Nærings- og kulturutvikling i Ås sentrum LAA Gruppe 5B. Kaja Elisabeth Koppang, Helle Blindheim Strandhagen, Dinko Midzic. s.

Transkript

1 Nærings- og kulturutvikling i Ås sentrum LAA Gruppe 5B Kaja Elisabeth Koppang, Helle Blindheim Strandhagen, Dinko Midzic s. 1

2 Innholdsfortegnelse: Forside 1 Innholdsfortegnelse 2 Nærings- og kulturliv i Ås 3 Fase 1: Analysedel 4 Fremgangsmåte 5 Nærings- og kulturtilbud i Ås 6-7 Studentenes syn på Ås sentrum 8 Romanalyse av Ås sentrum 9-10 Et bildominert sentrum 11 Potensial for et miljøvennlig sentrum? 12 Fremtidige ønsker 13 Fase 2: Plandel 15 Konsept og visjon 16 Miljøgate Helhetlig plan 19 Ny gangbro Ny inngang til togstasjonen 22 Fra parkeringsplass til torg Ny trafikkløsning 25 Ny næringsgate Oppsumering av fase 2 28 Kilder av fase 1 og 2 29 Konklusjon av fase 1 14 s. 2

3 Nærings- og kulturliv i Ås Formål: Formålet med prosjektet er å utarbeide en analyse av hvilke handels-, service og kulturtilbud som finnes i Ås sentrum. Og hvilke faktorer som er viktige for å få et levende og attraktivt næringstilbud, både for studenter og beboere. Analysen skal virke veiledende for videre prosjektering med tanke på nærings og kultur utvikling. Etter dette skal vi lage et planforslag som beskriver romlige sammenhenger og intensjoner av betydning for en positiv utvikling i Ås sentrum i tråd med kommunens mål om å skape et attraktivt sentrum. Der vi i vår oppgave legger vekt på nærings og kulturlivet. Oppdragsgiveren vår er Ås kommune. Bakgrunn: Ås kommune ønsker å få belyst 10 ulike temaer som er formulert med utgangspunkt i sentrale problemstillinger i kommunen. I dag er det mye som ikke fungerer i Ås sentrum, derfor vil kommunen ha en belysning rundt temaene. Temaet vi skal belyse er næringsutvikling. For nærings- og kulturutvikling er en viktig del av sentrumsutviklingen i Ås. Definisjoner: Vi synes ordene næringsliv og kultur er viktige i oppgaven vår og har derfor valgt å definere disse: - Næringsliv er alt som omhandler økonomiske virksomheter, produksjon, transport og handel i et område. Det er salg av varer og tjenester, som frembringer den næringsdrivende et økonomisk resultat. - Ordet kultur har flere betydninger. I vår analyse vil vi definere kultur som noe som binder mennesker sammen, og er med på å skape menneskers identitet. Kultur er noe vi har til felles med menneskene rundt oss, det binder oss sammen, og skaper fellesskap. Kultur bygger på tradisjoner. På denne måten er kultur noe man kan oppleve gjennom musikk, dans og flere liknende aktiviteter, som man kan lære eller iaktta. Målet vårt for oppgaven er å finne ut hvordan få et attraktivt, mer samlende Ås sentrum. Avgrensing: I denne oppgaven vil vi konsentrere oss om sentrumskjernen, og om handelen som finnes der (Figur 1). Denne avgrensingen har vi gjort, for det er her tyngden av næring befinner seg. Det er tre skoler i nærområdet. Vi har ikke tatt disse med på analysekartene våre, men ser på de som en viktig del av kjøpekraften. Etter analysedelen fant vi ut at vi ville gjøre vårt fokusområde mindre, for å sentrere sentrumskjernen enda mer, og ta tak i problemene vi observerte i analysen. Målgruppe: Det særegne for Ås i forhold til de andre nærliggende tettstedene er Universitetet for Miljø og Biovitenskap, og alle studentene som går der. Det er for tiden ca 3250 studenter ved UMB og rundt 940 ansatte. Disse er en viktig faktor når det gjelder kjøpekraft i Ås sentrum. Vi har derfor valgt studenter som vår målgruppe i analysen og for kartleggingen av hva vi må gjøre for å få ett bedre nærings- og kulturtilbud i Ås sentrum. I planforslaget vil vi tilrettelegge for studenter på grunnlag av det vi fant ut i analysen. Figur 1: Kart ( ). Avgrensningskart s. 3

4 Fase 1: Analysedel De neste 11 sidene omhandler analysen, så kommer vi til fase 2 og planforslag. Kontekst og problemer i forhold til dagens kultur- og næringsliv: Ås er en kommune sentralt i Follo i Akershus. Ås kommune er i dag utsatt for en handelslekkasje til andre mer attraktive handelssteder. Dette er med på å påvirke hvordan Ås sentrum har utviklet seg, er i dag, og utviklingen fremover. Hvor attraktivt det nærliggende næringslivet er, og hvor lett det er å komme seg dit, bestemmer hvor man handler. Det meste av handelslekkasjen går til Ski, med tanke på at de har stort utvalg, og er det nærmeste kjøpesenteret. Om man ser på statistikk over handelslekkasje i områdene rundt Oslo, ser man hvordan det ligger an i Ås. Statistikken er hentet fra Vidar Vanberg NIBR: Byregioner i Norge (2010) REGION OSLO Bolig- og arbeidsmarkedskommuner - dekningsgrad (detaljhandel eks. bilbransjen) Kommune Hobøl Vestby Ås Frogn Nesodden Enebakk Vi ser at handelslekkasjen i Ås kommune i dag, er bedre enn 100 %. Det vil si at det er en omsetningen som tilsvarer 56 % mer enn potensialet til kommunen. Det er ikke nødvendigvis sannheten for Ås tettsted, for når vi ser på statistikken var tallene annerledes i Da var handelslekkasjen på 40 %. Vi vet at det ble bygget et kjøpesenter på Vinterbro i 1996, og at tallene har endret seg etter det. Det betyr at det meste av omsetningen skjer på kjøpesenteret, og tallene som gjelder Ås kommune er mer tilsvarende tallene som vises fra Vi ser på kartet (figur 2), at fra Ås tettsted til de nærliggende mer attraktive handelsområdene, er det lett å komme seg raskt frem. Du kan for eksempel kjøre E6, E18 eller Riksvei 152 til Vestby, Vinterbro, Ski, Oslo og Sverige. Toget går mot Oslo to ganger i timen, og det samme mot Moss. Samtidig har man en buss som går to ganger i timen mot Ski, der korresponderer det med andre tog mot Oslo. Slik situasjonen er i dag, er det enkelt for folk å dra andre steder å gjøre handelen unna raskt og enkelt, og det er vanskelig for Ås sentrum å konkurrere. Figur 2: Kart ( ). Handelslekasje s. 4

