Aldring helse kroppsideal

Transkript

1 Aldring helse kroppsideal - Et Smil(e)-arbeid utført av elever ved Skien videregående skole, Norge SMIL(e) arrangerte Science camp for lærere i Silkeborg fra oktober Tema for campen var kreativitet. En av aktivitetene under campen var å utvikle et undervisningsopplegg - og så dra hjem til sin skole og gjennomføre det. Arbeidsgruppen jeg deltok i jobbet med teamet «aldring, helse og kroppsideal». Tekstene i denne artikkelen er et resultat fra arbeidet med dette undervisningsopplegget. Undervisningsopplegget ble gjennomført som et samarbeid mellom emnene/fagene Naturvitenskap, Norsk og Gymastikk/Kroppsøving i klasse 1STF ved Skien videregående skole. I undervisningsopplegget inngikk en spørreundersøkelse hvor 150 mennesker i alle aldre deltok. Noen av resultatene fra denne undersøkelsen danner det statistiske grunnlaget for tekstene i denne artikkelen. Elevene har studert litteratur fra ulike sjangre som berører temaet. De har gjennomført praktiske laboratorieøvinger hvor de har med analysert ulike næringsmidler og registrert variasjon i glukosekonsentrasjon under inntak av ulike matvarer med seg selv som «forsøkskaniner». Alle elevene i klasse 1STF har gjennomført en test hvor de har beregnet sin egne fysiske alder. Vi har hatt besøk av representanter fra en klinikk for kiropraktikk og fysioterapi. Disse har gitt en innføring i hvordan de jobber med å forebygge stressproblemer. Tekstene i artikkelen er skrevet av elevene i klasse 1STF ved Skien videregående skole. De første tekstene handler om alder generelt. I fortsettelsen trekker vi inn stressaspektet før vi ser nærmere på alder og fysisk aktivitet. Mot slutten tar vi opp problemstillinger knyttet til kroppsbilde og kroppsideal. God lesing!

2 Når er man gammel? Alderen man regner som gammel er noe begge kjønn tenker relativt likt om, i samsvarende aldergrupper. Noe som var problematisk med undersøkelsen er at vi hadde for få forsøkspersoner, noe som resulterte i hull i tabellen ved forskjellige aldersgrupper. Noen steder hadde vi bare en-fire personer pr. aldersgruppe på et kjønn (jf. Menn år, Kvinner år). Likevel kan vi se der vi hadde nok forsøkspersoner, at tallene samsvarte mest med hverandre på tvers av kjønn. I aldersgruppene år og kommer dette tydelig frem. Vi kunne se ut ifra resultatene at både menn og kvinner i høyere aldersgrupper mener at grensen for å regnes som gammel ligger høyere, sammenlignet med yngre personer. Personer i alderen år synes rundt 57 år regnes som gammelt, mens aldersgruppen år synes rundt 75 år regnes som gammelt.

3 Vil folks «drømmealder» endres med økende kronologisk alder? Det er en viss sammenheng mellom alder, kjønn og drømmealder. I følge undersøkelsen vår ser vi tydelige forskjeller på hva de ulike aldersgruppene mener om drømmealderen. Ut i fra disse tallene ser vi at kvinners drømmealder stiger jo eldre de blir. Tenåringer vil helst være mellom 20 og 30 år, og dette kan forklares med at de fortsatt er unge, men likevel voksne nok til å være selvstendig og ta egne valg. For unge er dette både et behov og et stort ønske i tenåringsalderen. Når de derimot kommer til åra stiger drømmealderen. Muligens har ikke disse årene innfridd forhåpningene eller så føler de at det er mer å se frem til. Kvinner over 40 vil derimot være yngre. Dette er det «magiske skillet» hvor ønsket om å bli yngre tar over for det tidligere ønsket om å bli eldre. Mulige årsaker til dette kan være personlige oppturer eller nedturer, at utseendet endres og/eller at mulighetene blir stadig flere eller færre. Menn ser ikke så ulikt kvinner når det gjelder drømmealder. Yngre gutter vil ut i fra undersøkelsen være 30 år, noe som stemmer noenlunde med kvinner. I denne aldersgruppen har vi en mulig feilkilde, fordi vi fikk noen veldig høye tall. Et par 15-åringer skrev 100 år som drømmealder. Uten «tulletallene» sank drømmealderen blant de yngre guttene betraktelig, fra 30 til Lik kvinner ønsker vel også gutter i alderen å ha selvstendighet samt å bli ferdig med det som har med skole å gjøre og begynne å jobbe. Selvstendighet er nok et viktig nøkkelord vedrørende drømmealderen blant de yngre. Guttene ser også på alderen som den ideelle. Dette kan nok forklares på samme måte som guttene Den gjennomsnittlige drømmealderen for eldre menn anses å være 40 år. Når man nærmer seg og oppover har man erfart og opplevd store deler av sitt liv. Fra 50-60årene og oppover begynner kroppen ofte å bli mindre funksjonell. Hvorfor eldre menn anser 40årene som drømmealderen kan nok begrunnes med; en har da sannsynligvis etablert seg og skaffet en solid jobb. Altså at en har fått orden på livet.

