Den vanskelige foreldresamtalen Gode dialoger

Transkript

1 Den vanskelige foreldresamtalen Gode dialoger Tromsø 5.mai 2011 Psykologspesialist Ragnhild Onsøien Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse R-bup Øst og Sør

2 Presentasjoner Helsesøstre Barnevernpedagoger Sosionomer Ergoterapeuter/vernepleiere Barnehageutdanning Lærere Politi Psykolog/lege Andre

3 Presentasjoner Hva er lært i utdanningen om foreldresamtaler Type foreldresamtaler Hva oppleves utfordrende i samtalene Hva ønskes lært i dag

4 Dagens læringsmål Skape god relasjon som grunnlag for vanskelige samtaler, i systemet og enkeltvis Foreskjellig virkelighetsoppfatning Kommunikasjon som åpner eller stenger Myndiggjøring av foreldre Hvordan møte sinte foreldre Mistanke om rusmisbruk

5 Dagens tema Relasjonen foreldre-barn Grunnleggende kommunikasjonsferdigheter Samarbeid som grunnsmurning Bidrag til godt og eller dårlig samarbeid Observasjon som grunnlag for samtale Det vanskelige budskapet Hvordan møte foreldrereaksjoner

6 Økt 1 Hva er det med foreldre og barn?

7 Foreldre-barn, det finstilte samspillet

8 Økt 2 Grunnleggende kommunikasjonsferdigheter

9 Personlig erfaring fra samtaler Parvis : Tenk på en samtale du var i som du personlig opplevde ubehagelig/ikke god for deg. Fortell din sidemann hva din samtalepartner gjorde som bidro til at du opplevde samtalen som ubehagelig/ikke god for deg.

10 Personlig erfaring fra samtaler Parvis : Tenk på en samtale du var i som du personlig opplevde behagelig/god for deg. Fortell din sidemann hva din samtalepartner gjorde som bidro til at du opplevde samtalen som behagelig/god for deg.

11 Refleksjon plenum Hva gjør den andre som bidrar til at vi personlig opplever en samtale som god eller ikke god. Felles elementer

12 Hva kan vi gjøre Gi positiv tilbakemelding, ros, sette ord på måten vi er på Interesse for meg og mitt, oppriktighet Få snakke fedig Bli vist tillit og bli trodd Reflektere sammen Flere sannheter Samsvar mellom kropp, blikk og budskap Lytte

13 Hva er lurt å unngå å gjøre Bagatellisering av mine følelser Ikke ta meg på alvor Negativt kroppsspråk, selv om ord er greie Jeg vet ikke hva som skal snakkes om Mest opptatt av seg selv Jeg blir ikke hørt Insinuasjon Noe er usagt Kritikk, særlig usaklig Tillagt holdninger og motivasjon Avvising Form på budskap Blir definert av den andre

14 Utgangspunkt for samtalen Forestillingen om barnet Forestillingen om foreldrene

15 Bekymring for barnet, øvelse Hva gjør oss bekymret for barn Hvem eier bekymringen Hvordan er bekymringen beskrevet Hvem eier barnet Hva kan din arbeidsplass bry seg med Forståelsesramme for bekymring

16 Økt 3 Samarbeid som grunnlag for samtale

17 Samarbeid og samtaler Foreldresamtalen er en metode i det å samarbeide med foreldre Mange muligheter for å fremme et godt samarbeid før den vanskelige foreldresamtalen blir nødvendig Viktig å jobbe bevisst med å etablere en god samarbeidsrelasjon til alle foreldre Til bedre samarbeid til mindre sjanse for vanskelige samtaler eller vanskelige samtaler blir ikke lengre farlige samtaler de hører med

18 Samarbeid og samtaler, forts Enheten bør ha gode rutiner for å etablere et godt samarbeid preget av åpenhet og tillit til alle ansatte dette bør sikres på systemnivå Samarbeid med foreldre bør etableres rundt positiv kontakt den profesjonelle har ansvar for at dette skjer

19 Positiv kontakt Gi informasjon før samtalen = skaper trygghet for foreldrene Tenk nøye igjennom hvordan informasjon blir gitt, og hvordan den kan oppfattes av foreldrene Be om informasjon om barnet for eksempel i form av et lite spørreskjema = viser interesse for foreldrenes kunnskap om barnet

