Skoleanlegget som lesebok

Transkript

1 Skoleanlegget som lesebok en studie av skoleanlegget som estetisk ramme for læring og velvære Birgit Cold Erfaringer av skolens estetiske utforming relatert til læringsmiljø og trivsel - to undersøkelser Delrapport 4 oktober 2002d 1

2 2002 NTNU og Norges forskningsråd Prosjekt innen Norges forskningsråds program: Evaluering av Reform 97 ISBN Forfatter og prosjektleder: Birgit Cold, NTNU Medarbeidere: Karin Buvik, SINTEF Aase Eriksen, arkitektkontor, Kjøbenhavn Hansjørg Hohr, NTNU Arnulf Kolstad, NTNU Forsideillustrasjon: Skoleminner Skisse til Randers Statsskole Arkitekt Hack Kampmann, 1926 Professor Birgit Cold Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning Fakultet for arkitektur og billedkunst Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU Telefon: Telefax: Postadresse: Alfred Getz vei 3 N-7491 Trondheim birgit.cold@ark.ntnu.no 2

3 Norges forskningsråds program: Evaluering av Reform 97 Skoleanlegget som lesebok en studie av skoleanlegget som estetisk ramme for læring og velvære Birgit Cold Erfaringer av skolens estetiske utforming relatert til læringsmiljø og trivsel - to undersøkelser Delrapport 4 oktober 2002d 3

4 Innhold Forord 5 Tre positive og tre negative estetiske egenskaper ved skoleanlegg med betydning for læringsmiljø og trivsel 6 Diskusjon 9 Rangering av estetiske kvaliteter etter deres betydning for læringsmiljøet 12 Diskusjon 14 Vedlegg 16 Prosjektbeskrivelse Skoleanlegget som lesebok Delprosjekter med delrapporter. Sluttrapport 4

5 Forord Prosjektet Skoleanlegget som lesebok en studie av skoleanlegget som estetisk ramme for læring og velvære er et av prosjektene innen Norges forskningsråd: Program for evaluering av Reform 97. Prosjektet er underveis, og vi arbeider med en oppsummering og diskusjon av samtlige undersøkelser og analyser. Arbeidet skal være ferdig i begynnelsen av Se prosjektbeskrivelse og oversikt over delprosjekter og delrapporter i vedlegg. Vi har foretatt gåturundersøkelsene på tre norske skoleanlegg og et finsk, som ga oss innsikt i de estetiske egenskapene ved skoleanleggene, som brukergrupper og ekspertgrupper var oppmerksomme på, og som de opplevet som henholdsvis positive og negative. For å se disse resultatene i et mer generelt perspektiv, har vi foretatt to spørreundersøkelser som omhandler erfaringene til de som arbeider med eller har ansvar for planlegging, prosjektering, ledelse, administrasjon og drift av skoleanlegg. Dette delprosjektet omhandler disse to undersøkelsene som skal belyse gjennomsnittserfaringene av skoleanleggets estetiske egenskaper med betydning for læringsmiljø og trivsel. På forskjellige skolekonferanser har vi i løpet av 2000 og 2002 møtt målgruppen og bedt dem fylle ut et skjema på stedet og på kort tid. I den første undersøkelsen har personer skrevet ned hvilke tre positive og tre negative estetiske egenskaper ved skoleanlegg de kjente, som de mente hadde størst betydning for læringsmiljø og trivsel. I den andre undersøkelsen har personer rangert ti positive, estetiske egenskaper etter deres betydning for læringsmiljøet. De ti egenskapene var hentet fra den ovennevnte undersøkelsen om tre positive og tre negative egenskaper, og fra de tidligere gåturundersøkelsene. Vi ønsket å vite hvilke av de positive egenskapene som var viktigst for læringsmiljøet. I sluttrapporten fra prosjektet blir alle undersøkelsene diskutert i sammenheng. Vi vil her benytte anledningen til å takke alle dem som har delt sine erfaringer med oss. Trondheim, NTNU, Fakultet for arkitektur og billedkunst, oktober Birgit Cold 5