5 Framgangsmåte Vi har ikke tatt utgangspunkt i noen bestemt analyse metode, men har brukt Byregioner i Norge (2010) av Vidar Vanberg fra NIBR til veiledning. Flytdiagram: Flytdiagrammet (figur 3) beskriver rekkefølgen og oppbyggningen av analysedelen. Mål for analysen: Kartlegge nærings- og kulturtilbudet i Ås sentrum og hvordan det fungerer, samt se på hvilke faktorer som påvirker nærings- og kulturtilbudet. Befaringer: Vi har gjennomført flere befaringer, disse er grunnlag for temakartene våre. Når vi har bevegd oss i sentrum har vi observert at trafikkbildet er en hemmende faktor for kultur- og næringslivet på Ås. Vi har derfor lagt stor vekt på dagens trafikkbilde i analysen vår. Spørreundersøkelse: Siden studenter (figur 4) er vår målgruppe lagde vi en spørreundersøkelse for å finne ut mer om hva studenter setter pris på og ønsker seg. Gjennom undersøkelsen ble 100 studenter spurt. Undersøkelsen ble gjort i de ulike kantinene på skolen. Undersøkelsen hadde 4 spørsmål. Det ene spørsmålet hadde avkryssning med ja og nei, de andre spørsmålene var med åpne svar. Dette gjorde vi for å unngå å veilede til svar. Vi ville få med alt av meninger. Figur 3: Flytdiagram Figur 4: Studenter ved UMB s. 5

6 Nærings- og kulturtilbud i Ås Vi har gjort en kartlegging av hva som finnes av nærings- og kulturtilbud i Ås sentrum i dag. 1. Ås Rådhus 2. Nav 3. Ås bibliotek 4. Posten 5. Kulturskolen 6. Visit Follo 7. Mestergull 8. Ditt apotek 9. Europris 10. Krogh optikk 11. Kamille (helsekost og kaffebar) 12. Ås Skotøymagasin 13. Interflora 14. Azur 15. Ås Foto 16. Fargerike Ås 17. NT Kiosk 18. Stein og smykker 19. Bademiljø 20. Misjonssentralen Gjenbruk 21. Pettens Storkiosk 22. Bunad 23. LB sykkelverksted 24. Heidi og Hannes fotterapi 25. Stoffutsalget AS 26. Erik Johansen a. Parfymelle b. Jernia c. Tilbords d. Sport (stadion) e. Ringo f. Libris 27. Ledig lokale 28. Ledig lokale 29. Ås Frukt og grønt 30. Kiwi 31. Rema Coop mega 33. Bunnpris 34. Esso On the Run 35. Pizza Baron 36. Buggen 37. Lesestedet 38. Babylon pizza 39. Ås stasjon (Texas) 40. Follo taxi 41. Ås togstasjon 42. Ås bussholdeplass 43. Skog + landskap 44. Ås Torget a. Salong 9 b. Vaksinasjonsklinikken c. Elfag d. Follo etablerersenter e. Soria Moria f. IVT 45. All Dent 46. Ås dyreklinikk 47. Ås klipp og servicesenter 48. DnB nor / Riksantikavren 49. Frisør 50. Ledig lokale 51. Lokale pusses opp 52. Legekontor og tannlege 53. Politi 54. Ås klippotek 55. Galleriet frisør 56. a. Sb skog b. Ås kiropraktorklinikk 57. Ås rørleggerbedrift / Noder Data 58. Advokat 59. Frisør 60. Boots apotek Figur 5: Kart ( ). Næringstilbud i Ås s. 6

7 Nærings- og kulturtilbud i Ås Vi kan ut i fra kartet på forrige side, se at handelsstanden uttrykker seg som en L i landskapet. Det er rom for fortetting i sentrumskjernen, og vi ser at idealet for Ås sentrum hadde vært en mer kompakt sentrumskjerne. Slik utviklingen viser i dag, må ikke sentrum bli mer utstrakt. Dette kan igjen føre til mer bilbruk. Nærinstilbudet er i dag dekkende, du har det du trenger i det daglige. Spesielt matvarebutikker er godt dekket. Det er når du skal ha noe ekstra du reiser bort fra Ås, ved dette kan vi også miste noen av de daglig handlene. Kulturtilbudet er derimot manglende. Vi har kulturskolen, men den er lite visuelt synelig og aktiviteten kommer ikke så tydelig frem til folket. Ellers er caféer et positivt innspill i kulturlivet. På bildene får du et inntrykk av fasader i Ås sentrum.. Svært mange har tilrettelagt for parkering framfor inngangspartiet (figur 6, 7 og 8). Figur 6: Foto, Fargerike Ås Nr. 16 Fargerike Ås Figur 8: Foto, Ås bibliotek Nr. 39 Ås stasjon Nr. 3 Ås (Texas Bibliotek café) Universitetet kan også bidra med forskjellig næring. UMB har ett eget næringslivskontor. Næringslivskontoret er universitetets egen stab for næringslivssamarbeid, næringsutvikling og kommersialisering. Gjennom dem kan du få hjelp til å komme i kontakt med forskere, studenter eller et fagmiljø og få ekspertise på området. Du kan for eksempel få forskingskompetanse til din bedrift eller få studenter til å løse konkrete problemstilling. UMB har et senter for etter- og videreutdanning (SEVU) som tilbyr kurs og kompetanseprogram for næringsliv og forvaltning innenfor ekspertiseområdene til UMB. Det arrangerers også en årlig karrieredag ved UMB. Figur 7: Foto, Interflora og Azur med parkering Nr. 13 Interflora Nr. 14 Azur Nr. 15 Ås Foto s. 7