4 STRESS OG ALDER Til å begynne med kan det være lurt å se på hva begrepet stress egentlig omfatter. For å få svar på dette; så vi på helsedirektoratets nettsider*(1) og fant følgene definisjon: Stress kan defineres som en tilstand av økt psykologisk, fysiologisk og atferdsmessig beredskap, det vil si kroppens alarmreaksjon. Denne definisjonen peker på at stress er et instinkt som har fysisk påvirkning på kroppen; ikke bare psykisk. Tidligere forskning*(2) viser at stress har stor innvirkning på helse og kropp, men hvilken sammenheng har det med alder? Som f.eks.i hvilke livsstadier det stresses mest. For å finne ut av dette foretok vi en undersøkelse som bl.a. spurte spørsmål om stress i hverdagen. Det ble i tillegg også spurt om andre spørsmål, f.eks. yrke og utseende, som kunne ha en innvirkning på stressnivå i ulike livsfaser. Her fokuserte vi på stressnivå i forhold til kjønn og alder. Her er poengsystemet vi brukte i statistikken: Kvinner/Alder/Stress Kvinnene hadde et gjennomsnittlig stressnivå på 1,61 poeng, noe som var betydelig mer enn mennene. Menn/Alder/Stress Mennene hadde et gjennomsnittlig stressnivå på 1,07 poeng. Gjennomsnittlig stressnivå av alle personene som svarte på undersøkelsen var 1,4 poeng For å regne ut hvor mange ganger stress det tilsvarer kan man bruke formelen: 5(x) - 4 5(x) Hvor x = stressnivå i løpet av de siste 6 månedene. Dermed: 1,4 poeng = 3-7 ganger stress i løpet av de siste 6 månedene. OBS: Merk at grafen er en modell, og representerer derfor ikke hvert enkelt svar.

5 Forklaring/Drøfting Noe av det første man legger merke til når man ser på grafen er at kvinner stresser mer enn menn. Ettersom kvinner i gjennomsnitt lever lengst, passer ikke dette med teorien om at mye stress forkorter livstiden. Hvis vi igjen ser på grafen ser vi at toppunktet for stress hos kvinner er år, mens det hos menn er mellom 20 og 25 år. En av årsakene til at jentene stresser mest i ungdomsalderen kan være at de føler at de er nødt til å prestere bra på skolen. Dette er kanskje noe guttene ikke føler like mye på. En annen årsak kan være at jentene opplever stort press med tanke på utseende. Gutter bryr seg stort sett ikke like mye om utseendet. Guttene stresser mest i begynnelsen av 20-års alderen. Dette kan være på grunn av at de prøver å ta del i arbeidslivet. Vær oppmerksom på at jentene fortsatt stresser mer enn guttene i denne perioden, men at det ikke er et høydepunkt for dem. Statistikken viser at eldre mennesker stresser relativt lite i forhold til det yngre mennesker gjør. Alle deltakerne av spørreundersøkelsen som var eldre enn 51 år(merk at det bare var 4 over 51 som deltok i undersøkelsen) svarte at de ikke hadde opplevd stress det siste halvåret. Årsakene til at eldre mennesker ikke stresser kan blant komme av at de ikke lengre er i jobb, og ikke trenger å stresse i sammenheng med dette. En annen årsak kan rett og slett være at de som stresser mest; dør tidligere. Altså at det kun er de som stresser minst totalt som er igjen. *(1) *(2)Artikler om stress og helse

