Nr Årgang 4. Bioenergi Årsmøtet i AT Skog BA Skogkultursesongen er i gang. Nr Årgang 4

Transkript

1 Nr Årgang 4 Bioenergi Årsmøtet i AT Skog BA Skogkultursesongen er i gang Nr Årgang 4 Bioenergi Årsmøtet i AT Skog BA Skogkultursesongen er i gang Foto: Simon Thorsdal

2 leder Leite etter ei lysning i skogen... Våren er ei fin tid. Alt vaknar til liv. Lite er finare enn ein tur i skogen på denne årstida. No ser ein om ungskogfelta er i god stand eller ikkje, før lauv og urter legg sitt dempande slør. På vårtur er det fint å komme fram til ei glenne, ei lysning i skogen der vårsola kjem til. I skogbruket har det vore langt mellom lysningane den siste tida. Vi er inne i ei svært alvorleg og utfordrande tid som set organisasjonen vår på harde prøver. Skogbruket som leverandør til trelast- og treforedlingsindustri, har blitt hardt råka av finanskrisa. Etterspørselen etter papir, emballasje, trelast og byggevarer generelt har gått kraftig ned. Vi opplever store problem med avsetning av tømmeret vårt, og prisane har dessverre gått ned som følgje av dette. I AT Skog har ein tatt konsekvensar av situasjonen. Det er innført ein generell arbeidstidsreduksjon på 20 % blant funksjonærane fram til og med juni. Entreprenørane har i skrivande stund hogststopp for å avgrense produksjonen. Saman med ei rekkje andre tiltak skal dette på kort sikt føre til lågare og tilpassa kostnader i organisasjonen, og mindre tømmer inn i ein pressa marknad. Det er ikkje gildt å sjå denne situasjonen frå styret si side. Vi veit tiltaka går utover økonomien til kvar enkelt, og har stor respekt for det. Tiltaka er imedan naudsynte og på linje med det ein ser ei rekkje andre bransjar må gjere i dag. Det store spørsmålet er når blir det betre? Når vil byggeaktiviteten ta seg opp? Korleis vil konkurransesituasjonen for norsk trelast bli i høve til Sverige? Vil annonsering i dagspressa ta seg opp og auke bruken av papir? Spørsmåla er mange, og få kan gje gode svar. Styret i AT Skog prøvar å møte situasjonen på ein offensiv måte. Vi kan ikkje endre marknaden, men vi kan forsøke å finne nye. I tida framover vil oppgåve nummer ein vere å sikre ei best mogleg avsetning. Det er viktig at vi klarar å halde driftsapparatet vårt i gang. Saman med kostnadsreduserande tiltak, må ein og vera på leit etter alternative tiltak som vil begrense skadane. Dette kjem til å vise seg i tradisjonelle og utradisjonelle tiltak. Styret håpar dei tiltaka det nå arbeidast med etter kvart vil gjere situasjonen betre. Du som eigar må sjølvsagt sjølv vurdere om vilkåra er gode nok for å levere tømmer, men vi skal gjere det vi kan for å sikre at det finnast kanalar for avsetning. Dernest vil eg understreke kor viktig det er at vi faktisk har eit såpass omfang på nasjonal trebrukande industri som vi har. Vegen ut av finanskrisa for skogbruket går i stor grad gjennom å sikre ei framtid for norsk trebrukande industri. Vårt strategiske eigarskap i ulik industri er minst like viktig no som i gode tider, og krev eit aktivt eigarskap. Vi har sett at Regjeringa har kome med ei rekkje tiltakspakker for å stimulere økonomien og dempe skadeverknadane. Få av tiltaka har så langt kome vår sektor direkte til gode. Vi må intensivere arbeidet mot styresmaktene. Det er naudsynt med konkrete tiltak som hjelper næringa. Betre vilkår for bioenergi, finansieringsordningar for industri og entreprenørar, samt auka tilskottsrammer for skogtiltak er døme på tilrettelegging som vil hjelpe, om viljen frå Regjeringa er til stades. For min del er eg optimist. Vi har ein sterk og solid organisasjon, dyktige medarbeiderar, flinke fagfolk i skogen og ikkje minst eit framtidsretta råstoff. Til hausten skal ein forhandle om ny klimaavtale i København. Mange meiner skog får ei større rolle enn i tidlegare klimaavtaler. Tida vil kome då tre til energi og byggeformål blir fullt ut verdsett som eit fornybart råstoff. Finanskrisa er ei av mange kriser. Miljø, mat, energi og helse er dei andre, og her er skogen ein nøkkelressurs. Før eller sidan kjem vi til ei lysning Olav A. Veum Styremedlem 2 Nytt fra AT Skog - nr. 2 mai 2009

3 Årsmøtet i AT Skog Representantskapet i AT Skog var samlet 31. mars på Byglandsfjord. Under møtet ble Fokus Banks skogbrukspris og AT Skogs gullmerke med diplom utdelt. Styreleder Christian Rambergs tale ligger i sin helhet på og ble delt ut i årsmøtet. Daglig leder hadde også en fyldig driftsorientering og det ble gitt en presentasjon av regnskapet. I den påfølgende debatt leder. Saker fra debatten ble notert og vil bli fulgt opp i styre og administrasjon etter behov. Både Evje og Hornnes skogeierlags forslag om oppretting av kontrollutvalg og Grimstad skogeierlags forslag om endring av valgkomiteens sammensetning falt. Det forelå brev Prisen ble overlevert av banksjef Øyvind Hurlen og må brukes til fagfra Eidanger skogeierlag samt fire saker som skogeierlaget ønsket enkeltvis behandlet. Dette ble avvist av årsmøtet. Styreleder i Norges Skogeierforbund Helge Evju orienterte fra skogeierforbundets virksomhet før avslutningen av årsmøtet. Froland skogeierlag fikk Fokusprisen Fokus Banks skogbrukspris på lig tur eller arrangement for lagets kroner gikk i år til Froland medlemmer. Åsulv Eriksen tok i skogeierlag. En komite bestående mot prisen på vegne av laget. av fylkesskogsjef i Telemark Ole Jørgen Wefald, banksjef Trond Tvedt fra Fokus Bank og næringspolitisk sjef Simon Thorsdal fra AT Skog har vurdert skogeierlagenes årsrapporter og pekt ut Froland skogeierlag som vinner i år. Styreleder Christian Ramberg. ble mange sider ved virksomheten berørt. Representantene hadde bl.a. synspunkter på tømmerpris, apteringsprosjektet, tømmertransport, manglende utbetaling av utbytte på andelsinnskudd og utvalgsarbeidet i skogeierforbundet vedrørende skogeierlagene. Arne Frivoll la på vegne av åtte skogeierlag i Vest-Agder fram et forslag vedrørende manglende utbetaling av utbytte og endring av vedtektene dersom disse er til hinder for dette i år med negativt resultat. Forslaget ble vedtatt oversendt styret for videre behandling. Etter debatten oppsummerte styreleder og daglig Froland skogeierlag har i en årrekke vært blant de mest aktive og markerte lagene i AT Skog BA. Laget har 223 medlemmer som leverte m 3 tømmer i Laget hadde stor aktivitet i Spesielt skogbrannen i Mykland krevde utstrakt aktivitet og møtevirksomhet i forbindelse med fagformidling, forsikring og skogvern. Ellers er det arrangert skogkvelder, skogkafeer og to studieturer til Polen. Det var 88 som gjennomførte Levende Skog kurs i Froland skogeierlag fikk også i 2002 Fokus Banks skogbrukspris. Banksjef Øyvind Hurlen overrekker skogbruksprisen til Åsulv Eriksen. Nytt fra AT Skog - nr. 2 mai