8 Studentenes syn på Ås sentrum Her kommer første del av spørreundersøkelsen. Som tidligere nevnt spurte vi 100 studenter om nærings- og kulturtilbudet i Ås sentrum. I det første spørsmålet (figur 9) spurte vi Hva synes du om nærings- og kulturtilbudet i Ås-sentrum?. Vi spurte også studentene: Hva du setter pris på ved Ås sentrum i dag? (figur 10) Dette spurte vi om for å finne ut hva vi bør bevare ved videre planlegging. Figur 9: Statistikk, Hva synes du om nærings- og kulturtilbudet i Ås sentrum? Figur 10: Statistikk, Hva setter du pris på ved Ås sentrum i dag? Mange av studentene vi spurte mener at nærings- og kulturtilbudet er for dårlig. Det viser seg også at mange vet lite om det. Hva slags nærings- og kulturtilbud? var noen av studentenes meninger. Dette tyder på at nærings- og spesielt kulturtilbudet ikke er bra nok. Det viser også at det eksisterende nærings- og kulturtilbudet ikke kommer godt nok frem, og er lite synlig. Ut i fra svarene ser vi at cafèer og spisesteder blir satt høy pris på, her blir særlig Texsas og bokcafèen nevnt. Disse er det viktig å bevare. Mange setter også pris på matbutikkene. Dette viser at det er et godt utvalg av matvarehandel i Ås sentrum. Flere setter også stor pris på jernbanen, men noen nevner at de kunne ønske det var flere avganger. s. 8

9 Romanalyse av Ås sentrum For å finne ut mer om hvordan det er å bevege seg i Ås sentrum, både for studenter og beboere, lagde vi to romanalyser (figur 12 og 13). Det gule på kartet (figur 12) viser åpne offentlige områder, der det er fri ferdsel. Her kan det være mulighet for ny næring, møtesteder og kultur. Det svarte på kartet (figur 12) viser barrierer når det gjelder syn og ferdsel. Her er spesielt jernbanelinja (figur 11) en stor barriere. Den deler sentrum i to. De nåværende overgangene er ikke gode nok slik de er i dag. Hadde overgangene vært bedre, hadde nok sentrum virket mer samlet. Figur 11: Jernbanen deler sentrum i to. Figur 12: Kart ( ). Romanalyse s. 9

10 Romanalyse av Ås sentrum Det lysegule på kartet (figur 13) viser hvor det er aktivitet. Her skjer feks handel, aktivitet i gata som biltrafikk eller aktivitet på grøntområder. Det lilla på kartet (figur 13) viser hvor det er lite aktivitet. Med lite aktivitet menes rom som er lavt utnyttet, for eksempel parkeringsplasser. Det er også lite aktivitet der aktiviteten i byggene er delvis lukket for offentligheten. Det mørke gule (figur 13) symboliserer innadvent aktivitet. Dette er for eksempel de private eiendommene i sentrum, og steder der du ikke går uten spesiell grunn, som rådhuset. Ut av kartet (figur 13) ser vi at det er mye som er markert med lilla (lite aktivitet) akkurat i sentrumskjernen. Dette kommer av at det er lite offentlig aktivitet ut fra rådhuset. Det er en stor parkeringsplass i sentrumskjernen, og noe av næringen (Nav og Dnb) på ene siden av veien gir lite aktivitet ut til gaten. Det er uheldig at områdene med lite aktivitet er i sentrumskjernen, for det er her all aktiviteten burde være, slik at resten av sentrum blir bundet sammen. Fungerer ikke kjernen er det vanskelig å få resten av sentrum til å fungere. Figur 13: Kart ( ), Romanalyse med foto s. 10

11 Et bildominert sentrum Sentrum er i dag tilrettelagt for biltrafikk. Vi tror dette er noe av grunnen til at få studenter oppholder seg i sentrum mer enn bare dagligvarehandelen. Det er meningen at man skal kjøre til butikken, parkere gå inn å handle, og kjøre videre til neste butikk. Dette resulterer i veldig mange parkeringsplasser, og et sentrum som ikke er tilrettelagt for myke trafikkanter. Illustrasjonen til høyre (figur 14) viser antall parkeringer i sentrum. I dag er det nesten 1200 parkeringer. I Ås tettsted bor det i følge Ås kommune 8600 innbyggere. Hvis vi går ut fra at en gjennomsnittsfamilie består av 4-5 personer, betyr dette at godt over halvparten av familiene i Ås kan parkere i sentrum samtidig. Dette burde ikke være nødvendig for et lite tettsted som Ås. Sentrumslivet blir veldig preget av bilister og parkerte biler. Figur 15 viser en skisse utenfor Kiwi. Dette er et trafikkert område med mange parkeringer. Dette gir lite plass til myke trafikkanter. Generelt gir parkeringene og trafikken en uttrygg følelse når du beveger deg i sentrum som myk trafikant, og du vil heller ta bilen om mulig. Denne innstillingen burde det bli en forandring på. Hvis en hadde tilrettelagt mer for myke trafikanter, hadde det kanskje blitt mer attraktivt å velge sykkel eller å gå, som er en mer bærekraftig og miljøvennlig løsning. Siden Universitetet for miljø- og biovitenskap er nærmeste nabo til Ås sentrum, hadde dette stått mer i stil. Dette kunne også vært noe som kunne skapt identitet til Ås, ved å promotere seg som det miljøvennlige sykkelstedet, sammen med Universitetet for miljø- og biovitenskap. Figur 14: Kart ( ). Parkeringsplasser i Ås sentrum Figur 15: Skisse, parkering utenfor Kiwi s. 11

12 Potensial for et miljøvennlig sentrum? I spørreundersøkelsen spurte vi studentene: Sykler du til skole/jobb?. Dette spurte vi om, for å finne ut om det er et potensiale for å skape et mer sykkelvennlig Ås og om studentene kunne være interressert i dette. Figur 16: Statistikk, Sykler du til jobb/skole? Figur 16 viser at litt over halvparten allerede bruker sykkel. Dette er et godt utgangspunkt. Da vi spurte arbeidende i sentrum, ble det også her nevnt at flere prøver å sykle til jobben. Tenk om vi kunne fått til noe litt lignende i Ås, som i København. Der er det veldig godt tilrettelagt for syklende med egne sykkelfelt og det har blitt en trend å sykle både til jobb å skole. Du kommer fortere fram ved å sykle, enn å kjøre for det er så godt tilrettelagt. Derfor lar mange bilen stå. s. 12 En god tilrettelegging for sykkel til, og i Ås sentrum kan være med på å binde UMB og sentrum bedre sammen. Grunnen til dette er at mange studenter ikke har bil, men heller bruker sykkel Figur 17: Kart ( ). Sykkelrute og sykkelstativ i Ås sentrum Vi ville kartlegge den mest brukte sykkelruten, og muligheten til å parkere sykkelen. I den kartlagte sykkelruta (figur 17) kan det være mulighet for å forbedre sykkelmulighetene ved å tilrettelegge for sykkelfelt. Sykkelparkering er ganske bra ved stasjonen, men det er få stativ rundt i sentrum. Ved for eksempel butikkene er det rom for forbedring. Her kunne en satt ut flere sykkelstativ, slik at det blir lettere å bytte ut bilen med sykkel.