6 Tre positive og tre negative estetiske egenskaper ved skoleanlegg med betydning for læringsmiljø og trivsel Gåturmetoden anvendt på tre norske og et finsk skoleanlegg har gitt oss innsikt i de umiddelbart positive og negative inntrykk og vurderinger på en rekke utvalgte steder i skoleanleggene. Gåturene viser at visse estetiske egenskaper generelt oppleves som henholdsvis positive og negative, mens andre egenskaper er spesifikke for det enkelte skoleanlegg. For å få en nærmere oversikt over hvilke estetiske egenskaper ved skoleanlegg som generelt erfares som betydningsfulle for læring og velvære, ba vi personer innen planlegging, prosjektering, ledelse, administrasjon og drift av skoleanlegg om å skrive ned de tre estetiske egenskaper ved skoleanlegg som hadde størst betydning for læringsmiljøet og for trivselen, og hvilke tre som var de viktigste hindringer for et godt læringsmiljø og for trivselen. I løpet av 2000 og 2001 har 128 personer på forskjellige skolekonferanser gitt oss innsikt i deres erfaringer. De svarene vi fikk inn fordeler vi på de kategoriene som vi har funnet frem til og brukt i de øvrige undersøkelsene. 128 personer ga til sammen 405 svar på hvilke tre estetiske egenskaper de mente hadde stor betydning for et godt læringsmiljø og for trivselen, og 375 svar på hvilke som var store hindringer for et godt læringsmiljø og for trivselen. Vi presenterer svarene i hierarkisk rekkefølge, se diagrammene på side 8. Estetiske egenskaper med stor betydning for et godt læringsmiljø og trivelsen Arkitektur og plandisponering 36% av de 405 positive svarene handlet om den overordnete arkitektoniske utformingen, som rommelighet, åpenhet, fleksibilitet, oversiktlighet, helhet, og at skoleanlegget skulle være stimulerende og vakkert. Det betyr at samtlige personer (146 svar fra 128 personer) hadde nevnt en eller flere av de ovennevnte egenskapene. Lys 20% av svarene handlet om godt dagslys. Dvs at 82 personer (ca 64%) mente at godt dagslys var viktig. Materialer, overflater og farger 19% av svarene handlet om holdbare materialer, godt vedlikehold og harmoniske og varierte farger. Dvs at 79 personer (ca 61%) mente at holdbare materialer, godt vedlikehold og harmoniske og varierte farger var viktig for læringsmiljøet og for trivselen. Natur og beplantning 7% av svarene dreide seg om natur og grønt både ute og inne. 31 personer (ca 24%) nevnte natur som viktig. Innredning 6% av svarene handlet om pen og hensiktsmessig innredning, og at det skulle være ryddig i skolen. Hensiktsmessig betyr at innredningen må egne seg til formålet, slik at det er mulig å ha det oversiktlig, ordentlig og ryddig, f eks at det er mye hylleplass og skap til rådighet. 25 personer (ca 20%) mente at kvalitet i innredning var viktig. 6

7 Annet 6% av svarene handlet om flere emner, som et godt inneklima (rom og lyd) og tilhørighet. Dvs at 25 personer (ca 20%) mente at et godt inneklima og tilhørighet var viktig for lærings miljø og trivsel. Utsmykning 4% av svarene handlet om kunst og elevarbeider som utsmykning. 17 personer (ca 13%) mente at utsmykning var viktig. Estetiske egenskaper som var store hindringer for et godt læringsmiljø og for trivsel Arkitektur og plandisponering 40% av svarene på hindringene handlet om trange, lukkete, uoversiktlige, ufleksible, kjedelige og stygge skoleanlegg. Det betyr at samtlige personer (150 svar fra 128 personer) hadde nevnt en eller flere av de ovennevnte egenskapene. Materialer, overflater og farger 24% av svarene dreide seg om tilfeldige og triste materialer, tilfeldige, triste eller grelle farger og forfall eller dårlig vedlikehold. 92 personer (ca 70%) mente at disse egenskapene var hindringer for et godt læringsmiljø og for trivselen. Lys 12% av svarene handlet om mørke rom eller lite dagslys i rommene. 45 personer ( ca 35%) mente at lite dagslys i rommene var en hindring for læringsmiljø og trivsel. Innredning 10% av svarene dreide seg om uhensiktsmessig, trist, ødelagt og rotete innredning. 37 personer (ca 29%) mente at disse egenskapene var hindringer. Annet 9% av svarene handlet om et dårlig rom- og lydklima og mangel på tilhørighet. 34 personer (ca 26%) mente at disse egenskapene var hindringer. Utsmykning 4% av svarene dreide seg om tilfeldig eller mangel på kunstnerisk utsmykning. 12 personer (ca 12%) mente at disse egenskapene var hindringer. Natur og beplantning 2% av svarene handlet om mangel på grønt ute og inne. 5 personer (ca 6%) mente at mangel på natur og planter var en hindring for et godt læringsmiljø og for trivselen. 7

