Komite for oppvekst og kultur

Transkript

1 BODØ KOMMUNE Møteinnkalling - offentlig Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 10:00 Komite for oppvekst og kultur Rådhuset, Formannskapssalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt sekretær for Komite for oppvekst og kultur, Torill Kristiansen telefon , e-post: torill.kristiansen@bodo.kommune.no så tidlig at vararepresentant kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Orientering Leseopplæring v/lisbet Herring Foreldrekurs førsteklasse elever v/ Lisbet Herring Den kulturelle skolesekken / Alice Sivertsen Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Saksliste Saksnr Innhold PS 09/2 Kulturkvartalet - valg av arkitektløsning og rammer for videreføring av prosjektet PS 09/3 Tildeling av kulturstipend 2009 PS 09/4 Bodø bys kulturpris 2009 RS 09/4 Klasseturer i foreldrenes regi - kommunens holdning

2 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv /09 07/ Saksnummer Utvalg Møtedato 09/2 Komite for oppvekst og kultur Bystyret Kulturkvartalet - valg av arkitektløsning og rammer for videreføring av prosjektet Sammendrag Bodø kommune har gjennomført en arkitektkonkurranse en begrenset prosjektkonkurranse for utforming av kulturkvartalet med følgende innhold; - konsert/ teaterhus og rytmisk senter på kvartal bibliotek med kafeer, blackboks og visningsrom på kvartal parkeringskjeller under kvartalene 100/ 105 og under Hålogalandsgate mellom kvartalene, - de offentlige uterommene rundt kvartalene samt langs kaia til Moloveien. En enstemmig jury har kåret alternativet Urbane figurer tegnet av arkitektfirmaet DRDH Architects Ltd fra London, UK som vinner av konkurransen. Juryens konklusjon er at Urbane figurer har best løsning for bibliotek med tilleggsfunksjoner, best konsert- og teaterhusløsning og gir den beste løsning for bygg og byrom sett i sammenheng. Juryen har i rapport vedlagt denne saken, underbygget valget og har pekt på områder hvor prosjektet bør bearbeides for å gi optimale løsninger. Kulturbyggene i Urbane figurer er kalkulert til å være innenfor økonomiplanens ramme mill 2008 kroner. I denne saken tilrås at begge kulturbyggene, parkeringskjeller og uterom videreføres med utgangspunkt i vinneralternativet og at Bodø kommune forhandler om kontrakt med DRDH Architects for prosjektering av anleggene. Det tilrås at firmaet bearbeider løsninger på områder påpekt av juryen og at prosjektet kalkuleres på nytt før videre prosjektering. Den vedlagte framdriftsplan med milepæler legges til grunn for videreføring av prosjektet. Saksopplysninger Bakgrunn I samsvar med Bystyrets vedtak i sak 08/101 har Bodø kommune gjennomført en begrenset prosjektkonkurranse for utforming av kulturkvartalet. Målet for konkurransen var konkrete forslag til løsninger for kulturbyggene og byrommene nær disse som kan videreføres i prosjekterings- og byggefaser.

