MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: kl STED: KORSVOLD OMSORGSSENTER Gruppemøte: kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 158/08 ORIENTERINGER 159/08 160/08 161/08 162/08 163/08 164/08 DELEGERTE SAKER MØTEPLAN 1. H.Å SØKNAD OM MIDLER TIL FORPROSJEKTET " MAT I LAND" GRENDEUTVIKLINGSPROGRAM - INNSPILL TIL PROSJEKTPLAN - TILTAK SNU HØRING - SØKNAD OM KONSESJON FOR FJERNVARMEANLEGG DOKKA FJERNVARME AS ENERGI OG KLIMAPLAN FOR NORDRE LAND KOMMUNE 165/08 KOMMUNEDELPLAN GRUNNSKOLE (Saken ettersendes) NORDRE LAND KOMMUNE, den 04. desember Liv Solveig Alfstad ordfører

2 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 158/08 Utvalg: Formannskapet Lnr.: 10529/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/3020 Saksbeh.: Vigdis Hagenborg Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /08 Saksbehandler: VIH Utskrift til: ORIENTERINGER 1. Kommunedelplan Omsorg, helse og rehabilitering 2. Ny Plan- og bygningslov 3. Nasjonale prøver og Mål- og rapporteringssystem. NORDRE LAND KOMMUNE, den 02. desember Jarle Snekkestad rådmann Vigdis Hagenborg

3 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 159/08 Utvalg: Formannskapet Lnr.: 10552/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/3030 Saksbeh.: Vigdis Hagenborg Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /08 Saksbehandler: VIH Utskrift til: DELEGERTE SAKER 08/ DS 23/08 ORG//JON U63 &18 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR EN BESTEMT ANLEDNING ØSTSINNIÅSEN UNGDOMSLAG NORDRE LAND KOMMUNE, den 02. desember Jarle Snekkestad rådmann Vigdis Hagenborg

4 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 160/08 Utvalg: Formannskapet Lnr.: 10538/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/3022 Saksbeh.: Vigdis Hagenborg Arkivnøkkel.: 033 &17 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /08 Saksbehandler: VIH Utskrift til: MØTEPLAN 1. H.Å Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: KOMMUNESTYRET: tirsdag 10. februar tirsdag 17. mars tirsdag 28. april tirsdag 16. juni UNGDOMSRÅDET: torsdag 22. januar torsdag 19. mars FORMANNSKAPET: onsdag 14. januar onsdag 03. februar onsdag 24. februar onsdag 18. mars onsdag 01. april onsdag 22. april onsdag 13. mai onsdag 03. juni onsdag 24. juni FORMANNSKAPET-ADM.: onsdag 14. januar onsdag 24. februar onsdag 01. april onsdag 13. mai onsdag 24. juni

5 HOVEDUTVALG FOR LMT: onsdag 04. februar onsdag 25. mars onsdag 29. april onsdag 27. mai onsdag 17. juni HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR: onsdag 11. februar onsdag 11. mars onsdag 13. mai onsdag 10. juni ELDRERÅD: torsdag 26. februar torsdag 23. april torsdag 18. juni RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE: torsdag 26. februar torsdag 23. april torsdag 18. juni HUSBANKGRUPPA: onsdag 04. februar onsdag 18. mars onsdag 29. april onsdag 27. mai onsdag 24. juni ARBEIDSMILJØUTVALG: torsdag 19. februar torsdag 28. mai KIRKELIG FELLESRÅD: torsdag 26. februar torsdag 23. april torsdag 18. juni NORDRE LAND KOMMUNE, den 02. desember Jarle Snekkestad rådmann Vigdis Hagenborg Side 5