8 Estetiske egenskaper med stor betydning for et godt læringsmiljø og trivsel 128 respondenter oppga hver tre estetiske egenskaper. Annet 1 godt romklima 2 lydklima 3 tilhørighet Natur 1 grønt ute og inne Utsmykning 1 kunst og elevarbeider Materialer, overflater og farger 1 holdbare materialer, godt vedlikehold 2 harmonsike, varierte farger Innredning 1 hensiktsmessig, pen 2 ryddig Lys 1 godt dagslys Arkitektur og plandisponering 1 rommelig, åpent, fleksibelt 2 oversiktlig, helthetlig 3 stimulerende Antall bemerkninger i % Estetiske egenskaper som var store hindringer for et godt læringsmiljø og for trivsel 128 respondenter oppga hver tre estetiske egenskaper. Annet 1 dårlig romklima 2 dårlig lydklima 3 mangel på tilhørighet Natur 1 mangel på grønt ute og inne Utsmykning 1 tilfeldig eller mangel på kunstnerisk utsmykning Materialer, overflater og farger 1 tilfeldige, triste, forfall 2 tilfeldige, triste/grelle farger Innredning 1 uhensiktsmessig, trist 2 rotet, ødelagt Lys 1 mørke rom Arkitektur og plandisponering 1 trangt, lukket, ufleksibelt 2 kjedelig 3 uoversiktlig, stygt Antall bemerkninger i % 8

9 Diskusjon Positive og negative erfaringer I denne undersøkelsen ba vi om de estetiske egenskaper ved skoleanlegg som har størst betydning og som er de viktigste hindringer for et godt læringsmiljø og for trivselen. Personene vi spurte har erfaringer med skoleanlegg i sitt daglige arbeid. Vi mener derfor at de svar vi har fått er et bilde på gjennomsnittserfaringer knyttet til skoleanlegg generelt og over lengre tid. Vi oppfatter det ikke slik at respondentene refererte direkte til skoleanlegg de kjente, men snarere at deres totale erfaringer fra mange forskjellige skoleanlegg og over lang tid ble videreformidlet. Det er heller ikke mulig å skille klart mellom reelle førstehåndserfaringer og annenhåndserfaringer som refererer til noe man har lest eller hørt. På skjemaet var det de positive erfaringer vi ba om først og så de negative. Det er heller ikke godt å vite om de negative ytringene var et omvendt speilbilde av de positive, eller om de var reelle erfaringer. Nå ser vi imidlertid at det er noe forskjellig vektlegging innen de kategoriene vi har sortert svarene etter. Det er f eks flere som har nevnt godt dagslys og grønt ute og inne som positive erfaringer enn de som har nevnt mørke rom og mangel på grønt ute og inne som negative erfaringer. Og flere har nevnt dårlig vedlikehold, triste og tilfeldige materialer og farger, uhensiktsmessig, ødelagt og trist innredning og rot som negative erfaringer enn de tilsvarende positive med gode materialer, harmoniske og varierte farger, hensiktsmessig og pen innredning og ryddighet. Reelle erfaringer med dårlig inneklima i skoler kommer mer til uttrykk i denne undersøkelsen, enn positive erfaringer med et godt inneklima, som man etter all sannsynlighet tar som gitt. Dette gir oss et bilde av skoleanlegg som har gitt positive erfaringer. De er rommelige, åpne, fleksible, helhetlige og stimulerende med mye dagslys; de har holdbare materialer, harmoniske og varierte farger og er vedlikeholdt; det er grønt inne og ute; de har hensiktsmessig og pen innredning, og er ryddige; de har kunstnerisk utsmykning og et godt inneklima (nevnt i hierarkisk rekkefølge). De negative erfaringer beskriver skoleanlegg som er trange, lukkete, ufleksible, kjedelige, uoversiktlige og stygge; de har dårlig vedlikehold, triste og tilfeldige materialer og farger og for lite dagslys; de har uhensiktsmessig, ødelagt og trist innredning og tilfeldige, triste eller grelle farger; de har et dårlig inneklima, lite kunstnerisk utsmykning og lite grønt ute og inne (nevnt i hierarkisk rekkefølge). De positive erfaringene kan relateres til de senere årenes skoleanlegg med attraktive fellesarealer og åpne lyse arbeidsarealer, til de arkitektonisk gode og åpne skoleanleggene i tegl og tre fra både og -80 årene, og til de eldre, verdige og rehabiliterte skolene med stor takhøyde, store vinduer og godt håndverk, og som har blitt åpnet slik at lukkete klasserom og mørke midtkorridorer ikke lengre er det dominerende karaktertrekket. 9

