BYROM I KROKSTADELVA INTENSJONSPLAN

Transkript

1 BYROM I KROKSTADELVA INTENSJONSPLAN LAA stedsutvikling GRUPPE 18: KATRINA OTTESEN STONE, REGINE SOLBERG, JON ØYVIND REME OG MARTHE VEIE

2 Innledning Formålet med denne oppgaven er å utarbeide en intensjonsplan for å utvikle byrommene i Krokstadelva. Dette vil vi gjøre på bakgrunn av registreringene vi gjorde i analysefasen. I analysen fant vi ut at Krokstadelva mangler tydelige byrom. Byrommene som finnes er tilpasset biler, og sentrumsområdet i Krokstadelva er i liten grad tilrettelagt for myke trafikanter. Tidligere var Wollhjørnet og Tråkka de sentrale byrommene i Krokstadelva. I dag er sentrumstyngdepunktet flyttet til områdene rundt kjøpesentrene. Riksveien gjennom Krokstadelva er en tydelig barriere som deler stedet i to. Vi kom fram til at det er viktig å ta vare på de byrommene som historisk sett har vært viktige i Krokstadelva, fordi de er en viktig del av stedets identitet. Planarbeidet startet med at alle gruppemedlemmene lagde individuelle idéforslag som vi senere drøftet i fellesskap. Et av forslagene fokuserte på å utvikle Krokstad Torg. Et annet hadde utvikling av industriområdet ved elva som hovedfokus. De to siste konsentrerte seg om forbindelser og sammenhenger mellom byrommene. Vi har bestemt oss for å jobbe videre med å utvikle og forbedre byrommene, styrke forbindelsene mellom dem og legge bedre til rette for gående og syklende. Problemstilling: Hvordan kan byrommene i Krokstadelva utvikles og forbindes? Hvordan kan de tilrettelegges bedre for myke trafikanter, og gi stedet en sterkere identitet? Gråbrødre Torv, København 2

3 Konseptet Ringen Vi ønsker å skape sammenheng og forbindelse mellom sentrumsområdene i Krokstadelva. Riksveg 283 deler sentumsområdet i to, og byrommene er fordelt på nordsiden og sørsiden av vegen. Forbindelsene skal tilrettelegges slik at myke trafikanter føler seg prioritert. Målet bør være at det skal være enkelt og naturlig å ferdes til fots eller på sykkel for de som bor og oppholder seg i området. For å få til dette har vi utviklet konseptet Ringen. Ringen tar utgangspunkt i eksisterende veier, og ligger plassert slik at den fanger byrommene på nordsiden og sørsiden av riksveien. Krokstad Torg Krokstad Senter Gamle Riksveg Wollhjørnet Vi ønsker at en del av Ringen skal være miljøgate, og at den skal fungere som en grønn og trivelig ferdselsåre mellom byrommene. Start og endepunkt på miljøgata forbindes av gang- og sykkelveg, slik at de myke trafikantene er prioritert hele veien. I tillegg har vi studert både eksisterende og potensielle byrom i tilknytning til miljøgata, og kommet med forslag til videre utvikling. Buskerud Storsenter Riksveg 283 For å understreke at vi prioriterer de myke trafikantene og det at forbindelser er et viktig stikkord i vårt konsept, vil vi tilføre broene over riksvegen det lille ekstra. Vi ønsker at de skal få en unik utforming, og at de skal stå som symbol på forbindelsene mellom byrommene. Drammenselva N 3

