MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: kl STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl kl Felles orientering sammen med hovedutvalg for LMT GLT-Avfall. kl Avreise til Torpa Åpning av fyringsanlegget, Torpa Biovarme AS. Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 6/09 7/09 8/09 9/09 10/09 11/09 12/09 13/09 14/09 ORIENTERING REFERATER DELEGERTE SAKER EVALUERING OG VURDERING AV KOMMUNENS PRAKSIS MED Å GI TILSKUDD TIL KJØP AV MELKEKVOTER SØKNAD OM STØTTE TIL LAG OG FORENINGER BEGEISTRINGS PRIS - TILTAK 521 SNU PROSJEKTPLAN - GRENDEUTVIKLINGSPROGRAM - TILTAK SNU BOMPENGEFINANSIERING AV RV 34 GRIME - VESLEELVA REGJERINGENS KRISEPAKKE FOR NORDRE LAND KOMMUNE

2 15/09 FRIVILLIGPRISEN 2008 NORDRE LAND KOMMUNE, den 27. januar Liv Solveig Alfstad ordfører

3 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 6/09 Utvalg: Formannskapet Lnr.: 541/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/185 Saksbeh.: Vigdis Hagenborg Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /09 Saksbehandler: VIH Utskrift til: ORIENTERING 1. GLT-avfall, felles orientering hovedutvalg LMT/formannskap v/rudi Thorstensen. NORDRE LAND KOMMUNE, den 26. januar Jarle Snekkestad rådmann Vigdis Hagenborg

4 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 7/09 Utvalg: Formannskapet Lnr.: 267/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/101 Saksbeh.: Vigdis Hagenborg Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /09 Saksbehandler: VIH Utskrift til: REFERATER 1. Avtale mellom Nordre Land Avløserlag og Nordre Land kommune vedr. landbruksvikarordningen. NORDRE LAND KOMMUNE, den 14. januar Jarle Snekkestad rådmann Vigdis Hagenborg

5 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 8/09 Utvalg: Formannskapet Lnr.: 523/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/176 Saksbeh.: Vigdis Hagenborg Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /09 Saksbehandler: VIH Utskrift til: DELEGERTE SAKER 08/ DS 1/09 SIF//JON U63 &18 Laftetunet Hytte- og Fritidssenter Søknad innvilget SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING LAFTETUNET HYTTE OG FRITIDSSENTER NORDRE LAND KOMMUNE, den 23. januar Jarle Snekkestad rådmann Vigdis Hagenborg

6 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 9/09 Utvalg: Formannskapet Lnr.: 264/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/67 Saksbeh.: Merete Glorvigen Arkivnøkkel.: V10 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /09 Saksbehandler: MEG Utskrift til: Nordre Land Bondelag, v/ Harald Tønderum, Gamlebyen 85, 2870 DOKKA Nordre Land Bygdekvinnelag, v/ Marit Skiaker Lykseth, Sjakslinna 9, 2870 DOKKA Torpa Bondelag, v/ Gjermund Lyshaug, Lillehammerv. 1450, 2881 AUST-TORPA Torpa Bygdekvinnelag, v Marie Myrvang, Skinnerliv. 27, 2881 AUST-TORPA Torpa og Omland Bonde- og Småbrukerlag, v/ Arvid Klætne, Skinnerliv. 27, 2881 AUST- TORPA Økonomi og strategi, her, Plan og næring, her, EVALUERING OG VURDERING AV KOMMUNENS PRAKSIS MED Å GI TILSKUDD TIL KJØP AV MELKEKVOTER Sammendrag: Nordre Land kommune har i sju år gitt tilskudd til kjøp av melkekvote. Før neste behandling av søknad om tilskudd til melkekvotekjøp er rådmannen bedt om å evaluere og vurdere kommunens praksis med i gi slikt tilskudd og ev. legge fram forslag til andre tiltak å gi støtte til. Det er foretatt en evaluering og vurdering av ordningen, og det er hentet inn innspill fra jordbrukets faglag og bygdekvinnelagene i kommunen. Næringen ser ikke for seg at andre tiltak i jordbruket kan støttes på tilsvarende måte som tilskudd til kjøp av melkekvote, der mange får støtte. Rådmannen tilrår at formannskapet fortsatt vil vurdere å gi tilskudd til melkekvotekjøp etter søknad. Vedlegg: Møtereferat faglaga i jordbruket og bygdekvinnelaga i Nordre Land datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Møteinnkalling datert