10 De negative erfaringene kjenner vi igjen spesielt fra de nødtørftig bygde skolene med klasserom og midtkorridor, særlig for ungdomstrinnet og for den videregående opplæring. Mange av disse skoleanleggene har hverken fått den arkitektoniske, bygningsmessige eller pedagogiske rehabilitering som er nødvendig for å skape gode opplevelser av et læringsmiljø. Reformer og ressurser Reform 97 har betydd en stor kommunal innsats for grunnskolens barnetrinn, mens ungdomstrinnet nå står for tur. Tilsvarende har Reform 94 krevet en særlig innsats for fylkene med bygging av nye videregående skoler med et kombinert allmennfaglig og yrkesfaglig opplæringstilbud til all ungdom, mens mange tidligere gymnas, yrkesskoler og kombinerte skoleanlegg fra 1970 årene trenger til en skikkelig opprustning både pedagogisk-funksjonelt, sosialt, estetisk og teknisk. Attraktive fellesarealer og åpne undervisningsarealer? De nyere videregående skolene og de som er under planlegging har lagt betydelig større vekt på skolen som sosialt møtested ved å lage attraktive fellesarealer, enn på arbeids- og undervisningsarealene som fortsatt kan oppleves som lukkete, monotone og lite fleksible med låste dører og tette vegger langs en korridor. I omtalen av estetiske egenskaper kan det virke som om åpne, halvåpne, lyse, varierte og fleksible arbeids- og undervisningsarealer, eller landskap, er den eneste løsningen som kan gi positive opplevelser. De åpne arealer eller landskapsløsningene har imidlertid også sine estetiske problemer, som særlig dreier seg om arealer som er lite strukturte, med tilfeldig innredning som lett gir en opplevelse av rot og visuell støy. Det finnes både eldre skoleanlegg, som f eks Loddefjord skole fra 1976 (Cubus arkitekter), og nyere skoleanlegg, som f eks den finske Torpparinmänni skole fra 2001 (arkitekt Häkli), som har rommelige, fleksible, lyse og bra innredete undervisningsrom med god bruksmessig og visuell kontakt med fellesarealene, hvor det kan arbeides etter individuelle behov. I den finske skolen er det glassvegger mellom alle undervisningsrommene og det felles gang- og arbeidsareal, slik at det oppstår en åpenhet og en letthet som gir et meget positivt inntrykk. Alle gangarealene åpner seg ut mot det store felles torg og kantineområde. Samme løsning finner vi i den finske skolen hvor vi foretok en gåturundersøkelse. Også der er det en åpenhet, med glasspartier i alle vegger over dørhøyde. Dagslyset trenger tvers igjennom bygningen, og det skapes en visuell kontakt mellom emnerommene og fellesarealene som også her er en stor hall. Denne gjennomskinnelighet satte både brukerne og de besøkende arkitekter og pedagoger stor pris på. Selv om det finnes gode opplevelser av skoleanlegg med adskilte klasserom eller undervisningsrom i nær forbindelse med fellesarealer, ser vi av undersøkelsen at de som har ansvar for skoleanlegg, myndigheter, planleggere, ledelse, administrasjon og drift, har erfaringer som er preget av negative synspunkter knyttet til tradisjonelle klasserom på hver side av en mørk korridor. 10

