Skoleanlegget som lesebok

Transkript

1 Skoleanlegget som lesebok en studie av skoleanlegget som estetisk ramme for læring og velvære Birgit Cold Voksne og barns inntrykk og vurdering av skolens estetiske utforming en forkortet og bearbeidet utgave av hovedoppgave Gry Seland 2001 Delrapport 3 oktober 2002c 1

2 2002 NTNU og Norges forskningsråd Prosjekt innen Norges forskningsråds program: Evaluering av Reform 97 Voksne og barns inntrykk og vurdering av skolens estetiske utforming er en forkortet og bearbeidet utgave av Gry Selands hovedoppgave 2001, Psykologisk institutt, NTNU ISBN Prosjektleder, redaktør: Birgit Cold, NTNU Medarbeidere: Karin Buvik, SINTEF Aase Eriksen, arkitektkontor, Kjøbenhavn Hansjørg Hohr, NTNU Arnulf Kolstad, NTNU Forsideillustrasjon: Skoleminner Skisse til Randers Statsskole Arkitekt Hack Kampmann, 1926 Professor Birgit Cold Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning Fakultet for arkitektur og billedkunst Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU Telefon: Telefax: Postadresse: Alfred Getz vei 3 N-7491 Trondheim birgit.cold@ark.ntnu.no 2

3 Norges forskningsråds program: Evaluering av Reform 97 Skoleanlegget som lesebok en studie av skoleanlegget som estetisk ramme for læring og velvære Birgit Cold Voksne og barns inntrykk og vurdering av skolens estetiske utforming en forkortet og bearbeidet utgave av hovedoppgave Gry Seland 2001 Delrapport 3 oktober 2002c 3

4 Innhold Forord 5 Sammendrag og konklusjoner 6 Resultater og diskusjon fra fire empiriske undersøkelser 8 Styrke og svakheter ved de anvendte metodene 17 Referanselitteratur 18 Vedlegg vedlegg 1: vedlegg 2: Skjema 1. Barn og voksne Skjema 2. Foreldre vedlegg 3: Utdrag fra Innledning (Seland, 2001) Omgivelsenes påvirkningskraft Preferanse for omgivelsene Referanselitteratur til utdragene vedlegg 4: Prosjektbeskrivelse Skoleanlegget som lesebok Delprosjekter med delrapporter. Sluttrapport

5 Forord Dette delprosjektet handler om Voksne og barns inntrykk og vurdering av skolens estetiske utforming. Det presenteres her som en forkortet og bearbeidet utgave av Gry Selands hovedoppgave, utført våren 2001 ved Psykologisk institutt, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Professor Arnulf Kolstad var veileder, og medarbeidere i Skoleanlegget som lesebok var samtalepartnere. Denne delrapporten gjengir utdrag fra hovedoppgavens innledning, sammendrag og konklusjoner og refererer de enkelte undersøkelser og diskusjoner, samt metodediskusjonen. Utdragene er valgt ut fra den interesse de måtte ha for den avsluttende diskusjonen innen prosjektet Skoleanlegget som lesebok. Forkortelser, omskrivninger og språklige endringer er foretatt av prosjektleder Birgit Cold. Hensikten med hovedoppgaven var å belyse skolebarns inntrykk og vurderinger av skoleanleggets estetikk. Det er gjennomført flere empiriske undersøkelser, med en utprøving av forskjellige metoder for å fange opp barns estetiske vurderinger. Prosjektet Skoleanlegget som lesebok en studie av skoleanlegget som estetisk ramme for læring og velvære er et av prosjektene innen Norges forskningsråd: Program for evaluering av Reform 97. Prosjektet er underveis, og vi arbeider med en oppsummering og diskusjon av samtlige undersøkelser og analyser. Arbeidet skal være ferdig i begynnelsen av Prosjektets øvrige delprosjekter omhandler gåturer på tre norske skoleanlegg og et finsk. Gåturundersøkelsene gir innsikt i brukergruppers (lærere og elever) og ekspertgruppers (arkitekter og kunstner) inntrykk og vurderinger av skoleanleggene. For å se resultatene fra gåturene i et mer generelt perspektiv, foretok vi to empiriske undersøkelser, som omhandlet erfaringer til dem som arbeider med eller har ansvar for skoleanlegg, som skolemyndigheter, planleggere, administratorer, skoleledere, arkitekter og forskere. (Se vedlegg 4: Prosjektbeskrivelse, delprosjekter med delrapporter, sluttrapport). Gry Selands arbeid med undersøkelsene og utprøving av metoder egnet for barn, er et verdifullt tilskudd til prosjektet Skoleanlegget som lesebok. Vi vil her takke henne for samarbeidet. Trondheim, NTNU, Fakultet for arkitektur og billedkunst, oktober Birgit Cold 5

6 Sammendrag og konklusjoner Omgivelsenes estetiske utforming påvirker tanker, følelser og atferd. Barn og ungdom tilbringer en stor del av barndommen på skolen, og skolens utforming har derfor betydning for barn og ungdoms velvære og trivsel. Målet har vært å undersøke hvordan skolens estetisk utforming ble oppfattet og vurdert, og om egenskaper som kjønn, alder og estetisk utdanning (arkitektutdanning) påvirker det estetiske inntrykket. Og videre hva som kjennetegner skoleomgivelser som voksne og barn har et positivt og negativt inntrykk av. Resultatene tyder på at den estetiske utformingen av skoleanlegget har stor betydning for hvilket inntrykk som dannes, og at den påvirker faktorer som trivsel, velvære og lærelyst. Det ble funnet enkelte forskjeller mellom hvilket mentalt bilde arkitekter og andre, kvinner/jenter og gutter/menn og voksne og barn har av omgivelsene, og hvordan de vurderer dem. Dette betyr at de som planlegger skoleanlegg og arbeider på skolen, må se nytteverdien av estetisk tiltalende omgivelser, og være klar over at det kan være visse forskjeller mellom hvordan ulike grupper opplever dem. Resultatene viste også at bestemte egenskaper ved omgivelsene hadde positiv effekt på hvilket inntrykk som ble dannet, mens andre hadde negativ effekt. Positive inntrykk var knyttet til rom med god plass, store vinduer, høy grad av orden, nytt og pent inventar, friske, lyse farger, innslag av naturelementer, utsmykking og objekter som ikke er standardutstyr i vanlige skoler. Negative inntrykk var knyttet til rom med lite plass, lite lys, tilfeldig, gammelt og slitt inventar, mye rot, grå og kjedelige farger; uten planter, utsmykking eller objekter som kunne gi assosiasjoner til andre aktiviteter enn de man vanligvis forbinder med skolen. Hvor meget de enkelte egenskapene betyr for trivselen og for læringsmiljøet, gir undersøkelsen ikke svar på.. Metodene i undersøkelsen egner seg for å kartlegge umiddelbare inntrykk av det fysiske skolemiljøet, enten på bilder eller i virkeligheten. Denne informasjonen er nyttig ved ny- og ombygging av skoler, og for å undersøke om de variablene som forskningslitteraturen beskriver, er de samme som folk legger merke til i dagliglivet. Deltakerne i undersøkelsene bemerket flere egenskaper ved omgivelsene enn de som var ført opp i skjema 1 (vedlegg 1). Opplevelse av nytt og gammelt, av status ( ser ut som om de har lite/mye penger ), og hvor godt planlagt eller tilfeldig utformingen av omgivelsene virket, hadde betydning for respondentenes inntrykk av omgivelsene. Kartleggingsinstrumentet kan derfor med fordel inkludere disse egenskapene. 6