4 Miljøgater Miljøgater har blitt brukt som en del av en stedsutviklingsstrategi flere steder i landet. Et miljøgateprosjekt innebærer store og synlige forbedringer i et område. På den måten kan befolkningen bli bevisst kvaliteter på stedet, og få en stolthetsfølelse. Enkelte steder har opprettelsen av en miljøgate gitt ringvirkninger, bl.a i form av nybygg og inspirasjon til nye prosjekter langs miljøgata (Statensvegvesen, 2003). Gang- og sykkelveger Nasjonal sykkelstrategi har som mål at sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8% av alle reiser, at sykkeltrafikken skal dobles i byer og tettsteder, og at 80% av barn og unge skal sykle til og fra skolen. Rapporten argumenterer med at økt sykkelbruk gir bedre helse, bedre miljø og en samfunnsøkonomisk gevinst. Blant tiltakene er utbygging av gang- og sykkelveger og tilrettelegging og økt trafikksikkerhet for alle trafikanter (Statensvegvesen, 2007). Vi ønsker at det skal være enkelt å forflytte seg til fots eller på sykkel langs og innenfor Ringen. Miljøgata er tilrettelagt for fotgjengere og syklister, med brede gang- og sykkelveger på begge sider av gata. Vegen skal være opplyst, og særlig overgangene bør være godt belyst. Vi har valgt å la miljøgata fortsette langs en liten avstikker bort til Krokstad ungdomsskole. På den måten ligger både ungdomsskolen og barneskolen langs miljøgata. sykkelvegen langs Drammenselva. Denne vil vi forlenge og videreutvikle til en sammenhengende tursti, i henhold til kommunens reguleringsplaner. I tillegg vil vi oppmuntre kjøpesentrene og andre forretninger i Krokstadelva til å legge til rette for sykkelparkering utenfor byggene sine. Miljøgata Mål: - Forskjønne gatene og skape et godt gatemiljø. - Gi Krokstadelva en positiv identitet. Befolkningen bør bli bevisst kvaliteter på stedet. - Bidra til god fremkommelighet. Alle trafikantgrupper skal kunne ferdes trygt. - Økt hensyn til miljøet. Fotgjengere og syklister skal føle seg prioritert. - Binde byrommene i Krokstadelva sammen, og styrke kvalitetene i hvert enkelt byrom. - Miljøgata kan være en start, som forhåpentligvis vil gi ringvirkninger. Det har vist seg at miljøgateprosjekter har bidratt til at folk blir stolte av bostedet sitt, og selv satser på en positiv utvikling videre. Det kan være i form av nybygg, opprustning av eksisterende bygninger og utearealer, økt besøk på stedet og økt omsetning og satsing blant forretninger. Tiltak: - Fartsdempende tiltak, med lav fartsgrense (40 km/t), fartsdumper og opphøyde fortau langs begge sider. Krysningssteder for fotgjengere og syklister bør være i kombinasjon med fartsdumpene. Snitt 1,2,3 Kiwi Krokstad ungdomsskole - Busslommer hvor bussene stanser utenfor kjørebanen. Bussholdeplassene bør være trivelige oppholdssteder. - Gatetrær er et strukturdannende element og bidrar til å styrke det grønne bybildet. Gatetrærne kan med fordel ligge i et felt ut mot kjørebanen. Arealet kan da brukes som snøopplag. - Belysning langs vegen. Belysning gir trygghetsfølelse og letter orienteringen. Det er viktig at plasser og kryss har tilstrekkelig belysning. Eventuelt kan belysning på gatetrærne være et estetisk løft. - Endepunktene til Milljøgata bør være godt markert, og det bør være klare signaler om at vegen går over i en gate, slik at farten går ned og oppmerksomheten opp. - Tusenårsstedet og Krokstadelva ligger i nær tilknytning til miljøgata, og bør være godt synlige fra vegen. Det går en gang- og sykkelveg langs parkeringsplassen utenfor Kiwi, som går over i en gangbru over riksveien. Denne skal fremheves og forskjønnes, med belysning og beplantning. Gangbroen over riksvegen rustes opp, slik at den blir en attraktiv overgang. I tillegg vil vi lage en ny gangbro over riksveien ved Mjøndalen bru, der det i dag er en gang- og sykkelundergang. Ringen blir bundet sammen av gang- og Drammenselva Miljøgate Gang- og sykkelvei N 4

5 Alternativer til utforming av miljøgata Vi har laget tre ulike alternativer til hvordan en miljøgate kan utformes i Krokstadelva. Snittet er hentet fra Gamle Riksveg, der Tusenårsstedet og Krokstadelva ligger på nordsiden av vegen, og Krokstad skole ligger på sørsiden av vegen. Vi har valgt å ha breie gang- og sykkelveger på begge sider av vegen. Selve kjørebanen er forholdsvis smal, men bred nok til at to busser skal kunne passere hverandre. Opphøyde fortauskanter får kjørebanen til å virke smalere, noe som hjelper til å holde farten nede. Vi har også satt av plass til et møbleringsfelt på to av snittene, som kan brukes til f. eks. belysning langs vegen. Snitt 1: Eksisterende vegetasjon på begge sider av Krokstadelva er beholdt. Det er planlagt en trerekke på sørsiden av vegen. Trerekken fungerer samtidig som et skille mellom trafikken og barneskolen. Snitt 2: Eksisterende vegetasjon på sørsiden av elva er fjernet. Dermed blir elva mer synlig for gående og syklende langs vegen. Her har vi satt av plass til en allé, med trærne plassert mellom gang- og sykkelveg og kjørebane, på begge sider av vegen. Dette arealet kan da brukes til snøopplag om vinteren. Snitt 3: Eksisterende vegetasjon på sørsiden av elva er fjernet. Det er satt av plass til møblering på nordsiden av kjørebanen og til en trerekke på andre siden av kjørebanen. Snitt 2 Snitt 1 Snitt 3 5