11 I tillegg omhandler de negative erfaringene dårlig vedlikehold, triste og tilfeldige materialer og farger og uhensiktsmessig og ødelagt innredning. Denne beskrivelsen svarer godt til de inntrykk mediene formidler av nedslitte, uhensiktsmessige og triste skoleanlegg, som kommunene ikke har midler til å ruste opp. Slik offentlige nød skader ikke bare den estetiske opplevelsen av skoleanlegget, men den generelle oppfattelsen av skolen som en betydningsfull institusjon for barn og unge og for alle dem som arbeider i skolen et helt liv. Estetisk kvalitet Det kan ikke herske tvil om at lyse, vennlige, åpne og estetisk gjennomtenkte og godt vedlikeholdte skoleanlegg har betydning for elevenes og lærernes arbeidslyst og velvære. Estetisk kvalitet er ikke en pyntelig overflate. Den griper dypt inn i helhetsopplevelsen av skolen som læringsmiljø og +sosialt miljø, og av skolen som uttrykk for samfunnets prioriteringer. Slik at det ikke bare er tale om velvære og trivsel i stimulerende omgivelser, men om opplevelsen av skoleanleggenes symbolske betydning som uttrykk for kulturens ståsted og samfunnets verdisyn. Er omgivelsene mindreverdige kan det tolkes som et tegn på at samfunnet ikke vektlegger skolens betydning som en lærings- og dannelsesinstitusjon, og heller ikke vurderer elevenes, lærernes og nærmiljøets trivsel som viktig. Nødtørftighet og forfall kan naturligvis også tolkes som et uttrykk for offentlig fattigdom, hvilket kan være vanskelig å forstå og akseptere i et land med stor rikdom. Et verdig og estetisk inspirerende skolemiljø er resultat av skolemyndighetenes rammebetingelser, av en kulturelt bevisst skoleeiers omsorgsfulle planlegging, av skoleanleggets arkitektur og av brukernes evne og mulighet til å skape et sosialt og pedagogisk godt læringsmiljø. 11

12 Rangering av estetiske kvaliteter etter deres betydning for læringsmiljøet Med utgangspunkt i de estetiske egenskapene som ble vektlagt i de tidligere undersøkelsene innen prosjektet, ba vi 25 deltakere på en skolekonferanse i april 2002 om å rangere følgende ti egenskaper etter deres betydning for et godt læringsmiljø: opplevelsen av rommelighet godt dagslys kunst og elevarbeider som utsmykning tilpasningsdyktighet (fleksibilitet) pen og hensiktsmessig innredning friske og harmoniske farger oversiktlig, åpent mye grønt ute og planter inne ordentlig og ryddig, strukturert og leselig pene materialer og overflater Dette var et forsøk på å komme et skritt nærmere sammenhengen mellom positive estetiske egenskaper ved et skoleanlegg og en vurdering av deres betydning for læringsmiljøet. Deltakerne fikk kort tid til å foreta rangeringen, med den hensikt å få deres umiddelbare vurderinger. Vi viser i tabellen nedenfor hvilke egenskaper som ble rangert som de fem viktigste. Flere av deltakere kom ikke lengre enn til fem i sine prioriteringer. Det gir også et klarere bilde av hvilke egenskaper som ble vurdert viktigere enn andre for læringsmiljøet. Resultat Estetiske egenskaper Tilpasningsdyktighet Rommelighet Oversiktlig og åpent Godt dagslys Friske, harmoniske farger Pen, hensiktsmessig innredning Mye grønt ute og inne Ordentlig og ryddig, strukturert og leselig Kunst og elevarbeider Pene materialer og overflater Prioriteringer og antall personer 1 prioritet 2 prioritet 3 prioritet 4 prioritet 5 prioritet SUM Tabellen viser antall personers rangering fra 1 til 5 av de angitte estetiske egenskaper. 12