7 For å kunne gi mer presise og konkrete råd til dem som har ansvar for nye skoleanlegg, er det nødvendig å gjennomføre andre undersøkelser, som kan gi svar på hvor stor effekt ulike estetiske egenskaper har for læringsmiljøet. Resultatene her viser imidlertid at en rekke av de positive løsningene når det gjelder innredning, orden, farger, planter og utsmykning, kan oppnås med enkle midler, samtidig som de negative kan unngås ved at både skoleeiere, skoleplanleggere og brukere viser større interesse og omsorg for den estetiske utformingen. 7

8 Resultater og diskusjon fra fire empiriske undersøkelser Det ble gjennomført fire empiriske undersøkelser. Undersøkelse 1 Den første undersøkelsen viser hvilken betydning respondentenes estetiske og faglige bakgrunn har for vurderingene. Arkitektstudenter ble sammenliknet med andre studenter, og videre vurderte voksne og skolebarn to ulike klasserom. Det var interessante forskjeller mellom gruppenes forestilling eller mentale representasjon av et klasserom på en barneskole, og deres vurdering av to konkrete klasserom vist på fotografier. Respondentene var 82 lærerstudenter fra Høgskolen i Sør-Trøndelag HiST, 12 arkitektstudenter og 203 psykologistudenter fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet - NTNU; 45 skolebarn i 5. klasse, 50 skolebarn i 7. klasse og 39 skolebarn i 10. klasse, med noenlunde balansert fordeling av kjønn. Det ble benyttet et spørreskjema (skjema 1, vedlegg 1) med semantisk differensial, en akseptert metode for å måle subjektive responser på arkitektur og fysiske omgivelser. Det samme skjema ble brukt til å undersøke hvilket mentalt bilde respondentene hadde av et klasserom på en barneskole, og hvordan de vurderte bilder fra to forskjellige og virkelige klasserom. I tillegg til adjektivparene skulle respondentene angi hvordan skolen/klasserommet ble opplevd. Bilde 1 Bilde 2 Klasserommene ble vurdert svært forskjellig. Bilde 1 ble gjennomgående vurdert positivt og karakterisert som trygt og lyst. Bilde 2 ble vurdert negativt og karakterisert som ukoselig, trist, kjedelig og stygt. Den forestillingen deltakerne hadde av et klasserom på en barneskole lå midt mellom disse vurderingene. Dersom den estetiske utformingen av rommene hadde hatt liten betydning, ville vurderingene av de to rommene ha vært mer lik det mentale bildet. Den estetiske utformingen av skolens rom kan derfor sies å ha betydning for hvilket inntrykk som dannes. 8

9 Arkitektstudentene, med sin estetisk faglige bakgrunn, vurderte både bilde 1 og det mentale bilde av et klasserom på en barneskole som mer negativt enn de øvrige deltakere. Dette var ikke uventet, med tanke på tidligere undersøkelser som har vist signifikante forskjeller mellom arkitekter og lekfolks vurdering av omgivelsene (Amole, 1998; Devlin & Nasar, 1989; Groat, 1995). Vurdering av to klasserom Vanlig - Uvanlig Romslig - Trangt Rolig - Urolig Trygt - Skummelt Oversiktig - Uoversiktig Ryddig - Rotete Jentete - Guttete Lyst - Mørkt Oppvikkende - Søvndyssende Pent - Stygt Hyggelig - Trist Koselig - Ukoselig Spennende - Kjedelig Bilde 1 Bilde 2 9

10 Det ble videre funnet støtte for at kvinnene/jentene hadde et mer positivt mentalt bilde av et klasserom på en barneskole enn mennene/guttene, og at kvinnene var mer ekstreme i sine reaksjoner på de to bildene. Barnas assosiasjoner til et klasserom på en barneskole og til bildene dreide seg mer om trygghet og sosiale aktiviteter, mens de voksne assosierte dem mer med følelsen av stolthet og ansvar. Assosiasjoner til 2 klasserom Jeg får lyst til å ta ansvar for for hvordan det det ser ser ut ut Jeg Jeg får får lyst til til å være sammen med andre der Jeg får lyst Jeg til å får jobbe lyst til og å jobbe lære der og lære der Jeg ville Jeg ville konsentrere konsentrere meg lett der meg lett der Jeg ville være Jeg stolt ville over væreå stolt gå over der å gå der Jeg vil føle meg velkommen der Bilde 1 Bilde 2 Undersøkelse 2 Den andre undersøkelsen var en gåtur på en barneskole i Trondheim. Denne gåturen var et pilotprosjekt for å utprøve gåturmetoden til bruk i prosjektet Skoleanlegget som lesebok. Prosjektets medarbeidere: tre arkitekter, to psykologer og en pedagog skrev ned positive og negative inntrykk og forslag til endringer ved 10 stoppesteder på skolen. Resultatene fra gåturundersøkelsen gjengis ikke i detalj, men inngår i de oppsummerte resultatene. Undersøkelse 3 Den tredje undersøkelsen var en billedsortering, der 49 elever fra to barneskoler og en ungdomsskole sorterte bilder av 15 klasserom i to bunker, en bunke med bilder som ga et positivt inntrykk, og en bunke med dem som ga et negativt. Elevene skulle også fortelle hvilke egenskaper ved hvert rom som de opplevet som positivt eller negativt. 10