20 Hvorfor er foreldresamarbeid viktig i barnehage og skole? Det er viktig for barnets trivsel og fungering i barnehage og skole Foreldreinvolvering fremmer for eksempel i seg selv barnets faglige og sosiale utvikling i skolen Profesjonelle bør ha oppdatert kunnskap om betydningen av foreldresamarbeid og de bør formidle denne kunnskapen til foreldrene Ikke alle foreldre vet at de er sentrale for hvordan barnet har det og utvikler seg Foreldre som tror/vet at de er betydningsfulle involverer seg mer i barnets hverdag både hjemme, i barnehage og skole

21 Barn i risiko og foreldresamarbeid Foreldresamarbeid er særlig viktig å få til i forhold til disse barna men også særlig vanskelig Foreldresamarbeidet fungerer dårligst for Foreldre med lav sosioøkonomisk status Foreldre med lavt utdanningsnivå Enslige forsørgere Foreldre som flytter mye Foreldre med annen etnisk bakgrunn enn den profesjonelle Foreldre som er psykisk syke Foreldre som har barn med atferdsvansker

22 Barn i risiko og foreldresamarbeid Foreldresamarbeidet fungerer vanligvis best for ressurssterke foreldre som har barn uten problemer Tar ofte selv initiativ til kontakt og samarbeid Vanlige strategier holder ikke for å fremme samarbeid med de utsatte foreldregruppene Må være mer aktiv og kreativ Prøve ut flere strategier mht form for eksempel hjemmebesøk Være fleksibel mht tid og sted Holde ut, ikke la seg avvise

23 Delt oppdrageransvar, barnehage og skole Dagens barn er dobbelsosialiserte Foreldre og profesjonelle bør samarbeide om oppdrageroppgaven ikke fordele oppgaver seg i mellom uten å involvere hverandre Barnets liv er en helhet de voksne må vise dette gjennom sitt samarbeid Kan ha ulike meninger om barnet og hva som er bra for barnet må finne ut av dette på en konstruktiv måte Enig om hva man er uenig om = minimum

24 Faktorer som kan skape vansker i samarbeidet Foreldrene tror ikke at deres kunnskap og meninger er viktige Praktiske forhold Tilgang på barnepass Har ikke bil Har flere jobber Har en jobb de ikke kan ta fri fra Har vansker med å organisere seg Har ikke energi Og så videre Undersøk hva som er årsaken til at foreldrene ikke møter/viser interesse for samarbeidet = kan være noe som lett lar seg løse

25 Alle ønsker kan ikke imøtekommes Den profesjonelle kan ikke alltid imøtekomme foreldrenes behov Den profesjonelle kan selv ha vansker med barnepass osv La foreldrene velge mellom tidspunkt som passer den profesjonelle Må ha avtale om overtidsbetaling, avspassering osv = lederansvar

26 Er foreldre og profesjonelle enige? Lav grad av enighet Man er enig om ca. 9 % Viktigere å få frem alle parters syn enn å bli enige Flere informanter fører til et mer helhetlig bilde av barnet Husk barnet som informant om seg selv Barnet fungerer ulikt i ulike settinger og sammen med ulike mennesker Ulike voksne kan vurdere samme atferd/fungering ulikt Ulike forventninger og krav til barnet

27 Økt 4 Hva kan gjøre at en samtale blir vanskelig eller bidra til at den går greit

28 Vanlige årsaker til kommunikasjonsproblemer Ikke sammenfall mellom senders mening og det mottager oppfattet Den ene parten tar for gitt at den andre parten har nødvendig informasjon Tror at egen tolkning av den andre parten stemmer Non verbal kommunikasjon er ikke tilpasset budskapet Den profesjonelle glemmer å bekrefte foreldrene Den profesjonelle er usikker/diskvalifiserer seg selv

29 Kommunikasjon et sentralt element i foreldresamarbeid Fagpersonens ansvar å legge til rette Legg opp til jevnlig kommunikasjon fra første dag = kan forhindre/lette den vanskelige samtalen Forventninger til samarbeidet bør avklares Foreldres forventninger er basert på tidligere erfaringer = må være spesielt oppmerksom på foreldre fra andre land

30 Dialog = idealet for foreldresamtalen Sikrer felles utforskning mellom to likeverdige parter Fremmer en utvidet og felles forståelse av barnet Hva fremmer dialog Rydd opp i forutfattede meninger Ta ansvar for å strukturere samtalen Felles utforskning Lytt til foreldrene Observer foreldrene fang opp nonverbale signaler Vær klar og tydelig Rett fokus mot ressurser og muligheter Vær rolig og åpen hvis det oppstår vanskeligheter Samarbeid om løsninger

31 Øvelse :Erfaring fra samtaler som profesjonell Tenk på en samtale hvor du skal snakke med foreldre fordi du er bekymret for barnet eller en tilsvarende gjennomført samtale. Del med sidemann hva vanskene består i for deg

32 Plenum Refleksjon over hva det er som gjør at det å dele bekymring oppleves som vanskelig Under planlegging Gjennomføring Etterpå

33 Økt 5 Observasjon som grunnlag for samtale

34 Øvelse Finn ut hva dere vil si til foreldrene om hvordan barnet hadde det etter at mor hadde forlatt barnehagen.