3 Reglene for plan og designkonkurranser i Forskrift om offentlige anskaffelser er fulgt. Seks arkitektfirma deltok. Tre ble valgt på bakgrunn av gjennomført lokaliseringskonkurranse og tre etter en åpen prekvalifiseringkonkurranse. Deltakerne og prosjektene var; Langdon Reis Architects Ltd., London, UK - alternativ 2M2PC DRDH Architects Ltd., London, UK- alternativ Urbane figurer General Architecture AB, Stockholm alternativ Kardemomme Lundgaard & Tranberg Arkitekter AS, København, - alternativ Marked og katedral Medplan Arkitekter AS, Oslo, - alternativ Polonaise Arkitektfirma C. F. Møller AS, Århus, alternativ Kulturfjellet Kostnadsberegning av alternativene Gjennomførbarhet var et kriterium i evalueringa av konkurransebidragene. Gjennom en åpen tilbudskonkurranse ble firmaet Bygganalyse engasjert til å kalkulere alle alternativene slik de forelå fra arkitektene. Firmaet har utført tilsvarende oppgaver i forbindelse med operaen i Bjørvika og de store kulturbyggene Kilden i Kristiansand og nytt konserthus i Stavanger. Jury og juryens arbeid Konkurransejuryen har bestått av personer oppnevnt av Bystyret sammen med tre sivilarkitekter oppnevnt av Norske Arkitekters Landsforening. Alle konkurransedeltakerne leverte fullverdig materiale som ga godt grunnlag for bedømmelse. Juryen offentliggjorde 27. februar sin rapport og valgte enstemmig Urbane figurer som vinner av konkurransen. Prosjektet hadde best løsning for bibliotek med tilleggsfunksjoner, best konsert- og teaterhusløsning og den klart beste løsning for bygg og byrom sett i sammenheng. Sammendrag av hovedpunkter i juryens rapport Gjennomførbarhet økonomi Bare prosjektet 2M2PC har kostnadsnivå vesentlig over rammen. Øvrige fem prosjekt er beregnet å være nær økonomisk ramme på 670 mill kroner for kulturbyggene. Forholdet til vedtatt Reguleringsplan for Nerbyen med kulturkvartalet Prosjektene 2M2PC og kulturhusene i Marked og Katedral og Kulturfjellet, har gesimshøyder som gjør disse vanskelig å realisere uten omregulering. Urbane figurer følger reguleringsplanens høydebegrensninger på de fleste områder. Scenetårn og bibliotekets kontorfløy er for høye og foreslås også av funksjonelle årsaker tatt ned mot reguleringsplanens makshøyder, men kulturhusets høye hjørne ved Storgata/ Hålogalandsgate, bryter med reguleringsplanen høydeangivelse. Kardemomme utfordrer ikke reguleringsplanen på noen punkter Arkitektur og forholdet til bystruktur og omgivelsene Flere av prosjektene har bygg med store, enkle volum og glatte, uartikulerte fasader som kan være spektakulære på avstand, men som i møte med folk i gata, de nære byrom og omkringliggende bebyggelse blir brutale. Det gjelder 2M2PC, Kulturfjellet, Polonaise, og kulturhuset i Marked og Katedral Urbane figurer består av fint modulerte volum som skaper variasjon, som tar hensyn til byens og gaterommets skala og samtidig binder kvartalene sammen til en helhet.

4 Prosjektet har ledighet og variasjon i arkitekturen med åpne og tette felt, sprang, relieffer og knekk i veggens linje. Det skapes nye, små, lunende plassrom som leder til og markerer innganger og som tar hensyn til ærverdige Tollboden. Kardemomme har stive og repeterende fasader som ikke gir noe til gatene og kaifronten. Konsert og teaterhusløsning - funksjonalitet: Konsert- og teatersalen for 1000 mennesker er den styrende form for alle etasjer. Det er vist tre hovedprinsipper for orientering av storsal: o Diagonalt (Marked og katedral og Kardemomme), o Parallelt med Hålogalandsgate (2M2PC og Kulturfjellet) o Parallelt med Storgata (Urbane figurer og Polonaise) Løsningene viser at bare plassering av storsal parallelt med Storgata, den veien tomta er lengst, gir plass nok rundt storsal til gode, romslige arealer til publikum og plass til bakscene- funksjoner. Urbane figurer viser de beste foajé- og pausearealer i kontakt mot Storgata på 1. plan og mot Hålogalandsgate på øvrige plan. Herfra er det utsikt til biblioteket og Tollboden. I de øverste etasjer ser man over biblioteket. Prosjektet har også beste og mest orienteringsvennlige løsninger for publikum som skal finne fram i anlegget. En god teatersal må ikke ha for lang avstand mellom scene og bakerste seterad hvis publikum skal se skuespillernes ansikter. Salen må ikke være for bratt. Ingen prosjekter viser optimale løsninger, men Urbane figurer har en god, intim sal som enkelt kan justeres til å bli svært god flerbrukssal. Polonaise har for smal og lang sal. De beste løsninger for Rytmisk senter er der selve konsertarealene er lagt til underetasjen, men med atkomst direkte fra gateplan. Polonaise og Urbane figurer har inngangsområdet mot Storgata hvorfra en trapp leder ned til konsertområdet i underetasjen. I Urbane figurer flyttes rytmisk senter ytterligere ned en etasje når konsertsalens innlastingsrom og scene senkes for å bedre innlastingsforhold. Innlastingsområde til scenene med oppstillingsareal for to trailere er løst på ulike måter. Innkjøring fra sterkt trafikkerte Sjøgata /Hålogalandsgate må vurderes nøye i prosjektet. Biblioteket funksjonalitet Bibliotekarealet må tilrettelegges slik at kafeer, blackboks, visningsrom, bokinnlevering/ henting, avis- og tidskriftområde og den mer tradisjonelle utlånsavdelinga kan ha ulike åpningstider og der deler kan låses av for å begrense tilsynsbehovet. Kulturfjellet og Kardemomme har store åpne arealer som er vanskelige å avstenge sonevis. Prosjektene Marked og katedral med mange paviljongbygg og 2M2PC med bibliotekareal på mange etasjer, har løsninger som gir dårlig oversikt, er ressurskrevende å drifte og mangler fleksibilitet når behov endres. Urbane figurer ivaretar avstengingsbehovene og har driftsrasjonelle areal. Biblioteket er også pauseareal som ønskes eksponert mot gågate og havn for å innby til tilfeldige besøk og gode opplevelser. Marked og katedral har en meget spennende løsning med i sin markedsplass med mange innganger og gløtt inn. Urbane figurer har godt eksponerte kaféareal mot Storgata med mulighet til uteservering og tydelig annonsert bibliotekatkomst. 2M2PC har dårligst løsning med vanskelige og lukkede inngangsforhold.

