DEN VANSKELIGE FORELDRESAMTALEN SARPSBORG, 7/ May Britt Drugli cand. paed og dr. philos

Transkript

1 DEN VANSKELIGE FORELDRESAMTALEN SARPSBORG, 7/ May Britt Drugli cand. paed og dr. philos

2 DRØFT Personlig erfaring Tenk på en samtale du var i som privatperson og som kunne blitt vanskelig - men som du allikevel opplevde som god Hva gjorde den du snakket med? Hva førte til at samtalen ble god?

3 FORELDREMEDVIRKNING Foreldre og barn/unge ses på som kompetente aktører i sitt eget liv = foreldrenes perspektiv blir viktig i samtalen Foreldres medvirkning har positiv effekt på fagpersonens eget arbeid med barnet/den unge

4 ULIKE NIVÅ AV FORELDREMEDVIRKNING Talerett Foreldrene får legge frem sitt syn (informasjonssamtaler) Dette nivået kan alltid ivaretas Forhandlinger Foreldrene får mulighet til å komme i dialog med den profesjonelle Kan påvirke det som besluttes eller deler av dette Beslutningsmyndighet Foreldrene kan selv fatte/påvirke beslutninger, har reell innflytelse Partner rolle

5 HOLDNING TIL FORELDRESAMARBEID Følgende tema bør med jevne mellomrom åpent drøftes kollegaer i mellom Ser du på foreldrene som en nyttig samarbeidspart? Tror du foreldrene er viktige for at du skal gjøre en god jobb med barnet/den unge? Hvilken rolle har du en tendens til å tilskrive foreldre i ditt arbeid Partner Forbruker Klient Problem Er du bevisst på maktubalansen som ALLTID er tilstede når profesjonelle og foreldre samarbeider? Makt i kraft av yrkesrollen Hovedansvar for å legge til rette for samarbeid + løsning av evt. konflikter

6 SAMARBEID SOM GRUNNLAG FOR SAMTALEN Den vanskelige foreldresamtalen foregår ikke i et vakuum Vanskelige samtaler kan ofte forebygges gjennom bevisst å fremme et godt generelt foreldresamarbeid

7 BETYDNINGEN AV Å HA GOD KONTAKT MED FORELDRENE Relasjonen er etablert = trenger ikke jobbe både med tema og prosess i den vanskelige samtalen Tillit er tilstede = foreldrene vet at den profesjonelle vil dem og barnet vel Den profesjonelle og foreldrene kjenner til en viss grad hverandre = lettere å legge opp samtalen på en måte som passer Kan fokusere på innhold/sak hvis bekymring/problemer skal formidles Det å jobbe med både relasjonsaspektet og innholdet samtidig er komplisert

8 TILLIT OG DEN GODE FORELDRESAMTALEN Lim i samarbeidet Tillit handler om forventning om noe og om å gi av seg selv Tillit er noe en må gjøre seg fortjent til, kan ikke kreves, vokser frem som et biprodukt av andre handlinger Tillit fører til ledige samtaler, fordi en ikke behøver å tenke på hvordan en sier hva. Det en sier blir tatt i god mening, og en kjenner seg verdsatt og akseptert Tillit kan føre til endring fordi en kommer nær hverandre og utvikler et fellesskap der begge parter kan bidra

9 VIDEO FUG

10 STRATEGIER SOM VIL FREMME DET GENERELLE SAMARBEIDET Gi foreldre informasjon som gjør det lett å involvere seg Avklar gjensidige forventninger Informer om betydning av foreldresamarbeid Foreldre som tror de er betydningsfulle, involverer seg mer Etterspør foreldrenes kunnskap om barnet/den unge Etterspør foreldrenes mening når det er hensiktsmessig

11 STRATEGIER SOM VIL FREMME DET GENERELLE SAMARBEIDET, FORTS Bygg samarbeid gjennom positiv kontakt Sikre kontaktpunkter økt frekvens fremmer kvalitet Flere typer strategier sikrer involvering av flere foreldre også de som er vanskelige å nå

