Tysklands nordvendte sikkerhetsinteresser & utviklingen av EUs energipolitikk i et sikkerhetsperspektiv

Transkript

1 Tysklands nordvendte sikkerhetsinteresser & utviklingen av EUs energipolitikk i et sikkerhetsperspektiv Nei til EU i Tromsø 6. Oktober 2007 Kate Hansen Bundt EURENA 1

2 Overblikk 1. Sikkerhet og energi høyt h påp dagsorden igjen 2. Tysklands nordvendte sikkerhetsinteresser? 3. Utviklingen av EUs energipolitikk i et sikkerhetsperspektiv? 2

3 Bakgrunn økt energifokus globalt Energiprisen en undervurdert forklaringsfaktor i studie av internasjonal politikk og konflikter IEA anslår r at den globale etterspørselen rselen etter energi vil dobles innen 2030 Kina og Indias sterke økonomiske vekst og aktive forsyningspolitikk øker spenningen internasjonalt og presser prisen oppover Utviklingen i et utvidet Midt-Østen gir høy h y oljepris Merk! EU, Kina og Japan mest avhengig av olje fra Midt- Østen; USA allerede gjort mye for å spre energitilførselen rselen FNs klimarapport 2/ & Al Gore gitt nytt fokus påp global oppvarming, CO2-kutt og alternative energiformer 3

4 Bakgrunn økt energifokus i Europa EUs synkende egenproduksjon og forventede forbruksøkning kning har sammen med høye oljepriser brakt energispørsm rsmål l til fremste linje for første f gang siden oljeprisfallet i 1985/86 EU alene er forventet å fordoble sin gassimport innen 2030 Høye oljepriser vanskeliggjør r Lisboa-prosessens vekstmål Et utvidet EU strever med fordypningen, og en svekket Kommisjon søker nye initiativ for å gjøre seg selv og EU nyttig for medlemmene? EUs økte avhengighet av russisk gass bekymrer et utvidet EU Russlands kutt i gass til Ukraina/Hvite-Russland vinter 2005/06 avdekket EUs sårbarhet s og gitt økt fokus påp forsyningssikkerhet og diversifisering Russlands utagerende energidiplomati og tiltakende ressursnasjonalisme en konsekvens av høy h y olje/gasspris Transittmakt (Ukraina) vs. Eksportørmakt rmakt (Russland)! 4

5 Sikkerhet og energi generelt Sikker tilførsel av energi til akseptable priser en vital sikkerhetsinteresse Middel - diversifisering av: energileverandørene rene flest mulig produsenter/ selgere fra flest mulig produksjonsområder/kilder der/kilder energimix øke antallet energibærere rere (spes. fornybare kilder) Øke transportalternativene (spes. for gass i rør, r r, økt LNG-kapasitet) Energisparing /økonomisering/ Tony Blair: energisikkerhet er like viktig som militær sikkerhet (Langeled hans viktigste seier som statsminister) 5

6 Energikilder i nord 6

7 Sikkerhet og energi i nord Hvilke typer sikkerhetspolitiske konflikter? Norge garantere sikre leveranser Jakten påp ressursene kan føre f til spørsm rsmål l ved strukturene i de omstridte områdene i nord (Svalbard-sokkelen; fiskerivernsonen, delelinjen) EU sås vel som NATOs medlemmer ulike oppfatninger av norske krav i nord; bl.a. Storbritannia og Island motsatt av Norge Storbritannias møte m med signatarmaktene! Ingen NATO-st støtte tte i begrensede tvister med Russland? Håndheve egen suverenitet og kontroll Tysklands interesser? 7

8 Tysklands nordvendte sikkerhetsinteresser? Tyskland en radikalt forbedret sikkerhetssituasjon Gjenforent, buffersone i øst, ingen indretysk grense, eller innsatsklare atomvåpen mot Berlin/Sentral-Europa! Dagens trusselbilde knyttet til økonomisk/samfunnsmessig ustabilitet, svekket økonomisk vekst og redusert velferd Sikker tilflyt av energi, til akseptable priser, en vital sikkerhetsinteresse for Tyskland Tyskland har lite olje/gass, kun en del kull/brunkull & liten politisk støtte tte for atomkraft Verdens 4. største importør r av olje Verdens 4. største konsument av gass etter USA, RU og GB (40 % norsk gass & 31 % russisk) Kildenes stabilitet og pålitelighet p ytterst viktig for tysk økonomi Tyskland verdens 3. største industrinasjon Stans i leveransene vil gi umiddelbar virkning i det tyske samfunnet Tyske sikkerhetsinteresser i nord = i hovedsak en energiinteresse! e! 8