5 Lys og utsikt er viktig for opplevelsen i rommene. Den tette delen av Polonaise er for smal og lav til å bringe lyset inn, og det skrå taket på Kulturfjell vil stenge for utsikt og lys i 2. og 3. etasje. I 2M2PC er barneavdelinga lagt under den store utvendige trappa til mørke stusslige arealer. Urbane figurer har høye vindusflater mot havna, oppdelt av vertikale lameller som skjermer for sol. Vinduene gir lys og utsyn, men juryen stiller spørsmål om avstanden mellom lamellene bør økes for å gi mer sammenhengende panorama. Parkering Parkeringsløsning er i 2 etasjer under bakkenivå plan U1 og U2. Det er stort sett vist skjematiske løsninger for parkeringsanlegget med gjennomgående for bratte ramper og for knappe svinger. Prosjektene har i ulik grad tatt i bruk arealer under tilstøtende gater og antall plasser er følgelig forskjellig. Juryen konkluderer med at hele underetasjen, plan U1 under konsert- og teaterhuset bør reserveres for kulturformål/ tekniske anlegg. Det er også tydelig at det er vanskelig å få gode løsninger med innkjøring fra Sandgata. Det bør etableres trapper/ heiser fra parkeringsanlegget som også kan brukes når kulturbyggene er stengt for publikum noe som bare Urbane figurer har ivaretatt. Programmet har krav om 150 sykkelparkeringsplasser, som ingen har løst tilfredsstillende. Dette løses i den videre prosjektering. Utearealer, gaterom og kaifront Ingen av prosjektene viser særlig konkrete forslag til opparbeidelse av uterommene. Juryen har derfor lagt vekt på hvilke rom og muligheter som skapes i møtet mellom bygg og gate/kai. Prosjektet Marked og Katedral har med sin utforming av biblioteket gitt mulighet for svært mange forskjellige og spennende byrom som kan gi spennende gløtt inn i bygget. Prosjektet Polonaise viser en vakker liten plass mot sør som står i fin dialog med kulturkafeen inne i bygget. Urbane figurer har fokus mot Storgata og åpner for et lite plassrom som annonserer inngangen til biblioteket og tar dialogen med kulturhuset. Vurderinger Valg av prosjekt for videreføring. Juryens rapport er grundig og redegjør for relevante problemstillinger av betydning for valg av løsning. En enstemmig jury har valgt Urbane figurer som vinner og tilrår at det innledes forhandlinger med arkitektene bak vinnerforslaget. Juryen skriver at prosjektet har de aller beste forutsetninger til å oppfylle alle byggherrens intensjoner for prosjektet. Tilrådingen er overbevisende underbygd i juryens rapport. Behovet for justeringer Juryen har også pekt på områder der prosjektet er uferdig og bør bearbeides. Det er naturlig at disse områdene, som refereres her, drøftes med arkitektene bak prosjektet for å finne de beste løsninger: Scene og nedre del av kulturhusets store sal flyttes ned mot gatenivå. Dette vil medføre at konsertarealet i Rytmisk senter flyttes ned til U2 Organisering av innlastingssonen med bilheis omarbeides Nedfelt terrasse i tak på konsert/ teaterhuset utgår og areal benyttes til kontorfunksjoner.