12 HARMONI I SAMARBEIDET Profesjonelle ønsker ofte harmoni i møtet med foreldrene Fungerer godt når alle sentrale forhold er tilfredsstillende Kan bli vanskelig når det er motstridende interesser mellom barn og foreldre Foreldrearbeid er ikke alltid harmonisk Effektivt samarbeid med fokus på barnets/den unges behov innebærer ikke alltid enighet

13 HARMONI I SAMARBEIDET, FORTS Det å være opptatt av å fremme barnets interesser bør gå foran ønsket om et harmonisk foreldresamarbeid Uenighet kan være indikator på at man berører noe vesentlig Må tåle uenighet, evt konflikt, men også ha strategier for å komme rundt den Ta ansvar for å søke støtte og veiledning ved behov meld fra til leder

14 NORMALT MED UENIGHET Generelt lav grad av enighet mellom foreldre og pedagoger Viktigere å få frem flere parters syn enn å bli enige Ulike informanter ulike deler av helheten Barnet/den unge har sitt eget perspektiv Barnet/den unge kan fungere ulikt i ulike settinger og sammen med ulike mennesker Ulike voksne kan vurdere samme atferd/fungering ulikt

15 HVEM FÅR DET BESTE SAMARBEIDET? Ressurssterke foreldre til barn uten spesielle problemer Foreldrene tar ofte selv initiativ til kontakt og samarbeid

16 HVEM FÅR DET DÅRLIGSTE SAMARBEIDET? Foreldre med lav sosioøkonomisk status Foreldre med lavt utdanningsnivå Familier som flytter mye Enslige forsørgere Foreldre med flerkulturell bakgrunn Foreldre som er psykisk syke Foreldre til barn med atferdsvansker

17 HVEM FÅR DET DÅRLIGSTE SAMARBEIDET?, FORTS Vanlige strategier er ikke nok Mer aktiv Mer kreativ, nye typer forsøk Ikke mer av det som ikke virker Fleksibilitet mht tid og sted Av og til er det praktiske forhold rundt familien som hemmer samarbeidet Holde ut, ikke gi seg

18 DRØFT Gode forslag på hva som kan gjøres for å involvere foreldre som generelt er vanskelig å samarbeide med Eksempler på hva som har fungert

19 HVORFOR BLIR NOEN FORELDRESAMTALER VANSKELIGE? Barnet = et følsomt tema De fleste foreldre blir sårbare Krever respekt og ydmykhet fra den profesjonelles side Foreldrene må få ha sine følelser og reaksjoner noen ganger vil disse være irrasjonelle Vær forberedt på at foreldrene ka reagere sterkt = vil håndtere dette bedre

20 HVORFOR BLIR NOEN FORELDRESAMTALER VANSKELIGE?, FORTS Profesjonsrollen må ivaretas gjennom en vennlig, respektfull, rolig, trygg og avventende væremåte I møte med mennesker kommer man langt med å være vennlig og høflig Ikke ta foreldrenes reaksjon personlig Kan kreve at en rimelig godt kjent med sine egne svake punkter

21 DRØFT Hvilke tema synes du det kan være særlig vanskelig å snakke med foreldrene om hvorfor?

22 GENERELLE KOMMUNIKASJONSFERDIGHETER Lytte til den andre Observere og tolke signaler (verbale og nonverbale) Skape likeverdige relasjoner Møte den andres behov Stimulere ressurser og muligheter Strukturere samtalen Formidle informasjon på en klar måte Skape alternative perspektiver, åpne for nye handlingsvalg Forholde seg åpent til vanskelige følelser og tema Samarbeide for å finne løsninger

23 GENERELLE KOMMUNIKASJONSPROBLEMER Ikke sammenfall mellom senders mening og det mottager oppfatter Tar for gitt at den andre parten har nødvendig informasjon Tror at egen tolkning av den andre parten stemmer Nonverbal kommunikasjon stemmer ikke med det man sier Den profesjonelle glemmer å bekrefte foreldrene Den profesjonelle er usikker/diskvalifiserer seg selv

24 FAKTORER SOM VIL PÅVIRKE FORELDRESAMTALEN Din ledelse av samtalen, du har ansvar for Samtalens struktur Samtalen holder seg til målet Legge opp til positiv progresjon med et hensiktsmessig tempo Ikke for hastig tempo Pauser kan fungere godt Samtalen har et saklig innhold i samsvar med din yrkesrolle Stoppe foreldre som bringer inn tema utenfor ditt kompetanseområde Rimelig godt klima

