MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: kl STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 23/09 ORIENTERING 24/09 25/09 26/09 27/09 28/09 29/09 30/09 31/09 DELEGERTE SAKER TILBAKEFØRING AV MIDLER FRA DISPOSISJONSFOND TIL FLYKTNINGFOND REVIDERING AV KOMMUNAL VEILEDER FOR TVERRFAGLIG INNSATS VED BOSETTING AV FLYKTNINGER SØKNAD OM TILSKUDD TIL KJØP AV MELKEKVOTE FAGLAGA I JORDBRUKET GÅRDSKARTPROSESSEN I NORDRE LAND KOMMUNE BEGEISTRINGS PRIS - TILTAK 521 SNU EIERSKAPSPOLITIKK - NOTAT FOR DRØFTING SOM GRUNNLAG FOR KOMMUNENES OG REGIONENS POLITIKK MELDING OM OPPSTART AV KOMMUNEPLANARBEIDET. DRØFTING AV FORSLAG TIL PLANSTRATEGI NORDRE LAND KOMMUNE, den 11. mars Liv Solveig Alfstad ordfører

2 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 23/09 Utvalg: Formannskapet Lnr.: 1550/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/493 Saksbeh.: Vigdis Hagenborg Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /09 Saksbehandler: VIH Utskrift til: ORIENTERING 1. Bioenergi Regjeringens krisepakke. NORDRE LAND KOMMUNE, den 10. mars Jarle Snekkestad Rådmann Vigdis Hagenborg

3 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 24/09 Utvalg: Formannskapet Lnr.: 1557/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/495 Saksbeh.: Vigdis Hagenborg Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /09 Saksbehandler: VIH Utskrift til: DELEGERTE SAKER 09/ DS 2/09 ORG//JON U63 &18 Synnfjelløypene v/gunn Klemoen Søknad innvilget SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - SYNNFJELLAVVOEN PÅSKEN APRIL - T.O.M 12. APRIL 08/ DS 3/09 LEDER//SVL 223 C2 Prosjekt Ottar v/hans Olav Thomle Søknad avslått SØKNAD OM PENGESTØTTE TIL NY LØYPEMASKIN "PROSJEKT OTTAR" NORDRE LAND KOMMUNE, den 10. mars Jarle Snekkestad Rådmann Vigdis Hagenborg

4 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 25/09 Utvalg: Formannskapet Lnr.: 1593/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/500 Saksbeh.: Grethe Skogstad Arkivnøkkel.: 242 F3 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /09 Saksbehandler: SKO Utskrift til: TILBAKEFØRING AV MIDLER FRA DISPOSISJONSFOND TIL FLYKTNINGFOND Sammendrag: Voksenopplæringen/Flyktningtjenesten hadde i 2007 et mindreforbruk på kr ,69. Flyktningtjenestens del av mindreforbruket, kr ,-, inngikk i den totale summen og ble derfor ikke overført til flyktningfond. Forholdet har oppstått som en utilsiktet konsekvens i forbindelse med budsjettering i Voksenopplæringen/Flyktningtjenesten. I følge tidligere behandling i kommunestyret (sak 0023/03, møtedato ) skal et mindreforbuk i Flyktningtjenesten overføres til flyktningfond. Dette er en forutsetning for å kunne videreføre deler av den tverrfaglige innsatsen ved bosetting. Rådmannen foreslår å tilbakeføre et beløp, tilsvarende mindreforbruket i Flyktningtjenesten 2007, kr ,- fra generelt disposisjonsfond til flyktningfond. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Kommunen mottar statstilskudd/integreringstilskudd i fem år for bosatte flyktninger. Integreringstilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter i bosettingsåret og de fire påfølgende år til bl.a. innvandrer- og flyktningkontortjenester, bolig- og boligadministrasjonstjenester, sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering, arbeidstrening, sosialkontortjenester, sosialhjelp, barneverntjenester, tolketjenester, barnehagetjenester, helsetjenester, kultur- og ungdomstiltak. (IMDI Rundskriv 09/09)

5 Voksenopplæringen/Flyktningtjenesten hadde i 2007 et mindreforbruk som inngikk i kommunens totale resultat. Flyktningtjenestens del av mindreforbruket, kr ,- inngikk i den totale summen og ble derfor ikke overført til flyktningfondet. Forholdet har oppstått som en utilsiktet konsekvens i forbindelse med budsjettering i Voksenopplæringen/ Flyktningtjenesten. I følge tidligere vedtak i kommunestyret skal et mindreforbuk i Flyktningtjenesten overføres til flyktningfond. Kommunestyret, møtedato , saksnr. 0023/03: Eventuelt driftsmessig overskudd i flyktningtjenesten basert på det årlige, ordinære integreringstilskuddet, vil som før bli avsatt på flyktningfondet. (Avsnitt under Vurdering i saksframstilling.) Overføring av mindreforbruk i Flyktningtjenesten til flyktningfond ble første gang foretatt i Forholdet ble oppdaget i forbindelse med gjennomgang av status for flyktningfondet som del av revidering av Kommunale veileder for tverrfaglig innsats ved bosetting av flyktninger Dette dokumentet har vært gjenstand for evaluering og revidering i berørte enheter januar-februar 2009 og går til politisk behandling i hovedutvalg, formannskap og kommunestyre mars-april De beskrevne forhold i Voksenopplæringen/Flyktningtjenesten i 2007 har ført til at flyktningfond har lavere disponibelt beløp pr enn forutsatt, jfr. intensjonen i tidligere kommunestyrevedtak. Konsekvensen av dette er at tiltak når det gjelder oppfølging av flyktninger må reduseres i forhold til det som er beskrevet i Kommunale veileder for tverrfaglig innsats ved bosetting av flyktninger Vurdering: Denne saken fremmes for å gjøre kommunestyret oppmerksom på at overføring til disposisjonsfond ikke er i tråd med intensjonen i tidligere vedtak mht til avsetning av mindreforbruk i Flyktningtjenesten. Rådmannen er av den oppfatning at disse midlene bør overføres flyktningfond for å rette opp den feilen som utilsiktet har oppstått. Intensjonen med å opprette et flyktningfond, var å sikre at midlene som blir tilført kommunen til flyktningarbeid, blir brukt til formålet. Det meste blir brukt til direkte utgifter i forbindelse med bosetting, livsopphold og et heldags- og helårlig introduksjonsprogram over 2 år, og administrering av ordningene. Det overskytende plasseres i flyktningfondet og brukes på de prioriterte områdene i gjeldende Kommunal veileder for tverrfaglig innsats ved bosetting av flyktninger. Dette er en forutsetning for å kunne videreføre deler av den tverrfaglige innsatsen ved bosetting. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram kommunestyret med slikt forslag til vedtak: Side 5