4 årsmøte AT Skogs gullmerke til Åse Marie Bue og Torleiv Skåli Gullmerkeoverrekkelse. Fra v.: Jon Grindland, Åse Marie Bue, Torleiv Skåli og Christian Ramberg. Ordfører og styreleder overrakte gullmerke med diplom til Åse Marie Bue og Torleiv Skåli. Hedersbevis med gullmerke kan tildeles medlemmer, ansatte og andre som gjennom spesielt stor innsats har fremmet AT Skogs formål over lang tid som tillitsvalgt, ansatt eller på annen måte. Åse Marie Bue, Marnardal har vært styremedlem og nestleder i Agder Skogeigarlag og styremedlem i AT Skog siden fusjonen i I perioden var hun nestleder i styret. Åse Marie Bue har også vært styremedlem i Norges Skogeierforbund i perioden og styreleder Hun har representert skogeierne i styrene i en rekke fora som Skogtiltaksfondet, Skogbrukets Kursinstitutt, Trefokus, Treprogrammet, Norsk Landbrukssamvirke, Det Norske Skogselskap og Institutt for Skog og Landskap. Torleiv Skåli, Nissedal har vært styremedlem i Treungen skogeigarlag og siden Nissedal skogeigarlag i en årrekke. Fra var han leder av skogeigarlaget. Han har vært medlem av representantskapet i Nidarå Tømmersalslag og AT Skog i ca. 35 år og styremedlem og styreleder i Nidarå Tømmermåling. AT Skogs tillitsvalgte Styret: Vararepresentanter: Varaordfører i representantskapet: Leder Christian Ramberg 1. Anders Dalseg Kristian Jon Svaland (ny) Nestleder Knut Aas 2. Erik Ballestad (ny) Hanne Graaberg 3. Eli Bjorvatten Valgkomiteen: Anne Tove Løvland (ny) Leder Jannicke M. Røhmen (ny som leder) Olav A. Veum For de ansatte: Nestleder Nils Angard (ny som nestleder) Håvard Bakka (ny - ansattvalgt) Jan Rogstad (ny) Åse Marie Bue (ny) Olav Inge Nordbø (ansattvalgt) Olav Mostaul Ordfører i representantskapet: Helge Røed Jon Grindland Sverre Siljan (ny) 4 Nytt fra AT Skog - nr. 2 mai 2009

5 årsmøter Skogeierlagenes årsmøter Andelseiermøtene og årsmøtene i skogeierlagene ble gjennomført i 54 skogeierlag i februar og mars. Hovedinntrykket er saklige og konstruktive møter hvor til sammen andelseiere deltok. Det ble valgt 11 nye skogeierlagsledere. Det saklige innholdet i møtene dekket et vidt spekter: Tømmerpriser og avsetning, tømmertransport, rammevilkårene for bioenergi og AT Skogs satsing, skogkultur, den økonomiske situasjonen i skogbruket og manglende utbetaling av utbytte på andelskapitalen, AT Skogs engasjement i Norske Skog og Peterson, skogbruksplanarbeidet og miljøregistreringer, Levende Skog kurs osv. Eidanger skogeierlag ønsket tiltakspakke for å engasjere unge skogeiere. Gjerpen skogeierlag rettet en henstilling til AT Skog om å gjøre en utredning vedrørende konsernmodell. Iveland skogeierlag tok opp AT Skogs arbeid for å tilrettelegge for nye krav til skilting ved drift ved offentlig vei og mobildekning i forbindelse med brannberedskap. Styret i AT Skog har drøftet rapportene fra årsmøtene og tiltak settes i verk etter behov. Skogeierlagenes vedtekter sier at begge kjønn skal være representert i skogeierlagsstyrene. De fleste lag har dette på plass nå. 13 lag har 40 % eller flere kvinnelige styremedlemmer og vi har syv kvinnelige ledere. Antall kvinnelige styremedlemmer i laga utgjør 21 %. Flere lag utdelte priser på sine årsmøter. På årsmøtet i Tokke skogeigarlag fikk Olav K. Tveito ryddesag av skogbrukssjef Sverre Bakke i Tokke kommune. Tveito mottok den flotte gaven som påskjønnelse for aktiv skjøtsel og pleie av skogen sin i Vegårshei skogeierlags skogpris for 2009 ble tildelt Lars Espeland. Han fikk prisen for sin innsats både i skogeiersamvirket og for utvist stor aktivitet på egen eiendom gjennom en årrekke. Utdeling av Sparebanken Sørs skogpris er alltid et trivelig innslag på årsmøtet i Åmli skogeigarlag. Denne gangen ble Gudrun Tveit tildelt prisen. Hun fikk denne for den fremragende måten hun har drevet skogen sin i de mer enn 20 år hun har hatt eiendommen. I årsmøtet i Froland skogeierlag overrakte nytilsatt banksjef Bente Svendsen Sparebanken Sørs skogpris for 2008 til Kjetil Bjørn Olsbu. Nye skogeierlagsledere Det ble valgt 11 nye skogeierlagsledere i årsmøtene i år: Skogeierlag Leder Hovin Svein H. Bakka Saude og Nes Leiv Ole Haugholt Eidanger Torstein Ruben Kaasa Nissedal Tor Einar Tveit Holt og Dypvåg Conrad J. Guttormsen Arendal Lars Woie Birkenes Jon Flateland Flaa Vennesla og Øvrebø.... Olav Eikeland Søgne Kjell Ausland Audnedal Harald Solås Hægebostad Lars Åsulv Thorsland Anne Tove Løvland og Håvard Bakka nye i styret Anne Tove Løvland. Anne Tove Løvland er 42 år fra Feda i Kvinesdal kommune. Hun har utdannelse fra UMB/NLH (allsidig jordbruk ved institutt for økonomi) samt diverse etterutdannelse innen planfag. Eiendommen Løvland i Gyland er på 900 daa med 760 daa produktiv skog. Her er hovedinntektskilden juletreproduksjon. I tillegg har gården noe vedproduksjon, sauehold og tømmerhogst. Anne Tove Løvland arbeider som spesialrådgiver på vindkraft i Agder Energi. Hun er styreleder i Ungt Entreprenørskap Agder. Håvard Bakka. Håvard Bakka er 58 år fra Notodden, er gift og har to barn. Han har arbeidet 28 år i skogbruket som skogsarbeider, de siste ti årene mest som faghjelp i Notodden kommune. Han er tillitsvalgt for skogsarbeiderne i AT Skog samt medlem av arbeidsmiljøutvalget. Bakka er representant for AP i kommunestyre og formannskap i Notodden kommune og er leder av teknisk hovedutvalg. Nytt fra AT Skog - nr. 2 mai