25 FAKTORER SOM VIL PÅVIRKE FORELDRESAMTALEN, FORTS Språk Rydd bort faguttrykk fremmer avstand Ikke bruk man, bruk jeg, vi Snakk klart/tydelig (ikke for diffus og ikke overtydelig) Rolig stemme Ditt nonverbale språk Normal blikk-kontakt, avslappet mimikk + kroppsholdning, speiling av foreldrenes utsagn emosjonelt

26 FAKTORER SOM VIL PÅVIRKE FORELDRESAMTALEN, FORTS Foreldrenes atferd og kommunikasjon er ikke hensiktsmessig Noen vil opptre egosentrisk og dominerende Noen vil gi svake signaler/være sosialt passive Da vil foreldrene selv i liten grad bidra til å utløse dialog = jobben blir mer krevende for den profesjonelle Vil kunne utfordre den profesjonelle følelsesmessig Må ha strategier for å utløse mer hensiktsmessig kommunikasjon hos foreldrene (ikke bli opptatt av tokninger eller egne følelser)

27 ULIKE SAMTALEFASER

28 FØR SAMTALEN Vanskelige foreldresamtaler handler ofte om en bekymring for barnet/den unge Slike samtaler bør bygge på konkrete observasjoner av hva som fremmer bekymring I samtalen skal du bruke disse observasjonene, UTEN å blande inn vurderinger eller tolkninger Enkle beskrivelser av det du/dere har observert Konkrete observasjonsdata = godt utgangspunkt for kommunikasjon

29 DRØFT Hvorfor fungerer samtaler med foreldre bedre når de er basert på konkrete observasjoner enn på tolkning/vurdering?

30 FØR SAMTALEN, FORTS Sett av litt tid til mental forberedelse Hva er samtalens hensikt? Samtalens tema Hva ønsker du å oppnå? Hvilken legitimering har du overfor foreldrene Enkelt hvis foreldrene selv har meldt bekymring, hvis ikke må samtalen kunne legitimeres i yrkesrolle/lovverk Gruer du deg? Hva tror du foreldrene ønsker av samtalen? Tror du de gruer seg? Hva tenker du om foreldrene og barnet/den unge? Dette handler om din forforståelse og vil prege samtalen Til mer fastlåst forforståelse, til mer negativ effekt

31 NEGATIV FORFORSTÅELSE AV FORELDRE/BARN Be om å få drøftet dine tanker om foreldre/barn med en kollega Velg en kollega som kan stille deg kritiske spørsmål Kan foreldre/barn forstås på en annen måte? Prøv å få hjelp til å tenke flere tanker om foreldre/barn mer nyansert bilde Åpen holdning vil lette samtalen

32 FØR SAMTALEN, FORTS Praktisk forberedelse Tid som kan passe disse foreldrene Ikke en fredag Sted som kan passe (basert på tidligere erfaringer) Hvem skal inviteres (for eksempel når foreldrene er skilt) Rolleavklaring hvis flere profesjonelle deltar Hvis samtale på ditt arbeidssted Rom der dere ikke blir forstyrret Tenk gjennom hvordan dere bør sitte Server noe å drikke Papirlommetørkle Ikke for mye kos Vennlig og profesjonell ramme Lag en enkel saksliste Noen har et formøte der flere deltar

33 DE GYLNE SEKUNDENE Bekreft møtet når dere først ser hverandre 3 gylne sekunder for å legge et positivt grunnlag for samtalen Hils vennlig, få foreldrene til å føle seg sett + velkommen den som ser meg, blir interessant for meg Si hvor dere skal være = gjør det enkelt for foreldrene å vite hva de skal gjøre Ta er raskt overblikk over foreldrene hvordan virker de? Hvis de virker sinte og dette er et problem for deg: si fra til en kollega som kan være din back-up = du blir tryggere og roligere

34 VIDEO FUG

35 TYDELIG START Litt smalltalk kan være nødvendig, men dette må ikke stjele energi fra selve samtalen Alle profesjonelle samtaler skal ha en formell, tydelig oppstart Viktig lederansvar i samtalen Hils velkommen Avklar tidsrammen ofte er 45 minutter hensiktsmessig Kan være nyttig for å lede samtalen siden Evt forklar enkelt om samtalens struktur = foreldrene vet hvilken rolle de skal ha i ulike faser