11 Bilde 1. 95,5% Bilde 2. 83,7% Bilde 3. 72,9% Bilde 4. 68,1% Bilde 5. 64,6% Bilde 6. 58,3% 11

12 Bilde 7. 57,9% Bilde 8. 55,1% Bilde 9. 54,2% Bilde ,1% Bilde ,0% Bilde ,7% 12

13 Bilde ,7% Bilde ,4% Bilde ,2% Oversikt over bildene i undersøkelse 3 Elevene hadde svært positivt inntrykk av tre klasserom (bilde 1, 2, 3) og svært negativt inntrykk av to (bilde 14, 15). Bildene 3, 7 og 14 ble vurdert signifikant forskjellig av elever på ulike alderstrinn. De yngste var mest positive til bilde 3 og 7, som begge var utsmykket med elevarbeider, mens de eldste barna, og faktisk også de yngste, hadde et mer negativt inntrykk av bilde 14, som så meget rotet ut. Det ble ikke funnet støtte for kjønnsforskjeller. Kommentarene viste flere likhetstrekk mellom rommene elevene hadde positive inntrykk av. Det var stor plass, store vinduer og dermed lyse rom. De var møblert slik at rommene så ordentlige, oversiktlige og ryddige ut. Det var gode stoler og arbeidsbord. Rommene var tilrettelagt for samarbeid ved at pultene var satt sammen, eller hadde en form slik at elevene kunne sitte sammen, eller ved at rommet var delt opp i avdelinger, slik at elevene kunne arbeide i grupper uten å forstyrre hverandre. De runde bordene på bilde 2 var spesielt godt likt, både fordi de hadde en estetisk tiltalende form, og fordi formen på bordet egnet seg til samarbeid. 13

14 Ekstra utstyr, som f eks leker, sofa, gitar og datamaskiner, ga et positivt inntrykk av rommet. Mange bemerket at sofaen på bilde 2 gjorde at de fikk lyst til å oppholde seg der også når det ikke var time, f eks i matfriminuttet. Dersom det var for mye leker i rommet, ble dette imidlertid sett på som negativt. Enkelte elever nevnte at det var for mye leker i rommene på bilde 2 og 3, slik at de ville ha vanskeligheter med å konsentrere seg der. Det var en fordel om innredningen og inventaret så nytt og moderne ut, men det var ikke en absolutt nødvendighet. Fine farger, flere farger og morsomme farger ble nevnt som positivt i de tre best likte klasserom. Det var bare positive og svært mange kommentarer til plantene i forgrunnen på bildene. De bildene elevene hadde et negativt inntrykk av, hadde også visse fellestrekk. Kommentarene til disse bildene viste at mørke rom og lite belysning ble sett på som negativt, mens dagslys fra vinduet gav et bedre inntrykk av det ene rommet. Lys fra lysrør i taket ble også sett på som negativt. Det var mange negative bemerkninger om innredning og inventar, f eks at rommene virket rotete, overfylte og trange. Pultene i det ene rommet var skjøvet sammen, og pultene i det andre rommet virket tilfeldig plassert. I tillegg hadde de ulik høyde. Videre ble det reagert på innredning som var gammel og slitt. Rommene ble kommentert for deres kjedelige, grå og matte farger. Det var ingen farger på veggene eller i rommet, som gjorde dem til noe mer enn et standard, kjedelig klasserom. Det var ingen utsmykking eller planter i disse rommene, og dette ble savnet. Spesielt ble det bemerket at rommene ikke var utsmykket på noen måte. Som en oppsummering ble de rommene elevene hadde et positivt inntrykk av, karakterisert slik: De var lyse og romslige. De hadde store vinduer, og noen hadde ny innredning. Det var innslag av leker, datamaskiner og lignende i rommene. Fargene var friske og samstemte, og det var innslag av naturelementer og utsmykking. De rommene som elevene hadde et negativt inntrykk av, ble karakterisert som små, mørke, rotete, slitte og fargeløse, og det ble bemerket at det ikke var planter eller utsmykking i disse rommene. 14

15 Undersøkelse 4 Den fjerde undersøkelsen ble utført på en ungdomsskole med 19 foreldre til barn i klasse, rektor og en lærer på skolen. Det ble brukt et spørreskjema (skjema 2, vedlegg 2) for å undersøke hvor viktig foreldrene syntes den estetiske kvaliteten på fire utvalgte steder var for trivselen på skolen, og hvordan de vurderte den estetiske kvaliteten på de samme stedene ved ungdomsskolen. De fire stedene var skoleanlegget utenfra, skolegården, klassens undervisningsareal og det innendørs fellesareal. I tillegg diskuterte foreldrene i grupper positive og negative inntrykk av tre bilder fra skolen: skolegården med bygningene, fellesarealet - aulaen og et undervisningsareal. a) b) c) Oversikt over bildene i undersøkelsen: a) Skoleanlegget utenfra/skolegård, b) Innendørs fellesareal (aula) og c) Klassens undervisningsareal Ikke viktig/svært dårlig Svært viktig/god skoleanlegg ute skolegård underv.areal fellesareal inne Betydning av estetisk kvalitet for trivsel på skolen Vurdering vurdering av estetisk kvalitet Resultatene fra undersøkelsen viste at foreldrene mente at estetisk kvalitet var svært viktig for trivselen på skolen, og at den var svært dårlig på de fire stedene. Verst var undervisningsarealene. 15