6 Alt a) Kommunestyret vedtar at mindreforbruket i Flyktningtjenesten 2007, kr ,- overføres fra generelt disposisjonsfond til flyktningfondet og benyttes i tråd med retningslinjer i Kommunale veileder for tverrfaglig innsats ved bosetting av flyktninger. Alt.b) Kommunestyret tar til etterretning at mindreforbruk i Flyktningtjenesten 2007 kr ,- ikke er overført til flyktningfond. Aktiviteten i forhold til Kommunale veileder for tverrfaglig innsats ved bosetting av flyktninger reduseres tilsvarende. NORDRE LAND KOMMUNE, den 11. mars Jarle Snekkestad rådmann Grethe Skogstad Side 6

7 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 26/09 Utvalg: Formannskapet Lnr.: 1291/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 06/1220 Saksbeh.: Grethe Skogstad Arkivnøkkel.: F31 &73 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for levekår /06 Kommunestyret /06 Hovedutvalg for levekår /09 Formannskapet /09 Saksbehandler: SKO Utskrift til: REVIDERING AV KOMMUNAL VEILEDER FOR TVERRFAGLIG INNSATS VED BOSETTING AV FLYKTNINGER Sammendrag: Rådmannen legger her fram revidert forslag av Kommunal veileder for tverrfaglig innsats ved bosetting av flyktninger (heretter kalt : Kommunal veileder) Revideringen er gjennomført med bakgrunn i behandling i politiske organ med vedtak i Kommunestyresak 71/08: Bosetting av flyktninger Den er oppdatert mht endringer i tilskuddsordninger og satser. Strukturen er omarbeidet for å gjøre den mer oversiktlig og for å vise tydeligere sammenhengen mellom delmål og tiltak. Kommunal veileder vektlegger tverrfaglig samarbeid for å lykkes i flyktningarbeidet. Det tverrfaglige samarbeidet foreslås videreført i planperioden for å sikre sammenheng og kvalitet i flyktningarbeidet. Videre at eventuelt mindreforbruk i Flyktningtjenesten overføres til flyktningfond, og benyttes i tråd med Flyktningfond prioriterte områder , jfr vedlegg 3. Vedlegg: 1. Utkast Kommunal veileder for tverrfaglig innsats ved bosetting av flyktninger Områder som skal prioriteres for finansiering fra flyktningfondet Vedtatt i Kommunestyret Flyktningfondet prioriterte områder Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Kommunal veileder for tverrfaglig innsats ved bosetting av flyktninger

8 2. Plan for evaluering og revidering av Kommunale veileder for tverrfaglig innsats ved bosetting av flyktninger Søknad om å tilbakeføre midler fra generelt disposisjonsfond til bundet fond, flyktningfond. Fremmes for formannskap 18. mars og kommunestyre 28. april Samarbeidsmodell for tverrfaglig mottak av flyktninger. 5. Heldags- og helårstilbud for nyankomne innvandrere I Nordre Land - Introduksjonsordningen Saksopplysninger: Den første Kommunale veileder for tverrfaglig innsats ved bosetting av flyktninger (heretter Kommunal veileder) ble vedtatt i Kommunestyret og revidert Ny revidering blir gjort med bakgrunn i: a. Forespørsel fra IMDI august 2008 vedr økt bosetting av flyktninger b. Behandling i politiske organ med vedtak i Kommunestyret 14. okt 2008: Nordre Land kommunestyre vedtar at i Nordre Land kommune kan det i perioden til enhver tid være bosatt 55 flyktninger som det mottas integreringstilskudd for fra IMDI. Eventuelle familiegjenforeninger kommer i tillegg. Inntil 22 flyktninger bosatt i Nordre Land kommune kan være deltakere i Introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger. Bosettingen avhenger av tilgang på egnede boliger. Bemanningen i flyktningtjenesten økes med 1,4 årsverk på prosjektbasis i 3-års perioden. Hovedutvalget for Levekår ber administrasjonen fremme en sak til kommunestyret om revisjon av Kommunal Veileder for tverrfaglig innsats ved bosetting for perioden c. Reduksjon i disponible midler fra Flyktningfondet til å finansiere tiltak på prioriterte områder i Kommunale veileder. Utkast til Kommunal veileder for tverrfaglig innsats ved bosetting av flyktninger er innholdsmessig i stor grad sammenfallende med tidligere utgave. Kommunal veileder er oppdatert mht endringer i tilskuddsordninger og satser siden forrige utgave. Strukturen er omarbeidet for å gjøre den mer oversiktlig og for å vise tydeligere sammenhengen mellom delmål og tiltak. Kommunal veileder vektlegger tverrfaglig samarbeid for å lykkes i flyktningarbeidet. Berørte kommunale enheter og Dokka videregående skole/opus Land har vært delaktig i prosessen med evaluering og revidering i januar-februar. Flyktningforum ( for sammensetningen se pkt. 6 i Kommunal veileder) hadde møte både i starten av prosessen og etter evaluering i enhetene. Det er enighet om at det tverrfaglige samarbeidet må fortsette både på systemnivå og individnivå. NAV og Flyktningtjenesten har regelmessige møter både på ledernivå og saksbehandlernivå. Videre er det tett samarbeid mellom helsesøstertjenesten, psykisk helse og flyktningtjenesten når det gjelder individuell oppfølging av flyktninger. Side 8

