MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET TID: kl STED: KOMMUNESTYRESALEN, RÅDHUSET Gruppemøter: AP: tirsdag kl SV: tirsdag kl SP og KRF: mandag kl H: torsdag kl BL: mandag kl FRP: torsdag kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 1/09 2/09 3/09 4/09 5/09 ORIENTERING SØKNAD OM LÅN I HUSBANKEN TIL VIDEREUTLÅN BOMPENGEFINANSIERING AV RV 34 GRIME - VESLEELVA PROSJEKTPLAN - GRENDEUTVIKLINGSPROGRAM - TILTAK SNU ENERGI OG KLIMAPLAN FOR NORDRE LAND KOMMUNE NORDRE LAND KOMMUNE, den 02. februar Liv Solveig Alfstad ordfører

2 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 1/09 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 527/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/179 Saksbeh.: Vigdis Hagenborg Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /09 Saksbehandler: VIH Utskrift til: ORIENTERING 1. Planstrategi v/oppland fylkeskommune. NORDRE LAND KOMMUNE, den 23. januar Jarle Snekkestad rådmann Vigdis Hagenborg

3 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 2/09 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 677/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/215 Saksbeh.: Astrid Kringli Hagen Arkivnøkkel.: 252 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /09 Saksbehandler: AKH Utskrift til: SØKNAD OM LÅN I HUSBANKEN TIL VIDEREUTLÅN Sammendrag: Nordre Land kommune søker Husbanken om låneopptak i 2009 på til sammen kr ,-. Midlene benyttes til videreutlån. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Brev fra Husbanken datert Saksopplysninger: Nordre Land kommune har i mange år tatt opp lån i Husbanken til videreutlån. I tillegg til lån søkes det om tilskudd til etablering og tilpasning. Tilskuddene tildeler Husbanken ut fra bl.a. innbyggertall, størrelse på låneopptak og ut fra den aktivitet den enkelte kommune har med tanke på bruk av Husbankens ordninger. Kommunen tok opp kr ,- i Alt er brukt opp og vel så det. Rapporteringen til Husbanken nå i januar måned viste at samlede utbetalinger fra kommunes låneforvalter var på ca. kr. 7,6 mill mens fjorårets lån, samt overførte midler fra 2007 var på ca. kr. 6,9 mill. I tillegg er det to innvilgede lån på til sammen kr ,- som ikke kom til utbetaling i Hvis begge disse lånene kommer til utbetaling vil det fra låneopptak i 2009 allerede være forbrukt ca. kr.1,9 mill. Kommunen samarbeider fortsatt med de lokale bankene for på den måten å finne den beste løsningen for den enkelte søker. Det som likevel har vist seg spesielt gjennom 2008 er at det har kommet mange saker via kommunens gjeldsrådgiver. Disse sakene har ofte resultert i refinansiering gjennom den kommunale låneordningen. Dette for å sikre boligene til dem det

4 gjelder. I all hovedsak barnefamilier men også andre hvor det har vært inkassogjeld som har umuliggjort låneopptak i annen bank. Dette igjen gjør at lånebehovet har økt noe fra tidligere år. Skulle låneopptaket vise seg å være for lite er det mulig å søke om ytterligere låneopptak. Vurdering: Det synes å være en meget viktig ordning som bør videreføres. Rådmann har vurdert behovet og søknad på kr ,- er oversendt Husbanken. Utbetaling fra Husbanken vil uansett ikke skje før det foreligger en eventuell godkjenning fra kommunestyret. Skulle det være aktuelt å begrense bruken av denne ordningen bør det likevel tas opp et lån i størrelsesorden 2 mill for å ha midlene til de to lånene som er innvilget. Tross om et av de ikke skulle komme til utbetaling. Rådmann vurderer det som en uheldig løsning å slutte med denne ordningen. Kommunen bør bistå de vanskeligstilte med å ha denne gode låne- og tilskuddsordningen. Dette begrunnes med at det sikrer mange en bolig, det har ikke vært noe store tap på grunn av denne ordningen og at kommunen blir tilført tilskuddsmidler som også er til hjelp for de vanskeligstilte. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde kommunestyret til å fatte slikt vedtak: 1. Kommunestyret vedtar å ta opp lån i Husbanken i 2009 med kr ,-. 2. Lånet tas opp som serielån med nedbetalingstid på 15 år og med kvartalsvis terminer. 3. Rentebetingelser godkjennes av rådmann i h.h.t. delegasjonsreglementet. NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad rådmann Astrid Kringli Hagen Side 4