16 Kommentarene på spørreskjemaet og fra gruppediskusjonene nyanserte bildet noe. Skolebygningens arkitektur og beliggenhet ble vurdert som svært god, mens fargene på hovedbygget og det mørke inngangspartiet var dårlig likt. Videre uttrykte foreldrene et ønske om et større innslag av planter og flere bord og stoler på asfaltplassen foran skolen. Det var mange positive kommentarer til at aulaen var stor, åpen og lys, og når det gjaldt forbedringer, ble det foreslått å sette inn planter og sittegrupper, og å utsmykke rommet med veggtepper. Klassens undervisningsareal med innredning og inventar ble oppfattet som gammelt, slitt og rotet, og det kom forslag om å skifte ut det meste av inventaret, samt male veggene og utsmykke rommene. Skolegårdens asfaltplass og de nøytrale farger på bygninger ble omtalt som triste. Foreldrenes vurderinger og forslag til forbedringer har mange fellestrekk med resultatene i andre undersøkelser. Åpenhet og oversikt over omgivelsene har vist seg å påvirke preferansene (Nasar,1989, 1983; Kaplan & Kaplan, 1989), og dette kan være en av grunnene til at aulaen ble omtalt på en positiv måte. Utallige undersøkelser har vist at folk foretrekker bygde omgivelser med innslag av naturelementer, framfor omgivelser uten (Stamps, 1997; Thayer & Atwood, 1978). Vi ser at beplantning rundt skolen ble oppfattet som positivt, og at mange kom med forslag om et større innslag av planter og blomster utendørs og innendørs. Kommentarene viste også at det som var dårlig vedlikeholdt, ble opplevet negativt, hvilket også bekreftes i adskillige undersøkelser (Nasar, 1983, 1994). Orden og relaterte variabler har gjentatte ganger vist seg å kunne forutsi preferanser for omgivelsene (Morrow & McElroy, 1981; Ulrich, 1983). Harmoni med omgivelsene skaper orden, og skolens tilpasning til terrenget ble sett på som positivt av deltakerne i denne undersøkelsen. Rot reduserer orden, og rotet i klasserommet ble vurdert som svært negativt. Lys har påvirkning på fysiologi og velvære (Küller & Lindsten, 1992), og er en sentral komponent innen design og arkitektur (Lang, 1988). I denne undersøkelsen ble det som var lyst oppfattet som positivt, mens det som var mørkt ble oppfattet som negativt. 16

17 Styrke og svakheter ved de anvendte metodene Undersøkelsesmetodene egner seg godt for å registrere inntrykk og vurderinger av forskjellige omgivelser på bilder og i virkeligheten. Spørreskjemaet i undersøkelse 1 skilte mellom folks vurdering av ulike klasserom, og i tillegg mellom ulike gruppers oppfatning og vurdering av et klasserom på en barneskole. Resultatet fra de øvrige undersøkelsene viste at deltakerne bemerket flere egenskaper ved omgivelsene enn dem som var inkludert i spørreskjemaet. Opplevelse av nytt og gammelt ble nevnt flere ganger i de ulike undersøkelsene uten at det fantes i spørreskjemaet. Andre faktorer som status ( ser ut som om de har lite/mye penger ) og hvor godt planlagt eller tilfeldig utformingen av omgivelsene virket, har også betydning for vurderingen av omgivelsene. Spørreskjemaet kan derfor med fordel inkludere de egenskapene ved omgivelsene som ble bemerket i de øvrige undersøkelsene. Alle metodene som her ble brukt, målte det umiddelbare inntrykket av omgivelsene. Det kan imidlertid diskuteres hvilken betydning på kort og lang sikt førsteinntrykket av en skole har. Studier av førsteinntrykket kunne derfor med fordel følges opp av undersøkelser der det er fokus på hvordan voksne og barn opplever og vurderer omgivelsene over tid. De anvendte metodene kan ikke brukes for å avgjøre hvor stor og langvarig effekt ulike estetiske egenskaper ved skolene har for trivselen og for læringsmiljøet. Hva har for eksempel størst betydning: Utsmykking av rommet, eller at alle elevene ser tavlen? For å undersøke dette må andre metoder anvendes. Stamps (2000) beskriver en metode som kan brukes for å undersøke hvor stor effekt ulike faktorer har for preferansene for en gitt omgivelse, og denne metoden kan brukes for å avdekke ulike komponenters relative betydning. 17

18 Referanselitteratur Hovedoppgaven har en meget fyldig litteraturliste. Litteraturen som refereres til i teksten i denne utgaven, er tatt med her. Amole, B. (1998). Aesthetics rating of some selected domestic building: An exploratory study of architects and non-architects. IFE Psychologia, 6 (1), Cold, B. (red.), Kolstad, A. & Larssæther, S. (1998). Aesthetics, Well-being and Health abstracts on theoretical and empirical research within environmental aesthetics. Norsk Form, Oslo. Devlin, A. S. & Nasar, J. L. (1989). The beauty and the beast compared: Some preliminary comparisons of high versus popular residential architecture and public versus architect judgements of the same. Journal of Environmental Psychology, 9, Groat, L. (1995). Meaning in post-modern architecture: An examination using the multiple sorting task. In L. Groat (Ed.), Giving Places Meaning, (pp o). Harcourt Brace & Company Publishers, London. Kaplan, R. & Kaplan, S. (1989). The Experience of Nature: A Psychological Perspective. Cambridge University Press, New York. Küller, R. & Lindsten, C. (1992). Health and behaviour of children in classrooms with and without windows. Journal of Environmental Behaviour, 12, Lang, J. (1988). Symbolic aesthetics in architecture: Towards a research agenda. In J. L. Nasar (Ed.), Environmental Aesthetics: Theory, Research and Applications. (pp ). Cambridge University Press, Cambridge. Morrow, P. C. & McElroy, J.C. (1981). Interior office decor and visitor response: A constrcutive replication. Journal of Applied Psychology, 66, Nasar, J. L. (1983). Adult viewers preferences in residential scenes: A study of the relationship of environmental attributes to preferences. Environment and Behaviour, 15, Nasar, J. L. (1989). Perception, cognition, and evaluation of urban places. In I. Altman & E. Zube (Eds.), Public places and spaces: Human behaviour and environment, vol 10.pp Plenum, New York. Nasar, J. L. (1994). Urban design aesthetics: The evaluative qualities of building exteriors. Environment and Behaviour, 26 (3), Stamps, A. E. (1997). Some streets of San Francisco: Preference effects of trees, cars, wires and buildings. Environment, and Planning B: Planning and Design, 24, Stamps, A. E. (1997). Of time of preference: Temporal stability of environ-mental preferences. Perceptual and Motor Skills, 85, Stamps, A. E. (2000). Psychology and the Aesthetics of the Built Environment. Norwell, MA: Kluwer. Ulrich, R. S. (1983). Aesthetics and affective response to natural environment. In I. Altman & J. F. Wohlwill (Eds.), Behaviour and the natural environment: Human behaviour and environment, advances and research. (Vol.6, pp ). Plenum, New York. 18