9 Boligkontoret og flyktningtjenesten har nært samarbeid mht å tilby egnet bolig og videre framover vil boveiledning få økt fokus. Barnehage, grunnskole og voksenopplæring går nye veier våren 2009 ved at en nyankommet familie får sin første norskopplæring samlet (familielæring). Lærere som det enkelte familiemedlem får når de senere får tilhørighet i den enkelte skole, gjennomfører denne undervisningen. Ved denne organiseringen ivaretas trygghet i en startfase, og familiemedlemmene blir kjent med hverandres lærere. I evalueringsprosessen ble det spesielt fra grunnskolenes side fokusert på at tilskudd til særskilt språkopplæring er langt under behovet. Tilskuddsordningen ble endret i 2006 fra å være en ordning der kommunen søkte Fylkesmannen om tilskudd på bakgrunn av antall elever og språk, til en ordning der midlene inngår i rammetilskuddet. Grunnskolene opplever at de kommer dårligere ut ved den nye ordningen. Det ble stilt spørsmål om det er mulig å benytte midler fra flyktningfondet for å øke omfanget av særskilt språkopplæring. Voksenopplæringen ble i 2005 berørt av endringer i tilskuddsordninger søm førte til at mindre kommuner kom dårligere ut enn før. Retningslinjer for benyttelse av integreringstilskuddet er gjengitt i Kommunal veileder pkt 7.1, og der er ikke norskopplæring for voksne eller særskilt språkopplæring for barn nevnt. Flyktningfondet, som er bygget opp gjennom mindreforbruk av integreringstilskuddet, bør anvendes i tråd med disse retningslinjene. Disponible midler i flyktningfondet pr er redusert i forhold til planen for perioden , jfr vedlegg 2. Reduksjonen i disponible midler skyldes to forhold. Det ene er merforbruk i forhold til det som er tilført flyktningfondet i planperioden. Nøyaktig beregning av dette for en treårsperiode på forhånd, er ikke mulig. Det avhenger blant annet av når på året vi får forespørsel om å ta imot nye flyktninger, om noen flytter, om enkeltpersoner/familier er mer ressurskrevende enn forutsatt osv. Derfor er det viktig med regelmessig revidering og justering av kostnader. Det andre forholdet er en budsjetteringsfeil i Voksenopplæringen/Flyktningtjenesten i 2007 som førte til at et mindreforbruk i flyktningtjenesten inngikk i mindreforbruket for enheten totalt og ble overført til generelt disposisjonsfond. Flyktningtjenestens del av mindreforbruket, kr , ble derfor overført til disposisjonsfond og ikke til flyktningefondet. Det fremmes egen sak om tilbakeføring av disse midlene, jfr Andre saksdokumenter, ikke vedlagt. Vurdering: Det tverrfaglige samarbeidet må fortsette i planperioden for å sikre sammenheng og kvalitet i flyktningarbeidet. Et eventuelt mindreforbruk i Flyktningtjenesten bør overføres til flyktningfond, og benyttes i tråd med Flyktningfond prioriterte områder , jfr vedlegg 3. Noen områder må prioriteres, som tospråklig assistent i barnehage og skole den første tiden. Dette tiltaket vil bidra til å ivareta barn i en sårbar og utfordrende periode og legge grunnlag for videre språklæring og tilegnelse av norsk. Ved å sikre barnehageplass kan foreldrene delta i heldagsprogram/introduksjonsprogram med norsk og samfunnskunnskap. En økt barnehagedekning i kommunen kan gjøre det mulig for flyktningtjenesten å betale for bare en barnehageplass til nyankomne, der det til nå har vært reservert og betalt for to. Side 9

10 En tilbakeføring av midler fra generelt disposisjonsfond til flyktningfond, kan sikre at Heldags- og helårstilbudet, inkludert studieveiledning, delvis opprettholdes i planperioden. Disse tiltakene er avgjørende for resultatet av språkopplæringen, muligheten for utdanning og arbeid og ikke minst tilpasningen til livet i vår kommune. Det er også viktig å kunne støtte individuelle tiltak som kurs og kjøreopplæring. For mange er det døråpneren til yrkeslivet og en mulighet til å forsørge seg selv og familien. Det samme gjelder individuelle-/gruppetiltak og tilpasninger for flyktningene i samarbeid med NAV. Ordningen med flyktningguider bidrar til inkludering i det lokale landsbylivet. Det er en meget velfungerende ordning som ofte representerer kontakter inn mot lokalt nærings- og organisasjonsliv. Tilbakeføring av midler, vil gjøre det mulig å opprettholde ordningen. Et godt helsetilbud er en forutsetning for å kunne fungere på andre områder. Helsesøsterstilling, 40 %, dekkes av flyktningfondet i dag. Flerkulturell kompetanseutvikling er vesentlig for å ivareta kvaliteten på tilbudet til flyktningene på alle områder. Nytilsatte trenger flyktningfaglig oppdatering, og det er nødvendig at tilsatte holdes oppdatert på lov- og regelverk, nye forskningsresultater osv. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for levekår til å råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til: Alt. a) Kommunestyret vedtar Kommunal veileder for tverrfaglig innsats ved bosetting av flyktninger med disponering av flyktningfond som beskrevet i vedlegg 3, alternativ 2. Alt. b) Kommunestyret vedtar Kommunal veileder for tverrfaglig innsats ved bosetting av flyktninger med disponering av flyktningfond som beskrevet i vedlegg 3, alternativ 1. NORDRE LAND KOMMUNE, den 27.februar 2009 Aage Sandlie kommunalsjef Grethe Skogstad Saken behandles i hovedutvalg for levekår 11. mars d.å. Vedtaket legges fram i møtet. Side 10

11 Side 11

12 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 27/09 Utvalg: Formannskapet Lnr.: 1440/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/352 Saksbeh.: Merete Glorvigen Arkivnøkkel.: V11 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /09 Saksbehandler: MEG Utskrift til: Nordre Land Bondelag v/ Harald Tønderum, Gamlebyen 85, 2870 Dokka Torpa Bondelag v/ Gjermund Lyshaug, Lillehammerv. 1450, 2881 Aust-Torpa Torpa og Omland Bonde og Småbrukerlag v/ Arvid Klætne, Skinnerliv. 27, 2881 Aust- Torpa Økonomi og strategi, her Plan og næring, her SØKNAD OM TILSKUDD TIL KJØP AV MELKEKVOTE FAGLAGA I JORDBRUKET Sammendrag: På vegne av melkeprodusentene i Nordre Land har faglaga i jordbruket i søknad av søkt kommunen om tilskudd til kjøp av melkekvote i Med bakgrunn i formannskapets vedtak i sak 9/09 om evaluering og vurdering av kommunens praksis med å gi tilskudd til kjøp av melkekvoter og ut fra den betydningen et tilskudd til melkekvotekjøp har for melkeproduksjonen i Nordre Land vil rådmannen tilrå at det gis tilskudd til melkekvotekjøp 2008 på kr. 1,50 pr. liter kjøpt av Staten. Dette vil i sum belaste næringsfondsavkastningen med kr ,-. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Epost fra Statens landbruksforvaltning (SLF) datert med oversikt over kvotekjøp og salg Søknad om tilskudd til kjøp av melkekvote datert Statistikk over salg og kjøp av melkekvoter 2008, fylkesvis oversikt, SLF Formannskapets vedtak av i sak 9/09 om evaluering og vurdering av kommunens praksis med å gi tilskudd til kjøp av melkekvoter