5 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 3/09 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 526/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/178 Saksbeh.: Jarle Snekkestad Arkivnøkkel.: Q12 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /09 Kommunestyret /09 Saksbehandler: JSN Utskrift til: BOMPENGEFINANSIERING AV RV 34 GRIME - VESLEELVA Sammendrag: 1. Kommunestyret tilrår utbygging av rv 34 Grime Vesleelva til en kostnad på ca. 170 mill. kr. 2. Kommunestyret tilrår at utbyggingen delfinansieres med bompengeinnkreving på strekningen. Vedlegg: Rv 34 Grime Vesleelva i Søndre Land kommune. Forhåndsvurdering om delfinansiering med bompenger. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Det har i lang tid vært arbeidet med utbedring av rv 34 mellom Grime og Vesleelva. I de seinere årene har saken vært knyttet opp mot rv 4-utbyggingen i Oppland, jf. St.prp. nr. 74 ( ) Om delvis bompengefinansiert utbygging av deler av riksveg 4 i Oppland. Fase 1 av denne rv 4-utbyggingen omfatter strekningene Lygna N Einavoll og Reinsvoll Hunndalen og ble ferdig utbygd i 2004 og Fase 2 omfatter strekningene Roa Jaren og Lygna sør samt Grime Vesleelva på rv 34. Denne utbyggingen har ikke kommet i gang fordi Lunner kommune ønsker å utrede nye alternativer gjennom sin kommune.

6 I den seinere tid er det reist spørsmål om utbyggingen av rv 34 kan delfinansieres med inntekter fra bomstasjon på rv 4 Roa Jaren. Bakgrunnen for dette er det såkalte nytteprinsippet om at de som betaler bompenger skal ha nytte av vegen, og motsatt at de som har nytte av et vegprosjekt også skal betale bompenger. Sentrale myndigheter ønsker å legge stor vekt på nytteprinsippet og de siste signalene har gått ut på at koblingen mellom rv 34 og rv 4 ikke lenger er aktuell. På denne bakgrunn er det foreslått at Grime Vesleelva lanseres som et eget bompengeprosjekt uavhengig av rv 4. Den uavklarte plansituasjonen i Lunner vil også være et argument i en slik vurdering. I motsetning til plansituasjonen i Lunner, foreligger det godkjent reguleringsplan for rv 34 Grime Vesleelva, vedtatt i Søndre Land kommunestyre Den nye vegstrekningen Grime Vesleelva er på 10,3 km. I tillegg er det planlagt ca. 2,6 km gang- og sykkelsveg og ca. 4,5 km gangforbindelse basert på rester etter den gamle kongevegen og nye traktorveger/ adkomstveger. Utbyggingskostnadene er beregnet til ca. 170 mill. kr. basert på prisnivået i En finansiering med bompenger forutsetter likevel en statlig bevilgning. I forslaget til den nye NTP er det for øvrige riksveger for hele Oppland, som rv 34 kommer inn under, en ramme på kun 50 mill. kr. NTP forventes behandlet i Stortinget våren 2009 og Handlingsprogram høsten Bompengeordningen og foreløpig vurdering av alternative finansieringsopplegg er nærmere beskrevet i forhåndsvurderingen. For å komme videre i planleggingen er det nødvendig å ta prinsipiell stilling til spørsmålet om en skal gå videre med et eget bompengeprosjekt for rv 34. Vedlagt forhåndsvurdering er meint å danne grunnlag for en slik vurdering. For mer informasjon vises det til forhåndsvurderingen. Vurdering: Det har i flere ti-år vært arbeidet med å få utbedret rv 34. Saken må slik sett sies å være moden nok, for ikke å si overmoden. Dette kommer også til uttrykk i Strategisk plan for Gjøvikregionen der utbygging av rv 34 på strekningen Grime Vesleelva er prioritert på topp sammen med fullføring av rv 4. Spørsmålet i denne omgang handler om å ta prinsipiell stilling til om en skal gå videre med et eget bompengeprosjekt for rv 34. Det kan alltids diskuteres på et prinsipielt grunnlag om en skal benytte bompengeinnkreving for å finansiere vegutbygging. I dagens situasjon er dette imidlertid uinteressant dersom en Side 6