19 Vedlegg 1 Skjema 1: Barn og voksne Følg reglene Bruk svart eller blå penn. Skriv tydelig, og ikke skriv utenfor feltene. Kjønn: Jente... Alder: Gutt... år Sett bare ett kryss på hver linje! Koselig Ukoselig Skummelt Trygt Hyggelig Trist Spennende Kjedelig Ryddig Rotete Mørkt Lyst Jentete Guttete Romslig Trangt Stygt Pent Urolig Rolig Oversiktlig Uoversiktlig Oppkvikkende Søvndyssende Uvanlig Vanlig Jeg ville føle meg velkommen der. Enig Uenig Jeg ville være stolt av å gå der. Enig Uenig Jeg ville konsentrere meg lett der. Enig Uenig Jeg får lyst til å jobbe og lære der. Enig Uenig Jeg får lyst til å være sammen med andre der. Enig Uenig Jeg får lyst til å ta ansvar for hvordan det ser ut der. Enig Uenig 19

20 Vedlegg 2 Skjema 2: Foreldre Målet med dette spørreskjemaet er å undersøke hvor viktig foreldre til skolebarn mener den estetiske kvaliteten av skoleanlegget er for barnas trivsel på skolen, og hvordan de mener skolens estetiske kvalitet er i dag. Kjønn: Kvinne... Alder: Mann... år Hvor viktig mener du at den estetiske kvaliteten på de følgende stedene er for trivselen på skolen? Svært Ikke viktig viktig skoleanlegget utenfra skolegården hovedinngangen klassens undervisningsareal Hvordan synes du den estetiske kvaliteten er på de følgende stedene ved den skolen barnet ditt går på? Svært Svært god dårlig skoleanlegget utenfra skolegården hovedinngangen klassens undervisningsareal Dersom du vurderer den estetiske kvaliteten ved de enkelte stedene i skoleanlegget til å være svært god eller svært dårlig, kan du i stikkordsform forklare hva som er svært godt eller svært dårlig? 20

21 Vedlegg 3 Utdrag fra Innledning (Seland, 2001) Utdragene refererer deler av den litteraturen som danner det teoretiske grunnlaget for diskusjonen i prosjektet Skoleanlegget som lesebok. Omgivelsenes påvirkningskraft (s. 5-7) Estetisk tiltalende omgivelser kan ha en positiv effekt på velvære og trivsel. Det motsatte kan være tilfelle i omgivelser som er lite innbydende. Flere undersøkelser viser at omgivelsene har slik påvirkning, både når man er dem bevisst, og når man ikke er det. I en klassisk studie utført av Maslow og Mintz (1956), ble forsøkspersoner intervjuet i et vakkert rom, et vanlig rom og et stygt rom. De ble bedt om å vurdere graden av velvære og energi til ulike personer presentert i triste interiør på fotografier. Det viste seg at personene på fotografiene ble vurdert som slitne og irriterte av forsøkspersonene som befant seg i det stygge rommet, mens de som var i det vakre rommet, vurderte personene på fotografiene som tilfredse og livlige. Mintz (1956) utførte en oppfølgingsstudie, der eksperimentatorene fungerte som forsøkspersoner uten å vite det selv. Resultatene fra denne studien viste at de to eksperimentatorene viste motvilje mot å være i det stygge rommet, mens de var svært tilfredse med det vakre rommet, og de gledet seg over å jobbe der. I tillegg ble de søvnige, irriterte og fikk hodepine i det stygge rommet. Maslow og Mintz studie har blitt regnet som et klassisk eksempel på at omgivelsene kan påvirke folk uten at de er klar over det. Det er imidlertid usikkert om man ville få de samme resultater i virkelige omgivelser. Locasso (1988) utførte en replikasjon av denne studien, men fikk ikke de samme resultatene. Dette tyder på at faktorer som ikke ble kontrollert i Maslow og Mintz studie, kan ha påvirket resultatet (som f eks bruk av trist interiør på fotografiene i stedet for vanlig interiør). Selv om resultatene fra Maslow og Mintz studie ikke nødvendigvis kan overføres til reelle omgivelser, tyder Mintz oppfølgingsstudie på at den estetiske utformingen av rom har betydning for opplevelsen av velvære versus irritasjon. Man gjør seg ofte opp en mening om hvorfor man liker eller ikke liker et sted, og hva det er med de ulike stedene som fremkaller gode og dårlige følelser. En gammel kirke og et nedlagt fabrikkområde forårsaker ulike følelser, og de som befinner seg på slike steder, vet hvorfor følelsene er forskjellige. Enkle forandringer i utformingen av et sted kan ha store virkninger for trivselen. Sommer og Olsen (1980) fikk renovert et ordinært undervisningsrom ved et college i California sommeren Det opprinnelige inventaret ble fjernet og erstattet med benker med puter satt sammen i en sekskant, med en åpen side mot tavlen. Rommet ble dekorert, og det ble lagt et fargerikt teppe på gulvet. Det fikk mer indirekte lys, som kunne styres av de som brukte rommet. Rommet ble tatt i bruk i undervisningen høsten 1974, og tre survey-undersøkelser i de påfølgende årene viste at henholdsvis 85%, 58% og 82% av studentene var tilfreds med rommet, mot tidligere 7%. Grunnen til at tilfredsheten sank i den andre undersøkelsen, ble forklart med at vedlikeholdet av 21

22 22 rommet var dårlig det året. Aktivitetsnivået i timene ble også høyere i dette rommet enn i tilsvarende tradisjonelle undervisningsrom ved skolen, med flere spørsmål til læreren og flere spørsmål elevene imellom. I denne undersøkelsen ble både inventaret og selve innredningen av klasserommet forandret. I en undervisningssituasjon vil bord satt sammen i en hestesko skape mer diskusjon enn pulter plassert en og en i rekker foran læreren. Både kvaliteten på inventaret og innredningen av rom er viktig for atferden og for trivselen. Øking i tilfredsheten har også blitt dokumentert som en følge av fysiske forandringer i andre institusjoner enn i skolen. Saegert (1973, sitert i Bell, 1996) rapporterte at forbedringer i kvaliteten på inventaret og veggene i et psykiatrisk sykehus førte blant annet til økt sosial samhandling i adkomsthallen. Becker og Poe (1980) undersøkte effekten av forandringer av det fysiske miljøet ved et sykehus, hvor forandringene for det meste bestod av maling av veggene, veggmalerier, bedre belysning av korridorene og nye gulvtepper. I tillegg fikk de ansatte oppslagstavler og hyller. Forandringene førte til økt tilfredshet med omgivelsene både blant pasientene og de ansatte, men ikke blant de besøkende. Oppussingen førte til økt samhandling mellom pasientene, både på dagtid og på kveldstid. Resultatet fra disse undersøkelsene tyder på at enkle forandringer i utformingen av omgivelsene kan føre til store forandringer i tilfredshet og atferd. Siden forandringene både var funksjonelle (en annen møblering av klasserommet) og estetiske (malingen av rommene), er resultatene uten tvil påvirket av begge typer forandringer. En viktig forskjell mellom rommene i Maslow og Mintz (1956) og Mintz (1956) studier var fargebruken. I undersøkelsene som ble beskrevet av Sommer og Olsen (1980) og Becker og Poe (1980), ble også rommene malt i nye farger. Farger er en egenskap ved omgivelsene som lett kan forandres. I de senere årene er det forsket forholdsvis lite på hvordan farger i omgivelsene kan manipuleres for å påvirke følelser og atferd (Bell, 1996). Det er tidligere gjort studier som viser at fargene påvirker følelsen av romslighet. For eksempel utførte Acking og Küller (1972) et eksperiment som viste at rom i lyse farger ble opplevet som mer åpne og romslige enn rom i mørke farger. Utsikt til natur fra rom på vanlige sykehus har vist seg å ha terapeutisk effekt (Ulrich, 1984). Skoler har blitt bygd med få eller små vinduer for å skape omgivelser som ikke skulle distrahere elevene, og som skulle minske kostnadene til oppvarming (Bell, 1996). Küller og Lindsten (1992) har i en undersøkelse vist at klasserom uten vinduer og dagslys har uønskede effekter ved at hormonmønsteret forandret seg hos elevene.