13 Ser vi på hver egenskap eller kvalitet og antall personer som har rangert egenskapen blant de fem viktigste, får vi følgende rekkefølge: 1- tilpasningsdyktighet ble vurdert viktigst av 23 personer (92%) 2- rommelighet av 19 personer (76%) 3- oversiktlighet og åpenhet av 18 personer (72%) 4- godt dagslys av 16 personer (64%) 5- friske, harmoniske farger av 12 personer (48%) 6- pen og hensiktsmessig innredning av 10 personer (40%) 7- mye grønt ute og inne av 8 personer (32%) 8- ordentlig, ryddig, strukturert og leselig av 8 personer (32%) 9- kunst og elevarbeider av 5 personer (20%) 10- pene materialer og overflater av 5 personer (20%). Regner vi bare de tre første rangeringer, får vi samme rekkefølge av egenskaper, unntagen på godt dagslys som da bytter plass med friske og harmoniske farger. I modellen nedenfor ser vi den prosentvise fordeling av estetiske egenskaper rangert som de fem viktigste for læringsmiljøet. En slik rangering gir oss ikke konkret informasjon om betydningen de forskjellige estetiske egenskapene har for læringsmiljøet, men et bilde av hvilke egenskaper som 25 personer innen det norske skolevesen umiddelbart vurderer som viktige for et godt læringsmiljø. Pene materialer og overflater 20 Kunst og elevarbeider 20 Ordentlig og ryddig, st rukturert og leselig 30 Mye grønt ute og inne 32 Pen hensiktsmessig innredning 40 Friske, harmoniske farger 48 Godt dagslys 64 Oversikt lig og åpent 72 Rom melighet 76 Tilpasningsdyktighet

14 Diskusjon Tilpasningsdyktighet er den egenskapen som samlet får størst oppmerksomhet. Tilpasningsdyktighet er en egenskap som omfatter flere sider: Generalitet, som betyr at arealer eller rom er dimensjonert og utformet slik at de egner seg for mange slags bruk, f eks ved en enkel ommøblering; fleksibilitet, som betyr at det er lagt til rette for endringer, f eks oppdeling eller sammenslåing av rom ved hjelp av lette veggelementer og tilgjengelige installasjoner slik at man kan supplere utstyret; elastisitet, som betyr at det er planlagt for arealutvidelser og innskrenkninger. I dagligtale brukes fleksibilitet om alle tre former for tilpasningsdyktighet. Fleksibilitet blir i flere av våre undersøkelser nevnt som en positiv estetisk egenskap. Dette kan skyldes at fleksible arealer og rom gir en estetisk opplevelse av åpenhet, oversiktlighet og leselighet, og gir samtidig brukerne en funksjonell og pedagogisk frihet til å bestemme aktiviteter, hvordan det skal se ut i rommene, og hvem som skal være til stede. Kanskje denne flersidige kvaliteten har medført at tilpasningsdyktighet vurderes som den mest betydningsfulle egenskapen for læringsmiljøet. De estetiske egenskapene som dernest vurderes som de viktigste, er de som fysisk uttrykker tilpasningsdyktighet: Rommelighet, eller god plass, oversiktlighet og åpenhet som kan gi et stimulerende og leselig inntrykk, og videre godt dagslys som kjennetegner en god arbeidsplass. Dette er egenskaper som oppleves som svært viktige for et læringsmiljø, hvilket vi også ser i våre andre undersøkelser. Tilpasningsdyktighet, rommelighet, oversiktlighet, åpenhet og godt dagslys blir dermed en karakteristikk av et velegnet og stimulerende læringsmiljø. Farger oppfattes av de fleste umiddelbart som en estetisk egenskap, derfor er det interessant at harmoniske og friske farger vurderes som viktigere enn godt dagslys når vi ser på rangering fra en til tre av egenskapene. Pen og hensiktsmessig innredning vurderes også å ha betydning for læringsmiljøet. De øvrige kvalitetene som mye grønt ute og inne, ordentlige, ryddige, strukturerte og leselige arealer, kunst og pene materialer og overflater, vurderes kanskje som egenskaper som man kan oppnå ved å oppgradere, endre og anskaffe seg når tid og ressurser tillater det. Kanskje disse egenskapene oppleves å ha betydning for hele skolemiljøet uten å være de viktigste for selve læringsmiljøet. Det er mulig at når vi som skolefolk - lærere, skolemyndigheter, arkitekter, forskere og brukere - tenker på estetiske egenskaper med betydning for læringsmiljøet, forbinder vi dette direkte med lærings- og undervisningssituasjonen, og ikke at læringsmiljøet faktisk omhandler hele livet på skolen. Lærerens rolle omfatter etter hvert langt mer enn undervisning. Elevenes læringsmiljø er tilsvarende utvidet til å omfatte sosiale, kulturelle og bedriftsliknende arbeidsprosesser også utenfor klasserommet. Og skolens rolle har blitt mer omfattende og diffus i forhold til samfunnets og foreldrenes ansvarsområder. Begreper som ble lansert i skrifter i årene som the Everywhere School eller i Nils Cristies bok Hvis skolen ikke fantes fra 1971 og de senere årenes utvikling med elevbedrifter og entreprenørvirksomhet i direkte 14