13 Fremtidige ønsker I spørreundersøkelsen spurte vi også: Hva vil du som student ha som tilbud i Ås sentrum? Dette spurte vi om for å finne ut hva studentene ønsker seg og hva de mener mangler i dag. Hvis vi deler svarene inn i kategorier får vi følgende resultat: (figur 18) Figur18: Statistikk, Hva vil du som student ha som tilbud i Ås sentrum? Vinmonopol er det mange som sier at de ønsker seg. Ved å få et vinmonopol til Ås kunne vi kanskje hindret noe av handelslekkasjen. En handler gjerne dagligvarer osv. i tillegg, når en først må reise ut av Ås, for å handle på vinmonopolet. I spørreundersøkelsen ser vi at mange ønsker seg kino. Flere nevner at de kunne ønske seg gjenåpning av kinoen, som har vært i Ås tidligere. Det flest ønsker seg er flere cafèer og puber. Restaurant og spisesteder er også noe som er savnet i Ås sentrum. Ut ifra dette kan vi tolke at studentene ønsker seg flere kulturtilbud- steder de kan møtes å finne på noe. s. 13

14 Konklusjon av fase 1: Ås sentrum trenger noe som kan skille dem fra andre handelssteder i nærområdet, og ikke gjøre dem til hvilket som helst tettsted i Norge. Noe som kan skape identitet til stedet, og gjøre at beboere og studenter i Ås kan føle seg knyttet, og stolte av stedet de bor på. Kultur er noe som er med på å skape vår identitet, og ut i fra analysene våre ser vi at Ås sentrum mangler kultur, så her kan det være en sammenheng mellom kultur og identitet. Vi ser at Ås er veldig preget av parkering og billister. I fremtiden vil vi kutte ned på parkeringer og legge mer til rette for myke trafikanter (syklende og gående). Vi tror også at konseptet sykkelstedet Ås kan være med på å gi Ås sentrum den identiteten stedet mangler. En bærekraftig og miljøvennlig profil som står i stil til Universitetet for miljø- og biovitenskap. Kanskje dette kan være en tanke for fremtiden? Figur 19 viser en oppsumering av analysen vår. Det rosa på kartet viser områder som trenger forbedring. Vi ser på disse områdene som dårlige og de trenger ikke og bevares. Her må vi få inn noe nytt som hever kvalitetsinntrykket. De lilla områdene ser vi på som områder med noe kvalitet, men de trenger forbedring. Vi ser at områdene har kvaliteter, men de trenger forbedringer for at kvalitetene skal komme til syne. De blå områdene på kartet ser vi på som bevaringsverdige. Dette er områder som fungerer godt i dag, og vi ser ingen grunn til forandring. Figur 19: Kart ( ). Konklusjonskart s. 14

15 Fase 2: Plandel Innledning: Fase to viser et planforslag vi har laget på grunnlag av analysen vår. Etter analysene i fase 1, fant vi ut at vi ville gjøre avgrensingen vår enda mer konsentrert. Dette for å unngå at næringslivsutviklingen og sentrum skal fortsette utviklingen sin i en L form. Vår nye avgrensning kan du se på figur 20. Rundt avgrensningsområdet vil vi at det skal være hovedfokus på boligfortetting. Når vi presenterer planforslaget vårt, vil vi først presentere hele planen, og deretter presentere del for del. Et lite oversikts kart vil alltid vise hvor vi er i forhold til avgrensningen. Prosess: Som vi fortalte på side 3 er målet vårt for hele oppgaven: Hvordan få et attraktivt, mer samlende Ås sentrum. Ut i fra dette målet og analysene våre satte vi oss ned hver for oss og tegnet ned noen forslag i form av plan og skisser som du kan se et utvalg av i figur Siden vi alle har jobbet med den samme analysen, hadde vi ganske like hovedmål og tanker, når det gjaldt sentrumsutviklingen, men vi hadde forskjellige løsninger. Vi satte oss ned og diskuterte, og kom tilslutt frem til et konsept. Figur 21: Konseptskisse Kaja: Planskisse Figur 23: Konseptskisse Helle nr.1: Utprøving av to ulike løsninger: Figur 20: Kart ( ). Avgrensningskart fase 2 Figur 22: Konseptskisse Dinko: Miljøgate Figur 24: Løsning nr. 2 (Helle). s. 15

16 Konsept og visjon Konsept: Den samlende Eika. Eika samler næring, beboere, studenter og elever i sentrum. Alle komponenter er avhengige av hverandre. Vi trenger både stamme, røtter og krone for at det skal fungere. Vi er avhengig av alle for å skape et attraktivt sentrum. Treet trenger næring i form av næringstilbud, men aller viktigst mennesker som bruker sentrum, og gjør det levende. Eika kan også være et symbol på kunnskapens tre. Eika skal føre deg til kunnskapen ved hjelp av miljøgaten og broen. Du vil bli ført fra røttene opp i kronen, og videre til UMB, som kan gi deg kunnskapen. Figur 25 viser en skisse av Den samlende eika. Visjon: Skape et grønt, levende og miljøvennlig tettsted, med gode nærings- og kulturtilbud for studenter og beboere. I analysen hadde vi særlig fokus på studenter. Vi vil fortsatt ha stor fokus på studenter, men vi vil også tilpasse for beboere, siden vi gjerne vil at de også skal bruke sentrum aktivt. s. 16 Figur 25: Den samlende eika