13 Tidligere vedtak om kommunal støtte til melkekvotekjøp: F sak nr. 26/08 av F sak nr. 33/07 av F sak nr. 95/06 av F sak nr. 0078/05 av F sak nr. 0123/04 av F sak nr. 0118/03 av F sak nr. 106/02 av F sak nr. 74/01 av Saksopplysninger: På vegne av melkeprodusentene i Nordre Land har faglaga i jordbruket søkt kommunen om tilskudd til kjøp av melkekvote i Det takkes for tidligere støtte til kjøp av melkekvote. Det settes stor pris på kommunens vilje til å støtte landbruket og se nytten av satsingen i næringa. De viser til at tidligere støtte har gjort at det, til tross for en liten nedgang i antall produsenter, blir produsert større volum melk i Nordre Land. Faglaga viser videre til evalueringen av kommunens praksis med å gi tilskudd til melkekvotekjøp, og at de i den forbindelse mener det er bedre at støtte til næringa gis til flest mulig enn at noen få skal få store summer. Siden den støtten de ønsker har gått til alle som kjøper kvote fra Staten, og at de aller fleste melkeprodusenter kjøper, viser det at både store og små bruk ønsker å satse videre. Med økt kvote går mulighetene for inntekt opp, noe som også bidrar til økte skatteinntekter til kommunen. De viser til at det er svært viktig at kommunen tar næringa på alvor, noe de også føler blir gjort. Salg av kvote To melkeprodusenter solgte kvote i Nordre Land i På fylkesbasis er antall solgte kvoter 26, som er under halvparten av det antall som solgte i 2007 (63). Totalt er det i 2008 solgt liter fra melkeprodusentene i Oppland. Årets fordeling av kvoter (2008) Nasjonale forutsetninger Innmeldingsfristen for kjøp av kumelkkvote ble endret til 1. desember fra og med Tidligere var det 1. oktober. Kjøp av kvote i 2008 har da virkning fra nytt kvoteår som starter 1. mars I 2008 hadde Statens landbruksforvaltning 20,8 mill liter til fordeling, mens produsentene ønsket å kjøpe 178,7 mill. Melkeprodusentene i Oppland, Hedmark, Trøndelag og Rogaland ville få minst i forhold til den mengden de søkte om å få kjøpe. Etterspørselen i disse fylkene var så stor at hver produsent ville få under minstekvantumet på liter. Når det gjelder kvote for økomelk ville alle få det de hadde søkt om innenfor gjeldende kvotetak. Nytt fra 2008 er innføring av en ordning for nyetablering av melkeproduksjon. Ordningen ville gjelde både konvensjonelle og økologiske søkere, og det var avsatt 5 mill liter kumelkkvote til dette i Fra 2009 er det også blitt mulig å leie ut kvote. Fristen for å leie ut kvote det enkelte år er 15. januar. Side 13

14 I Oppland var det i 2008 totalt 803 kvotekjøpere som ble innvilget liter i kvotekjøp fra Staten. Status fordeling i Nordre Land Melkeprodusentene i Nordre Land har som de andre produsentene i Oppland fått kjøpt 1316 liter hver i produsenter i Nordre Land har fått innvilget kvotekjøp fra Staten som totalt utgjør liter. Det er ca. ti færre produsenter som har kjøpt kvote fra Staten i 2008 sammenliknet med foregående år, jf. tabell under. Antall liter kjøpt er også vesentlig mindre i 2008 enn de foregående år, både som følge av antall kjøpere, og at kvantum pr. kjøper var nesten det halve i 2008 sammenliknet med Det er tilført liter gjennom privat omsetning, fordelt på 4 produsenter, der kvantum kjøpt varierer fra liter til liter. Kommunalt tilskudd til kvotekjøp - historikk Kommunen har gitt tilskudd til kjøp av melkekvote i 2001, 2002, 2003, 2004, 2005, 2006 og 2007 samt til økologisk melkekvote i 2006 og Ordningen med privat omsetning trådte i kraft i Tabellen nedenfor viser en oversikt over kvotekjøp og utbetalt tilskudd gitt av kommunen i perioden , samt oversikt over kjøp i 2008: År Antall som har kjøpt av Staten Kvantum kjøpt av Staten (liter) Antall som har kjøpt privat Kvantum kjøpt privat (liter) Kommunalt tilskudd ved kjøp fra Staten, totalt (kr) Kommunalt tilskudd ved privat kjøp, totalt (kr) , , *) **) ?? *) I dette antallet ligger også ev. økologisk kvotekjøp pr (økol. kvotekjøp ikke spesifisert av SLF) **) Det var to produsenter som ikke kjøpte kvote av de innmeldte, slik at totalt tilskudd som ble utbetalt for kvotekjøp 2007 var kr ,- og ikke kr som ble innvilget. År Antall som har kjøpt økologisk Kvantum Kommunalt tilskudd ved kjøp av kvote av Staten økologisk kvote økologisk kvote *) *) Ekstraordinær runde med kjøp av økologisk melkekvote tidlig i Den økonomiske støtten som kommunen har gitt de foregående år, har vært i størrelsen % av de totale kostnadene ved kjøp fra Staten de første åra, og for kvotekjøp i 2007 ble det gitt tilskudd på 1,0 kr. pr. liter kjøpt kvote fra Staten, og ikke tilskudd til privat kjøp. Siden pris og mengde ved privat omsetning varierer mye, har kommunen brukt andre kriterier Side 14

15 ved ev. tildeling av tilskudd til privat kjøp enn ved kjøp fra Staten. Det har da blitt satt et tak uansett hva produsenten har gitt for kvotekjøpet. Tilskudd til kjøp av kvote har blitt finansiert ved bruk av avkastningen fra næringsfondet. Nordre Land er den eneste kommunen i Gjøvik-regionen som gir tilskudd til kjøp av melkekvoter. Men det er kommuner i Valdres og andre deler av landet som har hatt tilsvarende praksis som oss. Kostnader ved kvotekjøp De siste årene har prisen på kvote kjøpt av Staten ligget på 3,50 kr. pr. liter, noe som er tilfelle også for I tillegg kommer administrasjonsgebyret, som utgjør 200 kr for den enkelte. Pris på kvote kjøpt på det private marked varierer mer, og der innhentes ikke oversikt før det eventuelt blir gitt tilskudd og må forevises kvittering for kjøp i den forbindelse. Evaluering og vurdering av kommunens praksis med å gi tilskudd til kjøp av melkekvoter I formannskapet sitt vedtak av i sak 26/08, der det sist ble gitt tilskudd til kjøp av melkekvoter, ble rådmannen i vedtakets punkt nr. 3 bedt om å legge fram en evaluering og vurdering av ordningen, og eventuelt andre tiltak, før neste års behandling av kommunalt tilskudd til kjøp av melkekvoter. Evaluering og vurdering av kommunens praksis med å gi tilskudd til melkekvotekjøp ble behandlet av formannskapet i sak 9/09 den Av vedtaket går det fram at formannskapet tar evalueringen av kommunens praksis med å gi støtte til melkekvotekjøp til etterretning, og at formannskapet fortsatt vil vurdere å gi tilskudd til melkekvote kjøpt fra Staten etter søknad fra faglaga. Vurdering: Formålet med kvoteordningen Den overordnede intensjonen med kvoteordningen for melk er å tilpasse melkeproduksjonen til avsetningsmulighetene i markedet, der premissene for kjøp og salg av melkekvote det enkelte år blir lagt med bakgrunn i jordbruksoppgjøret. Styrking av driftsgrunnlag sett i forhold til bosetting i grendene Selv om landbruket i mye mindre grad danner grunnlag for bosetting på bygdene nå enn tidligere, er jord- og skogbruket fortsatt av stor betydning for bosetting og aktive grender i Nordre Land. Derfor bør det for vår kommune fortsatt være av betydning å stimulere til aktivitet og næringsutvikling i landbruket. Ved at gardbrukere kjøper kvote og/eller går i samdrift, styrkes ressursgrunnlaget, og produksjon og bosetting opprettholdes. I motsatt fall kan salg av kvote være første steg på vegen mot avvikling for garden som selvstendig bruksenhet. Ved at det nå er åpnet for utleie av melkekvote kan det forhåpentligvis medføre at færre på sikt vil selge kvota. Vurdering av om kommunen bør gi tilskudd til melkekvotekjøp Nordre Land kommune har gitt tilskudd til kjøp av melkekvote i flere år sammenhengende. Det har næringen satt pris på, og det er derfor fremmet søknad også i år, på bakgrunn av kvotekjøp i desember Side 15