6 Broene Konseptet Ringen skal skape forbindelser mellom sentrumsområdene på hver side av riksveien. Vi ønsker å tydeliggjøre dette ved å gi broene som går over riksvegen et særpreg fordi broene er den eneste måten man kan krysse denne barrieren på. I dag går det to broer over vegen. Den ene er kun for gang- og sykkeltrafikk, den andre er også for biler. Vi ønsker oss i tillegg en tredje bro, som skal gå over vegen der det i dag er en undergang. (Broen lengst til høyre på kartet nedenfor.) Broene bør utformes slik at de blir lagt merke til av de som kjører på riksvegen. Når det er mørkt skal broene være opplyst, slik at de alltid er godt synlige. På den måten skal broene bidra til å gi identitet til stedet. The new Tees footbridge, England Drammenselva Broer Miljøgate Gang- og sykkelvei N Ypsilon, Drammen 6

7 Drammenselva Områder med mulighet for utvikling Vi har registrert at det finnes mange områder i Krokstadelva som kan utvikles slik at det kan skapes flere gode byrom. Vi har fokusert på områder som ligger langs Ringen og miljøgata. I tillegg har vi tatt for oss Krokstad industriområde og området omkring Krokstadsenteret. Disse områdene ligger i tilknytning til Ringen, og med et annet program vil de kunne knyttes sterkere opp mot denne. Vi har sett på områdene hver for seg, og utarbeidet intensjoner for områdene og forslag til tiltak. 1) Dette bygget rommer forretninger i dag. Vi foreslår at man bygger et nytt bygg her, med plass til forretninger i 1. etg. og boliger i etasjene over. 2) Dette området er en liten, inngjerdet parkeringsplass som vi mener er overflødig fordi det ligger en større parkeringsplassen like Områder med mulighet for omregulering Miljøgate Gang- og sykkelvei bak. Vi foreslår at det gjøres om til et utendørs oppholdsrom tilknyttet Tråkka Bingo. 3)Her lå tidligere Krokstad Torg, som historisk sett har vært et viktig byrom i Krokstadelva. Vi ønsker å gjenskape dette til et bytorg, som skal bli hjertet i den nye miljøgata. Ledige tomter i nær tilknytning til torget kan tas i bruk, slik at man får en fortetting rundt torget. Vi har valgt å fokusere spesielt på dette området, og en mer detaljert beskrivelse av våre planer for torget kommer senere i oppgaven. 4) På dette området ligger det en parkeringsplass og noen bygg tilknyttet El-verket. Vi foreslår at området reguleres til boliger, med fasader vendt ut mot omkringliggende veier. Boligene kan ha forretningsvirksomhet i 1. etasje. Slik får vi fortetting og en mer bymessig utforming omkring det nye torget. De eldste byggene til El-verket kan bevares, og integreres i den nye bebyggelsen. 5) Vi foreslår at dette området beholdes som N parkeringsareal. Parkeringsarealet kan utnyttes bedre enn det gjøres i dag. I tillegg kan den utformes med trær og annen beplantning. 6) Her ligger Wollhjørnet, som også tidligere har vært et viktig byrom i Krokstadelva. Byggene som ligger her er sterkt nedslitt. Vi foreslår at de opprustes, slik at det blir attraktivt for flere/ andre virksomheter å flytte inn. I tillegg kan parkeringsplassen på området utformes til en møteplass, med rom for grønt/beplantning og sitteplasser. En annen mulighet er at ny forretningsvirksomhet etableres på området. 7) Dette området domineres i dag av en stor parkeringsplass, med boliger, en Kiwi-butikk tannlege og andre funksjoner i byggene rundt. Parkeringsplassen kunne fungert som et møtested for de som oppholder seg i området. 8) Det er Byggeriet og Eiker Bilsenter som holder til på dette området i dag. Området har en sentral beliggenhet ved elva, og vi foreslår at det utnyttes til boliger. 9) Langs Drammenselva er det i dag et rekreasjonsområde. Dette bør utvikles videre, slik det er tenkt i dagens reguleringsplaner. Planen omfatter en sammenhengende tursti som strekker seg fra Mjødalen bru til enden av det gamle industriområdet. Det er også mulig å anlegge båt, fiske- og badeplasser langs elva. 10) Her ligger parkeringsplassen for Buskerud Storsenter. Vi vil omskape dette området til et sentrumsområde med flere funksjoner, som skal være et sted for opphold og rekreasjon. Dette er det andre området vi har valgt å fokusere spesielt på, og vi vil komme tilbake med en mer detaljert beskrivelse av planene. 11) På dette området ligger det i dag en rekke bedrifter og forretninger, blant gamle, ubrukte industribygninger. Vi foreslår at industriområdet blir et nytt byområde hvor de verneverdige bygningene integreres i ny bebyggelse. Våre intensjoner er at området skal ha en blanding av funksjoner, med boliger, forretninger, kultur, helse og andre allmennyttige formål. Mellom bebyggelsen må man planlegge gode byrom. Området bør åpnes opp mot elva og den planlagte elveparken. 12) Her ligger Krokstad Senter med en stor parkeringsplass rundt. For dette området har vi skissert to muligheter. Det ene forslaget går ut på at Krokstadsenteret beholdes, men at parkeringsarealet krympes og får et grønnere preg. I tillegg kan det lages møteplasser utenfor senteret. Den andre muligheten er at kjøpesenteret rives, og at man heller bygger ut Buskerud Storsenter. Vi mener dette er en reell mulighet, fordi Buskerud Storsenter allerede i dag huser de aller fleste butikkene. Vi ser for oss at området reguleres til boliger, noe som vil gi en fortetting i sentrumsområdene. Disse boligene vil kunne knyttes mot det nye byområdet ved elva, og føre til at funksjonene i dette området blir mer brukt. Boligene vil også ligge i nær tilknytning til elveparken. Da de fleste boligene i Krokstadelva per dags dato er eneboliger, ser vi for oss at det bygges leiligheter som henvender seg til andre kjøpere (yngre, uetablerte og eldre). Grønn parkeringsplass 7