36 PRESENTER TEMA Samtalens tema presenteres så enkelt og tydelig som mulig Dette har du øvd på Etablerer felles forståelse av denne situasjonen Det beste er å starte med ren deskriptiv informasjon om det som er saken, ikke vurdering/tolkning (det kan komme senere)

37 PRESENTER TEMA, FORTS Bruk jeg-budskap om mulig Beskriv hva det er jeg eller vi har sett/hørt som man nå vil snakke om Jeg har i de siste to ukene sett. Jeg-budskap definerer ikke barnet eller foreldrene = åpner opp for drøfting med foreldrene (deres jeg-budskap kan være annerledes)

38 ØVINGER Lise er alltid for sen om morgenen og hun har vært borte mange dager denne måneden. Hva er det som skjer? Hvorfor får dere ikke henne på skolen? Omformuler dette til jeg-budskap Ronny slår andre barn i barnehagen. Nå klager de andre foreldrene. Han er urolig og ulydig. Hva er det som gjør han slik? Omformuler til jeg-budskap Personalet i barnehagen er opptatt av at Charlotte er skitten og ustelt. De synes dette er litt ekkelt. Charlotte s foreldre er meget ressurssterke og virker litt skremmende Formuler jeg-budskap som kan brukes i en samtale og som kan invitere til samarbeid

39 STARTEN Hvis spilleregler (roller og forventninger), tidsbruk og tema raskt er avklart, blir det enklere å strukturere resten av samtalen Kan henvise til starten hvis det er behov for å styre samtalen tilbake til tema, holde tiden osv

40 TEMAFASEN Her er det viktig å få foreldrene til å delta aktivt Temafasen handler om Få økt innsikt i det som er tema (økt innsikt kan innebære endret forståelse hos både den profesjonelle og foreldre) Felles utforskning av hverandres innspill fremmet gjennom dialog Utforskning av handlingsmuligheter Gjøre handlingsvalg Noen ganger må det flere samtaler til for å dekke disse punktene

41 TEMAFASEN Foreldrenes reaksjon Når budskapet er presentert, skal ordet raskt overlates til foreldrene Hvilken respons har de på din innledning? Svært viktig å være opptatt av denne og gi den plass Sikrer gjensidighet i samtalen (hver sin tur, og nå er det foreldrenes) Videre ledelse av samtalen må bygge på det foreldrene nå sier Temafasens mål er utforskning og dialog rundt samtalens tema Foreldrene må oppleve at de kan bidra på egne premisser

42 TEMAFASEN, FORTS Vær opptatt av å utforske foreldrenes forståelse = bli informert av foreldrene Må bevisst innta en ikke-vitende posisjon = genuint nysgjerrig Ha blikk kontakt, vis interesse Lytte uten å tolke inn i egen forståelsesramme (er vanskelig) Det er detaljene som gir best informasjon. Lett å la seg stoppe etter generelle utsagn Å få tak i detaljene betyr å stille spørsmål om hva, hvem, hvordan, hvor og når i forbindelse med foreldrenes utsagn Jakten på detaljer = blir kjent med foreldrene og måten de tenker på

43 TEMAFASEN, FORTS Arenaen overlates lettest til foreldrene ved bruk at et åpent spørsmål For eksempel: Hva tenker dere om det jeg nå har sagt? Fortellingen overlates til foreldrene Åpne spørsmål legger ingen føringer på hva foreldrene bør/kan/skal si Åpne spørsmål gir mer informasjon enn lukkede spørsmål Åpne spørsmål fremmer deltagelse

44 TEMAFASEN, FORTS Bekrefte at man hører hva foreldrene sier = lytte aktivt og gi respons Uten bekreftelse vil foreldrene stoppe opp Det hjelper ikke at du hører hvis foreldrene ikke vet at du har hørt Bekreftelse får den andre parten til å oppleve seg forstått (har ikke med enighet å gjøre) Får dem til å føle seg vel og til å snakke mer Bekrefter gjennom: blikk, mimikk, korte kommentarer, gjentagelse av ord Krever ro, innlevelse, konsentrasjon nysgjerrighet fra den profesjonelles side DRØFT: hvordan vil det virke på foreldrene hvis du begynner å tenke på andre ting mens de snakker? Hvordan vil de kunne merke det?