6 Side 6

7 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 161/08 Utvalg: Formannskapet Lnr.: 10585/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/2160 Saksbeh.: Stine Røen Arkivnøkkel.: 223 U60 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /08 Formannskapet /08 Saksbehandler: STR Utskrift til: SØKNAD OM MIDLER TIL FORPROSJEKTET " MAT I LAND" Sammendrag: Mat i Land søker om kr ,- i støtte fra Nordre Land kommune. Mat i Land er en gruppe av råvareprodusenter og videreforedlere innen småskalamat i Land kommunene som allerede har jobbet sammen ved forskjellige anledninger. I følge medlemslisten er det 25 medlemmer, hvorav 19 medlemmer er fra Nordre Land og 6 er fra Søndre Land. Selskapet Mat i Land er nå formelt stiftet. Mat er noe mange er opptatt av, og lokal produsert mat/kort reist mat er blitt mer og mer viktig for sluttforbruker. Flere og flere steder og kommuner satser på lokal mat og det har viset seg viktig som en viktig faktor for reiselivsnæringen. Turister/reisende etterspør muligheter for å kjøpe slike produkter, og det er også blitt viktig for serveringssteder å kunne tilby mat som er produsert lokalt. Rådmannen er av den oppfatning at å støtte initiativet til Mat i Land vil kunne gi en ekstra dimensjon til reiselivsnæringen i kommunen, som igjen vil gi et bedre grunnlag for drift hos medlemmene i Mat i Land. Rådmannen mener at søknaden fra Mat i Land kan gis støtte fra tilretteleggende DA-midler, og at søknaden faller innenfor kulepunkt 2; Nettverk, for eksempel bedriftsnettverk eller nettverk mellom utdanningsinstitusjoner og næringslivet og kulepunkt 4; Arrangementer og aktiviteter som profilerer kommunen og markedsfører kommunens næringsliv. Formannskapet, som fondsbestyrer, bevilger kr ,- til forprosjektet Mat i Land fra de generelle DA-midlene. Vedlegg: Søknad fra interimstyret for Mat i Land, journalført 18. august Oppdatert budsjett, mottatt pr. mail 2. desember 2008.

8 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Søknaden ble fremmet som sak til formannskapet 10. september 2008, sak 110/08, men saken ble vedtatt utsatt fordi det skulle innhentes utfyllende opplysninger om følgende: Bekrefte at søknad om økonomisk støtte også er sendt til Søndre Land kommune Overensstemmelse mellom størrelsen på omsøkt beløp og budsjett Utfyllende informasjon om studietur det søkes om støtte til Mat i Land er en gruppe av råvareprodusenter og videreforedlere innen småskalamat i Land kommunene som allerede har jobbet sammen ved forskjellige anledninger. I følge medlemslisten er det 25 medlemmer, hvorav 19 medlemmer er fra Nordre Land og 6 er fra Søndre Land. Selskapet Mat i Land er nå formeldt stiftet som SA (samvirkeforetak). Mat i Land har samarbeidet med Landsbylauget i ca 2 år og deltatt på Skifestival, Sommerdager og Elgfestivalen. Det har vært arrangert møter for medlemmene med forskjellige tema: møte med Mat fra Hadeland med en orientering på hvordan de driver Mattilsynet i forbindelse med lover og regler Fagernes kjøtt om et mulig samarbeid turistkontoret om markedet interne møter Det er lagt ned atskillige dugnadstimer i prosjektet allerede. Mat i Land ønsker å komme videre, men ser at de vil trenge en del økonomisk støtte til dette, og søker derfor om kr ,-, hvorav kr ,- fra Nordre Land og kr ,- fra Søndre Land. De søker derfor om støtte til følgende: Kostnadsoverslag Kr. Materialkostnader (til tillaging bord brukt under storsegl på messer, felles/like ,- søppelbøtter og skilt Profileringsutstyr (skjærefjøler, forklær, serveringsfat) ,- Utarbeidelse av hjemmeside og drift i 3 år ,- Utarbeidelse av egen logo 8.000,- Trykking av klistremerker med egen logo ,- Nettverksmøter/utvidelse av samarbeid med produsenter ,- Utvikling av samarbeid med Dokka vgs ,- Støtte til studietur (25 medlemmer pr. i dag) ,- Totalt ,- Studieturen er en 2 dagers tur hvor vi besøker kommuner og private initiativtakere som har gjort tilsvarende. Dette for å høre deres erfaringer og få tips og ideer i forhold til at vi har som mål å få i stand et utsalg av lokale mat- og råvarer. Viktig å høre erfaringer i forhold til å Side 8