35 Plenum Hvilke vansker støtte dere på i å finne formulering til foreldrene

36 Observasjon som grunnlag for foreldresamtaler Hvis en er bekymret for et barn, bør en raskt gjennomføre noen systematiske observasjoner eller få inn observasjoner fra andre Ulike tidspunkt, ulike situasjoner, sammen med ulike personer Bør vare et par uker Se også etter hva som skjer før og etter atferden Også lete etter unntakene = helhetlig bilde av barnet Gode observasjoner og konkrete beskrivelser av barnet = bedre grunnlag for samtalen med foreldrene om barnet

37 Observasjoner, forts Når både foreldre og profesjonelle bruker observasjoner som grunnlag for samtale, blir det lettere å forstå hverandres oppfatning Observasjonene må presenteres beskrivende ikke med tolkninger Dette må de fleste øve på Foreldre må av og til hjelpes til å være konkret, ikke generell, i sine beskrivelser av barnet og det som skjer hjemme

38 Observasjoner, forts Hva gjør barnet? beskrive konkret Hva betyr dette? drøfte sammen Er det noen strategier som kan prøves ut fra de voksnes side for å se om barnets atferd endres? tester raskt ut om det er enkle løsninger på problemet Video = godt hjelpemiddel Kan også lette samtalen med foreldrene

39 Observasjon som grunnlag for samtale Hva er det vi ser Hvordan fortolker vi det vi ser Nytten av at flere bidrar til å observere og reflektere Hvordan presenterer vi det for foreldrene

40 Eksempler på vanskelige tema fra skole og barnehage Foreldres holdning til skole/barnehage: Negativ, kritisk til skole og andre kollegaer, de angriper, er likegyldige Forhold ved foreldrene: Psykisk syke, skjuler noe, skilsmissekrangler, dårlig kjemi med foreldrene Vanskelig å ta opp med foreldre: Forhold ved barnet, bekymringssamtaler, barnet strever i forhold til andre barn, barnet trenger ekstra hjelp, negative hendelser, forskjell i syn på barnet Foreldres måte å gjøre ting på, fra rent tøy til grensesetting og omsorgssvikt

41 Hvorfor blir det vanskelig? Barnet et følsomt tema Foreldrene er sårbare i møtet med den profesjonelle Foreldrene må få ha sine reaksjoner Selv om foreldrene har sine følelsesmessige reaksjoner må den profesjonelle være rolig, trygg, vennlig og avventende Letter samtalen videre Noen foreldre vil kunne ha irrasjonelle reaksjoner Den profesjonelle må ikke forsvare seg Bruk heller bekreftelsesteknikker Hvorfor gjør foreldrene som de gjør?

42 Hvorfor blir det vanskelig, forts Særlig foreldre som strever vil raskt gå i forsvar hvis de føler seg truet Enhver foreldresamtale kan for dem oppleves som truende Kan for eksempel forsvare seg gjennom angrep Viktig å være forberedt på at dette kan skje ikke ta det personlig Bør tenke gjennom på forhånd hvordan budskapet kan virke på disse foreldrene Men: en må ikke bli for vag eller for direkte for å forsøke å unngå å vekke foreldrenes følelser Klar, tydelig, konkret og vennlig Øve på forhånd

43 Hvorfor blir det vanskelig, forts De fleste opplever som vanskelig å takle konflikt og uenighet med foreldrene Normalt med uenighet! Må av og til tåle faser med konflikt ikke farlig, bare ubehagelig Flere parters oppfatning = berikende Noen ganger er full harmoni i samarbeidet et tegn på at partene IKKE snakker om det som er viktig Viktig å søke støtte og veiledning ved behov slik at en greier å stå i vanskelige samarbeidsfaser

44 Tillit og foreldresamarbeid Lim i samarbeidet Generelt har foreldre større tillit til pedagoger enn motsatt (Pianta med flere, 2001) men foreldres tillit avtar med barnets alder Tillit må vokse frem som biprodukt av andre handlinger, kan ikke kreves Må bli rimelig kjent, slik at en bl.a. blir forutsigbare for hverandre