45 TEMAFASEN, FORTS Foreldre og profesjonelle har sammenfallende syn Kan gå relativt raskt over til å drøfte løsningsforslag Foreldre og profesjonelle ser ulikt på barnets/den unges situasjon Må bruke til på felles utforskning ikke haste mot løsning Kan komme frem til felles forståelse etter hvert Evt. bli enig om at man har ulik forståelse og hvordan hver av partene håndterer dette (for eksempel få foreldrenes aksept for tiltak på den profesjonelles arena)

46 TEMAFASEN, FORTS Den profesjonelle leder samtalen videre med sine valg av oppfølgingsspørsmål Hva går du videre på, hva lar du ligge Hvis man vil at foreldrene skal fortelle mer: gå videre, interessant, si mer om det, bare fortsett Slike kommentarer bringer frem ytterligere informasjon fra foreldrenes side Hvis noe er uklart for deg: kan det være at.., jeg lurer på, forstår jeg deg riktig? Lukkede spørsmål (ja/nei) kan brukes for å avklare noe av det foreldrene sier, få frem detaljer Be foreldrene konkretisere, gi eksempler hvis de blir generelle i sine utsagn = får mye mer informasjon: du sier han er sint, fortell meg hva ha gjør når han er sint Eksempler gir økt informasjon om detaljer

47 ØVING Hvordan kan du overvåke at samtalen går som den skal? Hvordan merker du at den har sporet av? Hvilke metoder har du for å bringe samtalen tilbake til sin hensikt?

48 TEMAFASEN, FORTS Få frem andre perspektiver Når foreldrene får presentere sitt utgangspunkt (jeg er hørt), vil de lettere kunne ta inn andres perspektiv (da kan jeg også høre på andre) Krever at foreldrene opplever at den profesjonelle har hørt og forstått deres budskap Hva tror du Petters kamerat tenker om.., Hva ville Petter selv sagt om, Hvordan kan. være for Petter?, Kan det være andre måter å forstå. på? Slike spørsmål kan øke foreldrenes innsikt og forståelse, uten at man må devaluere det de har sagt Tvert imot blir det de har sagt bekreftet først og deretter gått videre på Lykkes man med denne strategien, kan samtalen i seg selv føre til endring hos foreldrene

49 ØVING Foreldrene til Petter (8 år) har låst seg i en negativ beskrivelse av gutten. De synes han er veldig vanskelig og de virker oppgitte Han beskrives som avvisende og uinteressert i kontakt med foreldrene. Han vil bare være inne og spille på data. De sier de ikke kommer innpå han og at de blir veldig irriterte fordi han bryr seg å lite om dem og lillebroren på 1 år. De vet ikke hva de skal gjøre og de sier de har prøvd alt Hvordan kan foreldrenes bilde av Petter omdefineres positivt? Hva vil du si og hvorfor?

50 NÅR FORELDRENE IKKE VIL ENDRE SITT STÅSTED Slike foreldre vil ofte benekte at barnet har problemer Dere kommer ikke frem til felles forståelse Vær forberedt på at det kan ta tid å oppnå samarbeid med foreldrene Legg din egen vurdering til side en stund gi foreldrenes perspektiv rom og oppmerksomhet Bekreft foreldrenes forståelse og be om ytterligere informasjon be dem fortelle mer - be dem gi eksempler Lytt til det de sier ligger det nyttig informasjon i dette (for eksempel dårlige erfaringer med samarbeid) Gi dem gjerne lekse samle mer informasjon knyttet til problemstillingen til neste gang om barnet/den unge Prøv ut nye strategier i videre samtaler, ikke gjør mer av det som ikke virker Drøft med kollega/leder/veileder hva annet du kan gjøre Bring inn dine vurderinger forsiktig etter hvert, se om foreldrene blir mer villig til å lytte