17 Miljøgate Ut fra analysen vår, så vi at bilbruken og all parkeringen var faktorer som ødela for et godt næringsliv. Vi ville skifte fra å ha bilen i fokus, til å ha de gående og syklende som hovedprioritet. Derfor har vi i sentrumsområdet lagt stor vekt på utforming av miljøgate (figur 26). En Miljøgate innebærer en opprustning av vei/gate, for at trafikken i større grad skal foregå på lokalmiljøets premisser. En miljøgate skal blant annet gi redusering av fartsnivået slik at man skal unngå trafikkulykker. Trafikksystemet blir ryddigere og vi får bedre vilkår for fotgjengere og syklister. En miljøgate bidrar til å redusere problemer med uryddig og ukontrollert parkering, og skaper hyggelige omgivelser som inviterer til utendørs opphold i sentrumsområdene. Gateopprustningen kan kombineres med utskiftning av ledninggsnettet, dette kan gi store besparelser for kommunen. Vi har lagt stor vekt på sykkelfelt i planen, det er svært viktig at denne blir videreført utenfor avgrensningsområdet vårt og går videre til UMB. Da vil en med dette bedre forbindelsen fra sentrum til universitet, og avstanden kan derfor virke kortere. Ut i fra spørreundersøkelsene våre i analysen ser vi at det allerede er mange studenter som bruker sykkel. Vi kunne fått enda flere sentrums- og sykkelbrukere om en hadde gode sykkelforbindelser til sentrum. Om en hadde fortsatt sykkelfeltet og laget et sykkelnett til Drøbak kunne dette gjort at også veivesenet kunne interessere seg for prosjektet. I Hovedrapporten fra miljøgateprosjektet (1996 s. 3) står det at handelen i sentrum til prøvestedene har økt, og det er registrert større interesse for nybygg. Fra lokalt hold hevdes det at miljøgatene har gitt viktige bidrag til dette. Vi tror at en miljøgate i Ås sentrum vil bedre handel og trivsel, og føre til et bedre nærings- og kulturliv. I Hovedrapporten fra Miljøgateprosjektet (1996 s.4) står det om fire strategier en kan bruke for å lage en miljøgate. Vi har valgt strategi D som er en kombinasjon av strategi A og C. Strategi A er en omkjøringsvei, som leder hovedtrafikken utenom sentrum. Ås har i dag en hovedvei som leder gjennomgangstrafikken utenom sentrum. Strategi C er en vegutforming som prioriterer lokalfunksjonene og er tilpasset stedet. Gang- og sykkeltrafikken og lokal biltrafikk har god framkommelighet, mens gjennomgangstrafikk har lavere prioritet. Miljøgatetiltak Vi har laget en tydelig inngang i miljøgaten, som understreker overgangen mellom gate og vei. Dette skal gjøre bilføreren oppmerksom på at han har kommet inn i et nytt miljø, og må være ekstra oppmerksom og senke farten. Vi har endret tverrprofil på de ulike veiene, lagt inn brede gangfelt og egne sykkelfelt. Det blir laget tydelige skiller mellom dem, ved bruk av dekke og høyder. Gangfelt er svært viktig i miljøgaten. Vi vil at det skal brukes opphøyde gangfelt som er delvis opphøyet. Vi vil ikke ha fortau som er helt opphøyet til gangfeltnivå, da dette vil skape hinder for de som benytter sykkelfeltet. Opphøyde gangfelt gir et enda tydeligere signal både til bilisten og til fotgjengeren om at det er et kryssningssted, bilen senker farten og det blir enklere for fotgjengeren å krysse veien. Opphøyde områder bør ha en funksjon i tillegg til fartsdempingen. I kryss med gangfelt i ytterområdene kan hele kjørebanen heves i tillegg til gangfeltet. Vegetasjonen er med på å markere start og slutt av miljøgata. Trærne langs gata får veien til å virke smalere og en vil sakne farten. Trærne langs veien virker også ledende for hvor du skal gå, kjøre og sykle. Du går inn i en portal på hver side av gata, og alleen fører deg videre. Belysning er viktig i miljøgaten, spesielt der det er opphøyde områder. Belysningen skal tilfredsstille de kravene som vegnormalene setter til lystetthet, jevnhet og blending på grunn av trafikksikkerheten. Figur 26: Referanseprosjekt fra Stryn. Slik ønsker vi at miljøgaten skal se ut. (Miljøgate, stedet og vegen, hovedrapport fra miljøgateprosjektet, s. 22) s. 17

18 Vi vil ha beleggskifte, og bruke andre materialer i tillegg til asfalt, for å oppnå spesielle effekter (skille mellom parkering og sykkelfelt osv.). Vi vil for eksempel anlegge rennesteinsfelt av gatestein på hver side av kjørebanen. Dette vil få kjørefeltet til å virke smalere enn det faktisk er. Vi vil møblere miljøgaten med benker, søppelbøtter, sykkelstativ og lyktestolper. Dette utstyret er viktig for å få folk til å trives i miljøgaten, og er viktig for det visuelle inntrykket. Vi vil få med oss kulturskolen til å være med på å dekorere miljøgaten, ved å male lyktestolper, benker og papirkurver. Dekoreringsfargene skal være i jordfarger og grønne nyanser, som vi synes står i stil med Ås-landskapet og konseptet vårt. Å bruke like farge nyanser i hele gaten, vil være med på å skape et helhetlig preg i sentrum. Vi mener også at dekorering av sentrum, der vi får med kulturskolen, kunne vært med på å skape identitet til Ås sentrum. En vil ikke finne noe lignende sentrum noe sted. Når en selv har vært med å utforme, eller kjenner noen som har vært med, vil en føle mer tilhørighet til sentrum. Når en føler tilhørighet til et sted, vil dette også bidra til å ville verne om og bevare stedet. En vil ikke oppleve så mye hærverk og forsøpling. En dekorering av sentrum vil gjøre at kulturlivet i Ås kommer tydeligere frem. Det vil skape et mer spennende og triveligere sentrum, både for studenter og beboere, noe å være stolt av. Dekoreringen kan være et årlig prosjekt (eventuelt lenger i mellom). Dette fører til fornyelse og forandring i sentrum. Når et fornyingsprosjekt er gjennomført, kunne en hatt nyåpning av sentrum. En kunne kombinert nyåpningen med en markedsdag, der lokale helter, elever fra kulturskolen og studenter fra UMB kunne bidratt med program. Vi tenker også at parken bak rådhuset kunne hatt kunstinstallasjoner fra kulturskolen. Dette vil gjøre kulturskolen mer synlig, og være med å vise vei til hvor den ligger. Det vil også gjøre parken mer spennende. Installasjonene kan byttes ut samtidig som det blir gjort fornyelsesarbeid i miljøgaten. Vi har funnet et referanseprosjekt når det gjelder dekorering av møblement i en gate (Figur 27 og 28). I Swanston street walk i Melbourne, Australia, gjorde de dette i Her var det lokale kunstnere som dekorerte. For å synliggjøre nærings- og kulturtilbud i sentrum, må fasadene bli mer fremtredende. Det burde derfor bevilges midler til opprustning. Dette vil gi et bedre estetisk preg i sentrum, og gjøre det mer attraktivt for Ås-beboere å handle der. Figur 27: Inspirasjonsbilde fra Swanston street walk: Dekorering av lyktestolpe. (Nye byrum, s. 253) s. 18 Figur 28: Kunstner i aksjon. (Nye byrum, s. 253)

19 Helhetlig plan Her er planforslaget vårt (figur 29) hvor du kan se utformingen av miljøgaten. 1. Brukthandel 2. Café / Lounge 3. Frukt og grønt 4. Detaljhandel 5. Bakeri 6. Posten 7. Kiosk 8. Vertshus 9. Ny næring 10. Overbygg 11. Restaurant 12. Vinmonopol 13. Ny næring 14. Kulturtilbud 15. Sykkelutleie 16. Ny næring Figur 29: Helhetlig plan s. 19