45 Foreldreinvolvering hvor viktig? I barnehage og skole Foreldreinvolvering øker barnets tilpasning, samt kognitive og sosiale utvikling Pedagoger gir mer oppmerksomhet til barn av involverte foreldre (Johnsen, 1999) Foreldreinvolvering har størst betydning når barnet er utsatt for ulike risikofaktorer Men det er også da foreldresamarbeidet blir særlig utfordret Det er fullt mulig å etablere et godt samarbeid med foreldre som er vanskelig å nå, men dette krever bevisst og systematisk innsats (går ikke av seg selv)

46 Hvordan ta i mot foreldrene? Hils tydelig og vennlig i det øyeblikket du møter foreldrene = bekrefte møtet Si hvor dere skal være, hvor foreldrene kan sitte = letter situasjonen for dem Viktig at foreldrene umiddelbart føler seg velkommen Hvis starten blir vanskelig, er det stor sjanse for at resten av samtalen blir preget av dette

47 Øving Hva kan en si i det øyeblikket en møter foreldrene? Finn tre ulike anerkjennende formuleringer som kan brukes

48 Økt 6 Det vanskelige budskapet

49 Presentasjon av et vanskelig budskap Øker sjansen for misforståelser i kommunikasjonen Sett av godt med tid Slike samtaler må gjøres ferdig Et negativt budskap vil nesten alltid komme overraskende på foreldrene Selv når de burde være forberedt Det er forskjell på hva ulike foreldre vil oppleve som negativt = overvåk deres reaksjoner

50 Presentasjon av et vanskelig budskap, forts Foreldrene skal være forberedt på at samtalen kan komme til å handle om noe som kan oppleves som vanskelig Det er mulig dere kommer til å reagere på noe av det jeg vil si Testene vi har gjort, har gitt meget blandede resultater Siri trenger hjelp i barnehagen, og det må jeg drøfte med dere

51 Presentasjon av et vanskelig budskap, forts Særlig viktig å være vennlig, klar og tydelig Presenter hovedbudskapet ikke fokuser på detaljer Foreldrene vil ikke få med seg detaljene nå Gi rom for foreldrenes reaksjoner, uansett hvordan disse er Noen foreldre vil utvise kriselignende reaksjoner Nummenhet, benekting, sinne, gråt osv Sett egne reaksjoner til side ikke forsvar, forklar eller legg opp til drøfting La foreldrene få tid og rom Ikke trøst bort, men ta imot følelsene på en rolig måte Kan det være at dette ble for mye for dere? Ble du lei deg? Kanskje du opplever at dette ble mye for deg, vi kan fortsette senere Jeg kan se at dette gjør vondt Lag oppfølgingsavtale der for eksempel detaljene kan få plass Sjekk om foreldrene trenger praktisk hjelp før dere går fra hverandre

52 Presentere vanskelig budskap Øvelse: Parvise samtaler Velg noe du gruer for å si til foreldre Prøv ut med partner måter å si det på Bytt om på rollene Tilbake til plenum, erfaringer fra forsøkene

53 Hvordan fremme foreldrenes deltagelse I samtalens temafase er det sentralt å få foreldrene til å delta aktivt Temafasen vil hande om å få innsikt i og utforske problemene/bekymringen, utforske foreldrenes innspill, utforske handlingsmuligheter og evt gjøre handlingsvalg Noen ganger trengs det flere samtaler for å dekke disse punktene

54 Hvordan fremme foreldrenes deltagelse, forts Felles utforskning Må skape en åpen situasjon der foreldrene føler de kan bidra på egne premisser Bruk tid til felles utforskning dette er sentralt for å få til god dialog Bruk av åpne spørsmål vil fremme foreldrenes aktive deltagelse Fortellingen overlates da mye til foreldrene Den profesjonelle leder samtalen gjennom sine valg av nye spørsmål (hvilke tema utdypes og hvilke tema går en ikke inn i bevissthet rundt dette)

55 Hvordan fremme foreldrenes deltagelse, forts Under felles utforskning er det sentralt at den profesjonelle lytter og bekrefter Verbal bekreftelse Formidler tydelig til foreldrene at en har hørt og forstått deres budskap (dette betyr ikke at en må være enig med dem) Må lytte aktivt til det foreldrene sier Vil dempe foreldrenes evt angst og uro Vil få dem til å snakke mer Bruk korte anerkjennende kommentarer som jeg forstår, ja, huff da, så bra osv husk samstemt kroppsspråk Kan gjenta ord som foreldrene sier Be om mer informasjon: kan du fortelle mer om det, bare fortsett osv