6 marked Innmåling m 3 1,100,000 1,000, Akkumulert innmåling AT Skog 900,000 I 2008 ble det innmålt m 3 gjennom AT Skog. Det er 9 % mer enn på samme tidspunkt i Kvantum [m3] 800, , , , , , , ,000 - jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Trelast og sagtømmer Trelastproduksjonen i Norge i de to første månedene i 2009 viste en nedgang på hele 31 % sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Svensk og finsk trelastproduksjon viser reduksjoner på tilsvarende nivåer. Norsk trelasteksport for januar og februar viser en reduksjon på 3 %, mens tilsvarende for Sverige og Finland viser henholdsvis en reduksjon på 10 % og 15 %. Svenske eksportpriser for furu trelast i januar viste gjennomsnittlig SEK/m 3 mot SEK/m 3 i januar Tilsvarende for gran viste SEK/m 3 mot SEK/m 3 i året før var et svært dårlig år innenfor trelastindustrien og etter første kvartal i 2009 er det fortsatt langt mellom lyspunktene. Den internasjonale finanskrisen synes å være langt mer dyptgripende enn hva man tidligere så for seg. Det er gjennomført store produksjonsnedskjæringer innen trelast over hele Europa. Prisnivåene er svært lave og det er mye røde tall i bransjen for øyeblikket. Svenskene har for øyeblikket en fordel av en svekket svensk krone i forhold til både US-dollar, euro og britiske pund. I tillegg er prisene på svensk sagtømmer (spesielt i Syd-Sverige) blant de laveste i forhold til de viktigste konkurrentene i Finland og Tyskland. Markedsanalytikere tror at markedet tidligst vil snu i 2010, og at det da er det amerikanske markedet som snur først. Svært lave lagre gjør at man mener at endringen vil skje svært raskt. Innmåling av sagtømmer gjennom NVM i første kvartal viste en reduksjon på 22 % i forhold til første kvartal Sagtømmerprisene i Norge fortsetter å falle ytterligere for 2. kvartal i størrelsesorden kr/m 3. Utenrikshandelen med sagtømmer for første kvartal viser at eksporten ble redusert med 46 % og importen økte med 1 %. Treforedling og massevirke Etterspørsel av trykkpapir i Europa viser en kraftig reduksjon i januar i størrelsesorden %. Tilsvarende tall for skipninger. Markedet i Nord-Amerika viser tilsvarende tall. Prisene i Europa viser små endringer og de forventede prisøkningene som ble annonsert på avispapir ser ikke ut til å bli realisert. Det nordamerikanske markedet viser en større prisreduksjon, men her fra en pristopp i Prisen på tremasse har falt betydelig de siste månedene og er nå omkring 577 USD/tonn, som er ned nærmere 50 USD/tonn fra årsskiftet. Inntjeningen hos de største europeiske treforedlingsselskapene har utviklet seg svært dårlig fra fjerde kvartal i 2008 og inn i Norske Skog viser imidlertid til bedre resultater enn forventet, men langt fra der hvor man bør være. Det er og blir foretatt betydelige produksjonsbegrensninger hos industrien i første halvår. Södra Cell Tofte stopper anlegget i ti uker fra mars måned og kommer først i gang igjen i juni. Innmåling av massevirke gjennom NVM i første kvartal viste en økning på 10 % i forhold til første kvartal Dette er et resultat av et fallende sagtømmermarked hvor massevirkemarkedet har holdt seg relativt bra og tynningsandelen har økt. Det er nå store overskudd av massevirke i hele Nord-Europa. En situasjon som svært få hadde sett for seg for ett år siden, hvor man posisjonerte seg i nye virkesmarkeder for å sikre seg langsiktige virkestilganger. Overskudd av massevirke har gjennom senhøsten og vinteren ført til flere prisreduksjoner på massevirke i Sverige og prisene i Norge følger etter. Utenrikshandelen for første kvartal viser at importen av gran massevirke ble redusert med 33 % mens eksporten økte med 17 %. Det ble ikke importert furu massevirke i første kvartal, mens det ble eksportert m 3 som er en økning på 9 %. Tømmerpriser årig prisutvikling AT Skog Tømmerpris [kr/m3] Q05 2Q05 3Q05 4Q05 1Q06 2Q06 3Q06 4Q06 1Q07 2Q07 3Q07 4Q07 1Q08 2Q08 3Q08 4Q08 1Q09 2Q09 3Q09 4Q09 Sagtømmer gran Sagtømmer furu Massevirke gran Massevirke furu Nytt fra AT Skog - nr. 2 mai 2009

7 tømmer Tømmernytt Priser og avsetning 2. kvartal Markedssituasjonen er fortsatt svært krevende både for tremekanisk industri og treforedling. Avsetningssituasjonen på massevirke er betydelig redusert i første halvår for både gran og furu, og prisene er dessverre fallende for både sagtømmer og massevirke. Korte prisavtaler gjenspeiler en fortsatt usikkerhet i markedet. Sagtømmerprisene reduseres med kr/m 3 for andre kvartal og prisen på gran og furu massevirke vil være henholdsvis 230,-/235,- kr/m 3 og 210,- kr/m 3. Det er langt mellom lyspunktene, men AT Skog er sannsynligvis i en bedre situasjon enn andre aktører da vi har Vafos som produserer tilnærmet for fullt. Dessverre er det likevel slik at vi ikke får utnyttet god avsetning av sagtømmer på grunn av begrenset avsetning av massevirke totalt i vår region, sier markedssjef Nils Aakre i en kommentar. Furu sams positive resultaterl Fra januar ble det innført en samstabell på furu sagtømmer til Moelven Telemarksbruket. Bakgrunnen for dette er en helt nødvendig tilpasning for å øke lengdene på tømmeret. Lengde på trelast er en svært viktig kvalitetsparameter i et konkurranseutsatt trelastmarked. Resultatene så langt er positive for både Moelven og tømmerleverandør Gjennomsnittslengden på furu sagtømmer har økt med cm i de minste diameterklassene. Det er først og fremst diameterklassene cm topp som var spesielt kort og hvor det var helt nødvendig å få til en økt lengde. Entreprenørene var derfor også klare i forhold til at man måtte over på en samstabell for å greie å strekke lengdene på tømmeret. Tradisjonell aptering etter prima-/ sekundalister gir kortere tømmer som følge av kapping i kvalitetskillet. Overgangen til samstabell har økt gjennomsnittlengda betydelig og det bebudede prisfallet ved nyttår på 20 kr/m 3 er derfor halvert som følge av økt lengde. Moelven har fått lengre trelast og økt konkurransekraft samtidig som tømmerleverandør har økt prisen i forhold til tradisjonell prima-/sekundatabell. Nytt fra AT Skog - nr. 2 mai