20 Ny gangbro I dag skaper jernbanelinjen som går gjennom Ås sentrum en barriere, og deler sentrum i to. Vi vil lage en ny gangbro som kan binde øst- og vestsiden av jernbanen bedre sammen, og løse barriereproblemet. Broen vil også bidra til å frakte togpassasjerer trygt over jernbanelinjen. Når du kommer over gangbroen, eller fra toget, skal det være lett å skjønne hvor du skal gå for å komme til sentrum. Trærne i miljøgaten er med på å vise deg vei. Vi tenker at broen skal være ca åtte meter bred, 2 meter med sykkelfelt på hver side, og 4 meter gangfelt i midten. Ved å legge broen hit, som vist i figur 32, blir det lett for elevene som går på videregående å komme seg til sentrum, og benytte næringen som er der. Den videregående skolen er i dag i sentrum av Ås, men det er ikke lett for elevene å komme seg inn til sentrumsbutikkene. Brua gir også en bedre tilknytning til sentrum for boligfeltet og næringen, som befinner seg på østsiden av jernbanen. Figur 31 og 33 viser inspirasjonsbilder fra Drammen og Ypsilon broen de har bygd her. Broen løste barriereproblemet de hadde med at elven renner rett gjennom byen, og deler den i to, akkurat som jernbanen gjør for Ås. Figur 32: Oversiktskart 1 ( ) Figur 30: Her kan vi ha en fremtidig gangbro. Figur 31: Flyfoto av Ypsilon broen. ( ) Figur 33: Nærbilde av Ypsilon broen. s. 20

21 Figur 34 viser den nye broen limt på et flyfoto. Stammen av treet er i sentrumskjernen, mens to broarmer er røtter som strekker seg over til den andre siden. Den ene broarmen strekker seg til den videregående skolen, og den andre til boligfeltet og næringen på østsiden. De tynne svarte strekene er vaiere, som holder broen oppe, og er også symbol på røtter. Disse trenger ikke være med, og er mer symbolske akkurat i denne illustrasjonen. Vi har også laget en collage (figur 35) av hvor den nye broen skal ligge, og hvordan det kan se ut. Det vil også være trapp fra broen ned til plattformen, slik at det er kort vei til toget. EUstandarden for plattformer er på 76cm. Ås stasjon har en plattform som er 57cm høy. NSB jobber nå mot å få alle plattformene sine i EUstandard, men førsteprioritert er de plattformene som fremdeles er 35cm. Det kan være en god løsning å bygge om plattformen, samtidig som man bygger en ny bro. Dette vil lønne seg økonomisk. NSBs nye lokal- og regiontog er alle 4,4m i høyden og 3,2m i bredden. Figur 36 viser mål som broen må oppfylle. Med hensyn til høyden på toget, har broen fått en høyde og lengde, som gjør stigningen til 1:20. Figur 36: Mål for gangbro Figur 34: Collage på flyfoto ( ) Figur 35: Collage på foto Figur 37: Detaljutsnitt av gangbroen fra planforslaget s. 21

22 Ny inngang fra togstasjonen Den nye utformingen (figur 38) vil gi en bedre inngang til sentrum. Trærne blir en portal, som skal lede deg inn i miljøgaten. Vi vil få en sydvendt restaurantvegg (figur 41), som er tilrettelagt for uteservering med møblering. Her kan du sitte i solveggen, å nyte mat i bilfrie og grønne omgivelser. Restauranter var noe som var ønskelig i spørreundersøkelsen, og vi vil legge til rette for dette her. Det skal være plass til vareleveranse i gaten, men ikke parkering. Sammen med broen gir gaten en bedre overgang til den andre siden av jernbanen. B A Vinmonopolet som var ønsket i spørreundersøkelsen, vil bli plassert ved Kiwi i et ledig lokale der. Ved inngangen i gaten, vil det komme sykkelutleie i et nytt næringsbygg (figur 38). Det skal være lett å leie seg en sykkel når du kommer med toget, eller når du kommer fra broen. Vi ønsker at det skal være mulig å få både års-, måneds-, og dagsabonement. Dette tror vi mange av studentene som pendler til Ås kan ha stor nytte og glede av. Lignende utleiestasjoner i mindre form kunne vært plassert ved UMB. Konseptet med utleie av sykler har fungert bra andre steder, både i Norge og i utlandet (figur 39). Det vil også komme nytt næringsbygg på deler av den nåværende busstasjonen. Dette fordi det ikke er behov for så mange busslommer som det er i dag, siden Ås bare er et mellomstopp på bussrutene. Figur 38: Detaljutsnitt av ny inngang fra togstasjonen. A Figur 40: Oversiktskart 2 ( ). B s. 22 Figur 39: Inspirasjonsbilde fra Lyon i Frankrike der utleie av sykler har blitt veldig populært. (Byer for mennesker, s. 199) Figur 41: Eksempelsnitt som viser hvordan det kan se ut i fremtiden.

23 Fra parkeringsplass til torg Som analysedelen viser, er Ås sentrum et bildominert sentrum med mange parkeringsplasser. Dette gjelder også området ved Ås rådhus (figur 42-44). Dette området kunne blitt utnyttet til noe attraktivt, nyttig og spennende. Derfor har vi utformet et planforslag som viser en omgjøring av parkeringsplassen til et torg. Vi mener at et torg i Ås sentrum vil bidra til mer aktivitet i gatene, samt mer sosial aktivitet blant befolkningen, og studentene i sentrum. I spørreundersøkelsen gav studentene gav uttrykk for at kulturlivet er dårlig, og ikke kom så tydelig fram. Derfor kan torget bidra til et mer synlig kulturliv i gatene. Parkeringsplassen ved rådhuset vil bli den nye rådhusplassen. Tanken er at dette området skal være et temperert rom i forandring, slik at det alltid er noe nytt og spennende å utforske. Torget skal være preget av noe som er typisk for Ås. Derfor foreslår vi et torg, som er preget av grønne områder. Midt på torget skal det være en eik, dette blir et symbol på kunnskapen som finnes i Ås, og på Universitetet for Miljø og Biotvitenskap. Treet blir også symbolsk i forhold til konseptet vårt. Torget skal inneholde sitteplasser og et marked med standboder. På torget kan en ha marked en gang i måneden. Dette kan bidra til å skape et bedre samhold mellom Åsbeboere og studenter. En ny scene på torget, vil også bidra til bedre samhold, og ikke minst liv. Scenen ville bidratt til at det ble arrangementer i sentrum, som for eksempler konserter og taler. Området rundt scenen ville blitt et naturlig møtepunkt i sentrum. En kunne utformet scenen slik at den fikk trapper som en kan sitte i. Figur 42: Skisse av parkeringsplassen ved rådhuset vinkel 1. Figur 43: Skisse av parkeringsplassen ved rådhuset vinkel 2. A A B Figur 45: Oversiktskart 3 ( ). B Figur 44: Snitt av dagens situasjon. Plassen er preget av parkering. s. 23