6 Fysisk aktivitet og stress sammenheng? I en undersøkelse om hvorvidt fysisk aktivitet henger sammen med stressnivået i kroppen, tolket vi resultatene og kom med en konklusjon om grunnen til utfallene. Undersøkelsen ble utført på både gutter og jenter. Resultatene var overraskende, og varierer veldig mellom kjønnene, alder og fysisk aktivitet. Stress og fysisk aktivitet for gutter Etter å ha sett gjennom tallene for stress og fysisk aktivitet, var resultatene overraskende. Gutter stresser betydelig mindre enn jenter i gjennomsnitt. Stressnivået blant deltakerne avhenger ikke bare av sammenhengen med fysisk aktivitet, men også alder og om personen er i arbeid eller er skoleelev. Det er et gjennomgående mønster at jo mer man trener, desto høyere blir stressfaktoren hos det enkelte individet. Det viser seg at gutter som ikke er i fysisk aktivitet opplever mindre stress i hverdagen enn gutter som trener mer. Derimot var stressfaktoren høyest blant dem som trener mellom 2 og 3 ganger per uke, mens den synker igjen for dem som trener 3-5 ganger per uke. Grunnen for dette kan være hvorvidt personene har fokus på skole/studier. Vi har ikke nok informasjon til å si sikkert om det er en sammenheng mellom interessen for å gjøre det bra i skolen og stress, så dette er imidlertid bare en hypotese. I undersøkelsen var det en gutt som trente mer enn 5 ganger per uke. Denne gutten opplevde også et relativt høyt stressnivå. Vedkommende hevdet han stresset mellom 6 og 10 ganger per uke. Stress og fysisk aktivitet hos jenter Jenter som trener mellom 0 og 3 ganger per uke, opplever et relativt høyt stressnivå. Høyest stressnivå er blant dem som trener 2 3 ganger per uke. Av dem så er det hele ni personer som opplever stress mellom en og fem ganger per uke, tre som stresser seks til ti ganger, og to som stresser elleve til femten ganger. Blant jenter ville det også ha vært enklere å tolke resultatene med flere faktorer slik at vi lettere kan peke på årsaken til et slikt høyt stressnivå. Men en mulig forklaring for at jenter som ikke trener stresser mer enn gutter som ikke trener, er at de er mer bekymret for utseendet sitt dersom de ikke trener, enn det guttene er. I følge resultatene i undersøkelsen virker det som om vi kan understreke sammenhengen mellom fysisk aktivitet og stress med at det burde være en grense for hvor mye trening som er sunt for kroppen. Man vil generelt oppleve et høyt stressnivå dersom man ikke er i fysisk aktivitet, men det er også noenlunde likt utfall ved stor mengde fysisk aktivitet. Unntaket ligger hos dem som trener 3-5 ganger per uke. Disse hadde et betydelig lavere stressnivå i kroppen enn både dem som trener mer, og av dem som trener mindre. Det viser seg imidlertid at en del av jentene som ikke er i fysisk aktivitet, opplever et mye høyere

7 stressnivå i kroppen per uke, enn de andre gruppene. Det var riktignok stikk motsatt blant gutter. Diagrammet viser resultatene fra undersøkelsen, blant gutter og jenter. Man vil kunne se at treningsmengde har (i de fleste tilfeller) stor betydning for hvor mye personene stresser gjennomsnittlig per uke Stresser ikke 1-5 ganger 6-10 ganger ganger fler enn 15 ganger Forhold mellom alder og fysisk aktivitet Tallene viser at man trener mest i perioden fra 16 til 30. Vi ser en nedgang i treningsmengde når personen når 40 årene(uavhengig kjønn). Hvis man leser resultatene fra diagrammet er det lett å se at folket trener mest i aldersperiodene og Man kan likevel se at folk trener omtrent like mye fra de er 10 til de blir 40. Etter man blir 40 ser man at antall treninger minker mer og mer. Disse resultatene er ikke helt uventede. Det er ganske normalt for en gjennomsnittlig person å trene mindre og mindre opp gjennom åra. Man kan også se at kvinner generelt trener mer enn menn, spesielt i aldersgruppene og Utfra skjemaet kan man også se at begge kjønnene er omtrent like fornøyd med kroppen sin i de forskjellige aldersgruppene.

8 Fysisk alder i 1STF Alle elevene i klasse gjennomførte en test av fysisk alder. Testen er utviklet av Universitetet i Kuopio, Finland (*1). Elevene i 1STF er 17 år. Testen viser at gjennomsnittlig fysisk alder for jenter i klassen er 17,94 år, og at den for gutter er 17,31. Vi antar at disse tallene er veldig bra, ettersom de er nærme vår reelle alder. Men er tallene like bra når det gjelder resten av barn og unge i Norge? Vi hører stadig at barn og unge er for lite aktive. Det er bevist at stadig færre tenåringer holder på med organisert aktivitet, og generelt beveger seg for lite på fritiden. Derfor hadde nok tallene vært lavere om vi hadde tatt gjennomsnittet i hele Norge. Fysisk form blant dagens ungdom Helsedirektoratet anbefaler en times aktivitet om dagen, med både moderat og høy intensitet. Undersøkelser viser at flere ungdommer trener, men at hverdagsaktiviteten har sunket. De er mer inaktive i løpet av dagen enn man var tidligere, som kan være på grunn av dagens teknologi. Man kan også se forskjeller på kjønn og alder. Tall fra helsedirektoratet sier at 57 % av jenter i 15 årsalderen er i for dårlig form, mens det er litt færre av gutter i dårlig form(*2). Det viser seg at hele 43 % av barn i 9 årsalderen er i snitt mer aktive enn ungdommer i 15 årsalderen. En annen faktor som kan spille inn på fysisk aktivitet er at man er mer aktive i helgene enn i hverdagene(*3). Dette er nok på grunn av at ungdommen er slitne etter en lang skoledag og velger å sitte foran TV. *1: *2: *3: Hvilket kjønn er mest fornøyd med kroppen sin? Ut ifra resultatene vi har samlet inn fra undersøkelsen om aldring, har vi funnet ut at gutter generelt har et bedre syn på sin egen kropp og helse, i forhold til jentene. Hos guttene svarte 55% at de var godt eller svært fornøyde med kroppen sin, mens det var 35% av jentene som svarte det samme. Det er de yngste jentene som ser ut til å ha satt den høyeste standarden, i forhold til treningsmengde og selvbilde. Her er det fler av dem som trener forholdsvis mer enn mange av guttene, men som har dårligere selvbilde enn guttene.