7 Formannskapets vedtak av i sak 26/08 Tidligere vedtak om kommunal støtte til melkekvotekjøp Saksopplysninger: I formannskapet sitt vedtak av i sak 26/08, der det sist ble gitt tilskudd til kjøp av melkekvoter, har punkt nr. 3 følgende ordlyd: Rådmannen legger fram en evaluering og vurdering av ordningen, og ev. andre tiltak, før neste års behandling av kommunalt tilskudd til kjøp av melkekvoter. Det var frist på kjøp av melkekvoter 1. desember Det kan derfor snart forventes ny søknad fra jordbrukets faglag om tilskudd til melkekvotekjøp. I den forbindelse har landbruksforvaltningen forberedt en oppfølging av formannskapets vedtak. Som del av evalueringen av kommunens praksis med å gi tilskudd til melkekvotekjøp fant landbruksforvaltningen det naturlig å invitere jordbrukets faglag og bygdekvinnelagene i kommunen til et møte for å få næringens synspunkter. Referatet fra møtet den er vedlagt saken. Kommunens praksis med å gi tilskudd til melkekvotekjøp Å gi tilskudd til melkekvotekjøp er ikke en ordning som er vedtatt i Nordre Land kommune, men kommunen har gitt tilskudd til melkekvotekjøp i sju år på rad, med bakgrunn i årlige søknader fra jordbrukets faglag. Praksisen med å gi tilskudd til melkekvotekjøp kan således oppfattes som en innført eller etablert ordning. I løpet av de sju årene det er gitt tilskudd til melkekvotekjøp er det totalt gitt kr i tilskudd til melkekvoter kjøpt fra Staten, kr til kjøp via privat omsetning samt kr til kjøp av økologisk kvote. I sum er det da gitt kr kr. i tilskudd til melkekvotekjøp fra næringsfondsavkastningen. Alternativ bruk av næringsfondsavkastningen til næringsformål i jord og skogbruket I forkant av møtet med jordbrukets faglag og bygdekvinnelagene ble noen aktuelle tiltak å gi tilskudd til drøftet på jord- og skogbruksavdelingen. Etablering av kommunale tilskuddsordninger til ulike tiltak i jord- og skogbruket: Aktuelle tiltak som næringsfondsavkastningen kan gi støtte til i jord- og skogbruket kan for eksempel være melkekvotekjøp, jordforbedringstiltak (grøfting med mer), supplering til bruk av SMIL-midler, til f. eks. vedlikehold av driftsbygninger som fallerer ( Røde låver ) og til skogkultur, som skogplanting etc. Støtte til slike tiltak er positive i det de vil gi signal om at kommunen vil bidra til at næringene skal drive aktivt. Slike tiltak er imidlertid både kostnadskrevende hver for seg og i sum, slik at det beløpet som kommunen gir i støtte vil kun utgjøre et mindre bidrag til det konkrete tiltaket for den enkelte. De fleste av disse tiltakene antas å ville bli gjennomført selv om det ikke gis kommunalt tilskudd. Å etablere tilskuddsordninger som går parallelt med statlige ordninger kan by på utfordringer i seg selv, som at bestemte kriterier må settes, det må foretas prioriteringer, ordningene må administreres osv (saksbehandling, befaringer, kontroller). Bruk av næringsfondsavkastningen for å stimulere til større investeringstiltak og generasjonsskifte i landbruket: Side 7