56 Hvordan fremme foreldrenes deltagelse, forts Aktiv lytting til det foreldrene sier krever ro, tålmodighet, konsentrasjon, innlevelse, nysgjerrighet og lyst til å lytte Det er vanskelig å gjennomføre aktiv lytting hvis en selv er stresset, sliten eller ukonsentrert Hvis en merker dette underveis, kan det være best å sette ord på det Jeg merker at jeg er veldig sliten nå, kan vi lage oss en ny avtale og gå videre da?

57 Hvordan fremme foreldrenes deltagelse, forts Hvis en ikke er helt sikker på om en har forstått det foreldrene sier, må en bekrefte på andre måter, for eksempel: Du føler Sett fra ditt ståsted Det jeg hører du sier. Foreldrene får da anledning til å fortelle hva det er de mener Hvis en overhodet ikke forstår hva foreldrene mener, kan en for eksempel si Kan det være at.. Jeg lurer på.. Jeg tror du sier..

58 Egen relasjonskompetanse Bygges opp over tid gjennom kunnskap, erfaring, refleksjon og veiledning Noen må jobbe hardere enn andre Alle samtaler med foreldre vil ikke være optimale men en kan lære noe av alle Perfeksjon er ikke noe mål i seg selv Refleksjon over egen fungering Åpenhet for endring og egen utvikling Veiledning = viktig

59 Økt 6 Hvordan møte foreldrenes reaksjoner

60 Hvordan møte emosjonelle reaksjoner fra foreldrene I løpet av en samtale kan foreldrene komme til å vise mange ulike følelser Sinne, irritasjon, tristhet, taushet osv Den profesjonelle må være forberedt på å takle dette Må ikke ta foreldrenes følelsesuttrykk personlig Det er noe i situasjonen som vekker disse følelsene

61 Hvordan møte emosjonelle reaksjoner fra foreldrene, forts Den profesjonelle må forsøke å tolke foreldrenes følelsesuttrykk og innrette resten av samtalen til disse Men feiltolkning kan skape store vansker i den videre samtalen Beklager, jeg tok visst feil, kan du hjelpe meg slik at jeg forstår hva din reaksjon betyr? Kan alltid rette opp det som kommer skjevt ut!

62 Hvordan møte emosjonelle reaksjoner fra foreldrene, forts Foreldrene blir sinte Ikke bli for rask til å forsøke å rydde konflikten unna Bruk tid på å analysere situasjonen (eventuelt etter samtalen) Hvorfor reagerer foreldrene som de gjør? Hvilken ny innsikt gir foreldrenes reaksjon? Gi rom for foreldrenes side Anerkjenn retten til uenighet Kan det foreldrene er sinte for reformuleres til noe konstruktivt?

63 Hvordan møte emosjonelle reaksjoner fra foreldrene, forts Foreldrene viser motstand Noen foreldre ser ikke hensikten med å snakke med den profesjonelle Slike foreldre vil trolig benekte at de og barnet har problemer Ikke forvent at disse foreldrene skal samarbeide om løsninger Vår forberedt på å jobbe langsomt og målrettet og på å høre mange negative kommentarer Tenk at det er en grunn til at foreldrene gjør som de gjør forsøk å få mer informasjon om hva de tenker og hvorfor Vær opptatt av hva som ligger bak det foreldrene sier - kom med forslag og drøft dette med dem Det virker som om du mener vi burde gitt dere mer informasjon, hvordan

64 Hvordan møte emosjonelle reaksjoner fra foreldrene, forts Foreldre som kritiserer Kritikk fra foreldre kan noen ganger være et godt utgangspunkt for å endre egen/enhetens praksis Behold roen og lytt respektfullt Beklag hvis det er grunn til det Bruk konstruktiv kritikk videre i samtalen Stopp utidig kritikk, for eksempel av en kollega: jeg hører dette vekker sterke følelser hos deg, men jeg håper du forstår at jeg ikke kan diskutere en kollega. Jeg foreslår at du tar dette opp med henne eller styrer Det er helt legitimt å stoppe foreldre som går for langt, men det må gjøres på en vennlig og tydelig måte (bruk beskrivende kommentarer)