9 Kroppsbilde i forhold til hvor mye man trener Noen mener at kroppsbilde kan påvirkes av hvor mye man trener. Under undersøkelsen ble personene bedt om å rangere hvor fornøyde de er med sin egen kropp, i tillegg til hvor mye de trener per uke. Om det er noen sammenheng mellom disse to, er det vi ønsker å finne ut av i avsnittet under hvor vi vurderer resultatene vi fikk. Trening pr uke Menn (totalt: 31 stk) Kvinner (totalt: 48 stk) Misfornøyd Middels og fornøyd Misfornøyd Middels og fornøyd 0-1 gang ganger ganger Mer enn 5 ganger På svarene vi mottok kunne vi se noen tydelige forskjeller. Selv om både kvinner og menn trener i snitt like mye, kan vi se at menn i større grad er fornøyde med sin egen kropp enn det kvinner er. Kun 13 prosent av mennene svarte at de var litt, eller svært misfornøyd med kroppen sin, mens 38 prosent av kvinnene svarte det samme. Dette kan skyldes at menn har et mer avslappet forhold til sin egen kropp og utseende. Utseende har for mange kvinner stor betydning, noe som gjør at flere også er misfornøyde. Kvinner blir utsatt for større kroppspress gjennom media, noe som kan bidra til at de er mer kritiske til sitt eget utseende. Generelt kan vi se at personer under 18 år trener mer enn den eldre generasjonen, men er likevel mer misfornøyd med sin egen kropp. Flere av kvinnene under 18 år trener over 5 ganger i uken, men svarer likevel at de er under middels fornøyd med kroppen sin. Dette understreker kroppspresset kvinner blir utsatt for enda mer, og at det har en større innvirkning på tenåringer, enn på voksne. Bilde:

10 UTSEENDE OG KOSMETIKK Basert på personlig erfaring er det naturlig å anta at tilfredshet med egen kropp vil synke i takt med økt kosmetikkbruk. Våre undersøkelser gjort på 79 tilfeldig valgte mennesker, med en gjennomsnittsalder på 23,72 år, bekrefter denne hypotesen. Det er i denne undersøkelsen viktig å merke seg at majoriteten av testpersoner var i alderen 14 til 17 år. Den antagelige årsaken til dette kan være at mengden kosmetikk gjenspeiler behovet for å forbedre egent utseende og kropp. Det vi har observert er at spørsmålsformulering var upresis og kan ha bidratt til at særlig gutter ikke svarte i tråd med virkeligheten. Da vi ikke hadde kontrollgruppe benytter vi oss grundigere av den kvinnelige dataen. Det som registreres er at trenden snur, og kvinner tilfredshet med egen kropp øker i tråd med antall oppgitte kosmetiske produkter. I undersøkelsen svarer kvinnene at de i hovedsak bruker kosmetikk for å få et utseende en selv liker bedre, se mer attraktiv ut eller dekke over noe de ikke liker. En kan se en klar sammenheng mellom de tre besvarelsene. Hvis en dekker over noe ved utseende en ikke liker, vil en selv bli mer tilfreds med egent utseende. Dette kan føre til en følelse av økt attraktivitet. Det som også observeres er at kvinner hadde en gjennomsnitts tilfredshet på 2,9 av fem, altså under middels fornøyde. 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Tilfredshet med egen kropp i forhold til antall kosmetiske produkter Felles Kvinner 0 1 til 5 6 til 10 Antall kvinner Bruker ikke Vil se eldre ut Vil se yngre ut Utseende en selv liker Mer tiltrekkende Å bli sett Gjøre som andre Dekke over feil Tabellen viser årsaken eller det personlige motivet for å bruke kosmetikk hos 48 kvinner.