23 Preferanse for omgivelsene (s ) Som nevnt tidligere er det høyt samsvar mellom hva folk fra samme kultur mener er pent og stygt. Det er noen egenskaper ved omgivelsene som foretrekkes i større grad enn andre. Nasar (2000) peker på seks egenskaper ved omgivelsene som har stor betydning for hvilke omgivelser folk foretrekker. Disse er orden, moderat kompleksitet, innslag av naturelementer, godt vedlikehold, utsyn og historisk betydning. Steder som ikke er godt likt, kan beskrives med ord av motsatt betydning, som rotete, lite eller for mye kompleksitet, påtrengende, menneskeskapte elementer, forfall, innestengt og uten historisk betydning. Grunnen til at folk foretrekker omgivelser med disse egenskapene, kan forklares på ulike måter. I følge Kaplan og Kaplan (1989) foretrekker mennesker oversiktlige omgivelser fordi det er lett å få et overblikk over hva som kan skje der. Mennesker velger trygge omgivelser fordi det øker sjansen til å overleve. En alternativ forklaring er at de nevnte egenskapene er assosiert med status, og kjennetegner omgivelser som rike mennesker har råd til (Nasar, 2000). En tredje mulighet er at egenskapene gjør omgivelsene enhetlige og forståelige. Både innslag av naturelementer, godt vedlikehold, utsikt, orden og historisk betydning kan gjøre omgivelsene mer enhetlige, mens intens bruk, forfall, begrensete bevegelsesmuligheter og rot virker på motsatt måte (Nasar, 2000). Orden har vist seg å være en av de viktigste dimensjonene for menneskets respons på omgivelsene, og forskning har gjentatte ganger vist at orden og relaterte variabler, som god organisering, sammenheng, tilpasning til omgivelsene, lesbarhet og klarhet, kan predikere preferanser (se f.eks. Kaplan & Kaplan, 1989; Morrow & McElroy, 1981; Nasar, 1988, 1994; Ulrich, 1983; Wohlwill, 1983). Kompleksitet har også vist seg å være en viktig dimensjon for vurdering av omgivelsene (Nasar, 1988; 1989, 1994). Andre ord for kompleksitet er visuell rikdom, stor informasjonsmengde, mangfold og variasjon. En scene som inneholder få elementer, eller mange like elementer, er forholdsvis enkel, mens en som inneholder mange forskjellige elementer, er kompleks. Studier av preferanser har vist at folk foretrekker omgivelser med moderat kompleksitet (Wohlwill, 1976; Nasar, 1987, 1994). Det ideelle nivå for kompleksitet er avhengig av hvor nye/uvanlige eller familiære/kjente elementer det er i omgivelsene, da det har betydning for hvordan kompleksiteten framstår. Et uvanlig sted har nye, atypiske former, og et familiært sted virker kjent for den som skal vurdere det. Enkelte studier støtter preferanser for det som er uvanlig (Herzog, Kaplan & Kaplan, 1976; Nasar, 1984, 1994). Andre studier har vist at familiære steder blir vurdert mer positivt (Ritterfeld & Cupchik, 1996; Canter & Thorne, 1972; Craik, 1983; Herzog et al., 1976). Det som er familiært oppleves som orden, og dette kan være grunnen til at folk liker komplekse scener som inneholder kjente elementer. Et begrep som er relatert til familiaritet. er prototyper. Purcell (1984a, 1984b) har funnet støtte for at opplevelsen av arkitektur organiseres etter prototyper. Et klasserom kan for eksempel være et godt eller dårlig eksempel på klasserom, avhengig av hvilket mentalt bilde en person har av det typiske klasserommet. Prototypen danner en kontekst for hvordan andre rom vurderes. Det som evalu- 23

24 24 eres blir sammenlignet med det som oppfattes som typisk, vanlig eller ideelt, og blir vurdert ut ifra det. Naturelementer kan være både vegetasjon, vann og fjell. Gjentatte studier har vist at natur blir foretrukket framfor bygde omgivelser (Kaplan & Kaplan, 1972; Nasar, 1983; Stamps, 1994; Ulrich, 1981), og at bygde omgivelser med innslag av naturelementer blir foretrukket framfor omgivelser uten (Stamps, 1997). De konsistente funnene om preferanser for natur kan både være relatert til de positive assosiasjonene forbundet med natur, og til formen på naturelementene (Nasar, 2000). I kontrast til bygde omgivelser har ikke naturen mange rette linjer. Fargene er ofte forskjellige, og teksturen er grovere i naturen (Wohlwill, 1983, p. 13). Forskning har vist at tydelig tegn på forfall og dårlig vedlikehold reduserer preferanser for omgivelsene (Nasar, 1983, 1984). Videre øker vedlikehold preferansene (Nasar, 1983). Intens menneskelig utnyttelse av omgivelsene blir ofte vurdert som negativt (Herzog et al., 1976; Wohlwill, 1983; Evans & Wood, 1980). Grunnen til at folk foretrekker det som er velholdt, kan være fordi velholdte omgivelser har høy grad av orden. Vedlikehold og renhet bringer orden, mens det som er slitt og dårlig vedlikeholdt skaper uorden. En alternativ forklaring kan være at folk assosierer godt vedlikehold med status. Folk med lite penger har ikke råd til å ta vare på de fysiske omgivelsene i samme grad som de som har mye penger. Forskning viser også at folk foretrekker omgivelser som er åpne innenfor visse rammer, framfor omgivelser som er fullstendig åpne (Kaplan & Kaplan, 1989). En variabel som er relatert til utsyn og en viss åpenhet, mystery, har blitt foreslått av Kaplan og Kaplan (1989). Mystery er en egenskap ved omgivelsene som gjør at man får et ønske om å få mer informasjon dersom man går videre inn i scenen. Mystery har vist seg å kunne predikere preferanser for både naturlige og bygde omgivelser (se f eks Kaplan & Kaplan, 1989; Hesselgren, 1975; Herzog & Smith,1988). Undersøkelser har også vist at folk liker bygninger som enten er historiske, eller som ser historiske ut (Devlin & Nasar, 1989; Milgram & Jodelet, 1976; Nasar,1989, 1994). Grunnen til dette kan være at historiske bygninger har høy grad av orden og mange detaljer, eller at folk har positive assosiasjoner til det historiske innholdet.