9 bygge opp en merkevare. Kommunen er velkommen til å delta på studieturen med en representant/ representanter. Geir Otto Andersson er blitt kontaktet av saksbehandler for å undersøke om det også er sendt søknad til Søndre Land kommune, og har fått bekreftet at søknad er sendt 2.desember Vurdering: I Strategisk Nærings- og Utviklingsplan for Nordre Land kommune er landbruk pekt ut som et satsingsområde. Rådmannen mener at søknaden fra Mat i Land faller inn under tiltak Samdrift og ulike samarbeidstiltak hvor det i beskrivelsen av tiltaket står at det er viktig å opprette miljøer/nettverk for produksjon av spesielle varegrupper. Målsettingen for tiltaket er å opprettholde drift ved eksisterende bruk. Rådmannen mener at opprettelsen av nettverket Mat i Land kan være et nettverk som kan gi inspirasjon til allerede eksisterende medlemmer til å satse mer på sin produksjon av lokale matprodukter, men også gi inspirasjon og muligheter for andre til å starte med produksjon av lokal mat. For landbruksnæringen vil et slikt nettverk kunne vise nye muligheter og være en støttespiller for en utvidet drift på eksisterende bruk. Mat er noe mange er opptatt av, og lokal produsert mat/kort reist mat er blitt mer og mer viktig for sluttforbruker. Flere og flere steder og kommuner satser på lokal mat og det har viset seg viktig som en viktig faktor for reiselivsnæringen. Turister/reisende etterspør muligheter for å kjøpe slike produkter, og det er også blitt viktig for serveringssteder å kunne tilby mat som er produsert lokalt. Rådmannen er av den oppfatning at å støtte initiativet til Mat i Land vil kunne gi en ekstra dimensjon til reiselivsnæringen i kommunen, som igjen vil gi et bedre grunnlag for drift hos medlemmene i Mat i Land. Tilbakemeldingene fra besøkende til arrangementene Mat i Land har deltatt på har vært positive, men nettverket har et behov for å jobbe med merkevarebygging og markedsføring for å gjøre sin produkter bedre kjent. Rådmannen mener at siden flertallet av medlemmene er fra Nordre Land kommune vil det være naturlig at vår kommune bidrar med et større beløp en Søndre Land kommune. Mat i Land søker om støtte til å på sikt opprette et utsalgssted for lokale varer i Dokka. Dette ligger nok noe frem i tid, og selv om det er i overensstemmelse med tiltak Lokal foredling og omsetning av landbruksprodukter i Strategisk Nærings- og Utviklingsplan for Nordre Land kommune. Rådmannen har forstått det slik at det kan være aktuelt for Mat i Land å komme tilbake med en ny søknad om støtte til en slik etablering. Rådmannen foreslår derfor at det i denne omgang innvilges støtte til: Kostnadsoverslag Kr. Materialkostnader (til tillaging bord brukt under storsegl på messer, felles/like ,- søppelbøtter og skilt Profileringsutstyr (skjærefjøler, forklær, serveringsfat) ,- Utarbeidelse av hjemmeside og drift i 3 år ,- Utarbeidelse av egen logo 8.000,- Trykking av klistremerker med egen logo ,- Godkjent kapitalbehov ,- Side 9

10 Når det gjelder kostnader knyttet til nettverksmøter, utvikling av samarbeid med Dokka videregående skole og studietur, er rådmannen av den oppfatning at dette er kostnader som selskapet og deltakerne naturlig bør dekke selv via egeninnsats og egenbetaling. Saksbehandler har vært i kontakt med Søndre Land kommune for å få en foreløpig tilbakemelding på hvordan en søknad fra Mat i Land vil bli oppfattet. Administrasjonen har ikke ønsket å uttale seg da de ikke har fått anledning til å lese søknaden (ble postet 2. desember), men ønsker en dialog med administrasjonen her når de skal saksbehandle søknaden. Selv om Søndre Land kommune ikke vil gi en uttalelse nå, anbefaler rådmannen at Nordre Land kommune gir økonomisk bistand. Rådmannen vurderer etableringen av Mat i Land som positiv og i tråde med flere tiltak i SNU, og anbefaler derfor at det gis støtte uavhengig av hva Søndre Land kommune ønsker å gjøre. Videre mener rådmannen at siden flertallet av medlemmene i Mat i Land er fra Nordre Land kommune vil det være naturlig at vår kommune bidrar med et større beløp en Søndre Land kommune, og anbefaler en fordeling av godkjent kapitalbehov, det vil si at Nordre Land kommune innvilger kr ,- i støtte. Rådmannen mener at søknaden fra Mat i Land kan gis støtte fra tilretteleggende DA-midler, og at søknaden faller innenfor kulepunkt 2; Nettverk, for eksempel bedriftsnettverk eller nettverk mellom utdanningsinstitusjoner og næringslivet og kulepunkt 4; Arrangementer og aktiviteter som profilerer kommunen og markedsfører kommunens næringsliv. Administrasjonens innstilling: Rådmannen ber formannskapet fatte følgende vedtak: 1. Formannskapet, som fondsstyre, vedtar å gi Mat i Land kr til forprosjekt innenfor de områder som fremgår av rådmannens vurdering. 2. Tilskuddet til Mat i Land finansieres med overføring fra de generelle DA-midlene. Hvis formannskapet innvilger søknaden vil tilretteleggings/utviklingsmidlene i DAfondet reduseres fra kr ,- til kr ,-. 3. Tilskuddet gis under forutsetning av at det rapporteres til rådmannen ved utgangen av 2009 med oversikt over hvilke tiltak som er blitt gjennomført og hvordan støtten er blitt benyttet. NORDRE LAND KOMMUNE, den 2. desember 2008 Jarle Snekkestad Rådmann Stine Røen Side 10