16 I årenes løp har det blitt tatt opp noen spørsmål under behandling av saken om bruk av næringsfondsavkastningen til formål i landbruket kan målstyres mer. Det har blant annet blitt reist spørsmål til om det kan differensieres mer når tilskudd gis. Et konkret spørsmål som har kommet opp, har vært om noen har mer bruk for tilskudd enn andre. Et annet spørsmål har vært om små bruk skal prioriteres framfor større bruk. Og det har også blitt reist spørsmål om heltidsbønder skal prioriteres framfor deltidsbønder. Det er vanskelig å gå inn på en annen differensiering enn det å skille på å gi tilskudd til kjøp fra Staten kontra kjøp på det private marked. Den nasjonale landbrukspolitikken legger opp til at vi skal ha en variert bruksstruktur her i landet, og det innebærer at det skal være rom for både store og små bruk, heltidsbønder og deltidsbønder. Kommunene er forpliktet til å følge opp de nasjonale føringene lokalt. Ut fra dette er det tvilsomt om det er grunnlag for å vurdere bruken av tilskuddet slik at noen av de som driver med melkeproduksjon skal prioriteres foran andre. Ved å gi tilskudd til kjøp av melkekvote gir kommunen konkret signal om at landbruket har stor betydning. Det har tidligere blitt antatt at melkekvoter vil bli kjøpt også uten at det gis kommunalt tilskudd. Denne antakelsen, samt en vurdering av om kommunen skal prioritere å bruke av næringsfondsavkastningen til andre tiltak enn tilskudd til melkekvotekjøp ble vurdert i egen sak som ble behandlet av formannskapet i februar 2009 (sak 9/09). Kvotekjøpet pr. 1. desember 2008 viser et kvantum som totalt er halvert sammenliknet med foregående år når det gjelder kjøp fra både Staten og på det private marked. Hvorfor det er atskillig færre som har kjøpt kvote fra Staten i 2008 enn årene før er uvisst, men en årsak kan være at produsenter som har økt kvota årlig ikke har tilstrekkelig båsplass for å øke kvota ytterligere med det første. Når det bygges nye fjøs blir det tatt høyde for å kunne øke produksjonen. Således kan det forventes at antall som kjøper kvote kan ta seg noe opp igjen. Uansett kan man forutsette at de som årlig kjøper kvote fra Staten og ellers kjøper relativt stor kvote privat vil satse på melkeproduksjon i mange år framover. Dersom det for eksempel blir gitt 1,50 kroner i tilskudd pr. liter kjøpt kvote fra Staten, vil dette utgjøre et samlet beløp på kroner denne gang. Hver kjøper vil da få kr i tilskudd som vil utgjøre en tilskuddsats på 41 % da total utgift med melkekvotekjøp for den enkelte vil være 4806 kr. inkl. adm. gebyr. Da tilskudd til melkekvotekjøp på det private marked vil slå ulikt ut fra år til år avhengig av om det blir gitt slikt tilskudd eller ei, tilrås det ikke å gi tilskudd til kvote kjøpt privat. Dette har også faglaga bemerket. For øvrig vises det til formannskapets vedtak i sak nr. 9/09. Oppsummering Hvis det gis støtte til melkekvotekjøp for 2008, foreslår rådmannen at det gis 1,50 kroner i tilskudd pr. liter kjøpt kvote fra Staten. Dette vil medføre et forbruk av næringsfondsavkastningen på kroner. Da tilskudd til melkekvotekjøp på det private marked vil slå ulikt ut fra år til år avhengig av om det blir gitt slikt tilskudd eller ei, tilrås det ikke å gi tilskudd til kvote kjøpt privat. Side 16

17 Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Formannskapet vedtar at Nordre Land kommune bidrar med tilskudd på 1,50 kroner pr. liter kjøpt kvote til alle melkeprodusenter som har kjøpt melkekvote av Staten pr. 1. desember Tiltaket finansieres ved bruk av næringsfond, og medfører slik budsjettendring: Post bidrag til andre næringsformål økes med kr ,-. NORDRE LAND KOMMUNE, den 05.mars Jarle Snekkestad Rådmann Merete Glorvigen Side 17

18 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 28/09 Utvalg: Formannskapet Lnr.: 982/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/288 Saksbeh.: Merete Glorvigen Arkivnøkkel.: V10 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /09 Saksbehandler: MEG Utskrift til: Faggruppe strategi og økonomi, her Plan og næring, her GÅRDSKARTPROSESSEN I NORDRE LAND KOMMUNE Sammendrag: Statens landbruksforvaltning (SLF) pålegger landbruksforvaltningen i kommunene og de næringsdrivende i landbruket å legge et nytt kartgrunnlag til grunn ved kontroll av arealopplysningene i søknad om produksjonstilskudd. Med gårdskartene vil grunneiere få et verktøy for å kvalitetssikre informasjonen i disse og mulighet til å melde inn feil og mangler slik at disse kan rettes opp. Gårdskartprosessen vil dermed være en grundig retteprosess der flere parter vil bidra. Kommunens landbruksforvaltning og oppmålingsavdeling er sentrale parter i lokal forvaltning. Arbeidet med gårdskartprosessen er pålagt, og for å kunne løse oppgavene knyttet til gårdskartprosessen på en tilfredsstillende måte og innen den fristen Skog og landskap setter er Plan og næring avhengig av å få tilført ekstra ressurser i prosjektperioden. Plan og næring trenger en ramme på ca kr til å løse oppgaven. Rådmannen tilrår at Plan og næring får tilført nødvendige ressurser til å gjennomføre gårdskartprosessen. Finansiering foreslås løst ved at kr brukes av disposisjonsfond (landbruksfond), kr omdisponeres fra landbruksplan (bundet driftsfond), kr omdisponeres fra bygdemobilisering turisme (bundet driftsfond), kr dekkes innen enhetens rammer og inntil kr tilføres som nye midler fra Disposisjonsfond. Vedlegg: Prosjektplan for gårdskartprosessen i Nordre Land Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Arealressurskart AR 5, digitalt eiendomskart, jordregister og gårdskart brev datert fra Skog og landskap

