Koordinering og konflikt i det nordiske energisamarbeidet hvordan påvirkes samarbeidet av EU?

Transkript

1 Koordinering og konflikt i det nordiske energisamarbeidet hvordan påvirkes samarbeidet av EU? Per Ove Eikeland Presentasjon på CANES avslutningskonferanse: Klimaomstilling av energisystemer: nasjonale, nordiske og europeiske utfordringer Håndverkeren, Oslo, torsdag Bakgrunn for problemstillingen Ny EU-regulering pålegger nasjonale aktører å samarbeide på EU-nivå om harmonisering av normer for nettdrift og nettinvesteringer Hvordan utfordrer dette løsningene valgt i Norden og det videre nordiske samarbeidet? 1

2 Det nordiske samarbeidet Vokste gradvis frem med samme samkjøringslogikk som gjennomført nasjonalt Optimering av produksjonsressursene Økt forsyningssikkerhet Første utenlandsforbindelse tidlig på 1900-tallet Sotre investeringer i forbindelser fra 60-tallet 1963 NORDEL uformelt samkjøringsorgan mellom store produsenter Det nordiske el-systemet 2

3 Det nordiske samarbeiet Markedsreformer på 1990-tallet endret samarbeidet 1995: Nordisk Ministerråds Louisiana-erklæring: «et fritt og åpent marked med effektiv handel over landegrensene» Elmarkedsgruppens mål: Elmarkedet skal videreutvikles til et effektivt og velfungerende marked med tilstrekkelig mange aktører, en høy grad av forsyningssikkerhet, like konkurransevilkår, miljøvennlighet, transparens og incentiver til priselastisk elforbruk NORDEL omgjort til samarbeidsorgan for sentralnettoperatørene 2002 NORDREG nordiske energimyndigheter Det nordiske samarbeidet 2004 Akureiri-erklæringen: «Det nordiske markedet som en sterk og aktiv kraft i utformingen av energipolitikk i Norden og Europa» Hva er oppnådd av koordinering? Felles markedsplass for engroshandel med felles normer for allokering av nettilgang implisitt auksjonering 2006 omfattende systemdriftsavtale harmonisering av retningslinjer for drift av nett Nordisk nettinvesteringsplan 2004, revidert i

4 Konflikter i nordisk samarbeid Ulike rammebetingelser for flyt av kapital norske hjemfallsregler Systemer for flaskehalshåndtering internt og mellom landene. Områdeprising i Norge og Danmark Sverige: motkjøp for å holde like priser i Sverige, begrensning i overføring til utlandet for å balansere internt Danske produsenter klaget Svenska Kraftnät inn for EU-kommisjonen, og EU-domstolen påla svenskene å endre systemet til områdetariffer Konfliktområder i det nordiske samarbeidet Nordisk ministerråds visjon er: Et nordisk syn på nettinvesteringer Felles nettinvesteringsplan etablert men ikke avklart hvem som skal betale for investeringene? Konsumentene/produsentene (ulikheter mellom landene) Fordelingen mellom landene Forsøk på samordning gjennom sammenslåing av systemdriftsansvarlige i Norden Finngrid ønsket EU-løsning, og også den norske regjering sa nei 4

5 EU samarbeidet NORDEL innlemmes i nytt organ på EU-nivå, ENTSO-E NordReg består, men parallelt arbeid med retningslinjer for markedsutvikling i nytt EUorgan, ACER Investeringsplan på EU-nivå Normer for systemoperatørene utvikles på EU-nivå Gradvis kobling av regionale markeder Utfordrer EU-samarbeidet nordiske løsninger? Kjøttvekta bestemmer Kontinentet som premissleverandør Vil systemdriftsavtalen bli utfordret? Vil et EU-syn endre investeringsplanen for Norden Vil Nordpool miste betydning? Kunnskapsforsprang bestemmer Norden som modell og premissleverandør Nordisk styring i ENTSO-E sin markedsgruppe Nordiske løsninger får innpass i ny markedskobling til kontinentet (Norden-CWE) 5

6 Utfordres samarbeidet i Norden? Kunnskapsforsprang gir muligheter for å legge premisser i EU og insentiver til å være tidlig ute på nye områder (utvidet samarbeid) Harmonisering av sluttbrukermarkedet EU-utvikling som modell for videre samarbeid Sammenslåinger mellom systemansvarlige på kontinentet også i Norden? Utfordres samarbeidsklimaet i Norden? EU-markedet aktualiserer latente nasjonale interesseulikheter Knappe regulerkraftressurser ulikt fordelt mellom de nordiske land kommersielle motsetninger øker ved nye fysiske forbindelser etterspørsel fra EU Norge og Sverige ønsker bedre pris for vannkraftens reguleringskapasitet Andre nordiske land må betale mer og vil ønske å utvikle andre muligheter Virker fremmende på videre utbygging av nettforbindelser ut av Norge og ikke innad? 6

7 Korsvei for nordisk samarbeid Ulike mekanismer som gjør at EU kan virke fremmende eller hemmende på videreutviklingen av det nordiske samarbeidet EU-koordineringen legger ikke føringer for samarbeid på områder der det ennå ikke er etablert felles politikk Politisk vilje bestemmer om Norden skal ta det første skrittet og omdefinere nasjonale interesser 7