7 ønsker å realisere et bestemt vegprosjekt. Realiteten er at bompenger er nødvendig for å sikre fullfinansiering og utbygging av en veg. Dersom bompengefinansiering får tilslutning vil kommunen få saken tilbake bl.a. for å bestemme plassering av bomstasjoner. Ved siden av bompengespørsmålet er det viktig å arbeide mot sentrale myndigheter for å sikre den statlige delen av finansieringa. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: Nordre Land kommunestyre vedtar bompengeinnkreving som en del av finansieringsgrunnlaget for utbygging av rv 34 Grime Vesleelva. NORDRE LAND KOMMUNE, den 23. januar Jarle Snekkestad rådmann Saken behandles i formannskapet 04. ds. så innstillingen legges fram i møtet. Side 7

8 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 4/09 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 580/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/3019 Saksbeh.: Stine Røen Arkivnøkkel.: L05 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /08 Formannskapet /09 Kommunestyret /09 Saksbehandler: STR Utskrift til: PROSJEKTPLAN - GRENDEUTVIKLINGSPROGRAM - TILTAK SNU Sammendrag: I sak 162/08 ga formannskapet innspill til prosjektplan for tiltak Grendeutviklingsprogram og vedlikehold av kulturlandskapet. Rådmannen legger frem forslag til prosjektplan til behandling/vedtak. Rådmannen tilrår at formannskapet legger saken frem for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner prosjektplan for grendeutviklingsprogrammet med de endringer/tilføyelser som kommer fram under behandlingen av saken. 2. Kommunestyret bevilger kr fra disposisjonsfondet i 2009 til arbeidet med grendeutviklingsprogrammet. Vedlegg: Forslag til prosjektplan for grendeutviklingsprogram. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Strategisk Nærings- og Utviklingsplan for Nordre Land kommune (SNU) Handlingsplan for Nordre Land kommune. Saksopplysninger: Rådmannen viser til Strategisk Nærings- og Utviklingsplan for Nordre Land kommune (SNU), hvor et av de løpende tiltakene er tiltak Grendeutviklingsprogram og vedlikehold