6 Konsert/teaterhusets høyre sidescene er ført like høyt som scenetårn. Dette er langt over programmert høyde og øverste del av dette volum kan brukes til annet formål Den gjennomgående hallen i biblioteket bearbeides slik at vegg mellom hallen og utlånsarealene i syd blir mer transparent. Atriet med bjørkeskogen og nedhengt kino og eventyrhule med amfi tas ut, og arealet benyttes til utlån/kontorer. Kontorene flyttes ned til plan 3, slik at kontorlamellen mot Rydmarkgården kan tas ned minst en etasje Avstanden mellom lamellene i bibliotekets glassfasade mot havna vurderes øket, for å gi økt åpenhet / bedre utsyn Nedkjøringsrampe til parkeringskjelleren plasseres i Sjøgata, og frigitt areal brukes til programfunksjoner Løsningene må bearbeides slik at de tåler ventet endring i havnivå Alle atkomster og øvrige løsninger må bearbeides for å sikre universell utforming. Konflikter i forhold til nabobebyggelse behov for reguleringsendringer Urbane figurer kan i hovedsak justeres ned til høyder innenfor reguleringsplanens bestemmelser gjennom foreslåtte endringer. Prosjektet modellerer hensynsfullt bygningsvolum med lavere bebyggelse mot gaterom og naboeiendommer. Det høye kulturhushjørnet i krysset Hålogalandsgate/ Storgata er et viktig arkitektonisk grep som bør beholdes, men som må avklares reguleringsmessig. Dette og løsninger for å tåle ventet endring i havnivå, utredes gjennom skisseprosjektfasen. Økonomi tall og forutsetninger Bygganalyse har kalkulert alle bygg og anlegg ut fra prisnivå desember 2008 inkl mva. Det er de totale prosjektkostnader for løsninger slik de foreligger fra arkitektfirmaene bortsett fra: - eventuell kostnad til kjøp av de kommunale tomtene kvartal 100 og prisstigning fra desember 2008 fram til byggestart - og i byggeperioden - løst inventar og utstyr - kostnad med opparbeiding av midlertidig parkering på kvartal 99 for anleggsperioden og tilbakeføring til grønt areal når parkeringskjeller står ferdig. Kalkyle av forslagene 1-6 slik ble levert fra arkitektene Kulturbyggene mill kroner Parkering mill kroner Utomhus mill kroner 1. Kardemomme 719,6 141,4 31,4 2. Kulturfjellet 684,1 116,2 31,2 3. Marked og katedral 690,0 143,7 33,2 4. Polonaise 687,8 159,1 30,5 5. Urbane figurer 648,3 166,3 33,9 6. 2M2PC 878,5 93,5 31,6 Økonomiplan ,0 0 27,0 Kulturhus og bibliotek Urbane figurer er kalkulert til 648,3 mill kroner. Legger vi til 20 mill kroner for løst inventar og utstyr og 1,7 mill til å øke satsen for kunstnerisk utsmykking fra 0,5-1 % av huskostnad, er vi på budsjett. Dette forutsetter at: - erverv av de kommunale tomter settes til kr 0,- eller at budsjett økes tilsvarende tomteverdi