24 Den nye rådhusplassen vil også ha nytte av et urbant parkområde (figur 46-49). Den nye parkdelen kunne blitt tilrettelagt slik at en kunne slappet av i sentrum. Ås sentrum trenger et torg, der en kan settet seg ned med en bok, spise is, høre og se rennende vann, og barn kan leke. Om det regner må en ha et sted å søke tilflukt. Derfor mener vi det ville passet seg med en paviljong med benker under. Paviljongen kunne en også benyttet seg av når en arrangerer marked. Det grønne, samt vann (figur 48) som utsmykning i parken gir sentrum et idyllisk og miljøvennlig preg. For at det eksisterende kulturlivet skal komme bedre fram, vil vi at kulturskolen også her skal bidra til å utsmykke torget. A B Veien blir gjort om til en miljøgate med sykkelfelt og gangfelt på hver side. Vi legger også til rette for parkeringsplasser til funksjonshemmede, slik at de også kan bruke torget aktivt. Ønsket om kino i sentrum vil vi også gjøre noe med. Vi foreslår å gjenåpne kinoen i kulturbygget. Biblioteket vil også flytte inn i dette bygget. Torget vil da bli brukt som inngang til kino og bibliotek. På andre siden av veien vil NAV og DnB flytte i 2. etasje (figur 49). Et slikt inngrep gir rom for ny næring som gir mer aktivitet til gaten. Figur 46: Inspirasjonsbilde fra Gustav Adolfs torg i Malmø. Vi ønsker et slikt grønt torg i Ås sentrum. (Nye byrum, s. 107) Figur 48: Vi ønsker å ha rennende vann i parken som barna kan leke med. (Nye byrum, s. 161) Figur 49: Detaljutsnitt av det nye torget. DnB og Nav er markert med ringer på utsnittet. Nærings- og kulturlivet er avhengig av menneskelig aktivitet for at det skal fungere. Derfor er det viktig å ha et ordentlig møtested. Dette var svært ønskelig blant studentene. Å utforme et torg på et dårlig utnyttet område vil skape et kulturelt knutepunkt i sentrum. Slike er viktige når det gjelder spesielle anledninger som 17. mai, UKA i Ås og så videre. En kan få til en egen torgdag med mange kulturelle innspill. A B Figur 47: Eksempelsnitt av hvordan det kan se ut i framtiden. s. 24

25 Ny trafikkløsning I denne gaten (figur 52) vil vi stenge av for biltrafikk. Vi vil lage en ny vei til bolighusene, som før har benyttet denne veien (se helhetlig plan figur 29 s.19). På denne måten vil vi også unngå det farlige krysset, som er der i dag. Gaten vil være et åpent område der du kan bevege deg som du vil. Det vil være møblering som trær, benker, en stor sykkelparkering (figur 50), og blomsterkasser, som vil skape et koselig miljø. Den samme typen sykkelparkering, vil vi benytte oss av også andre steder i sentrum, i tillegg til mindre sykkelparkeringer, som kun er langs veggen. Vi vil også ta bort alle parkeringsplasser, som er i denne gaten i dag. Vi vil åpne en ny inngang til Coop Mega. I dag er det den bakre fasaden til Coop Mega som vender ut mot gaten, og fasaden er tom og gir lite liv til gaten. Vi vil fortsatt beholde den gamle inngangen og parkeringsplassen som Coop Mega har i dag, men ved å åpne en ny inngang vil butikken bli en del av sentrum på en ny måte, og bli lettere tilgjengelig. Slik løsningen er i dag, er det tungvindt å komme seg til Coop Mega, og butikken blir for det meste benyttet av kjørende. parkeringshuset i dag må en kjøre en tungvin omvei, og derfor blir parkeringshuset lite brukt. Siden vi lager en ny gangbro vil vi at flest mulig skal benytte denne, og ser på dette som et tryggere og bedre alternativ. Mange har i dag angst for å gå inn i underganger, og synes underganger kan virke skumle og faretruende. Undergangen som finnes i dag har også en tendens til å bli oversvømt og isete. Vi vil heller satse alt på en god og trygg gangbro og bruke plassen til undergangen til en vei der vi kan få unna biltrafikken. I dag står Åsheim tomt av ulike årsaker. Vi vil foreslå å åpne et vertshus her (figur 52). Det har lenge vært etterlyst et sted der man kan overnatte når en er på besøk i Ås sentrum. Det er mange, for eksempel bedrifter, som kommer for besøke UMB, og disse trenger et overnattingssted. Åsheim har en gammel, koselig fasade med sjel, som kan minne oss på historien til Ås. Huset har også en god beliggenhet for et vertshus, siden det ligger så nærme jernbanestasjonen, og butikkene i sentrum. Vi vil at det skal anlegges et grøntområderundt vertshuset. Figur 51: Oversiktskart 4 ( ). Vi vil stenge den nåværende undergangen mot øst, og heller lage en vei som fører direkte inn i parkeringshuset som er ved Kiwi. Ut fra analysen vår ser vi at det er stor kapasitet i dette parkeringshuset. Likevel er parkeringshuset lite brukt, for det er mange andre lettere tilgjengelige parkeringsplasser å benytte seg av i sentrum. Ved å åpne for en ny vei her (figur 52), vil det være mye enklere å komme seg til parkeringshuset, og vi vil få unna mye av biltrafikken. For å bruke Figur 50: Inspirasjonsbilde fra USF-verftet i Bergen. ( art ) Figur 52: Detaljutsnitt av gågate og ny inngang til parkeringshus. s. 25