11 Side 11

12 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 162/08 Utvalg: Formannskapet Lnr.: 10526/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/3019 Saksbeh.: Stine Røen Arkivnøkkel.: L05 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /08 Saksbehandler: STR Utskrift til: GRENDEUTVIKLINGSPROGRAM - INNSPILL TIL PROSJEKTPLAN - TILTAK SNU Sammendrag: I henhold til vedtatt fremdriftsplan for Strategisk Nærings- og Utviklingsplan og handlingsplan for Nordre Land kommune, skal tiltak Grendeutviklingsprogram og vedlikehold av kulturlandskapet i henhold ha oppstart i Det skal utarbeides en prosjektplan for et hovedprosjekt før tiltaket igangsettes, og rådmannen ønsker innspill til innholdet på følgende områder: Hvor mange grender skal være med i prosjektet? Hvilke forventninger er det til innholdet i prosjektet? Hvilke temaer skal vektlegges? Ref. beskrivelsen av tiltaket Hvordan skal prosjektet organiseres? - Mulige medlemmer i styringsgruppe og prosjektgruppe Hvordan skal prosessen gjennomføre for å engasjere innbyggerne i grenden? Rådmannen tilrår at formannskapet legger saken frem for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har følgende innspill til innhold i en prosjektplan: Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Strategisk Nærings- og Utviklingsplan for Nordre Land kommune (SNU) Handlingsplan for Nordre Land kommune.

13 Saksopplysninger: Rådmannen viser til Strategisk Nærings- og Utviklingsplan (SNU), hvor et av de løpende tiltakene er tiltakt Grendeutviklingsprogram og vedlikehold av kulturlandskapet, se beskrivelse av tiltaket nedenfor. I SNUs kapittel 6, tidsplan for gjennomføring av tiltakene, er det besluttet at arbeidet med tiltaket skal starte i Tiltaket er også et av de prioriterte tiltakene i kommunens handlingsplan for , ref. kapittel 3.2 Bo- og livskvalitet. Tiltak Grendeutviklingsprogram og vedlikehold av kulturlandskapet Beskrivelse Formål Mål Ansvarlig Bidragsytere Fremdrift (når skal det være gjennomført) Ressurser/økonomi Finansiering Kartlegge grendene i kommunen bo, fritid, kultur og næringsliv. Gjennomføre innbyggerundersøkelse i grendene hva ønsker de. Utarbeide tiltak for å opprettholde grendene. Kartlegge utviklingen for kulturlandskapet og hva som kreves av vedlikehold. Kartlegge kilder innen kulturhistorie. Kartlegge hvem som jobber med kulturformidling. Skape nettverk for kulturformidlere. Vurdere muligheter for å få flere til å etablere tilleggsnæringer/nye virksomheter basert på kulturhistorie og utnyttelse av kulturlandskapet. Lage plan for hvordan kulturlandskapet skal vedlikeholdes fremover. Beholde grendene og bevare kulturlandskapet i kommunen. Utvikle grendene i kommunen slik at vi opprettholder bosetting og næringsvirksomhet i hele kommunen. Kommunen. Næringsliv, Lands Museum, lag og foreninger (en toåresperiode). Avklares av de ansvarlige. Ikke avklart. Vurdering: Tiltaket er omfattende, og rådmannen mener derfor det er hensiktsmessig å dele tiltaket inn i tre hovedområder: a. Kartlegge og videreutvikle grendene (bo, fritid, kultur og næringsliv) b. Kulturhistorie koblet til gardsturisme og næringsutvikling c. Bevaring av kulturlandskapet Rådmannen vurderer det slik at et grendeutviklingsprogram vil ha hovedfokus på punkt a, og eventuelt punkt b. I beskrivelsen av tiltaket er en innbyggerundersøkelse et av punktene som Side 13