8 Alternativ bruk av næringsfondsmidler kan være å gi tilskudd ved for eksempel nyetableringer i jord og skogbruket og ved generasjonsskifte i landbruket. Ved nyetableringer i jord- og skogbruket kan det være tiltak som faller utenfor eksisterende ordninger men som det kan være ønske om å gi støtte til, og det kan eventuelt gis som tilleggsstøtte til f. eks. BU-midler. Det siste er praksis i noen kommuner. Noen regioner i Oppland har også regionale BU-midler der midler kan brukes til slike tiltak. Nordre Land er ikke med i noen tilsvarende region der BU-midler fordeles lokalt. Det er fra sentralt hold pekt på at det er viktig å stimulere til generasjonsskifte i landbruket slik at eiendomsoverdragelser skjer tidligere enn det som ofte er praksis nå. Ved at kommunen ev. gir tilskudd ved eiendomsoverdragelser kan det være et signal om at kommunen mener rekruttering til landbruket er viktig. Dette kan også ses i sammenheng med både bosettingshensyn og grendeutvikling (jf. tiltak i SNU). Konklusjoner fra møtet med faglaga og bygdekvinnelaga: Organisasjonene ser det som positivt at kommunen støtter kjøp av melkekvote, da det motiverer melkebøndene til å fortsette med melkeproduksjon. Organisasjonene ser på melkekvotekjøp som en varig investering, og tilskuddet som en støtte til næringen, noe som er viktig for å beholde folk i bygda. Organisasjonene roste kommunen for den støtten som er gitt fra formannskapet. Det ble vist til at det produseres mer melk i Nordre Land nå enn noen gang før, til tross for at flere har solgt melkekvota. Årsaken til dette er at mange har kjøpt melkekvote enten fra Staten eller private. Det ble gitt uttrykk for at selv om ikke den enkelte støttes med store beløpet, betyr det mye at det blir gitt tilskudd. Organisasjonene mente at flere hadde latt være å kjøpe melkekvote hvis det ikke hadde blitt gitt tilskudd, og at det ville være dårlig signal å ta bort tilskuddet nå som det har blitt økte kostnader i jordbruket til kraftfôr, handelsgjødsel og diesel. Da kommunen presenterte ulike forslag til andre tiltak å gi tilskudd til enn kjøp av melkekvote ga faglagene til svar at støtte til andre tiltak ville være vanskelig, da det ikke ville monne, og det ville bli nødvendig å utarbeide retningslinjer. Lagene har drøftet om alternative tiltak å gi støtte til kan være aktuelt, men de ser ikke for seg andre tiltak som det kan gis tilskudd til, da for eksempel støtte til generasjonsskifte vil kreve store beløp til enkeltpersoner. Tilskudd ved melkekvotekjøp innebærer at mange får støtte. Organisasjonene ga uttrykk for ønske om mest mulig likt beløp i støtte fra år til år, slik at ikke tilfeldighetene med hvilket år man søker om tilskudd vil slå uheldig ut for den enkelte kjøper. Det siste har vært tilfelle særlig for de som har kjøpt fra private, i og med at kommunen noen år har gitt tilskudd ved melkekvotekjøp fra private og andre ikke. Det har imidlertid blitt gitt støtte til melkekvotekjøp fra staten hvert år det har vært søkt om tilskudd. Vurdering: Før møtet med faglagene har det vært stilt spørsmål om melkeprodusentene i stor grad ville kjøpe kvote selv om de ikke fikk tilskudd, i og med at beløpet den enkelte har fått har vært lite. I møtet med organisasjonene fikk vi svar på dette spørsmålet. Det betyr mye for Side 8

9 melkeprodusentene å få støtte til melkekvotekjøp; det viser at kommunen anerkjenner næringen, og en del melkeprodusenter vil antakelig ikke kjøpe kvote dersom det ikke blir gitt støtte. De ser på kjøp av melkekvote som en varig investering. Siden det drives med flere jordbruksproduksjoner enn melkeproduksjon i kommunen var det også interessant å spørre om det var andre tiltak, i andre produksjoner, som det kunne være interessant å få støtte til. Ifølge faglaga i jordbruket er det ikke lett å finne andre tiltak som det kunne være aktuelt å søke om støtte til som kan gagne jordbruksnæringen tilsvarende som støtte til melkekvotekjøp har gjort. Siden relativt store summer må til for at støtte ved eiendomsoverdragelse skal monne noe vurderte ikke organisasjonene dette som særlig aktuelt. Skogbrukets faglag var ikke innkalt til møte denne gang, da hovedfokuset var evaluering av kommunens praksis med å gi tilskudd til melkekvotekjøp. Som nevnt hadde vi imidlertid en intern drøfting på jord- og skogbruksavdelingen der det kom fram at vi burde vurdere støtte ved generasjonsskifte og større investeringstiltak så vel som etablering av nye tilskuddsordninger. Oppsummering: Ut fra det som har kommet fram gjennom landbruksforvaltningens vurderinger og tilbakemeldingene fra jordbrukets faglag og bygdekvinnelagene har rådmannen inntrykk av at kommunens praksis med å gi tilskudd til melkekvotekjøp stimulerer til å opprettholde og utvikle melkeproduksjonen i Nordre Land. For å oppnå en bedre forutsigbarhet i praksisen med å gi tilskudd til melkekvotekjøp bør det tas en avgjørelse på om det skal gis tilskudd til kvotekjøp både fra Staten og private. Rådmannen tilrår at det prioriteres å gi tilskudd ved kjøp fra Staten. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: Formannskapet tar evalueringen av kommunens praksis med å gi støtte til melkekvotekjøp til etterretning. Etter søknad fra faglaga vil formannskapet fortsatt vurdere å gi tilskudd til melkekvote kjøpt fra Staten. NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad rådmann Merete Glorvigen Side 9

10 Side 10

11 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 10/09 Utvalg: Formannskapet Lnr.: 413/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/2669 Saksbeh.: Roar Kværnsveen Arkivnøkkel.: 223 C85 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /09 Saksbehandler: ROK Utskrift til: SØKNAD OM STØTTE TIL LAG OG FORENINGER Sammendrag: Det er innkommet følgende søknader: Care Norge, Motorføreren og Handikappede Barns Foreldreforening Oppland. Alle søknadene foreslås avslått ut fra kommunens økonomi og manglende lokal tilhørighet. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknadene Saksopplysninger: Det er innkommet følgende søknader: Care Norge, Motorføreren, tidsskrift for Motorførernes Avholdsforbund og Handikappede Barns Foreldreforening Oppland. Care Norge søker om gave til å bekjempe fattigdom samt sikre at flere jenter får mulighet til å skape en bedre framtid for seg selv og familien. Uspesifisert beløp. Motorføreren tilbyr innrykk av støtteannonse i bladet Motorføreren. Kr 1.500,- + mva. Handikappede Barns Foreldreforening Oppland tilbyr innrykk av støtteannonse i bladet Flere glade barn - kr 980,- + mva. Vurdering: Alle søknadene foreslås avslått ut fra kommunens økonomi og manglende lokal tilhørighet.