26 Ny næringsgate I gaten Rådhusplassen (figur 56), vil vi flytte veien lenger mot nord, slik at den kommer helt inn til fasaden til Erik Johansen, Bunnpris og så videre. Dette gjør vi for å rydde opp i parkeringsplassene som er der i dag. De gir et veldig rotete inntrykk, og tar opp mye plass. Vi vil utnytte all plassen som er der på en bedre måte. På figur 53 kan vi se bredden mellom fasadene, og hvor bildominert dette området er i dag. Dette er et atraktivt område, som heller burde utnyttes på en bedre måte. A Figur 53: Snitt fra dagens situasjon B A B Vi vil lage en handlegate som gir liv ut til gaten på begge sider. Rådhuset har en ganske tom fasade ut mot veien i dag. Der vil vi legge nye næringer, og lage en ny handlegate. Det skal være næring i første etasje, og bolig i de neste etasjene. Vi har kommet med forskjellige forslag til hva som kan legges dit av næringer (figur 55). I flere av forslagene har vi tatt hensyn til ønskene som kom frem i spørreundersøkelsen, slik som kafé og restaurant. A B Figur 56: Oversiktskart 5 ( ). Posten og bruktmarkedet vil vi flytte til denne nye handlegaten for å motvirke L-formen vi var inne på i analysen. Bruktmarkedet er lite synlig i sine lokaler i dag, og vi vil at de skal komme bedre til syne. Et bruktmarked er supert å benytte seg av for fattige studenter. Ellers har vi plassert ut et bakeri, dette er en fin og koselig næring som vi ikke har i Ås sentrum i dag, som mange kunne hatt glede av. Figur 54: Eksempelnitt av hvordan det kan se ut i framtiden. A s. 26 Figur 55: Detaljutsnitt av ny næringsgate B

27 Det ene bygget i den nye næringsgaten har vi tenkt skal være en lounge (se figur 57), med enkel matservering. De kunne servert kaffe/te om dagen, og øl/vin servering om kvelden. Om dagen kan du komme hit med pc-en din, surfe på nettet, ta en kopp kaffe, eller lese en avis. Om kvelden kan det være et slags utested og være et alternativ på lørdager da det ikke skjer noe på samfunnet. En kunne dratt i gang temakvelder i begynnelsen, og engasjert lag og foreninger for å få studentene til å ta i bruk stedet. På kartet er alle bygningene plassert inn som klosser. Det er ikke meningen at det skal være helt firkantede bygg, det er mer en plassering av volumer når det gjelder arial. Ulike høyder er testet ut i figur 58. Byggene er bredest i inngangen av gaten, og smalner mot rådhuset. Grunnen til dette er at det er vinduer i den nordvendte rådhusfasaden, og vi vil ikke stenge helt for utsikten. Vi vil ha litt luft mellom byggene, slik at det ikke blir et skummelt smug. I svingen av gaten mot rådhuset har vi plassert et bygg som vi tenker skal ha åpninger i begge ender: Mot gaten og mot det nye torget. Her kan en gå å kjøpe seg for eksempel en is, eller en kaffe, når en er på torget. Dette næringsbygget skaper også et levende hjørne, som henvender seg til begge gatene. Vi ønsker å få til et levende hjørne også på andre siden av veien, i svingen mot gågata. Figur 57: Inspirasjonsbilde fra Tealounge på Grünerløkka i Oslo. ( valg-2009/artikkel.php?artid= ) Figur 59: Målene vi har brukt i planen for den fremtidige handels- og miljøgaten. I denne gaten kommer miljøgaten (figur 58) tydelig til syne med sykkelparkeringer, fortau, trær, lukeparkering langs veien, sykkelfelt og kjørebane. Vi har fortsatt en god del parkeringsplasser her, selv om vi har fjernet de opprinnelige. De planlagte parkeringsplassene er organisert på en mye mer ryddig og oversiktelig måte. Figur 58: Google SketchUp tegninger av den fremtidige handels- og miljøgaten kl. 13:30 den 3. juli. s. 27

28 Oppsumering av fase 2 Hvis vi skal sette opp en handlingsplan, ville vi foreslått først å sette i gang med omgjøring av parkeringsplassen ved rådhuset til torg. Dette er sansyneligvis det prosjektet som tar kortest tid og kommer fortest i orden. Folk vil se at det skjer noe, ser at det blir resultater og forbedringer. Dette øker engasjementet for prosjektet. Utbygging av området rundt Kiwi er også et mindre prosjekt som en vil se resultater av ganske fort. Deretter ville vi satt i gang med bygging av veier. De nye næringsbyggene vil nok komme på plass på lengre sikt, litt etter litt. På grunn av den tidskrevende prosessen det er å bygge en bro, må arbeidet settes i gang snarest. Først planleggingsarbeidet, deretter bygningsarbeidet. Det er viktig å få i gang røttene i prosjektet, slik at sentrum får næring. Vi mener planen vår vil øke samholdet blant Ås beboere og studentene, og gjøre sentrum mer attraktivt. Broen vil binde sentrum bedre sammen. Miljøgaten vil gjøre det trygt og koselig å bevege seg i sentrum. Den bidrar også til å gjøre det mer miljøvennlig. Vi har utnyttet plassen bedre, og har laget ny handlegate. Handlegata gir rom for ny næring og flere tilbud. Vi har også fått orden på parkeringen i sentrum. Torget skaper et kulturelt knutepunkt og et godt møtested med rom for ulike aktiviteter både for beboere og studenter. Kulturskolens utsmykning av sentrum skaper identitet, tilhørighet og bidrar til medvirkning. Figur 60: Helhetlig plan, med forklarende nummerering 1. Brukthandel 2. Café 3. Frukt og grønt 4. Detaljhandel 5. Bakeri 6. Posten 7. Kiosk 8. Vertshus 9. Ny næring 10. Overbygg 11. Restaurant 12. Vinmonopol 13. Ny næring 14. Kulturtilbud 15. Sykkelutleie 16. Ny næring s. 28

29 Kilder fase 1: Kilder fase 2: Tekst: - Vidar Vanberg NIBR: Byregioner i Norge (2010) Dokumenter i elektronisk form: - (Lokalisert ) - (Lokalisert ) Bøker: - Gehl, Jan (2010) Byer for mennesker, Bogværket, ISBN Gehl, Jan, Gemzøe, Lars (2. utgave, 1. opplag 2001) Nye byrum, ISBN Tidsskriftartikler: -Bettum, Lie, Statens Vegvesen (1996) Miljøgate, stedet og vegen, hovedrapport fra miljøgateprosjektet, 67 sider - Statens vegvesen, Vegdirektoratet (2008) Veg og gateutforming. Nr 017 i statens håndbokserie, ISBN Statens vegvesen, Vegdirektoratet (2002) Sykkelhåndboka, utforming av sykkelanlegg, Nr 233 i statens håndbokserie Dokumenter i elektronisk form: - (Lokalisert ) - (Lokalisert ) - art (Lokalisert ) - php?artid= (Lokalisert ) - (Lokalisert ) s. 29