14 ønskes gjennomført. Dette vil bli ivaretatt via kommunens deltakelse i KS og Kommuneforlagets undersøkelser, som har fellesbetegnelsen bedrekommune.no, og vil derfor ikke være en del av prosjektplanen kommunen skal utarbeide. Rådmannen har vært i kontakt med Oppland fylkeskommune for å informere og se på mulige samarbeidsområder i SNU, hvor bl.a. dette tiltaket ble presentert, og fylkeskommunen er positive til å bidra i for eksempel en referansegruppe. Det skal utarbeides en prosjektplan for et hovedprosjekt før tiltaket igangsettes, og rådmannen ønsker innspill til innholdet på følgende områder: Hvilke forventninger er det til innholdet i prosjektet? - Målsettinger Hvilke temaer skal vektlegges? Hvordan skal prosjektet organiseres? Sammensetning av styringsgruppe og prosjektgrupper Hvordan skal prosessen gjennomføre for å engasjere innbyggerne i grendene? Skal det arrangeres folkemøter/seminarer i alle grendene? Etter at innspillene er gitt til de ovennevnte punktene, skal administrasjonen utarbeide en prosjektplan som legges frem for formannskapet for endelig godkjenning. Prosjektperioden er planlagt fra januar til desember 2009, og det vil være nødvendig å avsette 0,2 0,3 årsverk til prosjektledelse. Endelig budsjett for prosjektet vil bli presentert i prosjektplanen. Nordre Land kommune har mottatt en henvendelse fra det nyopprettede Kompetansesenter for distriktsutvikling, som ønsker innspill fra distriktskommuner over forskjellige utviklingsprosjekter kommunene jobber med. Rådmannen ønsker å ta kontakt med kompetansesenteret for å undersøke om dette prosjektet kan være av interesse. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Formannskapet har følgende innspill til innhold i en prosjektplan: NORDRE LAND KOMMUNE, den 01. desember Jarle Snekkestad rådmann Stine Røen Side 14

15 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 163/08 Utvalg: Formannskapet Lnr.: 10490/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/824 Saksbeh.: Halvor Askvig Arkivnøkkel.: V70 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /08 Saksbehandler: HAA Utskrift til: HØRING - SØKNAD OM KONSESJON FOR FJERNVARMEANLEGG, DOKKA FJERNVARME AS Sammendrag: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har sendt på høring konsesjonssøknad fra Dokka Fjernvarme AS for å bygge og drive et fjernvarmeanlegg i Dokka sentrum. Dokka Fjernvarme ønsker å levere fjernvarme basert på flis til Dokka sentrum. Rådmannen vurderer søknaden å være i tråd med kommunens satsing på bioenergi og Varmeplan for Dokka. Rådmannen innstiller derfor på at kommunestyret anbefaler NVE å godkjenne Dokka Fjernvarmes konsesjonssøknad. Vedlegg: Høringsbrev fra Norges vassdrag og energidirektorat Søknad om fjernvarmekonsesjon Dokka Fjernvarme AS Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Varmeplan for Dokka Saksopplysninger: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har sendt på høring konsesjonssøknad fra Dokka Fjernvarme AS for å bygge og drive et fjernvarmeanlegg i Dokka sentrum. Fjernvarmeanlegget skal i hovedsak fyres med biobrensel - skogsflis som vil stå for ca % energiforbruket. Det omsøkte fjernvarmeområdet dekker Dokka sentrum, øst og vest for Dokkaelva. Konsesjonsområdet avgrenses av Brovold i nord, Bergfoss i sør, brinken i øst og Vinjarmoen i vest.