51 Å MØTE EMOSJONELLE REAKSJONER Foreldre vil kunne vise ulike former for emosjonelle reaksjoner under samtalen Viktig å tolke slike reaksjoner riktig misforståelser vil hemme videre kommunikasjon Beklag hvis du tok feil, kan alltid rette opp det som kommer skjevt ut ved å ta ansvaret for dette Bør først raskt evaluere: er det noe med min væremåte i denne samtalen som forårsaker denne reaksjonen? I tilfelle, er det bare å legge seg helt flat Men som oftest: ikke ta foreldrenes reaksjon personlig Det er noe med dem/deres liv som fører til denne reaksjonen Vær forberedt på å takle ulike emosjonelle reaksjoner - ha gjerne tenkt gjennom ulike strategier Det hjelper

52 DRØFT Hvilke følelsesmessige reaksjoner fra foreldre synes du er vanskeligst å takle? Del erfaringer

53 FORELDRENE BLIR TRISTE/ENGSTELIGE Vær sensitiv følg med foreldrenes reaksjon Gi foreldrene tid vær rolig tilstedeværende Sjekk evt din egen tolkning: Jeg ser du skjelver, ble dette vanskelig?. Ble du lei deg? Lytt hvis de sier noe Bekreft reaksjon og det se sier med lyder, blikk, korte ord, kroppsspråk med mer Tål foreldrenes ubehag- dette er deres reaksjon Vær rolig, trygg, vennlig Ikke blir opptatt av å trøste bort Ta en pause slik at foreldrene kan roe seg ned og du kan tenke gjennom hva du gjør videre

54 HVIS FORELDRENE BLIR SATT UT Noen ganger kan formidling av bekymring for barn/unge føre til kriselignende reaksjoner hos foreldre Man vet ikke på forhånd hvem som kan reagere slik Hold deg da kun til hovedbudskapet Ikke fokuser på detaljer Gi emosjonell støtte = gi rom for foreldrenes reaksjon La foreldrene få tid Avtal ny tid/ringe dagen etter og lignende må ha en avtale før de går Foreldrenes spørsmål vil ofte dukke opp etterpå Gi evt praktisk hjelp etter samtalen Ringe noen? Hjelp med å komme seg hjem/taxi Hjelp til å hente barnet? Praktisk problemløsning oppleves ofte som støttende

55 FORELDRENE BLIR KRITISKE Mange foreldre som føler seg truet eller usikker vil svare med forsvar i form av kritikk Det kan være noe i denne kritikken Behold roen og lytt først til det foreldrene sier Beklag hvis det er grunn til det Bruk det som evt. er konstruktivt videre i samtalen Stopp utidig kritikk Det er legitimt å stoppe foreldre som går for langt, men det skal gjøres rolig, vennlig og tydelig Bruk beskrivende kommentarer

56 FORELDRENE BLIR SINTE Mange profesjonelle opplever sinne som stressende Behold roen ikke kom i sinnespiral Vær saklig (kan ikke kreve det av foreldrene) Ikke bli for opptatt av å dempe sinnet Ikke gå i forsvar Anerkjenn retten til uenighet Lytt heller til det foreldrene sier og prøv å forstå hvorfor de blir så sinte Vurder om det foreldrene sier er sant, delvis sant eller helt usant får stor betydning for videre strategi Er det sant: glem form og rett fokus mot innhold og jobb med dette Du har HELT rett, la oss.. Er det usant: ikke fokuser på innhold og forsøk heller å roe foreldrene noe ned ved aktiv lytting

57 FORELDRENE BLIR SINTE, FORTS Hvilken ny innsikt gir denne reaksjonen deg? Behold fokus på barnet/den unge Rett fokus mot det som kan skje fremover, ikke bli værende i problembeskrivelsene Forsøk om mulig å plante et budskap om felles mål: Jeg hører at du bryr deg veldig om, det gjør jeg også, jeg ønsker at vi skal finne ut av dette..