12 Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Alle søknadene avslås NORDRE LAND KOMMUNE, den 20. januar Jarle Snekkestad rådmann Roar Kværnsveen Side 12

13 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 11/09 Utvalg: Formannskapet Lnr.: 581/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/2791 Saksbeh.: Stine Røen Arkivnøkkel.: 076 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /08 Formannskapet /09 Saksbehandler: STR Utskrift til: BEGEISTRINGSPRIS - TILTAK 521 SNU Sammendrag: Rådmannen viser til Strategisk Nærings- og Utviklingsplan for Nordre Land kommune (SNU) , hvor et av de prioriterte tiltakene er tiltak Begeistringspris. Formannskapet vedtok i sak 144/08 å nedsette en arbeidsgruppe bestående av: Per Rognerud, LandsByen Næringshage Jørn Gillerhaugen, LandsBylauget Svein Rønningssveen Nina M. Waldal Sveen Magnus Nygård, leder av ungdomsrådet Arbeidsgruppa fikk i oppdrag å fremme forslag til: Navn for prisen Statutter/kriterier for prisen Tidspunkt for utdeling Medlemmer til komité for utvelgelse av prismottaker Hva prismottaker skal få i påskjønnelse Andre rutiner for prisen som arbeidsgruppa finner det nødvendig å utarbeide Rådmannen viser til vedtak gjort i sak 144/08, og presenterer arbeidsgruppas forslag til punktene som nevnt ovenfor. Navn for prisen: Arbeidsgruppa foreslår at prisen får navnet Landsbyprisen for begeistring og tæl. Statutter/kriterier for prisen: Forslag til statutter for prisen er vedlagt denne saken.

14 Tidspunkt for utdeling Arbeidsgruppa foreslår at prisen deles ut under Sommerdagene, og at området ved fløtermonumentet benyttes. Medlemmer til komité for utvelgelse av prismottaker: Arbeidsgruppa foreslår at komiteen består av to representanter fra Nordre Land kommune, hvorav en utpekes av formannskapet og en representerer administrasjonen, en representant fra LandsBylauget, en representant fra LandsByen Næringshage og fjorårets prismottaker. Hva prismottakeren skal få i påskjønnelse: Arbeidsgruppa foreslår en tredelt påskjønnelse i form av et diplom, en fysisk pris og en opplevelse/påskjønnelse. Andre rutiner for prisen som arbeidsgruppa finner det nødvendig å utarbeide: Det foreslås at kommuneadministrasjonen er ansvarlig for å ivareta de praktiske arbeidsoppgavene knyttet til prisen. Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Formannskapet vedtar at navnet for begeistringsprisen er Landsbyprisen for begeistring og tæl. 2. Formannskapet vedtar statutten for Landsbyprisen med de endringer/tilføyelser som fremkommer under behandling av saken. 3. Formannskapet vedtar forslagene knyttet til prisen som ikke er direkte omtalt i statuttene med de endringer/tilføyelser som fremkommer under behandlingen av saken. 4. Landsbyprisen finansieres med midler fra næringsfondet, innenfor en ramme på inntil kr ,-. Vedlegg: Forslag til statutter. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Strategisk Nærings- og Utviklingsplan for Nordre Land kommune (SNU). Saksopplysninger: Rådmannen viser til Strategisk Nærings- og Utviklingsplan for Nordre Land kommune (SNU) , hvor et av de prioriterte tiltakene er tiltak Begeistringspris. Formannskapet vedtok i sak 144/08 å nedsette en arbeidsgruppe bestående av: Per Rognerud, LandsByen Næringshage Jørn Gillerhaugen, LandsBylauget Svein Rønningssveen Nina M. Waldal Sveen Magnus Nygård, leder av ungdomsrådet Side 14