19 Informasjon om gårdskartprosessen på Saksopplysninger: Bakgrunn: Statens landbruksforvaltning (SLF) pålegger landbruksforvaltningen i kommunene og de næringsdrivende i landbruket å legge et nytt kartgrunnlag til grunn ved kontroll av arealopplysningene i søknad om produksjonstilskudd. Bakgrunnen for dette er å ha en forsvarlig forvaltning og kontroll av de arealbaserte tilskuddene i jordbruket. Dette ble bestemt gjennom jordbruksavtalen for Med gårdskartene vil grunneiere få et verktøy for å kvalitetssikre informasjonen i disse og mulighet til å melde inn feil og mangler slik at disse kan rettes opp. Gårdskartprosessen vil dermed være en grundig retteprosess der flere parter har ansvar og må bidra. Kommunens landbruksforvaltning og oppmålingsavdeling er sentrale parter lokalt. Av erfaringer kommuner som alt har gjennomført prosessen med gårdskartene har går det fram at det er ressurskrevende arbeid. I brev av har Skog og landskap informert Nordre Land kommune om at de nå starter opp arbeidet med ajourføring av arealressurskart AR 5 (tidligere digitalt markslagskart (DMK)). På grunnlag av ajourført AR 5, digitalt eiendomskart (DEK) og opplysninger fra landbruksregisteret vil Skog og landskap i neste omgang produsere jordregister og gårdskart for kommunen vår. I telefonsamtaler med Skog og landskap i uke 10 og 11 har det blitt klart at status for gårdskartarbeidet for Nordre Land kommune er som følger: Ajourføring av arealressurskart (markslagskart) er påbegynt og pågår fram mot april/mai 2009 Produksjon av gårdskart vil skje i mai 2009 Utsendelse av jordregister og gårdskart til NLK kan skje før sommeren dersom NLK ønsker det August 2011: Ferdig oppretta gårdskart skal danne grunnlag for søknad om produksjonstilskudd. Gårdskartene vil bli produsert med utgangspunkt i flyfotograferingen som ble gjennomført i Nordre Land i 2007, dette er kommunens ferskeste ortofoto. Det kan også ha skjedd endringer etter at flyfotograferingen ble gjennomført, så det vil i gårdskartprosessen bli viktig å få dokumentert alle fakta knyttet til arealressurskart og eiendomskart. Det er lagt opp til at kommunen selv skal organisere utsendelse av gårdskartene etter at vi har fått gårdskartene og jordregisteret distribuert fra Skog og landskap. Skog og landskap vil i forbindelse med denne distribusjonen informere oss mer om innhold og håndtering av feil og mangler som oppdages underveis. Kommunen vil også bli tilbudt kurs. Side 19

20 Om gjennomføring av gårdskartprosessen i Nordre Land kommune Det er laget prosjektplan for gårdskartprosessen i Nordre Land. Denne er i sin helhet vedlagt. Den omhandler oversikt over involverte parter, forventet omfang, forslag til organisering av arbeidet, forventet framdriftsplan, usikkerhetsfaktorer (risiko) og økonomiske forhold. Som det går fram av risikovurderingen vil våre hovedutfordringer være å kunne sette tilstrekkelige ressurser på å løse oppgavene med gårdskartprosessen, og forutsatt at vi får tilført personressurs i arbeidet er vi avhengig av at denne egner seg til oppgavene, dvs. kommuniserer bra med grunneierne, har tilstrekkelig lokalkunnskap og har tilstrekkelig kompetanse i digitaliseringsarbeidet. Med dagens ressurssituasjon på Plan og næring har vi ikke tilstrekkelig med kapasitet til å løse denne oppgaven tilfredsstillende uten at det går utover andre sentrale og/eller lovpålagte oppgaver som enhetens landbruks og oppmålingsfolk utfører. Skog og landskap opererer som nevnt med en tidsfrist på 2 år for kommunene til å få gjennomført gårdskartprosessen. Det anses som realistisk å få gjennomført prosjektet på 1,5 2 år forutsatt at enheten tilføres en personressurs og vi kommer i gang med arbeidet sommeren Vi ser for oss at en stilling i inntil 50 % i 1,5 2 år er mest hensiktsmessig. Når det gjelder budsjett til gjennomføring av gårdskartprosessen, ser dette slik ut: Ny håndholdt PC (PDA) med GPS: kr 50 % prosjektstilling i 1,5 2 år: kr Sum: kr I tillegg må det påregnes ekstra utgifter til utsendelse av gårdskart og informasjonsbrev i den forbindelse. Det foreslås følgende finansiering: Bruk av disposisjonsfond: Landbruksfond: kr Omdisponering av bundet driftsfond: Landbruksplan: kr (Del av) Bygdemobilisering turisme: kr Innen enhetens ramme/egeninnsats: kr Disposisjonsfond: kr Sum: kr Det vises for øvrig til vedlagte prosjektplan. Vurdering: Arbeidet med gårdskartprosessen er pålagt. Når gårdskartene blir sendt kommunen fra Skog og landskap vil det bli satt en frist for når kartene skal være ferdig oppdatert ut fra opprettinger som må gjøres i kommunen. Fra den dato som kommunen får som frist vil det nye arealgrunnlaget gjelde for gardbrukere som søker produksjonstilskudd. I praksis betyr det at gardbrukere som søker om produksjonstilskudd på bakgrunn av ikke godkjent arealgrunnlag ikke vil få godkjent søknadene sine, og kommunen vil som følge av det få ekstra arbeid med ev. klagebehandling med tilhørende oppretting i kart med videre da. Fra og Side 20