58 FORELDRENE BLIR SINTE, FORTS Vær rasjonell og ta kontroll over egne følelser for eksempel gjennom indre monolog Dette sinnet har ikke med meg som person å gjøre. Jeg greier å være rolig Vær obs på ditt eget kroppsspråk (kan dempe/øke foreldrenes aggresjon) Normal øyekontakt Rolige/avslappede hender Rolig ansikt Senkede skuldre Pust dypt og rolig Rolig og relativt lav stemme Bruk bekreftelsesstrategier: nikk, beskrivende kommentarer, småord

59 FORELDRENE BLIR SINTE, FORTS Definer time-out En kort pause kan ha stor positiv effekt Foreldrene demper seg som oftest Du får tid til å tenke på neste skritt Stopp samtalen om nødvendig Vær vennlig og rolig Sett ord på at dere ikke kommer videre i dag (ikke gi foreldrene skylden) Fokuser på prosess lag ny avtale Begge parter har som oppgave å møte forberedt og rolige Avslutt tydelig og rolig Ikke alle samtaler kan bli gode Hva kan man lære + gå videre

60 ØVING Foreldrene til Pia (13 år) går fra et møte med deg i sinne. Du har fortalt om din bekymring for at Pia er deprimert og kanskje trenger hjelp. Du mener du har sett at hun skader seg selv ved å rispe seg på armen. De sier at du bryr deg om ting du ikke har noe med og at Pia ikke har noen problemer. Hun er slik hun alltid har vært, en stille jente Både du og dine kollegaer har sett at Pia har forandret seg mye i løpet av noen måneder, du er bekymret og du ønsker å hjelpe Pia Drøft hva du kan gjøre for å komme i samarbeidsposisjon etter dette

61 AVSLUTNING En tydelig avslutning er like viktig som en god start Forbered evt. avslutningen Det er nå 10 minutter igjen, derfor må vi.. Da slipper foreldrene å føle seg avvist Bruk litt tid på avslutningen Kort oppsummering (innhold + prosess) Kan gjøres av den profesjonelle eller foreldrene (den andre parten må få supplere/korrigere) Ble hensikten oppnådd? Hva gjenstår? Hvordan opplevde partene samtalen? Ny avtale og tema for denne (bør hver av partene forberede noe?)

62 ETTERARBEID Sett av litt tid til egen refleksjon Sikrer egen faglig utvikling Lære av egne erfaringer (gode og dårlige) Hva gikk bra? Hva gikk mindre bra? Hvorfor ble det slik? Hva formidlet foreldrene? På hvilken måte har samtalen økt din innsikt? Påvirker samtalen din oppfatning av bekymringen? Hva bør du huske neste gang du møter disse foreldrene Hva har du lært av mer generell art Behov for kollegarefleksjon/veiledning før neste samtale?

63 KOMPETANSEHEVING Kollegaveiledning (kan også være en fast tverrfaglig gruppe) Vi har skissert en modell i boken vår Kommer langt med å øve sammen Må være forankret i ledelsen Må ha en fast gruppe Åpen og konstruktiv innstilling skal hjelpe hverandre + øke felleskompetansen Møtes til faste tider en avtalt periode møteplikt En som leder hvert møte (kan gå på omgang) En som presenterer problemstilling (gjerne med bruk av video opptak fra samtale) Felles drøfting Kritiske spørsmål fra gruppen - har til hensikt av finne ulike måter å belyse problemstillingen på = utvide perspektivet til den som legger frem Drøfte ulike måter å tenke/handle på Forslag til hva som kan gjøres Neste gang starter med at den som har lagt frem sier hvordan det gar gått videre = gruppen får følge prosessen og lære av denne

64 EKSTERN VEILEDNING Ekstern veileder kan bidra med et nyttig utenfraperspektiv Kan være særlig nyttig med en veileder med annen fagbakgrunn enn det kollegagruppen har Vil kunne bringe inn nye tankemåter + ny kunnskap Viktig å melde veiledningsbehov til leder

65 AVSLUTNING Respekt fremmer tillit som fremmer samarbeid Bygg relasjoner med foreldre gjennom positivt samarbeid Ta opp problemer og bekymringer mens de er små = foreldrene trekkes inn allerede i utforskningen Letter partnerrollen Vær generelt proaktiv heller enn reaktiv overfor foreldrene Vis at du bryr deg om barnet/den unge Vær oppriktig interessert i det foreldrene formidler La deg bli informert av foreldrene Be om støtte/veiledning ved behov = lettere å stå i vanskelige faser/ikke låse seg mht strategier Ikke alle samtaler kan bli gode hva kan jeg lære? Felles kompetansebygging som er forankret i ledelsen