15 Arbeidsgruppa fikk i oppdrag å fremme forslag til: Navn for prisen Statutter/kriterier for prisen Tidspunkt for utdeling Medlemmer til komité for utvelgelse av prismottaker Hva prismottaker skal få i påskjønnelse Andre rutiner for prisen som arbeidsgruppa finner det nødvendig å utarbeide Næringsrådgiver Stine Røen har vært sekretær for arbeidsgruppa. Vurdering: Rådmannen viser til vedtak gjort i sak 144/08, og presenterer arbeidsgruppas forslag til punktene som nevnt under saksopplysninger. Alle medlemmene til arbeidsgruppa ble kontaktet før jul for å avklare om de ønsket å delta i arbeidet, og alle takket ja bortsett fra Magnus Nygård som ønsket å prioritere skolearbeid. Det er blitt avholdt to møter i arbeidsgruppa i januar Navn for prisen: Det ble fremmet to forslag til navn for prisen, Landsbyprisen og Begeistringsprisen. Etter å ha diskutert de to forslagene mente arbeidsgruppa at de ønsket å gå for Landsbyprisen, med tanke på visjonen i SNU Ekte Landsbyliv og videreføring av arbeidet som er startet med å innarbeide landsbyen som en merkevare for kommunen. Arbeidsgruppa ønsket å ha en tilleggstekst til Landsbyprisen for å vise hva prisen er, og foreslår at prisen får navnet Landsbyprisen for begeistring og tæl. Statutter/kriterier for prisen: Arbeidsgruppa ga følgende innspill til innhold for statuttene: Prisen gjelder for hele kommunen Den/de som tildeles prisen trenger ikke være innbygger i kommunen, men ha utrettet noe for Nordre Land kommune Den/de som tildeles prisen må ha begeistret og inspirert innbyggerne og tilreisende i kommunen Prisen kan tildeles enkeltpersoner eller personer, enten i kraft av det de selv har utrettet eller på vegne av lag, foreninger, bedrifter, grupper og miljøer. Forslag til statutter for prisen er vedlagt denne saken. Tidspunkt for utdeling Arbeidsgruppa foreslår at prisen deles ut under Sommerdagene, og at området ved fløtermonumentet benyttes. Arbeidsgruppa har et ønske om at det jobbes med å utvikle Sommerdagene til å bli en Landsbyfestival, for å videreutvikle merkevaren landsbyen, hvor ikke bare handelsstand er arrangør, men hvor bl.a. kultursektoren i kommunen trekkes inn for å utvike arrangementet videre. Side 15

16 Medlemmer til komité for utvelgelse av prismottaker: Arbeidsgruppa ønsker å ikke ha en for stor komité, og foreslo først tre medlemmer, hvorav en fra Nordre Land kommune, en fra LandsBylauget og en fra LandsByen Næringshage. Dette ble senere utvidet noe, ved at Nordre Land kommune har to representanter, en representant utpekt av formannskapet og en fra administrasjonen. I tillegg ønsker arbeidsgruppa at fjordårets vinner deltar i komiteen. Det vil si at første gangen prisen skal deles ut vil det være fire representanter i komiteen. Dette punktet er også beskrevet i forslag til statutter, punkt 6. Hva prismottakeren skal få i påskjønnelse: Arbeidsgruppa foreslår en tredelt påskjønnelse i form av et diplom, en fysisk pris og en opplevelse/påskjønnelse. Siden prisen er en begeistringspris foreslår arbeidsgruppa at den/de som får prisen får en gjev opplevelse som kan gi ny/videre inspirasjon til å fortsett det gode arbeidet. Komiteen som velger ut prisvinneren får fullmakt til å bestemme hvilken opplevelse prisvinneren skal få, innenfor en ramme på ,- til ,- kr. Diplomet bør forsøke å innholde kommuneblomsten, kommunevåpenet og fløtermonumentet, og Dokka videregående skole er kontaktet for å høre om elvene ved designlinja kan påta seg arbeidet med å utforme diplomet. Endelig tilbakemelding på dette er ikke mottatt ennå. Arbeidsgruppa foreslår at Myhre Smie får i oppgave å utforme den fysiske prisen, og et forslag som er fremmet er at det kan være en lysglobe som står på en sokkel i tre i passende størrelse. På sokkelen kan den enten freses ut prisens navn, år og prismottaker eller det kan festes en plakett som er gravert. Andre rutiner for prisen som arbeidsgruppa finner det nødvendig å utarbeide: Det foreslås at kommuneadministrasjonen er ansvarlig for å ivareta de praktiske arbeidsoppgavene knyttet til prisen. Dette vil være oppgaver som: Annonsering av prisen for å få foreslag på aktuelle kandidater (OA, kulturkalender, kommunens hjemmeside) Lage oversikt over aktuelle kandidater Innkalle komité til møte og utsendelse av nødvendig informasjon i forkant av møte Organisere utdelingen av prisen Rådmannen har ingen ytterligere kommentarer til forslagene fra arbeidsgruppa. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Formannskapet vedtar at navnet for begeistringsprisen er Landsbyprisen for begeistring og tæl. 2. Formannskapet vedtar statutten for Landsbyprisen med de endringer/tilføyelser som fremkommer under behandling av saken. Side 16