7 - at lønns og prisstigning kompenseres i budsjettbehandling. Utomhus Utomhusanlegg er ikke detaljert i konkurransen, og i kalkylen er det brukt samme m 2 -pris i alle prosjektene. Variasjonen i kostnad skyldes at noen prosjekt fyller tomtene mer og får mindre areal på plasser og byrom som skal oppgraderes. Kalkylen for Urbane figurer er 6,9 mill over budsjett. Det foreslås at eventuell justering av rammer til utomhusanlegg tas etter gjennomført skisseprosjekt når løsninger er mer avklart og kvaliteter kan vurderes mot kostnader.. Parkeringsanlegg Arkitektene har skissert parkeringsanlegg med ulike kapasiteter. Urbane figurer har vist det største parkeringsanlegg som også går inn under Storgata med samlet plass til ca 500 biler. I kalkylen har bygganalyse allerede spist noen av disse plassene til rom for tekniske anlegg. Nedkjøringer må bearbeides i dette, som i øvrige anlegg, og tekniske rom/ lagre og rytmisk senter må i fortsettelsen gis rom i underetasjene på kvartal 100. Det kan gi fratrekk for inntil 100 parkeringsplasser. Parkeringskjelleren skal erstatte eksisterende parkeringsplasser på bakken i kvartal 100/105 og på Sandkaia/ Moloveien. I tillegg er det krav om plasser til det nye kulturhuset og til biblioteket: Erstatning bakkeparkering 100/105; ca 145 plasser Plasser som fjernes fra Sandkaia og Moloveien ca 45,, Plasser for Bodø Nye kulturhus 1250 seter* 0,1 125, Rytmisk senter 300 plasser * 0,1 30 Plasser for det nye biblioteket (10 pr 1000m 2 ) 60 Sum 405 plasser Tilbudene i bibliotek og konsert/ teaterhuset vil ha topper i besøkstall på ulike tidspunkt, og behovet for parkeringsplasser må vurderes i lys av det. Antallet plasser som skal bygges, avklares gjennom skisseprosjektfasen. Inntil videre forutsettes det ca 400 plasser á kr pr plass som til sammen gir 160 mill kroner. Beløpet forventes også å dekke midlertidig parkeringsløsning for anleggsperioden. Usikkerhetsområder og håndtering av usikkerhet. Prosjektet har store samlede kostnader som innebærer økonomisk risiko fordi selv små prosentvise avvik påvirker kommunal økonomi og kommunal handlefrihet i betydelig grad. Usikkerhet i nåværende anslag er knyttet til; - at løsninger ikke er detaljbestemt og kostnadsoverslag derfor bygger på antatte kvaliteter. - at det er justeringsbehov av byplanmessige hensyn og for å oppnå enda bedre funksjonalitet - usikkerhet til utvikling i priser fram til anbudstidspunktet og i byggetida. Det legges opp til jevnlig kostnadskontroll ved milepæler slik at det er mulig å justere for endringer i forutsetninger. Første kontroll foretas etter at prosjektet er justert på områder der juryen foreslår bearbeiding. Andre kontrollpunkter er etter gjennomført skisseprosjekt, etter

8 gjennomført forprosjekt og etter at prosjektet har vært ute på anbud. Avvik fra budsjett legges fram til politisk behandling. For å håndtere usikkerhet knyttet til eventuelle mangler og feil i prosjekteringa, engasjeres et firma utafor prosjektorganisasjonen for uavhengig kostnads - og risikovurdering ved disse milepælene. Konklusjon og anbefaling Formålet med saken er å få beslutninger om rammer for å videreføre arbeidet med kulturbygg, parkeringsanlegg og utomhusanlegg i Bodø sentrum. Arkitektkonkurransen har vist at det er mulig å få til svært gode anlegg innenfor de byplanmessige og økonomiske rammer som dette prosjektet har. En enstemmig jury har konkludert med at Urbane figurer har de beste løsninger. Prosjektet har arkitektur av internasjonal klasse, er moderne, men likevel tidløst. Det er funksjonelt. Urbane figurer har de beste romløsninger trass i at prosjektet har de mest arealeffektive bygg med lavest kostnadsestimat. Også dette prosjektet må bearbeides for å innpasses byplanmessige rammer og for å få enda mer funksjonelle løsninger. De foreslåtte endringene ødelegger ikke de arkitektoniske og romlige kvaliteter og forventer ikke å gi økte kostnader. Forslag til vedtak/innstilling/uttalelse 1. Bystyret vedtar at følgende legges til grunn for videre planlegging av kulturkvartalet: a. Kulturkvartalet med bibliotek, konsert/ teaterhus, parkeringsanlegg og byrom videreføres med utgangspunkt i vinneralternativet i arkitektkonkurransen Urbane figurer b. Det innledes forhandlinger med DRDH Architects Ltd. som arkitekt for prosjektering av anleggene c. Områdene der juryen foreslår endringer, bearbeides i samråd med engasjerte arkitekter for å finne de beste løsninger 2. Vedlagte framdriftsplan som innebærer at begge husene ferdigstilles innen utgangen av 2013, legges til grunn for videreføring av prosjektet. Arne Øvsthus Kommunaldirektør Svein Blix Rådmann Thor Arne Tobiassen Eiendomssjef

9 Saksbehandler: Arne Vinje og Dagfinn Nilsen Trykte vedlegg: - 1. Begrenset arkitektkonkurranse om kulturbygg i sentrum. Juryens kritikk og konklusjon framdriftsplan Utrykte vedlegg: <skal fylles ut><vennligst ikke slett noe etter denne linjen>