9 av kulturlandskapet, som et av de løpende tiltakene. Tiltaket er også et av de prioriterte tiltakene i kommunens handlingsplan for , ref. kap. 3.2 Bo- og livskvalitet. Formannskapet behandlet i sak 162/08 innspill til prosjektplan tiltak SNU, og hadde følgende innspill til innhold i prosjektplanen: 1. Organisering av grendemøter/avgresning av grenden: Møter/seminarer bør i utgangspunktet grupperes i bygdedeler og ikke arrangeres i hver enkelt grend, men eventuelle særmøter med enkeltgrender kan avholdes. 2. Forventninger: Det forventes at programmet munner ut i konkrete tiltak. 3. Temaer: I tillegg til de som er nevnt i saken bør infrastruktur også med, særlig veier. Kulturhistoriske minnesmerker, diktere etc. som bevisstgjør innbyggerne om hva som er skapt. Andre temaer er bolyst, trivsel, kultur, fritid, historie, identitet, samhørighet, fellesskap, kulturhistorie koplet til gardshistorie, og at koplingen til bygningsvernprosjektet i regi av næringshagen ivaretas. 4. Organisering: Det er viktig å trekke med de lokale krefter i prosjektet. 5. Prosess: Kommunen må alliere seg med lokale lag og foreninger og ildsjeler som kan bidra til å dra prosessen, viktig å engasjere innbyggerne, programmet må forankres i grenda. Ta utgangspunkt i de grendene som har en aktiv grendeorganisering. Ta utgangspunkt i grendehusene våre, der de er aktive, idrettslagene/idrettshus, kartlegge ressursmiljøene. Vurdering: Rådmannen viser til vedtak gjort i sak 162/08, og legger frem forslag til prosjektplan for behandling/vedtak. Innspillene formannskapet hadde til prosjektplanen er innarbeidet. Det er ikke bevilget eget budsjett for arbeid med grendeutviklingsprogrammet. Rådmannen ber derfor om at det bevilges kr til arbeidet for I henhold til kap. 7 i forslaget til prosjektplan vil det påløpe kostnader til: Annonsering i Oppland Arbeiderblad Leie av lokaler Servering Møtegodtgjørelse Diverse uforutsett Rådmannen presiserer at kostnader knyttet til gjennomføring av tiltakene ikke er inkludert i beløpet som er nevnt ovenfor. Disse kostnadene vil først være avklart når det er utarbeidet en tiltaksliste etter at møtene er gjennomført. Administrasjonens innstilling: Rådmannen tilrår at formannskapet legger saken frem for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner prosjektplan for grendeutviklingsprogrammet med de endringer/tilføyelser som kommer fram under behandlingen av saken. Side 9

10 2. Kommunestyret bevilger kr fra disposisjonsfondet i 2009 til arbeidet med grendeutviklingsprogrammet. NORDRE LAND KOMMUNE, den 26. januar 2009 Jarle Snekkestad rådmann Stine Røen Saken behandles i formannskapet 04. ds. så innstillingen legges fram i møtet. Side 10

11 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 5/09 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 10489/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/3010 Saksbeh.: Halvor Askvig Arkivnøkkel.: 144 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /08 Kommunestyret /09 Saksbehandler: HAA Utskrift til: ENERGI OG KLIMAPLAN FOR NORDRE LAND KOMMUNE Vedlegg: Energi og klimaplan for Nordre Land Saksopplysninger: Kommunestyret i Nordre Land vedtok gjennom sak 122/07 Kommunens program for overordnet planlegging at det skulle utarbeides en energi og klimaplan for Nordre Land. Det ble nedsatt ei arbeidsgruppe som har hatt følgende mandat : Prosjektet skal legge grunnlaget for at kommunestyret kan vedta en klimavisjon for Nordre Land. Prosjektet skal utarbeide forslag til en energi og klimaplan med tydelige, målbare handlingsmål for Nordre Lands reduksjon av CO2 utslipp til luft. Prosjektet skal med bakgrunn i handlingsmålene utarbeide tiltaksplan på kort og lang sikt. Tiltaksplanen skal være så konkret at den kan implementeres i kommunen handlingsprogram og økonomiplan. Tiltaksplanen skal på kort sikt prioritere tiltak hvor en enkelt kan måle resultatet opp mot handlingsmålene. Nordre Land kommune har deltatt i nettverket Livskraftige kommuner sammen med Østre Toten, Nord Fron og Stange. Nettverket har konsentrert arbeidet om utarbeidelse av energi og klimaplaner. Det er fokusert på å lage en enkel førstegenerasjonsplan med konkrete og gjennomførbare tiltak. Når tiltakene i planen er gjennomført bør den rulleres slik at nye tiltak kan komme inn. Planen har følgende forslag til mål og visjon for Nordre Land kommune : Visjon : Et grønnere Landsbyliv