17 3. Formannskapet vedtar forslagene knyttet til prisen som ikke er direkte omtalt i statuttene med de endringer/tilføyelser som fremkommer under behandling av saken. 4. Landsbyprisen finansieres med midler fra næringsfondet, innenfor en ramme på inntil kr ,-. NORDRE LAND KOMMUNE, den 26. januar 2009 Jarle Snekkestad rådmann Stine Røen Side 17

18 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 12/09 Utvalg: Formannskapet Lnr.: 580/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/3019 Saksbeh.: Stine Røen Arkivnøkkel.: L05 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /08 Formannskapet /09 Saksbehandler: STR Utskrift til: PROSJEKTPLAN - GRENDEUTVIKLINGSPROGRAM - TILTAK SNU Sammendrag: I sak 162/08 ga formannskapet innspill til prosjektplan for tiltak Grendeutviklingsprogram og vedlikehold av kulturlandskapet. Rådmannen legger frem forslag til prosjektplan til behandling/vedtak. Rådmannen tilrår at formannskapet legger saken frem for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner prosjektplan for grendeutviklingsprogrammet med de endringer/tilføyelser som kommer fram under behandlingen av saken. 2. Kommunestyret bevilger kr fra disposisjonsfondet i 2009 til arbeidet med grendeutviklingsprogrammet. Vedlegg: Forslag til prosjektplan for grendeutviklingsprogram. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Strategisk Nærings- og Utviklingsplan for Nordre Land kommune (SNU) Handlingsplan for Nordre Land kommune. Saksopplysninger: Rådmannen viser til Strategisk Nærings- og Utviklingsplan for Nordre Land kommune (SNU), hvor et av de løpende tiltakene er tiltak Grendeutviklingsprogram og vedlikehold av kulturlandskapet, som et av de løpende tiltakene. Tiltaket er også et av de prioriterte tiltakene i kommunens handlingsplan for , ref. kap. 3.2 Bo- og livskvalitet.

19 Formannskapet behandlet i sak 162/08 innspill til prosjektplan tiltak SNU, og hadde følgende innspill til innhold i prosjektplanen: 1. Organisering av grendemøter/avgresning av grenden: Møter/seminarer bør i utgangspunktet grupperes i bygdedeler og ikke arrangeres i hver enkelt grend, men eventuelle særmøter med enkeltgrender kan avholdes. 2. Forventninger: Det forventes at programmet munner ut i konkrete tiltak. 3. Temaer: I tillegg til de som er nevnt i saken bør infrastruktur også med, særlig veier. Kulturhistoriske minnesmerker, diktere etc. som bevisstgjør innbyggerne om hva som er skapt. Andre temaer er bolyst, trivsel, kultur, fritid, historie, identitet, samhørighet, fellesskap, kulturhistorie koplet til gardshistorie, og at koplingen til bygningsvernprosjektet i regi av næringshagen ivaretas. 4. Organisering: Det er viktig å trekke med de lokale krefter i prosjektet. 5. Prosess: Kommunen må alliere seg med lokale lag og foreninger og ildsjeler som kan bidra til å dra prosessen, viktig å engasjere innbyggerne, programmet må forankres i grenda. Ta utgangspunkt i de grendene som har en aktiv grendeorganisering. Ta utgangspunkt i grendehusene våre, der de er aktive, idrettslagene/idrettshus, kartlegge ressursmiljøene. Vurdering: Rådmannen viser til vedtak gjort i sak 162/08, og legger frem forslag til prosjektplan for behandling/vedtak. Innspillene formannskapet hadde til prosjektplanen er innarbeidet. Det er ikke bevilget eget budsjett for arbeid med grendeutviklingsprogrammet. Rådmannen ber derfor om at det bevilges kr til arbeidet for I henhold til kap. 7 i forslaget til prosjektplan vil det påløpe kostnader til: Annonsering i Oppland Arbeiderblad Leie av lokaler Servering Møtegodtgjørelse Diverse uforutsett Rådmannen presiserer at kostnader knyttet til gjennomføring av tiltakene ikke er inkludert i beløpet som er nevnt ovenfor. Disse kostnadene vil først være avklart når det er utarbeidet en tiltaksliste etter at møtene er gjennomført. Administrasjonens innstilling: Rådmannen tilrår at formannskapet legger saken frem for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner prosjektplan for grendeutviklingsprogrammet med de endringer/tilføyelser som kommer fram under behandlingen av saken. Side 19

20 2. Kommunestyret bevilger kr fra disposisjonsfondet i 2009 til arbeidet med grendeutviklingsprogrammet. NORDRE LAND KOMMUNE, den 26. januar 2009 Jarle Snekkestad rådmann Stine Røen Side 20