8 bioenergi Bioenergi Norge bruker lite bioenergi sammenlignet med sine naboland. Skal vi nå målet som regjeringen har satt, nemlig 14 TWh ny bioenergi innen 2020, må vi sette i gang raskt. Derfor er det nødvendig med levelige rammevilkår. En av hovedutfordringene verden står overfor er den globale klimakrisen. Konsekvensene av stadig høyere gjennomsnittstemperatur er enorme. Myndigheter og politikere er derfor på desperat jakt etter effektive virkemiddel. Økt bruk av bioenergi er et slikt tiltak. I Norden er fjernvarme langt mer utbredt enn i Norge, og man har i Norden en stor bioenergiproduksjon. Regjeringen har satt seg ambisiøse mål for å øke bioenergiproduksjonen i Norge. 14 TWh innen 2020 er slått fast i den nå ett år gamle bioenergimeldingen. Skal vi lykkes er det nødvendig med rammevilkår som sikrer lønnsomhet i denne næringen. AT Skog har derfor brukt mye tid på å jobbe for bedring av rammevilkårene. Gjennom en rekke møter med politikere og myndigheter har AT Skog brukt sine erfaringer og på den måten forsøkt å få fram et realistisk bilde av virkeligheten. Samtidig har vi hatt solid trykk i vår satsing på fjernvarmeanlegg, noe disse sidene viser. Ole Christoffer Røste viser frem Bø Fjernvarme til representanter fra FrP. Bio Dalane i Egersund formelt åpnet 14. april 2009 ble fjernvarmeanlegget til Bio Dalane AS formelt åpnet av statssekretær Sigrid Hjørnegård gjester i form av leverandører, kunder, eiere og andre interesserte var tilstede for å delta i begivenheten. Dette er det største bioenergianlegget basert på virke fra skog som hittil er bygget i Rogaland. Statssekretæren lovpriste skogens rolle i klimasammenheng, og var mektig stolt over å få anledning til å åpne et bioenergianlegg som en av sine første representasjonsoppgaver. Bio Dalane eies av over 50 lokale landbrukere sammen med Vestskog og AT Biovarme. Sistnevnte er den største aksjonæren med 34 % eierskap. AT Biovarme har hatt et betydelig ansvar for endelig utforming av prosjektet, valg av tekniske løsninger, leverandører osv. Anleggsarbeidet ble startet opp på forsommeren 2008 og biokjelen ble startet opp i begynnelsen av desember 2008 etter en svært rask og hektisk byggeperiode. Bio Dalane leverer varme til sykehus, omsorgssenter, videregående skole, ungdomskole og fra høsten av en liten svømmehall. Til sammen er dette antatt å gi en leveranse på 2,5 mill. kwh. Det er imidlertid planer for ytterligere bygg i området, så om noen år kan det forventes en leveranse på 3,5 mill. kwh. Fjernvarmenettet er på ca. 700 meter grøft. Biokjelen er en østerriksk Mawera på 850 kw som kan brenne flis med fuktighet fra 10 % til 50 %, og tåler også store stikker grunnet et kraftig hydraulisk innmatingssystem. Anlegget er også utstyrt med en stor akkumulatortank på 40 m³, som gir en betydelig reserveeffekt over kort tid. Anlegget vil bruke ca fm³ eller ca lm³ med flis i året. Selve varmesentralen ligger på en 8 meter bred tomt, med fortau på den ene siden og idrettsplass på den andre siden, og med bolighus like ved. Det ble derfor utfordrende å få plassert både bygning og utstyr. Men takket være en velvillig kommune ble det anledning til å bygge deler av utstyret og flissiloen inn under fortauet. Hovedleverandør for både fjernvarmenett og varmesentral har vært Risør Sveis og Montering AS. Anlegget har vært i kontinuerlig drift siden det første gang ble fyrt opp i desember. Det betyr at det hittil har gått timer uten noen problemer. Det er noe både vi og kundene setter stor pris på. Flisforsyningen er lokal og mye av virket kommer fra opprydding i felter med feil treslag, eller andre lite salgbare sortimenter. Det er egentlig helt fantastisk at lokalt virke som ellers ikke ville vært verdt noe, nå kan anvendes til å varme alle bygningene på Lagård til erstatning for olje og el kraft, og at en samtidig sparer miljøet for nærmere tonn med CO2-utslipp. Bioenergi er bra, vi burde hatt mye mer av det! 8 Nytt fra AT Skog - nr. 2 mai 2009

9 bioenergi Vegårshei Bioenergi er startet opp Etter en vanskelig byggeperiode gjennom vinteren med mye snø og en del forsinkelser, var selve varmesentralen på Vegårshei klar til installering av utstyr medio februar. Deretter startet installasjon av biokjel med utstyr. Biokjelen er en østerriksk Mawera på 550 kw. Den spiser både rå og tørr flis, og tåler også at det kommer en del store stikker i flisa. Det tilstøtende flislageret vil bli bygget i nær framtid når telen er gått ut av bakken. Vegårshei Bioenergi er et selskap med 50 lokale skogeiere og AT Biovarme. Sistnevnte er største eier med 34 % av aksjene og har også stått for gjennomføringen av prosjektet. Det er et fjernvarmenett på ca meter grøft, og alle de kommunale byggene i Myra er påkoblet. Kommunen har vist stor velvilje og foretatt store oppgraderinger av sitt varmeanlegg på skolene og på Aldersheimen for å være i stand til å ta imot vannbåren varme ved at elektrobatterier i ventilasjonssystemene er skiftet ut med vannbårne varmebatterier i disse byggene. Biokjelen ble startet opp 15. april 2009 og har fra første dag levert varme til de aktuelle byggene, selv om det gjenstår en del inntrimming for å optimalisere mottakene i de enkelte byggene. Anlegget på Vegårshei innbefatter en løsning med varmesentral og flislager under samme tak. Planen er at virket i form av tømmer eller bakhun kjøres til anlegget og legges utenfor flistaket. Deretter kommer det en innleid flishogger 3 4 ganger i løpet av året og hogger opp dette virket, og spruter flisa på plass innunder flistaket. Derifra må det løftes over i anleggets matesilo som er på ca. 100 lm³ og holder for fem dager full fyring. Foto: Knut Siljuberg Planlagt leveranse fra anlegget er 1,5 2 mill. kwh, og dette krever en flistilførsel på fm³ eller ca lm³ med flis. Anlegget er støttet av Innovasjon Norge. Bio Dalane AS formelt åpnet. Fra v.: Aasulv Løvdal i AT Biovarme og Sigbjørn Bråtane i RSM. Ny daglig leder i Skien Fjernvarme Morten Rogn er 41 år fra Bamble. Han er utdannet siviløkonom på BI, er agronom og har i tillegg tatt en del fag innen ledelse og styrekompetanse. Sammen med kona Synne driver han gård på Åby i Bamble med produksjon av korn og poteter i tillegg til tømmer og ved. Rogn har arbeidet som økonomisjef i Lågen-Telemark Tømmermåling, senere Tømmermåling Sør og som controller og økonomisjef i SKK (Skiensfjordens Kommunale Kraftselskap). I 2001 fusjonerte SKK med alle e-verkene i Vestfold, og Rogn ble ansatt som økonomisjef i det nye Skagerakkonsernet før han fra 1. februar ble ansatt som daglig leder for Skien Fjernvarme. Skognæringen blir viktig for å gjøre Skien varmere og renere Skien Fjernvarme AS (SFV) blir en betydelig avtager av skogsvirke. Ved full drift vil SFV ha behov for m³ tømmer årlig. Selskapet, hvor AT Skog gjennom sitt datterselskap AT Biovarme er nest største eier med 34 %, ble etablert i SFV fikk konsesjon av NVE nå i januar til å bygge ut fjernvarme i Skien by. Å bygge ut fjernvarme er kostnadskrevende og langsiktig. Vi søkte derfor Enova om tilskudd for å klare å realisere prosjektet. Gleden var stor da energiministeren overbrakte nyheten 20. april om at SFV var innvilget 36 millioner kroner i statlig støtte til prosjektet. Dette var maksimalt av hva vi kunne få, og begrunnet med at Enova mente vårt prosjekt var riktig og godt både miljømessig og samfunnsøkonomisk. Varmesentralen vil stå ferdig i 2011, og bestå av to biokjeler på 6 MW hver. Dette vil gi over 60 GWh varme, tilsvarende varmebehovet til over hustander. Bruk av skogsvirke til energiproduksjon er CO2- nøytral. Ved at kundene kutter ut dagens oljefyrte anlegg og går over til fjernvarme fra SFV, vil vi kunne spare Skien for utslipp av tonn CO2 årlig. Dette tilsvarer utslippene fra ca biler og er det dobbelte av kommunens eget miljømål. Rørnettet er påbegynt og kundene vil kobles på fortløpende. Hele Skien sentrum, samt områdene sørover til og med Sykehuset Telemark vil være utbygd innen Etter dette er planene å utvide rørsystemene sydover mot Porsgrunn. Da vil det antakelig bli behov for ytterlige investering i varmeproduksjon også og behov for enda mer virke. Nytt fra AT Skog - nr. 2 mai