25 Referanselitteratur til utdragene Acking, C. A. (1972). The perception of an interior as a function of its colour. Ergonomics, 15 (6), Becker, F. D. & Poe, D. B. (1980). The effects of user-generated design modifications in a general hospital. Journal of Nonverbal Behavior, 4, (4), Bell, P. A., Greene, T. C., Fisher, J. D. & Baum, A. (1996). Environmental psychology (4th ed.) Hartcourt, Port Worth. Cambell, D. E. (1979). Interior office decor and visitor response. Journal of Applied Psychology, 64, Craik, K. H. (1979). The psychology of the large scale environment. In N. R. Feimer & E. S. Geller (Eds.), Environmental psychology: Directions and perspective.(pp ). Praeger, New York. Devlin, A. S. & Nasar, J. L. (1989). The beauty and the beast compared: Some preliminary comparisons of high versus popular residential architecture and public versus architect judgements of the same. Journal of Environmental Psychology, 9, Evans, G. W. & Wood, K. W. (1980). Assessment of environmental aesthetics in scenic highway corridors. Environmental and Behaviour, 12, (2), Herzog, T. R., Kaplan, S. & Kaplan, R. (1976). The prediction of preference for familiar urban places. Environment and Behavior, 8, Herzog, T. R. & Smith, G. (1988). Danger, mystery, and environmental preference. Environment and Behaviour, 20, (3), Herzog, T. R. & Miller, E. J. (1998). The role of mystery in perceived danger and environmental preference. Environment and Behaviour, 30, (4), Hesselgren, S. (1975). Man s perception of man-made environment. Stroudsburg. PA: Dowden, Hutchinson & Ross, Stroudsburg. Kaplan, R. & Kaplan, S. (1989). The Experience of Nature: A Psychological Perspective. Cambridge University Press, New York. Kaplan, S., Kaplan, R. & Endte, J. S. (1972). Rated preference and complexity for natural and urban visual material. Perception and Psychophysics, 12, Küller, R. & Lindsten, C. (1992). Health and behaviour of children in classrooms with and without windows. Journal of Environmental Behaviour, 12, Lang, J. (1988). Symbolic aesthetics in architecture: Towards a research agenda. In J. L. Nasar (Ed.), Environmental Aesthetics: Theory, Research and Applications. (pp ). Cambridge University Press, Cambridge. 25

26 Locasso, R.M. (1988). The influence of a beautiful versus an ugly room on ratings of photographs of human faces: a replication of Maslow and Mintz. In J. L. Nasar (Ed.), Environmental Aesthetics: Theory, Research and Applications. (pp ). Cambridge University Press, Cambridge. Maslow, A. E. & Mintz, N. L. (1956). Effects of esthetic surroundings: Initial effects for three aesthetic conditions upon perceiving energy and well-being in faces. Journal of Psychology, 41, Milgram, S. & Jodelet, D. (1976). Psychological maps of Paris. In H. Proshansky, W. Ittelson & L. Rivlin (Eds.), Environmental psychology: People and their physical settings, 2nd edition (pp ). Holt, Rinehart & Winston, New York. Morrow, P. C. & McElroy, J.C. (1981). Interior office decor and visitor response: A constrcutive replication. Journal of Applied Psychology, 66, Nasar, J. L. (1983). Adult viewers preferences in residential scenes: A study of the relationship of environmental attributes to preferences. Environment and Behaviour, 15, Nasar, J. L. (1987). Effect of signscape complexity and coherence on the perceived visual quality or retail scences. Journal of the American Planning Association, 53, Nasar, J. L. (1988). Environmental Aesthetics: Theory, Research, and applications. Cambridge University Press, New York. Nasar, J. L. (1989). Perception, cognition, and evaluation of urban places. In I. Altman & E. Zube (Eds.), Public places and spaces: Human behaviour and environment, vol 10.pp Plenum, New York. Nasar, J. L. (1994). Urban design aesthetics: The evaluative qualities of building exteriors. Environment and Behaviour, 26 (3), Nasar, J. L. (2000). The evaluative image of places. In W. B. Walch, K. H. Craik & R. H. Price (Eds.), Person-environment psychology: New directions and perspectives (pp ). Lawerence Erlbaum Associates Publishers, Mahwah, New Jersey. Purcell, A. T. (1984a). The organisation of the experience of the built environment. Environment and Planning B: Planning an design, 11, Purcell, A. T. (1984b). Multivariate models and the attributes of the experience of the built environment. Environment and Planning B: Planning and Design, 11, Ritterfeld, U. & Cupchik, G. C. (1996). Perception of interior spaces. Journal of Environmental Psychology, X6 (16), Sommer, R. & Olsen, H. (1980). The soft classroom. Environment and Behaviour, 12 (1), Stamps, A. E. (1994). Formal and nonformal stimulus factors in environmental preference. Perception and Motor Skills, 79,

27 Stamps, A. E. (1997). Of time of preference: Temporal stability of environ-mental preferences. Perceptual and Motor Skills, 85, Ulrich, R. S. (1981). Natural versus urban scenes: Some psychophysiological effects. Environment and Behavior, 13 (5), Ulrich, R. S. (1983). Aesthetics and affective response to natural environment. In I. Altman & J. F. Wohlwill (Eds.), Behaviour and the natural environment: Human behaviour and environment, advances and research. (Vol.6, pp ). Plenum, New York. Ulrich, R. S. (1984). View through a window influences recovery from surgery. Science, 224, Wohlwill, J. F. (1976). Environmental aesthetics: The environment as a source of affect. In I. Alman and J. F. Wohlwill (Eds.), Human behavior and the environment: Advances in theory and research (vol.1, pp.37). 27