10 Fremdriftsplan Kulturkvartalet Arkitektkonkurranse Politisk startsignal 31.mars Anbud rådgivere Justering konkurranseløsing Skisseprosjekt Mulig politisk behandling Forprosjekt Detaljprosjekt Anbud parkering Bygging (parkerings) kjeller Anbud bygninger Bygging kulturbygg Innregulering, igangkjøring TID 1 kv 2.kv 3. kv 4.kv 1 kv 2.kv 3. k 2 mnd 3 mnd 4 mnd 8 mnd 7 mnd 4 mnd 9 mnd 5 mnd 29 mnd 3 mnd

11 Grunnskolekontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /4311 B57 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/4 Komite for oppvekst og kultur /2 Innstranda Bydelsutvalg Klasseturer i foreldrenes regi - kommunens holdning Sammendrag Bakgrunnen for denne orienteringen er at flere henvendelser fra mange hold. Ikke minst har det kommet henvendelser fra foreldre som føler seg presset og mener at det er lite rom for motforestillinger når det tas initiativ til dyre klasseturer. Fra skolelederne uttrykkes usikkerhet i forhold til tidsbruk sett opp mot læringsutbytte og ansvarsforhold. Bystyret vedtok i sak 04/12 følgende formulering: 1. Bodø kommune skal ha et gratis leirskoletilbud til elevene. Dette tilbudet skal ta utgangspunkt i Bodø naturskole. 2. Vedtaket iverksettes fra skoleåret 2004/2005. De elevene som går i 5. eller 6., 7. klasse skoleåret 2003/2004 og som har bestilt eller planlagt bestilling av leirskoleopphold i løpet av våren, har anledning til selv å velge leirskole og oppholdets lengde. Merkostnadene til dette dekkes innenfor reglene i rundskriv F Dersom foreldrene ønsker å arrangere andre turer eller arrangement, må dette skje på fritiden. I dette vedtaket har bystyret vedtatt et absolutt gratisprinsipp. Aktiviteter i skolens regi skal være kostnadsfritt for elevene. Til tross for dette tas det forstsatt initiativ til tidkrevende og dyre skoleturer. Særlig gjelder dette ungdomsskoleklasser som benytter Hvite Busser. Rektorer og foreldre føler seg mange ganger i klem mellom det vedtatte gratisprinsippet og engasjementet til elever, lærere og grupper av foresatte. Saksopplysninger En undersøkelse foretatt i uke 9 og viser at det ved de fleste skoler arrangeres turer for elevene i foreldrenes regi. De fleste av disse turene betinger permisjon av kortere varighet. Turene går som oftest i forbindelse med en weekend. Noen steder er lærer deltaker på turen. Totalt er det 20 klasser (grupper) som reiser på tur. Av disse er det 10 grupper som skal ha lærer med. Det gis, etter individuell søknad, permisjon fra skolen i mellom 2 og 5 dager. I to tilfeller melder skolen om at det kan oppfattes som skolen har tatt initiativet til turen. Undervisningssjefen fraråder som forvalter av bystyrevedtaket - konsekvent å arrangere store kostnadskrevende klasseturer der formålet er mer av sosial enn av faglig art, og der turen i seg selv ikke er en del av et obligatorisk, planlagt, pedagogisk opplegg der kostnader ikke