10 skogbruk Skogkultursesongen er i gang Aktiviteten økte i fjor. Grunnlaget for videre økning er til stede. Det er et stort behov. Du kan få god hjelp. Det er tid for skog! Aldri har vilkårene vært bedre! Ved å bruke innestående skogfond med 85 % skattefordel og i tillegg få kommunale tilskudd vil du betale fra % av faktisk kostnad for tiltaket. Dette er en historisk god ordning som vi bør bruke mens den ennå er til stede. Skogbruket er en langsiktig næring. Gode og nødvendige investeringer er grunnlaget for at nåværende eller framtidig eier skal kunne høste et optimalt uttak av tømmer gjennom vedhogst, tynning og foryngelseshogst. Riktig tetthet på foryngelsen og optimal bruk av treslag i forhold til markas produksjonsevne, er nøkkelen til et optimalt utgangspunkt for riktig skjøtsel og høsting. Det gir også grunnlaget for å overdra eiendommen i best mulig stand til neste generasjon. AT Skog satte i fjor i gang kampanjen Tid for skog. Denne landsomfattende kampanjen har som mål å øke den sunne og lønnsomme aktiviteten i skogbruket - både på investeringssiden og på høstingssiden. Når det gjelder planting og ungskogpleie kan en grovt si at behovet er det dobbelte av det faktiske nivået. Dette er dessverre en negativ utvikling som vi har sett over hele landet. Etter at kampanjen ble i gangsatt, er det jobbet mye med god informasjon om de faglige og økonomiske sidene ved investeringer. Det er fokus på kurs i Levende Skog standard, planting og ungskogpleie. Målet er at aktivitetsøkningen skal bygge på økt egeninnsats hos skogeier og økt innsats fra andelseierlaget. Resultatene for AT Skog i 2008 ga en positiv økning: Planteoppdragene økte med 7 % (antall planter) Ungskogpleie økte med 20 % (areal) Plantesalget totalt økte med 16 % (oppdrag + direkte salg til skogeier) Markberedningen ligger dessverre på et svært lavt nivå og gikk ned fra Forklaringen har i stor grad vært mangel på tilgjengelige gravemaskiner og markberedningsaggregater i den hektiske tida dette var for anleggsbransjen. Dette er et tiltak vi må få opp aktiviteten på og vi regner med at tilgangen til gravemaskiner er større i år. Samtidig er vi allerede under oppstart med en entreprenør som vil kunne ta oppdrag med profesjonelt markberedningsaggregat. Utnytt mulighetene, ta derfor kontakt med skogbruksleder eller faghjelp/prosjektleder. Regionalt har AT Skog gått inn i flere aktivitetsprosjekt. Prosjektene er et samarbeid med lokale skogeierlag, fylkesmennene og kommunene. I Vest-Agder er Kai-Ove Kvinlaug prosjektleder for en kampanje i flere kommuner i den vestlige delen av fylket. I Aust-Agder er Kjell Arne Rosseland tilsvarende prosjektleder for kommunene i Setesdalen. I Telemark har vi både et eget prosjekt i kommunene i Midt-Telemark ved prosjektleder Lars Erik Brynjulvsrud og for hele fylket er prosjektleder Torfinn Ryen. Disse arbeider alle for økt aktivitet sammen med lokal skogbruksleder, faghjelp og skogbrukssjef. Du treffer disse på : Kai-Ove Kvinlaug, Vest-Agder Vest, mobil Kjell Arne Rosseland, Setesdal, mobil Lars Erik Brynjulvsrud, Midt- Telemark, mobil Torfinn Ryen, Tid for skog i Telemark, mobil Bestillinger av oppdrag kan også gjøres direkte til vår ekspedisjon på telefon Det er i praksis ingen begrensning i god arbeidskraft til skogkulturarbeid. Begrensningen er at vi trenger tid fra bestilling til vi kan skaffe nok og riktig arbeidskraft til de ulike oppdragene. AT Skog har både norsk og utenlandsk arbeidskraft med erfaring fra skogbruk og arbeid i AT Skogs geografi. Plantefristen er satt til 15. januar på planteskolene for at de skal kunne planlegge salget optimalt. Med kort frist viste det seg flere år at de ble sittende med usolgte planter som måtte kastes, noe som førte til beklagelige tap av ressurser og inntekter. Det er likevel muligheter for plantebestilling selv om du nå er for sent ute i forhold til fristen. Nå samarbeider planteskolene seg i mellom, slik at de skaffer etterspurte planter selv om det skulle være utsolgt 10 Nytt fra AT Skog - nr. 2 mai 2009

