOMMUNE Hovedutvalg teknisk behandlet saken den , saksnr. 121/14 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Hovedutvalg teknisk viser til saksutredningen og ber administrasjonen om å legge følgende punkter til grunn for å ivareta forskriftsmessige byggehøyder tilpasset kommunens brannberedskap. 1. Gjeldende reguleringsplaner bes gjennomgått for å sikre at det ikke er avvik mellom fastsatte byggehøyder og Karmøy brann- og redningsvesen sitt stigemateriell. 2. Hovedutvalget legger til grunn at kommuneplanens- og reguleringsplaners høydeangivelser gir de overordnede rammer for bygningsutforming, inklusive byggehøyder. 3. Hovedutvalget tar til orientering at kommunens brann- og redningsvesen, med dagens bemanning og utstyr, kan ivareta forskriftsmessige redningsoperasjoner for byggehøyder inntil 17 meter for områdende Kopervik, Vea og Åkra og at det for øvrige deler av kommunen er en begrensning på 12,5 meter. 4. Hovedutvalget finner av økonomiske grunner ikke å ville prioritere at det inngås avtale med Haugesund kommune om forsterket stigebilberedskap for å kunne øke byggehøyder i Karmøy kommune i forhold til det kommunens eget brann- og redningsvesen er dimensjonert for. 5. Hovedutvalget viser ellers til det pågående arbeidet med å utrede et felles brann- og redningsvesen i vår region. Hovedutvalget ser det som sannsynlig at en eventuell etablering av et slikt interkommunalt selskap også vil kunne gi endrete forutsetninger for lokalisering og bruk av de samlede stigebilressurser og derved også gi nye beredskapsmessige føringer for tillatte byggehøyder.