65 Hvordan møte emosjonelle reaksjoner fra foreldrene, forts Foreldre som blir triste eller engstelige Lytt til foreldrene og la dem få tid og rom Vær sensitiv og fang opp ikke-verbale reaksjoner Sjekk din egen tolkning av foreldrenes reaksjon: jeg ser at du skjelver, ble dette vanskelig for deg? Tål foreldrenes ubehag, det er deres reaksjon - ikke din. Ikke føl at du må trøste bort Vær rolig, trygg og vennlig

66 Hvordan snu et samarbeid som har låst seg. Noen foreldre er enig i at noe er problematisk, men de mener at det er andre som er årsak til dette (de er ikke selv en del av løsningen) Disse foreldrene har gjerne gode beskrivelser av hva som er vanskelig/bekymringsfullt de er gode observatører Ikke be dem om å endre noe i første omgang da vekkes deres motstand De trenger ofte mye bekreftelse gi dem bekreftelse på at de ser hva som er problematisk be dem om å observere enda mer Etter hvert kan en også be dem om å observere hva som skjer når problemet ikke er tilstede hva er annerledes da hva gjør de selv som er annerledes Dette kan bevisstgjøre dem på at det finnes unntak og hva som fører til dette Strategien er å gi mye bekreftelse og oppvurder foreldrene som samarbeidspart og få dem gradvis til å rette fokus mot unntakene (særlig det de selv gjør i disse situasjonene) Vær tålmodig- disse foreldrene trenger tid

67 Hvordan snu et samarbeid som har låst seg Noen foreldre vil benekte at barnet har et problem, en greier ikke å komme frem til felles problemforståelse Foreldrene kommer kun til samtale fordi de føler at de må De vil ikke delta i noe endringsarbeid de vil helst være i fred Disse foreldrene må møtes med stor respekt ellers vil de ikke dukke opp igjen Viktig å forstå at disse foreldrene er i forsvarsposisjon de vil trenge lang tid på å bygge opp tillit Bekreft tydelig at de kommer, at en ønsker at de kommer igjen og det de sier Lytte og bekrefte ikke gi noen oppgave Målet er at en skal møtes flere ganger og at foreldrene gradvis utvikler tillit til den profesjonelle Oppretthold kontakt, ring gjerne mellom samtalene gi informasjon om positive hendelser der barnet inngår Si eksplisitt at en ønsker kontakt med dem få dem til å føle seg betydningsfulle

68 Erfaringer med følelsesreaksjoner hos foreldre, parvis deling Del med din sidemann en erfaring du har hvor foreldrene hadde sterke følelsesmessige reaksjoner og du greide å beholde roen.

69 Hva vil vi at samtalen skal bidra til Barnet får det bra Foreldre forstår Foreldre i stand til å bidra sammen med andre til at barnet får det bra Hva er det for et barn å ha det bra?

70 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999 Jeg trenger at du Støtter min utforsking Jeg trenger at du Jeg trenger at du Passer på meg Fryder deg over meg Hjelper meg når jeg trenger det Har det gøy med meg Jeg trenger at du Beskytter meg Trøster meg Viser godhet for meg Organiserer følelsene mine Tar imot meg når jeg søker deg Alltid: vær større, sterkere, klokere og god. Så sant det er mulig: følge mitt barns behov. Når det er nødvendig: ta ledelsen

71 Avslutning en del av samtalen Hvordan avslutte samtalen er viktig i planlegging fra starten Hvordan avslutte slik at samarbeidet fortsetter

72 Øving,parvis samtale Hvordan ville du selv foretrukket at en vanskelig samtale der du fikk et negativt budskap ble avsluttet?

73 Den vanskelige foreldresamtalen - oppsummering Vektlegg det generelle foreldresamarbeidet Empati Åpenhet Lytte Utforske sammen med Ressursfokus Så tidlig som mulig Tåle ubehag og usikkerhet (finnes ingen fasit) Skal tjene barnet Samarbeid over tid Øving gir økt kompetanse! Kollegaveiledning og/eller annen veiledning Video = nyttig hjelpemiddel

74 Litteratur Juul og Jensen: Pædagogisk relationskompetanse-fra lydighet til ansvarlighet, Apostrof 2002 Webster-Stratton og Herbert: Troubled families problem children, Wiley 1994 Eide og Eide: Kommunikasjon i praksis, Gyldendal 2004 Brenna: Manzil, mangfoldig ledelse og utvikling, Cappelen 2008 Nordahl: Hjem og skole, Universitetsforlaget 2007

75 Avslutning av samtaler og kursdag Hva har vært nyttig? Hva har dere savnet? Hva ville vært ønskelig oppfølging?