21 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 13/09 Utvalg: Formannskapet Lnr.: 526/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/178 Saksbeh.: Jarle Snekkestad Arkivnøkkel.: Q12 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /09 Saksbehandler: JSN Utskrift til: BOMPENGEFINANSIERING AV RV 34 GRIME - VESLEELVA Sammendrag: 1. Kommunestyret tilrår utbygging av rv 34 Grime Vesleelva til en kostnad på ca. 170 mill. kr. 2. Kommunestyret tilrår at utbyggingen delfinansieres med bompengeinnkreving på strekningen. Vedlegg: Rv 34 Grime Vesleelva i Søndre Land kommune. Forhåndsvurdering om delfinansiering med bompenger. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Det har i lang tid vært arbeidet med utbedring av rv 34 mellom Grime og Vesleelva. I de seinere årene har saken vært knyttet opp mot rv 4-utbyggingen i Oppland, jf. St.prp. nr. 74 ( ) Om delvis bompengefinansiert utbygging av deler av riksveg 4 i Oppland. Fase 1 av denne rv 4-utbyggingen omfatter strekningene Lygna N Einavoll og Reinsvoll Hunndalen og ble ferdig utbygd i 2004 og Fase 2 omfatter strekningene Roa Jaren og Lygna sør samt Grime Vesleelva på rv 34. Denne utbyggingen har ikke kommet i gang fordi Lunner kommune ønsker å utrede nye alternativer gjennom sin kommune. I den seinere tid er det reist spørsmål om utbyggingen av rv 34 kan delfinansieres med inntekter fra bomstasjon på rv 4 Roa Jaren. Bakgrunnen for dette er det såkalte

22 nytteprinsippet om at de som betaler bompenger skal ha nytte av vegen, og motsatt at de som har nytte av et vegprosjekt også skal betale bompenger. Sentrale myndigheter ønsker å legge stor vekt på nytteprinsippet og de siste signalene har gått ut på at koblingen mellom rv 34 og rv 4 ikke lenger er aktuell. På denne bakgrunn er det foreslått at Grime Vesleelva lanseres som et eget bompengeprosjekt uavhengig av rv 4. Den uavklarte plansituasjonen i Lunner vil også være et argument i en slik vurdering. I motsetning til plansituasjonen i Lunner, foreligger det godkjent reguleringsplan for rv 34 Grime Vesleelva, vedtatt i Søndre Land kommunestyre Den nye vegstrekningen Grime Vesleelva er på 10,3 km. I tillegg er det planlagt ca. 2,6 km gang- og sykkelsveg og ca. 4,5 km gangforbindelse basert på rester etter den gamle kongevegen og nye traktorveger/ adkomstveger. Utbyggingskostnadene er beregnet til ca. 170 mill. kr. basert på prisnivået i En finansiering med bompenger forutsetter likevel en statlig bevilgning. I forslaget til den nye NTP er det for øvrige riksveger for hele Oppland, som rv 34 kommer inn under, en ramme på kun 50 mill. kr. NTP forventes behandlet i Stortinget våren 2009 og Handlingsprogram høsten Bompengeordningen og foreløpig vurdering av alternative finansieringsopplegg er nærmere beskrevet i forhåndsvurderingen. For å komme videre i planleggingen er det nødvendig å ta prinsipiell stilling til spørsmålet om en skal gå videre med et eget bompengeprosjekt for rv 34. Vedlagt forhåndsvurdering er meint å danne grunnlag for en slik vurdering. For mer informasjon vises det til forhåndsvurderingen. Vurdering: Det har i flere ti-år vært arbeidet med å få utbedret rv 34. Saken må slik sett sies å være moden nok, for ikke å si overmoden. Dette kommer også til uttrykk i Strategisk plan for Gjøvikregionen der utbygging av rv 34 på strekningen Grime Vesleelva er prioritert på topp sammen med fullføring av rv 4. Spørsmålet i denne omgang handler om å ta prinsipiell stilling til om en skal gå videre med et eget bompengeprosjekt for rv 34. Det kan alltids diskuteres på et prinsipielt grunnlag om en skal benytte bompengeinnkreving for å finansiere vegutbygging. I dagens situasjon er dette imidlertid uinteressant dersom en ønsker å realisere et bestemt vegprosjekt. Realiteten er at bompenger er nødvendig for å sikre fullfinansiering og utbygging av en veg. Side 22

23 Dersom bompengefinansiering får tilslutning vil kommunen få saken tilbake bl.a. for å bestemme plassering av bomstasjoner. Ved siden av bompengespørsmålet er det viktig å arbeide mot sentrale myndigheter for å sikre den statlige delen av finansieringa. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: Nordre Land kommunestyre vedtar bompengeinnkreving som en del av finansieringsgrunnlaget for utbygging av rv 34 Grime Vesleelva. NORDRE LAND KOMMUNE, den 23. januar Jarle Snekkestad rådmann Side 23