28 Vedlegg 4 Prosjektbeskrivelse: Skoleanlegget som lesebok - en studie av skoleanlegget som estetisk ramme for læring og velvære Prosjektleder: Professor arkitekt Birgit Cold, NTNU. Medarbeidere: Seniorforsker arkitekt Karin Buvik, SINTEF Bygg og miljø, professor dr. ing. dr. phil. sosialpsykolog Arnulf Kolstad, NTNU, 1. amanuensis dr. phil. pedagog Hansjørg Hohr, NTNU, professor PhD. arkitekt pedagog Aase Eriksen, København. BAKGRUNN Det bygges nye skoler, og mange skoler trenger en omfattende opprustning, både teknisk, funksjonelt og estetisk. Prosjektet skal gi innsikt i hvordan den estetiske utformingen av skoleanlegg oppfattes og vurderes, og hvilke estetiske egenskaper det bør legges vekt på for å styrke læringsmiljøet og brukernes velvære. MÅL Hovedmålet er å få innsikt i skoleanleggets rolle som formidler av estetiske verdier, og som estetisk ramme for sansenes dannelse, læring og velvære. Prosjektet skal gi innsikt i forholdet mellom skoleanleggets estetiske utforming, dets betydning for læring og velvære, og dets egnethet som estetisk dannelsesfaktor. En slik innsikt skal øke kunnskapen om konsekvensene av de estetiske valgene som gjøres i planleggings-, prosjekterings- og bruksfasen. Prosjektet tar også sikte på å utvikle og utprøve metoder for evaluering av de bygde omgivelsenes estetiske utforming. PROBLEMSTILLINGER Hvordan oppfatter, opplever og vurderer skolens brukere skoleanlegget som estetisk ramme rundt skolens hverdag? Hvilken betydning har slike vurderinger for læringsmiljøet og for brukernes velvære? Hvordan kan vurderingene forstås når man sammenlikner dem med ekspertvurderinger, mål i lære- og fagplaner og forskningsresultater, bl a innen prosjektet Estetikk, velvære og helse? METODER Betydning av skolens estetiske utforming for læringsmiljø og velvære belyses i en rekke metoder. Resultatene beskrives, sammenliknes og diskuteres: Gåturmetoden med bruker- og ekspertvurderinger. Billedsortering og semantisk differensial med elever, studenter og foreldre. Generelle erfaringer av positive/negative estetiske egenskaper og rangering av de positive. 28

29 Delprosjekter med delrapporter Hovedundersøkelsen er gjennomført ved tre norske skoleanlegg, forskjellige i alder og arkitektonisk uttrykk. Undersøkelsen har bidratt til utvikling og utprøving av gåturmetoden. Resultatene gir innsikt i brukernes (lærere, elever) og en ekspertgruppes (arkitekter, kunstner) inntrykk og vurderinger av skolenes estetiske utforming og i forslag til forbedringer. Delrapport 1: Gåturer på tre barneskoler (Cold, oktober 2002a). ISBN En tilsvarende gåtur er foretatt på et finsk, modernistisk skoleanlegg med arkitektonisk kvalitet, hvor ekspertgruppen var nordiske forskere (arkitekter, pedagoger). Vi var interessert i å få innblikk i finsk holdning til arkitektur og vurderinger av estetisk kvalitet i et skoleanlegg. Delrapport 2: Gåtur på en finsk ungdomsskole, (Cold, oktober 2002b). ISBN Voksne og barns inntrykk og vurderinger av skolens estetiske utforming er Gry Selands hovedoppgave (2001, Psykologisk inst., NTNU). Hovedoppgaven fokuserer på elevers vurderinger av skolens estetiske utforming og estetikkens betydning for læringsmiljøet. Hovedoppgaven er forkortet og bearbeidet, slik at den er relevant for prosjektet. Delrapport 3: Voksne og barns inntrykk og vurderinger av skolens estetiske utforming en forkortet og bearbeidet utgave, (Cold (red.), oktober 2002c). ISBN To andre empiriske undersøkelser har gitt kunnskap om erfaringer av skoleanleggets estetiske utforming med betydning for læringsmiljø fra personer i skoleverket og blant brukere. Videre er positive estetiske egenskaper fra samtlige av prosjektets studier rangert etter deres betydning for læringsmiljøet. Delrapport 4: Erfaringer av skolens estetiske utforming relatert til læringsmiljø og trivsel, (Cold, oktober 2002d). ISBN Grunnskolens læreplan - L97 med en rekke fagbeskrivelser er analysert på jakt etter et estetisk perspektiv. Analysen gir utgangspunkt for å diskutere hvordan læreplanens estetiske perspektiv og skolens estetiske utforming kan styrke det totale læringsmiljø. Delrapport 5: Skole uten sanselighet? Det estetiske i grunnskolens læreplan - L97, (Hohr, oktober 2002). ISBN En norsk bearbeiding Estetikk, velvære og helse av de to publikasjonene Aesthetics, Well-being and Health abstracts on theoretical and empirical research within environmental aesthetics (Cold (red), 1998) og Aesthetics, Well-being and Health essays within architecture and environmental aesthetics (Cold (red), 2001). Delrapport 6: Estetikk, velvære og helse (Cold, kommer i løbet av 2003a). ISBN Skolemiljø fire fortellinger er et delprosjekt i samarbeid med Norsk Form og Kommuneforlaget. Det er fortellinger om hvordan skolen som fysisk, sosialt, pedagogisk og estetisk miljø kan la seg inspirere av andre miljøer som vi kulturelt anser som stimulerende, opplevelsesrike og vakre. Delrapport 7: Skolemiljø - fire fortellinger (Cold, 2002). Kommuneforlaget, Oslo. ISBN Sluttrapport Skoleanlegget som lesebok - en studie av skoleanlegget som estetisk ramme for læring og velvære er prosjektets sluttrapport som syntetiserer de viktigste prosjektresultater og diskusjoner. Synteserapport: Skoleanlegget som lesebok - en studie av skoleanlegget som estetisk ramme for læring og velvære (Cold, 2003). ISBN