12 Klimaregnskap : Nordre Land kommune skal innen 2012 redusere sine utslipp av klimagasser med 10% samtidig som opptaket av CO2 i skog opprettholdes på dagens nivå. Dette innebærer at vi skal gjennomføre tiltak som reduserer våre utslipp med tonn CO2 ekvivalenter og at vi skal binde tonn CO2 gjennom skog og bruk av tre. Energiregnskap : Kommunale bygninger skal innen 2012 ha redusert sitt stasjonære energiforbruk med 10% fra dagens forbruk på ca 12,7GWh. 50% av energiforbruket i den kommunale bygningsmassen skal dekkes med bioenergi innen I planen er det vurdert mange tiltak innen flere sektorer. Det er valgt å prioritere noen få som gir en stor effekt samtidig som de skal være gjennomførbare. Tiltakene som skal bidra til at målene oppnås er delt i to grupper, kortsiktige og langsiktige tiltak : * De kortsiktige tiltakene skal gi en reduksjon på 4100 tonn CO2 pr år innen Prosjektene startes opp i Fjernvarmeprosjekter - Tonlia Fjernvarme - Dokka Fjernvarme - Elverom Fjernvarme 2. Energibruk i kommunale bygninger 3. Skogkulturprosjekt * Langsiktige tiltak. Arbeidet med prosjektene startes opp i 2009, men vil gi en effekt på lengre sikt. 1. Godstransport på jernbane 2. Tiltak mot skoleverket Regnmaker 3. Arealplanlegging, energivalg, materialvalg, transport Vurdering: De prioriterte tiltakene vil bidra til at Nordre Land når de målene som er satt i energi og klimaplan. Målene er konkrete og målbare samtidig som de er oppnåelige uten urealistisk bruk av ressurser. Av de kortsiktige tiltakene er tiltak i forhold til kommunale bygg det mest komplekse. Dette vil kreve investeringer i den eksisterende bygningsmassen i form av ENØK tiltak og konverteringer til vannbåren varme. Det må gjøres et grundigere arbeid gjennom et forprosjekt før en starter investeringene. Gjennom god planlegging vil prosjektet kunne utløse tilskudd fra ENOVA til gjennomføringen. De langsiktige tiltakene krever at det nedsettes arbeidsgrupper for hvert enkelt prosjekt. Arbeidsgruppene skal konkretiserer og sikre fremdriften i prosjektene. Rådmannen anbefaler kommunestyret å ta planen til etterretning og at den innarbeides i kommunens virksomhetsplaner i planperioden. Side 12

13 Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: Kommunestyrt tar Energi og klimaplan for Nordre Land kommune til etterretning som framlagt. NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad rådmann Halvor Askvig Behandling i Formannskapet: Arnfinn Eng (BL) fremmet følgende forslag under pkt Transport, tiltak nr. 1, gjøres følgende tilføyelse: Tiltaket skal ikke danne opphav til en praksis som vanskeliggjør spredt bosetting, jfr. kommuneplanens målsettinger. Til pkt. 4.2.: Tiltak nr. 2: Endringer i husdyrproduksjon, strykes. Avstemning: I Engs forslag vedr. Transport enstemmig vedtatt. II Engs forslag vedr. husdyrproduksjon enstemmig vedtatt. III Innstillingen, med vedtatte forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet anbefaler Kommunestyret å fatte følgende vedtak : 1. Energi og klimaplan for Nordre Land kommune vedtas med følgende endringer: a) Følgende tilføyelse tas inn i kapittel 4.1. Transport, under tiltak 1: Tiltaket skal ikke danne opphav til en praksis som vanskeliggjør spredt bosetting, jfr. kommuneplanens målsettinger. b) Tiltak nr. 2 i kap 4.2. Jordbruk og husdyrproduksjon, om Endringer i husdyrproduksjonen, strykes. Side 13

14 Side 14