21 med søknadsomgangen i august 2011 skal det nye kartgrunnlaget i form av opprettede gårdskart danne grunnlag for søknadene om produksjonstilskudd. Statens landbruksforvaltning vil forholde seg til gårdskartene som nå produseres. Derfor blir det så viktig å ha en god prosess i kommunen med den nødvendige opprettingen som vi vet vil komme for en del grunneiere. Vi må ha et system for registrering av både arealer som er greie slik de vil framkomme av gårdskartene som nå produseres av Skog og landskap, og for de som vi må undersøke nærmere og ev. må rette opp. For å få til dette er vi avhengig av å ha en tett dialog med grunneierne dette gjelder, ha ressurser som kan ta seg av befaringer i marka og ressurser som kan rette opp i kartene og sende disse tilbake til Skog og landskap innen rimelig tid. Vi må også påregne tid til etterarbeid i form av klagebehandling, nye befaringer osv. Det er uvisst hvor omfattende og krevende opprettingsarbeidet eksakt vil bli i vår kommune, men vi vet med sikkerhet at vi særlig vil få en del avvik når det gjelder innmarksbeite. Dette har vi fått klare indikasjoner på blant annet i forbindelse med søknader om produksjonstilskudd som har blitt tatt ut til kontroll. Vi vet at mange gardbrukere oppgir relativt store arealer som innmarksbeiter i sine søknader om produksjonstilskudd. Vi har vært i kontakt med noen kommuner som har vært gjennom prosessen med gårdskartene eller er i gang. I vår region er Gjøvik kommet langt, og Søndre Land kommune ligger ca. ½ år foran oss i løypa siden de nylig har fått utsendt jordregister og gårdskart (de har fått tilsendt AR5 på sosi 4 og venter selve gårdskartene rett før påske). Tilbakemeldingene vi har fått fra kommuner som har gjennomført dette arbeidet eller er i gang er at det er mer tidkrevende enn man ante på forhånd, og at det kreves at det settes inn ekstra ressurser til arbeidet. Skog og landskap påpeker betydningen av at vi gjør hva vi kan av forberedende arbeid før vi får kartene, slik som å rette opp feil i grunneiendomstabell, rette opp kjente feil i digitalt eiendomskart, sjekke hovednummer for brukere, samt sjekke at rett person står oppført som referanseeier og har rett adresse. Dette arbeidet må vi ta sikte på å få gjort en del av i vår. For å kunne løse oppgavene knyttet til gårdskartprosessen på en tilfredsstillende måte og innen toårsfristen som Skog og landskap har satt er Plan og næring avhengig av å få tilført ekstra ressurser i prosjektperioden. Hvordan arbeidet skal organiseres på enheten, jf. de tre alternativene som er skissert i prosjektplanen, må enheten ta stilling til i god tid før vi får tilsendt gårdskartene fra Skog og landskap. Skog og landskap har som vanlig praksis å ikke sende ut gårdskart som produseres om sommeren før i september samme år, slik at kommunens arbeid med gårdskartene ikke skal påbegynnes samtidig med søknadsomgangen for produksjonstilskuddet i august. Siden Skog og landskap kan ha gårdskartene for Nordre Land ferdig i løpet av mai 2009 har enheten vurdert det som hensiktsmessig å motta gårdskartene med en gang de er ferdige, slik at vi kan nyttiggjøre oss av førstkommende barmarksesong. Å komme så tidlig i gang med opprettingsarbeidet som mulig vil også være fordelaktig med tanke på å samarbeide med Søndre Land, som ligger ca. ½ år foran oss i prosessen. Et samarbeid med nabokommunen i dette arbeidet kan konkret gå ut på at samme personressurs bistår begge kommuner i arbeidet med gårdskartprosessen. Vi har kontakt med Søndre Land om dette. Side 21

22 Når det gjelder finansiering av de ekstra ressursene vi trenger bør dette kunne dekkes opp av flere kilder; det foreslås å bruke midler som tidligere er satt av til landbruksfond på disposisjonsfondet, å omdisponere noe av bundet driftsfond til formålet, da midler avsatt til landbruksplan og bygdemobilisering, samt at noe også dekkes innen enhetens rammer. Men for å kunne få til full finansiering av prosjektet trengs inntil kr i nye midler fra disposisjonsfond. Oppsummering: Plan og næring trenger en ramme på ca kr til å løse oppgaven. Rådmannen tilrår at Plan og næring får tilført nødvendige ressurser til å gjennomføre gårdskartprosessen. Finansiering foreslås løst ved at kr brukes av disposisjonsfond (landbruksfond), kr omdisponeres fra landbruksplan (bundet driftsfond), kr omdisponeres fra bygdemobilisering turisme (bundet driftsfond), kr dekkes innen enhetens rammer og inntil kr tilføres som nye midler fra Disposisjonsfond. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge fram slikt forslag til vedtak for kommunestyret: 1. Nordre Land kommune skal ha gjennomført arbeidet med gårdskartprosessen innen den fristen for gjennomføring som Skog og landskap setter (2 år). 2. Plan og næring får tilført nødvendige ressurser for gjennomføring av gårdskartprosessen som har en kostnadsramme på ca kr. 3. Finansiering av gårdskartprosessen skjer på følgende måte: a. Bruk av landbruksfond (disposisjonsfond) kr b. Omdisponering av bundet driftsfond: i. Landbruksplan kr ii. Del av bygdemobilisering turisme kr c. Innen egne rammer kr d. Nye midler, fra disposisjonsfond kr Det foretas nødvendige budsjettjusteringer jf. pkt. 3. NORDRE LAND KOMMUNE, den 10.mars Jarle Snekkestad Rådmann Merete Glorvigen Side 22

23 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 29/09 Utvalg: Formannskapet Lnr.: 581/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/2791 Saksbeh.: Stine Røen Arkivnøkkel.: 076 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /08 Formannskapet /09 Formannskapet /09 Saksbehandler: STR Utskrift til: BEGEISTRINGSPRIS - TILTAK 521 SNU Sammendrag: Rådmannen viser til Strategisk Nærings- og Utviklingsplan for Nordre Land kommune (SNU) , hvor et av de prioriterte tiltakene er tiltak Begeistringspris. Formannskapet vedtok i sak 144/08 å nedsette en arbeidsgruppe bestående av: Per Rognerud, LandsByen Næringshage Jørn Gillerhaugen, LandsBylauget Svein Rønningssveen Nina M. Waldal Sveen Magnus Nygård, leder av ungdomsrådet Arbeidsgruppa fikk i oppdrag å fremme forslag til: Navn for prisen Statutter/kriterier for prisen Tidspunkt for utdeling Medlemmer til komité for utvelgelse av prismottaker Hva prismottaker skal få i påskjønnelse Andre rutiner for prisen som arbeidsgruppa finner det nødvendig å utarbeide Rådmannen viser til vedtak gjort i sak 144/08, og presenterer arbeidsgruppas forslag til punktene som nevnt ovenfor. Navn for prisen: Arbeidsgruppa foreslår at prisen får navnet Landsbyprisen for begeistring og tæl. Statutter/kriterier for prisen: Forslag til statutter for prisen er vedlagt denne saken.