11 transport Tømmer ved riksveg Statens vegvesen har ved flere anledninger observert at skogsvirke er plassert på en trafikkfarlig måte. For å redusere faren for trafikkulykker, er det viktig at lover og forskrifter følges. Vegdirektoratet/Samferdselsdepartementet har fastsatt Forskrift om plassering av skogsvirke ved riksveg, datert 4. november 1966 som følger: 1. Ved motorveg eller motortrafikkveg må skogsvirke ikke uten løyve av regionvegkontoret plasseres innenfor de byggegrenser som er fastsatt i eller med hjemmel i veglovens 29. Ved motorveg tillates ikke nyttet andre avkjørsler enn de eksisterende tilførselsveger. Det samme gjelder ved motortrafikkveg, men Vegdirektoratet kan i særlige tilfeller gi tillatelse til avkjørsel uten disse. 2. Ved andre riksveger må opplag av skogsvirke ikke plasseres slik at det nedsetter den frie sikt i vegkryss eller langs vegen. Heller ikke må slikt opplag plasseres på sted hvor det kan være fare for at skogsvirket ruller, faller eller glir ned på vegen eller ned i veggrøften. Opplag av skogsvirke må ikke i noe tilfelle plasseres i vegskjæringer eller fyllinger eller nærmere vegkanten enn 3 meter, målt vannrett. Dersom det anses forsvarlig av trafikk- og andre sikkerhetsmessige grunner, kan regionvegkontoret ved mindre trafikkerte veger likevel gis tillatelse til at opplag plasseres nærmere enn 3 meter. For plassering av virke på vegens eiendomsområde, gjelder dessuten bestemmelsene i veglovens 57, annet ledd, pkt. 2. Regionvegkontoret bemyndiges til å gi løyve i slike tilfelle, jfr. veglovens Større opplagsplass som forutsettes brukt regelmessig, må i sin helhet legges utenfor vegens eiendomsområde og med godkjent avkjørsel fra vegen, jfr. regler gitt av Vegdirektoratet 16. juli Ved andre opplagsplasser kan regionvegkontoret når trafikkmessige hensyn tilsier det, kreve at det nyttes oppstillingsplass for kjøretøy slik at disse under av- eller pålessing blir stående utenfor kjørebanen og slik at de ikke hindrer den frie sikt langs vegen. Beliggenheten og utformingen av oppstillingsplassen må godkjennes av regionvegkontoret, som senere kan påby endring eller flytting av oppstillingsplassen eller avgrense eller nekte bruken av den dersom trafikkmessige hensyn eller hensynet til vegens vedlikehold eller utbedring gjør det nødvendig. 5. Er det under av- og pålessing nødvendig å ha kjøretøy stående helt eller delvis i kjørebanen eller like inn til denne, må det sørges for at av- og pålessingen ikke volder fare eller ulempe for annen ferdsel. Den person som utfører transporten er ansvarlig for at stedet varsles i begge fartsretninger med særskilt anordning godkjent av Vegdirektoratet. 6. Opplag av skogsvirke skal sikres slik at ikke noe av dette kan rulle, falle eller gli ned på vegen. Vegens eiendomsområde skal holdes ryddig for bark, kvister o.l. og veggrøftene skal til enhver tid holdes rene. For øvrig gjelder bestemmelsene i veglovens 57, første til tredje ledd, og 58, første ledd. 7. I spesielle tilfelle kan regionvegkontoret fravike disse forskrifter hvis trafikkmessige eller vegtekniske hensyn ikke avgjort taler imot det. 8. Overtredelse av disse forskrifter er straffbar, jfr. veglovens Disse forskrifter medfører ingen endring i den myndighet som er tillagt politiet og regionvegkontoret til å treffe regulerende vedtak i medhold av lovgivningen om vegtrafikken og heller ikke i trafikkreglenes bestemmelser om adgang til stans eller parkering på veg. Investere framfor kippe I enkelte tilfeller velger leverandør å benytte seg av kipping framfor å utbedre vei og velteplass, eller bevisst redusere kjøreveilengden for lassbærer. Kipping er ment å være en ordning som er ekstraordinær når kravene til vei, velteplass eller snuplass ikke tilfredsstiller kravene til levering. Når tømmerdrifter gjentatte ganger over flere år legges fram til levering som krever kipping, er det grunn til å stille spørsmål om leverandør ikke hadde vært bedre tjent med å investere noen ekstra kroner i utbedring framfor å bli belastet for kipping. Krav til effektivitet og press på kostnader gjør at tømmertransportøren må kunne gjennomføre oppdraget på en rasjonell måte. lokalt. Har du plantebehov er det derfor viktig å bestille planter raskest mulig enten via distriktstjenesten eller direkte fra planteskolen. Vår oppfordring går til alle skogeiere om å gå inn i skogbruksplan eller ut i skogen for å vurdere om det er et behov for investeringer. Samtidig bør en vurdere hva som står inne på skogfond og om disse midlene bør settes inn i gode investeringer med skattefordel som gir tilvekst og framtidige inntekter for skogeier. Dersom svaret er ja, anbefaler vi å ta kontakt med skogbruksleder, prosjektleder eller faghjelp for videre veiledning og hjelp. Arbeidet for riktigere mål for investeringene har allerede startet vi må bare fortsette den positive økningen fra i fjor! Tida er inne for skogkultur la oss bare komme i gang! Nytt fra AT Skog - nr. 2 mai

12 kvalitet og miljø Levende Skog kurs 270 vil ta Levende Skog kurs i Grenland. Levende Skog ble etablert i 1998, og har siden da gitt retningslinjer for hvordan vi skal drive et bærekraftig skogbruk i Norge. Da AT Skog ble miljøsertifisert i 1998, ISO 14001, forpliktet vi oss til å følge Levende Skog standarden. Gjennom vår miljøsertifisering ble vi sikret avsetning av tømmer, da både kjøper og marked krevde en garanti for at vår skogbehandling skulle være bærekraftig. Flere skogeiere vil nå ta Levende Skog kurset, forteller Finn Schøning. Han er skogbruksleder i Bamble, Porsgrunn og Skien og sier at det nå er om lag 270 påmeldte kursdeltakere. Kursene holdes i regi av AT Skog med en teorikveld i mars/ april og med en utekveld i løpet av forsommeren. Det Norske Veritas reviderer årlig AT Skog sin administrasjon, driftsapparat og enkelte skogeiere, for å kontrollere at vår skogbehandling, våre kontrollrutiner og vårt forbedringsarbeid er tilfredsstillende. AT Skog utfører i tillegg internkontroll av drifter utført i privat regi og gjennom AT Skog sitt driftsapparat. Dette gjøres for å kontrollere at Levende Skog standarden er kjent og at den følges. Siden vår miljøsertifisering bygger på Levende Skog standarden, er det nødvendig at standardens innhold er kjent når skogbruk utøves. Levende Skog standarden innholder i dag 25 kravpunkt, og den ble sist revidert i Miljøregistreringen (MIS) som mange skogeiere har stiftet bekjentskap med har sin bakgrunn i Levende Skog kravpunkt Biologisk viktige områder. Kravpunktet skal sørge for at de biologiske kvalitetene blir registrert på eiendomsnivå. MIS registreringen skal videre sørge for at de biologiske kvalitetene blir bevart. Kravpunkt om Kantsoner, terrengtransport, kulturminner og kulturmiljøer og gamle grove trær og død ved er også relevante temaer som møter oss daglig når skogbruk skal utøves. Da Levende Skog standarden er så sentral i vår virkesomsetning og utøvende skogbruk, vil det fra 2010 bli stilt krav til gjennomført Levende Skog kurs med revidert standard 2007 ved alle tømmerdrifter i privat regi. I 2008 var det 345 som gjennomførte Levende Skog kurs i AT Skog. Alle entreprenører som jobber for AT Skog samt ansatte i AT Skog med tilknytning til utøvende skogbruk har tatt LS kurs. For å gjennomføre Levende Skog kurs på en smidig måte har AT Skog gjennom samarbeid med SKI (Skogbrukets Kursinstitutt) fått laget et eget kursopplegg. Levende Skog kurset holdes av de lokale skogbrukslederne, og gjennomføres med én kveld inne og en kveld ute. Tilbakemeldingene fra kursdeltagerne er at dette er en meget god måte å tilegne seg kunnskap om Levende Skog standarden på. Viktig kunnskap formidles på en god måte, og kontakt med fagmiljøet og andre skogeiere vedlikeholdes. Benytt derfor anledningen til oppdatering av kunnskap i Levende Skog standard. Kontakt din lokale skogbruksleder. (Levende Skog kurset kan også gjennomføres nettbasert eller som ordinær studiering). Rustar seg til snutebillekampen Fakta snutebille: Latinsk namn: Hylobius abietis. Finst i gran- og furuskog over heile landet. Dei vaksne billene gneg på tynnbarka deler av bartre. Føretrekkjer gjerne furu. Blir tiltrekt av flyktige stoff frå stubbar og hogstavfall. Kjelde: Skog og landskap. Marta Kjøllesdal Telemark Skogselskap Nytt sprøytemiddel, nytt sprøyterom og sjølvbygd maskineri er våpen i kampen mot snutebilla hjå Telemark Skogplanter. Gransnutebilla kan gjere store skadar i plantefelta. Derfor er alle plantar som vi leverer behandla, understrekar planteskulestyrar Ingunn Høibø. Men insektmiddel kan vere utrivelege greier og det gamle middelet var ubehageleg både for dei som skulle behandle plantane og til dels dei som skulle plante. Derfor har ein i Telemark gått over til middelet Merit Forest. Så langt ser det ut til å fungere mot snutebilla, og det gir ikkje same ubehaget å arbeide med det. Men ved planteskulen har ein også bygd nytt sprøyterom for å gjere arbeidet betre og enklare. Det er naturlegvis brukt tre der ein kan. Men sjølv om panelet er like fint som den mange har i stova, og ventilasjonen god, er verneutstyr likevel heilt nødvendig. Og dei som plantar må bruke hanskar. - Markbereding hjelper òg, seier Rune Eika ved Planteskulen. Han opplyser at middelet skal verke i eit par år. Etter den tid er plantane større og stammen tjukkare og dei skal klare seg sjølve. Plantane Ingunn Høibø sender ut er behandla mot gransnutebilla. Middelet varer eit par år. Foto: Marta Kjøllesdal 12 Nytt fra AT Skog - nr. 2 mai 2009