15 samarbeid mellom skole og næringsliv, er indikasjoner på at hele skoleanlegget og kanskje også nærmiljøet er et læringsmiljø og ikke bare klasserommet. Det er mulig, selv i en liten undersøkelse som denne, at det finnes en umiddelbar reaksjon på denne utviklingen og at tilpasningsdyktighet, oversiktlighet, rommelighet, åpenhet og godt dagslys blir vurdert som estetiske egenskaper som skal prege hele skoleanlegget som læringsmiljø, og ikke bare klasserommet. De ovenfor nevnte egenskapene angår først og fremst skoleanleggets arkitektur, som er den minst foranderlige faktor sammenliknet med farger, overflater, innredning, utsmykning og grønt, som kan endres og suppleres etter behov, ønsker og ressurstilgang. Rangeringen i denne undersøkelsen kan være et uttrykk for respondentenes viten om at de arkitektoniske og bygningsmessige egenskaper er de vanskeligste å endre på og at de derfor blir overordnet i et estetisk og funksjonelt godt læringsmiljø. Alle øvrige egenskaper kan endres, forbedres og fornyes på en enklere og mindre ressurskrevende måte. Tilpasningsdyktighet, som et overordnet krav til skolens arealer, er en måte å forutse og planlegge for umiddelbare og fremtidige endringer, slik at brukerne til enhver tid kan finne eller etablere en velegnet fysisk løsning for et godt læringsmiljø. 15

16 Vedlegg Prosjektbeskrivelse: Skoleanlegget som lesebok - en studie av skoleanlegget som estetisk ramme for læring og velvære Prosjektleder: Professor arkitekt Birgit Cold, NTNU. Medarbeidere: Seniorforsker arkitekt Karin Buvik, SINTEF Bygg og miljø, professor dr. ing. dr. phil. sosialpsykolog Arnulf Kolstad, NTNU, 1. amanuensis dr. phil. pedagog Hansjørg Hohr, NTNU, professor PhD. arkitekt pedagog Aase Eriksen, København. BAKGRUNN Det bygges nye skoler, og mange skoler trenger en omfattende opprustning, både teknisk, funksjonelt og estetisk. Prosjektet skal gi innsikt i hvordan den estetiske utformingen av skoleanlegg oppfattes og vurderes, og hvilke estetiske egenskaper det bør legges vekt på for å styrke læringsmiljøet og brukernes velvære. MÅL Hovedmålet er å få innsikt i skoleanleggets rolle som formidler av estetiske verdier, og som estetisk ramme for sansenes dannelse, læring og velvære. Prosjektet skal gi innsikt i forholdet mellom skoleanleggets estetiske utforming, dets betydning for læring og velvære, og dets egnethet som estetisk dannelsesfaktor. En slik innsikt skal øke kunnskapen om konsekvensene av de estetiske valgene som gjøres i planleggings-, prosjekterings- og bruksfasen. Prosjektet tar også sikte på å utvikle og utprøve metoder for evaluering av de bygde omgivelsenes estetiske utforming. PROBLEMSTILLINGER Hvordan oppfatter, opplever og vurderer skolens brukere skoleanlegget som estetisk ramme rundt skolens hverdag? Hvilken betydning har slike vurderinger for læringsmiljøet og for brukernes velvære? Hvordan kan vurderingene forstås når man sammenlikner dem med ekspertvurderinger, mål i lære- og fagplaner og forskningsresultater, bl a innen prosjektet Estetikk, velvære og helse? METODER Betydning av skolens estetiske utforming for læringsmiljø og velvære belyses i en rekke metoder. Resultatene beskrives, sammenliknes og diskuteres: Gåturmetoden med bruker- og ekspertvurderinger. Billedsortering og semantisk differensial med elever, studenter og foreldre. Generelle erfaringer av positive/negative estetiske egenskaper og rangering av de positive. 16