16 I konsesjonssøknaden fremgår det at fjernvarmeområdet øst for Dokkaelva vil bli bygget ut først. Det neste byggetrinnet vest for elva er ikke detaljplanlagt. Siden konsesjonssøknaden ble sendt har Dokka Fjernvarme AS jobbet videre med utviklingen av prosjektet og spesielt plassering av fyrsentralen øst for Dokkaelva har det vært jobbet med. De har nå to alternative plasseringer av anlegget : - Landmo : Posten : Side 16

17 Dokka Fjernvarme ønsker primært alternativet ved Landmo. Dette begrunnes ut fra nærhet til den største kunden og muligheten for å levere varme på sommerstid til Landmo. Tomta ved Landmo ligger i en skråning. Dette vil gi en bedre og billigere teknisk løsning enn å legge den i flatt terreng ved Posten. Ved å legge fyrsentral i flatt terreng nede på Dokkaflata vil en også kunne komme i konflikt med grunnvann. Dokka Fjernvarme AS planlegger å søke Nordre Land kommune om å vedta tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven 66a når en eventuell konsesjon foreligger. Dokka Fjernvarme AS er eid 51 % av VOKKS og 49% av Dokka Biovarme AS. Konsesjonssøknaden bygger på Varmeplan for Dokka som ble behandlet i kommunestyret i Nordre Land i april Investeringene øst for Dokkaelva er beregnet til mill. Det er planlagt en trinnvis utbygging i forhold til kundegrunnlaget. NVE ønsker kommunens syn på følgende spørsmål : - Hva mener kommunen om plasseringen av varmesentralene? - Hva mener kommunen om det omsøkte konsesjonsområdet og dets avgrensning? - Hvor stor del av den kommunale bygningsmasse kan være aktuell å tilknytte et eventuelt fjernvarmenett? Konsesjonssøknaden og høringsbrevet fra NVE er vedlagt i sin helhet. Side 17

18 Vurdering: - Generelt : Rådmannen vurderer saken slik at kommunens høringsuttalelse i denne omgang må ligge på det mer prinsipielle plan enn å gå inn i alle detaljer omkring gjennomføringen av et slikt prosjekt. Rådmannen ser det som svært positivt at Dokka Fjernvarme AS nå planlegger utbygging av et fjernvarmeanlegg basert på biobrensel på Dokka. Dette er i tråd med vedtatte planer i Nordre Land og utbyggingen samsvarer med Varmeplan for Dokka. Fjernvarmenettet vil være et viktig bidrag til en mer klimavennlig energibruk i Nordre Land. - Kommunens vurdering av plasseringen av varmesentralene En god plasseringen av fyrsentralene er viktig i forhold til økonomien i prosjektet og miljømessige forhold. En fyrsentral ved Landmo vurderes av Dokka Fjernvarme å være den beste løsningen både teknisk og økonomisk. Det vil være mulig å plassere fyrsentralen uten at dette vil gi store uheldige konsekvenser for beboere og ansatte på Landmo. Bygget vil kunne passes inn i området gjennom en tilpasset utforming og valg av materialer. Bygget vil bli liggende godt skjult samtidig som flissiloen kan bygges inn i terrenget. Den største utfordringen er i forhold til inntransport av flis til anlegget. Vegadkomsten vil være felles med adkomsten til aldersboligene på Landmo, i tillegg vil det kreves en plass der lastebilen kan snu seg til i forhold til siloen Rådmannen vurderer at flistransporten er av et relativt beskjedent omfang og bør kunne løses på en tilfredsstillende måte. Transporten skal reguleres i forhold til tider på døgnet dette kan foregå. Alternativet ved Posten er også et brukbart alternativ. Plasseringsmessig i forhold til kundegrunnlaget lenger sør i Dokka er beliggenheten kanskje enda bedre. Ulempen med denne plasseringen er at terrenget er flatt og at flissiloen må graves ned i terrenget. Grunnvannet på Dokka ligger 1,5-2 meter under bakkenivå og vil kunne skape problemer både i byggefasen og i en driftsfase. Støy og lokal forurensing vurderes å være uproblematisk. Vi har gode erfaringer med dette gjennom varmesentralen i skoleområdet på Dokka. Anlegget skal fyres med ren skogsflis og vil derfor medføre små utslipp. Nordre Land kommune er innstilt på å innarbeide anlegget gjennom arbeidet med kommunedelplan for Dokka og det påfølgende reguleringsplanarbeidet. For konsesjonsområdet vest for Dokkaelva er det mange aktuelle plasseringer av fyrsentralen. Dette er et industriområde og en fyrsentral vil ikke være problematisk i dette området. I Varmeplan for Dokka er det pekt på et område ved Dokka Fastners og Kistefos Møbler som aktuelt for et fyranlegg. Side 18