24 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 14/09 Utvalg: Formannskapet Lnr.: 588/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/183 Saksbeh.: Asbjørn Strømsjordet Arkivnøkkel.: 000 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /09 Saksbehandler: ASB REGJERINGENS KRISEPAKKE FOR NORDRE LAND KOMMUNE Sammendrag: Mandag den kom regjeringens krisepakke til alle kommuner i Norge, pengene skal benyttes til vedlikehold og nyinvesteringer i kommunal sektor. Midlene er også tenkt brukt på en sånn måte at dette øker sysselsettingen. Rådmannen er av den oppfatning at krisepakken bør benyttes i henhold til vedlagte plan, og at pengene skal benyttes i tråd med regjeringens retningslinjer. Rådmannen anbefaler formannskapet å vedta: Formannskapet vedtar at regjeringens krisepakke på kr benyttes etter vedlagte plan. Vedlegg: Plan for bruk av regjeringens krisepakke. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Mandag den kom regjeringens krisepakke til alle kommuner i Norge, pengen skal benyttes til vedlikehold og nyinvesteringer i kommunal sektor. Midlene er også tenkt brukt på en sånn måte at dette øker sysselsettingen. Stortinget skal behandle regjeringens forslag. Nordre Land kommune har i 2008 vedtatt en vedlikeholdsplan for kommunale bygg og eiendommer, denne synliggjør et behov på ca 18 millioner kroner over en periode på 3 år. I tillegg til dette har kommunen en utfordring på ca 1 million kroner for å få bygningsmassen på et godt nok nivå i forhold til krav og pålegg som er fremkommet gjennom Branntilsyn og tilsyn fra Mattilsynet og Gjøvikregionens helse og miljøtilsyn.

25 Derfor er det i NLK sin krisepakken prioritert å bruke 1 million på dette, de resterende tiltakene med noen unntak er hentet fra vedlikeholdsplanen, eksempel på unntak er nye kontorer til Psykriatri (2. etg rådhuset). Det er også tatt hensyn til å fremme sysselsettingen i flere av tiltakene, dette gjennom å leie inn leverandører inne de enkelte fag som fremkommer i planen. Det er ikke lagt inn noe beløp for utbygging og investering Dokka barneskole, dette fordi det ligger føringer fra regjeringen at midler fra krisepakka skal gjennomføres i 2009 og sluttrapporteres. Nordre land kirkelige fellesråd har for 2009 angitt tiltak i sin vedlikeholdsplan. Disse er prioritert inn i felles plan som vedlagt. Vurdering: Rådmannen er av den formening at de prioriteringer som er utført i planarbeidet med vår egen krisepakke er fornuftige, dette gjennom at det på sikt vil være med å få ned vedlikeholdskostnadene på bygningsmassen. Rådmannen ser det også som særdeles viktig å bruke midler fra krisepakka til å gjennomføre nødvendige tiltak for å få bygningsmassen godkjent i forhold til de krav som foreligger. Rådmannen er også av den oppfatning at vi gjennom krisepakka både fremmer den lokale sysselsettingen og at det i 2009 vil være mulig å gjennomføre tiltak som det ikke har vært mulig å få gjennomført med de rammer som foreligger. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Formannskapet vedtar at regjeringens krisepakke på kr benyttes etter vedlagte plan. NORDRE LAND KOMMUNE, 26. januar Jarle Snekkestad rådmann Asbjørn Strømsjordet Side 25

26 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 15/09 Utvalg: Formannskapet Lnr.: 540/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/3005 Saksbeh.: Svein Ladehaug Arkivnøkkel.: 076 C2 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /09 Saksbehandler: VIH Utskrift til: FRIVILLIGPRISEN 2008 Sammendrag: Rådmannen legger saken fram uten innstilling. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Forslag på kandidat. Saksopplysninger: I kommunestyresak 47/01 vedtok kommunestyret at det utdeles en årlig frivilligpris. I statuttenes pkt. 6 står det: Formannskapet fatter vedtak om tildeling. Prisen kan gis til en av de foreslåtte kandidater eller til en kandidat som formannskapet selv foreslår. Det er innkommet et forslag på kandidat nemlig Sigbjørn Nydahl. Begrunnelse: Han er leder av Vest-Torpa UL og Idrettens Kontaktutvalg. Han har i en mannsalder vært involvert i det meste som skjer innen idretten i Vest-Torpa og spesielt når det gjelder ski. Han har også vært leder av Torpa Skytterlag.

27 Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: Saken legges fram uten innstilling. NORDRE LAND KOMMUNE, den 26. januar Jarle Snekkestad rådmann Vigdis Hagenborg Side 27