9 Tysklands energiavhengighet = vital sikkerhetsinteresse Lenge var spørsm rsmålet om energisikkerhet overlatt private energiselskaper; endret seg første f i 2006 Febr. 2006: Merkel møter m Blair og oppfordrer til felles EU-strategi om energisikkerhet (FT 17/2-2006) 2006) Merkel mai 2006: EU måm samarbeide for å sikre tilgang til ressursene = vår r tids sikkerhetspolitikk Energisikkerhet tema Forsvarsdep. Hvitebok av 2006 Tyskland hadde liten grunn til bekymring sikre leveranser siden begynnelsen av 1970-tallet og under resten av Den kalde krigen! W. Brandts Ostpolitik - Wandel durch Annäherung herung muliggjorde sovjetisk/russisk gasseksport til Tyskland/Europa Sovjetisk utvinning av Sibir med tyske rørledningsteknologi r rledningsteknologi USA meget skeptiske pga. europeisk avhengighet 1982/83 30% 30%-regelen fra Sovjet Norsk gass til Kontinentet startet å flyte 1. oktober 1977 Norge ble viktig tileggsleverandør r til Sovjetunionen Andre staters avhengighet av norsk energi, legger nye krav påp Norges evne til å forvalte og sikre energiressursene 9

10 Tyskland og Norge Støre truffet Steinmeier 3X i 2007 Tysk-norsk norsk-dialog startet i 2004 med utgangspunkt i: Tyskland største kjøper av vår v r gass Tysklands samarbeid med Russland Tyskland viktig som balansør og partner i trilaterale prosjekter med Russland balansere kjøttvekta! Tyskland norsk kanal inn i EU? Hva mener Tyskland om norske krav i nord? Steinmeier aug. 2007: regner med at Russland følger f int l l spilleregler for løsning av problemer i nord! (TA) Husk! For Tyskland er Norge kun et energisupplement til Russland! 10

11 Tyskland og Russland Gerhard Schröder: Irak-krigen krigen forener i 2003 Høst 2005 Østersjøledningen (NEGP) Styreverv i NEGP Putin en lupenreiner demokrat Merkel/CDU: fulgt opp til tross for fokus på manglende pressefrihet, menneskerettigheter & ny tysk atlantisme Steinmeier/SPD: ny Ostpolitik Russia first rakettskjold, Kosovo Annäherung durch Verflechtung Mål l om RU integreres i EUs økonomi Tysk EU-formann vår v r 2007 mislyktes i å re-forhandle EUs partnerskapsavtale med Russland Samtidig videreutvikles de tysk-russiske energisamarbeid 11

12 Northern European Gas Pipline: Nordstream Nordstream vil lede russisk gass fra Vyborg direkte til Tyskland i 2010/2012 Eierskap: Gazprom/Wintershall/Ruhrgas (51% russisk - 49% tysk) Tyske selskaper viktige aktører også i russiske gassfelt gjennom avtalen Gazprom øker sitt engasjement i Wingas (gassdistribusjon i Tyskland) Ruhrgas & Wintershall styrker sine posisjoner i europeisk gassmarked (liberalisering?) Nå også Shtokman-gass ikke LNG til USA? Nordstream øker tysk/europeisk avhengighet av RU ytterligere Putin okt. 06: Tyskland distribusjons- sentrum for russisk gass i Europa Vil endre Europas ansikt 12

13 Nordstream splitter EU Er tyske interesser = europeiske interesser? Vil øke tilflyt av gass inn i hele europeiske markedet påp sikt men på tysk-russiske premisser! Gamle Warszawapakt-land nærmest n 100 % avhengig av russisk gass Transittland i Baltikum og Polen kritiske Åpner for maktpolitisk press fra Russland (økt( politisk innflytelse) Taper transittinntekter (kommersielt gunstig for Russland) Molotov-Ribbentrop -avtalen 1939 (Radek Sikorski) Sverige skeptiske: endrer sikkerhetsbildet i Østersjøenen Indikerer tysk-russisk energisamarbeid grensen for en felles ekstern energipolitikk i EU? 13

14 Har EU en felles energipolitikk med fokus påp sikkerhet? EU-landenes syn har vært v at ekstern energipolitikk skal ligge under statenes kompetanse Energi en vital nasjonal interesse og angår r statenes suverenitet Unions/reformtraktaten begrenser fellespolitikken til: å sikre et internt fungerende energimarked, forsyningssikkerhet, energiøkonomisering samt utvikling av nye og fornybare energiformer Alt fra valg av ulike energiformer til bilaterale relasjoner for forsyninger er opp til statene selv Statens valgfrihet og ressursstatens prerogativ opprettholdes innad Kommisjonen ser seg kun som a a facilitator tilrettelegger utad 14