8 Krokstad Torg Historisk sett har Tråkka vært et av de viktigste sentrumsområdene i Krokstadelva, og Krokstad Torg var et viktig samlingspunkt. Våre intensjoner å gjenskape et Krokstad Torg som oppmuntrer til folkeliv. Vi ser for oss kaféer med uteservering i sommerhalvåret, offentlige tjenester lagt i tilknytning til torget, og flere små, koselige butikker. Vi ønsker å skape et hyggelig møtested som inviterer til opphold. Vi har laget et skisseforslag for en ny utforming av torget. Et stort tuntre markerer torget som et midtpunkt, slik det var tidligere. Vi vil også legge om veien slik at torget får mer plass, og biltrafikken blir mindre fremtredende. Veien gjennom torget gjøres smalere og får mindre svingradius, slik at farten går ned. Som vist på plantegningen nedenfor ønsker vi at det skal bygges tre nye bygg i tilknytning til torget, med mulighet for næringsvirksomhet i første etasje og leiligheter i andre og tredje etasje. Økt fortetting rundt torget vil gi en tydeligere romfølelse, og flere forretninger vil trekke folk og skape byliv. Torgområde Nye bygg Gråbrødre Torv, København Eksisterende bygg Krokstad Torg Bjørn Myhre Sport Miljøgate Mot Krokstadsenteret N Illustrasjonsplan Miljøskisse av nye Krokstad Torg 8