13 Tømmerinnmelding mellom leverandør: Fyll ut de grønne feltene! Navn: Leverandør nr.: Innmeldingsdato: Kontrakt nr. 5. Adresse: Entreprenørnavn: Driftsavtale Nr. Kr pr. m 3 Postnr.: Poststed: og kjøper Hvilken skogfondsats ønsker du på denne innmeldingen? % Valgfri sats mellom 4 og 40%. Hvis sats ikke oppgis registreres 10%. Hentestedets navn: Postboks 116 Sentrum 3701 Skien Telefon: Telefax: E-post: ttpost@tt.skog.no Skogeierlagets navn: Totalt leveringskvantum skal spesifiseres på leveringstidspunkt (leveringsklart ved godkjent bilveg). Sortiment Sum kvantum Vinterhogst Sommerhogst Høsthogst jan. feb. mars april mai juni juli aug. sept. okt. nov. des. Kryss av! Måling bilveg Kappebil Gran massevirke Gran sagtømmer Furu massevirke Furu sagtømmer Innmeldingen er ikke bindende før tømmerpriser for den aktuelle periode foreligger og salget er bekreftet med tilsendt tømmerkontrakt. AT Skog er ikke ansvarlig for oppgjør for det kvantum som leveres utover godkjent tømmerkontrakt. AT Skog krever Levende Skog kompetanse for alle som skal planlegge og gjennomføre hogst av tømmer. Kryss av for egen dokumenterbar LS kompetanse eller kryss av for behov for innleid kompetanse. I tilfelle innleid kompetanse, skriv navn på vedkommende person, firma eller organisasjon. Skogeiers egen LS-kompetanse Innleid kompetanse. Navn på innleid kompetanse: Hogst skal utføres mot eller i miljøfigur (gjelder kun kommuner med utført MIS-registrering). Dersom du/dere er engangsleverandør og ikke andelseier, ber vi deg/dere om å krysse av her, slik at vi kan få sendt aktuell informasjon. For denne innmelding gjelder bestemmelser og vilkår anført på baksiden. Merknad Tømmerinnmeldingsskjema sendes til: Skogbruksleder i aktuelt skogeierlag Leverandørs underskrift: Telefon: Side 1 av 2

14 Leveringsvilkår 1. Tømmerkjøp Tømmeret kjøpes av AT Skog for levering til den mottaker som AT Skog inngår avtale med. Tømmer avvirket i henhold til denne kontrakt får AT Skog disposisjonsrett over etter hvert som det blir meldt henteklart. 2. Priser For leveransen gjelder de priser og betingelser for øvrig som AT Skog har fastsatt på det tidspunkt tømmeret blir innmålt. 3. Framlegging Det er en forutsetning at tømmeret er framlagt til godkjent bilveg og at henteklarmelding foreligger innen de frister som AT Skog har fastsatt. Med godkjent bilveg forstås bilveg som er godkjent etter gjeldende «Normaler for Landbruksveger» fra Landbruksdepartementet i vegklasse 3 (helårs landbruksveg) og vegklasse 4 (sommerbilveg). Ved leveranse om vinteren må vegen være tilfredsstillende brøytet og om nødvendig strødd. Velteplassen må være godt ryddet slik at opplasting og eventuell måling ikke sinkes. Velteplassen skal tilfredsstille krav for biltransport, samt forskrifter fra veimyndigheter, kraftleverandør og teleoperatør. Virket skal ikke ligge under strømførende ledninger og telefonlinjer. 4. Kvalitets- og miljøkrav til leverandør For leverandør gjelder de produkt- og miljøkrav som AT Skog fastsetter. Gjeldende miljøkrav er standarder for et bærekraftig norsk skogbruk, «Levende Skog standarder». Ved drifter over 100 m 3 skal «Miljødokumentasjon Foryngelseshogst» fylles ut og oppbevares av skogeier (skogbruksleder ved AT Skog drift). AT Skog er ikke kjøper av tømmer fra områder som er fredet, som er foreslått fredet av myndighetene (bruttolisteområder) eller som er tatt ut av bruttolistene og hvor meldeplikten ikke er overholdt. 5. Leveringsfrister Det gjelder de vilkår som til enhver tid er avtalt med industriens organisasjoner. Tømmer som hogges i ukene: skal være henteklart senest 4 uker etter hogst skal være henteklart senest 2 uker etter hogst. Gran massevirke til Norske Skog skal i ukene være henteklart 1 uke etter hogst. Leverandør kan sende henteklarmelding så snart ett lass er klart for henting. Sluttmelding sendes når avvirkningen er ferdig. Kjøper er ansvarlig for å hente tømmeret snarest og senest 4 uker etter at det er meldt henteklart. I ukene er hentefristen 2 uker. Disse frister forskyves ved nedsatt aksellast. Leverandør er berettiget til rentekompensasjon for tømmer som er meldt henteklart i en oppgjørsperiode (i henhold til frister i forrige avsnitt) og som ligger uavhentet i den påfølgende oppgjørsperiode. Krav om rentekompensasjon må fremsettes av leverandør. 6. Leverandørmerking av tømmer Før tømmeret meldes henteklart skal et tilstrekkelig antall stokker være merket med leverandørnummer. I tillegg bør lunnelapp fylles ut og festes til tømmervelta. Det må ikke brukes plastpose over lunnelappen! Tømmer som ikke lar seg identifisere, blir ikke hentet av transportør og heller ikke målt. Transportør er i slike tilfeller berettiget til kompensasjon for bomturen. 7. Kvantum Tillatt ca. klausul er +/ 10% for alle sortimenter. Avvik innenfor +/ 10 m 3 tillates uten videre. Dersom vanskelige avsetningsforhold eller markedsregulering gjør det nødvendig, kan AT Skog i kontraktsperioden og i samsvar med sine vedtekter, foreta reduksjon i de kontraherte tømmerkvanta, eventuelt gjennomføre hogststopp. 8. Mislighold Mislighold av denne kontrakt som påfører AT Skog tap, gir AT Skog rett til, i samsvar med kontrakten, å foreta hogst og framdrift for leverandørens regning for å dekke tapet. Leverandør skal varsles før arbeidet settes i gang. 9. Forskudd Leverandør kan søke om forskudd på tømmeroppgjør etter denne kontrakt. Ved mislighold av forskudd på denne eller annen godkjent tømmerkontrakt har AT Skog rett til å foreta hogst og framdrift for leverandørs regning for å dekke tapet. Leverandør skal varsles før arbeidet settes i gang. 10. Force majeure Partene fritas for følgene av mislighold hvis oppfylling av kontrakten blir umulig ved helt uvanlige naturforhold, organisasjonsmessige arbeidskonflikter eller andre tilsvarende forhold utenfor partenes herredømme. For å fri seg fra sitt ansvar må partene snarest underrette hverandre hvis kontrakten av disse grunner ikke kan oppfylles. 11. Måleterminer Måle-/oppgjørsperiode 1 januar «2 februar «3 mars «4 april «5 mai «6 juni Måle-/oppgjørsperiode 7 juli «8 august «9 september «10 oktober «11 november «12 desember 12. Øvrige vilkår For forhold som ikke er omtalt ovenfor, henvises til «Generelle kontrakts- og leveringsbestemmelser for sagtømmer og massevirke av bartre og løvtre». Skogeierlag Skogbruksleder Adresse Mobil Fax e-post Tinn Hovin Knut Melby 3656 Atrå knut.melby@at.skog.no Gransherad Heddal/Lisleherad Hjartdal Bø Morten Hedegart Bendik Skeie Saulandstunet i Hjartdal 3692 Sauland morten.hedegart@at.skog.no bendik.skeie@at.skog.no Saude og Nes Nome Thomas Kristiansen Bøvegen Gvar v thomas.kristiansen@at.skog.no Vinje Tokke - nord Tokke - sør Seljord Kjetil Fulsås Jan Andersen 3891 Høydalsmo kjetil.fulsaas@at.skog.no jan.andersen@at.skog.no Kviteseid ( - Vrådal) Solum Herrevassdraget Gjerpen Eidanger Finn Schøning Postboks 116 Sentrum 3701 Skien finn.schoning@at.skog.no Bamble Sannidal Skåtøy Nils Kåre Midtbø nils-kaare.midtbo@at.skog.no Drangedal - nord Kåsmyra 3750 Drangedal Drangedal - sør Reidar Strand reidar.strand@at.skog.no Gjerstad Søndeled Holt og Dypvåg Anders Frydendal Fjellheim 4985 Vegårshei anders.frydendal@at.skog.no Vegårshei Fyresdal Kviteseid (Vrådal) Nissedal - nord Olav Inge Nordbø 3870 Fyresdal olav-inge.nordbo@at.skog.no victor.hansen@at.skog.no Froland Kjell Håkedal Solbergv Arendal kjell.haakedal@at.skog.no Arendal Grimstad Roar H. Jørgensen Bergemov Grimstad roar.jorgensen@at.skog.no Høvåg/V.Moland Herefoss og Vegusdal Birkenes Kjetil Aamlid Tomta 4760 Birkeland kjetil.aamlid@at.skog.no Iveland Valle og Bykle Skogbrukslederkontoret Nissedal - sør Skogbrukslederkontoret Victor B. Hansen 4865 Åmli Åmli Skogbrukslederkontoret Landbrukskontoret Skogbrukslederkontoret Bygland Skogbrukslederkontoret Årdal Eivind Bygland 4745 Bygland Evje og Hornnes eivind.bygland@at.skog.no Åseral Hægeland Vennesla og Øvrebø Lindesnes Lyngdal Sigurd Birkeland Rådhuset 4534 Marnardal sigurd.birkeland@at.skog.no Farsund Mandal Holum Kristiansand Songdalen Torje Hommekland Rådhuset 4534 Marnardal torje.hommekland@at.skog.no Søgne Marnardal Audnedal Hægebostad Kvinesdal Toralf Håland Flekkefjord og Sirdal 4529 Byremo toralf.haaland@at.skog.no Side 2 av 2