15 Ulik nasjonal forsyningssituasjon Det er ikke Kommisjonen som forsyner EU-omr området med gass/olje, men statene Forskjellig forsyningsmønstre nstre skaper ulike sikkerhetsbehov EUs stormakter har i alle år r fulgt ulike forsyningsstrategier: Storbritannia og Holland har hatt betydelig egenproduksjon av olje og gass, Storbritannia ny gassimport fra Norge Storbritannias hovedkilde 2003 = gass 37% og olje 35% Frankrike har satset påp atomkraft og delvis LNG-import fra Afrika Hovedkilde 2003 = atomkraft 41,5% og olje 32,9% Tyskland er som vi har sett avhengig av olje og gass fra Russland og Norge Hovedkilde olje 36,4% og gass 22,8% Polen er 98% avhengig av olje/gass fra Russland Hovedkilde kull 60,9% og olje 21,4% Nye EU-lands avhengighet av Russland aktualisert solidaritet i kriser 15

16 Energisolidaritet i EU (NATO) Hvorfor kan ikke IEA-regimet for olje kopieres? Press mht. energisolidaritet i NATO og EU påp gassområder økt med NATO- og EU-utvidelse til øst Polske forslag om energisolidaritet i EU stemt ned av stormaktene støttes ttes bl.a. av Visegrad-landene og Baltiske land Interessant nok ble energisikkerhet også tema påp det utvidede NATOs Riga-toppm toppmøte te nov (polsk utspill etter EU-utspill) Klausul om utvannet energisolidaritet skal etter planen med som ny artikkel i reformtraktaten av

17 Felles ytre energipolitikk i EU? Klima-toppmøtet i mars 2007 Her understreker Kommisjonen viktigheten av et EU speaking with one voice i int l l energispørsm rsmål l (!) But: fully respecting Member States choice of energy mix and sovereignty over primary energy sources and underpinned by a spirit of solidarity of Member States Allerede i fjorårets rets Grønnbok (mars 2006) argumenterte Kommisjonen sterkt for de fordeler som kan oppnås s ved en felles ytre energipolitikk, spes. innen gass-forsyninger Kommisjonspresident Barroso mars 2006: EUs globale konkurranseevne avhenger av prisen påp energi. EUs eksplisitte mål m l er lavere gasspriser! 17

18 Hvorfor sås sterkt fokus påp naturgass? EU ser seg omgitt av store gassressurser (Norge, Algerie, Russland, Sentral-Asia, MidtØsten, NordAfrika) USA (og Canadas) gassproduksjon i nedgang, og gassprisene er vesentlig høyere h enn i EU EU håper h å kunne styrke sin internasjonale konkurranse- posisjon gjennom lave, regionale priser påp gass og elkraft, ved å utnytte sin geopolitiske posisjon og kjøpermakt Grønnboken sier: Oljeprisen er global og påvirker p ikke relativ konkurranseevne 450 million consumers acting together has the weight to protect and assert its interest 18

19 Hva er målet m og midlene? Øket gass-til til-gass- konkurranse mellom EUs store eksterne leverandører rer Åpning av det store russiske rørledningssystem rledningssystem gjennom TPA (third party access). Dette kan gi europeiske kjøpere aksess til store gassreserver i SentralAsia Bryte forbindelsen mellom oljepriser og gasspriser Redusere lengden av langsiktige take-or or-pay- avtaler Kommisjonens rolle: liberalisering eller maktpolitisk fellesinstrument? 19

20 EU og Russland EUs forsøk k påp å utvikle ytre energipolitikk har primært rt front mot Russland I nærmere n 10 års energidialog med Russland har EU fokusert sterkt påp TPA/unbundling, reduksjon av lange avtaler m.v. Etter rubelkrisen i hvor RU nærmest n var bankerott - og en meningsløs s privatisering av russisk energiindustri hadde skjedd, var oppsplitting av Gazprom innen rekkevidde Høye oljepriser, økt produksjon og re-nasjonalisering av russisk energiindustri, har derimot snudd opp ned påp forholdet mlm EU og Russland Illusorisk av EU å tro at Russland vil avskaffe sin maktposisjon ved å åpne sine gassfelt og rør r r for et EU som ikke får f r sine egne selskaper til å åpne sine egne rør/ledninger; r r/ledninger; ei heller tillater russiske selskaper adgang nedstrøms i EU Russerne ser sin energirikdom som viktigste innsatsfaktor i økonomisk utvikling/modernisering og globale stormaktsposisjon Energi intet nytt utenrikspolitisk verktøy: holdt Sovjetunionen & Warszawa- pakten sammen Putin 2005: Sovjetunionens fall var det 20. århundrets største geopolitiske katastrofe 20

21 EU og Russland Det mer aggressive energi-diplomatiet fra Brussel skaper russisk motstand og økt rom for Tyskland og andre EU-lands direkte relasjon til Moskva Putin vil heller snakke med Berlin, Roma, Paris, enn et Brussel uten makt til å inngå avtaler - og som kun stiller ublue krav Russland-Tyskland dialog mer fruktbar Sikrer leveranser og gjør r tyske og russiske selskaper til sentrale aktører i Europa Er bilateral dialog oppskrift også for Norge? 21

22 Takk for oppmerksomheten! Europaforsker & Statsviter Kate Hansen Bundt EURENA