17 Delprosjekter med delrapporter Hovedundersøkelsen er gjennomført ved tre norske skoleanlegg, forskjellige i alder og arkitektonisk uttrykk. Undersøkelsen har bidratt til utvikling og utprøving av gåturmetoden. Resultatene gir innsikt i brukernes (lærere, elever) og en ekspertgruppes (arkitekter, kunstner) inntrykk og vurderinger av skolenes estetiske utforming og i forslag til forbedringer. Delrapport 1: Gåturer på tre barneskoler (Cold, oktober 2002a). ISBN En tilsvarende gåtur er foretatt på et finsk, modernistisk skoleanlegg med arkitektonisk kvalitet, hvor ekspertgruppen var nordiske forskere (arkitekter, pedagoger). Vi var interessert i å få innblikk i finsk holdning til arkitektur og vurderinger av estetisk kvalitet i et skoleanlegg. Delrapport 2: Gåtur på en finsk ungdomsskole, (Cold, oktober 2002b). ISBN Voksne og barns inntrykk og vurderinger av skolens estetiske utforming er Gry Selands hovedoppgave (2001, Psykologisk inst., NTNU). Hovedoppgaven fokuserer på elevers vurderinger av skolens estetiske utforming og estetikkens betydning for læringsmiljøet. Hovedoppgaven er forkortet og bearbeidet, slik at den er relevant for prosjektet. Delrapport 3: Voksne og barns inntrykk og vurderinger av skolens estetiske utforming en forkortet og bearbeidet utgave, (Cold (red.), oktober 2002c). ISBN To andre empiriske undersøkelser har gitt kunnskap om erfaringer av skoleanleggets estetiske utforming med betydning for læringsmiljø fra personer i skoleverket og blant brukere. Videre er positive estetiske egenskaper fra samtlige av prosjektets studier rangert etter deres betydning for læringsmiljøet. Delrapport 4: Erfaringer av skolens estetiske utforming relatert til læringsmiljø og trivsel, (Cold, oktober 2002d). ISBN Grunnskolens læreplan - L97 med en rekke fagbeskrivelser er analysert på jakt etter et estetisk perspektiv. Analysen gir utgangspunkt for å diskutere hvordan læreplanens estetiske perspektiv og skolens estetiske utforming kan styrke det totale læringsmiljø. Delrapport 5: Skole uten sanselighet? Det estetiske i grunnskolens læreplan - L97, (Hohr, oktober 2002). ISBN En norsk bearbeiding Estetikk, velvære og helse av de to publikasjonene Aesthetics, Well-being and Health abstracts on theoretical and empirical research within environmental aesthetics (Cold (red), 1998) og Aesthetics, Well-being and Health essays within architecture and environmental aesthetics (Cold (red), 2001). Delrapport 6: Estetikk, velvære og helse (Cold, kommer i løbet av 2003a). ISBN Skolemiljø fire fortellinger er et delprosjekt i samarbeid med Norsk Form og Kommuneforlaget. Det er fortellinger om hvordan skolen som fysisk, sosialt, pedagogisk og estetisk miljø kan la seg inspirere av andre miljøer som vi kulturelt anser som stimulerende, opplevelsesrike og vakre. Delrapport 7: Skolemiljø - fire fortellinger (Cold, 2002). Kommuneforlaget, Oslo. ISBN Sluttrapport Skoleanlegget som lesebok - en studie av skoleanlegget som estetisk ramme for læring og velvære er prosjektets sluttrapport som syntetiserer de viktigste prosjektresultater og diskusjoner. Synteserapport: Skoleanlegget som lesebok - en studie av skoleanlegget som estetisk ramme for læring og velvære (Cold, 2003). ISBN