19 - Kommunens vurdering av det omsøkte konsesjonsområdet og dets avgrensning. Avgrensningen av konsesjonsområdet er i henhold til den vedtatte Varmeplanen for Dokka. Det er viktig at det også prosjekteres et fjernvarmeanlegg i området vest for Dokkaelva. Det ble registrert et betydelig potensiale også på denne siden gjennom varmeplanarbeidet. Det var imidlertid vanskelig å få klare signaler fra bedriftene før prosjektet var mer konkret og energiprisen var klar. - Hvor stor del av den kommunale bygningsmasse kan være aktuell å tilknytte et eventuelt fjernvarmenett. Nordre Land kommune har uttrykt at de er positive til å knytte den kommunale bygningsmassen til fjernvarmen. Prisen på energien er regulert gjennom konsesjonsreglementet slik at en er garantert en lavere pris enn de konkurrerende energikildene. Den kommunale bygningsmassen vil være motoren i fjernvarmeutbyggingen i en tidlig fase. Landmo alders og sykehjem er sentral i første etappe. Kommunen vil konvertere den resterende delen av bygningsmassen her til vannbåren varme vinteren / sommeren 2010 slik at forbruket blir ca 1,5-2 GWh. Den andre store kunden vil være Sentrumsbygg. For utbygging av varmenettet sør i Dokka er det avgjørende at Sentrumsbygg konverteres til vannbåren varme. Intensjonen er at dette bør skje i Forbruket her kan dreie seg om ca 1GWh. Andre kommunale bygg som må vurderes inn i en tilknytnings og konverteringsplan er : - Gamlevegen aldresboliger har ikke vannbåren varme - Gamlevegen omsorgsboliger har vannbåren varme - Kommunale bygninger i stasjonsområdet noen av disse har vannbåren varme. - Parken har ikke vannbåren varme - PU boliger i Ruudsgata har ikke vannbåren varme - Snertinn omsorgsboliger har vannbåren varme - Weiberg Aurdal gården har vannbåren varme - Driftsstasjonen har ikke vannbåren varme Kommunen ønsker også å knytte disse til fjernvarmenettet hvis det kan forsvares økonomisk og vil tilpasse konvertering i forhold til utbyggingstakten på fjernvarmenettet. - Miljømessige forhold Søknaden fra Dokka Fjernvarme AS beskriver de fordeler og ulemper et slikt anlegg vil medføre og rådmannen legger til grunn at et fjernvarmenett rent driftsmessig ikke vil gi miljømessige ulemper. Tvert imot vil det gi fordeler i form av mer miljøvennlig energiforsyning med mindre lokale utslipp av bl.a svovel, nitrøse gasser og CO2. En bioenergisentral med forbrenningsanlegg vil, selv om det er basert på rene biobrensel, nødvendigvis måtte ha noen grad av forurensende utslipp, bl. a røykgasser til luft. Krav om rensetiltak for forbrenningsanlegg bidrar til at utslippene vil være av minimal karakter, selv helt lokalt. Side 19