15 annonser Skogdag Sannidal skogeierlag og Skåtøy skogeierlag inviterer til skogdag på Jomfruland lørdag 13. juni. Invitasjonen gjelder også skogeiere i Gjerstad og Drangedal. Avgang ferjekai Kragerø kl Påmelding til lagsformennene innen 4. juni. Egenandel transport kr 150,-, barn under 15 år gratis. Temaer: Tid for skog skog som dør historikk m.m. Bevertning. Guiding hvis ferje. Velkommen til en opplevelsesrik dag! Helge Jørgen Erik Abraham Skogeigarlaga i Vest-Telemark har tur til Lofoten august 2009 Informasjon får du hjå kontaktpersonane i laga: Fyresdal: Helge Kiland / Kviteseid: Anette Rønningen Nissedal: Tor Einar Tveit / Seljord: Kristoffer Hoff Tokke: Olav Mostaul Vinje: Øystein Høgetveit / Vi tek imot påmelding fortløpande fram til 1. juni og vi har reservera 40 plassar. Juletre i Telemark Kurs/markdag i oppstart av juletreproduksjon onsdag 1. juli kl på gamle Klevar skole i Sauherad. Program: Markedsutsikter Økonomi i produksjonen Omdisponering av jord Skogavgift Aktuelle treslag til juletre Planlegging av felt Markvandring i etablert felt Forelesere: Steinar Haugse i Norsk Pyntegrønt Forsøksring og en representant fra Midt-Telemark landbrukskontor. Arr.: TELEMARK PYNTEGRØNTLAG Påmelding innen 26. juni til Erik Dahl mob/sms E-post: er-dahl2@online.no Vegbommer igjen på lager! Hindre uønska ferdsel på vegen Årsmøte i Telemark Skogselskap Laurdag 6. juni på Søve, under Minidyrsku n. Vi inviterer til eit spennande årsmøte for heile familien, det blir stand med aktivitetar og spennande underhaldning. Sjekk programmet på Velkomne! Nytt fra AT Skog - nr. 2 mai

16 B RETURADRESSE: Bergemovn Grimstad Er skogeiendommen din godt nok forsikret mot brann? Foto: Agderposten Fjorårets skogbrann i Froland er den største på over hundre år - det brant ca dekar produktiv skog Ta kontakt med oss og få et forslag til forsikring Se vår internettside Tlf post@skogbrand.no Skogtur til USA Nome skogeierlag planlegger en skogfaglig tur til Vestkysten av USA i tiden oktober Turen starter i Seattle og går sørover gjennom statene Washington, Oregon og California til San Francisco. Av programmet kan nevnes besøk i vulkanområdet Mt. St. Helen, skogsdrift og skogskjøtsel hos både skogeiere, private og statlige skogforetak, besøk på sagbruk og på verdens største juletreplantasje. Vi får også høre om skogbrannbekjempelse og selvfølgelig skal vi stifte bekjentskap med redwoodskogene og får se verdens største tre, General Sherman. Pris ca. kr , avhengig av antall og kursutvikling. Turen arrangeres i samarbeid med SabraTours AS. Er du interessert i å være med ta kontakt med Harald Omnes, tlf eller på e-post: harald.omnes@c2i.net for nærmere opplysninger og påmelding innen 10. juni. Nome skogeierlag og Bø skogeierlag Ansvarlig utgiver: AT Skog BA, Postboks 116 Sentrum, 3701 Skien, tlf Redaktør: Simon Thorsdal Red. avsluttet: Opplag: eks. Red. e-postadr.: simon.thorsdal@at.skog.no Foto: Simon Thorsdal (hvis ikke annet er oppgitt) Trykk: Erik Tanche Nilssen AS, Skien