9 Buskerud Storsenter Vi ønsker å oppgradere Buskerud Storsenter til et moderne senter som kan tilby mer enn bare butikker. Vi ønsker et senterområde som kan tilby rekreasjon, fysisk utfoldelse og shopping samlet på ett sted. Området rundt Buskerud Storsenter er i dag ikke et spesielt vakkert område, men det har et godt potensial for å bli penere. Derfor ønsker vi også å forskjønne området og gjøre det til et mer attraktivt oppholdssted. ideplan Vi har laget en idéplan for å skissere en mulig utvikling av området. Som det kommer fram av konsepttegningen ønsker vi å bryte opp den klosslignende fasaden med flere hus rundt det eksisterende bygget. Dette gjør vi for å bryte opp den kjedelige senterfasaden. Vi foreslår at noen av butikkene får egne innganger, slik at man også får en utendørs handlegate. Vi har åpnet senteret med to akser, eller innendørsgater, som strekker seg nord-sør og øst-vest inne i senteret. Der disse gatene møtes tenker vi oss et åpent innendørs torg. Torget og aksene vil være dekket med glasstak som vil slippe inn mye lys. På sørsiden av senteret vil vi la innendørsgaten fortsette ut i friluft. Her kan det være kafeer med uteservering. Disse vil passe fint inn i området mot Drammenselva. Vi har også sett for oss en lekeplass i tilknytning til kafeene. I det nord-østlige hjørnet av den tidligere parkeringsplassen vil vi anlegge en skatepark. På nordsiden av senteret vil vi i tillegg til nybygg opparbeide et parkområde. Foran hovedinngangen til senteret ser vi for oss en større møteplass, hvor det også kan være mulig å sette opp grønnsaksboder når det er sesong for dette. I dette forslaget har vi ikke satt av plass til parkering, men vi ser for oss at dette kan legges under bakkenivå. 9

10 Avslutning Krokstadelva mangler tydelige byrom. I sentrum er det er svært få gode, utendørs oppholdsrom og møtesteder for mennesker. Stedet mangler en klar identitet, og kjøpesentrene og deres bebyggelse står i sterk kontrast til det gamle sentrumsområdet. Vi mener det er mulig å gjøre noe med dette. Krokstadelva bør være et sted for mennesker og bilene burde ta mindre plass enn de gjør i dag. Ved å utvikle nye byrom, og lage gode forbindelser mellom dem, oppmuntrer man til bruk. For at byrommene og forbindelsene mellom dem skal være tilrettelagt for mennesker, må de være funksjonelle og attraktive for gående og syklende. Miljøgata vil være en slik forbindelse, i tillegg til at den vil kunne fungere som et godt byrom i seg selv. Miljøgata er tenkt som et startprosjekt som forhåpentligvis vil gi ringvirkninger, og inspirere til videre utvikling av byrommene i Krokstadelva. Videre har vi undersøkt flere områder tilknyttet Ringen. Vi synes de historiske byrommene i Krokstadelva er viktig for Krokstadelvas identitet og ønsker at Krokstad Torg skal bli et attraktivt byrom. I tillegg vil vi utvikle området rundt Buskerud Storsenter, slik at dette kan bli et område med gode utendørs byrom. De ulike sentrumsområdene i Krokstadelva trenger ikke konkurrere med hverandre, men heller stå ved siden av hverandre og tilby ulike ting. Vi håper og tror dette vil gjøre Krokstadelva til et sted med gode byrom og at stedet vil få en sterkere identitet. 10

11 Kilder Regjeringen(2000): Råd og eksempler: Sentrumsutvikling. Kap.8: Byrommene. Lastet ned : Bilder Bilde avslutning. Lastet ned : Regjeringen(2000): Råd og eksempler: Sentrumsutvikling. Kap.13: Trafikk og gatebruk. Lastet ned : Regjeringen(2000): Råd og eksempler: Sentrumsutvikling. Kap.7: Grønnstruktur og vann. Lastet ned : Regjeringen: Stedsutvikling. Lastet ned : Statens Vegvesen (2003): Fra riksveg til gate erfaringer fra 16 miljøgater. Lastet ned : Statens Vegvesen (2007): Nasjonal transportplan Nasjonal sykkelstrategi attraktivt å sykle for alle. Lastet ned : Statens Vegvesen (2003): Sykkelhåndboka. Utforming av sykkelanlegg. Lastet ned : Green Parking Lot Design, Louisiana DEQ. Lastet ned : Gråbrødre Torv, København. Lastet ned : Gråbrødre Torv, København. Lastet ned : Store Norske Leksikon (2009): Lardal. Lastet ned : The new Tees footbridge, England. Lastet ned : Kart Fra Fronter: - kart 2d N5.dwg - sefrak_kr[1].pdf Nedre Eiker kommune: Kartgrunnlag Krokstad Torg. Lokalisert : 11