20 I tillegg kommer det lokalt til å forekomme en del biltrafikk til og fra anlegget for transport av brensel og aske. Lokaliseringen av fyrsentralen er derfor viktig. Transporten av flis vil skje fra dagens flislager på Vinjarmoen. Det blir derfor korte transportavstander. Disse ulempene må imidlertid veies mot det overordnede målet om reduksjon av utslipp av fossilt CO2. Ved realisering av anlegget øst for Dokkaelva vil kommunens totale utslipp av CO2 reduseres med 5%. - Fjernvarmekonsesjon og tilknytningsplikt Dokka Fjernvarme AS har valgt å søke konsesjon slik at kommunen i neste omgang kan vedta en tilknytningsplikt etter plan og bygningslovens 66a. En slik vedtekt vil medføre at nye bygg innenfor konsesjonsområdet plikter å knytte seg til fjernvarmenettet. Dette kan også omfatte bygg som skal gjennom en tyngre renovering. En slik tilknytningsplikt må legges opp slik at det foretas en konkret vurdering i hvert tilfelle om det vil være økonomisk fornuftig å pålegge bygget å knytte seg til. Vurderingen må foretas opp mot kilowattforbruk og beliggenhet i forhold til fjernvarmenettet. Nordre Land Kommune er positive til å innføre tilknytningsplikt. På prinsipielt grunnlag kan det reises spørsmål om det er riktig å gi en konsesjonssøker en form for monopolstilling for levering av fjernvarme innenfor et område som er relativt omfattende sett i kommunal sammenheng. Rådmannen ser dette imidlertid slik at det er lite hensiktsmessig å bygge opp flere parallelle fjernvarmealternativer innenfor området. Gjennom å samle leveransen til en sentral enhet vil en redusere transportbehovet og gi en god arealutnyttelse. Vurdering av konsesjonssøker : Dokka Fjernvarme AS er eid av VOKKS og Dokka Biovarme AS. Nordre Land kommune er kjøper av biovarme fra Dokka Biovarme AS i dag gjennom et bioanlegg i skoleområdet på Dokka. Selskapet har derfor erfaring i drifting av bioanlegg og har vist at de har kompetansen som trengs. VOKKS er et solid interkommunalt energiselskap som har erfaring i administrative forhold som netteier og kraftleverandør. Dokka Fjernvarme AS har derfor nødvendig kompetanse og skulle ha alle forutsetninger for å kunne gjennomføre prosjektet. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: Formannskapet anbefaler Kommunestyret å avgi følgende høringsuttalelse : 1. Søknad om fjernvarmekonsesjon for Dokka sentrum i henhold til energilovens 5 1 fra Dokka Fjernvarme AS anbefales godkjent. Side 20

21 2. Nordre Land kommune har ingen innvendinger mot de alternative plasseringene av fyrsentralen som er fremlagt og vil innarbeide det alternativet som velges inn i kommunale arealplaner. 3. Nordre Land kommune har intensjoner om følgende tilknytning og utbyggingstakt på kommunale bygg : - Landmo alders og sykehjem og helsehuset tilknyttes og konverteres i sin helhet i Sentrumsbygg tilknyttes og konverteres i sin helhet i Tilknytning og utbyggingstakt på øvrige kommunale bygg tilpasses fjernvarmeutbyggingen. 4. Nordre Land kommune er innstilt på å utarbeide en vedtekt til PBL 66a etter at konsesjon er gitt. NORDRE LAND KOMMUNE, den 02. desember Jarle Snekkestad rådmann Halvor Askvig Side 21

22 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 164/08 Utvalg: Formannskapet Lnr.: 10489/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/3010 Saksbeh.: Halvor Askvig Arkivnøkkel.: 144 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /08 Saksbehandler: HAA Utskrift til: ENERGI OG KLIMAPLAN FOR NORDRE LAND KOMMUNE Vedlegg: Energi og klimaplan for Nordre Land Saksopplysninger: Kommunestyret i Nordre Land vedtok gjennom sak 122/07 Kommunens program for overordnet planlegging at det skulle utarbeides en energi og klimaplan for Nordre Land. Det ble nedsatt ei arbeidsgruppe som har hatt følgende mandat : Prosjektet skal legge grunnlaget for at kommunestyret kan vedta en klimavisjon for Nordre Land. Prosjektet skal utarbeide forslag til en energi og klimaplan med tydelige, målbare handlingsmål for Nordre Lands reduksjon av CO2 utslipp til luft. Prosjektet skal med bakgrunn i handlingsmålene utarbeide tiltaksplan på kort og lang sikt. Tiltaksplanen skal være så konkret at den kan implementeres i kommunen handlingsprogram og økonomiplan. Tiltaksplanen skal på kort sikt prioritere tiltak hvor en enkelt kan måle resultatet opp mot handlingsmålene. Nordre Land kommune har deltatt i nettverket Livskraftige kommuner sammen med Østre Toten, Nord Fron og Stange. Nettverket har konsentrert arbeidet om utarbeidelse av energi og klimaplaner. Det er fokusert på å lage en enkel førstegenerasjonsplan med konkrete og gjennomførbare tiltak. Når tiltakene i planen er gjennomført bør den rulleres slik at nye tiltak kan komme inn. Planen har følgende forslag til mål og visjon for Nordre Land kommune : Visjon : Et grønnere Landsbyliv