12 faller på foreldrene. Det er flere grunner til at undertegnede fraråder slike turer. Det handler om tidsbruk i forhold til læringsutbytte, praktiseringen av gratisprinsippet, ansvar og risiko og pengeinnsamling. Det er ikke slik å forstå at Bodø kommune er i mot turer i sin alminnelighet. Det er ikke grunn til å undervurdere den sosiale læring som skjer på turen så vel som under forberedelsene av den. Det som trekkes i tvil er det faglige utbyttet sett i forhold til tidsbruk. Erfaringsmessig tar planlegging og gjennomføring både tid og oppmerksomhet bort fra undervisning og trening i perioder der konsentrasjon og målrettet arbeid kreves. Skolen skal være gratis for elevene. Dette omfatter også aktiviteter som planlegges og gjennomføres innenfor de fora som er opprettet av skolen, og som man som elev eller foreldre er deltakere i fordi man går eller har elever i skolen. Klasseturer som gjennomføres av foreldrene, men innenfor rammer som skolen har satt blir dermed underlagt gratisprinsippet. Mange foreldre føler seg presset i forhold til initiativ tatt på f. eks foreldermøter. Selv om det legges opp til pengeinnsamling, vil turer av flere dagers varighet og til urbane strøk kreve kostnader for foreldrene. Gratisprinsippet er ment å hindre kostnadspress mot foreldrene i skolesammenheng. Ansvarsforholdene omkring foreldrearrangerte turer på skoletid og innenfor skolens organisatoriske rammer er uklare. Det er meget tvilsomt at skolen kan fratas ansvar for elevene så lenge det er skolens organisering som er rammen om turen. På dette grunnlaget er det betenkelig å gi elever fri fra obligatorisk undervisning for å reise på tur der opplegg og sikkerhet ikke er kvalitetssikret av skolen. På flere slike turer har læreren som privatperson blitt invitert med. Det er grunn til å trekke i tvil om læreren kan defineres som privatperson i en slik sammenheng. Og dersom skolen ikke har ansvar, hvem har det da? Vet reiselederne hva slags ansvar de tar på seg ved å stille seg som ansvarlige for en elevgruppe på tur? Hvilken forsikring gjelder? Et annet forhold er at lærer som ikke har permisjon uten lønn må lønnes i følge tariffavtalen. Dette gjør at skolen påtar seg store utgifter i forbindelse med tur. Selve pengeinnsamlingen har selvsagt også sine sider. Er det riktig at skolen skal bevege seg inn i markedet til skolekorps, idrettslag og andre lag og foreninger med ideelle formål? Vurderinger På rektormøte 30. oktober, ble denne saken drøftet. Ut fra denne diskusjonen framkommer følgende forslag: 1. For at en tur skal ha status som klassetur, må den ha en faglig forankring i læreplanen, gjennomføres i regi av skolen og være uten foreldrebetaling. 2. Omfang og reisemål må være av en slik art at det er mulig å kontrollere og ha oversikt over elevgruppen. 3. Skolen skal under ingen omstendighet ta initiativ til - eller gjøre noe som kan oppfattes som oppfordring til - å arrangere kostbare turer finansiert ved egenbetaling eller innsamling. 4. Dersom foreldrene ønsker å arrangere tur for en gruppe elever utenfor årsplan og læreplan, må dette skje utenom skoletid og uten noen form for deltakelse fra skolen. Dette betyr at lærerne ikke kan delta på slike turer. 5. Foreldrene involveres i planleggingen av aktiviteter for elevene. Skolen er meget positiv til at foreldre velger å bruke tid sammen med elevene på planlagte, læreplanbaserte aktiviteter der skolen har et klart definert ansvar.

13 På bakgrunn av dette, bad undervisningssjefen KFUB om å drøfte saken. Deres uttalelse er vedlagt. Dersom skolen skal ta ansvar for klasseturer for elevene på 10 trinn av typen Hvite Busser vil dette ha en total kostnad på kr. 7 9 mill. Dette utgjør totalt minst 14 lærerstillinger eller ca undervisningstimer. En tur av denne typen kan neppe ha læringsutbytte som forsvarer en slik pengebruk. Konklusjon Bystyret vedtok i sak 04/12 følgende formulering: Dersom foreldrene ønsker å arrangere andre turer eller arrangement, må dette skje på fritiden Dette ble vedtatt sammen med en kraftig innskjerping av gratisprinsippet. OK-avdelingen - som forvalter dette vedtaket - ønsker ikke at foreldrene i skolens fora skal bli møtt med direkte eller indirekte krav om økonomiske bidrag. På den annen side kan det ikke hindres at foreldregrupper tar initiativ og arrangerer turer for sine barn. Dette må imidlertid ikke skje i skolens regi eller noe som kan oppfattes som skolens regi. Rektorenes tolkning av vedtaket kan således danne grunnlag for holdning som praktiseres konsekvent. KFUBs innspill om å trekke foreldrene tidlig inn i planleggingsarbeidet rundt elevenes læring bør tas på alvor. Når det legges planer for elevenes læring, bør flere læringsarenaer tas i bruk for å øke læringsutbytte, og en bør gå i dialog med foreldrene om deltakelse og innsats etter interesse og evne. Denne innsatsen bør ikke omfatte pengeinnsamling eller andre økonomiske bidrag. Saksbehandler: Per-Oskar Schjølberg Svein Blix rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Trykte vedlegg: Uttaleles fra KFUB Utrykte vedlegg: Ingen

14