24 Tidspunkt for utdeling Arbeidsgruppa foreslår at prisen deles ut under Sommerdagene, og at området ved fløtermonumentet benyttes. Medlemmer til komité for utvelgelse av prismottaker: Arbeidsgruppa foreslår at komiteen består av to representanter fra Nordre Land kommune, hvorav en utpekes av formannskapet og en representerer administrasjonen, en representant fra LandsBylauget, en representant fra LandsByen Næringshage og fjorårets prismottaker. Hva prismottakeren skal få i påskjønnelse: Arbeidsgruppa foreslår en tredelt påskjønnelse i form av et diplom, en fysisk pris og en opplevelse/påskjønnelse. Andre rutiner for prisen som arbeidsgruppa finner det nødvendig å utarbeide: Det foreslås at kommuneadministrasjonen er ansvarlig for å ivareta de praktiske arbeidsoppgavene knyttet til prisen. Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Formannskapet vedtar at navnet for begeistringsprisen er Landsbyprisen for begeistring og tæl. 2. Formannskapet vedtar statutten for Landsbyprisen med de endringer/tilføyelser som fremkommer under behandling av saken. 3. Formannskapet vedtar forslagene knyttet til prisen som ikke er direkte omtalt i statuttene med de endringer/tilføyelser som fremkommer under behandlingen av saken. 4. Landsbyprisen finansieres med midler fra næringsfondet, innenfor en ramme på inntil kr ,-. Vedlegg: Forslag til statutter. E-post fra Aase MarieRød og Svein Ladehaug Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Strategisk Nærings- og Utviklingsplan for Nordre Land kommune (SNU). Saksopplysninger: Rådmannen viser til Strategisk Nærings- og Utviklingsplan for Nordre Land kommune (SNU) , hvor et av de prioriterte tiltakene er tiltak Begeistringspris. Formannskapet vedtok i sak 144/08 å nedsette en arbeidsgruppe bestående av: Per Rognerud, LandsByen Næringshage Jørn Gillerhaugen, LandsBylauget Svein Rønningssveen Nina M. Waldal Sveen Magnus Nygård, leder av ungdomsrådet Side 24

25 Arbeidsgruppa fikk i oppdrag å fremme forslag til: Navn for prisen Statutter/kriterier for prisen Tidspunkt for utdeling Medlemmer til komité for utvelgelse av prismottaker Hva prismottaker skal få i påskjønnelse Andre rutiner for prisen som arbeidsgruppa finner det nødvendig å utarbeide Næringsrådgiver Stine Røen har vært sekretær for arbeidsgruppa. Vurdering: Rådmannen viser til vedtak gjort i sak 144/08, og presenterer arbeidsgruppas forslag til punktene som nevnt under saksopplysninger. Alle medlemmene til arbeidsgruppa ble kontaktet før jul for å avklare om de ønsket å delta i arbeidet, og alle takket ja bortsett fra Magnus Nygård som ønsket å prioritere skolearbeid. Det er blitt avholdt to møter i arbeidsgruppa i januar Navn for prisen: Det ble fremmet to forslag til navn for prisen, Landsbyprisen og Begeistringsprisen. Etter å ha diskutert de to forslagene mente arbeidsgruppa at de ønsket å gå for Landsbyprisen, med tanke på visjonen i SNU Ekte Landsbyliv og videreføring av arbeidet som er startet med å innarbeide landsbyen som en merkevare for kommunen. Arbeidsgruppa ønsket å ha en tilleggstekst til Landsbyprisen for å vise hva prisen er, og foreslår at prisen får navnet Landsbyprisen for begeistring og tæl. Statutter/kriterier for prisen: Arbeidsgruppa ga følgende innspill til innhold for statuttene: Prisen gjelder for hele kommunen Den/de som tildeles prisen trenger ikke være innbygger i kommunen, men ha utrettet noe for Nordre Land kommune Den/de som tildeles prisen må ha begeistret og inspirert innbyggerne og tilreisende i kommunen Prisen kan tildeles enkeltpersoner eller personer, enten i kraft av det de selv har utrettet eller på vegne av lag, foreninger, bedrifter, grupper og miljøer. Forslag til statutter for prisen er vedlagt denne saken. Tidspunkt for utdeling Arbeidsgruppa foreslår at prisen deles ut under Sommerdagene, og at området ved fløtermonumentet benyttes. Arbeidsgruppa har et ønske om at det jobbes med å utvikle Sommerdagene til å bli en Landsbyfestival, for å videreutvikle merkevaren landsbyen, hvor ikke bare handelsstand er arrangør, men hvor bl.a. kultursektoren i kommunen trekkes inn for å utvike arrangementet videre. Side 25

26 Medlemmer til komité for utvelgelse av prismottaker: Arbeidsgruppa ønsker å ikke ha en for stor komité, og foreslo først tre medlemmer, hvorav en fra Nordre Land kommune, en fra LandsBylauget og en fra LandsByen Næringshage. Dette ble senere utvidet noe, ved at Nordre Land kommune har to representanter, en representant utpekt av formannskapet og en fra administrasjonen. I tillegg ønsker arbeidsgruppa at fjordårets vinner deltar i komiteen. Det vil si at første gangen prisen skal deles ut vil det være fire representanter i komiteen. Dette punktet er også beskrevet i forslag til statutter, punkt 6. Hva prismottakeren skal få i påskjønnelse: Arbeidsgruppa foreslår en tredelt påskjønnelse i form av et diplom, en fysisk pris og en opplevelse/påskjønnelse. Siden prisen er en begeistringspris foreslår arbeidsgruppa at den/de som får prisen får en gjev opplevelse som kan gi ny/videre inspirasjon til å fortsett det gode arbeidet. Komiteen som velger ut prisvinneren får fullmakt til å bestemme hvilken opplevelse prisvinneren skal få, innenfor en ramme på ,- til ,- kr. Diplomet bør forsøke å innholde kommuneblomsten, kommunevåpenet og fløtermonumentet, og Dokka videregående skole er kontaktet for å høre om elvene ved designlinja kan påta seg arbeidet med å utforme diplomet. Endelig tilbakemelding på dette er ikke mottatt ennå. Arbeidsgruppa foreslår at Myhre Smie får i oppgave å utforme den fysiske prisen, og et forslag som er fremmet er at det kan være en lysglobe som står på en sokkel i tre i passende størrelse. På sokkelen kan den enten freses ut prisens navn, år og prismottaker eller det kan festes en plakett som er gravert. Andre rutiner for prisen som arbeidsgruppa finner det nødvendig å utarbeide: Det foreslås at kommuneadministrasjonen er ansvarlig for å ivareta de praktiske arbeidsoppgavene knyttet til prisen. Dette vil være oppgaver som: Annonsering av prisen for å få foreslag på aktuelle kandidater (OA, kulturkalender, kommunens hjemmeside) Lage oversikt over aktuelle kandidater Innkalle komité til møte og utsendelse av nødvendig informasjon i forkant av møte Organisere utdelingen av prisen Rådmannen har ingen ytterligere kommentarer til forslagene fra arbeidsgruppa. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Formannskapet vedtar at navnet for begeistringsprisen er Landsbyprisen for begeistring og tæl. 2. Formannskapet vedtar statutten for Landsbyprisen med de endringer/tilføyelser som fremkommer under behandling av saken. Side 26